Vinnerliste

Omsider ble det rom for litt kvalitetstid med teltet, pulken og skiene igjen... Arctic tent pegs by Espen Ørud, on Flickr

Måtte utnytte at sola nå ikke går ned før i fem-tiden , og tok sjansen på at jeg skulle smyge meg mellom snøbygene. Her er det tredje bildet på noen uker med omtrent samme utsnitt - tilbakeblikk på oppturen til Holefjellet - men egentlig ganske forskjellig innhold pga det varierende været. Og Askøy har gått til anskaffelse av en quilt: Da jeg var i oppstigningen til Damsgårdsfjellet, begynte det å se skummelt ut med å unngå bygene - idet jeg knipset bildet under kom de første regndråpene etterfulgt av litt hagl og jeg forberedte meg på mer - men da var det slutt, gitt. Det var nedbør på alle kanter, umulig å se Bergen gjennom bygene - men ikke mer på meg Det var nesten julestemning når man kom et stykke ned på Damsgårdsfjellet. I morgen kveld er nok snøen regnet bort igjen...

Det var en ukjent historie for meg dette. Synes artikkelen gir en interessant oppsummering av de store utfordringene ved virkelig lange pulkturer. People Cross Antarctica All the Time. It’s Still Crazy Hard

Vår datter på snart 9 har også Deuter Fox 30, veldig god sekk og gode reguleringsmuligheter.

Gammal tråd här, men gör ett tillägg på små producenter av sovsäckar och/eller quiltar (utan att det på något sätt blir någon komplett lista.) Exempel från USA: http://www.mountainlaureldesigns.com/shop/index.php?cPath=42 http://www.zpacks.com/quilts.shtml http://nunatakusa.com/site07/main_pages/product_sleep_systems.htm http://www.locolibregear.com/ Några europeiska producenter finns också: http://www.phdesigns.co.uk/sleeping-bags http://astucas.com/en/products/ http://roberts.pl/ http://sleepingbags-cumulus.eu/ Här finns allt möjligt att välja mellan, dun eller syntet, prioritera pris, vikt, värme, kvalitet med mera.

Lars Vivelid skrev i ei bok om Hardangervidda: "Om ein ynskje å Hardangervidda lære å kjenne lyt ein gå der aleine"

Ikke umulig at immunsystemet ditt faktisk var glad for å treffe på "Gamle Venner" som det kunne ta en liten match med, Old Friends Hypothesis er en interessant tanke Det kan faktisk være usunt å bli for hygienisk!

Eller å komme til Sunnmøre så fiksar vi bretur

Me har to fox 30 og ein fox 40. Supre, slitesterke og gode sekkar med flotte reguleringsmoglegheiter og høg grad av bærecomfort! Ypperleg til soveposen, vindjakka, eit liggeunderlag, hovudlykt og godtepose

Det avhenger litt av liggestilling. Ligger du på siden er du vanligvis kortere enn om du ligger på ryggen eller magen, litt "fosterstilling". Dessuten blir soveposen om vinteren vanligvis fuktig i enden uansett fordi det er der fuktighet innenfra i størst grad kondenserer.

Man kjeder seg aldri på fritiden på Øytun. Man har bålhytte i skogen rett utenfor skolen der vi var samlet ofte. Ellers har man verksted der mange hadde sine prosjekter med å lage kniver og kopper osv. For å si det sånn er at du ikke kommer til å tenke på hva du ska gjøre. Når mørketiden kommer så roer man ned etter en hektisk høst med mye turer men er ennå på tur der lange kvelder foran bålet blir satt pris på. Jeg reiste ikke hjem i feriene, da pakket jeg og noen kompiser sekken og reiste på tur med hagla og om vinteren pakket vi pulken med noe god mat for å fiske på isen på vidda og ha late dager i teltet Jeg var veldig skeptisk med å begynne på Øytun siden det var så langt bort og at det var en kristen skole. men i mitt kull var det ca 15 som var skikkelige kristine og resten var som meg av 83 elever. det som er så fint med Øytun er at uansett hvordan linje man går så har man samme interesse som alle de andre elevene siden det er friluftsliv i bunn og grunn i alle linjene og skaper ett skikkelig sammhold. Istedenfor noen andre folkehøgskolen som har ei teater linje og en jakt linje osv. Læreren Lars Krempig er en mann med ADHD i blodet, mye liv i og kjempe kar. En av de med mest peiling innenfor sitt felt i Norge, kanskje i hele Europa. Han lærer man mye av! Hadde jeg vært deg Marthe hadde jeg ikke vært i tvil om å velge Øytun, lykke til med valget!

Jeg har en Katadyn watermaker/avsalter (http://shop.katadyn.com/product/155151/8013433/_/Katadyn_Survivor_35) med på padleturer hvor jeg vil være uavhengig og sikker på at vannet jeg drikker er rent. Sist på en 6-ukers tur, kysten rundt fra fra Frøya til Notodden. Jeg drikker da bare vann produsert med denne, og har ingen problemer mtp elektrolytter. Smaken er det ingenting å si på. Salter får man i seg fra maten ellers, teori og praksis i dette tilfelle er nok er to litt forskjellige ting.. Jeg har også brukt vann produsert med denne under lengre løp, men da tilsetter jeg én tablett Resorb pr 2 liter vann for elektrolyttene. Katadynen gir 1liter pr 12-15 minutters pumping med vanntemp over 10-12 grader, er nok for stor og tung for ryggsekktur, koster ny like mye som en kajakk i øvresjiktet, vedlikeholdskrevende og har begrensninger ift lav vanntemperatur. De dukker av og til opp på Ebay som armysurplus, med et nytt membran og overhalingskit kan prisen til Norge da bli fra ~12' og oppover.

Største fordelen med å ha en sykkel med og uten pigg, er at man kan sykle med den piggfrie når det er tørr vei, og det er det ganske mange dager i løpet av en vinter her hvor jeg bor (Oslo) og der trådstarter bor (Moss). Jobbsykling foregår stort sett alltid etter samme ruta, så man vet om det vil være is eller ikke. Det er såpass mye kjipere å sykle med pigg, at det er fint å ha muligheten til å sykle på dekk som ruller skikkelig. Er uenig i bruk av tykk olje. Særlig i skikkelig kulde har jeg noen ganger hatt problemer med å få skiftet fra lettere mot tyngre gir. Etter å ha byttet olje (ikke spray, men tynnere olje), så er dette eliminert.

Høyde er jo så absolutt godkjent men vekta er fortsatt litt i overkant sammenlignet med opplagte konkurrenter synes jeg. Hadde jeg eid en kano hadde jeg garantert kjøpt det. Tenker det må være helt genialt til å campe ved en stille elvebredd der man vil ha med seg flotte utsikter selv om man halvsover mett og fornøyd i soveposen på kveldinga. Er egentlig ute av teltmarkedet etter jeg kjøpte Helsport Reinsfjell SL til halv pris på black friday men til kano/båtbruk ville jeg vært svært fristet til å kjøpe atter et telt. Reinsfjell SL når jo ikke Abisko View til anklene når det kommer til "view".

Mens vi venter på å se de nye modellene live: I går slapp Fjällräven videoer med presentasjon av de nye teltene (ikke Polar). Mye er nytt og Fjellreven har virkelig røsket opp i teltavdelingen sin. Bra spesifikasjoner og løsninger, men prisene er i øvre sjiktet. Bilde fra video om Keb Dome:

Ja han vet det vel han, som bodde på Vivelid, langt inne i vakre Veigdalen. Har gått forbi der flere ganger. -Alene..

Jeg sykler hele året her i Oslo, og har omtrent samme oppsett som deg: En god hybrid uten pigg, og en billigere, enkel sykkel til vinterveier. Jeg bruker nå en hybrid også til dette. Smale dekk med pigg er etter min mening best. Brede offroaddekk "flyter" mer når det er slapseføre, og oppleves mer vinglete. Velg lange skjermer som går helt ned mot hjulet, så slipper du så mye dritt på sko og rygg.. Skivebremser er en klar fordel på en sånn sykkel. Det er mer slitasje på vintersykkelen. Kjede og kranser får mer juling, men jeg får to sesonger på et sett. Bruk tynnere olje om vinteren. Sykkelen må oljes oftere, men tykk olje blir treig i kulda, og det blir vanskeligere å gire. Som REs sier så bør sykkelen spyles/vaskes innimellom, men jeg gjør det slett ikke så ofte som han. Vanskelig å vaske sykkelen når det er masse minus, og jeg må parkere ute. Da fryser alt..

Har en sykkel med piggdekk og en uten...sykler omtrent samme avstand og piggdekkene har holdt noen år nå. Det er noe med det som nevnes ovenfor, en vet ikke hvor isen er alltid, og kjedelig å tryne.

Det er ikke normalt sett farlig å drikke destillert vann. Men det forutsetter at maten man får i seg inneholder nok salt. Problemer kan oppstå i kombinasjonen av fysisk aktivitet der man svetter over flere timer og tapper kroppen for elektryolytter, som for eksempel lang fjelltur med oppakning og samtidig drikker destillert vann som "vanner ut" de resterende elektrolyttene i kroppen. Hvor stort problemet er kan være litt individuelt. Noen svetter mer enn andre. Uten elektrolytter/salter i blodet så vil man ikke klare å holde på vannet. Nyrene vil registrere at kroppen tappes for elektrolytter for så å skille ut vannet som urin for å hindre at konsentrasjonen i blodet blir utvannet. Det er viktig å få i seg nok vann, men å finne vann i Norge er ikke den store utfordringen.

Folkehøgskole skulle vært en obligatorisk del av folkeutdannelsen! Som flere her, vil jeg også slå et slag for Øytun. Jeg var der oppe i 06-07, på det som het Veileder - tror det er den linja som i dag kalles Bergtatt. Et fantastisk år, fylt med flotte erfaringer og opplevelser i den beste villmark. Fine folk og proffe linjelærere, pluss at skolen ligger slik til at turer på "fritiden" enkelt er tilgjengelig. Uansett hva du velger blir det nok et av dine beste år - har til gode å møte noen som har hatt en negativ opplevelse, uansett lokalisasjon!

Et veldig godt valg. Vi har 2 sånne og er så langt kjempefornøyd. Du må nok også ha regntrekk tror jeg, og det kan ofte lønne seg å handle utenlands. Da kan man enkelt få sekken litt individuell også. Vi gjorde i hvertfall det.

Forfatteren Arvid Sveli skrev følgende ord om det som vi nå i dag kaller Lomsdal Visten Nasjonalpark: "Det ligger i Norge et sted. Du kan finne det mellom Velfjorden i sør og Vistenfjorden i nord, mellom Høyholmstidene i vest og Jennamengoutel i øst. Det har ingen klare grenser dette landet, for naturen lager ikke slike gjerder. Likevel ligger det en slags usynlig linje omkring det, en grense du bare kan føle når du passerer den, et kaffekok eller to bakom strøk derfolk ennå bygger og bor. Bortenfor denne linje vil du sjelden møte men­nesker." ordene er starten av boka - Det gjemte landet - kan leses her http://www.nb.no/nbsok/nb/c6283ff4cbe06bd339f130c8ceb30073#0

Takk for alle gode råd Har gjort det enkelt og bestilt en Deuter Fox 30 som min datter skal få mye glede av de neste årene! Siden den er justerbar fra 25 til 43cm har hun mye å gå på enda. Rygglengden hennes er nå 34cm og den skulle da være stor nok i flere år fra nå av.

Gru og redsel!! I min leting etter bilder av vanndråpen kom jeg over denne søkelenken VANNDRÅPE , MIKROSKOPI - Hva skjuler seg i én dråpe vann? www.side3.no/hva-skjuler-seg-i-en-drape-vann/3662158.html Hva skjuler seg i én dråpe vann? Det er mulig du helst ikke vil se denne videoen ---------------------- Likevel, etter en escapeøvelse hvor vi til tider var så tørste at vi drakk "alt som fløt" var jeg en smule bekymret hva min stakkars mave var utsatt for. Derfor oppsøkte jeg lege rett etterpå, men ha kunne berolige meg med at dette tar mavesyren din knekken på. Og siden har jeg fortsatt å drikket vann i fjellheimen, til tross for lemenår og det som muligens verre er. Putt, pytt.

Grei tur med greie forhold. En evig lang flytur fra Kanarieøyene tilbake til striskjorte og havrelefse, i form av 3-4 grader og regn og hagel. Lørdag ble det reising og ikke tur. To lørdager på rad. Helt uhørt. Det måtte bli tur på søndagen. Broderen var ikke helt oppegående, noe hadde skåret seg i ryggen, og han så ikke syn på tur med sekk i terreng. Da er det enkelt å ty til gode gamle Lifjell. Uten kuldegrader er dette en grei tur nå på vinteren (savner litt sommervarmen fra fredagen.) Som en liten oppmuntring var det blitt lysere om morgenen. Det er omtrent dag sånn rundt 10. Og været fra gårdagen forfulgte meg inn i søndagen. Tunge skyer, som kunne gi regn, vind som kunne gi problemer over toppen, få grader som kunne gi frost øverst. På Dale ble alt så meget bedre…. Tørt, selvsagt ikke vind inne i skogen og heller varmere enn kaldere. Det gikk ikke lenge før jeg hev jakken i sekken og fortsatte i skjortearmene. Det gir en smak av vår og bedre tider. Det startet en kar foran meg, han tok opp det som noen kaller «sprettraubakken» og etter det var jeg som vanlig alene – ensom - rundt Li. Helt greit og kjekt å være på tur. På nordsiden var det hagel i søkkene. 5 varmegrader hadde ikke klart å tine vekk all nedbøren fra dagen før. Forsvunnet var heller ikke sporene fra «undersøkelsene» til Statskraft. Vi slipper monstermaste, men disse sporene blir nok liggende – noen år. Greiner og busker i en haug, stammer kappet og lødd fint opp. Men pinnene med rødt på toppen blir stående. Oppover bakken på nordsiden, ble det mer og mer hvitt. Ikke is, men mest hagel. Selv myra var ikke frosset. Greit å komme fram. Greit også fordi en uke med mye tur, antakelig hadde gitt en liten økning i formen. Det var i hvert fall mulig å holde bra – for meg – fart opp bakken. På toppen var det folk, som krøp i le av huset. Det hadde blåst opp siden jeg var nede ved fjorden. Ikke mye, men nok til at det var greit å ha på jakken og vanter. Her opp var det mulig å se sporene av brannen. Det var avsvidde marker og sorte stammer, men de fleste furuene så ut til å ha klart ser. Da skal det ikke mye varme og vår til før nesten alle sporene er vekk. Selv etter to uker luktet det brann. Et stykke nede i bakken gikk jeg på kjente. Han hadde med datteren – antakelig 11 år, på tur. Kjekt å se at også disse kan være med. Det blir sikkert turmennesker av slike. Vi fikk en kjekk prat før jeg fortsatt nedover. Det var bløtt i «den fordømte bakken», ikke antydning til frost. Nedover fra Dalevann var det tørt og fint. Kjekt å gå, og det gikk kvikt unna ned den siste brekka. Og som en oppmuntring kunne jeg konstatere at turen hadde gått unna på en grei tid. [url={url}]Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden[/url]

@steingrd rapporterer at Kartverket i dag har lansert sin egen tjeneste for gratis utskrift av kart, så denne tjenesten er vel nå på vei til å bli overflødig: Kryssposter for tilgjengelighetens skyld, se tråden om det nye alternativet her: Allikevel savner jeg mye ved den nye tjenesten (kartverkets egne), og kartene blir langt fra så "pene" som med Torsteins NTNU-løsning. Håper innstendig at kartverket jobber videre med utvidelser av tilbudet. Uansett, tusen takk til @Torstein Ingebrigtsen Bø for den fantastiske muligheten han har gitt meg og andre ff-ere i de siste årene -- jeg tror jeg har brukt den minst tjue ganger.

Norgesplassen, "Våres plass" og "Karpedammen" Fredag og siste dag i «syden». Fortsatt med varme og noe sol, selv om det denne dagen var meldt regn. Det måtte bli tur denne dagen også. Været var uansett ikke så bra at det fristet til å ligge strekk ut ved bassenget. Turkomiteen var ikke helt klare på hva dagens mål egentlig var. Innover fra Norgesplassen var den eneste ting som var sikkert. Det ble også en diskusjon hvilken vei til Norgesplassen vi skulle ta. Der ble vi for enige om korteste vei. Og da bar det til himmels. Korteste vei er opp en forholdsvis bratt bakke. Mye av stigningen tas her. Og bakken begynner omtrent ved porten til hotellet. For oss gutta, var det en vei vi hadde gått for noen dager siden så vi sparte litt på kruttet helt i starten. Som vanlig ble det etter bakken, en «lang» tur inn mot Norgesplassen. Litt kjedelig å gå sånn oppe på en grus-slette. Men vi kom da fram etter en liten stopp underveis. Og som vanlig var det mye folk – norske pensjonister – på plassen. Rundebordskonferansen (det er et rundt bord på plassen) avgjorde at vi skulle ta turen inn til «Våres plass» over «Sukkertoppen». Nå er ikke «Sukkertoppen» langt fra Norgesplassen, men noen hundre meter og en bakke opp. Fra toppen gikk det langs grusveien slakt opp over til vi tok et spor til høyre. Samme vei som vi hadde tatt på onsdagens langtur, bare det at vi holdt rett fram til vi kom til «Våres Plass». Her var det folk og utsikt. Det var lett å forstå at dette hadde blitt en «plass», men ikke hvorfor navnet ble «våres plass». Her kunne vi se ned i en frodig dal, med skikkelige klipper og kanter. Bra utsikt å ta med. Det gikk en sti ned – eller opp, og denne turen kom da opp som et alternativ for neste ukes turer. Den får ikke jeg og bestyrerinnen være med på – vi må ta hjemover på lørdagen. Etter stopp og prat med andre som også var her for å beundre utsikten, tok vi fatt på veien mot «Karpedammen». Turen gikk tilbake samme vei som vi kom, men etter et kort stykke opp til høyre. Og som vanlig, slakt oppover over sletter mot målet. Det var mindre grus her, og mer busker. Ikke så bart, og litt mer interessant å gå. Vi kom inn på stien vi brukte onsdag, fulgte denne en stund, men brakk av mot venstre og ned mot et elvefar. Uten vann, men fra et rør pumpet det vann ut i «Karpedammen». Karpene likte brød. På turen oppover hadde vi diskutert om vi ta innom «Eivinds plass». Etter en liten kikk på klokka til Kjell utstyrt med GPS, ble det avgjort at også denne «plassen» fikk vente til neste uke. Vi trasket derfor nedover mot «Norgesplassen». Vi fulgte grusveien, og det er kjedelig. Nede på Norgesplassen, ble det igjen en diskusjon. Hvilken vei skulle vi ta tilbake til hotellet. Vi hadde gått flere veier, men den enkleste – ikke den korteste, gjensto. Det betød mer trasking på grusvei, ned til asfalt. Nå var vi bare så vidt innom asfalten før vi igjen tok fatt på en grusvei som førte oss ned til avsaltingsanlegget. Her ifra og til hotellet er det bare et kort stykke – oppover. Etter 14 kilometer, tre timer og førti minutter og 468 høydemeter opp, kunne vi slenge sekken av ryggen. Etter 6 dager på tur, var det også på tide å oppsummere litt når det gjelder føtter og form. Jeg brukte, som nesten alle andre, joggesko. Det gikk forbausende bra. Et lite gnagsår på en hel, litt problemer med føttene generelt, men ikke mer enn at det gikk helt greit. «Alle» brukte «rompetaske». De ville jo selvsagt ha sol på ryggen. Jeg brukte sekk… Alle bar vann, og det var nødvendig, men på langt nær så nødvendig som i «syden» om sommeren. Varmen ble aldri påtrengende, selv om det inne i mellom ble skikkelig varmt i sola og i le for trekken. Konklusjonen må være at det så avgjort var greit med kortbukseturer midt på vinteren. Mye takket være hyggelig selskap, gikk det utrolig lett, selv i varmen, i slake oppoverbakker, på grusvei og uten noe særlig utsikt. Som det tross alt ble en del av. Derfor takk til reisefølge for en hyggelig og fin ferie i «syden» midt på vinteren. [url={url}]Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden[/url]

Jeg liker å ha med litt bjørkenever på tur. Og siden jeg fyrer med bjørk i heimen, "skreller" jeg bjørkekubbene for never før de går i ovnen. Dermed får bjørkene i naturen stå uten skjemmende og "evigvarende" sår. Hvert fall for meg. .

Jeg har brukt sånn sprayimpregnering for bomullstelt på gamle fjellreven-klær. Klærne er vel og merke i bomullsblanding. Etter 3-4 oversprayinger synes jeg de holder skurene godt unna. http://www.casu.no/nettbutikk/utvendig/rengjoring-og-polering/impregnering-isabella-aquatex-spray-400ml Ellers - hva med de dyppimpregneringene som man bruker på kalesjer? Noen som har prøvd det?

Voks og innsmelting i stekeovn funker også om en ikke gidder å føne eller stryke alt.

Siden du sier at du ikke har noe turerfaring vinterstid, ville jeg rett og slett funnet en plass i nærheten av der du bor, om så i hagen, og ligget ute ei kaldværsnatt for å teste om sovesystemet ditt fungerer greit. Litt lettere å foreta en taktisk tilbaktrekning og utstyrsjustering fra hagen, enn fra midt på Finnskogen et sted.... Grier du å holde rødspriten varm er det stort sett ikke noe problem i kulda. Problemet er å få fyr på den. Og da finnes det jo noen triks Igjen, feiling i hagen er altid best når man prøver

Da har jeg etter mye snusing på nett laget et par snøplugger, aner ikke om det blir bra men billig var det ihvertfall. Denne ideen kom ifra andrejo.blogspot.no Reflekstape og s krok samt tau og pvc rør Noen med erfaringer med lignende hjemmelagde plugger?

Ofte er det alt for stort fokus på utstyr. Jeg snakker generelt og altså ikke så langt på denne tråden. Men mange ser ut til å leve i den troen at de får flottere bilder med dyrt kamera (forstå den rett!), blir mesterkokk om de har en kjøkkenkniv til tre tusen osv. Det viktigste er kunnskap og erfaring. Kunnskap kan en for det meste lese seg til, erfaring må en høste. Det som fungerer utmerket for meg, fungerer kanskje ikke i det hele tatt for en annen. Det er veldig lett og dessuten vanlig å flytte fokus fra fine og gode turopplevelser til utstyrshyllene på sportsforretningene, for deretter dyrke sakene heller enn turene. Kjenner dessverre til noen eksempler... Jeg synes rett og slett du skal tenke på de basale ting og dra på en tur hvor du har kort vei til varme om du skulle få det for kaldt eller ha bommet på noe med utstyret. Du finner fort ut hva som skulle vært annerledes eller hva du mangler. Å ta "eksamen" et sted uten gode retrettmuligheter er helt unødvendig og vil gjerne ødelegge mer enn det gir deg noe. Det er hverken soveposen, teltet eller liggeunderlaget som kommer til å overraske deg, men filleting. Slikt som at en ikke hadde tenkt på at marken var frossen uten kjenne knepene med snøanker, eller som "martin.m" nevner, dette med gassen (ja, min aller første og største bommert. I Fosenfjella midt på 70-tallet med Camping Gaz punkteringsboks vi ikke fikk lukt ut av engang), kondens, ja i det hele tatt. Ta med en liten blokk og blyant, noter ned hver eneste "det skulle jeg hatt, ja" eller "det mangler jeg faktisk", det skulle vært annerledes osv. Lykke til og god tur, kommer sikkert rapport!?