Vinnerliste

Noen ganger lager vi bålkaffe bare på trass. "Drittværkaffe" kaller vi det. Silende regn, sterke vindkast, våt til skinnet. Men det er da kaffen smaker best, egentlig. En ettermiddagstur i nærheten av der vi bor.

En liten geocachetur med stige i går. Den gamle berganssekken etter 'an far, med meis, kom til heder og ære. Ved hjelp av en jekkestropp ble den brukandes som stigebæreanretning. Bare geocachere bærer 12-15 kg stige på drøyt 12km tur for å signere papirlapper i petrør i toppen av trær. Det ble også tid til en liten kaffestopp.

Skitur på Blefjell 30.01. Våt snø i Nordmarka? Det betyr samle erfaring med Klister. Så jeg kjøpet noen med spray- flaske "quick-fix". Det var rask alt smøret, ja litt for mye. På fingeren også på ofrene sletten til ski. Nei det var ikke at jeg betegne en god start. Så spørre jeg broren og annen venner å komme til Kongsberg med tog. Vi liker å prøve fjell område på ble-fjellstua. Hvis vi kjøre opp til Elgtjørn parkeringsplass vi se at man kan campe også i vinteren på campingplassen i løyper nærheten. Snø camping med varm dusj? Interessant kombinasjon! Men vi hatt annen mål: Våre rute: Fra Elgtjørn opp til Strutåsen (hytta, det var stengt, men normalt ha servering), etterpå i retning til Kiosk (det var åpen) og vi ta en stor rund tilbake til kiosken og same løypa til bilen. Vi regne ut omtrent 2,8 mil (nye rekord for alle sammen ny begynner.) Finlt tørk snø og likke så sterk vind. Det betyr noen snøskavl men ikke så mye. Alt perfekt.

Denne filmen viser godt hvilken ressurs bjørkenever er og har vært. Og selv om jeg aldri kunne drømt om å flå ei bjørk så omfattende som disse gjør , så viser disse fagfolkene hvordan never kan høstes uten at treet tar skade. Det virker utrolig at det går an å ta så mye never av ei bjørk, men her viser de at "annengangs" neveren vokser rundt stammen igjen under innerbarken. Og at den faktisk kan høstes igjen den også, selv om den ikke har så god kvalitet som "førstegangs" neveren. Og med tanke på at bjørk vokser som løvetann i Norge er ikke bjørkenever noe vi trenger å være blyge med å bruke når vi gjør det riktig...

Godt valg! Rondane er definitivt et undervurdert fjellområdet. Har lagt ved en rute jeg ville ha anbefalt, har jobbet på Bjørnhollia i tre år, og gått litt mer en snittet rundt om i nationalparken dag 1: Straumbu - Gjermundstønna, eventuelt Musvoltjønna (3-4km, en grei start hvis dere kommer litt sent av gårde, ved vannet er det en fantastisk utsikt til Rondeslottet og flott natur, husk myggstift) dag 2: Gjermundstjønna/Musvoltjønna - Blåkollen - Skjerdalen - Musvoltjønna (13-17km, vannene har godt med fisk, og mange gode teltplasser, fin utsikt og ikke så mye trafikk, Blåkollen har en av de beste utsiktene i Rondane, her kan dere se både villrein og rype. Og har dere tid tilbyr Skjerdalen et yrende planteliv helt unikt for den litte Canyon formede dalen) dag 3: Musvoltjønna - Rondvassbu (12-13 gjennom Illmandalen, 17-18 over Rondeslottet. Illmanndalen er en helt kurrant tur, pene vann og mange teltplasser, men stien er traffikert. Turen over Slottet er tung og lang, men også veldig vakker. slå opp teltet ved Rondvassbu for en liten penge eller legg dere litt utenfor allfarvei så dere ikke blir vekt av morgenefuglene dagen etter) Dag 4: Rondvassbu - Dørålen (14-16km, også en veldig lett sti og pen natur, Dørålen er åpen og har mange fine landformasjoner, samt plasser teltet kan slåås opp) dag 5: Dørålen Høgronden(2114moh)-Steinbua(9-11km, Tung tur opp til toppen, men en fantastisk utsikt. Legg dere i telt ved steinbua på sør-øst siden av Høgronden, det kan være vanskelig og få teltet opp, og det blir et hardt underlag, men står dere opp før sola og går tilbake til toppen for å se soloppgangen kommer det garantert til å være verdt slitet) dag 6: Steinbua - Straumbu (9-10km) Dette er en tur som både kan forlenges og kortes ned, ut ifra formen dere er i og hvor mange dager dere har på dere. (ps. kjøp kappelen damm sitt vanntette fjellkart, det dekker hele parken)

Tropisk øy vil nok være ideelt, ja. Fra et Mollier-diagram kan vi se at luft ved 25°C kan inneholde dobbelt så mye vann som luft ved 14°, som igjen kan inneholde dobbelt så mye vann som luft ved 4°C. Sier vi noe upresist at 1 kg luft er ca 750 liter (er nok litt mer), og at Fontus kan ta ut vann ned til duggpunkt ved 4°, betyr det at den under optimale forhold må kondensere vann fra 5000ltr luft ved 25°C og fra hele 15000ltr luft ved 14°C (begge med start på duggpunkt) for å få 1 ltr flytende vann. Som jeg ser det vil nok nytten av denne dingsen være bedre i et varmere klima enn vårt - også fordi det gjerne kan være både færre og skumlere alternative vannkilder i varmere klima (?) Edit: la til: "for å få 1 ltr flytende vann"

He he, du risikerer jo å måtte modifisere brukernavnet ditt om bjørkeskuddene vinner

Nescafe brasero tømt over på ei lita nalgeneflaske er måten jeg gjør det på til vanlig. Ingen gourmet-opplevelse men en helt grei og drikkbar kaffe som virker som den skal synes jeg. Er ikke så alt for kresen på kaffen heller. Bare den smaker kølsvart kaffe, har nok koffein til å vekke liv i et utpreget b-menneske og er av typen man klarer å drikke en liter eller to av om dagen så er det godt nok for meg.

Jeg har flere typer ullundertøy, og bruker ull både sommer og vinter, til turer og til sykling. Når jeg bruker ull under sykkelklærne så blir det mye vasking og det er ikke tvil om at Janus tåler mye vask uten å miste fasongen. Jeg har også noen billige ulltrøyer fra IRIS Sport som jeg kjøpte på XXL kun for å bruke til sykling. Disse trøyene er litt tynnere enn Janus, men ser faktisk ut til å tåle mye vask uten å miste fasongen. Jeg har også en ulltrøye fra Aclima med hette og lomme på magen. Dette er den trøya jeg liker best å bruke på tur. Det er ofte nok med bare denne trøya under skalljakken på de fleste turene både vår og høst, men jeg har ikke prøvd den i skikkelig kalt vintervær enda. Det er viktig å vaske ull riktig. Det kan være nok med et vask med feil vaskemiddel og så er tøyet ødelagt.

Søndagstur i varme - i "syden.". Ferie – som pensjonist? I hvert fall når ferden går til Kanarieøyene. Midt på vinteren, og til sol og sommer. Meningen var å gå tur. Soling og slikt, fikk vi ta etter som. Det ble derfor ikke tur på reisedagen, lørdagen. Dagen ble tilbrakt på flyet nedover. I løpet av kvelden ble det lagt planer for morgendagen. Den norske klubben har en utflukt hver søndag, og det ville, ifølge vår kjentmann, være greit om vi hev oss på dette opplegget. Siden gjengen vi var sammen med, alle er turmennesker, måtte vi selvsagt først gå ned til sentrum av Puerto Rico, for så å gå opp samme vei. En rundtur på nesten en time. Bortsett fra at en del av «følgene» valgte å vente på at vi skulle komme opp igjen. Det kunne fort nta en time opp og ned, men for nordmenn er slikt bare en liten påplussing. Nede i Puerto Rico – i senteret var det samlet en god gjeng. Og presis klokka 10 satte vi i gang. For lokalkjente, tok vi opp «nyedalen» og mot norskeplassen. Fra hotellet og til norskeplassen gikk vi en enkel rute. Stien gikk på en «hylle» med noen få brekker. Helt uten utfordringer, utenom varmen. Det var sommer og sol, selv om det blåste litt. Yr hadde meldt om 23 grader, og det var antakelig adskillig mer i lien mot sør og i le for vinden. Helt kjempebra selvsagt, men varmt…. Turdeltakerne var en gjeng fra den Norske klubben og oss, samt en del andre som også hadde hevet seg på en søndagstur. Det som skilte denne gjengen fra en vanlig fellesturgjeng hjemme, var tempoet. Her gikk det unna, også i bakkene. Det var tydelig at alle var vante turgjengere. Og vi var så avgjort ikke de eldste – alle var sannsynligvis pensjonister. Rett og slett imponerende. Og de som tenker på å slå følge med Den Norske Klubben en søndag, ligg i trening, her går det unna. (Ikke så veldig fort, men jevnt høyt tempo, og det krever trening.) Fra hotellet «Natural Park» til norskeplassen gikk vi på omtrent en time. Denne timen langs en «dal» og i flokk og følge var virkelig en fin og kjekk tur. Landskapet var selvsagt ikke som hjemme, men å gå slik på fin sti, med litt fremmed utsikt, var så avgjort verdt å få med. Norskeplassen var og en overraskelse. Det var virkelig en Norsk plass. Mange folk – eller rettere – mange pensjonister. Og omtrent alle norske…… Det var ikke vanskelig å forstå navnet. Norskeplassen er et knutepunkt, det er mange stier fra flere steder ved kysten, som kommer opp her. Og det er liksom her turer innover «heia» starter. Denne dagen skulle vi «snu» for bare å gå ned igjen. Nedturen gikk tilbake til Puerto Rico, og for noen ble det ned den enkleste ruten – langs grusvei til skikkelig vei. For oss andre, ble det en bratt nedtur. Stien er kalt «røret» og navnet kommer av at stien delvis følger et gammelt rør. Her var det lagt ut tau i et heng – alt for tynt, men antakelig til hjelp for noen. Men bratt var det, og vi tok det med ro nedover. Løs grus kan lett gi overraskelser. Vel nede «røret» var det å gå et godt stykke tilbake til sentrum av Puerto Rico. Det gikk ca. en time ned. Og her ventet en ny overraskelse, søndagsmøte i Norskeklubben, med sang og halvliter – for min del Pepsi Max. Etter allsang og halvliter, måtte vi ta turen opp til hotellet. Alt i alt så gikk det tre en halv time for oss. Mer enn greit som søndagstur. [url={url}]Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden[/url]

Janus på Coop hypermarked, fikk settet for 300kr forrige uka. Bakdelen er at det ikke er høy hals. Holder bra Devoid expedition, 600per del ca. Trøya holder bra. Longsen blir tynnslitt på utsatte steder, men dette kan ha noe med vekt, og låromkrets og gjøre Woolpower, den tykkeste av de, husker ikke vekta. I alle fall frotté. Dyr, varm, holder dårlig pga av løsstrikk. men det må til for og fange luft... Bråtens fabrikker eskimo, du finner den der de selger forsvarets ullsokker da det er de som lager den og. Denne er tykk som woolpoweren men med høyere slitestyrke. Har ikke brukt min så mye enda. Betalte 300kr på en sånt overskudds materiell utsalg butikk. Forsvarets bukse under vinter lang, og tilhørende skjorte.. vel her må du være i systemet. Har i alle fall ikke funnet den til salgs enda.. Denne holder bra, omtrent som devold tenker jeg. Jobber som forskalingsssnekker, så bruker ull undertøy 38,5 time i uka alle vinter uker.. Det holder ikke med ett sett, man må ha minst et par i forskjellig tykkelse.

Skikkelig flott tur. Denne turen var en stor overraskelse. Bestyrerinnen hadde gått turen før, og gitt utrykk for at dette var en opplevelse jeg ikke burde gå glipp av… Og bestyrerinnen hadde helt rett. Turen var virkelig en opplevelse. Ikke lang, bare ca 4 kilometer hver vei, men i tillegg 210 høydemeter opp og ned. Det gjorde egentlig ikke noe, vi var ute for å gå tur, men fikk en opplevelse i tillegg. Anbefales. Hvor? Og hvordan? Buss nummer en til Puerto de Mogan. Ny buss til Mogan (denne går «nesten» en gang i timen 30 minutter over hel.) Veien fra Puerto de Mogan til Mogan er smal og svinget, nesten som en Norsk riksvei. Det gikk ikke fort, men vi var på ferie, og hadde god tid. Bussen stopper midt i Mogan, som er kommune senter. Fra bussen gikk vi noen hundre meter tilbake og tok ned til høyre. Det sto en stolpe med skilt der vi tok av. Vi var i gang rundt elleve. Første del går ned en bakke på vei. I bunnen av bakken går veien over en liten elv – uten vann denne gangen. Det er etter dette god sti og lett å finne fram. Fram er egentlig ikke rett ord, opp er mer dekkende. Stien går i sikk sakk oppover. Og det var tidlig klart hvor langt opp vi skulle – det står et kors øverst. Denne dagen var vi heller ikke alene. I tillegg til oss var det 11 trøndere på tur. Vi, denne gangen hele 8 stykk – 4 par, gikk i et greit tempo oppover, og kom oss gjennom flokken med trøndere. Vi kom først opp…. Stien var tydelig den gamle veien mellom Mogan og Venguera. Det var laget «trapper» og murer mange plasser. Enkelte plasser var det rene hulveien. Fra toppen kunne vi se Veneguera, og dagens «mål». Nedover på andre siden gikk det litt mindre bratt, selv om det ikke noen plass var egentlig «bratt». Ikke langt fra toppen ble det mye mer grønt. Det var palmer og bambus. Lengre nede dukket det opp sitron tre, med gule sitroner. Det var også banan«tre», med bananer, noen modne men mest grønne. Inn mot landsbyen (150 innbyggere) gikk vi imellom gårder og hus før vi nådde selve stedet. Og for et sted – typisk spansk med hus og tomme gater i solskinnet. Har jeg glemt å si at det var sommer. Blomster, frukt og varme – sommer…. På plazaen var det selvsagt et spisested – vi hadde planlagt lunch. Det hadde ikke han som serverte. Hurtig tilkalt hjelp i form av to damer, ga oss – og 11 trøndere en utmerket lunch. Nå var det også andre ute og gikk – to tyskere satt og nøt sin lunch, da vi gjorde entre. Jeg tror de ble litt overveldet av alle norske. Lang lunch med kald drikk, men selv en god ting tar slutt. Vi tok fatt på tilbakeveien, rimelig fornøyd så lang. Ned solvarme gater til grusveien som førte ut til stien – fortsatt med blomster og grønne planter rundt oss. Enkelte av husene var gamle og velholdte – noe for oss turister. Etter å ha gått et stykke måtte vi stoppe. Bonden kom fra marken og hadde satt fram sine varer. Det var bananer, clementiner, søtpotet, avocado og honning. Vi forsto selvsagt lite av det han sa, men det var likevel ikke vanskelig å bli enig. Bananene var gode, bestyrerinnen påstår at clementinene var de beste hun noen gang hadde smakt… Jeg tror både vi og bonden var fornøyd. Det er ikke så mye å si om tilbakeveien, vi gikk jo frem og tilbake samme sti, men i hyggelig selskap var det virkelig kjekt. Og det var jo ikke vanskelig å være i godt humør når alt stemmer. Landskapet var nærmest oase-aktig, bakken var grei å komme opp, og vi var i godt selskap med gode venner. En skikkelig god-tur. Som en perfekt avslutning kom vi ned til Mogan bare 10 minutter før bussen til Puerto de Mogan gikk. [url={url}]Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden[/url]

Mini- Vintertreff på Nordmarka Fredag 22.01. kjøpet jeg nye fjellski og noe voks. Neste dag: skjøre bilen til Olso og til Solemskogen parkeringsplass og begynne første "ekte" tur med nye ski. Med to veldig godt sports-kvinner, hvilke gi med viktig instruksjoner på lære rask å stå på ski. Nå kan jeg sa, det var verdens beste tips for en nybegynner! Takk. Natur løype Og her alle sammen Sirka 21 km fra Solemskogen til Solemhytta / Fjellvang for å spise noe og snart tilbake. Det var jeg ikke trøtt på nesten morgen: for neste tur med broren min (også 18 km). Allerede våknet ved halv-seks-tiden altfor tidlig. Takk @hesthov og Maren for i forgårs og fint bilder (se vedlegg) . Det var en hyggelig Lørdag.

I går 5 cm med nysnø. 16 km gikk jeg for å koke meg en kopp kaffe. Det var det verdt. Fant endelig Brennevinsbekken. Den holder jevnt 60% og jeg forteller ingen hvor den ligger. I dag 20 cm med nysnø. Treningstur med truger. Fettet raser av kroppen, digg Mer her: http://www.lassemyrdal.com/423943309

En tidligere drømmetur fra noen år tilbake ble veldig spontant til realitet da jeg og en venninne plutselig bestilte flybilletter t/r Skottland i går Vi har 10 døgn i begynnelsen av mai til disposisjon, så nå gjenstår bare spørsmålet: Hvor går man for å få den ultimate turopplevelsen? Har lest meg litt opp på forskjellige ruter, og det ser ut som West Highland Way er den mest populære, men også mest folksomme Vi ønsker ikke å gå i kø, eller hilse på folk hver 20. meter. Heller ikke å gå strekninger på asfalt eller andre større veier. Vi har ikke store kravene, så lenge det er villmark, variasjon og fotogen natur! Og turen må gjerne være litt krevende, og utenfor allfarvei. Vi planlegger å sove i telt hver natt og være ganske selvforsynt når det kommer til mat. Er vannet greit nok til å drikkes rett fra naturen der borte også? Har erfaring fra ukestur over fjellene på Vestlandet hvor vi hadde alt fra sol og sommer til storm, ekstrem tåke, kryssing av oversvømte elver og "snøbreer". Ser for meg at forholdene nord i Skottland kanskje er litt sammelignbart..? Cape Wrath Trail ser veldig lovende ut, men jeg har ikke tro på at vi kommer ikke til å kunne fullføre den på 10 dager. Har heller ikke lyst tli å stresse oss gjennom hele turen. Så, hvilke alternativer finnes? Ville dere f.eks. lagd en rute som går parallelt med WHW, hvor man kan unngå folk?

Fjellforum har blitt stedet for deg som vil berette hvordan du presser gram ut av den mikroskopiske anatomiske sekken din. For å ha rett til å uttale seg, må man jobbe steinhardt for å redusere all vekt ned til minste minimum, og være så kreativ som mulig for klare å oppnå dette. Man skal ete næringspulver og tørka kaviar. Skylle det ned med vann fra bekken. Naturligvis ikke i en kopp. Den veier for mye. Man bruker hendene. Viktig å tørke hendene før man løper videre (ja – løper! For det er kult, og det gjør turen så gøy som den aldri før har vært!) Viktige gram å hente på å ha tørre hender! Skoene skal være av typen super-ultra-nano lightweight, naturligvis. Ankelstøtte og høye skaft er helt unødvendig. Gjerne beskjær sålen for unødvendig gummi. Man skal kutte av overflødige centimeter fra reimene på sekken, og vha kniv eller syl utvide alle luftehull og reimhull, her er det mye å hente! Man skal kappe skaftet på tannbørsten og file ned børstehøyden. Man skal brenne av halve månedslønna på å kjøpe det hippeste dyreste utstyret i signalfarvede state-of-the art lettvektsmaterialer på E-Bay. Skal man ha telt, må det være type Superlight-utgave.. Hvis det også blir for tungt, sover man i en ultratynn hengekøye, eller bare under et kroppsformet stykke super-ultra-nano lightweight presenning som man har skåret av den originale man kjøpte, fordi originalen veide for mye. Skal man fiske, holder det med noen meter ultratynt snøre. Fisken sløyer man vha en smal type tapetkniv med supertynt blad. Liggeunderlag? Det trenger man ikke. Klær? Kompresjonstights og pannebånd holder i massevis. ************************************************ ************************************************ Er det satt på spissen? Kanskje litt. Men jeg sitter med oppfatning av at for å være litt kul på Fjellforum, må du helst tilhøre den rase som sokner til en eller annen lettpakkerkategori. Er du av den trauste typen med canadaskjorte og mygghatt..Som slenger storsekken din på ryggen, og i høyskaftede jegerstøvler trasker av gårde med tre fiskestenger, en svartkjele og et par poser kokekaffe, noen stykker bacon og en pakke egg, et par flasker drivstoff til primusen, en samekniv, en foldesag og en liten kniv, en flaske whisky og en boks pils eller tre, et komfortabelt og romslig telt, en pose 50cm vinterplugger, et robust underlag og en fjellduk - ja så er du en raring. Et aldri så lite utskudd. En av de gamle skrullingene som sokner til fossile måter å leve livet ute i det fri på. Og som er primitiv nok til å bære 25kg + på ryggen. Jeg tilhører sistnevnte kategori, og ønsker med dette å understreke at jeg ser fornuften i å bytte ut det 7 kilo gamle bomullsteltet med et telt som veier 3,5kg i stedet, uten at det går på bekostning av egenskaper. Jeg ser fornuften i å bytte ut den gamle 1,5kg tunge primusen, som du må drasse med deg både rødsprit til forvarming, drivstoff og et solid skrin med reservedeler og pakninger til. Jeg ser også fornuften i å bytte ut saueskinnssoveposen med en pose i dun eller fiber som veier det halve. Såpass ser jeg gevinsten i. Selv jeg. Men jeg er jævla glad i bacon. Og elgkjøttgryte m/sopp og løk, basert på crème fraiche. Jeg er jævla glad i whisky. Jeg er tilhenger av å strekke ut beina og kose meg med en cigar etter å ha inntatt et bedre måltid i fjellet etter en lang fiskeøkt. Kanskje rusle ned til bekken å hente en boks iskald Mack-øl jeg tok med. Den smaker himmelsk i fjellheimen…Jeg vil ha samekniven og foldesaga. Ser faktisk nytteverdien i begge, og bruker de til alt mulig rart. Nytteverdi ser jeg også i primusunderlaget i aluminium, fjøla og den store termokoppen jeg bærer med meg. Jeg bærer ei flaske ekstra drivstoff til MSR’en fordi jeg anser det som en sikkerhetsfaktor å være robust på drivstoff i vinterfjellet. Det gir meg også komfort når jeg er i vinterbase. Så bærer jeg heller ned en halv flaske for mye, som jeg ikke rakk bruke opp. Jeg liker lyset fra levende lys i forteltet. Derfor bærer jeg gladelig med meg et par kronlys og noen telys. Og jeg er glad i å lese villmarkslitteratur når jeg er der ute blant elementene..Derfor har jeg med meg Thorbjørn Tufte-boka mi på 300 sider. Jeg tør hevde at det er svært lite av det jeg bærer med meg, som kan kategoriseres som ”unødvendig skjit” (hentet fra en annen tråd her på forumet). Såpass felterfaring tør jeg påstå at jeg har, at jeg føler meg rimelig komfortabel med at det jeg putter oppi min Bergans Alpinist 110 både har en hensikt og en funksjon for meg der ute i villmarka. Så er det sagt! Jeg er en vandrende motpol til det jeg, på generelt grunnlag, mener er et ekstremistisk overfokus på utstyr og vektreduksjon, om det er ”ultra lightweight” eller annen form for ”lightweight”. Når jeg leser implisitt nedlatende kommentarer rundt omkring på nettet, som omtaler meg og mine ”artsfrender av norske konservative storsekkdinosaurer”, får jeg avslutningsvis lyst til å si: Piss off! Det finnes fortsatt noen lidenskapelige naturmennesker der ute, som bærer sin storsekk med stolthet, og som verken har lyst, eller for den saks skyld kanskje råd til, å etterstrebe vekthysteriet.

Tjah Her i Norge holder det vanligvis å stikke hodet eller en kopp i nærmeste bekk og drikke fint rent vann! Og bekkene ligger normalt ganske tett. Vi er privilegert i så måte her til land. I skogen kan det være noe annet og utlandet er det noe annet. Hilsen Elgen

Her er det nok mange meninger, men jeg anbefaler hvertfall ikke midten/ slutten av juni. Spiste mygg til frokost, lunsj, mellom-måltid og middag!

@martin.m testet espressoen på Dovrefjell med tilhørende trussel om forsvunnnede snøplugger om det smakte sjit. Jeg fikk beholde pluggene mine

Den der hadde jeg bare brukt dersom det ikke var noen mulighet for å få tak i rent vann. Vannet som ender opp i flasken er tilnærmet destillert vann. Det vil si vann uten elektrolytter. Å drikke dette samtidig som man er fysisk aktiv og også svetter ut elektrolytter er en ren invitasjon til å få elektrolyttforstyrrelser som kan føre til slapphet, muskelsvakhet, kramper og i alvorlige tilfeller hjerterytmeforstyrrelser. Idealsituasjonen for dette må være om man skulle være dersom man er strandet på en liten tropisk øde øy uten ferskvannskilder, og kan blande det med saltvann, men til turbruk så kan jeg ikke se den store nytten.

Problemet med stadig tettere små skog er mangelen på beitedyr og varmepumper..

Joda, produktet finnes: Fontus Men forholdene skal nok ligge godt tilrette for at denne flaska skal fungere godt her i Norge.. Men kanskje mulig å få littegrann utav den? Kjør debatt.

5L alkylatbensin fra biltema. Testes nå på brennerenså får se om jeg bruker det litt i vinter.

Du har jo aeropress. Det blir litt mye mikkmakk, men den gir veldig god kaffe.

Har ofte med meg litt never hjemmefra på dagsturer, men er også blitt "trenet" til å legge merke til bra never når jeg går og da stopper jeg som regel og river det av. I fyringsposen min ligger det også et tennstål og en liten pose med lo fra tørketrommelen. Tennstål og tørketrommel-lo er en super kombinasjon

Skal det være pulverkaffe så er jeg enig med tronn i at Nescafe Espresso er OK. Jeg blander den et sted mellom vanlig og espresso-styrke. Men jeg er også enig med Espen Ørud i at det er et alternativ til som ikke er nevnt i førsteinnlegget, nemlig presskannekaffe. Ei lita enkopps presskanne veier nesten ingen ting, og lager god kaffe. Jeg har ei fin ei i uknuselig hardplast.

Markedsdag i Arguineguin. Damer og marked er en underlig kombinasjon. Det kan jo være at de finner noe spennende. Noe nytt vi ikke ante vi trengte? Med andre ord var halvparten av gjengen (muligens til overraskelse for noen, var dette den kvinnelige delen) innstilt på en tur til Arguineguin. Og siden vi var på ferie for å gå, ble det en spasertur denne dagen. Det er ikke direkte lagt til rette for å gå fra Puerto Rico til Arguineguin. Nå bodde vi aller øverst i «nyedalen» og slapp å gå opp bakken OG 117 trappetrinn. For andre er opp «nyedalen» og ned til Balito. Her er det en bratt trapp ned til stranden, bortsett fra at det ikke er mye strand, mer en fylling og ørken. Bortenfor dette begynner strandpromenaden – der den ikke er ødelagt, eller stengt av et hotell eller to, eller det står et hus i veien. Helt greit å komme fram, men ikke akkurat promenade… Alle som går her nede langs sjøen, må bli litt imponert over de store anleggene. Anfidelmar som et eksempel. Kan kun beskrives som kjempestort. Og jeg er glad vi holdt til i et adskillig mindre kompleks – selv om det var mange rom og stort basseng + boblebasseng – og barnebasseng. Fra Balito til markedet er det en god spasertur. Målt til omtrent 5 kilometer. For den mannlige delen av følget, ble det en rolig time med høye glass og avslapping på et serveringssted i det som på norsk heter «trekanten». For den andre halvpart av gjengen ble det «marked». Nærmere beskrivelse er ikke mulig…. Tilbaketuren ble mer bedagelig, og behagelig. Selv om vi gikk samme rute, ble det flere stopp underveis. Først et opphold for å opprettholde veskebalansen. Jentene hadde jo gjort markedet i stede for å ha det behagelig med et høyt glass. Damen som serverte snakket dansk..... Litt etter gikk jeg på kjente, som også var på ferie. Det er hyggelig å treffe gamle arbeidskamerater. Neste stopp ble kirken. Her var det fullt hus om ikke jubel. Vi slo oss ned i sola og nøt vafler med sylt. Norsk så det holder. Nå kunne jo ikke Sigbjørn la være å hive innpå et rekesmørbrød. Det var jo ikke sikkert han fikk reker på fredag. Etter en bedaglig ferd tilbake til Balito og opp bakken til hotellet, var det god tid til sol og sommer ved bassenget. Etter en lunch på terrassen selvsagt. Det ble notert nesten en mil, og vi brukte omtrent to og en halv time. Ikke akkurat langtur, men spasertur. [url={url}]Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden[/url]

Sikkert ikke helt "stuereint", men det går bra å bruke en plastpose fra Rema eller Rimi eller hva de nå heter alle sammen hvis annet oppfyringsmateriale er vanskelig å finne. Disse er det alltid nok av hjemme hos meg i hvert fall. Du kan nok regne med en del protester, men jeg leste et sted at når en sånn plastpose brenner så forurenser den like mye som et vanlig stearinlys. Stearinlys brennes det ganske mye av, spesielt ved juletider.

Godt skrevet Rejohn, og hyggelige bilder også. He-he jeg må flire når jeg tenker på vår første tur til Puerto Rico for noen år siden. Vi gikk også turen opp på en søndag, og ble overrasket over at når vi sa hei til de vi møtte så svarte nesten alle hei på norsk tilbake. Da vi kom til plassen var det samlet så mye folk at jeg sa til kona at det må være et religiøst møte. Det var jo i "kirketiden" på en søndag. Men så var det bare turglade nordmenn som koste seg med typisk matpakke.

Jeg synes Brynje Super Thermo er det beste undertøyet. Det er ikke ull, men fungerer like bra for det. En stor fordel er at det ikke krymper i vask eller slites merkbart over tid. Jeg har noen t-skjorter som jeg har brukt daglig i 7 år og ingen av dem viser tegn til slitasje! I det lange løp er dette derfor det billigste undertøyet du kan få, og det holder i alle fall meg like varm og faktisk tørrere enn med rene ull undertøy. Når det er skikkelig kaldt bruker jeg et lag ullundertøy over Brynje. Ytterst har jeg vanlig skallplagg. Billigste ull undertøy tror jeg du finner på militærets utsalg.

Hvis det regner, er det ennå enklere i granskogen. Spessielt hvis skogen min. av mellomstor høyde. Da er det ikke vanskelig å finne tørre kvister (uten bark, nederst på treet), fra 1 - 5 mm og større. Mange trær har 2 - 3 mm tynne kvister nederst. Trenger kun en fyrstikk, så er bålet i gang. Men en må lære seg å se etter og finne disse trærne. I furuskogen er dette noe værre å finne, så en trenger oftest noe mer enn en fyrstikk, for å brenne vekk rå bark på de tynneste greinene, eller for å få fyr på det som er tykkere og uten våt bark. (Ellers så kan en spikke av noen egnede fliser, av kvist) Men da kan jo også never, være en løsning. Og her er jeg helt enig med Robinson, en lager ikke varige skader i bjørka, hvis en lar den innerste "strimlen" med bark sitte igjen. Ved behov skjærer jeg helt inn til treverket, men når jeg skal løsne et flak, bender jeg ut litt av flaket og kiler kniven inn, litt utenfor det innerste laget. Da er det bare, å fjerne de ytre lagene i et stykke. Begynn litt forsiktig! Jeg bruker å skjære ut stykker på ca 4 -5 cm bredde. Og helst fra forskjellige trær. En trenger ikke mer enn 2 - 3 remser på ca 6 - 10 cm. En skal jo bruke småved også, så dette er bere for å tenne småveden, IKKE beregnet på tykke, våte greiner. Bjørka reparer dette greit og skader bjørka mye mindre, enn om en tappet bjørkesaft. Selv ikke det, er noe problem hvis en vet hva en gjør. Jeg samlet noe never (vedhogst) for mange ti-år siden, men tanke på friluftsliv. Jeg hadde det i sekken noen ganger, men brukte det aldri. Jeg hadde med litt never på en del turer, men hadde ikke behov for hjelpemidlet. Og da ble gradvis mer og mer "bøss", fra never i sekken. Så, jeg kuttet ut å bære på det. Resten av neveren ligger fremdeles i uthuset, et sted. Men jeg har opplevd (et fåtall av ganger) at jeg har leitet både 10 min og 20 min., for å finne noe egnet hjelpemiddel (spessielt i regnvær), som bjørk og små, tørr kvist i skogen. Så da jeg oppdaget noen tennbriketter innpakket i plast på 80-tallet (i en kanoforretning), kjøpte jeg for å ha som en sikkerhet og for testing. Dette ble heller aldri brukt. Men da Nittedal kom med (omtrent samme type), tennbriketter (med svovel i enden), kjøpte jeg en eske for å teste. Det ble sikkert 100 turer, før jeg testet for første gang og de fungerte bra. Brant ca 6 min. Brukte senere noen, for teste litt mer. Og det har vært noen få ganger de var viktige for å få fyr, men ikke ofte. Esken ble kjøpt på slutten av 80-tallet, inneholdt 20 stykk tennbriketter og jeg har fremdeles 8 stk igjen. Og det er mange hundre turer (nærmere 1000 døgn) i naturen, siden jeg kjøpte den esken. Jeg har brent mange bål (de årene), uten annet enn bruk av fyrstikker og det jeg finner i naturen. Jeg kjøpte 2 nye eker for noen år siden, da selve esken og "ripe" delen, er delvis ødelagt på den første esken. Men har så langt ikke brukt av dem. Kjøpe også noe som kalles "Fyrhjelpen". Omtrent det samme type, men noe mindre og med lite svovel. Kan være et problem i vind! Testet kun en gang og de er ok. En vet aldri når et nytt produkt forsvinner fra markedet (fordi det ikke selger nok), så jeg sikrer meg ofte "ting" jeg kan ha bruk for senere. Det er jo ikke galt å ha noe hjelpemiddel i sekken, men normalt er det da ikke behov for hjelpemidlene. Bare grei sikkerhet. Ville likevel sett på det som nedelag, å "skvette" parafin, rødsprit, bensin, o.l., på en kvisthaug, for å få fyr. Men, det er opp til hver enkelt.

Den største forskjellen fra "føritia"er ikke nødvendigvis at folk er blitt mer pysete, men at værvarslingene og tabloidpressen har endret seg. Nå kan man forutsi uværet på en helt annen måte enn før, og medievirkeligheten er blitt slik at man lever av sensasjonsoppslag. Jeg var forøvrig i Valdres i helga og fikk kjenne på litt av Tor. Glad jeg lå i hytte...

Toaks 550ml titan-kjele, 80g

Det går fint an å "skjære" av store neverflak av ett tre, uten å ødelegge treet eller lage "evigvarene sår". Jeg samler litt bark når anledninger er der, akkurat som når det passer slik , tar jeg med noe feit tyri hjem for å ha på lager. Som oftest når jeg starter en tur har jeg en liten pose med ett neverflak jeg kan plukke av og noen tyripinner som bålstarter. Kunsten med å samle never er å "flå" av neverflaket riktig. Dvs å ikke skade den grønne innerbarken. Jeg bruker en kniv til å lage det første horisontale snittet, og så bruker jeg kniven til å fortsette å flå av ytterbarken. Jeg aksepterer at det kanskje ikke ser å pent ut med masse bjørkestammer i populære turområder med grønne belter rundt stammen som etterhvert blir brune før de gror igjen. Derfor samler jeg heller aldri never slike plasser. Jeg liker å tenke på at bjørkenever er en fantastisk naturressurs som kan høstes bærekraftig til flere formål enn til opptenningsmateriale. Allerede som unge laget vi neverkopper nå vi unger fikk det for oss i blåbærskogen at vi ville ta bær med oss hjem, men ikke hadde noe å samle bærene i. Det hender fortsatt at jeg lager en neverkopp for å imponere barnebarna. Å bruke bjørkenever er å høste av naturen og ikke noe vi trenger å ha dårlig samvittighet for. Det er tvertimot naturvennilg når det blir gjort på rette måten. Mer naturvennlig enn å bruke industriproduserte og langreiste tennbriketter.

For noen år siden sparket jeg stoltheten på bålet og begynte å pakke med tennbriketter. Aldri angret

Man trenger jo ikke å lage sår for å få never til opptenning... er jo bare å plukke av det som henger løst. Å skjære av store flak med bark har jeg aldri skjønt vitsen med for det er da man lager evigvarende sår.

Januarmåned nærmer seg slutt og den har vært utrolig bra. Har hatt 21 sammenhengende dager med mange minusgrader. Dårlige forhold for alpinkjøring, og skredvarslet har tatt seg kraftig opp etter kulda som har vært og nysnøen som kom iløpet av helgen. Lang lukkertid med mye vind i skyene. Var pent å se på teltet på avstand. Likevell noe bekymret over stearinlysene i forteltet. Når man først legger seg i posen er det vanskelig å komme seg opp igjen Kun Nordlyset som jager meg ut. Liten klipp fra turen

Var på tide at det kom snø til Trøndelag også, og har fått benyttet meg av den med pudderkjøring i Trollheimen i to dager. Dessverre er det bare stein under pudderet, så skiene fikk sine arr. Håper at snøen ikke smelter med en gang som de forrige årene nå! Her er iallefall noen bilder fra Storbekkhøa (1504m), der lå det bra med snø på østsidene.

Nescafe Espresso. Kommer I helt greie blikkbokser. Bra smak.

Fikk ENDELIG bestilt en quilt fra Enlightened Equipment som jeg har siklet på lenge. Ble en wide/large Revelation tilpasset -6 celsius. Skal erstatte en Helsport Alta noe som gjør at jeg sparer hele 1,2kg. Mindre volum gjør at jeg også kan gå ned i sekkstørrelse og dermed spare enda et kilo:)

Du MÅ ikke preppe skiene, men du vil få bedre glid på dem om du gjør det. Ikke vanskelig, men det tar litt tid. Smelt inn litt voks på glisonene (ikke der du smører med blåswixen din). Om du ikke har smørejern kan du bruke et strykejern på laveste varme, eller en gassbrenner som du beveger hele tiden for ikke å smelte sålen. La voksen kjøle. Skrap den så av med en stålsikling. Gjenta gjerne to-tre ganger. Avslutt med å børste skiene i fartsretningen. Bruk en stiv børste. Smøresonen kan du rubbe opp med sandpapir grad 80-100, så sitter smøringen bedre.

Nordwand kunne vært ein bra film da historia er svært fasinerande men diverre har regissøren ikkje klart å la vær å blande det i hop til ei romantisk suppe i verste Hollywood stil.

Jeg har gitt bort min SPOT. Den kan lett gi samme ubevisste effekt som skredsekkene; en mulighet for å ta større sjanser. I stedet for SPOTen har jeg jobbet mer med sikkerhetsmarginene. Visst kan jeg tryne og brekke beinet når jeg er på vidda alene, men jeg har gitt beskjed om når jeg skal være tilbake i sivilisasjonen, og har utstyr/forsyninger til å klare meg i flere ekstra dager.

Jeg har ikke lest alle kommentarer utover å ha skummet gjennom en noe uhyggelig stemning enkelte plasser og håper du hever deg over ufine kommentarer. Her inne skal det være rom for å spørre om alt, det er derfor dette forumet er så fantastisk og kjekt, ikke minst lærerikt! For 2 år siden gikk jeg vidda på langs første uke i september, og vi møtte alle årstider. På natten var det i snitt 5 minus, og det var enkelte flekker med snø her og der. FANTASTISKE høstfarger og en opplevelse for livet. Du bør være oppmerksom på at alle broer er tatt inn for vinteren, det kan føre med seg litt ekstra utfordringer enkelte plasser, men gikk stort sett veldig ok. Jeg ville også sørget for varme klær og ett skikkelig underlag, i tillegg til en rellativt god pose. Beregn at det vil bli alt fra 5-10 minus i snitt om natten, og rundt 0-5 grader på dagtid. Det kan også bli både mye vind,regn,snø og hagl. sålenge du har det i tankene mtp utstyr osv så er du langt på vei. I utgangspunktet så er vidda lettgått, men det kommer litt ann på hvordan dere legger opp, om dere følger sti eller ikke. Hyttene er ubetjente og låst, men dere kan helt fint kjøpe nøkkel som går til alle DNT sine hytter. En fin sikring og ha på tur om det først skulle bli skikkelig "drittvær". Vidda på høsten er super, jeg håper dere får se hvor flott det er og at været er med dere