Vinnerliste

Jeg er ikke noen skribent, men siden jeg setter stor pris på å lese om andres turer vil jeg prøve å skrive noen ord fra turen i nord. Det har vært ei fantastisk uke øvre Pasvik. Denne gangen var det kun Ulva og meg, så jeg var litt spent hvordan det kom til å bli. De andre turene jeg har vært på har jeg alltid vært sammen med andre, så dette er en ny erfaring. Spesielt med tanke på navigering, det er ærlig talt noe jeg ikke er spesielt god på! Etter å ha pakket bilen full av utstyr satte vi kursen nordover, ca 100 mil. Men når en gleder seg til tur, virker det ikke så langt. Jeg parkerte litt sør for Vaggetem, og fulgte skutersporet innover. Klokka var nesten 16 når vi var klare til å gå, så hodelykta måtte på ganske kjapt. Jeg hadde håpet at det kanskje gikk et spor inn mot Holmenkoia, men siden det ikke så slik ut gikk vi videre mot Ellenvannet og Ellenkoia. Etter ca 4 timer, og ca 12 tilbakelagte kilometer med en godt lastet tung pulk var det fantastisk godt å komme fram. Det er flott å kunne få bruke disse åpne koiene. Teltet er selvfølgelig med på tur, men jeg må innrømme at jeg liker den luksusen det er å komme innendørs etter å ha gått seg sliten og svett. I helga som kom var det en til familie innom hytta. I tillegg til et par som sov ute første natta, og neste i koia. De neste par dagene går jeg turer i området, og jeg forsøker meg blant annet mot Grenseparvann. Det går veldig greit uten pulk, så neste dag tenker jeg at vi prøver oss med pulk. Dagen byr på snøbyger, og det helt fram til kvelden. Men jeg tenker at vi prøver oss likevel. Det blir en kilometer, før Ulva parkerer. Hun liker ikke de dårlige sporene, og ikke nysnøen som er kommet. Derfor bestemmer jeg at vi returnerer i retninga der vi har bilen parkert. Det går veldig greit, det er mye bedre spor i denne retninga, og Ulva trekker som bare det. Noen kilometer før parkeringsplassen finner vi et skuterspor som tar av fra løypa, og vi bestemmer oss for å prøve det. Jeg håper at det går mot Holmenkoia. Det fører oss mot Ellentjern, og vi går mot Ellentjernkoia. Jeg ser ikke spor i retning Holmenkoia. Jeg booker oss inn for natta på campingen i Vaggetem. Når jeg kommer mot Ellentjern treffer jeg en trivelig mann som kan fortelle at hvis jeg følger sporene over vannet vil jeg finne spor i den vestlige delen av vannet som går til Holmenkoia og Høvasskoia. Jeg går videre mot parkeringa, henter bilen og kjører ned til campingen for en natt der. Forresten ei veldig hyggelig og hjelpsom dame som driver campingen. Dagen etter våkner jeg til et strålende vær. Sola skinner, det er stilla og -15 grader. Vi går mot Holmenkoia hvor vi fyrer opp, og tar lunsjpause et par timer. Det er kaldt, og denne hytta tar det lang tid å varme opp. Men et greit husvære likevel. Vi går videre mot Høvasskoia, og kommer dit i 15.30 tida. Dette er ei utrolig fin koie, og det tar ikke langt tid å få opp temperaturen. Et utrolig flott sted. Neste dag er det frokost,kaffe og rydding og klargjøring av hytta til de neste som er så heldige å besøke et slikt fredfullt og vakkert sted. Jeg tar fatt på de ca. 8 kilometrene tilbake til Vaggetem hvor bilen står parkert. Denne etappen pakker jeg pulken litt smartere, slik at den ikke fungerer som en brøyteplog.. utrolig for en forskjell! Turen i Pasvik går mot slutten for denne gang, og det er vemodig å dra, spesielt i dette utrolig flotte været. Men jeg tror, og håper at jeg får muligheten til å komme tilbake. Mange fine minner, og erfaringer rikere er konklusjonen etter denne turen. Jeg har snudd kartet ganske mange ganger, og trykket på gps en, men det har gått veldig greit å finne fram. På grunn av mye snø, måtte vi rett og slett følge de skuterspora som vi fant. Men har erfart at gps også er en grei ting å ha med seg. I tillegg har jeg måttet stole på meg selv. Jeg har turt å bruke gassen på hyttene (er jevnt over redd for sånt), og til og med lært å bruke den nyinnkjøpte msr brenneren. Tusen takk til hyggelige Pernille som lærte meg å bruke denne, og som også viste hvordan en kan overnatte ute på vinterstid uten telt, stilig. Takk nydelige Pasvik for denne gang. Kanskje ses vi til sommeren

Haukebøtinden, Tjeldsund Eneste fjellet jeg observerte sola traff. Er de små øyeblikkene som teller

Et mål for meg i 2016 er et dusin turer "over vidden", og inntil i dag lå jeg litt "etter skjema" som Per Jorsett ville sagt det, med en tur på to måneder. Da jeg våknet i morges , så det ikke ut som det skulle bli noen tur i dag - det var "ertesuppe" utenfor, kunne knapt se nabohuset over gaten. Slo fra meg turen, og slappet av - og først etter at en god kopp kaffe hadde sparket i gang hjernen, slo det meg at tåke nede i Bergen ikke betyr tåke 5-600 meter høyere opp. Sjekket webkamera på Ulriken, og der var det strålende sol. Pakket på 15 min og rakk bussen til byen med to minutters margin, jogget fra Festplassen til Fløibanen og rakk den med ett minuttsmargin - og fem kvarter etter at jeg gikk ut døra, tok jeg et bilde nær toppen av Rundemanen av en fortsatt tåkefylt Bergensdal/Puddefjord, jeg startet i tåkesmørja helt til høyre i bildet: Det var lett gåføre helt til jeg kom ned fra Rundemanen og skulle bryte av mot Jordalen - da ble det blytungt når man ikke hadde ski eller truger. Måtte ha en liten stopp for å få igjen pust, knaske i meg litt frukt og mote meg opp til turen opp Trappefjellet: Etter å kommet meg halveis opp der, begynte jeg å vurdere fjellvettregelen om snuing og null skam etc med fornyet interesse - men heldigvis ble det litt lettere å gå etter å ha kommet opp på toppen. Men jeg var bekymret fordi jeg anslo at jeg da hadde brukt en knapp time på den siste kiilometeren - og det er ti av dem mellom mastene på Rundemanen og Ulriken... Det viste seg imidlertid at lettere terreng og føre hjalp godt på farten, selv om jeg stadig ble forbikjørt av skigåere. Tok en pause på Vardegga ca to timer etter Rundemanen, med kaffekoking og litt varm mat - det gjorde godt i en småtrøtt skrott Da var også tåkelaget nede i sentrum dunstet bort, på den annen side begynte det å dukke opp flere høytflyvende skyer: Turen gikk videre mot Ulriken, og når jeg gikk der i gummestøvler med brodder påsatt, og stadig sank ned til knærne i snø, og så på utsikter som dette...: ... så tenkte jeg med meg selv "Du har ikke prioritert skiutstyr ennå, nei? Idiot!"

Taraldsviktinden, Kongsvika En tur innom Taraldsviktunnelen. Noe mere snø enn antatt for å kunne kjøre gjennom

En kort men lang tur til Gursli gruvene og videre til Øvre Myssa med min stefar og familiens unge ungarer. Selve turen er ikke lengre enn omtrent 5 km, men vi tok en avstikker til en topp hvor vi brente bål og grilla pølser, drakk kakao og spiste "stekt" banan med sjokolade. På turens høyeste punkt var det egentlig perfekt skiføre (etter det lille jeg vet om ski og føre). Herlig tur i helt fantastisk vær! Lenge siden jeg har gått i det området selv, men så at det var satt opp nye skilt, i regi av Opplev Dalane, og godt markerte stier. Planen utover våren blir å utforske nærområdet samtidig som jeg blir friluftslivvandt

Da har jeg unnagjort en uke med skiturer på Blefjell, på mandag til torsdag etter jobb og en litt lengre tur på lørdag (23km) og min lengste skitur hittil på 34km nå på søndag. Totalt ca 10 mil på ski. Føler virkelig jeg har fått utnyttet skiføret. Siden det er vinterferie, så har det også vært kjørt opp hver eneste dag, med så å si perfekte løyper. I dag startet turen litt over kl 11 fra Storli, rett opp til Solobua og derfra til Strutåsen. Sistnevnte strekning var det helt utrolig masse folk. Jeg og kjæresten gikk nesten å vasset i folk. Løypa tok oss fra Strutåsen mot Fagerfjell, og det ble plutselig nesten folketomt etter at vi tok til høyre i krysset mot Fagerfjell i stedet for den mest brukte løypa mot Krøkla, Vasshølet og Bletoppen. Vi gikk ikke helt ned til Fagerfjell, men tok bakveien opp til Krøkla. Det var der vi sjekket GPS-en som da viste 20km. What? Det hadde vært en veldig lett tur så langt, og ingen av oss var spesielt sliten. Utsiken fra Krøkla var helt fantastisk. Turen gikk derfra rett ned til Strutåsen, Solobua og ned til Storli. Bildene er fra ovennevnte tur og turen dagen før til Gunnulfsbua og Vasshølet.

Fann ett bra. Brant som fan, men det borde gå. Efter att ha varit på toppen och vänt, så blev det lunch. Jag hade kvällen innan enorma problem att bestämma mig för vilket kök jag skulle ha med, men valet föll på Optimus Svea. Så dags för nedkörningen... Precis när jag skulle åka ned så kom det lite moln (som bildas runt toppen av och till) och solen bröt igenom. I molnet bildades en halo, men min egen lilla skugga. Jag funderade om om detta var ett gott eller dåligt tecken från vädergudarna. Eftersom jag kom ned i ett stycke så antar jag att det var ett gott tecken. Trots vissa problem på vägen ned. Men vam fan har sagt att allt ska gå så lätt hela tiden? Nåja. Skidor på, så började jag nedfärden. Gled lite hit, lite dit. Provade en sväng. Popp! Där for ena skidan av. Tur att jag hade fångstrem. Lite knepigt att plocka upp skidan och få den på foten igen när man halvligger i en 50 graders sluttning, men det gick. Inga flera kracher på vägen ned, men det var usel snö och brantare än jag trodde. Det som såg ut att plana ut till ca 30 grader visade sig vara ca 45... OK, det går ju, speciellt om snön är bra (vilken den alltså inte var) men ingen bra åkning. Å andra siden, med den snökvalitet som var på väg upp så var det ingen bra åkning någonstans på det berget och det var väl lite därför jag tog rännan; det blir inte bra någon annanstans, så varför inte testa, så är det gjort. Nåväl, längre ned på begret var det vindpåverkat och solpåverkat om vart annat, så man fick navigera sig fram ned till skogen. Inga konstigheter. Så, efter ca 4 timmar var jag tillbaka nede vid bilen igen. Inte illa. Soligt och fint + att jag nu varit på gaustatoppen. Jag hade bara varit till antennen tidigare.

Stadig småturer i nærområdet, men det regner heldigvis ikke hver gang.

30 km på truger den siste uka. snart 10 kg mindre fett. Jeg koser meg veldig. God helg til dere her i forumet. Hilsen Lasse http://www.lassemyrdal.com/423943309

Og kom tilbake. Avlys mobiliseringen. Kall tilbake alle gode krefter. Det vil ikke være behov for en innsats fra Naturvernforbundet, eller andre som måtte ha ansvaret for å få på plass sand og strender. Naturen ordner opp selv. Med et aldeles nydelig vær på fredagen, var det umulig å sitte inne å se ut. Det fikk heller bære eller briste med beina og achillesen. Jeg trengte jo ikke gå en skikkelig langtur. Et par timer burde være nok til at jeg følte meg sånn noenlunde fornøyd. En strandtur fra Reve havn til Orre, er ingen utfordring. Flatt og greit og gå. Nå ble det tyngre enn det pleier å være. Sanden var løs, og sporene bak meg var dype. Det er omtrent som å gå i løssnø… Det var faktisk andre enn meg som var ute og gikk. Jeg så folk, og det var masse spor. Noen antakelig fra dagen før, men også noen helt ferske. Sol i ansiktet, trekken inn fra siden – fra vest. Det er et bra utgangspunkt for å få fram den gode turfølelsen. Det var kjekt å være på tur, selv om den ikke var i høyden og at det ikke var et fjell å se. Sand derimot… Det første stykket mot sør, fra Reve havn mot Reve, er det rullestein. Ikke mye sand å se. Helt som forventet og slik det var sist jeg gikk her. Ute på Reve stranden var det en helt annen historie. Sist var stranden omtrent vekk. Sjøen gikk nesten opp til sanddynene. Denne gangen var det en flat og fin strand. Og opp mot 70 – 80 meter bred. Det var litt uventet. Det var tross alt ikke så lenge siden jeg var her. Naturen endrer seg kjapt på disse kanter. Nå var mye av dynene vaket ut, Det var enda brattere kanter og mye av den utvaskede sanden må nødvendigvis havne på stranden, men… Det var uansett en bred og fin strand der det for bare et par uker siden var sjø. Ved Reve var det fugler og fotograf. Han ventet antakelig på trekkfuglene. Og med en vestlig vind, kan det jo hende det kommer noen tidlig. Jeg så ingen trekkfugler, men så har jeg heller ikke helt greie på hva jeg burde se etter. Tilbaketoget blir litt antiklimaks. Sola i nakken og trekken mer forfra, gir ikke den samme vårfølelsen. Det blir mer snakk om å gå, komme seg tilbake til bilen. Jeg var svett og fornøyd da jeg satt i bilen hjem. En kjekk tur. [url={url}]Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden[/url]

Ordentlig hverdagsfriluftsliv i dag. Raska med meg noen saker og ting, litt snop og en halv sekk med ved. Tusla til nærmeste skau for å ta formiddagsluren i hengekøya jeg fikk til jul. Et deilig lite avbrekk.

Det beste kameraet er det som er så hendig og lett å betjene, at du har det med deg.......................

Har testa i dag. Fylt kokende vann Ca 100 grader på to termoser. En Primus 0,5 liter og en Thermos Work 1,2 liter. Ingen forvarme og med koppen skrudd på. Satt dem ut på verandaen i dag kl 1000 og tok dem inn kl 2200. Temperatur ute startet på -18 og er nå -1,9 grader. Primus 0,5 liter har nå 58 graders vann Thermos work 1,2 liter har nå 74 graders vann. Ble positivt overrasket av dem begge. Hadde forventet pissvarmt vann i begge.

Koselig lesing! Veldig trivelig å lese om andre som får nyte skogslivet i Pasvik, fantastisk område. Vil absolutt anbefale sommertur

Takk for en flott tur rapport.

Tusen takk for alle svar! Var en tur oppom Sirdal i dag og ser det at det er mye snø rundt omkring, det er jo til og med kjørt opp løyper i Brekko Er vel bare å vente tålmodig...

Sett deg ned og finles forbrukerkjøpsloven! Du gikk til butikken og definerte ditt behov. De solgte deg en vare de mente skulle dekke dine behov. Så langt helt greit. Men så gikk varen i stykker når du brukte den til det den var kjøpt for. Da har selger rett til å reparere varen 3 ganger. Greit det og. Men så er det dette med at reparasjon tar tid, og blir en vesentlig ulempe for deg midt i sesongen. Da er det ikke greit lenger, og butikken plikter da å gi deg en erstattningsvare som du kan slite på under tiden det tar å reparere din vare. Så får du buksen din tilbake og bruker den to ganger til før den viser tegn til å gå i stykker på nytt - og hele dansen på nytt. Så hør med butikken om du like gjerne kan få hevet kjøpet ditt med en gang. (Derfor du må ha klart lov verket før du tropper opp i butikken.) Blir jo mer som da jeg kjøpte meg truger i fjor, for å lufte hunden oppi marka her i Trøndelag på vinterstid. Hadde selger da gitt meg et par som ikke tåler kuldegrader.....

Jeg byttet inn alt det store speilrefleksutstyret mitt. Canon 5D MkIII med L-objektiver. Har nå Olympus EM-5 MkII med noen flotte obektiv i proserien. Tåler røffe turer og er en befrielse når det gjelder vekt og størrelse. Mindre kompaktkamera har ikke like mange muligheter og ergonomi, derfor finner jeg ikke noe mindre enn dette. Og det beste, bildekvaliteten er super. Jeg har mange ganger sittet med lupe på utskriftene og foran skjermen i 100% visning for å sammenligne med de gamle 5D MkIII bildene. Jo mer jeg kikken, des mer overrasket blir jeg.

Tusen takk for en flott tur rapport! Koselig lesning

Disse buksene ble ikke solgt som klatrebukser av butikken der jeg kjøpte dem. Der ble de solgt som randoneebukser, og det er vel derfor det også er egen glidelås nederst for å gjøre plass til skistøvler. Klatrere bruker også ofte ski for å komme seg frem til rutene de skal opp, særlig i alpint høyfjell. Det er to grener som går ganske nært hverandre. Til ren klatring, så ville det ikke vært nødvendig med plass til skisko (randonee i åpen modus som sådan) nederst. Men jeg har ikke reklamert. Denne slitasjen skjer nederst, der hvor det uansett er plaststøvel bak så jeg trenger ikke vanntett membran der. Hvis støvelen gnager hull i ytterstoffet, så kommer jeg til å klage

Takk for flott rapport og fine bilder! Drømmer om en vintertur i samme området, håper det blir virkelighet om ikke altfor mange år. Hadde en helt fantastisk uke i kano der i sommer, herlig villmark. Hanne-Tove på campingen i Vaggetem fortjener skryt ja, hun hjelper til med det meste, bra dame !

Utfordringen er vel større når man fisker sjøørret vinterstid. Når temperaturen er under 0c tar det ikke lang tid før fisken får skader på blant annet øyne. På fjellfiske tar jeg fisk så jeg har til maten, setter resten ut igjen.

Tenke på Dick Proenneke når jeg leser i siste nr. av bladet Villmarksliv (mars 2016, s 62-64) om Kristoffer Glestad som har tilbragte halvt år alene i Candas villmark der han har levd fra hånd til munn. Fant et nyhetsinnslag om han på youtube....

Jeg ville gått for Didirikson jakken ene og alene pga lengden. Den går lengre ned enn den andre. nå er det ofte detaljene som skiller gode og dårlige jakker, som hette, lengde på armer, om den kan strammes inn nederst på armene osv. Dette er vanskelig og bedømme ut fra bildet. jeg ville ikke brukt dun som mellomplagg. Fukt får dun til å kollapse. Bra til ekstaplagg ved stopp, derimot. to lag ull eller ull pluss fleece.

Når det gjelder friluftslivet har jeg egentlig ikke gjort stort ut av det. Nå trenger vi ikke jervenpose pga pelsen, men jeg har dratt på tur, dytta de inn i teltet og lagt meg bare, som om det er det mest naturlige i hele verden. Samme med bål (er de for nærme så lærer de av det ), båt og annet. Eldstebikkja som aldri har sett en båt eller kano før ble i en alder av to og et halvt plutselig med i en kano over en liten elv fordi vi skulle hente en geocache. Han hater generelt vann, men han tusle oppi og hoppa i land når vi kom frem Kun kløv har vi brukt tid på å tilvenne skikkelig, men selv det har de ikke brydd seg døyten om

Jeg har det samme på min bukse. Gjør det så mye da? Er jo bare lineren på membranen som slites, og det på et område som uansett bare dekker den vanntette plaststøvelen. Har Scott Cosmos støvelen. Blir nok slik når man går randonee og buksa ligger stramt rundt åpne spenner på vei oppover i timesvis hver uke

Jeg vil uttrykke min glede over at Jarle Andøy og Berserk har vunnet i retten denne uken! http://www.vg.no/rampelys/jarle-andhoey/frikjent-jarle-andhoey-jakten-paa-berserk-fortsetter/a/23625800/ Det er en gledens dag! Det er en like stor menneskerett å kunne seile i arktiske farvann som det er å vandre på fjell og vidde.

En to dags tur med overnatting i DNT hytta i Skrimfjella. Masse gøy å gå fra Omhold P til Ivarsbu etter til Darrebu og til Presterseter om Vindoren fjell og tilbake. (Det var idag dag 3.7 mil og 1280 høym) ...flære ganger siste måned. Jeg synes jeg kan gå sammen med fjellforum- folk til høyere turer nå. Vi ses!

Da er det satt. Da blir jeg eier av Helsport Reinsfjell 2 Superlight. Jeg er ingen erfaren villmann men har stort ønske om å forbedre meg på dette omeråde. Takk igjen for tiden deres. God helg alle sammen!

Igjen en liten tur i Skrimfjella. Fra Stølte P over store Støltefjell til Støltevann og Ivarsbu til P. Bare 1.5 timer for hele 1.2 mil runden og 460 hm opp/ned. Vi ta sekk fylt med tinger, for å prøve ekte skitur med hammok. Total vekt var 15 kg. For oss ny rekord. Været var ganske bra og så vi tenkte å stå på ski hele pause fra jobb og gå tilbake etterpå. Takk for turen.

Hei Det er klart at vi får til. Sender deg PM

Før, under og etterbilder:) 111 med bråkebrenner og delbar kasse. 111 med stillebrenner og påkladdet maling fra forsvaret, pluss brennmerker fra de beryktede tusen HV-bål:) Elektrolysebad. Strekkmetall i strips på sidene av en plastkasse, plusspoler fra batteri/batterilader på disse, minus på kassa, krystallsoda i vannet. Maling og rust har det travelt med å fjerne seg fra kassa:) Ferdig strippet. To-tre strøk med grunning... Og det ferdige resulatet, fire strøk med svart matt! Kassa med stillebrenner må vente på riktig flaske grønn spray. Ellers ble det riktig bra, og elektrolysebad anbefales. Det krever lite, Meny har Krystallsoda, og resultatet blir veldig bra.

Fra Jonsknuten (Kongensdammen) ned til Kongsberg

Hvis noen kan ikke bestemme seg... her er en liten sammenligne om Turmat fra Internett shops: :

Jeg har kun erfaring med nansen. Den har stor nok innsving til at den er grei å svinge med. Men i dyp snø så skal jo ingstad være bedre. Jeg har ikke prøvd ingstad, men jeg har stått en del i dyp snø med vanlige bakkeski, og jeg synker langt nedi. Derfor tenkte jeg at jeg synker nok omtrent like langt nedi med ingstad som med nansen, og at den litt smalere og stivere nansen derfor vil være en bedre allrounder enn ingstad da den vil ha bedre bortoveregenskaper samt være lettere enn ingstad. Amundsen er jo en "bortoverski", så hvis du skal gå toppturer ville jeg ha valgt bort den. De mest allround skiene i mine øyne er Nansen, Gamme og E99, da alle har forholdsvis grei innsving, men likevel er såpass smale og stive at det går fint å gå bortover med dem også. Da Gamme og E99 hvis du prioriterer bortover, og Nansen hvis du prioriterer nedover. Nansen kan du som regel ha i kortere lengde enn de andre to, så da blir den lettere å ha med å gjøre nedover. Angående binding så er det jo igjen hva du prioriterer. 75mm nedover og BC bortover. Har selv 75 mm med avtakbar wire. Syntes det er helt topp. Var redd det skulle bli tungt å gå med, men jeg løfter ikke foten nok i stegene til at jeg kjenner motstanden fra bindingen.

Mount Gay brun rom. Like god som flott rom til over 800,- flaska. Koster 355,- på polet, må bestilles desverre men noen pol har den nok inne.

Har hatt relativt mange fisketurar med betydelege misforståingar. Svært fornøyelege misforståingar; ser fram til fleir av dei. Elles er Islaywhisky ofte å finne i sekken på turar. Lagavulin har små 20 centiliters turflaskar. Passar perfekt til ein liten klunk på toppen. På polet finn ein også Talisker i same format, den er heller ikkje å forakte.

Ble litt inspirert av dere I natt ble min første natt under tarp - og det må være nesten 30 år siden jeg sist sov gjennom en natt uten noen vegger rundt meg Pakket sekken i går kveld (den veide forresten totalt 14,4 kg, inkl 2 ltr vann og 0,6 ltr rødvin) og gikk bare en kort tur oppover Holefjellet på Laksevåg før jeg slo leir i kveldssolen. Både fordi jeg håpte å få med meg solnedgangen, og fordi jeg visste det kom til å regne på morgenen, ønsket jeg litt høyde på tarpen for utsikt og påkledning/pakking under tak. Benyttet et tre, en TrekPod og teltplugger av billigste slag. Det er bare et tynt vegetasjonslag over berget, og jeg måtte sette to av pluggene på nytt etter at de begynte å løfte på lyngen da jeg strammet opp. Det ble til slutt seende slik ut: Solnedgangen ble litt spolert av skyer over Askøy (men vinen var god likevel ) Hadde kjøpt en billig syntetisk sovepose på fredag, Ajungilak Femund Spring, fikk den for 559,-. Vekten ble målt til 952 gram, volumet til ca 8,5 ltr og TComf/Lim/Ext var oppgitt til 9/5/-8 °C. (Da jeg målte min gamle pose, viste det seg at volumet var 19,5 ltr (!) og veide 1683 gram og temperaturrating var fraværende - jeg bestemte meg for å pensjonere den ASAP). Jeg la meg med bare tynne og korte ullplagg (Devold Breeze), og etterhvert som det ble kaldere måtte jeg først ta på tykkere ullsokker og litt senere en litt tykkere langermet og langhalset ull-zipneck. Da var temperaturen mellom 2 og 3 °C og det var en konstant lett bris over posen. Jeg var komfortabel nok til å droppe å grave frem StS Reactor extreme liner (med antatt overdrevne temperaturgevinster), og sovnet etter å ha lest den kule starten av "Marsboeren" av Andy Weir. Ble vekket da regnet begynte å tromme på tarpen, men sov deretter til den lysegrå morgen. Da var vinden økt betraktelig og utsikten over til Askøy noe endret. Deretter var det å koke kaffe og lese litt videre i boken - sånn så det ut under tarpen i blåbærlyngen: Tror @LightDan kjenner igjen TarpPoncho-en som jeg har lagt oppå liggeunderlaget Litt før kl 10 begynte det å regne litt mindre, og yr-radaren sa at det kom til øke på igjen om kort tid - så jeg benyttet sjansen til å pakke sammen, og hastig returnere til den ikke alt for fjerne sivilisasjonen. Takker for inspirasjon, folkens!

Jeg bruker å ha med sterk Eventyrbrus som jeg blander ut med kaffe. Ut over 'lerka' så skader det ikke med et par øl heller. Portvin er også veldig fint, jeg kan anbefale Graham's.

Proenneke var, og er fortsatt, et sant unikum. Stemningen han formidler er uten sidestykke. Og bragdene hans, i et villmarkshistorisk perspektiv, er uomtvistelige.

hold grisepraten deres vekk fra forumet!