Vinnerliste

Jeg ligger som regel med minst mulig klær. Unntak er sommersesong da jeg bruker posen mest som dyne. Da har jeg ulltrøye på siden jeg ofte logger med armer utenfor posen. det jeg har av erfaring med klær på er at det kan bli for mye. Har man en god og varm pose bør det være nok. Har et par ganger vært litt kald om kvelden og da lagt meg med klær på. Siden man ofte svetter lìtt om natta så har det da blitt for varmt etter jeg har sovnet. Da har jeg våknet etterhvert fordi jeg fryser. Da har trøye ofte blitt litt rå. Da har det blitt varmere når jeg har tatt den av så jeg ikke har det fuktig inntil kroppen. Er vel ikke så mye fukt som skal i et plagg før det stjeler varme. så etter de gangene legger jeg meg med minst mulig og så tar jeg heller på en trøye hvis jeg våkner av at det er litt kjølig.

Fin tråd, den logiske bristen der har jeg lurt på en stund. For min del funker soveposen ned til så mye som jeg har prøvd å ligge ute i, på alt annet enn ned mot bakken. Ergo er det vel ikke posen det står i. Greit å få bekreftet nok en gang, det også. Takk til alle som tør å stille så enkle spørsmål, det er alltid flere som lurer.

Litt? Varsel om ekstremkulde når det nærmer seg -15 grader, og råd om hvordan man skal forhindre frostskader om man absolutt må gå ut.. Folk vandrer rundt i Canada Goose, Parajumpers eller andre dunjakker med flere hundre gram dun. På føttene har de Sorel eller polarsko fra ett annet merke, De kuleste har Uggs... Melder metrologene om at vinden kan bikke 15 m/s, får man beskjed fra mediene om å skalke lukene og holde seg inne for nå bryter helvete løs... Det har rett og slett gått over alle støvelskaft, for det er jo ikke bare været som er ekstremt i alle retninger, alt er jo "ekstremt-ettellerannet" i dag.

Blir litt oppgitt over tabloidpressen! Det som før var "et he...tes uvær" har nå blitt livsfarlig... Ingen tvil om at orkan kan føre til skader på både mennesker og materiell, men jeg synes det ropes litt vel mye ULV!

1975 - 1976. Det er mulig at det stod en liten notis om været i Andøyposten, men ordet ekstremvær var ikke oppfunnet på den tiden. På Andøya blåste asfalten av veien i 1975. Dette trodde ikke VG på: "Et sted går grensen selv for VG". I desember 1976 hadde vi 7 orkaner, og strømmen kom og gikk i hele måneden - eller for å si det på en annen måte, den for det meste bare gikk. Hus blåste på sjøen, tak lettet og biler føyk som kasteballer utover myrene. Men dagliglivet gikk omtrent som normalt. Det var bare en ting å gjøre: "Å stå han av"

Snitt på 38m/s på 2300 meters höjd på Jouvasshøe. Då blåser det seriöst. Själv skulle jag har åkt till Röldal idag, men det är ju bara att glömma. Hela stället håller på att blåsa bort och vägen i Vinje på vägen dit ser ut ungefär som åkern på sidan om när man tittar i webkameran. [Perkele]³

I Bergen er man nå litt skuffet over at været ikke kan oppføre seg iht til publiserte ekstremvarsler, melder Bergens tidende. Det kan jo hende at en sånn artikkel ikke får så mange klikk? Hva om man istedet forsøker med overskriften "Folket RASER mot SJOKKERENDE udugelige meteorologer for EKSTREMT overdrevne ekstremvarsler!" - kunne det fått fart på klikkingen?

Tenkte å lage en liten vri som forenkler lang nedstigning på ski, og da aller helst med pulk. Det fungerer knallbra og skia blir nesten som randonee i forhold til før. Det jeg gjorde var å skru av hæl-kappa på bindingen og legge inn en loop av kraftig webbing, og brukte samme skruene til å skru alt på plass igjen. litt epoxylim på skruene er alltid sunt.. Jeg har Fisher BCX129 ski med Voile`bindinger, og bindingene er både ordinær rottefella og kandahar så å si. Dvs bøyla bak hælen taes på etter ønske. Har justert det slik at skiene ikke er "spikra" på skiskoen, men om jeg rykker hælen kraftig til, så gir loopen etter. Tenker på fall med ski som ikke løser ut osv.. Tok meg max en halvtime alt sammen, totalt forandra ski

Bruker en billig kjøpt på Coopen, funker godt nok!

Du har fått min stemme også!

Hei folkens Dette må jo være en bra plass å spør om litt hjelp. Jeg har søkt om jobb, drømmejobben. Nemlig skotester og eventyrer for Alfa Sko. Det var 1030 personer som søkte på jobben, og nå er jeg en av 30 stykk som er igjen. Neste oppgave var da å lage en presentasjonsvideo og Alfa har publisert disse. De 30 skal nå siles ned til 10, der Alfa velger 7 selv, mens 3 stykk blir med videre basert på antall stemmer på facebook. Stemmingen foregår frem til fredag neste uke. Det er stemmingen på facebook som gjelder, men det kan også telle positivt om en har mange likes på youtube og instagram (15 sekunders versjon.) Om dere synes jeg ser ut som en verdig kandidat, og dere liker videoen min så setter jeg veldig stor pris på stemmer Legger ved link til alle 3 mediene, og er kandidat #14, Trygve: PS: Innholdet kan virke støtende og traumatisk for noen. http://fans.vote/v/ACkqB-u1eII https://www.youtube.com/watch?v=GoWFI5IGCMw&index=14&list=PLfWgolrpxr20PImzQzIPQrsWOlznBxCjj https://www.instagram.com/p/BBFhgHHoUY2/?taken-by=alfasko

Jeg gikk ruta bygdin - fondsbu - Olavsbu - gjendebu - torfinnsbu - bygdin i september. Vanvittig flott tur og vil anta at hvertfall den første strekningen er utenfor den mest trafikkerte løypa.

Bare jeg som tenker at rottefella/voile burde se det her?

Riktig, jeg var i Stavanger. Ikke så veldig lang tur, men vi gikk rundt Storhaug. Fra Johannes, ned til Breivik, så sørover til Godalen (sjøhuset, gamle roklubben), langs Hillevågsvatnet og tilbake til Johannes. Sett i forhold til hvordan deltagerne var kledd og skodd så var det sikkert langt nok i det kalde været.

Dette minner meg om en historie fra en amerikansk avis. Hver gang det skjedde noe spesielt så ville journalistene bruke så store bokstaver som mulig på forsiden. Det er vel det vi kaller "krigstyper". Men forsiden måtte godkjennes av redaktøren og hver gang redaktøren fikk en forside med "krigstyper" til godkjenning så åpnet han en skuff i kontorpulten sin og tittet ned på noe som lå i skuffen. Så svarte han ja eller nei på skriftstørrelsen. En dag gikk det med denne redaktøren som det går med de fleste, han døde og kontoret hans sto tomt. Noen av de ansatte benyttet da anledningen til å sjekke hva han hadde i den skuffen som han alltid åpnet når noen ville bruke "krigstyper" på første side av avisen. I skuffen lå det et ark med de største skrifttypene som avisen hadde, med teksten: "To be used when Jesus coms back". Jeg lurer på om våre nyhetsmedia har store nok bokstaver hvis noe så sensasjonelt skulle skje.

Har heller aldri forstått de som mener at minst mulig klær skal holde deg varmest I soveposen, strider mot både fysikk og logikk. Men når det er sagt bør en velge sovepose med temperaturgrense som ikke krever at du har på deg alle klær for å holde varmen, for da har du ingen sikkerhetsfaktor om det skulle bli mye kaldere enn planlagt. Husk også at det er mye å hente på lue, hansker og ekstra sokker samt isolering fra underside før en presser seg ned I soveposen med dunjakke etc.

Takk for tips! Nei, målet er ikke topptur, bare å vandre i Budalen/Forollhogna / hva nå enn resten kalles og prøve ut buene. Jeg har hatt veldig lyst til å gå her vinterstid. Gå utenomstis om sommeren var litt utfordrende forrige tur på grunn av mye kratt. Det er tre buer i nærheten av Tovmoen, så jeg tror dette fungerer bra som utgangspunkt. Dessuten dekker oversikten jeg har over buene kun nordre del av nasjonalparken/området, så hvis jeg skulle gått fra sør/vest/øst, hadde jeg ikke hatt like god peiling på hvor jeg burde kunne forvente å finne overnatting. Jeg vet jo at det er mange buer utenfor de tretti-noe jeg har i oversikten, men jeg vet ikke om jeg kan forvente at så godt som enhver bu- / «annen bygning»-merking på kartet er en åpen bu.

Lykke til! Stemmer på deg

Kjekt innslag, du har fått min stemme; lykke til i prosessen!

Trygve, du fikk min stemme. Jeg ønsker deg lykke til!!

Nær sagt samme hvor bra soveposen er så kan man fryse med et dårlig liggeunderlag, da hele kroppskontakten med bakken blir en kuldebro. Her blir jo posen komprimert slik at enten to gode eller et virkelig godt liggeunderlag er av største viktighet når temperaturen i bakken kryper nedover. Bamse + oppblåsbart underlag gjør susen. Ullundertøy på kroppen og ullsokker eventuelt varm liner holder posen renere og gir litt ekstra varmepiff i posen. .

Lykke til, du har fått min stemme

Ja før i tiden var uvær uvær og folk visste å forholde seg til at det enkelte ganger ble et helvetes uvær som til og med skylte hele fiskvær på havet (https://no.wikipedia.org/wiki/Sandsundv%C3%A6rulykken) og knuste fyrtårn ved å slenge kampesteiner på flere tonn opp fra havets bunn (https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85sv%C3%A6r_fyr). Folk var vant til å være ute både i skogen, på fjellet og ute til havs i små trebåter året rundt og skjønte hva uvær var. Man fulgte pliktskyldig med på de fleste værvarsel og værtegn som var å oppdrive og grublet mye omkring hvordan man skulle ri av neste uvær. Hus ble bygd av laftet tømmer eller i det minste klinket sammen solid nok til å tåle en liten atomkrig eller to selv om atombomben enda ikke var oppfunnet. Gjerne plassert på steder skjermet for de mest utsatte vindretningene, springfloene og flommene også hvis det er mulig. Nå for tiden er det liksom ingen som reagerer på værmeldinga (eller været) før riksdekkende media snakker om ekstremvær og verdens undergang. Da kanskje man må passe på å holde seg inne siden ting kan flakse rundt i vinden og sikten kan bli dårlig. Men å huske å tjore fast trampolina som fortsatt står ute i hagen er litt vanskeligere om ikke en eller annen "ekspert" minner om slike ting på TV. Med mindre media advarer mot å kjøre i det hele tatt og nærmest lover død & fordervelse om man forsøker så kjører jo også folk fortsatt 5-10 over fartsgrensen som om det er flott sommerføre uten å bry seg med de 15cm snøslaps som ligger på veien. Og vi bygger velvillig hus til flere millioner langs elver mens vi fyller igjen og snevrer igjen elva litt lenger ned også. Noen har jo regnet på det og funnet det i orden. Enkelte ting var nå faktisk bedre i gamle dager.

Jaaaa, var jo akkurat det som var poenget mitt, også, da Men jeg ordla meg krøkkete, jeg ser det. Jeg mente at de som sier at "jeg opplever at.." eller "for meg så føles det...", feiltolker sine egne erfaringer, og ikke regner inn de rent fysiske variablene vi opererer med når vi diskuterer varmetap, varmeproduksjon (forbrenning) og isolasjon: Termodynamikkens første og andre lov, lixm.

Hva? Men, men, hvem var du? Jeg så ingen praktfull bart i feltet! Jeg var nemlig også på tur med flyktninger i går, i Sandnes Kommune og Sandnes Turlags regi! Eller, gikk du mot formodning i Stavanger, kanskje?

Nå var dette en post om å respektere været, ikke for å skremme noen. Har selv opplevd 15-20 s/m i Rondane, og det var ikke spesielt kult. Forsåvidt enig i at varslene har tatt av litt.

I går var jeg ute på tur med en gjeng flyktninger. Noen hadde bare vert her et par måneder, mens andre var i stand til å føre en enkel samtale på norsk. Formålet med turen var at disse "våre nye landsmenn" skulle få praktisert det norske språket. I et klasserom er de heldige hvis de får anledning til å si et par norske setninger i løpet av en time, men ute på tur får de 2 - 3 timer sammen med en nordmann som kun snakker norsk og som knapt har hørt om f.eks. Uigurene fra republikken Øst-Turkestan, og som definitivt ikke snakker språket deres. En fin anledning til å prøve og så et friluftsfrø hos folk som stort sett bare har bodd i en eller annen form for by / landsby før de kom hit.

Minner meg om at jeg må bestille VHS box-set av Extreme Trains:

Da jeg studerte i Tønsberg, tok en klassekamerat seg en tur ut til Verdens Ende mens Gudrun lekte seg rundt i Sør-Norge (og forsåvidt Nord Europa) i begynnelsen av 2005. Vedkommende var født og oppvokst på Røst. Kommentaren hans neste dag da vi diskuterte uværet, var "Da va no faen itje nok engong te å få heimlængsel a"...

Mini- Vintertreff på Nordmarka Fredag 22.01. kjøpet jeg nye fjellski og noe voks. Neste dag: skjøre bilen til Olso og til Solemskogen parkeringsplass og begynne første "ekte" tur med nye ski. Med to veldig godt sports-kvinner, hvilke gi med viktig instruksjoner på lære rask å stå på ski. Nå kan jeg sa, det var verdens beste tips for en nybegynner! Takk. Natur løype Og her alle sammen Sirka 21 km fra Solemskogen til Solemhytta / Fjellvang for å spise noe og snart tilbake. Det var jeg ikke trøtt på nesten morgen: for neste tur med broren min (også 18 km). Allerede våknet ved halv-seks-tiden altfor tidlig. Takk @hesthov og Maren for i forgårs og fint bilder (se vedlegg) . Det var en hyggelig Lørdag.

Det ble en knalltur! Blå himmel og sol, minus 25 og kalde labber. Det dro seg til værmessig på slutten, så vi valge korteste vei ned fra vidda. Det ble da "Sabotørstien" rett syd fra Skarkesjå ned til Ormefit ved Rjukan fjellstue. Et sant mareritt som jeg ikke vil unne min verste fiende eller den beste polfarer. Stroppet skiene på pulken og kastet oss utfor de to hundre høydemeterne ned fjellsiden. Brukte to timer på 900m med løssnø til låret og tett tett tett bjerkeskog, kun avbrutt av åpne bekker under snøen. Kom oss ned til tussmørket med humøret i behold og smaken av tungtvann i munnen. Burde kanskje ha forsøkt litt mer sydvestlig mot Turifit, men jeg antar den er like grusom. Med bedre tid var planen ned til veien fra Nystul, samme rute som sabotørene gikk i 1942. Den er nok minst like tung som vår rute. Erfaring: Fra Vidda ned til Rjukan med pulk er det kun Krossobanen som fungerer - med mindre man er ekstremfriskus.

Trenger ikke å være så vanskelig å få smurningen til, det viktigste er egentlig å unngå bakglatte ski og at det iser/klumper seg under dem, så kan det andre forbedres når du får øvd deg litt. Glider er for nettopp å gli bedre, og det kan du strengt tatt greie deg uten, eneste som skjer er at det glir dårligere. Men for å unngå at sålen tørker ut, og dermed glir dårligere kan du bruke det av og til når du ser skiene blir litt grå under, det blir de mest rett bak hælen og like foran smøresonen. Å korke glideren gjør at sålen varmes opp ørlite grann og glideren trekker kanskje litt inn slik at den varer litt lengre før du må til igen. Sikling av flytende glider trenger du ikke tenke på. Børste er for å lage luftlommer i gliderbelegget for at det skal gli best mulig, men det er heller ikke strengt tatt nødvendig. Jeg gjør det bare skikkelig de gangene jeg gidder, ellers så varmer jeg inn vanlig glider (i stearinlysform) ved behov og hverken sikler elle børster, det glir litt dårligere i starten, men holder lengre. Men jeg tar alltid på glider og vasker etter hver sesong. Hvor smøresonen er kommer an på spennet i skien og vekten på den oppå. Står du på skiene og tar et A4 ark under, så er smøresonen der arket stopper foran og bak når du har lik vekt på begge skiene samtidig. Legger du vekt bare på ene skal du i prinsippet akkurat greie å trykke smøresonen ned hele veien. Er det tørr føre kan du smøre litt lengre frem og vått litt lengre bak enn smøresonemerket (et par cm hver vei foran) fremme på skien, men du smører aldri lengre bak en hælen. Å bare holde seg i smøresonen er også ok. Smøresonen kan du pusse forsiktig med 100 grads sandpapir, du må ikke det, men smurningen holder litt bedre. Du kan også legge et tynt lag med den blå du har og korke den godt inn, det er ikke heller nødvendig, men det fungere litt som grunning når du maler, det oppå sitter bedre. Det finnes også en grunningsvoks som varmes på med smørejern, jeg bruker det, men den har også bare den funksjonen at den får det andre til å sitte bedre. Deretter bruker du "dagens voks" altså den som passer til temperaturen ute. Det kan fint holde med ett lag. Skal du kjøre med bil for å stå på ski, ikke smør skiene hjemme, se hva temperaturen er der du tar på deg skiene. Er du i tvil hvilken du skal velge, ta den som er kaldere på skalaen først, glipper den tar du nummeret varmere. Velger du voksen for "varm" lugger det og det glir dårlig, da må du skrape det av, en for kald voks trenger du ikke å skrape av for å legge på en varmere. Jeg korker nesten aldri voksen, det gjevner den bedre ut og fjerner klumper, men det fungere fint uten. Så for å konkludere, egentlig trenger du kun gjøre det som jeg beskriver under dagens voks riktig for å kunne komme deg ut, alt det andre gir deg bedre glid, men ikke nødvendigvis mer glede. Lykke til!

Nettopp hjemme fra en femdagerstur i Megrunn i Espedalen. Reiste opp på onsdag og kom ned i går. Fikk oppleve 25 minus og 0 grader på bare noen få dagers mellomrom. I tillegg til flott fiske, fullmåne, nydelig vær og 15 sekundmeter. Alt det vakre og spennende dette landet kan by på. Har tatt en del video som jeg skal redigere, så får holde med noen bilder og en liten videosnutt fra hjemreisa for denne gang. Men, har dere ikke allerede vært i området, så anbefaler jeg det sterkt. Langsua, Gausdal Vestfjell og Espedalen har veldig mye flott å by på. https://www.youtube.com/watch?v=LzT_Eh2pdK0

Om du kjører fra Larvik - Notodden - Mæl - Kalhovd . Synken ved Mårf tar det ca 3,5 - 4 timer. Ved Synken kan du parkere bilen og f eks gå derfra på en fin rundtur til de inderste Sletteidvatni - Gunvaldstjørni - Vibekkfjella - Synken. Flotte fiskevann (om du er heldig) På den tiden er det lite mygg og er du heldig finner du multer. Det er ingen turisthytter på turen. Ellers kan du ta båten inn til Mårbu og legge turen om Geitvassdalen, eller gå fra Mårbu via Sletteidvatni - Synken. En fin tur er også å kjøre til Møsvatn og ta båten inn til Mogen og ta en tur oppover Kvenna - brekke av til høyre og gå mot Gjuvsjøen og ned til Mogen igjen. Alle utgangspunkt for turstart ligger 3,5 - 4 km fra Larvik. Om noe av det jeg har nevnt er interessent kan du jo sende meg en PM så kan jeg sende deg mer informasjon. 001.bmp

Januarmåned nærmer seg slutt og den har vært utrolig bra. Har hatt 21 sammenhengende dager med mange minusgrader. Dårlige forhold for alpinkjøring, og skredvarslet har tatt seg kraftig opp etter kulda som har vært og nysnøen som kom iløpet av helgen. Lang lukkertid med mye vind i skyene. Var pent å se på teltet på avstand. Likevell noe bekymret over stearinlysene i forteltet. Når man først legger seg i posen er det vanskelig å komme seg opp igjen Kun Nordlyset som jager meg ut. Liten klipp fra turen

Hei, Jeg starter turene mine nord på Hardangervidda. Haugastøl er for meg et godt utgangspunkt. Sjekk denne linken her er mange turforslag https://www.haugastol.no/fotturer

Etter å ha blitt overbevist av en kammerat om at truger er konge på vinterturer så var det påtide og teste. Et par nyinnkjøpte Tubbs Mountaineer var klare til bruk! Været virket lovende denne lørdagen så bestemte meg for å legge ut på langtur Terrenget som skulle pløyes har jeg gått mye i om sommern og mange av rutene er blåmerkede populære tur ruter her i bygda - deler av turen måtte dog tas på GPS kurs. Her er oversikt over ruta jeg hadde planlagt: (start er nede i bunn av skisenteret og brekker da nordvest mot rognestulen) Ruta tok totalt 5 timer inkludert stopp på de forskjellige del målene. Første delen av ruta gikk fra det lokale skisenteret og opp på Rognestulen - denne delen er veldig grei å gå og tar deg opp en flott åskam i glimrende tur terreng. Det føltes veldig deilig og vasse oppover i snøen med trugene og jeg fikk ingen problemer oppover. Fantastisk hvor bra nye truger er blitt kontra de gamle jeg gikk på for 10-15 år siden Her kommer noen bilder fra veien til skisenteret og opp til stulen: Vel oppe på Rognestulen var det på tide med en rast, litt vann, nøtter og kaffe fra Thermosen er aldri feil Så var det å fundere litt over neste etappe som jeg viste kom til å bli litt mere pes da den må gåes på GPS kurs opp en åsside gjennom tykk gammel skog - Jeg satset på å finne naturlige leier gjennom skogen i dyretråkk og andre natrulige lysninger. Rognestulen ligger skikkelig vakkert til oppi åssiden med god utsikt nedover i bygda: Så da var det bare og feste truger, sekk og kamerabag og stake en kurs måt neste delmål som er en lokal topp kalt Oppsalfjell. Vel fremme der så er resten av ruta blåmerket Det skulle bli rimelig tungt dog denne etappen viser det seg, det er mye snø inne i skogen og vanskelig og bedømme hvor dyp den er på forskjellige steder. Det gikk ikke raskt men relativt gjevnt fremover. Sjekket stadig GPS på telefonen (TopoMaps m/offline norgeskart og gpx spor lagt inn) - Etter å ha tråkket både oppver åsen, ned et dalsøkke og videre oppover kom jeg endelig inn på den blåmerkede stien til Oppsalfjell! Denne klarte jeg elegant og overskyte Så da ble det litt trasking frem og tilbake for å finne igjen blåmerker. Du verden så lett denne stien er på sommern men på vinteren så er det jaggu ikke alltid lett å finne merkene og den naturlige stien! Kom omsider godt i driv på blåmerked løype og både kropp, hode og ben føltes fortsatt veldig bra! Her er et par bilder fra Ruta mellom Rognestulen og Oppsalfjellet: Det føltes skikkelig digg å endelig komme frem til postkassen på Oppsalfjellet! Den mest usikre biten av ruta var tilbakelagt uten de helt store vimseriene Men den hadde vært tung og slitsom så det var deilig og få litt varm kaffe i kroppen og skrive seg inn i turboka, lenge siden det hadde vært folk her nå Bilder fra Oppsalfjellet: Skylaget som tidligere hadde ligget ganske tungt over åsene hadde sprukket opp og det var riktig så trivelig med sol igjen - føltes ut som det var ukesvis siden den hadde blitt observert på tur Etter 10 minutter var det kalrt for neste etappe som gik ned til toppen av skisenteret, denne har store deler av veien tydelig lende og god blåmerking så jeg regnet med den skulle blit lett. Selvfølgelig klarte jeg og vimse meg bort etter kun 2 minutter ned fra toppen her!!! Gode gud som jeg rotet rundt oppi fjellsida her for å desperat finne frem til blåmerker igjen. Etter 15 minutter med endel bannskap, to skikkelig tryningser i dypsnøen og graving i snøen etter mistet iphone fant jeg endelig igjen blåruta! Puh! Det var en skikkelig lettelse og resten av ruta ned mot skisenteret gikk uten videre komplikasjoner. Men jeg merket at jeg burde fylt på med litt energi i kroppen, bena føltes litt tunge og hodet litt lett - klassisk feil! Melkesyra hadde begynt å bygge seg opp i benmuskulaturen.... Heldigvis var det ikke altfor langt frem til skisentertoppen og ruta var tydelig og fin. Her er et bilde fra ruta mellom Oppsalfjellet og skisenteret: Vel fremme på toppen av skisenteret var det første på timeplanen og få i seg mat! Hadde et ferdigsmurt pitabrød i sekken med masse godsaker i. Du verden hvor godt det var og få litt påfyll av energi Resten av vannet og kaffen ble intatt - begynte å bli litt kald både på fingre og tær så bestemte meg raskt for og komme meg videre til neste mål. Bilder fra skisenteret: Neste delen av turen var en ganske kjapp avstikker ute på en åskam som kalles Askimåsen, dette er en populær liten tur siden den går innover i ganske flatt lende fra skisenteret. Her er det også godt blåmerket og det var truge spor fra en kammerat som hadde gått denne avstikkern for noen dager siden. Vel inne på Askimåsen ble det en kjapp stopp for og føre meg inn i turboken og ta noen flere bilder. Kjente at selv om påfyll av energi hadde gjort underverker begynte nesten 5 timer med trugetrasking i løssnøen og tære litt på kreftene Et par bilder fra Avstikkern til Askimåsen: Nå var jeg ganske klar for og komme meg tilbake ned den slakkeste bakken i skisenteret og ned på parkeringen hvor bilen ventet Nedover i løypa ser jeg at noen har vært og lekt seg med en slik firhjuling med belter - bruker derfor beltesporene til og raskt gå ned løypa, helt greit og slippe løssnøen! (Skisenteret gikk forresten nylig konkurs og det er derfor ingen prepping eller aktivitet i bakkene) Vel nede på parkeringen kjenner jeg at turen ikke skulle ha vært veldig mye lenger. Det føltes deilig å være litt stiv og støl i kroppen. GPS klokka mi viser rett i overkant av 5 timer totalt med stoppene underveis. Det kommer ikke til å bli siste gang jeg går i dette terrenget og definitivt vil det bli mer trugegåing! Neste gang håper jeg på og få turfølge og kanskje ikke gå like langt Tilbake til utgangspunktet i Svarstad Skisenter: Trugeturer er noe jeg varmt anbefaller til andre turgåere - fint å kunne bruke turterrenget hele året

Artig program fra 1970 om Femundsmarka. Moro å se hva som har forandret seg og hvor tiden har stått stille. https://tv.nrk.no/program/FBUA07008870/med-kano-langs-femunden

Egentlig var planen at jeg skulle gå ruta Mysusæter - Eldåbu - Venabu(Trabelia) fra lørdag til søndag. Istedenfor ble turen lagt fra søndag til mandag. På lørdag, når jeg egentlig skulle gå tok jeg et bilde av hælene mine for å se før - etter bilde av beina, og det var faktisk ikke den store forskjellen. Jeg hadde imidlertid utrolig vondt i venstre hæl de siste par kilometerne ned til Trabelia. Likevel var jeg utrolig god og varm, og frøs heller ikke noe på beina. Og noe særlig større gnagsår hadde det heller ikke blitt. Riktignok hadde hælene en god del belastning med 20 kg på ryggen, og slik at man går i variert terreng, så den belastningen kan nok sikkert være en av forklaringene til at jeg hadde så vondt de siste kilometerne. Søndag morgen stod jeg opp kl 05.40, dusjet, spiste mat og fikk alt inn i bilen og ble kjørt opp til Mysusæter. Kom på parkeringsplassen ca kl. 07.30, og begynte å gå ca 07.45. Temperaturen lå på ca 10 minus, ingen vind, og ingen andre rundt meg. Herlig! Etter start fra Mysusæter gikk jeg nedover pungdalen. Når jeg hadde kommet meg bortover et stykke, men før jeg nådde pungen tok jeg meg en 5 minutters pause, tok frem kameraet og knipset bilde av soloppgangen på Gråhøe og sekken min. Etter å ha fått av meg fleecegenseren, tatt en slurk med mozell tok jeg skiene fatt ned mot Furusjøen. På vei ned mot Furusjøen gikk jeg på utsiden av den lille dammen nord for Furusjøen og forbi Furusjøbu og videre ned til Furusjøen. Jeg fulgte da scooterspor som gikk på isen, ca 20-50 meter fra vannkanten. Passerte Glittervika og til Glitteroset hvor jeg tok meg en 10 minutters pause med mozell og bilder av soloppgangen. Hittil hadde jeg sett flere hytter hadde fyrt opp i ovnen, og jeg så også et par stk på motsatt side av Furusjøen som hadde startet dagens isfiske. Etter sekken igjen var pakket, og satt på ryggen igjen fortsatte jeg langs Trolløypa i retning Eldåbu. I overkant av en kilometer lenger inn stoppet jeg opp ved et nytt skilt i Frylia og tok bilde. Etter et kjapt stopp fortsatte jeg videre mot der løypa krysset løypa som går fra Rondablikk til Eldåbu. Satte meg ned der, for da var det en god del timer siden sist jeg spiste. Så i krysset satte jeg meg ned, fant frem primusen, kjel og forsvarets stridsrasjon. Etter å ha spist var det bare å kaste sekken på ryggen og labbe i vei videre. Jeg gikk så mot Kvamsnysætrin. Lenger nedenfor kvamsnysætrin delte løypa seg, og jeg gikk da på vei oppover. Etter å ha passert Kvamsnysætrin ble tilslutt scootersporene borte, og bare gamle skispor etter andre som har gått der var det jeg brukte for å komme meg videre frem. Endelig kunne man slippe unna disse nymotens skispor, og man endelig fikk brukt fjellskiene til noe. Deler av sporene var blåst over, i tillegg var det ca 3-5 cm med nysnø i sporene etter nattens snøfall. På vei opp siste stigningen gjennom skogen og opp mot høgfjellet begynte det å bli bratt. Da var det bare å ta av seg skiene, for å så sette på fellene. Etter fellene var påsatt, var det bare å gå rett opp, hvor andre hadde tatt av seg skiene og gått opp på beina. Når jeg så kom meg opp fra skogen og all løssnøen var det av med sekken og fellene. Etter å ha knipset noen bilder, tatt av fellene, tatt en slurk med mozell, var det bare å kaste sekken på ryggen igjen og gå videre. Etter å ha gått ca en halvtime til begynte jeg å bli sulten igjen. Så var det ut med primusen og siste del av stridsrasjonen. Etter å ha spist, lukket jeg fjellduken, la meg tilbake for å slappe av i 5 min, og plutselig kom det en danske forbi som også skulle til Eldåbu. Han var imidlertid lett kledd i motsetning til meg. Han løp i lette fjellski og staver med trinser beregnet til oppkjøre løyper, med treningssko og vanlig SNS bindinger. I tillegg gikk han i tights og en lett jakke pluss en sekk på ca 10 kg. Etter å ha slått av en prat med ham, fortsatte han videre, mens jeg la meg tilbake i 5 min til. Etter det var det bare å pakke sekken og gå det siste stykket mot Eldåbu. Jeg ankom da Eldåbu ca kl. 15.00. Når jeg kom inn da var det bare å finne sengeplass. Dansken var imidlertid ikke til å se, for han hadde valgt feil rute inn til Eldåbu. Han fortalte han hadde gått ned i juvet, og rullet ned snøen 2-3 meter. Jeg gikk også riktignok også ned i juvet, men jeg brukte en bro som ligger der til å komme meg over. Og så var det delvis traversering opp til hytta og gjennom skogen. Litt tungt, men jeg ville neppe brukt særlig mer ved å gå vinterløypa rundt hele juvet, likevel om det er anbefalt. Jeg burde kanskje valgt den veien istedenfor. Inne i hytta satt det også fire nederlendere som var ved godt mot! I tillegg var det to nordmenn der, som også var brødre. Disse hadde gått fra Mysusæter dagen før meg med 50 kg i pulken som de delte på - en time hver. Planen var at de skulle være en uke på fjellet. Men det viste seg at den ene av de hadde blitt helt utkjørt etter turen opp til Eldåbu. Røde Kors var kontaktet og de skulle bli fraktet ned med scooter senere på kvelden. Nettopp en slik hendelse minner meg på tråden om "Nordmenn gidder ikke gå ned fra fjellet selv". Ut fra hva jeg forstod hadde de heller ikke tatt noe særlig med pauser og mat under turen opp til Eldåbu, begge var slitne, og de hadde nok de samme forutsetningene, men det var kun den ene av dem som ble helt utmattet. Videre forstod jeg det også slik at han også hadde det vanskelig med å innta næring etter han ble helt utslitt fra turen. Likevel om de ble liggende inne på hytta hele dagen etter de gikk opp, var han fremdeles helt ødelagt. Ca halv 9 på kvelden kom røde kors med to scootere, og kjøre avgårde igjen mot Mysusæter. Hvor de skulle ligge over på Rondane Spa. Dansken må jeg si var sprek. Han feiret sin 58-års dag på Eldåbu, og løp som om noen var i hælene på ham. Han hadde startet ved høvringen, og skulle bruke fem dager på ski til Lillehammer sentrum. Nederlenderne var litt mer forberedt og virket som at de var godt rustet til tur i høyfjellet. De hadde vært her i Norge flere år for å gå på ski. Vi snakket om alt fra 22. juli, kart, vær og vind og utstyr. Som allerede nevnt fikk jeg et litt rart blikk når jeg kom med storsekken min. Etter hvert var det sengetid i 10-tiden ca, og vekkerklokken ble satt til 06.10. Da var det å fyre i ovnen, vaske opp etter seg, og forlate hytta. Når jeg kom til Eldåbu ble det ikke tatt mange bilder, men fikk da høre forskjellige historier Når jeg våknet snødde det ute, men ikke så mye. Det var heller ingen tåke når det lysnet, men denne kom etter hvert. Jeg spente på meg skiene ca halv 9, dansken var ute i løypa noen minutter før meg, og jeg fulgte ham, noe som skulle vise seg at jeg ikke burde ha gjort. Han hadde navigert feil og var på vei ned mot Eldåseter hvor en scooter hadde kjørt tidligere. Etter vi hadde kommet ned i skogen, fant vi ut at vi måtte gå tilbake. Han valgte å gå tilbake til Eldåbu, mens jeg valgte å navigere meg inn på trolløypa igjen fra der jeg var. Da slapp jeg også å ha et "press" på meg, og jeg var heller helt overlatt til meg selv. Noe som også viste seg å kanskje være det beste alternativet. Ut med GPSen, kart og kompass for å finne ut hvor jeg var hen. Så var det å se på høydekurver for å unngå å gå nedi et juv, så var det å stake ut kompasskursen og labbe i vei. Tilslutt så jeg trolløypa som var oppstikket, og jeg gikk inn på den. Heldigvis var det lagt seg halvveis skare 5 cm under topplaget med snø, og fjellskiene viste seg å holde utrolig godt. Det var kun få steder jeg gikk dypt gjennom. Men med tanke på navigasjonsrotet var dette min egen feil, og jeg har i hvert fall lært å ikke stole på andre å bare følge etter. I tillegg til alt rotet med navigasjon i begynnelsen kom også tåken, vind, snø, og utrolig flatt lys. Jeg hadde allerede tatt frem googlesene mine som gir et mer gulaktig skjær for å lettere se konturene i snøen. De hjalp faktisk en god det mot det flate lyset og snøen som pisket i ansiktet. Etter å ha kommet inn på trolløypa var det igrunn ren plankekjøring et godt stykke. Jeg gikk riktignok tregt pga. vekten på sekken, og dansken nådde meg fort igjen ettersom han var såpass lett på bena. Han fortsatte forbi meg, og det var igrunn like godt å gå for seg selv for da kunne jeg regulere mitt eget tempo istedenfor å bli presset av en annen person, som jeg heller ikke kjente. Etter å ha gått ca et par-tre timer satte jeg meg ned, hvor jeg da begynte å bli sulten. Frem med primusen, liggeunderlaget, og alt for å få i seg et godt varmt måltid med militærets stridsrasjon fra august 2001. Dette bildet tok jeg når jeg satte meg ned. Alt ettersom hvor jeg var, ville det vært umulig for min del å navigere dersom jeg ikke hadde hatt noen referansepunkter. Hadde det ikke vært for den oppstikkete løypa, jeg ikke hadde hatt GPS, og kun måtte ha navigert etter kart, måtte jeg rett og slett satt meg ned mer permanent i jervenduken/sovepose etc. enn å fortsette å gå. Noen ganger under den oppstikkete løypa var det bare hvitt rundt meg. Ikke engang skog i nærheten. Det ville vært helt umulig å fortsatt dersom jeg ikke hadde hatt med GPS. Etter jeg hadde pakket sammen sekken min igjen, og gått et lite stykke til møtte jeg på, antakeligvis en bestemor og barnebarn, langt inne på fjellet. Kun iført typisk treningsdress ala SWIX eller Dæhlie. Jenta var sikkert ikke mer enn 7-8 år gammel. Og inn dit var det langt fra spidsbergseter. Sprek jente må jeg si! De skulle riktignok ikke gå stort lenger, og det var heller ikke langt fra oppkjørt løype ned til Spidsbergseter. Når jeg da kom til indre Uksan, startet løypene igjen, og dette var den tyngste biten på turen. Løypene var helt forferdelig, skiene begynte å klabbe på Spidsbergseter, og begynte å ise på Venabu. Så den siste biten ned mot Trabelia gikk jeg rett og slett på trass. Så var det rett inn på en hytte, og fikk servert øl og finnbiff med potetmos! Dét var en fin avslutning på turen! Når jeg kom inn i løypenettet i området rundt Spidsbergseter fikk jeg så utrolig mange blikk, sikkert mest pga. den store sekken jeg gikk med og ski-brillene. De som ellers gikk i løypene hadde på seg for det meste treningsklær og tynne pinneski. Lærdom av turen: Stol på deg selv og ikke følg etter pga evt "press". Og mtp. de to nordmennene som måtte bli hentet ned: Vit dine begrensninger.