Vinnerliste

Les turrapporten på bloggen og se flere bilder og timelapse! Etter noen vinterturer var vi nå klare for en tøffere utfordring, turkompis @Tor-Erik-L-77 og jeg. Vi satte av helgen 19-21 Februar og planla å gå nordøstover på Hardangervidda fra Haukeliseter Fjellstue. Vi reiser oppover på fredag formiddag og ankommer Haukeliseter rundt 14.00. Planen er å prøve å nå Mannevann før det blir mørkt. Fra Haukeliseter er det en ganske tøff oppstigning for å komme opp på platået, men det er kvistet en rundløype og vi planlegger å følge denne til vi skal ta ut kursen nordover mot Mannevann. Når vi starter er været greit, men det blir etterhvert lavt skydekke, tåke og dårlig sikt. Vi følger på i den kvistede løypa og bommer litt på navigeringen slik at vi ender litt for langt vest. Det begynner å bli mørkt og vi bestemmer oss for å bare ta ut kurs litt nordover igjen og slå leir. Vel oppe en litt bratt bakke vurderer vi det slik at vi må slå leir. Sikten er ekstremt dårlig og det begynner å bli mørkt. Vi står og vurderer litt på GPSen. Ser at det er relativt slakt terreng der vi befinner oss og før jeg vet ordet av det ser jeg Tor-Erik forsvinne rett ned foran meg. Jeg kjenner jeg får puls og blir bekymret for hvor bratt det var. Vi sto rett og slett med skituppene på en snøskavel uten å se det. Det var heldigvis ikke langt ned og Tor-Erik er uskadd. Vi slår leir rett ved og tar en rolig kveld i teltet med god mat. Lørdag morgen er det fortsatt dårlig sikt og vi går først i 11-tida. Vi er ved godt mot og tar oss nordover. Været skifter veldig og det går fra god sikt til ekstremt dårlig. I perioder må vi stoppe opp og vente på at tåka skal sige bort. Det er en god del stigning og vi skjønner hvorfor folk på vi traff på Haukeliseter sa at vi kom til å bli gode og varme. Når vi kommer opp i skaret mellom 1469 og 1393 høydene er sikten dårlig, det blåser og det snør. Vi må sjekke GPSen kontinuerlig for å være sikre på trygg kurs og må i perioder nesten føle oss frem med stavene. I utgangspunktet var tanken å komme oss opp til Storhellervatnet, men vi har brukt altfor lang tid i det dårlige været. Vi kommer imidlertid trygt frem til Mannevann i god tid før det blir mørkt og setter leir på sletta noen meter fra "vannkanten" sør i Mannevann. Ingen vits i å jobbe mot været, nå er det bare å kose seg i teltet til været blir bedre. Søndag morgen våkner vi til kraftig vindvær og snø. Det har kommet en god del snø i løpet av natta og sikten er lik null. Vi får en oppdatert værmelding hjemmefra via Inreachen min og den er ikke akkurat lystig. Det er meldt 16-18 m/s vind og snø hele dagen. Vi tar umiddelbart avgjørelsen om å bli liggende denne dagen. Å ta seg videre er like sjanseløst som å komme seg trygt tilbake til Haukeliseter. Vi nyter derfor en rolig dag i teltet kun avbrutt av korte lufteturer. På turen har vi med isbor og pilkeutstyr og trosser etterhvert vind og snø for å prøve isen. Det ligger anslagsvis 1-3 meter snø ute på isen og vi finner et sted med minst mulig snø. Etter å ha gravd oss ned starter vi å bore. Overraskelsen er stor når vi borer boret helt ned uten å komme igjennom isen. Det er rett og slett mer enn halvannen meter is! Vi får imidlertid vann i hullet og fyller flasker og termoser, så slipper vi i det minste snøsmeltingen. Slukøret trekker vi inn i teltet igjen, blander oss en solbærtoddy med litt attåt, fyrer primus, spiser og koser oss. Livet værfast er igrunn ganske ålreit. Dagen går overraskende fort, været er like dårlig og det er ingen tvil om at avgjørelsen om å ligge var riktig. Mandag morgen er været definitivt bedre. Litt tåket fra morgenen, men ingen snø og mindre vind. Vi forbereder avgang og rundt halv elleve er vi klare for turen tilbake til Haukeliseter. Vi starter optimistisk, men har ikke tenkt så mye på konsekvensene av all nysnøen som er kommet. De to siste dagene har det kommet anslagsvis en snau meter med løssnø. Allerede på sletta mot stigningen opp fra Mannevann skjønner vi at dette blir tungt. Vi synker igjennom og pulken kjennes blytung i løssnøen. Vi jobber oss oppover og må tråkke sidelengs for å klare å trekke pulken oppover. Vi bruker 2 timer og 20 minutter på den første drøye kilometeren... Vekselvis er det litt mer avblåst, men det er skikkelig tungt de første tre kilometerne. Plutselig får vi øye på tre personer med pulk etter stykke fremme. Vi tror de er på vei i samme retning som oss, men etter en liten stund har vi de plutselig bak oss. De har bare gått rundt en liten høyde der vi sto ned. Livet ser vesentlig lysere ut og vi kommer oss raskt i deres spor. Antar at de følte det samme og var glad for vårt spor mot Mannevann. Nå går alt så mye greiere og vi suser nedover og treffer etterhvert på kvistet løype som vi følger tilbake til Haukeliseter. Bilen pakkes og vi trekker inn på fjellstua for mat og en kald øl på meg. Det smakte fortreffelig, selv om burgeren var i tørreste laget... Kort oppsummert: Flott tur med mye vær. Vi har lært mye, igjen, og føler oss enda mer sikre på at vi har ferdighetene og utstyr som holder i vinterfjellet. På tross av noen tunge stunder i løssnøen tilbake til Haukeliseter begynner vi allerede å sysle med ideen om å krysse Hardangervidda vinterstid.. Les turrapporten på bloggen og se flere bilder og timelapse!

Jeg satt og skrev og skulle lete opp noen bilder, men da jeg skulle gå tilbake til den rette siden, fant jeg den ikke. Men kanskje adninistratior gjør det for meg, som han har gjort noen ganger før. Tråstarter var ute etter hvordan man best kan fyre opp et bål. ########################################################## Mitt bidrag. Stakkars deg som spør, for her får du virkelig mange svar. Men har du et rimelig godt dataprogram finner du sikkert noen punkter som går igjen hos den enkelte.. Når du skal fyre opp et bål, så er fremgangsmåten som oftes den samme. Et kaffebål i tørt vær utføres raskt med noen tørre grankvister som du finner nederst på trærne. En liten advarsel: . For ofte brekker den i tre deler. En gang nær stammen, og så brekker det en liten bit til, i tillegg til den greinen du har i lanken. Og den "midterste" kan du risikere å få en lite bil i øynene. For å unngå det bruker jeg sagen flittig, et par tre fire fem sek stak, og er ikke kvisten da av, brekker du resten trygt. Opptenningsremedier. Jeg vet ikke om det er helt lov, men for sikkerhets gjør jeg som i militæret; jeg spør ikke, for svaret var alltid "nei". ( Dette lærte soldatene mine fort. For når jeg fikk et spøsrmål som på en måte kunne bli tja, så repliserte jeg alltid: Hørte ikke" Og om noen var så dum å gjenta spørsmålet fikk han øyeblikkelig munnkurv, ofte korporlig.) Derfor sniker jeg meg litt rundt med sag, øks og spett og en liten spade før jeg skal på tur. Leter så opp vindfall av furu, hugger en flis og lukter den terpentin har du funnet tyri En måte å finne tyri på er å gå etter gamle furustubber. Forskjellen på en furustubbe og granstubbe er at granstubben råtner innenfra, Dette er bilde av en råtten granstubbe Furua råtner utenfra. Om du graver, hugger og sager litt finner du utmerket tyri. Jeg tror jeg har nok for to liv. Hugg dem opp i fliser, ikke bare tynt og ta de med i en liten pose du lager av et gammelt teltstoff, etter mal av de (bestandig altfor små), posene som følger annet turutstyr. Tennhjelp. På den andre siden har også jeg kastet all stolthet på båten når det handler om å få fyr på bålet. For meg er målet det viktigste og ikke prosessen. Andre remedier som jeg også bruker er tennbriketter og OBtamponger. Sistnevnte river jeg litt opp og de er supre når du benytter tennstål, noe jeg bruker mer og mer. Avgjørende for å få fyr. Gasslightere er ustadige i høyder over 1000 meter. Husk på at en gasslighter tenner dårlig i høyder over 1000 meter. Det samme gjør også gassbrenner uten forvarmingsrør. (Takk enda engang Bjarne HS), Derfor er fyrstikker og tennstål viktig. I tillegg har jeg gått til innkjøp av en Zippo bensinlighter. Og har du ikke tennmekanismer, nix bål. En annen greie er også å ha med et syltetøylokk og ha på litt rødsprit. Det brenner ganske sakte og har hjulpet meg mange ganger. Hjelpemidler for å skaffe ved: Jeg dropper alltid øks, men har en liten trekantsag i tillegg til kniv. På høyfjellet har jeg kun kniven med. -------------------------------------------------------- MEN SÅ VAR DET VEDEN DA Skogsterreng. Om du følger rådene under med selve opptenningen er det sjelden vanskelig å opprettholde et bål i skogsterreng. Som det er nevnt unngå ved som spruter om du ikke har en tykk lommebok eller gode sponsoravtaler. Gran spruter alltid. Mens bjørk og furu brenner litt urolig, men gnistfritt Høyfjellet. Sist jeg var på Hardangervidda, regnte det kraftig og all ved var våt. Og det som fantes av ved måtte jeg lete lenge etter. I utgangspunktet lette jeg opp all tørre einerkvister, og kuttet også opp noen friske busker. Så var det hjem til teltet og begynne å spikke fliser. For når du kommer inn mot midten er all, (med visse forbehold) ved temmelig tørr i midten Og som du har jeg fått lønn for strevet. Uten at det var noe strev. Fliser var gode å ha neste morgen, og senere også. På en godværsdag er det ikke noe problem med ved. Jeg har alltid med meg en snor jeg bruker å ha rundt veden når den bæres Eller jeg bare rasker med meg en neve ved (dollar for meg på fjellet) Tørking av ved. Når du spikker fliser er nesten all ved( med visse forbehold) ved temmelig tørr i midten ------------------------------------------------------------------. Oppbyggingen av bålet. I bunnen legger jeg alltid rimelig store rå ved. Også de brenner tilslutt. Deretter anbringes et tennhjelpemiddel og tynne tørre fliser. Når det begynner å brenne satser jeg ikke alltid på å få et bål til å brenne friskt å flott med en gang, men til og begynne med er det viktigste å tørke nok opptenningsved, også for senere bruk. Dette tar bare noen minutter, og om du da trenger det hjelper en smule hjelpemidler. Så er det å finne frem et redskap for å lage nok "vind" og er du riktig så uheldig flammer det opp. Likevel, det viktigste for vedlikeholde et godt bål er å få etablert en globase. Som andre også skriver, så legger jeg rå ved rundt og på bålet for å tørke den. Holde ilden ved like. Her bruker jeg to ting. Blåse. Eller vifte med en kjelebeskytter, DVs tilklippet melkekartong. Tillegg til den opprinnelige teksten: Leste også at man kunne tre en bit plastslange på et 10 cm langt 6mm kobberrør og dermed blåse lettere på glørne. Jeg har også tatt en vifte fra en kassert PC og koblet et 9 volts batteri til den og laget en trakt, men har aldri kommet lengre enn til utprøvingen. Og akkurat her må jeg passe på så svak jeg er for duppeditter, kjekke å ha, men de drar opp vekten. Jeg har også anskaffet div små vifter, men som sagt ett sted går grensen også for meg. Og den grensen ble egentlig en realitet på en tid jeg kunne få tak i all verdens utstyr fra USA. Da var da min kone spurte om hva som var hensikten med mitt friluftsliv. Med dunbukse og dunjakke og det som verre var kunne jeg like godt være hjemme. Her som serveringsbrett til kaffen. Svartkaffe og vestlandslefse. Altså, et mulitredskap og "skapt" for å vifte. På høyfjellet vokser det også enkelte plasser fjellbjørk. La bjørka leve, selv om røttene brenner godt. Bål vs ovn. I skogsterreng fyrer jeg alltid bål - og med ovn. Ingen ting er koseligere enn det. Flammene, røyken i øyne og lunger, for ikke snakke om å komme hjem og fylle heimen med en sterk odør av bål. Er du ute etter suksess er dette en bankers - på å bli sendt i garsasjen På høyfjellet har jeg sluttet å fyre bål. I stedet bruker jeg min lille Tom`s Wood stove som faktisk går et bål en høy gang, Veggene hindrer bålet å "flyte" ut, og ilden er lett å vedlikeholde. Veggene er utmerkede holdere for kokekarene, og blir vinden for sjenerende er det bare å ta fylle en kjele med kalt vann, for så å flytte den brennende ovnen, for så å behandle brannsårene i kjelen. I fjor fant jeg også ved i vedlageret mitt på Hardangervidda. Dette depotet etblerte jeg i 2006 og var gamle paller som jeg slo i stykker og gjemte under en heller. De var litt rå, men var lette å tørke. T`s WS kan du lett lage selv. Du finner den under tråden "gjør det selv", Tommetrix, eller om du kan fremvise to venstrehender, til nød en, så kan vi snakke om saken.

Hvis det er vanskelig å finne tør ved, noe som ikke er uvanlig her vest, så pleier jeg å lage et firkantbål / pagodebål med den tykkeste veden nederst og så fyrer jeg på med tørre kvister fra toppen. Glør og aske faller da nedover i bålet og varmer / tørker den veden som ligger nederst.

Hvis kaffen får trekke ferdig kommer det ikke noe særlig grut i koppen. Og einerkvist i kjelen har jeg hver gang, hvis jeg finner einer. Men nå får jeg ikke brekninger heller om det skulle komme noen korn med grut i kaffen. Det er jo kaffe vi snakker om. Det som koster penger, som fattern pleide å si om gruten. Det andre er bare vann. Kunne aldri tenkt meg å begynne å dille med filter eller andre finurligheter. Litt grut ha aldri tatt livet av noen...

Jeg har hatt min MSR Dragonfly i nærmere 10 år eller så. 1) Lager mye lyd, men demper kan kjøpes. Den har jeg ikke, men andre her på forumet har gode erfaringer. 2) Pumpen har jeg måttet skifte en gang. Den nye typen har fungert greit. Jeg bruker dog sjelden min i temperaturer under -10c. 3) Svært lett å finstille effekten. Dette fungerer særdeles bra. 4) Forholdsvis grei å vedlikeholde, selv for en med ti tommeltotter. 5) Deler er betydelig dyrere i Norge enn i Nord-Amerika. Stort sett har jeg kjøpt alt av deler i Quebec, når vi er over der. 6) Det blir fort en dråpe eller to med bensin når slangen kobles fra, men jeg har ikke opplevd dette som et stort problem. 7) Støtten for gryte/panne er bred, men kan kanskje være litt glatt avhengig av gryten. Jeg har en liten plate som brenneren står på, og det fungerer fint. Finnes også en egen MSR plate om du vil ha noe "ready-made".

Bruker eagle sine kjeler. Har både 0,7 og 1,5 liter. De fungerer som bare det og har vært på mange bål. Ikke koster de så mye heller. Eldste er 1,5 litern og den er fra 2004 eller rundt der. Litt bulkete i bånn etter sterk varme men ikke noe galt. 0,7 litern er vel 5-6 år gammel. Den har vel 25-30 bål bare siden jula. Kan ikke si jeg merker noe problem med grut. Bruker Løfbergs kokekaffe. Pleier koke opp, la den stå litt, heve den opp og ned et psr ganger, så får den stå et minutt til. Så er den klar. Klart det kan komme litt grut hvis en tømmer kjelen helt, men jeg pleier ikke det. sånn i forhold til størrelse så er 0,7 fin på tur alene. Går og fint med 2 pers og en god kopp til hver. Skal man bælme kaffe eller er flere enn 2 er 1,5 å foretrekke. 1,5 er også enklere å bruke hvis man skal smelte snø.

Siden forrige gang jeg postet her, så har desverre Samson forlatt denne kloden. Tenkt mye om og men om å skaffe meg en ny hund men tid og veldig usikker ang rase osv osv har gjort da at jeg utsatt det å få meg en ny hund. I mellomtiden, så har man jo da funnet seg en kjæreste av alle ting, som da har tatt en endel tid. Denne flotte jenta hadde jo selvfølgelig en hund som jeg da har blitt veldig glad i, en rottweiler. Aldri hatt noe bekjentskap til denne rasen før, så overgangen fra golden retriever på 10 år til rottweiler på 2 år var smule nytt for meg. Har blitt veldig glad i denne frøkna men vi har ikke vært på noen skogturer enda, men om 2 uker så har jeg fått innvilget pass til å dra på hytta alene med denne nette lille frøkna på 52 kg.

Du har jo rett og slett beskrevet en pose som ligger til salgs her på forumet http://www.hektapatur.no/soveposer-1/sommerposer/warmpeace-viking-300

Fant denne på nettet og fikk lyst til å dele den. Men takke meg til det variable Norge. Men om vi ikke tar oss selv for høytidelige er den ganske så fornøyelig skrevet. Sier jeg som heldigvis gjør turen unna på 3:30 timer fra Alicante til Torp 4 mars. ------------------------------------------------- Nordmenn må stamme fra de dummeste folka noensinne Våre forfedre, de idiotene. Publisert den 11. jan 2016, kl. 16:16 av STEINAR SOLÅS SUVATNE Hva tenkte de med, den gjengen av fåmælte pappskaller som valgte å bosette seg her, på et isfjell av snø, mørke og elendighet? Hvor dumme var de, våre forfedre, verdens første nordmenn? Vi har hakket tenner og sulta i hjel i ti tusen år, fordi én mobb av pelskledde einstøinger med IQ som knapt dobla skostørrelsen gjorde et øde frostlandskap til flokkens nye hjem. Kaldt og fælt, med fjell, snø og is i alle retninger, en kuling så stiv at Hugh Hefner ville krepert av misunnelse - «nå folkens, nå er vi hjemme». Nordmenn må stamme fra de dummeste folka som noensinne har vandra denne planeten. Jeg ser dem for meg. En gruppe bygdetullinger som går gjennom Europa. De spaserer gjennom dagens Frankrike — deilig og lunt, de kan dyrke ting som kan omgjøres til vin. «Dette er vel fint», sier en i gruppa. Ingen svarer, de liker jo ikke å snakke, så da fortsetter de, gjennom Tyskland, Benelux og Danmark, fortsatt frodig og fint, litt kjøligere bare, men stopper de? Nei, nei, det kommer ikke på tale, denne gjengen av tunglært pakk skal enda lenger nord. Til snøen. Vi bør ikke se bort fra at hele bosettinga av Norge enten var en spøk eller et selvmordsoppdrag - eller begge deler. For landet vårt hadde vært tryggere om det regnet håndvåpen, slåsshansker og springkniver framfor denne snøen. Se ut vinduet ditt: Der ute i sprengkulda brekkes lårhalser som om de var tannpirkere. Og så kommer de hit da, til et forblåst isøde. Det er bikkjekaldt, bekmørkt og knapt en levende skapning å se: Her liker de seg, her vil de bo, idiotene. Deres etterkommere finner olje, men bare dem som ikke frøs i hjel eller fikk mangelsykdommer på veien. Jeg har ikke vært varm siden første nyttårsdag, jeg har ingen tørre sokker igjen, asfalten har slått meg helseløs og jeg svei av sju tusen på ei dunjakke. Samtidig jamrer noen på radioen om global oppvarming og et ødelagt klima. Ja vel, så tok det oss ti tusen år, men snart har vi klart å varme opp landet vårt. Hurra, endelig framskritt!

Takk for tips folkens. det ble Denne

Kongsvoll er en del breiere: 96-66-85, mens Breidablikk har 84-62-74. De er ganske like på midten (66 og 62mm), som viser at Kongsvoll har mye innsving. Uten å ha prøvd noen av de, betyr det at i utgangspunktet er Kongsvoll enda bedre å svinge i nedoverbakkene med. For å henvise til UTE-magasinet igjen, hvor var begge skiene med i testen. Begge skiene får mye skryt, men Breidablikk stikker av med seieren. Kongsvoll blir pirket på at de har litt lite spenst i harde løyper (ikke uforståelig mtp det er jaktski), men også at mykheten reduserer flyten i løs snø.

Dette filteret er enkelt, lett og greit. Får plass under ev gassboks, veier 11 gram, holdes over eller klipses på koppen. Jeg bruke det til te - og traktekaffe, da med et ekstra papirfilter oppi eller hele saken nede i koppen - liker sterk kaffe. Funker vel som grutfilter også ville jeg tro - for den som ikke bruker kjele med tut men rund kjele med lokk.

Tar vel av for det meste av gruten og anna bøss. Aldri brydd meg så veldig mye om grut i koppen, blir ikke noe problem før helt på slutten av kaffen(i kjelen). Jeg skal ikke si bombastisk at tuten vil dette av på alle kjeler om det er sil i starten av tuten. Hvis tuten ikke bare er lodda sammen med selve kjelen men festa på en måte at metallet i tuten er bretta over hullet i kjelen til tuten, kan den nok tåle høyere temperatur. Men jeg unngår kjeler med sil i tuten pga min erfaring med Fourseasons-kjelen.

Hadde en kjele fra fourseasons, den som er avbildet, tok av hanken og satte på en mindre og lettere en. Men tuten datt av da jeg smelta snø i den. Er en slags sil i tuten så min teori er at det ikke kommsnø inn i starten av tuten og så ble det for varmt slik at loddinga slapp. Jeg ville ha satsa på enten alle de tipsene du har fått her med einer i kjelen eller kaffefilter. Eller ei tesil feks.

Finner en ikke einer å stappe i tuten så finner en kanskje gran. Funker greit som sil det også.

Morsom skrevet, men så var det at tråstarter har en helt annen agenda.. Personlig, bryr meg så mye om hverken grut, barnåler, eller innsekter for den saks skyld. (Grensen går ved Daddy long legs, som kan slumpe å være en av mine kreasjoner med krok og mothake)

Jeg bruker KEB og er storfornøyd med denne. Har brukt forskjellige bukser tidligere, fra blant annet Bergans, Norønna og Arcteryx, Jeg opplever den som veldig god og slitesterk og det er 25% hos blant annet fjellsport titt og stadig og da er det ikke så ille pris synes jeg og lett verd pengene.

Har breidablikk selv og fornøyd med de. Ikke verdens beste glid med feller da de har lote smørespenn. Men de bærer godt i løs snø, er greie å håndtere i skogsterreng og fungerer fint utover. Var en tur på de senest i går og kjørte nedover på skaresnø med 20cm løs snø på toppen. Blir jo ikke all verden fart med feller men kanskje like greit i skogen.

Jeg har i lang tid sverget til forskjellige Softshellbukser (Norrøna Svalbard, Arc'Teryx Gamma og en til fra Arc'Teryx).. Jeg hoppet selv på en Fjällreven Keb Gaiter bukse tidligere i vinter og har prøvd denne i midt norsk vinter (Som i år har vært ganske kald faktisk). Jeg er veldig fornøyd og er vel allerede fast bestemt på at min neste turbukse også blir en KEB Gaiter bare i en annen farge. Buksen er slitesterk, puster godt (Syntes jeg), vannavstøtende til en viss grad (Det er jo ikke goretex så) og tørker overraskende fort. Gaiter funksjonen er også fin vil jeg anta til turer i sommer hvor bukse blir for varmt men man ønsker gamasjer grunnet kratt eller lignende. Den første tiden så bruke jeg vel denne buksen nesten daglig i en måned kun avbrutt av timene i vaskemaskinen og tørkestativet. Du kan også se på buksene til Klattermusen, (Jeg så et par i outleten til fjellsport til en okei pris). Det er ikke bukser jeg har personlig erfaring med men kjenner mange som er godt fornøyd.

Det er ikke antallet km som avgjør om fisken holder seg eller ikke, men temperaturen og tiden den tilbringer som død. Det er et uttrykk som sier at "det er med gjester som med fisk, de lukter etter tre dager". Hvis fisken blir renset, skyllet godt i rent vann og pakket i avispapir så burde den holde minst et døgn, og kanskje enda lenger. Det kommer an på hvor varmt det er. Bare lukt på den så kjenner du om den er dårlig. Men hvordan lukter dårlig fisk? Fersk fisk lukter ingen ting, men hvis den lukter fisk så er den som regel gått ut på dato. De fleste fiskebutikker selger fisk som er tre dager gammel og kaller den fersk, men da har den som regel ligget på is eller i kjølerom. Fet fisk tåler mindre enn mager fisk. Makrell er fet fisk og vill ørret er mager fisk.

En Fjällräven Keb bukse på ryddesalg i Turbutikken i dag. Muligens en størrelse for stor, men når prisen ble 450,- er jeg villig til å se stort på det - har jo lest at mange er fornøyde, så det skal bli morsomt å prøve den ut på tur som en vår-/høstbukse. Skulle egentlig bare ha en Breeze ullboxer, og klarte faktisk å huske den også før jeg avsluttet handelen

Strandtinden, Lødingen Veldig populært toppturfjell vinterstid. Mange nedkjøringsmulighter og rutevalg oppover. Sånn sett er det flere fjell i fjellet God helg

Det er mange muligheter. Spørsmålet er bare hvor i landet du vil og om du har noen geografiske begrensninger ifm reisevei. Når det gjelder Setesdalsheiene var jeg på loffen der i 20 dager i 2014. Her har du vel det meste av hva du etterspør. Masse fiskemuligheter, Du har riktignok tursti fra Haukeliseter og hele veien sørover med dertil beliggende DNT hytter. Når jeg tok turen gikk jeg stort sett langs stien, og møtte overraskende lite folk (nesten ingen). Det at jeg la turen til august hadde nok mest sannsynlig noe å si på hvor lite folk jeg traff. Som du ser av kartet er det fullt mulig å avslutte turen på ulike steder på vei nedover uten at jeg vet noe om kollektivtilbudet på de ulike stedene (men om du vet hvor det er aktuelt å avslutte vil jeg tro det er en smal sak å finne ut hvilket kollektivtilbud som finnes de ulike stedene). Legger ved en link fra turen til nevnte tur i Setesdalsheiene. http://teltlivet.no/2014/08/25/setesdal-vesthei/

Eneste innlegget jeg kan se i denne tråden som uttrykker noe veldig bastant er vel ditt!? Men siden du spør: Store kniver trenger man for å ta livet av Zombier med. Zombie trusselen er jo godt dokumentert i filmen Død Snø! ( Men som det fremgår der er nok faren størst langt nord i landet, sikkert derfor folk nordpå begynte å bruke "storkniv"!) Har du noen gang forsøkt å skjære hodet av en Zombie med en liten tollekniv? Har ikke prøvd det selv, men kan tenke meg at det er vanskelig! Må sikkert minst være to i så fall, den ene til å holde Zomiben i ro. Derfor; går man tur alene, vel, da er en storkniv åpenbart en god ting å ha med seg! Nei alvorlig talt, hvorfor henge seg så voldsomt opp i andres gjøren og laden, enten det når er snakk om å pakke lett eller bære på store kniver? Ikke vet jeg. Selv tenker at folk må nå få lov til å bære med seg det de vil på fjellet. Folk får kose seg på sine måter så best i de kan. Og de må få lov til å diskutere. Og om noen må lære av egen erfaring, istedet for å lytte til "gamle gutta" med små kniver, well - so be it! Ikke dermed sagt at man ikke kan lytte til gode råd fra den som har mer erfaring, men da bør det komme som gode råd, og ikke som "surmuling" overfor anderledes tenkende...nah..