Vinnerliste

La meg forsøke lompa: Temperaturinformasjon gir et allment referansepunkt for betraktninger, vurderinger og mer analytiske fremstillinger knyttet til objekters fysiske beskaffenhet og oppførsel, og disse objekters interaksjon ved en gitt eller ved varierende temperatur?

Rovdyrdebatter blir jo gjerne følelsesladde, noe som gjør gode diskusjoner vanskeligere. Skal prøve å formulere mitt standpunkt bedre: Jeg mener at vi som nasjon er nødt til å ha matproduksjon av en viss størrelse. Dette ikke minst et sikkerhetsspørsmål, men det handler også om miljøet. Vi kan ikke belage oss på kjøttproduksjon i Argentina og Botzwana, og norsk storfeproduksjon på bås med dyr foret på kraftfor er heller ikke særlig bærekraftig. 2/3 av alt kornet vi produserer her til lands ender som kraftfor som skal puttes i dyr... Den lille dyrkbare jorda vi har her i landet (3%) burde i større grad vært brukt til grønnsaker og andre næringsrike ting vi trenger, så kan vi ta mer av kjøttproduksjonen i utmarka. I stedet så bygger vi dette ned. Vi er i ferd med å gjøre utmarka til et rekreasjonslandskap i stedet for et produksjonslandskap. Vi trenger faktisk denne produksjonen, men den står i et motsetningsforhold til det å øke rovdyrstammene. Hadde vi stått i fare for å utrydde den skandinaviske ulvestammen så ville det veid langt tyngre for meg enn det gjør i dag, men det gjør vi ikke. De norske ulvene er en del av en norsk-svensk stamme, som har betydelig størrelse. Vi har i dag et rovdyrforlik (som ikke er spesielt godt, men det er det vi har). TV-serien som var utgangspunkt for denne diskusjonen viser disse dilemmaene godt.

Jeg stikker nesetippen ut av soveposen og kjenner om snørra begynner å renne. Hvorfor skal man ha med temperaturmåler på tur?

En tur i dag også - egentlig ikke noe særlig turvær, veldig variabel vind og nedbør. Måtte ta på tarpponchoen i en solid byge, og den oppførte seg nesten som en spinnaker selv med stramt strikk rundt - godt man har tresifret vekt for å holde seg på plass i løypa . Tross været møtte jeg på 4-5 andre vandrere på min lille utflukt i høyden - og skjønte da jeg kom hjem at det kunne ha noe med Kom-deg-ut-dagen å gjøre. Hadde glemt den, gitt.

Paradokset er at det neppe finnes noe særlig mer bærekraftig og miljøvennlig, og for den saks skyld økologisk, matproduksjon enn utmarksbeite i den formen vi tradisjonelt sett har hatt i Norge.

Det er jo ikke så enkelt som det. Man kan godt feks være opptatt av naturvern og likevel mene at rovdyrene må holdes nede på et lavt nivå av hensyn til beitedyr. Feks så er reindriftsnæringa motstandere av både kraftutbygging og gruvedrift - altså naturvern (bortsett fra barmarkskjøring med ATV), mens de samtidig er tvunget til å skyte rovdyr av hensyn til reinen. Så å være opptatt av naturen og samtidig skyte dyr med skarpe tenner er veldig mulig og overhode ikke noen motsetninger. Dette med rovdyrpolitikk/forvaltning er skikkelig vanskelig altså. Jeg liker også at jeg har muligheten til store naturopplevelser i møte med store rovdyr mens jeg er ute i villmarka, samtidig så har jeg stor respekt for dem som driver med rein og sau og prøver å skape seg en tilværelse i mye nærmere kontakt med naturen enn oss byfolk som bare bruker den som rekreasjon. Jeg har sjøl hatt en fantastisk opplevelse på fjellet en gang da jeg plutselig stod ansikt til ansikt med en svær jerv på 3 meters hold. Bjørnen har jeg enda til gode å møte, men jeg har nok vært nær mange ganger. I en verden med stadig større befolkning og knapphet på ressurser, i tillegg til at det er smart å være sjølforsynt til så stor grad som mulig så er det ikke noe smart alternativ å skulle legge ned alt av beitenæring i Norge. Vi trenger maten av rein og sau, i tillegg trenger vi arbeidsplassene etterhvert som fler mister jobben i olja.... Er det noen jeg synes synd i i denne debatten så er det sauebøndene i nærheta av ulvesonene på Østlandet, de er nærmest rettsløse. Der får ulven forskyne seg grovt. Hele Nord-Norge, den delen av landet som faktisk fortsatt har store nok sammenhengende villmarker til å teoretisk sett huse en stor og levedyktig ulvebestand er definert politisk som ulvefri sone pga reindrifta. Det er det gode grunner for. En enkelt ulv kan slakte ned et utall rein iløpet av ei eneste natt, reindrift og ulv er rett og slett ikke forenelig... Derfor blir all ulv som vaser seg inn i villmarkene i Nord skutt asap, og det hender rett som det er at det kommer ulv fra Russland og Finland inn i Troms og Finnmark. Jeg vet av flere som har sett den på fjellet. Jeg har også snakket med reindriftssamer på fjellet som forteller hvordan bjørnen, som kommer sulten ut av vinterdvalen på våren, går rett bak reinflokkene og gasser seg i nyfødte kalver i mai. De ser bjørnen oppe på fjellet hver eneste dag i mai og er svært så frustrert over at folk i Oslo skal bestemme over rovviltforvaltninga i deres områder og påføre reindrifta store og helt unødvendige tap.... Kanskje ikke så rart at det foregår en del krypskyting.... Personlig skulle jeg ønske at det var enda mer rovdyr å se på tur, men likevel mener jeg at de som faktisk står han av og prøver å livnære seg av markens grøde gjennom reindrift og sauehold bør ha siste ord i rovdyrdebatten. Det ER en grunn til at det var skuddpremie på alt av rovdyr i gamledager....

Tur til Slavasshøgda i dag. Østfolds høyeste høyde på drøyt trehundre meter (jeg nekter å kalle det fjell) med utsikt til et ukjent antall furulegger fra "toppen". Vått og trått og tungt med halvråtten tæle, snø og vann under, regn over. Men de to cachene der er nå logget.

Sterkt inspirert av Hillebergs snøplugger og Andrejo sin DIY-løsning (http://andrebjo.blogspot.no/2012/12/sn-plugger-av-pvc.html) gikk jeg i gang og lagde mine egne snøplugger. Brøytestikker er lagd for å tåle kulda, veier ikke så mye, og kroken gjør det anvendelig å bruke pluggen både vertikalt og grave den ned horisontalt. Lengde: valgfritt, jeg lagde noen á 40 cm og noen á 50 cm. Vekt: ca 50 cm = ca 50 gram Oppskriften er ikke så avansert. En pakke med 6 brøytestikker på biltema til 100 kr (http://www.biltema.no/no/Fritid/Hage/Vinter/Broytestikker-6-stk-2000033849/) To pakker med 10 små s-kroker (9 kr pakken) Statisk tau Lighter til å smelte endene I tillegg trenger du sag, borr og en knipetang med litt størrelse på. Sag i lengden du ønsker, skrå den ene enden og borr hull der du ønsker hull. Pass på å ikke lag noen skarpe kanter i hullene, evt puss bort. S-krokene presset jeg helt sammen i den ene enden, og presset den også litt smalere i den andre. Tauet festet jeg i kroken med en løkke (bowline), og i brøytestikken lagde jeg en enkel knute på baksiden av hullet. Her passet jeg på at tauet ble slakt nok til at jeg fikk plassert kroken i den skrå enden under oppbevaring, men stram nok til at den ikke dingler. Blir knuten din for slakk - ta en enkel liten knute inntil knuten til den er i ok lengde. Når jeg oppbevarer pluggene setter jeg kroken i den skrå enden som på bildet, og deretter snurrer den en runde over kanten for at den blir littegrann strammere. Ryddig og fint. Erfaringer gjort etter ett døgn med testing: - De fungerer overraskende bra! - Jeg kommer til å lage en løkke i toppen slik som Andrejo også har gjort. Med denne vil jeg A lettere kunne dra opp pluggen og B kunne dra tauet med S-kroken gjennom, for å få et høyere festepunkt når jeg stikker pluggen rett ned i bakken. - Fordel med skarp farge. Da finner man de lett i snøen. Tauet kunne forsåvidt også hatt en annen farge enn hvit. - Nå har bare 6 av pluggene refleks. Jeg vil nok kjøpe refleksteip og merke resten. Muligens to reflekser i toppen på de lengste og én på de kortere, for enklere å skille de. - De KAN knekke, om du drar sikkelig hardt i bare tauet og pluggen ikke rikker. En hadde kilt seg mellom noen røtter og styr når jeg la den ned horisontalt. I arg tok jeg i og dro i tauet, og den snappet i to. - Selv om de er lette tar de stor plass.

I mine øyne er begge deler "dasslitteratur", dvs. leses på dass her i huset. Én gang. Vurderer å si opp abonnementet på Friluftsliv nå. Det holder ikke samme kvalitet som før. Bruk heller pengene på Fjellforum. Gi noen lapper i støtte her. DET er min anbefaling.

For min del er det fordi jeg er en detaljenerd og utstyrsgeek. Totalt unødvendig, men jeg måtte kjøpe en Tempe for Garmin GPS'en min. Da har jeg kontinuerlig temperaturregistrering så lenge GPS'en er påslått. Awesome! Temperaturdataene brukes ikke til en sjit. Som du sier så kler man seg etter været, og basert på erfaring så kan man noenlunde relativt lett estimere temperaturen uten ett termometer Jeg vet feks at om jeg puster hurtig inn igjennom nesen, og nesehårene da "fryser", så har det blitt kaldt ute, og at temperaturen da ihvertfall er -20 eller kaldere. Mitt er ganske nøyaktig, ihvertfall så nøyaktig som man greier å lese utfra skalaen

Man lever utmerket uten å spise norsk sau, eller noen sau for den sakens skyld. Norsk natur er tvers gjennom regulert, fra skogshogst til artsforvaltning av mange slag. Å tro at man skal kunne sette naturen tilbake til en eller annen opprinnelig tilstand har jeg ingen tro på. Om du plages av "vassing i saueskit" eller våkner av sjenerende bjellelyd forteller det kanskje mer om hvor du går enn om norsk natur generelt? Jeg opplever stillhet, blikkstille vann og ville dyr (også rovdyr) i vår natur. Og hører jeg ei sauebjelle en gang i ny og ne, så lar jeg det ikke koke inni meg, Da tenker jeg på at her går det dyr ute i den frie naturen, som slipper å stå på en bås. Jeg tenker at vi her i Norge viderefører en mange tusen år lang tradisjon med produksjon i utmarka. Dette har høyere verdi for meg enn det å øke antall rovdyr med tro på at det skal lage en ny "liksombalanse" i naturen. For om vi lar rovdyrstammene vokse, så kommer det bare til et nytt nivå hvor vi må begynne med målrettede uttak.. For meg handler dette både om matsikkerhet og om sikring av en viss egen produksjonsstørrelse i landet. Det er svært få steder det er mulig å produsere så rein mat som i den norske utmarka. Det er kjipt å måtte drive med hiuttak av jerv, men er det like kjipt om man tenker på at alternativet er å spise Belgisk blå som er produsert på kjøttfabrikker hvor antibiotikabruken er skyhøy og dyrevelferd er et fremmedord? Et annet alternativ er å sende maten jorda rundt med fly. Bør ikke det også med i regnskapet? Jeg legger også merke til at det ikke kommer svar på dette med at vi har felles stammer av ulv og bjørn med Sverige..

Den dagen vi fikk med oss finværet. Broderen har vært indisponert den siste tiden. Enten på grunn av hyttebygging. Det manglet ikke på advarsler om at en hytte vil ta opp mye tid…. Eller på grunn av helse. Alderen kommer snikende bakfra av og til, og slår til når det så avgjort ikke er på sin plass. For egen del var det «ungdommen» som overfalte meg på lørdagen. Det kunne kjennes søndagsformiddag. Jeg er fortsatt ung, men bare sånn inne i mellom. Nå var værgudene ikke like blide og medgjørlige på søndagen som på lørdagen, men godt gjemt i værmeldingen fra Yr, var det et lite «vindu» med bedre vær midt på dagen. Vi ble enige om at det tross alt ville være best med en tur rundt Li. Skulle det dårlige været komme inn tidligere enn lovet, ville det være greit å holde seg i skog. I hvert fall det siste stykket. Vi var enige om å ta d et med ro. Og denne gangen måtte vi gjennomføre denne planen. Broderen så mørkt på en anstrengende tur i høyt tempo, og var ikke sikker på om han kunne gjennomføre dette. Vi startet i hvert fall rolig – til første bakken. Vi stoppet for å hive av klær – det var varmt. Broderen mer enn antydet at det tempoet vi hadde holdt opp bakken var for høyt. Vi måtte ta det mer med ro om han skulle kunne komme rundt i fin stil. Det ble litt roligere tempo – omtrent som på tidligere turer. Enkelte ganger har v i flaks med været. Som sagt var det antydet et «værvindu» midt på dagen. Vi traff dette midt i planeten. Det regnet da vi kom til Dale, men det ble fort opphold. Vi fikk ikke en dråpe på oss før godt over halv-veis. Da kom det noe forsiktig nedbør. Etter dette kom det litt yr, men det var ikke så pass at vi måtte lukke jakken. Om lørdagen var fuktig, så var det ikke mindre vann på søndagen. Det surklet og rant overalt. Bekkene var store og strie. Det var bare så vidt ikke vannet gikk over fjellskoene et par plasser. Det som er litt spesielt her nede ved sjøen, er at det blir svinglatt. Det er mye øyegneis, og den skal ikke være glatt, det er omtrent umulig å gli på øyegneis i heia. Her blir det skøyteis enkelte plasser. Vannmettet sti er heller ikke å stole på. Det ble et par kjappe styresteg noen plasser. Nå unngikk vi å gå på rompa denne gangen – med unntak av et par plasser der vi setter oss nedpå for å ha kontrollen. Med vanlig tempo og opphold, ble det etter hvert en fin tur. Det er ikke til å stikke under en stol, at bakkene er tunge, men det har de da alltid vært. Selv «den fordømte bakken» gikk greit, uten banning og ukvemsord. Og det var ikke nødvendig med en pustepause på toppen. Støttesteg i sorpa, og forsiktig klyving nedover den bratte lia på andre siden, er en annen historie. Broderen fikk se hærverket brannen hadde stelt i stand. Det ser fortsatt ikke så galt ut, det meste vil rette seg til våren. Det håper vi formen også vil. Til det trengs flere treningsturer rundt Li. Forhåpentligvis. [url={url}]Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden[/url]

Ser ikke noe særlig inntektspotensiale der skjønt ulvesafari er jo foreslått og folk oppfører seg jo i stor grad som en saueflokk, så forskjellen hadde kanskje ikke blitt så stor.

Uten vinter. Så var det endelig tid for en vanlig lørdagstur. Det har faktisk vært et par uker uten. Det ble selvsagt oppveid av fottur hver dag i «ferien.» På denne tiden av året er været mer viktig enn ellers. Været legger sterke føringer for hvor turen kan tas. Vind og frost, eller drittvær – tinvær og regn, kan hindre at det blir tur. Ikke denne lørdagen. Forholdsvis tørt. Forholdsvis varmt. Lite vind. Fare for solgløtt… Det er egentlig så bra vær som det blir på denne tiden av året. Og siden jeg helst tar turer oppe i heia, og ikke så mye toppturer, passer det bra med en tur rundt Li. Det blir liksom den «beste» treningsturen på vinterstid. Et par-tre timer i terrenget, og det er så avgjort ikke lettgått, med småbakker og en skikkelig stigning, gir godt grunnlag for «heie»turer. Siden værgudene denne uken var så smått gavemilde, gikk jeg og gledet meg til turen. For en gangs skyld holdt værgudene og værmeldingen hva den så gavmildt hadde lovet. Det ble en vintertur uten vinter. Jeg så en liten flekk med gammel is en plass, det var alt. Turen gikk i skjortearmene, selv helt øverst var det ikke nødvendig å hive på mer klær. Noe på hode og fingrene – se det er en annen sak. Det ble jo litt kjølig sånn helt øverst. Lørdagsmorgen var det ingen grunn til å dra ut avgangen. Alt rundt 10 var jeg på vei innover mot Sandnes. Det er normalt på sommeren, men nå på vinteren blir det litt senere avgang. Selv om været var bra, så manglet det ikke på vann. Alt regnet siste uken, hadde ikke nådd havet, noe var fortsatt på vei. Bekkene var store. Jeg savner ikke akkurat andre mennesker på disse turene rundt Li i midten av Sandnes. Det forundrer meg likevel at ikke flere tar turen. Det er en del som løper, og noen få som går. Denne lørdagen traff jeg tre karer som kom fra Li og ville til topps for så å ta ned bakken mot Bymarka og Li. Jeg traff de samme karene på andre siden av toppen – de på vei opp og jeg på vei ned. På toppen var det noen stykker, som hadde kommet opp veien, og litt lengre nede, under Dalevann ble jeg stoppet av et par som spurte om jeg hadde kommet helt rundt. Det kunne virke som de var på sin første tur i området. Siden jeg hadde startet tidlig, var det fortsatt mange timer til det ble mørkt, jeg hadde ikke problemer med å anbefale hele runden. Denne runden ble litt spesiell på flere måter. Alt fra start, ble det til at jeg satset i bakkene, og prøvde å holde farten opp på flatene. Det er lenge siden jeg har forsøkt meg på et slikt stunt. La meg bare si at pulsen i den lange bakken fra Bymarka til topps ble «tung». Pulsen kom nok helt opp et par ganger. Og hva tjente jeg av tid på dette? Omtrent ingen ting. Antakelig noe over 5 minutter på hele runden, selv om det er vanskelig å sammenlikne forskjellige turer. Det gir likevel en egen tilfredshet å gi på litt, og fortsatt kjenne at det er mulig. Resultatet i forhold til å «ta det rolig» står ikke i forhold til innsatsen. Og så tar det mange dager før kroppen igjen kjennes grei. Nei, slike ting får overlates til ungdommen. Men problemet er jo at jeg føler meg som en ungdom en gang i blant…. [url={url}]Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden[/url]

Sorry. Jeg har Andrid. Men for de som har Iphone er denne opplysningen verdifull

Typisk for rovdyrmotstandere er å spille på frykt; betegnelser som drapsmaskiner, offer for ulven osv. Jeg har sett samme type argumentasjon fra motstandere i ulike debatter, artikler you name it, felles er å spille på frykt. Man prenter frykt inn i barna sine. Frykt heller enn kunnskaper. Men det mest uforutsigbare dyret vi omgir oss med er andre mennesker! Og der er det en mer sannsynlig reell grunn til å frykte det verste. Nu, jeg har fått fram mine synspunkter og litt fakta. Så får motstanderne gå der med hatet sitt og frykten sin...

@Svandal Jeg har stor respekt for ditt syn på NJFF og rovviltforltninga! Er veldig befriende å se at noen har et reflektert syn på og forhold til den naturen er glad i!

Ble en liten fjelltur i helga. -20 grader og sol. Fisk ble det også

Jeg har akkurat fått min første hund, etter mange års vurdering av hunderaser og påvent av nytt bosted med mulighet for hundegård. Dette er Trap Line Fairbanks Nemi, eller Nemi i det daglige. Nemi er en Alaskan Malamute. Her er noen bilder fra 2 uker tilbake, når hun var 9 uker gammel. Siden den gang har valpeørene forsvunnet, og står nå rett opp slik de skal gjøre. Hun har også blitt litt større, og betraktelig mer sta og morsom.

Det finnes mange tips for fjerning av vond lut i sko og støvler, og grunner til at de lukter.. Jeg gikk bort fra Alpina langrennsstøvler fordi jeg syntes de altid ble våte helt fra de var omtrent nye. De trakk til seg vann som svamper og etter hvert luktet de død grevling etter hver tur, selv om jeg prøvde å tørke de så raskt som mulig etter hver gang jeg brukte de. Til slutt orket jeg ikke bruke de mer. Madshus støvler jeg kjøpte etterpå holdt seg tørre, jeg er nå på andre paret. Men på lange turer (2t+) begynner de jeg har nå å bli litt våte, spesielt i våt snø, regnvær og overvann har ikke akkurat hjulpet heller.. Så de begynnte også å lukte tilsvarende, men ikke så ille. Disse har jeg prøvd å tørke enda raskere enn Alpina'ene for å unngå det samme. Men likevel er det irriterende, og litt kjipt å komme hjem etter skitur og kjenne at skoene stinker mer og mer.. Sko som blir gjentatte ganger våte må tørkes straks, men det er ikke sikkert det er nok til å unngå at det dannes bakterier i de, disse er ikke mulig å bli kvitt ved kun tørk, og det blir bare verre og verre.. I tilfellet våte sko er det bakterier som lukter. Så etter litt Googling var jeg innom mange forskjellige kjerringråd, frysing er et av de, men jeg har litt betenkligheter med å putte bakterier i fryseren sammen med mat.. Så jeg gikk for EDDIK, kjøpte en flaske klar 7% Idun. Funderte litt på blandingsforhold, men landet på 1 flaske i en bøtte vann. Kan godt hende det kunne vært mindre, men 20,- velter ikke noe lass, nye sko er dyrere.. Slengte så eddik bøtta, fylte på lunkent vann, tok ut sålene, slang skoene og sålene oppi, OG alle parene med ullsokker som jeg hadde brukt i det siste. Lot det hele "soake" i 3-4 timer, kjørte ullsokkene i et 15min program i vaskemaskinen og skylte så vidt av støvlene med dusjen. Tørket så det hele godt. Og voila, ingen stank, har mellom 10 og 15 timer i mine eddikbehandlede sko, våte har de blitt også, men fortsatt ingen vond lukt. Så det funket gull! Kommer sikkert til å begynne å stinke igjen etter hvert, for våte kommer de til å bli, men da kjører jeg bare en runde til. Kan ikke se at hverken støvler eller sokker tok noen form for skade av behandlingen (enn så lenge i alle fall).

Det har du nok helt rett i. Colemanbrenneren er en tradisjonell vid brenner som ikke skal bare brenne maten midt i steikepanna, kjelen din er laget for en moderne lettvektsbrenner hvor man faktisk trenger varmeveksleren for i å få en god varmefordeling. Den moderne kombinasjonen gir en fantastisk utnyttelse av energi og vekt på utstyret som dessverre ikke er mulig med den kombinasjonen av kjele og brenner som du beskriver. Til gjengjeld er Colemanbrenneren nesten uslåelig på god matlaging i stekepanne. dsk

Hvis du er ute på telttur så har det vel svært lite å si om du vet temperaturen eller ikke? Man tar på seg de klærne man trenger for å holde seg varm, og hopper i soveposen når man skal sove. Man skal ha sikret seg tilstrekkelig sikkerhetsmargin før man drar hjemmefra til å takle den temperaturen som kommer. Hva bruker man temperaturinformasjonen til?

Ellers kan du alltid kjøpe en slik: http://www.wiggle.co.uk/omm-leanweight-kit-5l/

Det er jo godt at politisk liv har så godt omdømme. Min erfaring etter noen år i lokalpolitikken i Rogaland er at følelser spiller minst like stor rolle som rasjonalitet i politikken. Men dette er jo et sidespor i forhold til rovdyrdebatten. Politisk er det vel bare SV, SP, MdG og V som har noe å tjene på at rovdyr er en politisk sak. Disse partiene har stort sett en velgerskare som i overveldende grad støtter et standpunkt i saken. For de to store partiene, AP og H, så er rovdyr ikke noen god politisk sak. Særskilt AP er delt solid på midten når det gjelder rovdyr. Dermed har de en interesse av et bredt rovdyrforlik slik at saken legges politisk død. Jeg tror vi vil måtte leve med brede forlik i Stortinget i denne saken. Det betyr at SNO, som jo denne debatten opprinnelig dreide seg om, vil måtte forvalte de kompromissene som svært mange på begge sider av debatten, er misfornøyde med.

De (oppdrettsfisken altså) lever på importert soya, så skulle vi være avhengig av egen matproduksjon kan vi plukke vekk mesteparten av fisken, mesteparten av kyllingen og en god del av melkekua. Sauen og grisen spiser vel fortsatt endel norsk korn, i tillegg til beite for sauen da.

Økonomi vil alltid være relevant og her stryker den norske saueproduksjonen til de grader. Hvis vi i en eller annen situasjon skulle være utelukkende avhengig av egen matproduksjon for å overleve vil vi pga fiske ikke lide noen nød. Vi eksporterer hvert år flere hundre ganger det norske behovet for mat.

Gjeterhund, og gjeting, er langt mer effektivt i åpent landskap, enn i skog. I land som praktiserer dette lenger sør i Europa er det gjerne åpne områder som brukes til beite. her i Norge er det gjerne i skogområder vi har den største rovdyr-beitedyrkonflikten.

Så vidt jeg har klart å lese meg fram til er det knapt, om noen, form for kjøttproduksjon som setter mindre miljøavtrykk enn dette. Bærekraftigbegrepet var ikke brukt i økonomisk betydning, så subsidier er irrelevant i denne sammenhengen. Det kan fortsatt være langt bedre enn andre, selv om det ikke er perfekt. Hvis en må utrydde ulven for å produsere mat så kan det fortsatt hende det er å foretrekke i en global sammenheng.

Hvordan kan dette være miljøvennlig og bærekraftig når den er finansiert utelukkende på subsidier og tar knekken på andre arter i naturen? Jeg har tilgode å høre om noen som klarer å fullfinansiere sitt eget sauebruk uten tilskudd av offentlige midler..

Så den ikke før etter at jeg hadde posta

@Larix http://www.yellowstonepark.com/wolf-reintroduction-changes-ecosystem/ Vi kan ikke se bort ifra at lignende kan være sammenfallende her til lands. Samtidig, som en annen her nevner, så har beitedyr betydning for andre landskapstyper - så kanskje ulvesoner har noe for seg ift å bevare noen områder av landet med de landskapstypene (lyngheier mm).

Jeg glemte å nevne i det forrige innlegget mitt at jeg er 180 høy. Men har Amundsen i 201 og Ingstad i 190, forskjellen på lengde/bredde gjør at flyten er omtrent lik, jeg har BC på Amundsen og Voile 3pin (Traverse med 10mm plater) på Ingstad. Crispi Svartisen støvler til begge. BC er litt mer lettgått og på lengre turer utgjør dette en forskjell i hvor mye krefter du har brukt når du kommer hjem... Ingstad er bedre å gå som førstemann og lage et eget spor, Amundsen er fenomenal til å gå bak en som har Ingstad med.. Det betyr ikke at du trenger spor for å gå med Amundsen, for lager du nye spor går du like raskt med begge, men er det en form for spor der, har Amundsen langrennsegenskaper som gjør den vesentlig "raskere" og mindre kraftkrevende. Ingstad "bremser" på hardt underlag, det er merkbart, det betyr at jeg søker mot litt mykere underlag dersom det er det der jeg skal gå, for eksempel er det et skarelag på et vann, og det har dannet seg et fint rimlag oppå, er det raskere å gå opp ett helt nytt spor, fremfor å dilte bak en som går rett foran og trykker rimet ned. Når det gjelder kjøreegenskaper, så er det litt forskjell, men ikke så "himmelvid" forskjell som man vil ha det til, forskjell i lengde utgjør noe av den for min del. På BC er stivheten i støvene mer avgjørende for hvor skien kjører enn selve skien. Jeg hadde Alfa Skarvet først og jeg trodde jeg sugde virkelig til å kjøre med Amundsen, men med å bytte støvler til noe som er mye stivere utgjorde det en stor forskjell. Er føret kjørevennlig kan du fint kjøre telemarksvinger med Amundsen, er det et fint styrelag går det helt fint, jeg har også kjørt i slalombakke med de, riktignok ikke i sort løype, men det fungerte fint. Med 75mm bruker jeg bare Vidjen når jeg skal nedover og litt brattere enn der det bare er å skli, det gir bedre stivhet, og mer bøyemotstand når hælen løftes. Å gå med vidjen er ikke noe særlig, bortsett fra om du skal traversere opp ett skikkelig brattheng, da får du mer støtte og trygghet. Er føret kjørevennlig, så er det selvsagt litt enklere å kjøre med Ingstad. Ved fiskebein gjør kortere ski det også litt lettere. MEN, er ikke føret lettkjørt, er ferdighetene dine avgjørende om du kan kjøre eller ikke, ikke skia uansett forhold, de hjelper deg litt på veien, men det er ikke det som avgjør resultatet (for meg i alle fall). Det er hvor mye guts du har til å prøve, no guts no glory. Så tør du ikke prøve og finpusser teknikken, så blir det ikke noe bra kjøring uansett. Blir snøen litt for dyp for meg, så er det bakskia jeg sliter å få med meg rundt, jeg tror mine ski er montert på balansepunktet, noen monterer på -1 (1cm bak for balansepunktet), det gjør kanskje det problemet marginalt mindre. Er snøen tung er det enda verre hvis du synker ned i den. Farten du holder er avgjørende hvor mye du synker nedi, og teknikken om du greier å "hive deg rundt" i svingene. En bekjent kjører som en gud på Ingstad, gjør det samme på Amundsen. Øvelse gjør mester med andre ord. Når det gjelder bindinger, så er det Magnum du bør ha om du går for BC, Crispi Svartisen er en god BC støvel. Er det 75mm du vil ha, så gå for Voile 3 pin Traverse, ikke la deg lure til å sette på Rottefellaplater for å få 10mm oppbygning fordi ikke butikken har Traverse. Oppbygningen er lik, men Traverse platene er av mye bedre kvalitet, mine Rottefella plater sprakk i filler etter 3 turer. Forskjellen på Traverse er også at de monteres med 4 skruehull (Telemark standard), og deretter festes bindingen i platen med 3 (3pin Standard). Så pass på at du får montert de med 4 skruer, det som er fint er om du skulle bli "klin gærn", så passer f.eks en Switchback i samme skruehullene. Det fantes også 20mm plater å få kjøpt løst (til 3pin Hardwire) som du kan bruke på Voile 3pin, og ikke nok med det: De stive wirene med fjærer osv fra en Rottefella Cobra R8 passer på Voile 3 pin.. Jeg har også Crispi Svartisen i 75mm, noen mener at de egentlig har ødelagt noe av Potensialet i støvelen ved å bruke en myk Vibram såle på de. De blir kanskje litt bedre å gå med, men litt mindre stiv å kjøre med. Så det finnes nok 75mm støvler som er stivere. 75mm vil være mulig å få mye stivere enn BC på grunn av vidjen. Nå ville det seg sånn at jeg plutselig sitter på 2 par Ingstad, Begge er boret til standard 3pin, men jeg kommer til å kjøre "multimount" med Inserts og 4 hulls montering i det ene paret, og BC Magnum på det andre. Da vil jeg finne ut av forskjellene og kan velge hva jeg synes passer best ut fra hvor og hva jeg skal

Hva er dette for noe tull?

jeg står nok ganske motsatt av deg politisk på dette punktet Lompa. Jeg ønsker mye mindre utmarksbeite, helst alt på innmark. Naturen skal få utmarka tilbake. Vi, nasjonen Norge er ikke avhengig av saueproduksjon for å overleve. Jeg har ikke spist norsk sau siden 2012 og lever nå fremdeles. Vi tviholder av en eller annen merkelig grunn en uøkonomisk og miljøfiendtlig næring som går utover våre egne arter. Vi driver hiuttak av jerv. Skal i vinter drepe 82 av 300 gauper. Hos Bjørnen skal det kun være 1,5 hann på hver binne(mulig det er omvendt) og sist men ikke minst så ønsker man å kverke de 30-50 ulvene som vi har her i landet. Nå vet ikke jeg hva du mener er naturopplevelser Lompa, og du skal selvfølgelig få lov til å nytte naturen slik du vil. For meg er dette stilhet, blikkstille vann, og sjansen til å få møte ville dyr(også rovdyr). Ikke å vasse i saueskit, gå på ryggvelta søyer med utsulta lam vedsiden av og sist men ikke minst kontinuerlig høre bjeller i fra du legger deg til du står opp..

Her er linken http://www.biltema.no/no/Bil---MC/Bil-tilbehor/Interior_tilbehor/Digitalt-termometer-med-alarm-2000033424/

@Svandal, du har visst en oppfatning av at det er mulig å passe hvert enkelt dyr (om det er rein eller sau) 100% av tiden. Det er ikke mulig. Ikke engang en hundeeier klarer det. Hos samene i gammel tid, da familiene flyttet med flokken hele tiden, hendte det innimellom at ulven kom inn og kuttet av halve flokken og tok for seg i den halvdelen som sprang i panikk.. I år gikk så godt som alle kalver med i Svakjen Sijte og Idre sameby (reinbeiteområdene rundt Røros, både på norsk og svensk side). Dette er IKKE et av de områdene som har vært overbeitet, og de har store og sunne dyr. På andre siden av Femunden, ved Sålekinna, tok ei jervemor 165 sauer på ei uke i høst. -Hun var vel litt sulten da? For meg handler dette om vilkårene for matproduksjon i dette landet. På svensk side (hvor de har avviklet det meste av bygdene) har de massevis med ulv og bjørn, så det er i beste fall en halvsannhet når det sies at ulven er utryddingstruet i Norge. Om man ser den norsksvenske ulvestammen som ett, så er bildet helt annerledes. (PS: FF låste seg da jeg skulle poste denne, så jeg kopierte teksten og poster den igjen her. Sorry om den kommer to ganger!)

Fikk leke med denne her om dagen da jeg var i Dagali. Moro. Som regel liker jeg ro og stillhet i naturen, men innimellom er det greit å leke litt også

Ellers har biltema en digital liten sak med inne/ute temp (digital). Kjekt å se temp både utenfor teltet og inni teltet

Nei jeg sier ikke at det er enkelt. Tvert i mot. Jeg liker heller ikke se dyr i fillebiter. Men disse rovdyrbonanzaene er vel sjeldne? Unge streifdyr klarer jo som regel bare å ta smådyr. Som jeg ser er det kun 1-2 % av sau på beite som blir tatt av rovdyr.

Hvis vekt ikke er viktig og teltet skal brukes sommer og vinter så ville jeg valgt telt uten stormmatter, og sett på telt som Hilleberg Keron (eller kanskje Fjellraven Keb Endurance som kommer i 2016). Keron har bra volum, rett endevegg i innerteltet og to innganger. Om vekt betyr mer, så er som REs nevner Kaitum et alternativ. Selv bruker jeg Kaitum 2 (uten stor fortelt) sommer og vinter. Skal du ha stort fortelt, så pass på å velge et telt med myggnetting på ventilene også i ytterteltet, det gir høyere komfort når det er mye mygg og regn. Usikker på om Kaitum nå har dette.

Da ville jeg gått for et tunnel telt, og helst et med fire stenger / bøyler. F.eks. Hilleberg Keitum eller Hilleberg Keron, Fjällräven Akka Enduranc 4 Fjällräven Abisko Endurance 4 eller Helsport Svea 3 Camp. De fleste tunnel teltene har tre stenger, men en stang ekstra gir deg et fortelt hvor det er plass til bagasje og hvor det også går greit å fyre primus. Noen telt har stormmatter, noe som kan være bra hvis det blåser. Hvis teltet ikke lukker godt ned mot bakken så kan det bli kaldt å ligge i den trekken hele natta. Hvis teltet skal brukes i snøen så bør du velge et telt som er oppgitt til å romme en person mer enn de som skal benytte det. Skal dere være to på tur så bør du ta et tremannstelt, og tre på tur bør velge et firemanns telt. I disse tunnelteltene er det også god plass til en skikkelig kuldegrop i forteltet. Du kan sikkert finne andre telt også som har denne tunnelformen, men ofte så er billigere telt noe tyngre å bære på, men skal du ha et superlett telt så må du nok legge på en tusenlapp eller to ekstra. http://www.dinside.no/922064/verdens-forste-rynkefrie-telt#/

Jungeltelegrafen mao.. Det er merkelig at tapstallene på reinsdyr tatt av bjørn ikke er høyere på rovdyrdata da slik den gasser i seg nyfødtekalver(rett sitat?) man kan vel også diskutere innsatsen slik bjørnen har fått herjet vilt i flokken uten at det har blitt grepet inn.

Les nå hva du skriver... "gasser i seg reinsdyr på våren" "Der får ulven forskyne seg grovt". Ett spm. Hvor var reindriftssamen da denne "massakren" foregikk? Hvorfor passet han ikke flokken sin?

Jeg kan også gå god for denne jakken. Dette er min go to-jakke når det begynner å bli kaldt ute. Både når været er ruskete eller bare generell kulde. Jeg opplever den som veldig varm og potte tett. Jeg har derimot kun brukt den som hverdagsjakke og ikke fått testet den på tur.

Reinen sulter ihjel på vidda. Flere av beitedistriktene har fått beskjed om å kutte ned på antall rein. Er heller ikke lengesiden reindriftsamer ble tatt for å ha laget og bruke ett verktøy som var identisk til gaupas tenner slik at det ble søkt erstatning for rein "tatt" av gaupe. I Rogaland er det dessverre så mye sau på utmarksbeite at du konstant tråkker i saueskit når man er ute på tur. Det er jo ett paradoks at vi i "miljønasjonen" Norge ikke skal klare å ta vare på 50 ulv, 300 gauper, 450 jerv og 136 bjørner. Samtidig så vi pumper flere miliarder i støtte til miljøvern i utlandet. Det er direkte kvalmendes og jeg er flau over måten vi behandler våre egne rovdyr på!

Den er nok et lite hakk større, tror jeg. Dama har Kode i 42, men i størrelse small. Tror den er noe mindre enn 42 liter, mens jeg har Targhee i medium, som skal være akkurat 45 liter. Jeg har noe mer plass i toppen i min. I kode 42 er hjelmfestet inkorporert i topplokket. Det gir ikke stort mer ledig plass, men det er kjekt å ha tilgang til sekken fra toppen uten å måtte ta ut hjelmen. Har brukt den en del mer nå og jeg er veldig fornøyd med hvordan den føles på ryggen. Gleder meg til å bære ski og sko på den, tror den egner seg meget godt til dette da den føles veldig stabil på ryggen. Fjellsport har for øvrig sekkesalg i helga med 25% på det meste. De har også fått inn Gregory nå.

Grei tur med greie forhold. En evig lang flytur fra Kanarieøyene tilbake til striskjorte og havrelefse, i form av 3-4 grader og regn og hagel. Lørdag ble det reising og ikke tur. To lørdager på rad. Helt uhørt. Det måtte bli tur på søndagen. Broderen var ikke helt oppegående, noe hadde skåret seg i ryggen, og han så ikke syn på tur med sekk i terreng. Da er det enkelt å ty til gode gamle Lifjell. Uten kuldegrader er dette en grei tur nå på vinteren (savner litt sommervarmen fra fredagen.) Som en liten oppmuntring var det blitt lysere om morgenen. Det er omtrent dag sånn rundt 10. Og været fra gårdagen forfulgte meg inn i søndagen. Tunge skyer, som kunne gi regn, vind som kunne gi problemer over toppen, få grader som kunne gi frost øverst. På Dale ble alt så meget bedre…. Tørt, selvsagt ikke vind inne i skogen og heller varmere enn kaldere. Det gikk ikke lenge før jeg hev jakken i sekken og fortsatte i skjortearmene. Det gir en smak av vår og bedre tider. Det startet en kar foran meg, han tok opp det som noen kaller «sprettraubakken» og etter det var jeg som vanlig alene – ensom - rundt Li. Helt greit og kjekt å være på tur. På nordsiden var det hagel i søkkene. 5 varmegrader hadde ikke klart å tine vekk all nedbøren fra dagen før. Forsvunnet var heller ikke sporene fra «undersøkelsene» til Statskraft. Vi slipper monstermaste, men disse sporene blir nok liggende – noen år. Greiner og busker i en haug, stammer kappet og lødd fint opp. Men pinnene med rødt på toppen blir stående. Oppover bakken på nordsiden, ble det mer og mer hvitt. Ikke is, men mest hagel. Selv myra var ikke frosset. Greit å komme fram. Greit også fordi en uke med mye tur, antakelig hadde gitt en liten økning i formen. Det var i hvert fall mulig å holde bra – for meg – fart opp bakken. På toppen var det folk, som krøp i le av huset. Det hadde blåst opp siden jeg var nede ved fjorden. Ikke mye, men nok til at det var greit å ha på jakken og vanter. Her opp var det mulig å se sporene av brannen. Det var avsvidde marker og sorte stammer, men de fleste furuene så ut til å ha klart ser. Da skal det ikke mye varme og vår til før nesten alle sporene er vekk. Selv etter to uker luktet det brann. Et stykke nede i bakken gikk jeg på kjente. Han hadde med datteren – antakelig 11 år, på tur. Kjekt å se at også disse kan være med. Det blir sikkert turmennesker av slike. Vi fikk en kjekk prat før jeg fortsatt nedover. Det var bløtt i «den fordømte bakken», ikke antydning til frost. Nedover fra Dalevann var det tørt og fint. Kjekt å gå, og det gikk kvikt unna ned den siste brekka. Og som en oppmuntring kunne jeg konstatere at turen hadde gått unna på en grei tid. [url={url}]Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden[/url]

Jeg bruker et innebygget i klokka, fungere uansett og det er ikke en ekstra ting å ha med. Men pga kroppsvarmen må den av armen i 15min før den er riktig. Henger den enten i teltet eller legger den i en lomme på sekken eller tar den av under pauser. Har du det travelt med å vite temperaturen så er en klokke kanskje ikke det rette.

Fjällräven Anorak no 8. Sikkert 25 år siden siste bomullsanorakk...utmerket plagg til mitt bruk!