Vinnerliste

Har dere sett på maken? For en snik.... Han som er så fjellvant burde da ha lært seg at Exped'en ikke er hundeseng!?!

Jeg starter en ny tråd om mine oppussingsprosjekter, siden den opprinnelige Svea123-tråden sporet rimelig av:) Jeg fikk som sagt pakke i forrige uke, med en 00, en 111 og en 210. Bilder og detaljer kommer her: Pakken er ankommet. Det store spørsmålet er tilstanden til sakene Pent pakket, det lover godt! Høvik 210. Nok av rust, både på kjelestøtte, vindskjerm og esken. Jeg trengte ikke ha solbriller på for å se på tanken Pumpelæret var tørrere enn knekkebrød og like porøst. Nytt er bestillt. Optimus 00. Mye rust på det av jern, men messingen er relativt fint. Optimus 111! Kanskje den matteste messingen jeg har sett, og garantert den styggeste kassa i mitt eie. Brenneren og hendelen er ulik de to andre 111'ene jeg har, og denne brenneren har hull for rødsprit. Har den et navn? Hunden vår gir uttrykk for at gammel, grøtete parafin ikke dufter roser... Demontering og oppretting av bøyde brennerdeler. Alt av jern går i elektrolysebadet. Rensenåler tredd på en gjengestav. Dette er ikke bra pga overflatebehandlingen på gjengestanga. Det kan dannes noen stygge gasser ut av det under elektrolyseprosessen. Men jeg hadde god ventilasjon, hoster ikke og er fremdeles nogenlunde tilregnelig... Flere rustne detaljer som venter på sin tur i karet. Er vel egentlig ikke nødvendig å si at denne stakkaren også måtte i badekaret! Jeg padler kajakk, har snekke og er mye på sjøen, men en slik sel har jeg aldri sett før... (Tørr vits? ) Krystallsoda og batterilader fjerner rust og maling uhyre effektivt. Sjekk robotroom.com eller noe sånt for fullstendig oppskrift. Enkle saker! Her tømmer jeg en lerduepatron med stålhagl inn i tanken, skrur på lokka og rister løs gammel dritt fra innsiden. Enkelt og effektivt dette også! Samme prosessen med denne tanken, primusvaskevann og stålhagl. Gørret som kom ut tettet sila i trakta... Greit å få det ut på dette tidspunktet. Primusvaskevann både inni og utenpå, tørkes i stekeovn, og messingpuss til slutt. Brenner fint og rent etter sammensetting igjen. Mer trykk i tanken her, brenner fortsatt fint og rent. Esken er vaska med vann og såpe, og smurt inn i et tynt lag tynn olje. Samme med vindskjermen, etter elektrolysebad og puss med stålbørste. Fastnøkkelen ble jo nesten som ny etter elektrolysebadet og kjelestøttene ble svært mye bedre. Dette er 111T, den som hadde grønn kasse. Tre lag grunning, tre strøk maling som var litt blåere enn jeg hadde tenkt meg, og tre strøk klarlakk. Jeg synes fargen ble kul uansett, og beholder den slik. Veldig blå, men pen alikevel! Fortsettelse følger på den 111'en med bråkebrenner med hull, og selkasse. Den skal bli grønn med militær skrift på kassa. God helg til alle primushoder der ute!

Ang. dette med å tisse, her gjelder det å passe seg for ville planter også. Særlig når det er mørkt. Det er nemlg ikke gøy å sette seg ned i et kratt med brennesler. Har prøvd. Jeg er alltid på tur alene med hundene mine. Hittil er sinte brennesler det mest ubehagelige jeg har opplevd der ute.

Ble 3 høye topper idag. Lavangstinden - Tverrfjellet og Årsteinhornet

Mange tenker sikkert; "Neeei.....ikke nok en lettpakker tråd" Men det er ikke meningen å starte en hvordan-pakke-lett-tråd, eller en "Hvorfor gi fa.... i lettpakkingg"-tråd. Med bakgrunn i å ha lest lettpakke trådene og de tilhørende trådene, så filosoferer jeg litt over alternativene for å nyte naturen i telt. For min del som er særdeles opptatt av dyrevern, opptatt av hvordan tingene jeg bruker blir fremstilt, samt at jeg ønsker å få en grad av sikker komfort, så stiller faktisk ofte lettpakking noen store utfordringer. I alle fall for meg. Likevel ser jeg fordelene med lettpakking siden jeg blir eldre. Rygg og knær er ikke like samarbeidsvillig. Kroppen er ikke like sterk som den var for 20 år siden. For å ta litt om mitt utstyr, så er det ofte bo og sove, samt fotointeressen som gir vekt utslagene. Skal forsøke å belyse "problemene" mine 1. Jeg liker plassen og de to store åpningene i mitt Fjellreven Akka Dome 2 telt, men det veier dessverre rett over 3 kg. Jeg kjøpte et Hilleberg Unna for ett år siden, fordi jeg ville spare 1,5 kg på dette. Men jeg trivdes ikke med bare en åpning og mangel på fortelt. Dessuten ble det litt klaustrofobisk sammenlignet med Fjellreven Akka Dome. Likevel var Hilleberg teltet veldig flott og jeg likte rødfargen Det endte med salg av Unna teltet på bakgrunn av sammenligningen med mitt Fjellreven Akka Dome. 2. Jeg liker å kunne sove uten mye klær på, i en sovepose som holder en 47 år gammel kropp varm gjennom hele natten på snaufjellet. Min gamle Ajungilaq Tyin var moden for utskifting i fjor, og den veide vel nærmere 2,7 kg Jeg tenkte i første omgang å kjøpe en dun pose under 1 kg og fant mange flotte poser. Men da jeg leste meg opp på dunsanking og oppdrett av fuglene ble jeg betenkt. Fjellreven sine poser kom best ut av dette sett med en dyreverners øyne, men likevel forekommer juks og posene til Fjellreven veide mellom 1,2- 1,6 kg for å sikre min ønskede temperatursone. Jeg har en lett syntetpose fra Fjellreven men denne synes jeg er litt kald på snaufjellet i starten og slutten av sesongen. Måtte derfor ha en ny syntetpose, for dun var jo ikke aktuelt. Valget falt da på en Mountain Hardware Lamina 0 som er en veldig varm pose, nærmest en vinterpose. Men den veier greie 1,65 kg. Altså på (Fjellreven) dun nivå. Underlaget mitt er et Expeed Synmat UL7, som her en vekt jeg er fornøyd med på 0,46 kg. Da blir altså min "Bo og Sove" vekt på rett over 5 kg, altså langt fra en lettpakker vekt. 3. Så er det sekken da. Jeg har en Lowe Alpine Terre 75L+ som jeg liker på ryggen og har god plass også til min "Bo og Sove" kombinasjon. Men denne sekken veier voksne 3,1 kg Da jeg leste lettpakkertrådene, kjøpte Unna teltet og planla en liten dunpose så kjøpte jeg en ny sekk. En Osprey Exos 46L som "kun" veier 1,1 kg og er "grei" for ryggen. Men når Unna teltet er solgt og det ble en litt volumiøs syntetpose i stedet for dunposen, så sliter jeg litt med plassen for teltturene. Som hytte til hytte sekk er den super. 4. Til slutt er det denne hersens fotointeressen da Jeg har i mange å slitt med meg speilrefleks utstyr på flere kilo......siste fra den kanten var Canon 5D MkIII med L-objektiver og tilhørende voksent stativ Men etter en "ufrivillig" aha opplevelse så fikk jeg forsøkt et system i MFT familien. Bildekvaliteten var tilnærmet lik Canon fullformaten, og jeg må vel innrømme at pixel mysing med hodet i tungeavstand fra skjermen må til for å se forskjellen. Jeg solgte hele Canon pakken og kjøpte nytt OMD EM-5 MkII og endel Pro-optikk til dette, samt et mye lettere stativ. Dette er kanskje min eneste store positive erfaringen av min "lettpakking" Likevel blir det mellom 1,7 - 2,7 kg med fotoutstyr avhengig av hvilke objektiv og stativløsning som blir med. Så da er jeg allerede i en vekt på ca 9.8 - 11 kg kun med "Bo og sove", sekk og kamerautstyr Da kommer som kjent klær, hygieneartikler, kjøkken og mat. Klærne er også viktig da det her også er viktig for meg at det er miljøvennlig og helst ikke kommer fra animalsk opprinnelse. Har en del av dette og har ikke noen store formeinger at dette skal være mye tyngre enn mye annet. I alle fall ikke det jeg har sammenlignet med. Her tror jeg at vekten ligger godt an og har ikke med meg for mye her. Hygieneartikler ser bra ut, her ligger jeg greit an når jeg sammenligner med andre pakkelister som er lagt ut. Også lettpakker lister, dog ikke UL-pakkelister Kjøkken......her kan jeg nok kanskje spare litt, men er usikker på hvor mye og om jeg vil. Jeg er veldig fornøyd med min Primus Omnifule brenner og gass. Kan nok spare noen gram på kjele og stekepanne. Vekt på kjøkken og hygiene ligger på mellom 3,5- 4,0kg. Noe som ikke er spesielt lett ihht lettpakker tråder. Så......summen av min sekk uten proviant blir da lett 18-19 kg og med mat blir det relativt tungt. Da kommer konklusjonen......hva gjør sånne som meg Jeg tenker at turene må bli kortere pr dag. Mer foto og mer kos i leiren kan fortjenesten bli. Kanskje må turene planlegges slik at store stigninger unngås når telt skal brukes som overnattingssted. Er det andre som har eller har hatt de samme tankene som meg? Og hva tenker dere om dette, hva gjør dere? Er det andre som synes det vanskelig å komme ned på "lettpakker" nivå med slike sære behov, selv om man egentlig ønsker? Vil gjerne høre hva andre gjør

Skurvefjell, Hemsedal

Finse - Haukeli februar 2016 Turen var allerede bestemt i fjor, men pga dårlig vær gikk uka jeg hadde satt av fiseføyka. Nå hadde det kriblet i hele vinter i skibeina, og pulken hadde følt seg ganske så ensom på boden litt vel lenge nå. Ruta ble mer eller mindre ferdig rundt juletider, og mye tid hadde blitt brukt rundt kartene for å bestemme ruta. Ettersom jeg skulle reise alene, ønsket jeg å få litt følelsen av "ensomhet", og å gå stier alle andre ikke fulgte. Dette hadde sammen med rotasjonen min på arbeid mye av skylden for at det ble nettopp denne tiden av året. En tid da de fleste løypenett ennå ikke er kvistet, og det fortsatt er skikkelig vinter! Kartene ble skrevet ut fra tjenesten her på forumet. Skrev ut i A4, laminerte og hadde da ett pasende format som passet i jakkelomma som var vanntett. Av de siste forberedelsene, var det å lage 60cm teltplugger av brøytestikker. Dette var den sorte typen, som ikke er helt hul, men har forsterkninger innvendig. Angrer på at jeg ikke lagde flere, for dette var genialt i sterk vind, og for kalde fingre. Litt kjapt om utstyret jeg benyttet på turen. Fjellpulken 144 Åsnes Nansen m/kortfell Artic bedding 2 posesystem. Syntetisk Ytre, dun innerst. OmniTi m/ Silencer og Coleman 550B Toaks 2L Titankjele m/hjemmelaget cosy Kart, kompass og GPS Inreach SE 2 batteribanker, 10W solcellepanel, AA og AAA Litium batterier 1 Gravlykt Kindle Helsport Patagonia Exped 7LW og skumunderlag Leke plastspade til snøsmelting Snøspade 2x hodelykter 5L Bensin Oakley Googles Skismøring Førstehjelpsutstyr, (strips, sportstape, tensoplast osv) Speilrefleks og Gopro Klær: Bergans Antartic Expedition Jakke (fantastisk!!!) Norrøna Recon Gtex bukse 2x tykke ullsokker 2x linere 1x tynnere ullsokker (ble ikke brukt) Brynje netting (satt på hele turen) 2x ull Lag 2 1 tynn fleecegenser 1 tykk fleecejakke 1 Marmot dunjakke (UL) Balaclava 2x ansiktsmasker 1x Ullvangsgenser Mat: 6 Real middag 6 Real frokost 2x Bixit 2x skivet brunost Rett i koppen Sjokolade og Solbertoddy 3x Hot Imago øl pølser 3x komaposer med sjoko og salte nøtter 3x store sjokoladeplater 4x poser sølandschips Jeg kommer mere tilbake med noen av utstyrs erfaringene jeg gjorde på turen, og hva jeg angrer på. Endel av oppsettet er jeg fornøyd med, andre ting var fullstendig bortkastet. Men ha i bakhodet, at dette var en solo-tur i februar, og hvor jeg setter sikkerheten uten tvil i første rekke. Og JA, dette resulterte i en kanskje unødvendig tung pulk Finse - Krækja Jeg kom hjem fra arbeid på vestlandet tirsdag kveld, og håpet var å rekke morgentoget mot Finse onsdag morgen. Men det ble litt vel tight, så ble nattoget isteden. Fikk en kamerat til å kjøre meg til Larvik togstasjon da dette gjorde transport av pulken noe lettere. Selvom jeg ikke hadde bestilt plass til pulken ordnet dette seg fint. Men fikk beskjed om at ikke alle tog var satt opp til å ta med gods, slik at man egentlig ikke kunne forvente dette. Pulken veide da i underkant av 50kg, og var ikke særlig håndterbart for en person heller, som også var kravet. Det store spm var om jeg rakk å komme fra spor 1 til spor 5 innen de 16min overgangen min var i Drammen. Det gikk med nød og neppe, etter litt tigging om hjelp Som andre før meg, gikk jeg trøtt i trynet av på Finse stasjon 04:04 og fant frem til postbua. Lite ante jeg at Finsehytta lå nesten vegg i vegg. Da hadde jeg nemlig gått dit for å tømt ryggen, isteden for å trippe rundt på 3kvm i villrede over hva jeg skulle gjort. I panikken gikk jeg bortover stasjonen for å se om det kunne være ett åpent toalett. En dør var åpen, og rett på innsiden lå den en død rev å kikket på meg.... Ja jeg slapp faktisk nesten å leite videre etter ett toalett...Men bare nesten..... I påvente av litt lys, gjorde jeg de siste forberedelsene før avreise. Fylling av drivstoff på primusene, pakke dunjakke og votter i Artic beddingen lett tilgjengelig, og satt på fellene på skia. Når det endelig lysnet så jeg Finsestua, og gikk bort dit for tømming av rygg, og en bedre frokost før turen startet rundt 0930. Må si jeg hadde litt sommerfugler i magen når ski og pulk var spent på, og det føyket snø rundt ørene mine. Jeg har vært endel på tur før, både vinter og sommer, men dette ble liksom litt annerledes. Marginene virket liksom litt mindre der man plutselig sto og skulle ta sine første stavtak.... Som sagt så blåste det som vanlig på Finse, og det var frem med GPS allerede ved Finsevatnet. Det skulle være kvistet løype opp til Midtnutvatnet, og etter hvert havnet jeg inn på denne løypa. Må jo innrømme at det er ganske behagelig å følge disse kvistene, selvom det var heller dårlig med spor å følge. Jeg kjente at det var uvant å dra pulk igjen, er jo snart 20år siden sist. Og å dra pulk er ICKE som å sykle, det glømmer man....Iallefall muskelaturen Mot slutten av dagen løyet vinde, og det ble ett nydelig vær. Jeg bare gikk der og nøt omgivelsene. Det var bare så ufattelig vakkert over alt!! Jeg var nå på veg ned mot Finsbergvatnet, og her fikk jeg min første lille lærepenge. Egentlig gammel enkel lærdom, men man glemmer fort litt på vinteren, da alt liksom er vasket over. Alt ser liksom så glatt å fint ut, med unntak av en eller annen stein som stikker opp. Jeg stopper litt opp over en liten kul. Lurer på om det bare er å sette utfor. Heldigvis for meg, så er jeg såpass dårlig på ski, at jeg faktisk vurderer nedkjøringene mine.... Jeg syns det virker i bratteste laget, og velger å gå litt tilbake og å ta en annen rute ned. Da jeg kommer mer ut på siden, ser jeg at rett nedenfor der jeg i stad vurderte å kjøre, var en skavel, og ett fall på ca 3m. 3m er ikke mye, men alene med pulk kan det fint være nok til ett brekt bein eller arm. Dette fikk meg til å innse det innlysende, at mye står uskrevet mellom høydekotene på 20m på kartet!!! Her gjelder det å følge med.... (ja jeg veit...Noe mellomdramatisk!! Men jobben min er å tenke risiko og konsekvens HVER DAG!! :D) Turen over Finsbergvatnet var fin, og i nydelig lys. Men må innrømme at jeg fikk ett aldri så lite sjokk når jeg kom i østenden! "Er det meninga at jeg skal opp der med pulk??!!??#$" må jeg innrømme å ha tenkt. Får det var virkelig en kraftanstrengelse å komme seg opp. Var andre stigninger som også var tunge, men denne var den bratteste, og det gikk SVÆRT smått opp den bakken der Etter dette var den en fin grei tur ned mot Drageidfjorden, som også ble stoppestedet mitt for denne dagen ca 8 timer etter start. Været ble fantastisk utover dagen! Den ene pausa jeg hadde, hvor det smakte fortreffelig med kakao Teltplassen ute på Drageidfjorden, ca 3km fra Kræskja. Krækja -mot Stigstuv Dag 2 starte med en liten bris, og nydelig vær. Etter en god frokost ble pulken spent og neste etappe mot R7 startet. Må si at jeg ble overrasket over hvor bratt det også var etter Krækja og opp mot toppen før det igjen gikk ned mot R7. Pulken var i tyngste laget, og kroppen rett og slett ikke helt i form. Jeg begynte også å bli litt nervøs for gnagesår, ettersom jeg var såpass idiot at jeg hadde lagt på langtur med splitter nye Svartisen skisko.... Nede ved Halne Fjellstova, møtte jeg to unge herremenn som også skulle mot Haukeli, men disse gikk i raskeste laget for meg, så jeg hilste hyggelig og ønsket dem god tur. Jeg hadde dem stort sett innenfor synsfeltet hele dagen, helt til vi nermet oss stigningen opp mot Hårsteinen og platået før nedstigningen til Stigstuv. Da jeg kom hit, så jeg to stk langt oppe i fjellet, og jeg må innrømme at jeg tenkte mitt om det fjellet der så seint på dagen. Jeg hadde bommet ganske kraftig med vannbeholdningen min, og begynte å bli tom. Ikke nok med det, var det nå 45min til det ble mørkt, og det begynte å blåse opp. Dette kom ikke akkurat som en overraskelse, da jeg hadde fått værvarsel av frua på Inreachen kvelden i forvegen. Det som derrimot overrasket meg, var at litt opp i stigningen ble alt hvitt, og jeg så kun skituppene mine. Jeg var på en måte "Pot Comitted" for de som spiller poker. Det var alt for bratt til annet enn å dra frem vindsekken, og for bratt til at jeg ville kjøre ned i blinde. Det ble med fiskebein oppover i ett ganske trått og smått tempo, og jeg må innrømme at dette var en av de gangene jeg ikke følte meg helt sikker. Tankene kom tilbake om de skavlene dagen i forvegen, og de små bratte hengene som ikke ofte er merket på kartene. Etter en 40min og ca 4kg pungbrokk, kjente jeg at det begynte å flate litt ut. Og etter enda 20 min kunne jeg se på GPS`n at det værste nå var over. Jeg var nå på 1380m, og det var stort sett nedover til Stigstuv. Lenge hadde jeg presset meg selv, og drømt om å komme meg inn å få varmen. Men jeg var nå så kald og med null sikt virket det ikke forsvarlig å fortsette nedover med tung pulk. Jeg satte fra meg pulken på tvers for vinden, dro av teltposen, festet karabinen jeg hadde festet i telte i pulken og fikk teltet ut. Er da overlykkelig for at alt var gjort klart hjemme med teipede teltstenger og karabin i enden mot vinden. Spaden min var fryst sammen slik at jeg ikke fikk spadd levegg, men måtte satse på at teltoppsettet mitt var godt nok. Og må si jeg var glad for at det var Patagonia med doble teltstenger jeg hadde med. Sammen med de hjemmesnekra teltpluggene gikk teltoppsettet raskt, og jeg var ute av vinden. Heldigvis! Man merker ofte ikke hvor nedkjølt man er før man slutter å ha behov for de store musklene. Jeg hadde store problemer med å få frem primus, og å bytte klær. Da min OmniliteTi begynte å streike, og min resevere primus Coleman 550B ikke ville bygge opp trykk, så jeg ganske mørkt på det hele. Jeg skalv nå ukontrollert, så ukontrollert at jeg hadde store problemer med å klare å holde på delene når jeg demonterte omniLiteTi for 2 gang. Men da kom den iallefall på halv fart....Nok til å smelte snø, og å få inn varmt vann i en kald skrott. Jeg hadde påmontert den orginale Silenceren til Omniliten, og den var visst ikke så veldig glad i ekstra forvarming og kaldt vær. Benyttet vanlig grønn kanne med miljøbensin fra Statoil, og det sotet og tettet igjen primusen. Prisen for å strekke strikken litt for langt denne dagen var frostskader på tre fingre og ei nese. Ikke det helt store, men hadde da fått blemmer på 3 fingre, og har åpent sår på nese når jeg skriver dette. Jeg var aldri redd for kulden før ture, ettersom det føler jeg at jeg har rimelig god kontroll på. Men det kommer så snikende, at det er fort gjort å dra strikken i lengste laget. Og det burde jeg nok heller ikke gjort når jeg var alene. Men følte meg litt bondefanga Det ble heller dårlig med bilder denne dagen, da jeg hadde mer enn nok med å komme meg igjennom dagen... Stigstuv - Sandhaug Fristet lite å ta på seg denne bunnfrosne ansiktsmasken på morran Det blåste godt på morgenkvisten også, men rundt kl 0900 bestemte jeg meg allikevel for å rive leir, og å gå etter GPS. Sikten var fortsatt begredelig og whiteout. Og når jeg prøvde å gå uten gps, gikk jeg 180grader allerede etter 5min. Men kom meg nå ned fra fjellet med nesa godt trykket ned i GPS`n, og svært rolig gange. Da jeg kom ned til Stigstuv sto de to gutta og reiv telt. De lurte på hvordang det hadde gått med meg, for det hadde blåst godt der nede, enda de hadde ligget i lé i natt. Etter litt tørrprat, tenkte jeg å prøve å henge meg på herremennene så langt jeg klarte mot Sandhaug. Der skulle rutene våre skilles uansett. Jeg skulle mot Hansbu og dem mot Litlos. Lange seige flate oppoverbakker, men dette var noen virkelige vidder! Gud hvor vakkert! Da vi kom til Sandhaug, så jeg at håpet om å rekke frem på lørdagen var sprekt som en dårlig svartebørsendong, og jeg bestemte meg for å ta inn på Sandhaug for å tørske klær og å spise godt. Den timen jeg tapte på å gå ekstra denne dagen, ville jeg ta igjen på morgenen tenkte jeg. Inne i hytta satt det to tyskere som var på vidda for sin n`te gang, og etterhvert kom det jammen 3 hundesleder også. De to gutta jeg hadde slått følge med, fikk varmen i seg, kapitulerte og endte natta på Sandhaug de også. Tror de også innså at selv søndagen sto i fare med ruta de hadde valgt, slik at det endte med at de slo følge med meg mot Hansbu og en drøy neste dag isteden. Og kanskje var det nettop dette som gjorde at dem rakk søndagsmiddagen Sandhaug - Hellevassbu Denne dagen hadde vi som mål å komme til Hellevassbu, selvom vi visste dette var en drøy etappe. Jeg la igjen både noe mat og drivstoff på Sandhaug for å lette pulken mot dagens etappe. Men hadde allikevel ekstra mat i pulken. Vi satte avgårde halv åtte, noget forsinket men allikevel innenfor hva vi kunne makte på en dag. Ruta gitt Vestre Lakadalen mot Hansbu, Jacobsbudalen, mot Bjørnanutane, Urevatna og Hellevatnet med Hellevassbu til slutt. Mener dette var en etappe på 33km. Nå var finværet kommet for turen, og det gjaldt å NYTE hvert eneste øyeblikk! Og jeg må si at jeg storkoste meg denne etappen! Sandhaug - Hansbu var rett og slett fantastisk! Jacobsbudalen og Bjørnanutane/Urevatna var en ganske så tung affere, og mye tyngre enn jeg hadde forestilt meg. At jeg hadde en tung pulk ettesom jeg var alene kan være noe av årsaken selvfølgelig. Men TUNGT var det Men samtidig er det jo nettopp derfor man er der, nyte og slite, alt omhverandre! Vi gikk til venstre for Nibba som stikker høyest midt i bildet. Var en bratt opplevelse Hansbu Mellom Uravatna var det tungt å gå, ettersom det var dypere og løsere snø her. Men vi kom nå til slutt frem til Hellevassbu etter 11,5 timer. Vi hadde en litt lengre pause på ca 20 min ved Hansbu, ellers var det småpauser bare for å drikke og å få i seg litt nøtter o.l. Uten tvil en tung etappe, men en fin og variert etappe. Var egentlig bare to tøffe stigninger, ellers var ruta relativt lettgått Utrolig fint ble det å gå i kveldslyset! Teltplassen rett nedenfor stigningen etter Hellevassbu Hellevassbu -Haukeliseter Nok en dag hadde vi klokka på halv seks for å komme avgårde tidlig. Pakkinga gikk lekende lett, og de 33km kjentes faktisk ganske lette ut i kroppen. Det finnes ikke tvil om at man går seg litt i form etterhvert! Fra Hellevassbu og hele veien ned til de tunge stigningene opp mot Mannevatn var rett og slett magiske! En utrolig fin etappe! Og det skadet heller ikke med ett skuterspor å følge. Dette gjør fremdriften så utrolig mye bedre enn å stampe i løssnø Til gjengjeld så var stigningene mot og forbi Mannevatn av det tunge kaliberet. I allefall jeg syntes det. Og når man endel var ferdig med dette, ble jeg overrasket over det som på kartet så relativt flatt ut, ikke på langtnær var flatt mellom første og siste nedstigningen mot Haukeli. Var noen bratte koller her også. Kanskje virket de ekstra sure og tunge, ettersom det var på slutten av turen. Den siste nedkjøringen mot Haukeli akte jeg ned. Ja jeg er mann nok til å innrømme at mine skiferdigheter rett og slett ikke er gode nok Alt i alt må jeg si at jeg er superfornøyd med turen. Det er uten tvil tungt å reise på solotur, ettersom man må ta alt av utstyr alene. Men man er virkelig glad for at man tok med den ekstra primusen når den første fusker!. Når det gjelder klær, så er jeg egentlig ganske fornøyd med oppsettet. Brukte alt utenom ett par sokker. Og jeg kunne klart meg lenger. Når det gjelder mat og fuel, så hadde jeg alt for mye føler jeg. Så på Polarklokka mi, og den lå på mellom 5000 og 7000kcal. Dette klarer man ikke å spise uansett! Potetgull, sjokolade, bixit med brunost var gull. Lett å få inn nødvendige kcal. Og Real funka som det alltid gjør. Nøtteposene ble jeg møkk lei av, og kommer ikke til å lage like mye neste gang. Når det gjelder fuel, så holder det med en halv liter om dagen til både kosefyring og snøsmelting. Iallefall hvis øktene dine ligger på 7-10timer som det gjorde her. Da vil man gjerne ned i "soverten" etter ett par timer i forrteltet Hadde med meg for mye strømkilder, og kunne fint klart meg med den ene batteribanken på 12000mah. Speilrefleksen ble svært lite brukt. Ble stort sett mobil eller gopro. Så enten blir det med ett enklere kamera nestegang, eller så fortsetter jeg med mobilen, selvom det blir dårligere bilder. Artic bedding er genialt! Og benyttet denne også til å ha varme votter, lett dunjakke til pauser og vannflaske tilgjengelig under etappene. Fungerte toppers! Er iallefall en tur jeg virkelig kan annbefale! Her er en link til en kort filmsnutt fra turen

Jeg traff en gang to japanske damer på vei ned fra Prekestolen. De tok kontakt da de så at jeg tok vann fra en liten bekk som krysset stien. De lurte på om de kunne drikke dette vannet og "det vet da vel ikke jeg!" Jeg svarte at min mage tålte vannet bra, men jeg kunne ikke vite om deres mage var like robust som min. De tok det som et ja og begynte å fylle opp flaskene sine. Jeg drakk av bekken like ovenfor der stien gikk, men de begynte å fylle flaskene like nedenfor stien. Jeg spurte dem om de hadde tenkt på hvor mange mennesker som passerte bekken like ovenfor der de tok vann, kanskje det var litt lurere å ta vann ovenfor stien. Dette er en selvfølge for sånne som oss, men utlendinger som har vokst opp i en asfaltjungel tenker kanskje ikke helt på samme måte.

Det er helt normalt å være usikker når man gir seg i kast med noe nytt. Her er det bare å gradvis trappe opp, så får man den selvtilliten og erfaringen man trenger. Jeg har forresten gått tur på ganske så øde områder, og man treffer så å si alltid noen. Jeg tror jeg har til gode å treffe noe annet enn hyggelige, hjelpsomme mennesker ute på tur. Hadde et veldig morsomt møte med en kar på vei opp til Brattefjell. Vanligvis pleier jeg å gå på tur med kjæresten, men hun kunne ikke og det var en tur jeg ikke var sikker på at hun ville like (mye myr), så jeg gikk alene. Det var en ganske spesiell følelse å gå alene innover i et område hvor du knapt ser stien. Hadde med GPS, og hadde lest endel turbeskrivelser, men ruten fulgte stien inn til en seter, og så derfra noen sauetråkk opp og så siste biten måtte jeg bare gjette meg til beste rute. En helt utrolig opplevelse og noe helt annet enn å gå tur med andre.

Det er en snørik vinter, og knea funker igjen (hvertfall godt nok), så da er prosjekt skiglede/skiteknikk på banen igjen. Her et par bilder fra denne uken. Ett fra Nordmarka i Klæbu utenfor Trondheim en helt vanlig mandag (fridag) og ett fra dagens tur på fjellet fra hytta.

Tok en tur opp på Løvstakken fra bussholdeplassen i Solheimviken etter jobb i dag, det skyet litt over etterhvert - men det var da fortsatt blå himmel hist og pist da jeg kom til toppen: Vel oppe, kllipset jeg sammen PirateBug-en og la opp to-tre håndfulle porsjoner med tørt trevirke jeg hadde med. Fyrte opp (jukset med litt rødsprit ), og varmet kaffevann samt tre pølser. Det var en kald trekk der oppe, så det var godt med noe varmt å bite i, og å varme hendene nær flammene: Spekulerer for tiden på om jeg skal pensjonere den enkle PirateBug-en i semi-rustfritt stål, og oppgradere til titanbasert løsning - men det koster jo en del, og jeg har begynt å mistenke meg selv for at det egentlige ønsket mitt er å kunne skryte av en fancy konisk rentbrennede løsning med godt navn, istedet for å tusle rundt med en billig kinakopi av en bålbeholder... Bug-en veier jo bare 135g med pakkposen (uten bunnlokk, ved, kjele etc), så det er jo grenser for hvor mye en titanløsning kan spare meg av vekt. Og den funker jo faktisk helt fint som bålbeholder med kjelestøtte Nåvel, titanløsningen er garantert noen hakk bedre, men om den er så mye bedre at det er verdt pengene er jeg fortsatt i tvil om. Etter at pølser var fortært og kaffen skylt ned, gikk turen ned til Melkeplassen - her er et tilbakeblikk fra nedturen, toppen av Løvstakken til venstre: Fin tur!

Ja, den forniklede er virkelig fin. Mye penere enn min utgave. Mener jeg så en på finn for ikke lenge siden, men selger svarte ikke på hendvendelse så...

Takk for tips! SilNet Seam Sealer har jeg faktisk liggende Søkte etter repset hos Hilleberg i sted, men fant ikke noe der. Fant to klipp på youtube om Tear-Aid. Ikke hørt om før jeg heller, før jeg så det hos Fjellsport i dag. www.youtube.com/watch?v=LWyjGNGnULM www.youtube.com/watch?v=Ijf22mktPqQ

Så lenge du følgjer kvistaløyper og ser ver og føre ann, samt kjenner deg trygg på kart og kompass, bør du klare deg godt utan gps. Vindpose har eg heilt ærleg nesten aldri hatt bruk for, men det er ein ekstra trygghet. Og så kan du bruke den til vindsegl. I god vind og godt føre erdet ei flott oppleving. Det er ikkje eit turlag du kan låne av? Friluftsliv er etterkvart blitt reine utstyrshysteriet, og vi lar oss alle påvirke. Første gang eg gjekk vidda vinterstid var det i sjølvsydd anorakk i dunlerret og natoplank. Ikkje mykje hightec. Gjekk fint det og! God tur!

Fjellreven Tur skallbukse 1000,- Gmax Tiller Trondheim......

Jeg tror du bør kaste noen pølsebiter på han

111 i knallblå ble jo helt nydelig, men noen er bare nydelige uansett hva de har på seg Skulle jeg være avhengig av en primus for å overleve i lengre tid så ble det 111 med bråkebrenner, men til vanlig velger jeg diverse for moroskyld. dsk

Jeg satt og skrev og skulle lete opp noen bilder, men da jeg skulle gå tilbake til den rette siden, fant jeg den ikke. Men kanskje adninistratior gjør det for meg, som han har gjort noen ganger før. Tråstarter var ute etter hvordan man best kan fyre opp et bål. ########################################################## Mitt bidrag. Stakkars deg som spør, for her får du virkelig mange svar. Men har du et rimelig godt dataprogram finner du sikkert noen punkter som går igjen hos den enkelte.. Når du skal fyre opp et bål, så er fremgangsmåten som oftes den samme. Et kaffebål i tørt vær utføres raskt med noen tørre grankvister som du finner nederst på trærne. En liten advarsel: . For ofte brekker den i tre deler. En gang nær stammen, og så brekker det en liten bit til, i tillegg til den greinen du har i lanken. Og den "midterste" kan du risikere å få en lite bil i øynene. For å unngå det bruker jeg sagen flittig, et par tre fire fem sek stak, og er ikke kvisten da av, brekker du resten trygt. Opptenningsremedier. Jeg vet ikke om det er helt lov, men for sikkerhets gjør jeg som i militæret; jeg spør ikke, for svaret var alltid "nei". ( Dette lærte soldatene mine fort. For når jeg fikk et spøsrmål som på en måte kunne bli tja, så repliserte jeg alltid: Hørte ikke" Og om noen var så dum å gjenta spørsmålet fikk han øyeblikkelig munnkurv, ofte korporlig.) Derfor sniker jeg meg litt rundt med sag, øks og spett og en liten spade før jeg skal på tur. Leter så opp vindfall av furu, hugger en flis og lukter den terpentin har du funnet tyri En måte å finne tyri på er å gå etter gamle furustubber. Forskjellen på en furustubbe og granstubbe er at granstubben råtner innenfra, Dette er bilde av en råtten granstubbe Furua råtner utenfra. Om du graver, hugger og sager litt finner du utmerket tyri. Jeg tror jeg har nok for to liv. Hugg dem opp i fliser, ikke bare tynt og ta de med i en liten pose du lager av et gammelt teltstoff, etter mal av de (bestandig altfor små), posene som følger annet turutstyr. Tennhjelp. På den andre siden har også jeg kastet all stolthet på båten når det handler om å få fyr på bålet. For meg er målet det viktigste og ikke prosessen. Andre remedier som jeg også bruker er tennbriketter og OBtamponger. Sistnevnte river jeg litt opp og de er supre når du benytter tennstål, noe jeg bruker mer og mer. Avgjørende for å få fyr. Gasslightere er ustadige i høyder over 1000 meter. Husk på at en gasslighter tenner dårlig i høyder over 1000 meter. Det samme gjør også gassbrenner uten forvarmingsrør. (Takk enda engang Bjarne HS), Derfor er fyrstikker og tennstål viktig. I tillegg har jeg gått til innkjøp av en Zippo bensinlighter. Og har du ikke tennmekanismer, nix bål. En annen greie er også å ha med et syltetøylokk og ha på litt rødsprit. Det brenner ganske sakte og har hjulpet meg mange ganger. Hjelpemidler for å skaffe ved: Jeg dropper alltid øks, men har en liten trekantsag i tillegg til kniv. På høyfjellet har jeg kun kniven med. -------------------------------------------------------- MEN SÅ VAR DET VEDEN DA Skogsterreng. Om du følger rådene under med selve opptenningen er det sjelden vanskelig å opprettholde et bål i skogsterreng. Som det er nevnt unngå ved som spruter om du ikke har en tykk lommebok eller gode sponsoravtaler. Gran spruter alltid. Mens bjørk og furu brenner litt urolig, men gnistfritt Høyfjellet. Sist jeg var på Hardangervidda, regnte det kraftig og all ved var våt. Og det som fantes av ved måtte jeg lete lenge etter. I utgangspunktet lette jeg opp all tørre einerkvister, og kuttet også opp noen friske busker. Så var det hjem til teltet og begynne å spikke fliser. For når du kommer inn mot midten er all, (med visse forbehold) ved temmelig tørr i midten Og som du har jeg fått lønn for strevet. Uten at det var noe strev. Fliser var gode å ha neste morgen, og senere også. På en godværsdag er det ikke noe problem med ved. Jeg har alltid med meg en snor jeg bruker å ha rundt veden når den bæres Eller jeg bare rasker med meg en neve ved (dollar for meg på fjellet) Tørking av ved. Når du spikker fliser er nesten all ved( med visse forbehold) ved temmelig tørr i midten ------------------------------------------------------------------. Oppbyggingen av bålet. I bunnen legger jeg alltid rimelig store rå ved. Også de brenner tilslutt. Deretter anbringes et tennhjelpemiddel og tynne tørre fliser. Når det begynner å brenne satser jeg ikke alltid på å få et bål til å brenne friskt å flott med en gang, men til og begynne med er det viktigste å tørke nok opptenningsved, også for senere bruk. Dette tar bare noen minutter, og om du da trenger det hjelper en smule hjelpemidler. Så er det å finne frem et redskap for å lage nok "vind" og er du riktig så uheldig flammer det opp. Likevel, det viktigste for vedlikeholde et godt bål er å få etablert en globase. Som andre også skriver, så legger jeg rå ved rundt og på bålet for å tørke den. Holde ilden ved like. Her bruker jeg to ting. Blåse. Eller vifte med en kjelebeskytter, DVs tilklippet melkekartong. Tillegg til den opprinnelige teksten: Leste også at man kunne tre en bit plastslange på et 10 cm langt 6mm kobberrør og dermed blåse lettere på glørne. Jeg har også tatt en vifte fra en kassert PC og koblet et 9 volts batteri til den og laget en trakt, men har aldri kommet lengre enn til utprøvingen. Og akkurat her må jeg passe på så svak jeg er for duppeditter, kjekke å ha, men de drar opp vekten. Jeg har også anskaffet div små vifter, men som sagt ett sted går grensen også for meg. Og den grensen ble egentlig en realitet på en tid jeg kunne få tak i all verdens utstyr fra USA. Da var da min kone spurte om hva som var hensikten med mitt friluftsliv. Med dunbukse og dunjakke og det som verre var kunne jeg like godt være hjemme. Her som serveringsbrett til kaffen. Svartkaffe og vestlandslefse. Altså, et mulitredskap og "skapt" for å vifte. På høyfjellet vokser det også enkelte plasser fjellbjørk. La bjørka leve, selv om røttene brenner godt. Bål vs ovn. I skogsterreng fyrer jeg alltid bål - og med ovn. Ingen ting er koseligere enn det. Flammene, røyken i øyne og lunger, for ikke snakke om å komme hjem og fylle heimen med en sterk odør av bål. Er du ute etter suksess er dette en bankers - på å bli sendt i garsasjen På høyfjellet har jeg sluttet å fyre bål. I stedet bruker jeg min lille Tom`s Wood stove som faktisk går et bål en høy gang, Veggene hindrer bålet å "flyte" ut, og ilden er lett å vedlikeholde. Veggene er utmerkede holdere for kokekarene, og blir vinden for sjenerende er det bare å ta fylle en kjele med kalt vann, for så å flytte den brennende ovnen, for så å behandle brannsårene i kjelen. I fjor fant jeg også ved i vedlageret mitt på Hardangervidda. Dette depotet etblerte jeg i 2006 og var gamle paller som jeg slo i stykker og gjemte under en heller. De var litt rå, men var lette å tørke. T`s WS kan du lett lage selv. Du finner den under tråden "gjør det selv", Tommetrix, eller om du kan fremvise to venstrehender, til nød en, så kan vi snakke om saken.

Fikk enda mer lyst på en 210, nå gitt! Tror jeg skal finne et standard repsett på eBay elns og ha liggende, så slår jeg til når jeg kommer over en jeg synes ser bra ut. Har mest lyst på en forniklet Høvik, synes de ser ekstra flotte ut - men mistenker at det ikke er så mange av dem. Håper sagaen din her fortsetter med flere lærerike innlegg

Det var vel noen andre her som anbefalte boka til Maria Grøntjernet. Jeg henger meg med på den. Fine turskildringer, og hun har med en del info om utstyr, pakklister osv som for meg som helt fersk var veldig nyttig.

det siste jeg skal oppsøke er farlige dyr hvertfall da kommer jeg til å bosette meg langt oppi et tre jeg er mer ute etter å nyte stillheten, mine egne tanker og bare nyte soloppgangen med en kopp kaffe jeg tenker at i løpet av sommeren vil jeg hvertfall prøve å komme opp i nesten en uke i naturen. men da kan jeg godt få besøk av venner eller noe som bare stikker innom

Grav deg ned i tide og utide på Fjellforum - det meste finnes her og det du ikke finner svarer folk mer enn gjerne på. Kan være lurt å huske at folk er på så mange slags turer og at du ikke helt vet hva du liker ennå. @Tom42 er f.eks så viderekommende at han oppsøker farlige dyr under fjerne himmelstrøk, så pakklistene hans er ikke nødvendigvis direkte overførbare til hva du trenger

@7homas: eBay er din venn Kjøpte 10 stk SMALL PLASTIC BOTTLE HDPE - 100ml - SWIPE - NATURAL med Twist top for et drøyt år siden, og bruker dem til både ketchup, sennep, rødsprit og alkylkatbensin. Sistnevnte er litt på kanten, av de 10 flaskene jeg kjøpte var det en topp som ikke var helt god - og jeg er glad det ikke var bensin på den... I tillegg er ikke bensin en av væskene som er nevnt som tålbare. Men de har holdt over ett år nå, da Trenger jeg mer enn å etterfylle Svea èn eller to ganger på turen, tar jeg heller en større Trangiaflaske for bensinen. Da risikerer jeg heller ikke å spyle pølsene med bensin når jeg skulle ha sennep... Ellers er jo PirateBug-en (som jeg har døpt det fordi den ser ut som en forenklet kopi av forseggjorte Littlbug Junior fra USA) også kjøpt på eBay: Outdoor Cooking Camping Stainless Steel Wood Stove Pocket Alcohol Stove. Leveres helt flat, men sidene i blir krumme etter første fyring. Kjelestøttene er i duktilt stål og man bøyer dem til selv. På eBay finnes også en versjon med rette kjelestøtter som tres i et kryss (har den også), den er mer tungvint å pakke både fordi man da får en miks av krumme og flate metalldeler og fordi pakkposen er et lite hakk mindre.

Jeg er ikke noen skribent, men siden jeg setter stor pris på å lese om andres turer vil jeg prøve å skrive noen ord fra turen i nord. Det har vært ei fantastisk uke øvre Pasvik. Denne gangen var det kun Ulva og meg, så jeg var litt spent hvordan det kom til å bli. De andre turene jeg har vært på har jeg alltid vært sammen med andre, så dette er en ny erfaring. Spesielt med tanke på navigering, det er ærlig talt noe jeg ikke er spesielt god på! Etter å ha pakket bilen full av utstyr satte vi kursen nordover, ca 100 mil. Men når en gleder seg til tur, virker det ikke så langt. Jeg parkerte litt sør for Vaggetem, og fulgte skutersporet innover. Klokka var nesten 16 når vi var klare til å gå, så hodelykta måtte på ganske kjapt. Jeg hadde håpet at det kanskje gikk et spor inn mot Holmenkoia, men siden det ikke så slik ut gikk vi videre mot Ellenvannet og Ellenkoia. Etter ca 4 timer, og ca 12 tilbakelagte kilometer med en godt lastet tung pulk var det fantastisk godt å komme fram. Det er flott å kunne få bruke disse åpne koiene. Teltet er selvfølgelig med på tur, men jeg må innrømme at jeg liker den luksusen det er å komme innendørs etter å ha gått seg sliten og svett. I helga som kom var det en til familie innom hytta. I tillegg til et par som sov ute første natta, og neste i koia. De neste par dagene går jeg turer i området, og jeg forsøker meg blant annet mot Grenseparvann. Det går veldig greit uten pulk, så neste dag tenker jeg at vi prøver oss med pulk. Dagen byr på snøbyger, og det helt fram til kvelden. Men jeg tenker at vi prøver oss likevel. Det blir en kilometer, før Ulva parkerer. Hun liker ikke de dårlige sporene, og ikke nysnøen som er kommet. Derfor bestemmer jeg at vi returnerer i retninga der vi har bilen parkert. Det går veldig greit, det er mye bedre spor i denne retninga, og Ulva trekker som bare det. Noen kilometer før parkeringsplassen finner vi et skuterspor som tar av fra løypa, og vi bestemmer oss for å prøve det. Jeg håper at det går mot Holmenkoia. Det fører oss mot Ellentjern, og vi går mot Ellentjernkoia. Jeg ser ikke spor i retning Holmenkoia. Jeg booker oss inn for natta på campingen i Vaggetem. Når jeg kommer mot Ellentjern treffer jeg en trivelig mann som kan fortelle at hvis jeg følger sporene over vannet vil jeg finne spor i den vestlige delen av vannet som går til Holmenkoia og Høvasskoia. Jeg går videre mot parkeringa, henter bilen og kjører ned til campingen for en natt der. Forresten ei veldig hyggelig og hjelpsom dame som driver campingen. Dagen etter våkner jeg til et strålende vær. Sola skinner, det er stilla og -15 grader. Vi går mot Holmenkoia hvor vi fyrer opp, og tar lunsjpause et par timer. Det er kaldt, og denne hytta tar det lang tid å varme opp. Men et greit husvære likevel. Vi går videre mot Høvasskoia, og kommer dit i 15.30 tida. Dette er ei utrolig fin koie, og det tar ikke langt tid å få opp temperaturen. Et utrolig flott sted. Neste dag er det frokost,kaffe og rydding og klargjøring av hytta til de neste som er så heldige å besøke et slikt fredfullt og vakkert sted. Jeg tar fatt på de ca. 8 kilometrene tilbake til Vaggetem hvor bilen står parkert. Denne etappen pakker jeg pulken litt smartere, slik at den ikke fungerer som en brøyteplog.. utrolig for en forskjell! Turen i Pasvik går mot slutten for denne gang, og det er vemodig å dra, spesielt i dette utrolig flotte været. Men jeg tror, og håper at jeg får muligheten til å komme tilbake. Mange fine minner, og erfaringer rikere er konklusjonen etter denne turen. Jeg har snudd kartet ganske mange ganger, og trykket på gps en, men det har gått veldig greit å finne fram. På grunn av mye snø, måtte vi rett og slett følge de skuterspora som vi fant. Men har erfart at gps også er en grei ting å ha med seg. I tillegg har jeg måttet stole på meg selv. Jeg har turt å bruke gassen på hyttene (er jevnt over redd for sånt), og til og med lært å bruke den nyinnkjøpte msr brenneren. Tusen takk til hyggelige Pernille som lærte meg å bruke denne, og som også viste hvordan en kan overnatte ute på vinterstid uten telt, stilig. Takk nydelige Pasvik for denne gang. Kanskje ses vi til sommeren

nå gleder jeg meg bare mer og mer til sol og sommer tuuusen takk snille dere må nok stikke hodet innom trådene med pakklister osv så ser jeg om det er noe mer jeg trenger

Og her dukket det opp litt flere (og bedre) bilder fra høstturen til Ådneram

Noen få og dårlige bilder fra høstens tur til Ådneram. Jeg vet, jeg vet... disse bildene er bent ut elendige, og bildene fra vinterturen er vel heller ikke akkurat noe å skryte av:/ Det SKAL komme flere fra Ådneramturen, men er avhengig av at andre rådgivere som var med på turen faktisk gir meg disse bildene... Om ikke annet, er det i alle fall et bevis på at vi faktisk har vært ute av byen, @Tom42 Vil uansett benytte anledningen til å skryte av Madlaspeiderne, som tok med en svær gjeng med deltakere opp til deres nye base Frikvarteret. De stod for innlosjering, transport, kost, flotte aktiviteter... og tok HELE regninga. Ikke verst!!!

Bilder fra tur i vinterferien, Nodhagen på Bersagel. Kraftig vind og minusgrader med påfølgende snøvær bidro til at undertegnede var den eneste som sov i telt... resten trakk innomhus. Åsmund fra NJFF tok turen ut, hadde med fiskestenger, bålpanne og ingredienser til å lage pizza over bålet. Alt i alt en fin tur denne gangen også!

Ok, det er jo litt begrensa hvor gøy det er å gå tur på et hogstfelt. Men sannelig ble det utsikt på flateste Østlandet også når trærne forsvant (Låveggåsen er vel ikke mer enn 200-og-noen meter, og dette er ikke på toppen). Fått beita her noen år så blir det bra.

Jeg synes det er meget trist og faktisk så skammer jeg meg på vegne av mitt eget kjønn. At en jente ikke skal tørre å nyte naturen alene på grunn av redsel for blandt annet å bli voldtatt, det er veldig trist og betenkelig. Jeg selv har to døttre på 18 og 23 år, og de er til tider redde for å gå alene i byen på kveldstid. Dette er også synd, men jeg vil anta at det er farligere på byen enn i fjellet. Jeg håper og tror at det skal være trygt å gå i fjellet alene for en jente, men har forståelse for at du er redd. Jeg kan ikke tenke meg at slike svin som du tenker på skal ferdes i fjellet. Andre dyr som ikke har slike hensikter er jeg sikker på at du ikke trenger å være redd for. Selv har jeg lagt mye i telt alene på fjellet, og jeg har nesten vært skuffet over å treffe så få dyr. Skal du telte i skogen midt i ulve-og bjørneland så kan du jo alltid ha en liten signalpistol bare for å føle litt trygghet, selv om jeg aldri tror du vil få nytte av den. Skremmer vannet av både mennesker og dyr Jeg synes ikke du skal tenke så mye. Hopp i det du og drit i frykten. Frykten er ikke farlig og er kun en følelse. Jeg synes det er flott at flere vil prøve å være alene på tur. Selv synes jeg det er fantastisk og filosofere alene i teltåpningen.

For en stund tilbake har jeg lest boka til Maria Grøntjernet "villmarksjenta". Veldig interessant lesing for meg som nybegynner også. Hun var 16 år på sin første alenetur og redd for mange ting. Faren hennes ble spurt en gang om han ikke er redd å la henne gå alene på fjelltur. Han svarte at han hadde vært mer redd for henne alene i byen. I fjor tok jeg bikkja og ryggsekken og gikk på min første tur. Det var i nærområde for å begynne med. Fantastisk opplevelse med en bratt læringskurve. Mestringsfølelsen var sterk og henger fortsatt i. Forresten, de eneste aggressive villdyrene vi møtte var en gjeng lemmen.

Et veldig godt poeng. Hvis en skal på tur et sted en må kjøre bil for å komme til, så vil bilturen til og fra være det desidert farligste en utsetter seg for på den turen.

Da ble det ett Bergans trollhetta 4p telt. Mannen ble veldig fornøyd med gaven:) Så han gleder seg til å ta det i bruk!

Jeg har brukt Helsport sin http://www.helsport.no/lavvo-vedovn i min Helsport Finnmark lavvo og er godt fornøyd med det, men ikke til de lengre turene. Til det blir det for tungt. (Med mindre man er såpass mange på tur at man får fordelt fellesutstyret så godt at det blir overkommelig å bære med ovnen også...) Varmer godt, plass til kjele og stekepanne på toppen. Finn en flat stor stein og legg oppå om man ønsker å holde lengre på varmen på natta f.eks... Har modifisert beskyttelsen rundt røykrøret og innfestingen til dette litt da min lavvo har fullt inndertelt og det derfor blir en del mer stoff i toppen. Har fått laget en ekstra halvdel maken til den som følger med som beskyttelse og fått laget "støttebein" mot hovedrøret for disse også. Da er det aldri i nærheten av at det kommer stoff i næreheten av selve piperøret selv om det er en del vind... Den blir drøyt varm om du fyller på med ved og vi har flere ganger hatt over 60 grader i "sittehodehøyde" ved "blodfyring" inne i lavvoen selv ved minusgrader ute... Da tørker tøyet som henger i taket fort for å si det pent... Har etter et par år ikke funnet andre ulemper enn vekten...

Jeg har etterhvert gitt opp Goretexplagg for mitt friluftsliv. Stort sett så er det mer behagelig å satse på ull innerst og som mellomplagg, og deretter velge noe vindtett ytterst. Siden tar jeg med lette regnklær i sekken, og bytter om nødvendig. For min del oppleves goretexplaggene som klamme, men vi er forskjellige.

Nå er første gruppetur i telt denne vinteren over. Speidere er hardhauser! Det morsomme er at at vi har fått storkjøkkenprimuser som holder følge i mange minusgrader og tåler tøff bruk. Vi har nå 3 stk. Coleman 424 kjøpt fra REI.COM. Med litt ekstra forvarming med rødsprit på en glavabit, fyrer vi i alle de minusgradene turen fikk. Minus 17 er kaldt for de fleste, men varm mat og toddy reddet anledningen. Coleman 424 er virkelig flott til store gryter og "bedehuskjeler" for kaffe. Med to bluss i virksomhet samtidig er effekten høy og varmefordelingen god. Bare det å kunne kokke med to mindre gryter samtidig, tillater å ta med seg kokkevanene sine hjemmefra på tur. Bensinprimus (altså Coleman 424) som teltvarmer er vi fremdeles litt skeptisk til. Vi har brukt Optimus 111 bråk og Primus 210 til sånt i tjue år og har ingen planer om endringer ennå. Privat bruker jeg nå en liten parafindrevet Phoebus 625 til kokking og som teltovn. Godt fornøyd.