Vinnerliste

Hei Jeg jobber hos importør og distributør av Stanley termoser i Norge og Sverige. Det er fint å se engasjementet for termoser. Det er jo viktig turutstyr som vi forventer skal fungere godt dag etter dag, år etter år, på turene våre. Jeg skal prøve å svare kort på noen av de emnene dere tar opp. Det stemmer at det forekommer produksjonsfeil på Stanley termoser. Disse feilende kan merkes umiddelbart, eller etter en tids bruk. Som regel er det varmegjennomslag som gjør at temperaturen synker svært raskt i termosen. Da kjenner man det raskt på utsiden av termosen etter fylling. Eneste måte å sikre seg mot dette er å forvarme og samtidig kjenne etter på utsiden etter 5 minutter. Men selvsagt kan det oppstå etter hvert også. Mitt inntrykk er at Stanley termoser ikke har flere feil enn andre merker. Svakeste punkt på en termos (som ikke har feil) er ofte korken. Hvis dere skal teste, er det artig å sjekke forskjeller dersom termosen ligger eller står i fryseren. Det stemmer at forholdet mellom volum og overflate er avgjørende for varmekapasitet, selvsagt også om termosen er full eller ikke. Merk at de fleste produsenter benytter romtemperatur ved testing av resttemperatur dersom ikke annet er oppgitt. Det er beklagelig når feil oppstår. Stanley har 25 års garanti. Dersom noen erfarer feil, skal dere oppsøke et utsalgssted og få bytte umiddelbart til ny Stanley termos. Byr det på problemer, kontakter dere [email protected] Det finnes flere gode termos-merker i det norske markedet. Jeg håper Stanley kan være et av disse!

Rayun Leit å ligge på sykehus i ferien. Du får ha god bedring Ru_Paulsen Takk for hyggelige hilsener fra dere Jeg gledet meg til å komme på fjelltur. Det begynte bra, men fortsettelsen var det så som så med. Mest så. Og slik ser et fjellet ut (1407) som jeg i utgangspunktet skulle gå rundt, fr venstre til høyre. Bildet er tatt fra vårt baderomsvindu i Benidorm, Så om man ikke henger seg opp i alle "eneboligene" i området i nærheten er utsikten praktfull Siste by før bestigningen - Finestrat. Markert løype denne gang er markert. Den har fått navnet "Aldri mer" - trur eg Men så skjedde det fatale, jeg oppdaget noen huler og hellere i fjellet, og siden spanjolene har bygd terrasser for dyrking helt opp til selve fjellets topp i hundrer, kanskje tusener av år så måtte jeg bare opp der. Under er en oppslagstavle. Og her oppe under fjellet ligger hulene, godt beskyttet av torner og kratt Og her er jeg på vei , opp - utenfor sti. Riktig så eplekjekk Og opp der kom jeg etter mye slit for der hvor terrassene engang var sirlig holdt i orden var det så mye ugress og tornebusker at det tok sin tid. Hulene ligger fint til med god oversikt over oliventerrassene nedenfor Men opp kom jeg, og siden jeg allerede var høyt oppe fortsatte jeg marsjen oppover, i stedet for å returnere til stien. Et annet moment var at det vel sent på dagen, derfor valgte jeg å gå langs fjellsiden. Og la det være sagt med en gang. Å forsere en norsk ur og ta seg gjennom vierbeltet er bare barnemat. Steinene i disse urene er av vulkansk opprinnelse, spisse og skarpe, og mellom disse en del, for å si det pent, små tornekratt. Bare for å si litt om tornekratt og stein. Jeg trynet skikkelig og var glad at venstre hånden landet i et tornekratt og ikke på en stein. Men denne gleden skulle vise seg meget kortvarig, for i den skjulte det seg nok syndene seg. Landskapet på bildet under ser tilsynelatende greit ut, men man må passe på hele tiden for ikke å skade seg på spisse steiner. Tidligere har jeg gått opp skaret på midten av bildet og brukket til høyre for å nå toppunktet Og her er de - synderene, for i disse krattene har kommende søte og uskyldige sommerfugler sine puppebo sine bol. Og disse åmene er meget giftige. En hund som stikker nesa si i et slik bol vil mest sansynelig falle død om, eller den mister kontrollen over seg selv og virrer rundt i ring, Og oss mennesker blir skikkelig forgiftet og må under behandling Jeg kom meg omsider gjennom dette området med livet i behold, og litt senere etter en tur i taxi, ble jeg forente jeg med de andre ute på kafe, frisk og rask. Men det var da og ikke morgenen etter. Plutselig begynte utslettene å poppe opp, som popkorn, og jeg ble haste innlagt på sykehus med en alvorlig forgiftning. Og her ligger jeg og godt er det at jeg ikke hadde kommet hjem til Norge, for spanjolene har erfaringen som skal til i form av noe skikkelig rottegift som de pøser på. Og her er mitt hjem akkurat nå, sponset av forsikringsselskapet. Håper jeg. Var akkurat ute et øyeblikk da bildet var tatt, men da jeg kom inn igjen var et mirakel under oppseiling Men jeg hadde selvfølgelig gått på feil rom, eller for å si det på en annen måte; bildene er sakset fra sykehusets propagandabrosjyre Akkurat nå kom en sykepleier inn (til min store skuffelse - en mann. På den andre siden når man igjen begynner å se på jentene er det vel et tegn på bedring?) Så er det å sitte med dette ukjente stoffet som jeg mistenker er rottegift en stund. Så nå sitter jeg her og håper at injeksjonen skal hjelpe, men det blir nok som vi sier hjemme: Å pisse i buksa hjelper litt, men- - - ) Nå har jeg ikke akkurat tenkt å gjøre det, men virkningen er temmelig lik, eller for å si; den også er meget forbigående. Så startet kløingen igjen - og jeg klør og klør, og vandrer hvileløst omkring og venter på at klokka skal bli 6. Da det er tid for påfyll. Men jeg har jo bildene mine her, Forumet også, så da får jeg heller nynne :"Å eg veit meg eit land langt der opp mot nord" og drømme meg til skog, kulde bål, røyk i øynene, urer - og ikke i særdeleshet urene på Hardangervidda. Du vet rayun, de første urene begynner akkurat når vi bikker over kanten fra Holken og ser ned på Viketjønn. Holk, Holk. Snufs. Men det er da flott å se ut også, litt av et syn dette her også: Og på toppen: "Der har je vøri Karl"

Tusen takk til alle dere som har sendt meg en melding om god bedring. Og det ønsket kom i rett tid for dette trengte jeg virkelig. Som PTG skriver: God bedring Tom. Er nok larver fra Pinjeprosejonsspinneren du har møtt, ubehagelige greier Det er denne lille skapningen som jeg møtte. Egentlig var de lette å få øye på der de hang oppe i pinjetrærne, men lokalt helsepersonell opplyste at når det blåste mye kunne giften også føres med vinden, uten at jeg har fått verifisert dette, og de siste kilometerne gikk jeg i stummende mørke, bortsett fra hodelykten da.. For egentlig kunne dette gått riktig så galt, for ikke bare at jeg kunne blitt utsatt for giftmord. Området jeg rotet meg ut i var spekket med ru og spiss steiner. De var ikke store, og dermed ustøe, og jeg var virkelig redd da jeg måtte forsere brattheng. For som jeg tenkte: Ramler jeg her hjelper det ikke stort med å ha med SPOT, der jeg mer krabbet enn gikk, og hang etter løsnende planter mens jeg lette etter et steder på plasser den lengste foten. For hvem skulle løse ut nødsignalet? Verre ble det også da jeg skjønte at jeg muligens ikke ville komme ned av fjellet før det ble mørkt. Derfor begynte jeg å se etter plasser som passet for en overnatting i det fri, en overnatting som ville bli meget kald. Heldigvis hadde jeg med meg et soveposetrekk som var litt tykt, jeg hadde vann nok, en pose Real torskegryte og ikke å forglemme Woodstoven. I tillegg hadde jeg også god mobilkontakt med fruen, som nok er i overkant vant til ambulansetransport, til lands og i luften i sitt lange ekteskap med poden. Og når jeg har skadet meg og kjøretøyet ikke har hvitt kors på taket instruerer jeg alltid den som skal ringe: Åpne med å si: "Jeg skal hilse fra Tom". Da vet hun at jeg lever. Imidlertid måtte jeg kun gå noen hundre meter med tent hodelykt før jeg var nede på en vei, som raskt gikk over i en sti, gjennom tett pinjeskog. Og der hadde jeg ingen kontroll på hva som befant meg over hodet mitt. Turen ville ha gått mye greiere om jeg ikke hadde vært så treig til å komme av gårde. Men det er ikke så greit å rive seg løs, når fersk loff, egg og te stod på frokostmenyen, i tillegg til den gode praten da. Men sånn er jeg. Klarer ikke å løsrive meg så lett og dermed har det blitt mange overnattingen på Sunken ved Mår, hvor jeg ser Mårfjord tøffe i det fjerne. Om det er av interesse bidrar jeg gjerne med noen opplysninger om hvordan man går frem her i Spania, om uhellet er ute. Pkt1. Litt, men bare litt satt på kanten. De fleste spanjoler snakker ikke engelsk . Den oppvoksende slekt lærer det nok på skolen, men det finne ikke et TV program på spansk TV som ikke er dubbet til spansk. Dermed får de liten praksis. Jeg har vært hos tannlege og nå hos spansk lege og begge trengte tolk. Heldigvis finnes det skandinaviske tolker, hvert fall på feriestedenes sykehus. Om jeg skulle komme med ett godt råd, gjør litt forarbeide. Pkt 2. Ha reiseforsikringen i orden Ved ankomst, kjøp en flaske vann, skaff deg de viktigste telefonnummer til lege (mange leger og sykepleiere har lært seg nosk). Noter på en lapp som du kan vise til en taxisjåfør hvor du ønsker å dra om du må på sykehus. Eller kontakt ambulanse, for her er det konkurranse om kundene. Utmerkede sykehus her er IMED Levante, hvor jeg nå er innkvartert og Clinica Benidorm, et sted jeg også har vært kunde. Disse har egne akuttavdelinger. I tillegg vil du også få hjelp i hotellets resepsjoner. Om du bruker medisiner fast få med en liste fra legen. Pkt 3. Om du drar hit for å kombinere strand og friluftliv, finnes det alt hv du trenger for det først, men friluftsliv som vi er vant til er som gresk her nede. Her om dagen trålte jeg hele Benidorm etter et liggeunderlag, og skrugassbokser har jeg alderi sett. Tilslutt kom jeg over en punkteringsgassboks, men da den faktisk punkterte på ordentlig har det bare p ta frem woodstoven og en sodaboxstove. Fordi det er ekstrem skogbrannfare her nede ville jeg ikke bruke ved, i stedet klippet jeg til en colaboks som ble tilnærmet et stort syltetøylokk, brettet den til, og brukte det som forvarmingsbeger. Og plasserte selvfølgelig hele herligheten på sand som jeg spanderte litt vann på. Joda jeg har hørt om termos, ikke minst her på forumet. Og siden jeg fortrekker den brune drikk varm , tar jeg mine forhåndsregler, og satser ikke på Stanly, men koker min egen skaukaffe. Tror ikke at såkalt miljøbensin er å få tak i her, men alkohol, lik rødprit selges overalt. Fumigasus spør: "Må innrømme at jeg blir veldig nysgjerrig på hva slags gift du har fått i deg, og ikke minst hva slags "lurium" de pumper i deg flere ganger om dagen. En ren faglig nysgjerrighet, for det er å anse som taushetsbelagt, og jeg vil ikke ha svar". Giften er nok som PTG skriver: larver fra Pinjeprosejonsspinneren. Så lenge den er i det stadiet som bildet viser er dette en beskyttelse for ikke å bli spist av fugler. Det jeg blir behandlet med nå er et antihistamin som heter: Polaramin, i store flytende mengder. Dette preparatet brukte jeg på 70 tallet mot allergi, og etter en pille på 15 mg meldte jeg meg også ut av de våkne og oppegåendes rekker. Men sove effekten har de nok fjernet, men noe må ha blitt lagt til for etter hvert som vi får noen år på vår brede bak er det ikke fritt for at det påløper noen plager som krever farmasøytisk bistand. Men etter 4 dager her på sykehuset regner jeg med å være ute i morgen. Men så kommer kardinalspørsmålet, får jeg lov av fruen på fjelltur i neste uke? Dette vet hun om, men jeg har allerede argumentasjonen klar og den kan hun også. Han som ønsker denne turen er på vei til å bli alvorlig syk, så han ser det nok som siste sjanse. Men for å være helt ærlig; Jeg får legge ansiktet i de rette folder, og spille Florence Nightinggale, les inntrykksspekulant, noe hun også er vel vant med, for jeg harså innmari lyst, og så er jeg jo blitt godt kjent her på sykehuset. Og for dem er jeg en gullgruve. Så da så.. --------------------------- Fikk akkurat spørsmål fra Martin Gjellestad om myggen stikker gjennom myggsikker bekledning? Det tror jeg ikke men myggen her nede er ikke av den tomotors utgaven som finnes på Finnmarksvidda. Den er ganske liten og gir sjelden fra seg noen lyd. Jeg beskytter meg mot den med myggnett om natten og sprayer meg før jeg går ut i skumringen. Men for meg er ett myggstikk, to for mye, så jeg er ikke noe mål i denne henseende.

Før, under og etterbilder:) 111 med bråkebrenner og delbar kasse. 111 med stillebrenner og påkladdet maling fra forsvaret, pluss brennmerker fra de beryktede tusen HV-bål:) Elektrolysebad. Strekkmetall i strips på sidene av en plastkasse, plusspoler fra batteri/batterilader på disse, minus på kassa, krystallsoda i vannet. Maling og rust har det travelt med å fjerne seg fra kassa:) Ferdig strippet. To-tre strøk med grunning... Og det ferdige resulatet, fire strøk med svart matt! Kassa med stillebrenner må vente på riktig flaske grønn spray. Ellers ble det riktig bra, og elektrolysebad anbefales. Det krever lite, Meny har Krystallsoda, og resultatet blir veldig bra.

Har 12 primuser jeg, etter å ha snublet inn på Fjellforum. Trengte bare en..

Har lekt meg litt med tall her, for å se på forholdet mellom beholdervolum og beholderoverflate. Hvorfor det? Fordi om vi forutsetter at volumet er helt fylt av vann på kokepunktet, så vil varmemengden være proporsjonal med volumet, mens varmetapet vil være proporsjonal med beholderoverflaten. Dersom vi har en sylindrisk beholder med D=0,8dm og H=2dm, så er volumet 1 ltr, mens forholdstallet mellom overflate og volum er 6. Hva om vi reduserer både D og H med 30%? Da får vi en sylindrisk beholder med d=0,56dm og h=1,4dm, med et volum på 0,35 ltr. Forholdstallet mellom overflate og volum er 8,57, ca 40% større. Det betyr at en full stor termos vil holde mye lengre på temperaturen enn en full liten termos med samme formfaktor, fordi man reduserer "tapsoverflaten" mindre enn man reduserer varmemengden når man nedskalerer geometrien. På den annen side vil en tredels full stor termos sannsynligvis holde mye kortere på temperaturen enn en full tredels-termos fordi man da har beholdt hele "tapsoverflaten" til den store termosen, og kun redusert den totale varmemengden i den. Blir spennende å se testen din

Vedr varm kaffe året etter. . Jeg hørte denne historien på midten av 80 tallet på et snøredningskurs på Finse i regi av Røe kors. Vedkommende som fortalte den var lensmann og het ett eller annet på Lars. "Noen Røde kors karer var oppe på Finse en vinterdag. En av dem satte fra seg sekken, men senere på dagen var fant han den ikke igjen,og måtte forlate fjellet uten sekk. Ut på våren fant noen av de samme folkene sekken igjen, man fortalte dette ikke til mannen. I stedet presset de på for å få han opp og lete etter den. De reiste sammen oppover, med unntak av en som tok et tidligere tog. Han beregnet tiden, kokte kaffe og fylte den på termosen i sekken. Det hørte med til historien at da mannen oppdaget underet gikk han så voldsomt ut, skulle kontakte avisen og TV, slik at det ble vanskelig for de andre å fortelle han sannheten".

Ok. Da bør isen være grei de fleste steder ja Sitter nå på toget, og lurer på hvordan jeg skal få med meg pulken til nytt spor, med kort overgangstid.....:-P

Takk! Har ikke bare primus som hobby, nei

Herlig vanedannende, ja. Jeg har enda en 111, en 00 og en 210 på vei til meg i posten

Flott med kajakk i Jotunheimen. Foreløpig har jeg bare vært på Gjende, Bygdin og Sjoa. Tyin og Vinstervann ser også ut til å være aktuelle for neste sommer. Noen bilder fra godværstur på Gjende: http://peik.blogg.no/1455957698_med_kajakk__jotunhei.html

Takk for snørapportene. De nedslående rapportene gjorde at jeg valgte tur til Jotunheimen denne gangen. Her ble det en tur på 4 dager derav 2,5 utfordrende dager med mye løssnø (tungt med pulk...) Jeg håper på bedre snøforhold senere i Femundsmarka. Ståle 32 V 462642 6808521: 32 V 464026 6809311: 32 V 464026 6809311:

Takk for fin fin rapport! God bedring - It happens!

Nice ! Er så digg å se "gammal skrot" bli som nytt etter litt omtanke

ja god bedring og forresten gode bilder og fin turrapport. Kjedelig med sykehus i ferien,men du har beholdt ditt gode humør i hvertfall. Ja det er urer rundt Holken også og vi får vel prøve å støtte hverandre over dem til sommeren he-He.

God bedring, det der hørtes ikke digg ut

God bedring! Tydeligvis ikke bare bare å gå på tur i Spania....

Sen tur på Søndagen

Gikk fra Venabu til Sjusjøen for et par år siden. Kjempefint og enkelt terreng. Jeg brukte ikke hyttene så kan dessverre ikke si noe om dem, men sikkert andre her inne som kan det. Jeg gikk med pulk og brukte lang tid, men noen bekjente hadde en overnatting på samme strekning. Legger ved en film fra nevnte tur.

Vinteren slipper ikke helt taket Det var ikke helt godt å gjøre seg klar til tur på søndagen. Lørdagens tur satt i kroppen. Jeg var stiv og støl. Nå vet jeg at det ikke henger så veldig lenge i. Det er bare å gå seg skikkelig varm, så er det helt greit. Men det kunne ikke bli en tur uten bakker. Nok en tur på flate stranden eller på høgjæren, så jeg litt mørkt på. Det måtte bli en vanlig treningstur rundt Li. Broderen ringte på søndagsmorgenen, og vi ville bli to på tur. Fortsatt var værmeldingen ikke helt klar på hvordan det ville bli utover lørdagen. Det var regn og vind på gang, men hvor mye regn, eller for den saks skyld hvor mye vind det ville komme var usikkert. Nå er vi forberedt på det meste – bortsett fra at broderen hadde glemt lua hjemme… Det var for så vidt ikke behov for hodeplagg så lenge vi holdt oss nede langs fjorden. Her var forholdene slik at vi hev av oss jakken og gikk i skjortearmene. Så snart vi kom rundt Einernestet, og på nordsiden av Lifjell, var det frost i bakken og det lå snø i stien. Jo lengre opp mot toppen vi kom jo meg hvitt ble det. Oppe over skogen var det ikke mye le for vinden. Min ekstra lue, som har ligget i topplokket en god stund, kom endelig til nytte. Broderen slapp å fryse på ørene… Vi snakket med et par fyrer nede ved stidelet for stien rett til topps. De var antakelig ikke veldig godt kjente, men ville ta denne stien, om de bare kunne finne ut hvor den startet. Hunden de hadde med sto midt i stien og ventet, og når vi pekte på den første røde T`en, fikk de fart på seg oppover bratte henget. Utenom det var det ikke mye folk på tur denne dagen. Fra toppen og mot Øksendalen, var det spor, men trakk vi vekk de to vi hadde snakket med, var det ikke mange ellers. I «den fordømte bakken» var det som vanlig masse is. Det var et par laaange spor, så noen hadde hatt problemer. Selv om det var både snø og noe is, var det helt greit å gå. Nede ved sjøen var det jo ikke vinterforhold i det hele tatt, og oppe i høyden var det denne gangen omtrent ikke is under det hvite. Øverst var myra frosset, og greit å komme seg over. Nedover bakkene mot Dalevann gikk greit. Under Dalevann forsvant vinteren og det ble gode forhold. Et stykke nede i lia renner det en bekk, og her er det mulig å vaske av den verste skitten fra buskebeina. Denne gangen var det heldigvis nok vann. Det er greit å sette seg inn i bilen med noenlunde rene bukser. Vi var nok en gang enige om at det hadde vært en fin tur. Greit å gå, greit vær, uten fall, og på en anstendig tid. Slik som søndagsturen skal være. [url={url}]Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden[/url]

Vi får vel teste selv, om det ikke er fullt så vitenskapelig, så gir det inntrykk av sammenligning, og vi kan selv bestemme hva som er godt nok. Et nettsøk etter tester gav blandt andre disse treffene. Den 3. lister opp noen tester. http://testbasen.tv2.no/test/174/test-av-staltermoser Metode: Villmarksliv har testet 17 ståltermoser fra 0,9 til 1,2 liter som skal kunne brukes til generelt friluftsliv og kunne være med i sekken både sommer og vinter. Alle termosene er først forvarmet, deretter er de fylt opp med kokende vann og lagt i fryseboks i 20 minusgrader. Termosene har blitt sjekket hver tredje time i 24 timer. De tre varmeste termosene ble også målt etter 36 timer http://www.dinside.no/927998/her-er-termoskongen Kultetesten er tatt ved å følge temperaturutviklingen på termosene i 20 kuldegrader, over 24 timer. Termosene er forvarmet med kokende vann, og altså satt på frys fylt med kokende vann. Vi har målt temperaturen etter 2, 5, 8, 12 og 24 timer. http://www.itest.no/Sport-Fritid/Termos-Flasker.aspx Jeg mener at vi kan bli enige om en enklere testprosedyre slik at alle her kan teste enkelt å melde tilbake. Hvor enkelt kan vi gjøre det? Forslag. Tesen utføres ved at termosen ikke forvarmes, men med romstemperatur (20 grader +/-3) fylles den med kokende vann. lukkes og settes i kjøleskap (normalt 3-5 grader) og temperaturen måles etter 8 timer. (Det er enkelt, gir en grei indikasjon og ingen fryser vil frostsprenge en dårlig termos) I tillegg ønsker vi jo data om termosen som volum, merke/type og foto. Jeg ser jo at en del av mine gamle termoser ikke har merke lenger, men fot og volum gjør at mange kan kjenne igjen termosen sin. Testing av gamle termoser gir også en indikasjon om hva som varer. Mange vil sette pris på data som vekt, alder og erfaringer også så her kan det bli mange varianter. Testen bør også få en egen tråd, hvor kun testresultater legges inn. Er vi heldige så finnes det en entusiastisk moderator som kan samle dataene i en tabell. siden flere har ulik erfaring med samme termos så er det jo spennende å se ulike testresultater av like termoser. dsk

Bekymringen er velbegrunnet, men det finnes heldigvis kurante løsninger. Alternativ 1: Underlag/"Groundcloth". Bruk som gulv, spenn fast med plugger, steiner eller fest til hjørner på tarp med tau. Kan fås i forskjellige materialer, som f.eks polyester, nylon etc., evt billigbillig i tyvek. Letteste alternativ er vel for tia polycryo (tynn, gjennomsiktig plastikk). Uansett en smal sak, og billig. Alternativ 2: Bivy. Vanntett bunn og vannavstøtende topp, evt myggnett foran ansiktet. Gamle Ajungilak grevling er en traver i denne kategorien, men skal du dra på med lettvektsmanien, finnes det bedre, lettere og langt dyrere alternativer å få skaffet fra over dammen.

padle i Jotunheimen Virker den nå? Ja. Det kan fort bli bølger. Derfor jeg anbefaler havkajakk og ikke kano.

Takk for alle svar, jeg setter pris på å høre deres erfaringer. Det blir nok en eldre 123 uten rensenål på meg. Og en 96. Og en 210, og en Army no.7 og, og... Jeg skulle aldri forvillet meg inn på dette forumet.

Var der for et par uker siden, midt under uværet Tor. Gkk fra Elgå og innover mot Svukuriset og videre. Var temmelig dårlig med snø akkurat i skogen rundt Elgå. Litt mer og ok forhold etter svukuriset og over tregrensa nordover.

Bilde fra sommeren. Sannelig ikke mange månder igjen

I dag ble min mor luftet i skogen der hun dro meg med ut gjennom hele barndommen. Det var disse turene som ga meg gleden av å være ute i naturen. Så da fortjente mor en tur ut med kaffe og bollepause på morsdagen. Hun er såpass voksen nå, så å gå tur i bratt terreng vil hun helst ikke gjøre alene. Turen gikk langs gamle Kongsveien Oslo sydøst med utsikt mot Nesodden.

Var i nordlige del for en uke siden. Ikke for mye snø, men greit for å gå på ski. Litt tynt/løst i skogen, slik at skia gikk gjennom der det var stein. Gode forhold på myr (og vann for den som er komfortabel med isen). Var betraktelig mer snø i Synnervika enn på Røros, og jo lengre øst en kom i området. Kom en del snø på fredagen, så kanskje forholdene er bedre nå. Sikkert noen lokale også med dagsferske rapporter. Her er noen bilder fra slik det var for en uke siden: http://www.tursiden.net/2016/02/en-liten-vintertur-i-femundsmarka/

Video:

Tur til Slavasshøgda i dag. Østfolds høyeste høyde på drøyt trehundre meter (jeg nekter å kalle det fjell) med utsikt til et ukjent antall furulegger fra "toppen". Vått og trått og tungt med halvråtten tæle, snø og vann under, regn over. Men de to cachene der er nå logget.

Ble en liten fjelltur i helga. -20 grader og sol. Fisk ble det også

En tur i dag også - egentlig ikke noe særlig turvær, veldig variabel vind og nedbør. Måtte ta på tarpponchoen i en solid byge, og den oppførte seg nesten som en spinnaker selv med stramt strikk rundt - godt man har tresifret vekt for å holde seg på plass i løypa . Tross været møtte jeg på 4-5 andre vandrere på min lille utflukt i høyden - og skjønte da jeg kom hjem at det kunne ha noe med Kom-deg-ut-dagen å gjøre. Hadde glemt den, gitt.

I dag ble det rett og slett en tur hjemmefra, det er så mye styr med kajakkpakking, opp på biltak og greier. Så jeg bare dro kajakken ned fra huset, over veien ned i fjæra og ut på havet. Sååå mye lettere. Litt færre fancy turmål, men jeg kom på ett som jeg ikke har padlet til før. Faktisk! Og helt innen rekkevidde! Herlig soldag, og spennende fugler på tur. Knall! Flere bilder og turrapport i bloggen HER.

Trugetur ut til hytta i Synnervika etter å ha sett F600 og FJr starte på Røros. Tubbs-trugene funket brilliant (første tur jeg har fått testet de). Satte oss ned med klappstoler på isen på Femunden og heiet F600 og FJr forbi igjen når vi kom på hytta, og stakk ned på kvelden og klappet en del av F400-deltagerene forbi også. La ut noen bilder fra starten på Røros på Instagram: https://www.instagram.com/larsjaas/

Måtte utnytte at sola nå ikke går ned før i fem-tiden , og tok sjansen på at jeg skulle smyge meg mellom snøbygene. Her er det tredje bildet på noen uker med omtrent samme utsnitt - tilbakeblikk på oppturen til Holefjellet - men egentlig ganske forskjellig innhold pga det varierende været. Og Askøy har gått til anskaffelse av en quilt: Da jeg var i oppstigningen til Damsgårdsfjellet, begynte det å se skummelt ut med å unngå bygene - idet jeg knipset bildet under kom de første regndråpene etterfulgt av litt hagl og jeg forberedte meg på mer - men da var det slutt, gitt. Det var nedbør på alle kanter, umulig å se Bergen gjennom bygene - men ikke mer på meg Det var nesten julestemning når man kom et stykke ned på Damsgårdsfjellet. I morgen kveld er nok snøen regnet bort igjen...

Ja, hun hater regn.

Ser ut som om bikkja di sitter bak der og hater

Med krangete rygg vet jeg en ting jeg hadde oppgradert; Kjøp et godt og relativt tykt oppblåsbart liggeunderlag!! Du kommer aldri til å angre...