Vinnerliste

AT JEG IKKE GJORDE DET FØR Da jeg begynte på befalsskolen i 1962 fikk vi utlevert bla noen kvadratiske ullgreier som kaltes fotkluter. Men siden vi var blant de første som også fikk utlevert sokker brukte vi fotklutene kun til å avlaste skuldrene når vi bar tung sekk, noe vi alltid hadde. I fjor dukket disse fotklutene opp i hodet mitt, og jeg tenkte: «Hvorfor ikke prøve». Som tenkt så gjort og jeg frekventerte den lokale sybutikken og kjøpte et passe tykt ullstoff. (Om du vil prøve kan du finne et ullstoff, eller et militært ullteppe på loppemarked eller på nettet). Vel hjemme rutet jeg opp et kvadrat på ca 45 x 45 cm, og det var perfekt for mine bein. Men hvordan brette? Vel, det var bare å prøve – og evt feile. Først la jeg kluten diagonalt Og plasserte foten midt på Deretter brettet jeg tåsnippen inn og deretter sidesnippene mot midten Så var det å finne frem støvlene og tre beinet nedi. Deretter trakk jeg endene som "stakk" opp, og det var det. Debuterte i slutten av juli på en 6 dagers tur på Hardangervidda. 14 dager senere var jeg av gårde igjen og da var det gåing i 6 av 8 dager. Siden har jeg kun gått med fotkluter sist for tre dager siden. Til sammen har jeg brukt fotklutene ca 20 dager. Nix gnagsår. Det som jeg synes er den største fordelen med fotklutene vs sokker er at helen på sokken ikke "ligger" et stykke over helen. Men den største fordelen er tørkingen. I motsetning til sokkene kan fotklutene brettes helt ut, og henges opp på klessnoren under baldakinen. En annen fordel med fotklutene er at du kan bruke den ene til duk og den andre som serviett. Det står mye positivt om fotklutene på nettet, også historisk. Som en parallell til fotklutene er sennagrass.

Jeg liker å gjøre det vanskelig for meg selv. Og som gammel klatrer var det jaggu på tide å prøve seg i en frossen foss (hvem fant på å klatre frosne fosser? Uansett genialt moro). Storkoste meg i isen og innså også at det var helt annerledes enn forventet. På en positiv måte. Dette ga mersmak så nå lurer jeg bare på når jeg kan få tid til å klatre isfoss igjen.

Jeg drikker alltid vann fra bekken når jeg er ute i norsk natur. Hvis det ikke er bebyggelse eller landbrukseiendommer ovenfor der jeg tar vann så regner jeg det som trykt. Den forurensningen som kommer med regn og vind er vanligvis ikke større enn at vi kan klassifisere vannet som godt drikkevann. På Island fikk jeg beskjed om at jeg kunne drikke alt vann som var kaldt og klart, men hvis det var varmt og luktet svovel eller hydrogensulfid så var det ikke så bra. Bare en gang har jeg blitt syk av bekkevann i Norge, og det var nedenfor Turistforeningens hytte på Sansa. Jeg drakk vann nedenfor hytta og like etterpå ble jeg dårlig. Da var det plutselig noen som kunne fortelle at plasttanken på utedassen hadde frosset i stykker vinteren før og var enda ikke reparert. Avrenning fra dassen gikk rett i bekken og bare de som hadde kjennskap til dette passet på å hente vann ovenfor dassen. Dette burde selvfølgelig vert informert om med store fareskilt, men nå er dette mange år siden og jeg lever enda.

Lifestraw go, er en løsning jeg har benyttet meg av om jeg veit at jeg skal til steder med mye myr, eller hvor den enkleste måten å få tak i vann er overvannet på isen og lignende steder hvor vannet kan være urent. Eller gi magetrøbbel. Stort sett tar man fram trekoppen eller den brettbare kjekke koppen som alltid ligger i lomma, og drikker deilig kaldt rennende bekkevann og nyter naturens lyder ☺ https://www.fjellsport.no/lifestraw-go.html?gclid=Cj0KEQiA5oy1BRDQh6Wd572hsfkBEiQAfdTPCs20RbA8sIIdNu8Mq0CHcZuHhc3G1ClbcPx4qIyUdoUaArlJ8P8HAQ

Fikk et tips tidligere her på forumet om denne fra Europris. Jeg har nettopp kjøpt den men ikke vært på tur med den enda. Også tar den litt større plass enn en pose men den skal få bli med noen turer. http://www.europris.no/hjem-interior/oppbevaring/kjokkenplast/boks-hermetisk-rund-2-l

Disse smaker godt, men det blir forferdelig mye søppel - duger ikke annet enn til dagsturer synes jeg. Stort sett kokekaffe det går i her - grut er sjelden et problem. Gir kjelen tre kraftige kakk mot en stein og lar den hvile lenge. Når gruten er lagt seg i bunn av kjelen er kaffen ferdig Pulverkaffe smaker ikke kaffe...

Det må vel være visse forskjeller her? Om det lokale idrettslaget begynte å forlange betaling for folk som går i lysløypa er det en sak, om de kjører opp løype til et eller annet turmål inni marka blir noe annet. Dersom noen går runde på runde i ei skiløype for treningen sin del så kan de gjerne måtte betale for min del. Men om det tilfeldigvis er kjørt opp løype til et eller annet vann innpå vidda så går jeg ikke på siden av sporet, og jeg betaler ikke for å gå i løypa!

Jeg vet at størstedelen av de som bruker disse skisporene er vanlige folk som ikke har en rekord i Birken eller Sesilåmi å trene mot. I innlegget mitt ble dette kanskje satt litt på spissen og det er vel med dette som mange andre ting, "det er når det blir satt på spissen at det står best". Men nettopp siden flertallet av brukerne er vanlige folk som går på tur så burde det være enkelt å vise hensyn. Selvfølgelig gjelder dette like mye for "mor med hund" og familie med små barn som for de med kroppsnær bekledning som ønsker litt svette og høy puls. I de områdene hvor jeg ferdes mest er det ofte Turistforeningen som lager spor og kvister løpene og der varer ikke sporet så lenge. Ikke på grunn av andre turgåere, men på grunn av vind og vær. I områdene nærmere sivilisasjonen er det ofte idrettslag og andre interesseorganisasjoner som lager spor. Disse sporene brukes av alle typer turgåere, enten de er ute på treningstur eller bare på en luftetur med hund og familie. Det er ikke ofte at vi hører om konflikter i disse områdene og det kommer sikkert av at alle tar hensyn til hverandre. Den eneste konflikten jeg husker i farten er mellom turgåere og snøscootere. Det er ikke mange som har fått dispensasjon fra scooterforbudet, men noen av disse har fra tid til annen kjørt i skisporet på grunn av vanskelige snøforhold og da forstår man at noen reagerer. Jeg har kjørt mye scooter i disse områdene, men da var det scooter med et stort rødt kors på, og da var det mye mer smil og hilsener enn sure miner og knyttnever fra folk vi passerte. Et hjelpekorps som opererer i naboheiene slet i mange år med klager fra hyttefolk og turgåere, men det var sannsynligvis deres egen feil. Det burde være en selvfølge at alle tar hensyn til hverandre. Er ikke dette bare helt vanlig folkeskikk? Tar jeg feil eller er det stort sett i de sentrale strøk på Østlandet at dette er et problem?

Men ingen av dem bryr seg nevneverdig om at produksjonen av GTX er en versting når det gjelder å spy ut miljøgifter.. Om 10 år vil ingen merker som er opptatt av godt rykte i markedet bruke GTX, om ikke de legger om sin produksjon. Her i Norge vil dagens membran være ulovlig.

http://www.huthyfs.com/scotgal/scotindex.html

Du bør velge deg et område - hele Nord-Norge rekker du ikke på tre uker uansett. Kanskje om du bare kjører rundt med bil men ikke turer i tillegg. Det blir bare stress. Mange fine områder er foreslått - Helgeland, Senja, Indre Troms - da får du det meste av alt. Fjord, fjell og vidde inne mot Sverige.

Under kalde forhold: Tørking i telt er jeg lite for da det tilfører fuktighet andre steder, dersom man ikke har med seg svært mye drivstoff da.. Tørking i sovepose fungerer ikke i over flere dager, da dampen vil bli til is inni soveposefyllet, alternativ kan man bruke dampsperre. Det er dessuten ubehagelig å sjøltørke over natta med vått undertøy. Anbefaler heller ikke å mikse tørt og vått tøy under kalde forhold. Man bør alltid ha ett fullstendig tørt sett og det bør være adskilt fra det våte og kun brukes i leir/rolig aktivitet Det beste trikset er å gå seg tørr før leir eller ha rolig aktivitet i leir så man sjøltørker . Siste 30 minutter frem til leir gås ekstremt rolig, full lufting og småfrysing. Gjerne åpne lissene/gamasjene i skoene også. Kun mindre tørk av sokker og votter bør gjøres i teltet. Dersom man ikke har klart å tørke tøyet, legges det bort, så starter man morgenen med det tørre, spiser, blir varm igjen, gjør ferdig mest mulig til avgang, eventuelt tine det isete/våte tøyet/skoa over primusen, så raskt bytte i teltet før det pakkes og man begynner å gå. Tiden bør være så kort som mulig til avmarsj.

Har drukket MYE vann i marka uten å få noe men av det. Den ene gangen jeg ble syk var etter bading i ei elv i landbruksområde med mye husdyr og det var varslet om at vannet var uegnet til ansiktsvask/drikke. Men det var i den tiden man var "ung og uovervinnelig" (men ikke sikret mot en skikkelig omgang med magesjau, skulle det i ettertid vise seg...). Hjemme hadde vi privat brønn & husdyr, så vi tok vannprøver med jevne mellomrom. Den gangen det hadde druknet mus i brønna hadde vi overtelling av bakterier - men ingen symptomer. Det var ikke en brønn med veldig stor produksjon heller. Mennesket er tross alt tilpasset å tolerere en viss mengde bakterier. Og spiser man servelat som har vært åpen noen dager - så har man kontakt med bakterier. Ja man "kan" være uheldig, men om man ser seg om og bruker vettet & kartet så er det mye greit vann å drikke i marka. Se etter rennende vann, brukbar vannføring (fortrinnsvis ikke smeltevannsføring, men god hverdagsvannføring) og sjekk kartet for hva som ligger høyere opp - eller etter vann med litt størrelse på. Må man drikke stillestående så se etter vann med frisk torvmose i - den er naturlig antiseptisk. Virker vannet uhumsk - og ikke annet å finne - ja, da må enten primusen fram eller man må medbringe andre former for vannrensesystemer. Man kommer langt med litt jodoppløsning om man må ...

Med et kokeapprat/primus fyller du nå på vinteren enkelt snø i et kokekar og smelter det, og avkjøler - enkelt. Om sommeren er det flust av bekker og elver en kan hente:-)

Nok en gang melder NRK om konflikter i skiløypene. De som trener til Birken opplever både at sporet blir ødelagt og at folk og fe går i veien for dem når de strever med å holde pulsen opp mot 200. Når man investerer et lite byggelån i ski og klær og har som mål å vinne Birken før man blir 50 så burde man vel i det minste kunne forvente et brukbart langrennsspor til treningsøktene. "Fra spøk til revolver". Når mann kjører opp skispor i et turterreng som i utgangspunktet er fritt tilgjengelig for alle resten av året, så fører dette til at dette området reserveres for en liten gruppe mennesker. Når fikk de som lager og bruker disse løypene fortrinn på å bruke naturen. Hvis naturen skal være for alle, ref allemannsretten, så må alle ta hensyn til hverandre. Alle må fire litt på sine krav og da er det ikke plass for å oppføre seg som et udyr bare fordi man har dyre ski med "båtform". Ingen kan forlange å få fortrinnsrett på en natur som er fri for alle. Hvis treningsløypene skal være forbeholdt de som trener langrenn så er det bare å kjøre opp spor i et område som ikke er attraktivt for turgåere, helst gjæret inn som på en stadion, og så får de som bruker dette betale det det koster for å holde sporet i orden.

Nå er det snart 10 og 11år sia henholdsvis Tom 42 og jeg kjøpte Hilleberg Akto, kan kvaliteten ha gått ned (jeg har opplevd det med Tubbs truger feks) sia vi kjøpte den teltmodellen? Jeg er ikke mer ukritisk til Hilleberg, eller andre produsenter, enn at jet reagerer på at folk jer blir bedt om å forsegle telta sine og ikke få beskjed om det ved kjøp. Trudde heller ikke det skulle være nødvendig for brukere av produktet å forsegle sømmen som en skulle tru at var produsentens jobb. Aldri hørt om lignende. Du er å kjøper ny bil; "Her har du bilen du bestilte, men du må lakke den sjøl!"...

Svensken var så generøs at jeg skulle få en tube med silikon gratis, slik at jeg kunne kline inn teltet på egenhånd og håpe på at sømmen reparerte seg selv. Det lekte ca. et eggeglass med vann i timen fra en søm. Jeg tok bilde av lekkasjen med en hengende dråpe i sømmen, beskrev hvor mye det lekte, og sendte bildet med mailen. Svensken mente det ikke var noe å bry seg om siden det kun var EN dråpe............. Jeg burde nok ha sendt med bilde av ALLE dråpene

? Du fikk beskjed om at du burde KJØPE sømforsegler? De selger telt som ikke er tett, uten beskjed om at de må tettes en gang, og så er de ikke såpass at de en gang legger det ved når du klager? Nå angret jeg litt på at jeg har kjøpt et Hilleberg. Jeg mener jeg sjekket etter akkurat dette da jeg fikk det, uten å finne et pip om at ikke teltet nødvendigvis er tett fra første tur. Det bør %&/($%%& meg være tett da.

Jasså @Nordhauk, prøver du å få Hillebergmafian på nakken?? Er nok to helt ulike ligaer dette her. Til trådstarter: Jeg har hatt et annet Hillebergtelt i åresvis og har ikke hatt noen problemer i all slags vær og sesonger. Dog har jeg tidligere lest mishagsytringer om Hillebergs kundeservice på fjellforums svenske "broder" utsidan.se. Sjekk evt. om det ligger noe med info der om akkurat Akto.

Bare å levere inn det overprisa rælet der til et loppemarked, og kjøpe Biltemas Roskilde-telt i stedet. For 199,- får du nok et telt som antagelig holder tett minst like lenge. http://www.biltema.no/no/Fritid/Friluftsliv/Bo-og-sove/Telt/Kuppeltelt-Roskilde-2000032749/

Mitt ultimate tørketips er avispapir. Om alt er vått, og klimaet er rått - funker alltid avispapir fjell! Ned i sko, bukseben, luer, hansker etc. Berget meg noen ganger...

Når jeg ligger i telt på en fjelltopp og tar stillestående vann fra pytter / dammer bruker jeg Sawyer Vannfilter. Tar jeg vann fra rennende fjellbekker renser jeg ikke vannet.

Nå har jeg opplevd dyrekadaver i elva der vi hentet vann. Dette var på en STF hytte. Ingen ble syke. men vi gikk til elva etter oppdagelsen...

Forsvarets felttruger. I min tid i Luftforsvaret hadde vi ikke kjøpetruger. Vi måtte lage dem selv av rajer og ståltråd. Fritt etter boka. Mer moro å lage dem enn å gå med dem. Brukte dem på tur i dag, moro med hjemmegjort, men skal jeg på lengre tur blir nok disse hjemme. En gang på øvelse lagde jeg meg et par av bunnen på de blå melkekassene. Monterte bindinger på dem. De var skikkelige gode. Skal finne dem frem og legge de ut.

At billige og effektive vannrensesystemer er utrolig viktig i verden på generell basis er det liten tvil om og jeg applauderer høylytt all utvikling på dette området. Men at det er nødvendig i Norges natur er rent vås, jeg syntes det blir feil å skremme folk med giardia bakterie - sjansen for å få i seg denne og få problemer kontra alle de andre risiko momenter man har på en tur blir sammenlignet svært lavt Vi snakker muligen om noen få promilles sjanse til giardia.

Is og kulde, men fine motiver. En tur rundt Gruda er ikke noe å skrive hjem om. Ei heller en rapport, men det finnes unntak. Det er blitt mange turer rundt Gruda. En vanlig onsdagstur. Og etter hvert har jeg sett at turen går kjappere enn før. Og jeg håper selvsagt det skyldes at jeg er blitt i bedre form. Så det er ingen grunn til å slutte med å ta e n tur på onsdagene. Og hvorfor da ikke Gruda? Turen er så pass kort, ikke stort mer enn vel en time. Det finnes omtrent ikke bakker. Og mye av turen går på asfalt. Vei eller sykkelsti. Onsdag og tur. Helt greit, men hvorfor skrive en rapport? Været….. Det var en kald natt. Sol fra morgenen – sol over hvite vidder og marker. Knall blå himmel. Lavt motlys som gir mange fine motiver, og ikke minst litt «natur». Det var fortsatt en kald dag… Hjemme ble det utover formiddagen nesten levelig, med bare – 5 grader. I skyggen på nordsiden – ved Grudavannet var det fortsatt svinkaldt. Minst -10-11 grader. Det er ikke vanlig på Jæren, selv om det forekommer en gang i blant. Det er også sjeldent at snøen knitrer under skoene, det opplevde jeg i dag. Og snøkrystaller som glimtet i sola. Og sola fortsatt bare så vidt over horisonten – selv midt på dagen. «Pent» er et dekkende ord… Og det er verdt å få med i en rapport. Hva med «natur»? Gruda er først og fremst kjent for sitt rike fugleliv. Vannet og våtmarkene rundt er stoppested for fugler på trekk fra nord mot sør eller motsatt… I dag var det sangsvanene som laget liv. De kunne høres lenge før jeg kunne se vannet. Flere store flokker kom seilende forbi meg. Det var ikke vanskelig å forstå hvorfor de blir kaldt sangsvaner. Et syndig leven. Men kjekt er det å se fugler fly i formasjon, selv midt på vinteren. Turen rundt gikk greit den. Jeg brukte nok en del lengre tid enn forrige gang. Hovedsakelig firdi jeg stoppet opp og tok bilder. Vel hjemme satt jeg meg ned for å se gjennom bildene fra turen. Ikke alle – langt fra alle – var så «gode» som jeg håpet. Det ble likevel nok brukbare bilder til en rapport. En tur rund Gruda i kulden, fikk meg til å tenke på «gamle dager» - før min tid. Det meste av varmen, den gangen, kom fra torv. Torvmyrene var for mange den eneste plassen de kunne finne brenne. En «torvbe» var forutsetningen for å få varme i huset. Hadde folk ikke sin egen torvbe, kunne de skjære torv på kommunens eiendom. Kommunen kjøpte opp torvmyrer for dette. I dag «høstes» skogen som ble plantet for nesten hundre år siden. Det ligger en stor stabel med stokker i nordhellingen, og fortsatt står det en del gran rundt om. Men de må nok ned mesteparten. Vi får håpe det blir plantet nytt. [url={url}]Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden[/url]

Akkurat fått min pariserpulk med acapulka drag og fjellpulken 155l pulksekk så da måtte det rigges klart til Fjellforumtur på Hjerkin til helga: ) Klar for tur nå @whistler Ble rigget med 6mm statisk tau rundt hele veien, deretter 6mm strikktau med enkel carabiner til å feste selve pulk bagen. Tre lastestropper i strikk brukes til å feste arctic beddingen. Fokus på løsningen var å gjøre festingen så enkel som mulig i kulda og betjene alt sammen med votter. Vi får se om det blir noen modifiseringer når man har vært på noen turer med dette opplegget

Det er jo ikke noe snakk om å stenge av området, eller noen garanti for at du ikke ser andre folk i løpet av oppholdet. Det er retten til å fiske de selger, og i enkelte områder er det bare du som har fiskekort i en gitt periode. Sorry, ser ikke problemet og at dette skal ha noe med allemannsretten å gjøre.

Jeg har en av disse "jålete" jakkene fra Arc'Teryx, og jeg pleier å beskrive den som "verdens dyreste regnjakke". Min sønn fikk en ny jakke for ca. 6 år siden. En skalljakke fra Bergans som heter "sekken". Den er ikke i salg lenger og da jeg kjøpte den så var denne visst på vei ut av assortementet. Det fantes en "boblejakkemdell" og en skalljakke. Jeg kjøpte skalljakken. Denne jakken har vert brukt både i fjellet og nesten hver dag hjemme i byen siden den var ny, og den holder enda. Du får sikkert tre slike jakker for prisen av en sånn Arc'Teryx jakke som jeg har. (Første bilde.) Jeg var en gang på tur sammen med en kamerat som gikk i en gul sykkeljakke. Jeg brukte min Arc'Teryx jakke. Vi møtte noen andre fjellvandrere og de kunne fortelle at den gule jakken kunne de se på kilometers avstand, mens min grå Arc'Teryx jakke ikke var synlig før vi nesten kunne høre hverandre. Fordel eller ulempe ? Det får hver enkelt vurdere selv. Da min Arc'Teryx skalljakke var ny trodde jeg at jeg hadde skaffet meg det ypperste av pustende ytterbekledning, men det gikk ikke lenge før jeg sendte en mail til Arc'Teryx og spurte om et var riktig at jeg nesten kunne koke kaffe på kondensen på innsiden av jakken etter et par timers tur. Svaret var at jeg måtte ventilere med glidelåsene under armene så ville nok kondensen forsvinne. Dette virker når jeg ikke bruker sekk, men med sekk på ryggen og stramt seletøy så vil jeg fremdeles påstå at jeg har verdens dyreste regnjakke. (Andre bilde.) Jeg tror at de fleste skalljakker som selges i dag vil fungere ganske likt, forskjellene ligger nok helst i utformingen. Her er en artikkel om "pustende" materialer i klær for de som måtte ha interesse av å bruke litt tid på dette temaet. http://andy-kirkpatrick.com/articles/view/the_truth_about_breathable_waterproofs

Snuppa mi er 2,5 og har enda til gode å overnatte på turistforeningshytte. Derimot har hun temmelig mange netter i telt, og vi er nettopp tilbake fra en tur i Børgefjell. Generelt er friluftsliv viktig for meg, og en viktig ting jeg ønsker å introdusere henne til. Jeg legger opp turene våre slik at vi begge skal få mest mulig igjen for det. Som regel betyr det at vi lager en basecamp og går dagsturer. Turene tilpasses ofte så jeg går mest når hun sover, og hun får rikelig tid til å "fiske", kaste stein, klatre eller hva det nå er som er dagens aktivitet og går selv så langt hun vil eller orker. Samtidig så hevder faktisk jeg min "rett" til en litt mer skikkelig tur innimellom. I løpet av sommerferien blir det gjerne en dag eller to der jeg prioriterer lengre tur, og der hun dermed blir litt mer pasivisert på min rygg. Jeg tror hun har godt av en fornøyd mamma, og denne mammaen trenger å få lufte seg innimellom. Selvsagt blir det pauser, selvsagt kommer hun ned, og selvsagt prater og synger jeg etter beste evne. Jeg kan ikke se at dette skal være noe værre en en dag i bil, og det er det da mange som opplever i løpet av ferien uten at foreldrene blir kalt egoister av den grunn. Om hun husker disse turene når hun blir 10? Sikkert ikke, det er vel ikke mange som husker mye fra de var to-tre år? Jeg tror likevel ikke det er verdiløst, vi koser oss i alle fall og får masse kvalitetstid sammen, jobber med felles prosjekter (hun setter for eksempel sammen teltstengene når vi skal slå opp telt). Ikke har jeg tenkt å slutte å dra på tur med henne heller, og hun har helt tydelig en opplevelse av at dette er en arena hun mestrer. Det er ikke så dumt grunnlag å bygge videre på det? For øvrig har denne tråden tatt fra meg all lyst til å dra på DnT-hytte på lange tider.