Vinnerliste

... veeeeldig langt fra utenkelig, faktisk : Bratt men så å si isfritt på oppturen fra sør, og slakere men isete på nedturen nordover. Begge deler gikk flott i finværet

Nei selvfølgelig trenger vi ikke det. Hvorfor tenkte jeg ikke på det da? (Men så er jeg nok godt over middels glad i å være på tur i kano.) Piilola trail ender opp i Finland, men jeg kunne tenke meg en liten rundtur som f.eks. starter / slutter i sør, f.eks. i området Grenseberg. Jeg får vel ta en litt grundigere titt på kartet. Kanskje jeg rett og slett bare bør ta meg en tur selv ,så kan resten av familien bare ha det så godt et sted i Italia eller hvor det nå blir.

Kjapp ettermiddagstur i dag - i nydelig vær! På bildet har jeg kommet meg opp på Damsgårdfjellet, og under solen ligger Gravdalsfjellet - og over der gikk ferden i dag. Men siden det var mer "firefjellsvær" enn "tofjellsvær", gikk ruten dit via avstikkere til Olsokfjellet og Holefjellet . Fin tur, og den gikk i propert tempo, synes jeg Veldig lett å gå, hardpakket snø/is perfekt for brodder. Siden det blir mer gråvær fra onsdag av, er det ikke utenkelig at jeg legger opp til å gå hjem fra jobb i morgen ettermiddag - en tur over Lyderhorn (over hodet mitt på bildet) kan jo bli en fin måte å nyte resten av finværet på.

Dette kan fint kombineres kan det ikke? Gjøre litt research i forkant, så er det sikkert masse flotte steder i Italia med svømmebasseng og muligheter for fine turer Har aldri vært i Italia, så kan vel ikke akkurat anbefale noe sted men prøv Cinque Terre f.eks. Så kan junior og mor nyte bassenglivets glade dager og far gå på tur. Så kan dere spise middag sammen, og kanskje du får lagt inn ei natt i telt også Så tar du en tur til Pasvik alene ved en passende anledning.

Jeg plukker opp igjen denne tråden siden det nå snart har gått et år siden sist, og planer for sommerferien på nytt har blitt et tema i familien. Junior som nå er 16 år er fast bestemt på at Italia med varme og svømmebasseng er løsningen, og han har fått mor med på laget. Jeg er som før, mer opptatt av å komme meg ut i naturen og være litt "villmann" i norsk natur. Som et alternativ så var jeg innom en nettside og sjekket opp en tur i Cairngorm i Skottland. Det ble ganske dyrt. Jeg sjekket opp en organisert og guidet tur med lett sekk og deltakeravgiften var ca. 4500,- + flybillett tur retur og billetter til en ca. fire timer tur / retur med tog + kanskje også et par overnattinger på hotell. Jeg hadde en liten forhåpning om at dette ville kunne bli akseptert, men som vanlig ble jeg nedstemt igjen. Etter snart to år uten fast arbeid så er nok ikke feriebudsjettet like romslig som det var da jeg fikk over hundre tusen i feriepenger, og selv om resten av familien ikke ser ut til å bry seg noe særlig om det så føler jeg at det kanskje hadde vert lurt å få til en ferie som ikke koster en arm og et øye. Jeg lengter stadig tilbake til øvre Passvik og hvis jeg skal komme tilbake dit får jeg parkerer fjellskoene for godt så bør jeg kanskje snart se til å få "raua i gir". Jeg har vert innom "Bjarness turblogg, fra øvre Passvik nasjonalpark og lest til "øyet ble stort og vått". http://bjarnesturblogg.blogspot.no/2014/07/vre-pasvik-nasjonalpark.html Men jeg har ikke tålmodighet til å sitte dagevis i bil for å komme dit så jeg tenkte at det kunne være greit å fly til Kirkenes, leie en bil og kjøre sørover til øvre Passvik. For å ha en mikroskopisk mulighet til å få noen av familiemedlemmene med på en sånn tur så bør den være skikkelig planlagt, og da hadde det vert kjempefint hvis det fantes noen i området som kunne tenke seg f.eks. å stille med kano / kanoer og kanskje også være litt guide på en sånn tur. Jeg regner ikke med at konemor blir med, men mine to sønner kan nok være interesserte i en sånn tur og da vil det nok være behov for to kanoer. Hvis det finnes noen der ute et sted som kunne tenke seg å diskutere et opplegg for en sånn tur så er det bare å si fra. Det gjør ikke noe om et sånn opplegg også involverer noen kroner.

Vinteren ble grønn. Det var en overraskelse i vente på søndagsmorgen. Plenen var hvit, og det kom fortsatt mer snø. Ikke mye men nok til at det dekket plen og vei. Hvor er det mulig å ta tur når alt er hvitt? Det måtte bli langs sjøen. Forrige helg hadde vi følge fra Hå til Varhaug. Denne gangen ble det bare broderen og jeg. Men broderen var i utgangspunktet skeptisk til tur overhodet. Det var jo snø på bakken. Og hvor mye is ville det være under snøen? Jeg holdt på at det ville være greit å gå samme tur som sist helg. Og det ble i hvert fall ikke mer snø jo lengre sør og ut mot sjøen vi kom. Det lå et tynt lag. Ganske malerisk. Og sola var bare så vidt gjemt bak skydekket. Det ga et litt «trolsk» lys. Legg til at det omtrent ikke var bølger. Havet lå flatt. Alt i alt et litt uvanlig utgangspunkt for en tur langs nordsjøen. Til alt overmål startet vi uten jakke – bare i skjortearmene. Det er ofte et tegn på at det blir en fin tur. Trekken kom bakfra, lyset i øynene, flate veien og temperatur over null. Bra greier. Det var ikke andre spor en våre det første stykket. Ved fyret kom det en mengde spor, og vi fulgte disse til vi tok igjen en god gjeng ved Kommedelen. Det var en gjeng som skulle gå fra tungenes til Ogna – i etapper. Slik vi forsto det, var dagens etappe fra fyret til Madland havn. Mysteriet er hvor gjengen ble av, vi traff de ikke igjen på tilbaketuren. På tilbakeveien ble det mindre og mindre snø. Det ble merkbart mer grønt eller brunt.) Det var ting som ikke var fullt så kjekt. Achillesen ble verre og verre etter som vi nærmet oss Hå. Jeg håper denne kommer seg fort, men frykter at det igjen blir en vår med mindre og kortere turer. Sykkelen er jo et alternativ…. [url={url}]Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden[/url]

jaggu godt man har blå lue og foretrekker whisky

Mulig dette er en skikkelig avsporing, men det er ikke noe galt med pakkelistene, men mannen som bærer dem. Han er håpløst interessert i det meste. Og når han ser en hule, eller en heller må han bare opp og se og drømme. For drømmen er drivkraften, drømme seg tilbake til den gang veidemannen bodde i huler eller under hellere. Og da er det lett å stikke nesa si opp i ting som kostet han 4 døgn på sykehus, og en måned med etterbehandling. Likevel, er han rimelig fornøyd med bildet. --------------------- Nå tviler jeg på at Spania tilhører "fjerne himmelstrøk", men forfatteren av dette tvilsomme innlegget har faktisk en pakkeliste for slike strøk, om 4 grader nord kvalifiserer til betegnelsen? Dvs, pakkelistene er for lengst tapt, men bildet har han. Likevel, er det vanskeligere å lage pakkelister for Hardangervidda, enn for Liberias bush. Der jeg går på vidda er etterforsyning meget vanskelig, mens det i Liberia ikke var noe problem i det hele tatt. Og siden tråstarter bringer farlige dyr inn på banen, så var alltid mannen bak disse ord utstyrt med et selvforsvarsvåpen, skjønt en stokk var i mange tilfeller bedre. På tur i bushen var macheten og stokken alltid med. ikke minst pga av disse.".

"Jammen så se til å få tatt det bildet da! Ha'kke tid til å stå her!" En liten trugetur bakom åsen. Taran Akita har løpetid og har det fryktelig travelt med å komme hjem til nabogutten Trym. Nero Buhund er kastrert og er opptatt med å fange en annen slags mus nede i snøen. Han har det ikke travelt. "Jaddajadda! Kommer! Skal bare.."

En tung tur rundt Li. Lørdag er turdag. Punktum. Det er fastslått for lenge siden. Og tur går på beina. Uten ski. Så kommer vinteren med både snø og is. Hvor går turen da? På torsdagen kunne jeg se at det lå snø p toppen av Lifjell. Siden fjellet omtrent ligger midt i Sandnes er det ikke vanskelig å sjekke forholdene her. Det har vært lite nedbør i d et siste. Dagene har vært milde, men det har vært frost om nettene. Hvordan ville det da være rundt Li? Nede ved sjøen var det helt greit. Inne i skogen så jeg bare så vidt snø, men det var blank is et par plasser. Blank is er ikke alltid like enkelt å få øye på, og har gitt meg noen overraskelser opp gjennom årene. Med en gang stien snudde mot nord ute ved Einernestet ble det vinter. Hardt i bakken og både is og snø. Det ble litt forsiktig i fortsettelsen. Den lange bakken var snødekket. Det ble mer og mer snø etter som jeg kom oppover. Heldigvis var det spor foran, og da snøen ble over 20-30 cm valgte jeg å følge sporene i stedet for å brøyte nye spor. Det tok likevel tid. Og det var tungt. Ski hadde muligens vært bedre. Gjengen foran fulgte stien rimelig bra, men selv med spor i snøen, var det mange steg der jeg måtte ta sats og håpe at det ikke var for glatt underlag. Det gikk heldigvis greit, men jeg synes framdriften var dårlig. Det tok tid å komme opp. Det er også et stykke fra toppen og bort til huset. Jeg har sjelden vært så pass kjørt som på denne turen. Bakken opp ble tung. Jeg måtte ta en liten pause på toppen får å få igjen pusten. Syren i beina kjentes også godt. Og fortsatt hadde jeg «den fordømte bakken» igjen… Fra Øksendal mot Dalevatn stiger det noen meter. Slakt til å begynne med, men brattere etter hvert. Her gjelder det å spare på kruttet og holde litt igjen nederst. Denne dagen var det tråkk i snøen utenom stien. Det gikk litt sånn på skrå oppover, og jeg kom opp uten å ta i for mye. Men øverst var likevel puls og pust på topp. Nedover mot Dalevann var det normale vinterforhold. Selvsagt is og snø, men helt greit å komme fram. Ned bakken i skogen var det mer vår enn vinter – sola var igjennom, det var ingen vind, og temperaturen et stykke over frysepunktet. Mer en greit, og det ble som vanlig småspringing nedover bakkene. På denne turen så jeg mer spor enn folk. Det var en god del mennesker på toppen. Det så ut som de fleste hadde kommet opp veien. Det kom en del i mot mellom toppen og Øksendal/Revesdal, men ikke de mengdene som det oftest er her. Selv nede ved Dalevann var det lite folk. Isen på vannet brummet godt. I bakken nedover lurte jeg på om det var noen som kjørte bil på vannet. Det lød omtrent slik, men etter en stund kom jeg på hva det var. Isen sprekker opp, og gnir kantene mot hverandre – den brummer… En tung tur, men det var sikkert god trening. [url={url}]Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden[/url]

Mange tenker sikkert; "Neeei.....ikke nok en lettpakker tråd" Men det er ikke meningen å starte en hvordan-pakke-lett-tråd, eller en "Hvorfor gi fa.... i lettpakkingg"-tråd. Med bakgrunn i å ha lest lettpakke trådene og de tilhørende trådene, så filosoferer jeg litt over alternativene for å nyte naturen i telt. For min del som er særdeles opptatt av dyrevern, opptatt av hvordan tingene jeg bruker blir fremstilt, samt at jeg ønsker å få en grad av sikker komfort, så stiller faktisk ofte lettpakking noen store utfordringer. I alle fall for meg. Likevel ser jeg fordelene med lettpakking siden jeg blir eldre. Rygg og knær er ikke like samarbeidsvillig. Kroppen er ikke like sterk som den var for 20 år siden. For å ta litt om mitt utstyr, så er det ofte bo og sove, samt fotointeressen som gir vekt utslagene. Skal forsøke å belyse "problemene" mine 1. Jeg liker plassen og de to store åpningene i mitt Fjellreven Akka Dome 2 telt, men det veier dessverre rett over 3 kg. Jeg kjøpte et Hilleberg Unna for ett år siden, fordi jeg ville spare 1,5 kg på dette. Men jeg trivdes ikke med bare en åpning og mangel på fortelt. Dessuten ble det litt klaustrofobisk sammenlignet med Fjellreven Akka Dome. Likevel var Hilleberg teltet veldig flott og jeg likte rødfargen Det endte med salg av Unna teltet på bakgrunn av sammenligningen med mitt Fjellreven Akka Dome. 2. Jeg liker å kunne sove uten mye klær på, i en sovepose som holder en 47 år gammel kropp varm gjennom hele natten på snaufjellet. Min gamle Ajungilaq Tyin var moden for utskifting i fjor, og den veide vel nærmere 2,7 kg Jeg tenkte i første omgang å kjøpe en dun pose under 1 kg og fant mange flotte poser. Men da jeg leste meg opp på dunsanking og oppdrett av fuglene ble jeg betenkt. Fjellreven sine poser kom best ut av dette sett med en dyreverners øyne, men likevel forekommer juks og posene til Fjellreven veide mellom 1,2- 1,6 kg for å sikre min ønskede temperatursone. Jeg har en lett syntetpose fra Fjellreven men denne synes jeg er litt kald på snaufjellet i starten og slutten av sesongen. Måtte derfor ha en ny syntetpose, for dun var jo ikke aktuelt. Valget falt da på en Mountain Hardware Lamina 0 som er en veldig varm pose, nærmest en vinterpose. Men den veier greie 1,65 kg. Altså på (Fjellreven) dun nivå. Underlaget mitt er et Expeed Synmat UL7, som her en vekt jeg er fornøyd med på 0,46 kg. Da blir altså min "Bo og Sove" vekt på rett over 5 kg, altså langt fra en lettpakker vekt. 3. Så er det sekken da. Jeg har en Lowe Alpine Terre 75L+ som jeg liker på ryggen og har god plass også til min "Bo og Sove" kombinasjon. Men denne sekken veier voksne 3,1 kg Da jeg leste lettpakkertrådene, kjøpte Unna teltet og planla en liten dunpose så kjøpte jeg en ny sekk. En Osprey Exos 46L som "kun" veier 1,1 kg og er "grei" for ryggen. Men når Unna teltet er solgt og det ble en litt volumiøs syntetpose i stedet for dunposen, så sliter jeg litt med plassen for teltturene. Som hytte til hytte sekk er den super. 4. Til slutt er det denne hersens fotointeressen da Jeg har i mange å slitt med meg speilrefleks utstyr på flere kilo......siste fra den kanten var Canon 5D MkIII med L-objektiver og tilhørende voksent stativ Men etter en "ufrivillig" aha opplevelse så fikk jeg forsøkt et system i MFT familien. Bildekvaliteten var tilnærmet lik Canon fullformaten, og jeg må vel innrømme at pixel mysing med hodet i tungeavstand fra skjermen må til for å se forskjellen. Jeg solgte hele Canon pakken og kjøpte nytt OMD EM-5 MkII og endel Pro-optikk til dette, samt et mye lettere stativ. Dette er kanskje min eneste store positive erfaringen av min "lettpakking" Likevel blir det mellom 1,7 - 2,7 kg med fotoutstyr avhengig av hvilke objektiv og stativløsning som blir med. Så da er jeg allerede i en vekt på ca 9.8 - 11 kg kun med "Bo og sove", sekk og kamerautstyr Da kommer som kjent klær, hygieneartikler, kjøkken og mat. Klærne er også viktig da det her også er viktig for meg at det er miljøvennlig og helst ikke kommer fra animalsk opprinnelse. Har en del av dette og har ikke noen store formeinger at dette skal være mye tyngre enn mye annet. I alle fall ikke det jeg har sammenlignet med. Her tror jeg at vekten ligger godt an og har ikke med meg for mye her. Hygieneartikler ser bra ut, her ligger jeg greit an når jeg sammenligner med andre pakkelister som er lagt ut. Også lettpakker lister, dog ikke UL-pakkelister Kjøkken......her kan jeg nok kanskje spare litt, men er usikker på hvor mye og om jeg vil. Jeg er veldig fornøyd med min Primus Omnifule brenner og gass. Kan nok spare noen gram på kjele og stekepanne. Vekt på kjøkken og hygiene ligger på mellom 3,5- 4,0kg. Noe som ikke er spesielt lett ihht lettpakker tråder. Så......summen av min sekk uten proviant blir da lett 18-19 kg og med mat blir det relativt tungt. Da kommer konklusjonen......hva gjør sånne som meg Jeg tenker at turene må bli kortere pr dag. Mer foto og mer kos i leiren kan fortjenesten bli. Kanskje må turene planlegges slik at store stigninger unngås når telt skal brukes som overnattingssted. Er det andre som har eller har hatt de samme tankene som meg? Og hva tenker dere om dette, hva gjør dere? Er det andre som synes det vanskelig å komme ned på "lettpakker" nivå med slike sære behov, selv om man egentlig ønsker? Vil gjerne høre hva andre gjør

Vi er vel alle enige om at vi liker ikke å søle når primusen skal fyres opp. Ikke er det noe moro heller når korken har gått av den lille flaska med rødsprit. Antibac er jo fint å forvarme med, men det lukter jo som et fransk horehus etterpå. For å slippe dette. Ta en tur i butikken og kjøp slike hvite opptenningsbriketter. De koster en 50 lapp for 100 stykker. Knus en brikett og ha det i en filmboks. Når man skal forvarme tar man to tre små biter og legger på skåla og tenner på, og varmingen går som en lek. Jeg vil tro man kan forvarme 10 ganger på en brikett

Her kommer en kort test med mine tanker om Arctic Bedding HD Les testen på bloggen ved å trykke her! På vintertur med pulk spiller ikke vekt like stor rolle som den gjør når utstyret skal bæres i sekk. Vinterstid er det viktigere at ting er enkelt å håndtere i kulda slik at det blir minst mulig «knot» når man slår og bryter leir. Etter litt prøving og feiling med pakking av pulk fant jeg ut at jeg måtte ha så få kolli som mulig. Valget har derfor falt ned på en stor bag som inneholder alt, bortsett fra liggeunderlag, sovepose, dunjakke og andre småting man bør ha lett tilgjengelig. Det er her Piteraqs Arctic bedding kommer inn i bilde. På ønskelista til jul satte jeg derfor opp denne godbiten, som ingen skjønte hva var, men jeg var allikevel så heldig at den havnet under juletreet. Siden jul har den fått være med på 3 turer på høyfjellet. Piteraq Arctic Bedding HD er siste versjon fra Piteraq med noen forbedringer fra forrige modell, samt kraftigere stoff. Kvalitetsinntrykket er godt og stoffet virker robust nok til at jeg stoler på den. I tillegg har HD versjonen noen smarte lommer som gjør det enkelt å oppbevare f.eks. Dunjakke, litt vann / mat, GPS, hodelykt og ekstravotter. Det er en stor lomme med borrelås og tre mindre lommer med glidelås. Veldig kjekt å bruke til de tingene man trenger underveis og umiddelbart etter at man stopper opp og skal slå leir. Inne i beddingen legger jeg et godt gammeldags «Bamse» skumplastunderlag nederst for ekstra isolasjon og backup om det oppblåsbare skulle punktere. Over bamseunderlaget kommer Exped Downmat 7LW og Mammut Tyin Exp. 5 season (Les test her). Oppå soveposen legger jeg klart det jeg skal ha på meg når jeg kommer inn i teltet slik at jeg slipper å leite det frem fra baggen. Det kan også være lurt å legge brenneren her, slik at man kan fyre opp med engang teltet er oppe.Så fort teltet er slått opp trekker jeg enkelt inn den store baggen og beddingen, åpner beddingen og jeg er klar til å legge meg i soveposen i løpet av 30 sekunder. Særlig mer smidig kan det umulig gjøres. I godt vær spiller ikke disse tingene så stor rolle, men ved uvær kan det være avgjørende å komme seg inn og i soveposen så fort som mulig for å få tilbake varmen. Beddingen har glidelås på tre sider, slik at det er enkelt å åpne den og brette bort «lokket». Når man så skal bryte leir er det like enkelt å bare lukke beddingen, trekke den ut av teltet og stroppe på pulken. Ute i fjellet har det ikke stått på morsomme kommentarer når man kommer trekkende på denne «sengen». Artige spørsmål som «Har du svigermor med på tur» er bare morsomt! Folk er tydelig nysgjerrige på den og skjønner fort hvor smart det faktisk er. Dette er et forholdsvis rimelig og utrolig nyttig produkt. Verdt å merke seg er imidlertid at man bør bruke et stort oppblåsbart underlag som for eksempel Exped Downmat i LW størrelse for å fylle ut beddingen skikkelig. Anbefales på det sterkeste! Kort oppsummert: Pluss: Enkelt og greit genial løsning på tur med pulk! Minus: Ikke noe spesielt bortsett fra at den kanskje burde vært helt vanntett. (Ser imidlertid ikke på dette som noe stort problem da det stort sett er tørt og kaldt når denne brukes. Les testen på bloggen ved å trykke her!

Min erfaring er at 125L til og med blir i minste laget for turer på 3-4 dager men derimot er i største laget for ukestur eller mer for sommeren. Der hadde jeg fort klart meg i massevis med en 80L eller kanskje også enda mindre om packraften ble igjen hjemme. Årsaken ligger i hva jeg ønsker å ha med meg av "unødvendig" luksus på ulike turer. 3-4 dager på rypejakt fra en "basecamp" som involverer relativt kort vandring med sekk på ryggen for inn-/utmarsj til og fra området åpner for en meget luksuriøs avslutning av tursesongen min der sekken kan lastes opp og vel så det. Mens daglige forflytninger med "huset på ryggen" i sommerferien fort gjør at jeg velger bort mye luksus til campen slik at selve forflytningen blir mindre strevsom. Når bare mitt personlige spenn blir såpass stort og ikke minst paradoksalt er det kanskje ikke noen overraskelse at forskjellen fra person til person også kan bli ganske så voldsomt. Det blir derfor ganske håpløst å svare fornuftig på trådstarters spørsmål kjenner jeg. En vet vel fort selv best hvor spartansk eller luksuriøst man vil ha det i campen, hvor langt man vil gå og hvor travelt man har det med å komme frem.

Her er spennet stort, alt fra 55l for ukestur opp til minst 125l for en helgetur Nesten umulig og få noe fasit på dette, selv syntes jeg 80-125l virker ENORMT stort for en helgetur eller 5 dagerstur. Altså om du skal gå 10km iløpet av 5 dager så klarer man muligens og drasse på en 30kg tung 125l sekk men om man faktisk skal bevege seg 25-45km over noen dager så vil jeg si at alt over 80l uttgår. De fleste som går mye begynner ofte med store sekker men slanker ned på utstyr og sekker etterhvert som erfaringen kommer, selv satser jeg på en 55l sekk denne sommern til ukestur, Helgetur klarer jeg meg fint med 35l.

Opas, ref. din kommentar langt oppe i tråden. Jeg tror du så på feil Reinsfjell. https://www.xxl.no/helsport-reinsfjell-superlight-2-bla/p/1100095_1_style denne veier 1,9 kg. Dette er et 3 sesong telt. Mitt valg sto mellom dette og Hilleberg Soulo. Valgte Soulo da jeg har flere 3 sesongers telt.

Hva du trenger kommer an på hvor mye plass det utstyret du har krever. Og hva du regner med av vekt på de fleste turer. Ikke noe vits å kjøpe en liten og lett sekk hvis halve oppakningnen henger på utsiden og du laster den dobbelt av hva den er laget for. jeg bruker 2 sekker. Den jeg bruker mest er norrøna recon pack på 125 liter. Stor sekk med ganske mye egenvekt men veldig solid og ikke minst super å bære. Hadde en annen stor anatomisk sekk før men å komme over på reconpack var en ny verden. Sjelden sekken er full men den er så god å bære uansett. Så er den solid så uten større uhell er jeg usikker på om jeg noen gang sliter den ut. den andre sekken er en osprey aether 70. Denne veier litt over 2 kilo mindre enn reconpack. God sekk med mange bra detaljer. Bruker den på korte turer om sommern når vekt blir under 15 kilo sånn ca. Ved 17-18 kilo begynner den bli litt kjipere å bære så da går jeg over til reconpacken. Eg drar dog med meg litt luksus på tur så da blir det litt vekt på sekken. Prøver ikke pakke lettest mulig.

Telefonen har egen GPS mottaker og har altså ingenting med vanlig telefon dekning å gjøre. GPS fungerer så lenge man har GPS dekning. Om man ikke har kart som fungerer offline ja da må man i tillegg ha 3G/4G dekning slik at man hele tiden kan laste ned kartdata over mobilnettet. Kan man derimot lagre et område på forhånd så fungerer det altså utmerket å bare benytte GPS med null mobildekning.

Fått noen småhull i min, men de er jo ikke vanntette uansett...

Nå kjenner jeg jo overhodet ikke familie forholdene hos deg @REs men utifra det du skriver kan det virke som friluftsinterresen er heller noe lunken hos de andre familiemedlemmene, ivertfall skikkelig skaugturer med mye vandring og bruk av telt osv... Virker derfor ikke fornuftig slik jeg ser det å kreve at resten av familien skal være med på slike turer, bør nok heller tenke på skogsturer og oppleveleser mere som noe er mest for deg. At familieturene ikke behøver å kosta skjorta er jeg jo helt enig i, mulig du må godta felles feriering på litt andre premisser en rene fjellturer - altså om dere skal dele ferie opplevelser så må dere finne alternativer som alle har lyst til. Er jo mellomting mellom sydenturer og toppturer med telt ? Campingturer med noe mere lukses kanskje i eget land, kan gi mulighet for enkelt turer for deg samtidig som det gir litt luksus og andre mulighter for resten av familien. Er ikke lett dette med kompromisser så føler med deg Om dere har en fast felles ferietur i året så kan jo du gjøre litt mere egoting på andre tider, men syntes det er bra om man som familie kan få til en felles ferie som alle vil trives med. Blir veldig kjipe ferier om en person presser igjennom for mye av sine ønsker. Ønsker deg lykke til med neste familieråd

Tur til Øvre Pasvik er aldri feil. Ta kontakt med rogalendingen Hanne-Tove på campingen i Vaggetem, hun kan nok hjelpe deg med kano og skyss fra Kirkenes og mye mer. Unga mine maser og maser om nye turer til villmarken der nord, foreløpig har jeg bare lovet at når han på 5 blir 7 så skal vi tilbake...

Forsøk å hold diskusjon om røverkjøp I denne tråden. Hver gang noen poster noen røverkjøp går det ut over 100 eposter - og mottaker forventer å finne et røverkjøp. Det var forøvrig forskjell på de to rabattkodene.

Mitt synspunkt: Om de andre ikke er særlig interessert i en slik tur ville jeg heller sendt kone og barn til Italia og tatt turen alene. Sannsynligheten for at alle parter får en fin ferie er stor og man slipper at den ene eller andre bare "er med" av pliktgrunner

For turer på vår og høst kan jo tempen tippe på minus uten at man planla for det Spørsmålet rundt gass/fuel blir vel da hva man gambler på... Et annet problem med gass er jo at boksene blir mindre effektive jo mindre gass det er i dem. Dette merkers spesielt på de litt større gassboksene som begynner å gi dårlig effekt allerede halvtomme. Vil derfor si om man velger gass er det bedre med flere små bokser en en stor. Noe av problemet med halvtomme gassbeholdere kan vel avhjelpes om man bruker slangeløsning og kan sette boksen på hodet.... Primus sin vintergassblanding skal vel også fungere bedre i kaldere forhold så det er også et moment å velge riktig gass... Jeg har selv en primus multifuel som tar både gass og fuel på samme slangen så kommer muligens til å kjøre en komboløsning vår/høst hvor jeg tar med en gassboks og en fuelflaske, da har jeg fuel om tempen skulle bli for lav og gass om tempen er på pluss - vet ikke helt enda hvorvidt dette er lurt eller ei men er vel uansett bedre en å ta med to brennere Det er uansett kjedelig å ligge på høyfjellet med kun gass når tempen uventet ble veldig lav

Det er vi helt enige om, @Lompa , men i denne tråden er det, sånn jeg oppfatter det snakk om tresesongersturer med sekk.

Om du er villig til å legge litt mer penger i det, anbefaler jeg mer enn gjerne DD sin "superlight" tarp: http://linio.no/dd-hammock-superlight-tarp-gul?cid=_adwordspla_cpc&gclid=Cj0KEQiA6vS2BRDH8dq06YDHz_IBEiQAzNdBmYIJlRW2hEZlCuxIzlRhHb4c2U-XfY3AEAKGfUQRN8YaAppN8P8HAQ Veldig overkommelig pris, i forhold til mange andre ferdigproduserte tarper.

må si det var stor forskjell på stoff kvaliteten på den med HD,her er det mye bedre stoff og er faktisk mulig att den overlever hvis du er uehldig og kommer borti mde stålkanten,den uten HD tåler ikke stort tror jeg. veldig kjekt med 1 stor lomme med borelås og en med klidlås hvor det er 3 "kammer" veldig fornøg med god plass

Mammut Denali 5-season sovepose... Stor, tung og jævlig braskette, men gud bedre for en varm og god pose!!! Nesten 4 kg Er tungt, men huskyene tok jobben sa de

Ettersom du går for jetboil, så kan du redusere gassbeholderen fra 230 g til 100 og litt pluss. Personlig ville jeg ha gått for en jervenduk isteden for regnponho. (samt et telys eller to for å evt. kunne holde varmen i duken) Hva med mygg/knott beskyttelse ?

Takk for det Av nysgjerrighet: Hva slags telt og pose har du kjøpt? Jeg anser meg heller ikke som noen "lettpakker" i forstand gramjeger, men jeg har etterhvert blitt mye mer bevisst vekt på sakene. Ved å få ned vekten på utstyret frigjør jeg plass til noen øl, litt brennvin, ei god pølse eller noe annet godt. Mye triveligere å bevege seg blir det også.

Ble 3 høye topper idag. Lavangstinden - Tverrfjellet og Årsteinhornet

Det er en snørik vinter, og knea funker igjen (hvertfall godt nok), så da er prosjekt skiglede/skiteknikk på banen igjen. Her et par bilder fra denne uken. Ett fra Nordmarka i Klæbu utenfor Trondheim en helt vanlig mandag (fridag) og ett fra dagens tur på fjellet fra hytta.

Grav deg ned i tide og utide på Fjellforum - det meste finnes her og det du ikke finner svarer folk mer enn gjerne på. Kan være lurt å huske at folk er på så mange slags turer og at du ikke helt vet hva du liker ennå. @Tom42 er f.eks så viderekommende at han oppsøker farlige dyr under fjerne himmelstrøk, så pakklistene hans er ikke nødvendigvis direkte overførbare til hva du trenger

Hva gjør to middelaldrende menn langt fra noen atleter i verdens hardeste skirenn? Med et mål om å være fornøyd med å fullføre meldte vi oss på sammen med et koppel av langrennsløpere, triatlonutvøvere, ultraløpere og andre hardhauser. Høsten i fjor ble det anskaffelse av bildekk for trekktrening rundt Stokkavannet. 2-3 turer hver uke var oppskriften for å dekke opp for manglende grunntrening. Treningsplanen gikk noenlunde greit fram til andre helga i januar da jeg gikk på en kraftig overtreningssmell etter to harde treningshelger på Haukeliseter på rad. Resten av januar og februar føltes kroppen sliten og lite samarbeidsvillig. To uker før start ble det en ny treningstur til Viersla og endelig løsnet det litt igjen, kanskje skulle det la seg gjøre å fullføre likevel? Lagkompis, Jarle, i godt driv ved Mannevatn på en av treningsturene Leir ved Tverrgavlen på treningstur til Viersla Onsdag 24 februar lastet vi bilen full av ski, pulk og utstyr og satte kursen mot Eidfjord. I Eidfjord var det utstyrssjekk og veiing av pulk. Vi veide inn på 92 kg totalt, 12 kg over minimumskravet til målgang, men alt av mat, drikke og fuel som brukes underveis teller ikke i minimumsvekten. Utstyrssjekk og innveiing. Prerace meeting i Eidfjord Etter innveiing var det klart for informasjonsmøte for alle deltakerne, siste påminnelser om sikkerhet, vær og føre ble gitt. Værvarselet var bra, men mye nysnø på vidda var en ekstra utfordring for de som skal gå i tett (heldigvis ingen fare for oss mao). Natta ble tilbrakt på hotell før bussene tok oss til startpunktet på Haukeliseter. Siste klargjøring på Haukeliseter Individuell klasse starter kl 12:30 en halvtime før oss og det var imponerende og se hvor fort de første forsvant oppover den bratte bakken fra Haukeliseter. 13:00 var det vår tur og vi la oss litt godt bak i mengden av lag som skulle ut samtidig. Da startskuddet gikk var det bare å finne seg en plass i rekka. Litt tendenser til kaos oppover når ca 150 stk skulle flettes inn i de 4 spora som de i individuelt allerede hadde tråkka opp så det var bare å ta de første meterne helt rolig. 40 minutt senere var vi på toppen av den første kneika og kunne bytte fra langfelleskiene over til kortfeller. Tett i første bakken Etterhvert fordelte folk seg godt utover og trengselen opphørte. Det gikk greit over Venaretjønn og videre innover. Opp mot Veslenup er det igjen bratt og det blir bytte til langfeller, vi gikk med to skipar for å rakst kunne bytte noe veldig mange andre også gjorde. De som gikk på kortfeller hele veien slet godt i de bratteste bakkene. På toppen av skaret før Mannevatn ble det igjen skibytte og en liten drikke og matpause. Fra toppen av skaret under Veslenup Det gikk raskt ned mot Mannevatn og videre nedover mot Slirdokkhølen før løypa gikk videre oppover mot Årmotvatn. Her er det stort sett slakt oppover hele veien. Ved Årmotvatn ble det ny pause og vi demonstrerte at vi tok det hele som en tur ved å drikke kuli og spise medbrakt appelsin Kuli og appelsin ved Årmotvatni Etter at sola gikk ned begynte det også å blåse opp litt. Det var meldt liten kuling på torsdagskvelden og denne fikk vi rett i mot så det ble litt tyngre å gå. Første planen var at vi skulle gå forbi Hellevassbu og campe mellom sjekkpunktene, men pga været og at det allerede var blitt godt mørkt når vi kom til Hellevassbu valgte vi å campe der. Jeg mistet også ene kortfellen min i nedkjøringen mot Hellevassbu. Heldigvis var det noen bak som fant den og plukket den opp, men metallfestet var borte og limet frosset. Vi ble på Hellevassbu fra 20:30 og kom oss ikke avgårde før 06:15 på fredagsmorgen. Første timen gikk i mørket, men etterhvert kom sola såvidt fram. Jeg smurte skiene siden jeg ikke fikk festet kortfellene og det ble en mix av dårlig feste, klabbing og glipptak. 6 timer senere var vi framme på Litlos og der varmet sola i leveggen og vi unte oss en god time før vi gikk videre. Siste biten mot Viersla ble tung og kald. Vinden blåste opp igjen sammen med noe kaldere temperatur. Kvennsjøen og Litlosvannet føltes som en evig lang motbakke og med nesten 40 km på en dag kombinert med dårlig feste på skiene ble dette den desidert tyngste etappen. Da vi kom fram til Viersla 21:15 sammen med et annet lag ble vi møtt av crewet der med bølgen og varm velkomst. Vi fikk opp teltet og var begge så utmattet at vi satt og skalv før vi fikk opp varmen tilstrekkelig i teltet. Planen om en kort stopp på Viersla ble nedstemt da vi begge var enige om at vi trengte noen timers søvn før siste etappe. Soloppgang ved Bjørnadalen Neste morgen tapet jeg på kortfellene igjen for å prøve å få bedre feste enn dagen før. Vi kom oss avgårde fra Viersla 06:45 og gikk vel i en time før gaffatapen rullet seg av. Men da hadde ihvertfall limet på fellene satt seg til skiene igjen og jeg klarte å holde de på med kun et par runder i front på ene fellen. Dette gav vesentlig bedre glid og vi fikk opp farten betraktelig opp Sildabudalen. Vi gikk forbi 3-4 lag denne etappen og hadde mye bedre snittfart enn dagen før. Moro å kjenne at kroppen fungerte selv etter to dager med hardt kjør. Fra Tverrgavlen er det utforkjøring og da forsvant også sikten. Tåke og jordmørkt gjorde det ekstra utfordrende og med en pulk som dytter godt ble det mange trynn nedover før vi endelig kunne krysse målgangen 48 timer 20 minutter etter start. Flagget plantes i heltehaugen etter målgang ved Maurset Neste år blir det reservefeller og ekstra fellelim i pulken...

jeg bruker alltid en sekk på over 80L på overnattingsturer med telt. Jeg pakker da alt oppi sekken,liker ikke at ting slenger på utsida. Hvor sekk du trenger avhenger av utstyret som skal være med pluss vekta. Så som nevnt tidligere kan det være greit å se hva som skal være med og volumet på dette før en velger sekk. Jeg ville aldri klart meg med 55 liter når speilrefleks og diverse fiskeutstyr skal være med.

Jeg tror du kommer til å få like mange svar som meninger. Jeg var i samme knipe som deg. og det jeg ble rådet til å gjøre var følgende. Legg alt du ønsker skal få plass i sekken foran på gulvet. og se hvor stor sekk du trenger. Vei alt sammen og se hva det veier. Tenk deg godt om. Ta bort alt du ikke trenger. Se godt på det som ligger igjen. Og se hvor stor sekk du trenger. Ta vekk alt du kan klare deg uten. Og se hvor stor sekk du trenger. Når du har fjernet alt du ikke trenger og alt du kan klare deg uten. så ser du hvor stor sekk du trenger. Og får en mye lettere tur. Husk! Prøv sekken i butikken. med vekt i. Det å finne en sekk som passer er veldig viktig. Nå har jeg lagt en Bergans sekk i boden. og benytter en Ospray (halv vekt i forhold til Bergans.) og passet kroppen min bedre. Så har en del å takke folket her på forumet for

Er godt fornøyd med mine to Thermos Light & Compact termoser. Holder godt på varmen og har slank/pakkvennlig utforming. Havner ikke sa langt bak Thermos Work i DinSide sin termostest; http://www.dinside.no/927998/her-er-termoskongen

Min hund også. Hun kniper igjen til hun nesten sprekker, men å gå do like utenfor? Åneida! Tur skal det være!

Absolutt! Mye ufrivillig humor, gode lattersalver og selvfølge masse kos når rabbagasten er med på tur ...

Det eneste "problemet" jeg har hatt med hund i teltet er att bikja rappa soveposen min i løpet av natta Det var varmt i teltet når jeg la meg så jeg brukte soveposen som dyne... ...våkna av att jeg hutra litt og fikk se firfotingen ligge på rygg i stjerneformasion og snorke storveis med soveposen godt stappa under seg Er man opportunist, så er man