Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 21. jan. 2016 i alle områder

  1. Samme her. 10 års jubileum til høsten. Også jeg er meget fornøyd, særlig etter at jeg begynte å bruke baldakin. For å hindre at baldakinen letter eller sliter seg har jeg montert strikk i enden av bardunene. for å hindre slitasje på teltduken benytter jeg 5 cm brede remser av teltduk på den delen som går over teltet. Plasserer også baldakinen over midten av buen, for å hindre at vann drypper ned. Pr i dag har jeg tilpasset en tarp fra Magasinet 3 x 16 m. og sydd fast bardunfester på den delen som er kuttet. Bruker 2 stk rotstokker til to kasserte 4 delte fluestenger som teltstenger.
    7 poeng
  2. Kommer akkurat hjem fra tur. Nydelig vær, skyfri himmel hvor stjernene funklet og månen var hengt nydelig opp. Ikke et vindpust, og selvfølgelig grisekalt. Berget tærne med et skrik. De var helt følelsesløse, men hadde heldigvis hadde jeg med et par varmeposer. Etter en time med disse i soveposen var de igjen på prajehold. Omnifuelen likte seg heller ikke noe særlig. Har aldri fyrt den opp når termometeret viste 20 grader minus. Hadde store problemer med å få bensinen gjennom, og når den endelig var på plass i forvarmingsskåla var den "umulig" å få til å tenne. Men ingen ting er som Tennstålet.. Må nok gjøre som før i tiden å ha med en liten flaske på innerlomma enten med rødsprit eller bensin.. Trengte et underlag til omnifulen. Et lokk fra et 10 liter malingsspann gjorde susen. Skreddersydd. Har du ikke et lokk? Gå til en lokal malermester, han har. En bit av et gammelt liggeunderlag rundt bensinflaska var heller ikke dumt - synes hvert fall jeg. Dette lokket passer også til min "Wood stove, mark 2". Men da er det kjekt å legge noe under, ellers forsvinner alt når snøen smelter. Jeg nevnte "en lokal malermester". Jeg har funnet en slik en og får så mange spann jeg vil ha. Og de blir til WS. Skulle egentlig dra pulk, men valgte sekken. Lettere å forsere tett skog med sekk. Med litt velvilje synes den bak spaden og trugene. Tur eller ikke tur, det var godt å komme hjem til mor og bli traktert med varm kakao og brød med turpålegget - Nugatti.
    6 poeng
  3. Gikk opp Holefjellet i strålende solskinn, et tilbakeblikk på stien viser de flotte forholdene: Da jeg kom opp på Damsgårdsfjellet, var det bra vindtrekk og jeg kunne ikke se noe til "lokket" over Bergen. Med god samvittighet fyrte jeg derfor med ved Lenge siden jeg har fyrt opp "PirateBug-en" (en kinesisk kopi av amerikanske LittlBug Jr) og det gikk greit å varme opp en halv liter vann ganske så kjapt: Bruker noe tilsvarende lokk under ovnen som @Tom 42 nevner i innlegget ovenfor, bortsett fra at jeg tror det kommer fra en eller annen rustfri oppbevaringsboks fra IKEA elns - det funker veldig greit med den lille kanten runt. Etter at vannet ble varmt, tok jeg vel halvparten til en kopp kaffe, og varmet et par pølser i skvetten som var igjen i kjelen. Da kaffe og pølser var fortært, og kun kameraet ikke var pakket tilbake i sekken, kom avgangssignalet - solen som gled ned i skylaget nær horisonten: Det gikk kjapt ned igjen uten bruk av hodelykt, ja selv om jeg hadde gått mye senere ville nok den flotte månen uansett kunne gitt nok lys til å komme seg greit ned. Nok en flott liten tur i nærområdet
    5 poeng
  4. Har du blitt syk av å drikke (uten rensing/koking), fra et fjell- eller skogsvann , med brukbar gjennomstrøming? Eller en bekk/elv, utenfor urbane strøk? Det har i alle fall ikke jeg, etter 50 år med friluftsliv over det meste av fjellnorge (også en delerav Sverige) og skogsområder i sørnorge. Det er noen få områder (i norsk natur), en bør være forsiktig, ellers kan en drikke vannet urenset og ukokt. Det er normalt vann med veldig lite gjennomstrømning, eller vann/elver i urbane strøk, eller avrenneing fra industri, som er problematisk. God erfaring, med et rensesystem! Da må jeg spørre hvilke referanser du har, fra den norske naturen, som krever rensing av vann.
    5 poeng
  5. Når det gjelder frysetørret kaffe har jeg tidligere satset på Brasero, men etter å ha lest tråden medbringes en Nescafe Espresso på helgens Dovretreff. Dersom denne ikke skulle falle i smak, vil det i nattens mulm og mørke være risiko for @tronn med tanke på teltplugger som mystisk har løsnet...
    4 poeng
  6. Stemmer i her! Fra jeg var en neve stor har jeg drukket vann fra små innsjøer, bekker og elver uten problemer i det hele tatt. Vannrensing i Norge er etter det jeg kan skjønne, heldigvis, helt unødvendig. Med så god tilgang på godt vann trenger man ikke drikke fra den ene, litt tvilsomme myrpytten
    4 poeng
  7. At billige og effektive vannrensesystemer er utrolig viktig i verden på generell basis er det liten tvil om og jeg applauderer høylytt all utvikling på dette området. Men at det er nødvendig i Norges natur er rent vås, jeg syntes det blir feil å skremme folk med giardia bakterie - sjansen for å få i seg denne og få problemer kontra alle de andre risiko momenter man har på en tur blir sammenlignet svært lavt Vi snakker muligen om noen få promilles sjanse til giardia.
    3 poeng
  8. Nå er ikke jeg noen kaffekjenner, men jeg må innrømme at jeg faktisk har dratt meg med den gamle Bialettien ut på tur opp til flere ganger. Den lager med den rette kaffen, etter min smak, god kaffe uten å bruke så mye brensel.
    2 poeng
  9. Dårlige rutiner og dårlig kommunikasjon skaper mistillit. Gjør nok at de taper salg dersom de får det ryktet på seg.
    2 poeng
  10. Enig med de som mener at Brasero er best. Men "best" betyr ikke at den er like god som skikkelig kaffe, bare at den er minst vond av de frysetørrete kaffene jeg har smakt
    2 poeng
  11. Nescafe Espresso. Kommer I helt greie blikkbokser. Bra smak.
    2 poeng
  12. Fikk ENDELIG bestilt en quilt fra Enlightened Equipment som jeg har siklet på lenge. Ble en wide/large Revelation tilpasset -6 celsius. Skal erstatte en Helsport Alta noe som gjør at jeg sparer hele 1,2kg. Mindre volum gjør at jeg også kan gå ned i sekkstørrelse og dermed spare enda et kilo:)
    2 poeng
  13. Is og kulde, men fine motiver. En tur rundt Gruda er ikke noe å skrive hjem om. Ei heller en rapport, men det finnes unntak. Det er blitt mange turer rundt Gruda. En vanlig onsdagstur. Og etter hvert har jeg sett at turen går kjappere enn før. Og jeg håper selvsagt det skyldes at jeg er blitt i bedre form. Så det er ingen grunn til å slutte med å ta e n tur på onsdagene. Og hvorfor da ikke Gruda? Turen er så pass kort, ikke stort mer enn vel en time. Det finnes omtrent ikke bakker. Og mye av turen går på asfalt. Vei eller sykkelsti. Onsdag og tur. Helt greit, men hvorfor skrive en rapport? Været….. Det var en kald natt. Sol fra morgenen – sol over hvite vidder og marker. Knall blå himmel. Lavt motlys som gir mange fine motiver, og ikke minst litt «natur». Det var fortsatt en kald dag… Hjemme ble det utover formiddagen nesten levelig, med bare – 5 grader. I skyggen på nordsiden – ved Grudavannet var det fortsatt svinkaldt. Minst -10-11 grader. Det er ikke vanlig på Jæren, selv om det forekommer en gang i blant. Det er også sjeldent at snøen knitrer under skoene, det opplevde jeg i dag. Og snøkrystaller som glimtet i sola. Og sola fortsatt bare så vidt over horisonten – selv midt på dagen. «Pent» er et dekkende ord… Og det er verdt å få med i en rapport. Hva med «natur»? Gruda er først og fremst kjent for sitt rike fugleliv. Vannet og våtmarkene rundt er stoppested for fugler på trekk fra nord mot sør eller motsatt… I dag var det sangsvanene som laget liv. De kunne høres lenge før jeg kunne se vannet. Flere store flokker kom seilende forbi meg. Det var ikke vanskelig å forstå hvorfor de blir kaldt sangsvaner. Et syndig leven. Men kjekt er det å se fugler fly i formasjon, selv midt på vinteren. Turen rundt gikk greit den. Jeg brukte nok en del lengre tid enn forrige gang. Hovedsakelig firdi jeg stoppet opp og tok bilder. Vel hjemme satt jeg meg ned for å se gjennom bildene fra turen. Ikke alle – langt fra alle – var så «gode» som jeg håpet. Det ble likevel nok brukbare bilder til en rapport. En tur rund Gruda i kulden, fikk meg til å tenke på «gamle dager» - før min tid. Det meste av varmen, den gangen, kom fra torv. Torvmyrene var for mange den eneste plassen de kunne finne brenne. En «torvbe» var forutsetningen for å få varme i huset. Hadde folk ikke sin egen torvbe, kunne de skjære torv på kommunens eiendom. Kommunen kjøpte opp torvmyrer for dette. I dag «høstes» skogen som ble plantet for nesten hundre år siden. Det ligger en stor stabel med stokker i nordhellingen, og fortsatt står det en del gran rundt om. Men de må nok ned mesteparten. Vi får håpe det blir plantet nytt. [url={url}]Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden[/url]
    2 poeng
  14. Akkurat fått min pariserpulk med acapulka drag og fjellpulken 155l pulksekk så da måtte det rigges klart til Fjellforumtur på Hjerkin til helga: ) Klar for tur nå @whistler Ble rigget med 6mm statisk tau rundt hele veien, deretter 6mm strikktau med enkel carabiner til å feste selve pulk bagen. Tre lastestropper i strikk brukes til å feste arctic beddingen. Fokus på løsningen var å gjøre festingen så enkel som mulig i kulda og betjene alt sammen med votter. Vi får se om det blir noen modifiseringer når man har vært på noen turer med dette opplegget
    2 poeng
  15. I forbindelse med julen får jeg en rekke symbolske julegavetips fra Kirkens nødhjelp. Ett av tilbudene dette år var en vannflaske med filter, som skulle fjerne 99% av alle "baseluskene". Den var skikkelig dyr, kr 449, men det er fordi beløpet skal sikre rent drikkevann i u-land som KN støtter. Jeg skal om 14 dager dra til Spania, hvor jeg går mye i fjellet. I hovedsak bærer jeg med meg nok (som oftest) vann, men skal ha med KN flasken for å kunne fylle opp vann "i friluft". Og det vannet er ikke særlig innbydene, både hva farge og lukt angår, men med et godt filter så blir det nok drikkenes. Og funker det i et u-land, så duger det nok både i Spania og i mer urbane strøk i fedrelandet Og funker det ikke vil nok obduksjonen gi svar hvilke bakterier som slapp gjennom nåløyet..
    2 poeng
  16. Dette er del 2 av en turrapport om min 400 km lange fjelltur fra Yosemite til Mount Whitney. Strekningen mellom Reds Meadow og Muir Trail Ranch langs John Muir Trail er 3-4 dager og av mange ansett som den kjedeligste etappen av JMT siden den går mye under tregrensa og bare har to fjellpass. Jeg valgte derfor å gå en rute lengre øst i mer variert terreng. Dag 10 Mammoth Crest - Ram Lake, 15 km Startet videre oppover Mammoth Crest til den nådde sitt høyeste på 3400 moh. Deretter bar det nedover til Deer Lakes før en ny liten klatreetappe opp til Duck Pass gjennom en liten steinrøys. Fra duck pass kommer en litt mer brukt sti og jeg fulgte denne forbi duck lake og inn på jmt. Traff en eldre dame som holdt god tempe innover stien langs Duck Lake, hun var i følge med et par andre eldre herremenn, men de lå langt bak. V: Mammoth Crest, H: Tilbakeblikk mot Deer Lakes V: John Muir Trail rett etter Duck Lake, H: Krysset til Ram Lake Fulgte jmt fram til purple lake hvor jeg tok av opp mot ram lake. Var en sti oppover her også, men den forsvant mer og mer jo lengre opp jeg kom. Er litt stigning opp til Ram Lake og formen var definivt ikke helt tilstede denne dagen. Egentlig hadde jeg planlagt å komme meg opp til Franklin Lakes som ligger over tregrensa, men jeg tok istedetfor en tidlig kveld ved Ram Lake. Fikk tid til et lite bad og litt fisking før jeg krøp i soveposen. Dag 11 Ram Lake - Lake Wit So Nah Pah, 10 km Våknet midt på natten av hagl og regn. Stengte igjen beaken på hexamid teltet og sov videre. Tidlig morgen kom det en ny skur og det var helt hvitt på bakken. Drøyde det litt i håp om av været skulle lette og halv ni var det ganske greit vær så jeg startet på bakkene opp mot Franklin Lake. Turen opp dit var ganske grei og jeg brukte omtrent en time opp til øvre enden av vannet. Nattens hagl ligger tett på bakken V: Ram Lakes, H: Franklin Lakes V: Franklin Lakes med Pretty Pass den første kløfta til venstre, H: Tilbakeblikk mot Franklin Lakes på vei opp Pretty Pass Fra Franklin lake er neste hindring Pretty Pass på 3620 moh. Den startet allerede ned ved vannet med en stor steinrøys. På vei oppover hekter jeg ene staven i det jeg nesten faller og den knekker på det midterste partiet. Den er fremdeles brukbar, da jeg kan låse den i en lavere posisjon fra der den knakk. Hekter den hele staven på sekken så jeg ikke skal knekke mer og ihvertfall har en hel stav til teltet. Videre oppover er det mye løs grus og jeg løser ut et par mindre steinsprang. Halvveis opp begynner det å hagle igjen og skyene ser veldig truende ut. Heldigvis har jeg ikke hørt noe torden enda. Mot toppen blir det brattere og jeg sliter meg gjennom en veldig løs travers for å komme i rett posisjon til siste biten. Omsider er jeg på toppen og kan nyte utsikten østover. Planen er nå å bruke et par dager på østsiden av Sierra crest før jeg igjen krysser over på vestsiden. V: Hvordan Pretty Pass har fått sitt navn vet jeg ikke, men muligens det innebærer en smule ironi. Utsikten mot både øst og vest fra toppen er derimot meget vakker. H: Utsikt østover mot Convict Canyon. Mount Baldwin i bakgrunnen Turen ned på andre siden er omtrent like bratt med ganske løs grus, men jeg kommer meg nokså greit nedover. Når det slaker ut og blir normalt terreng igjen tar jeg fram andre staven også igjen, men litt lengre nede på helt enkelt terreng ruller jeg på en stein og går i bakken. Begge stavene knekker og jeg har nå tre brudd på stavene. Slenger alle delene i sidelommen på sekken og går videre til Big Horn Lake. Er noen fine campsteder der, men vannet et så uttørket at det renner ingenting hverken inn eller ut så jeg går videre oppover. V: Knekk og brekk... H: Big Horn Lake med Red Slate Mountain i bakgrunnen Ovenfor Lake Wit So Nah Pah kommer det en fin bekk inn og jeg finner en plass der for å campe. Fremdeles tidlig på dagen, men jeg hadde planlagt en kort etappe denne dagen og må også fikse litt utstyr. Været frister heller ikke særlig og det veksler mellom hagl, kornsnø og regn med noen perioder med solglimt innimellom. V: As good as new... H: Fin teltplass med utsikt mot Red Slate Mountain Fikk spjelket stavene med noen teltplugger og rigger opp teltet. Viser seg snart at de tynne spikerpluggene bøyer seg meg engang så jeg må ofre en V-plugg også og er da to plugger i minus til teltet. Blir en god liten lur i teltet før været letter litt i sekstida. Tid for litt matlaging og så blir det et liten tur med fluestanga og kameraet ned til vannet. Får 4-5 små bekkerøyer og har fisk etter på hvert kast når jeg setter litt fart på strekning Caddis varianten. Kvelden blir rolig og nydelig selv om det er rimelig kjølig i luften etter en hustrig dag. V: Flott sted for å lure noen småfisk, M: Red Slate Mountain speiler seg vakkert i den lille tjønna ovenfor Lake Wit So Nah Pah, H: Melkeveien over Red Slate Mountain Dag 12: Lake Wit So Nah Pah - Upper Hopkins Lakes 7 km Var en kald natt og jeg våknet til et tjukt lag av rim på teltet. Tok det derfor rolig på morgenen og ventet til solen fikk tørket det meste. Halv ni var jeg klar for avgang og da var det fortsatt bare 4 varmegrader. Fulgte bekkedalen opp mot Constance Lake og tok meg så opp på ryggen vest for vannet. Der ble det litt opp og ned før jeg kom på oversiden av Constance Lake og kunne følge dalen der oppover mot Corridor Pass (3597 moh) Dette er regnet som et lett klasse 2 pass, men det var et drygt stykke med steinrøys å forsere så det tok likevel litt tid. Nydelig utsikt nedover dalen fra ruten oppover. V: Constance Lake H: Utsikt mot Constance Lake fra Corridor Pass Fra toppen av passet gikk det relativt enkelt ned mot Big McGee lake. Krysset stien til McGee pass og gikk videre over en slette før jeg fant en ny sti. Denne ledet oppover mot Hopkins Pass som jeg skulle over, men jeg trodde ikke det var noen sti her. Stien ledet meg imidlertid helt til topps og jeg var vel kanskje mest lettet siden jeg var ganske lei av steinrøys fra de forrige passene. Møtte et par som var på vei ned igjen, de campet med McGee Lake og hadde vært over passet på dagstur for å fiske i Hopkins Lake. V: Utsikt sørover fra Corridor Pass H: Frodigere når jeg kom lengre ned fra Corridor Pass V: MgGee Creek H: Liten pytt på vei opp Hopkins Pass V: Big MgCee Lake M: Red & White Mountain fra Hopkins Pass H: Mot sør fra Hopkins Pass, Third og Fourth Resseses vises i bakgrunnen. Nydelig utsikt fra toppen både mot nord hvor jeg kom fra og sørover mot the Mono Resseses. Relativt slakt og fint terreng ned mot Upper Hopkins lake og jeg fant en grei teltplass litt ovenfor det nedre av de to Upper Hopkins Lakes. Ble ikke så mange kilometer, men kryssing av to pass på over 3500 meter tar sitt. Camp ved Upper Hopkins Lakes Litt spent på å prøve fiskelykken her så straks teltet var satt opp tok jeg med fluestanga ned til vannet. Litt skuffet over at det bare var små bekkerøyer å få her også. Fikk vel en 15-20 stk på en runde rundt vannet, alle på samme cdc Caddis imitasjon. Så også spor av det jeg tror er gaupe på motsatt side av vannet. Var ihvertfall for små spor til å være puma. Eller kanskje det bare var en hund... Utpå kvelden ble det skyfritt så det ble litt forsøk på nattfoto før jeg krøp i soveposen. Dag 13: Upper hopkins lake - Lower Mills Creek lake, 16 km Enda en natt med frost. Våknet sent og kom ikke i gang før halv ti. Fra Hopkins Lake er det et sti nedover mot Mono trail, men i øvre deler er den mange steder svært utydelig og jeg mistet den flere ganger for så å finne den igjen. Uansett meget greit terreng å gå i og det gikk i greit tempo. Nede i Mono Recess fulgte jeg stien der nedover til avstikkeren mot Second Recess. Møte to andre på vei oppover med en hund, tror det var dagsturister som sikkert overnatter på Vermillion Valley Resort. V og M: Dalen langs Hopkins Creek H: Mono Recess Trail Kom meg ganske langt ned i Mono Recess før avstikkeren og jeg var vel nede på 2600 moh før det bar relativt bratt oppover Second Recess på relativt grei sti. Etterhvert flatet det litt ut og jeg gikk langs en nydelig bekk hvor småfiskene svømte livlig rundt. Ved mills Creek slutter den offisielle stien, men SHR går oppover fjellsiden fra Second Recess. Var en antydning til sti oppover, men etter å ha fulgt den 250 høydemeter oppover og var ganske langt nord for der jeg mente jeg burde være traverste jeg bortover til jeg fant en annen sti som først gikk litt nedover før den gikk oppover der jeg skulle. Vet ikke om den stien faktisk hadde gått enda lengre nord og opp før den snudde og det var samme sti, men har ihvertfall hørt flere andre har hatt litt problemer ned å finne rett rute i området. V: På vei opp mot Mills Creek H: Camp ved Lower Mills Creek Lake Solnedgang var nydelig denne kvelden Vel oppe ved den første lille dammen etter st stigningen flatet noe ut tok jeg en liten pause før den siste etappen opp mot Lower Mills Creek Lake. Den siste biten fikk greit opp en liten fjellrygg og vel framme ved vannet ble det tid til et lite bad og en tur med fluestanga. Fikk min første golden trout, men den var knapt 100 gram og virket som de fleste fiskene der var samme størrelse. Kvelden var helt skyfri så det ble en ny runde med kameraet etter middag og sternene tittet fram. Dag 14 Lower Mills Creek lake - Wee Lake, 11 km Klarte for en gangs skyld å komme meg relativt tidlig opp og var på vei mot Upper Mills Creek Lake kl halv åtte. Greit å kunne utnytte den litt kjølige morgenen til å ta den verste stigningen. Oppstigningen mot Gabbot Pass (3730 moh) startet fra vannet og jeg fulgte den ruten som står beskrevet i boken om Sierra High Route. Dette gikk veldig greit. Noe steinur som måtte forseres, men stort sett greit å gå hele veien. Høyden merkes imidlertid og hvert steg går litt saktere enn vanlig. På vei opp møtte jeg en gruppe på fem som kom motsatt vei. De hadde startet SHR ved Piute Pass og skulle gå til Tuolumne Meadows og var på tredje dagen. V: Mt Gabb speiler seg i Upper Mills Creek Lake, H: Tynn is på en pytt på vei opp Gabbot Pass Lang rekke med fjell mot øst: Abbot, Dade, Pip-Squek Spire og Bear Creek Spire. På toppen av passet valgte jeg å følge en renneformasjon som går på skrå vestover. Gik først litt oppover og var oppe på 3750 moh før det gikk nedover. Et greit rutevalg med stort sett fint underlag å gå hele veien. Måtte imidlertid ta en liten avstikker ut av søkket for å få litt utsikt. Nede ved Lake Italy så jeg et par fine fisker svømme forbi så jeg tok en pause med fluestanga og fikk et par golden trout som ihvertfall var litt større enn de fra dagen før, men den store fikk jeg dessverre ikke. V: Utsikt sørvest mot Lake Italy fra Gabbot Pass M: Teddy Bear og Brown Bear Lake H: Ice Bear Lake fra toppen av White Bear Pass V: Big Bear Lake M: Little Bear Lake V: Vee Lake Fra Lake Italy fulgte jeg stien et stykke nedover før jeg tok sørover mot White Bear Pass (3630 moh). Passerte Teddy Bear Lake og Brown Bear Lake uten å se noe til bjørn. White Bear Pass er beskrevet som et litt vanskelig pass hvis en ikke finner rett rute, men jeg så meg ut en rute som gikk godt til venstre for dalen som går ned fra passet og dette fungerte greit. Måtte trenge meg gjennom litt vierkratt på vei oppover og fikk noen nye skrubbsår på leggene, men det får en tåle. På toppen av White Bear Pass ligger White Bear Lake og derfra valgte jeg å forlate SHR og gikk nedover mot Big Bear Lake og videre til Little Bear Lake som var et utrolig flott lite vann godt over tregrensa. Derfra fulgte jeg et lite skar over til Vee Lake hvor jeg fant en fin teltplass med god utsikt til Seven Gables og Gemini. Ble en runde med fluestanga også denne kvelden, men ørretene var for små til å bite over flua. Flott utsikt mot Gemini (den pyramideformede toppen) fra campen. Dag 15: Wee Lake - Sallie Keys Lakes 15 km Tok det rolig om morgenen og sov til sola tittet inn i teltet. Dagens etappe startet i variert terreng meg kratt, stein og fjell. Fulgte Bear Creek nedover langs en sti sin forsvant og dukket opp igjen i tide og utide. Er nok ikke den mest brukte stien i Sierra, men så ihvertfall relativt ferske fotspor. V: Seven Gables i bakgrunnen M: Bear Creek Meadow under Seven Gables H: Seven Gables fra annen vinkel Fra Bear Creek Meadow hadde jeg regnet med stien ble noe bedre, men det var snarere tvert imot. Mye steinur som måtte forseres nedover. Siste km ned mot John Muir Trail bedret det seg og farten gikk opp. Ved stidelet til JMT var det samlet en del som hadde tatt pause. Snakket med et par som gikk hele jmt og hadde brukt rundt 14 dager til nå. V: John Muir Trail langs Marie Lakes H: Langs Sallie Keys Lakes Med god sti under beina gikk det fort opp til Marie Lakes og videre til Selden Pass (3315 moh). Planen var å campe ved Sallie Keys Lakes og jeg var fremme der i tre tida. God tid til å fiske litt og det ble et par golden trout, men heller ingen store denne dagen heller. Måtte opp midt på natta for å pisse og fikk anledning til å ta dette bildet Dag 16: Sallie keys lake - McClure Meadow 24 km Kom meg opp tidlig for å komme meg ned til muir trail ranch så tidlig som mulig. I det jeg våknet spaserte en hjort rett forbi teltet mitt. Litt kjølig på morgenen før sola kom høyt nok til å komme over fjellene. Turen ned gikk greit på god sti og ca kl 9 var jeg framme ved MTR. Ranchen der er et overnattingssted hvor en må ta båt inn over florence lake og så noen kilometer å gå. De ordner også resupply for turgåere og min bøtte med mat ventet når jeg kom. Fikk ladet batteriene til kameraet, faktisk var det bare et som trengte lades da solcellepanelet klarte å fullade det andre som var tomt dagen før. Sorterte all maten og la det som var til overs i hiker boksene. Hadde sent med en stor pose m&m og en som tydeligvis hadde sent for lite snacks var overlykkelig når han fikk halvparten. Youghurt nøttene og cashewnøttene jeg hadde sent ble det imidlertid ingen deling av. Maten min består for det meste av barer om dagen og gjerne også til frokost. Har med nok frokostblanding til annenhver dag, men en clifbar eller granolabar er utrolig lettvint til frokost. Ellers går det i proteinbarer, larabar (frukt og nøttebar) og selvsagt snickers. Til middag har jeg noe mountain house og annet frysetørket og selvmikset med ingredienser fra packit gourmet. Noen poser potetmos er også med. Til snacks varierer jeg med ost, nøtter, jerky og salami. Spesielt osten er utrolig god å ha når ulvehungeren pluttselig setter inn. Drar av gårde fra MTR litt over tolv og går oppover langs elva med mange vakre fossefall og fine settinger. Med mat så veide sekken 16 kg når jeg dro fra MTR og det merkes godt i skuldrene at det er endel over det som er komfortabelt i arc frame sekken. V og M: Muir Trail Ranch H: 16 kg er ikke så ille med mat for 9 dager i sekken. Resten av turen fra Muir Trail Ranch til Mount Whitney langs John Muir Trail kommer i del 3...
    1 poeng
  17. Dag 16 forts. Sallie Keys Lake - McClure Meadow, 24 km Etter noen timer ved MTR drar jeg av gårde litt over tolv og går oppover langs "San Joaquin River South Fork" med mange vakre fossefall og fine settinger. Krysser broen ved piute Canyon og videre oppover. Stopper og kjøler meg ned i elva hvor det et en fin fossekulp. Var en varm dag med 25 grader i skyggen, normalt har det ikke vært mer enn 16-17 grader og selv det føles veldig varmt med en sol som tar mye mer enn hjemme. John Muir Trail oppover langs San Joaquin River South Fork Framme ved veiskillet mellom Evolution Valley og Goddard Canyon blir det en ny pause før jeg fortsetter opp, opp og opp langs switchbacks som fører til Evolution Valley. I de bratte bakkene kjenner jeg godt at sekken har blitt vesentlig tyngre etter resupply ved MTR. Utsikten fra fjellsiden er litt hemmet av røyken fra skogsbrannene lenger vest som har gitt mye smog de to siste dagene. Kommer meg omsider opp til Evolution Meadow hvor jeg hadde planlagt å campe, men det ender med at jeg går noen km til og camper like nedenfor McClure Meadow. Viser seg at plassen jeg har funnet bare har 3 cm sand over fjellet så jeg må bardunere teltet med steiner noe som egentlig fungerer veldig greit. Fikk også fikset ene staven litt bedre nede på ranchen så nå tåler den å brukes med litt mere spenn uten å bøyes så jeg kan ha full høyde på teltet igjen. V: Evolution Meadow M: Mye hjort å se langs stien på kveldene H: Solnedgang ved Evolution Creek rett nedenfor teltplassen Dag 17 Mcclure Meadow - nedenfor Helen Lake. 24 km Planla en kort dag og kun gå opp til Evolution Lake, så tok det rolig på morgenen. Gikk forbi McClure Meadow og Colby Meadow før stigningen mot Evolution Lake startet. Stoppet ved nydelige Colby Meadow og tok litt bilder. Himmelen var skyfri og brilliant blå, men røyken fra skogsbrannen lå som et teppe mot vest. Colby Meadow og Evolution Creek Da jeg kom opp til nydelige Evolution Lake hadde røyken også kommet hit og sikten ble dårligere. Veldig synd siden dette er et av de flotteste områdene i Sierra. Ble sittende å prate en stund med han jeg delte posen med m&m med nede ved MTR. Han fortalte at han hadde startet turen sammen med faren, men det hadde blitt for hardt for gamlingen og han hadde avbrutt tidliggere, han ville derfor selv gå ut ved Bishop Pass og fortsette ferien sammen med faren i bil. Trivelig kar og rask til beins, synd han ikke fikk fullført hele JMT da han virkelig virket å være i god form selv. Etter en stund valgte jeg å gå videre og tok en trekvarters pause ved Saphire Lake før jeg gikk videre mot Wanda lake og over tregrensa. Fra Wanda var det ikke lange turen opp til Muir Pass (3644 moh) og der ble det en ny liten pause. På passet står Muir Hut som er et enkelt værskydd i stein satt opp til minne om John Muir av the Sierra Club. Evolution Lake V og M1: Evolution Lake M2: Saphire Lake H: Wanda Lake Muir Hut Fra passet går det nedover mot Leconte Canyon, først forbi et par småvann og så Helen Lake. Veldig steinete og den røffeste delen av JMT jeg har gått så langt. Ville gjerne campe litt høyt, men fant ingen plasser før jeg kom ned pa rett ved tregrensa. Der var det såvidt plass til teltet mellom en stein og et tre, greit med et lite telt som kan settes opp nær sagt over alt. Ble en lang dag likevel og klokka var vel litt over seks når jeg slo opp teltet. Fikk turens første vannblemme på ene tåa også. Sikkert fordi skoene er fulle av støv, greit med lufting i front på Salomon xa ultra 3D , men de kunne gjerne vært støvtette ihvertfall. V: Helen lake M: Black Giant H: Teltplass nedenfor Helen Lake Dag 18 Helen Lake - Deer Meadow 19 km Ble nok en sen start og klokka var over ni før jeg kom meg avgårde. Hadde vært ganske overskyet tidlig på morgenen, men snart var det nesten helt skyfritt. Kom ganske fort ned i mer trebegrod terreng og etterhvert kom jeg på toppen av Le Conte Canyon. Veldig flott sted og elven rant langs stien hele veien. Dessverre kom røyken fra skogsbrannene også denne dagen sigende inn og ødela noe av utsikten. Var lenge usikker på om jeg skulle ta de tre passene langs SHR før Palisade Lake, men valgte å følge JMT nedover langs kings Canyon Middle Fork. Tok en lengre pause ved en eng langs ved elva og fikk meg et avkjølende bad i det varme været. Le Conte Canyon Grouse Meadow og Middle Fork Kings River Omsider nådde jeg krysset mellom JMT og Middle Fork Trail og fulgte JMT noen km til før jeg slo leir. Delte campplass med Matt fra Ohio som gikk motsatt vei av meg. Han hadde skadet kneet ved Forester Pass og var glad for at jeg hadde litt ibux til overs. Mens vi satt rundt leirbålet hørte vi noe leven borte på myra og noen hjort ble forfulgt av et rovdyr. Matt gikk bort for å se og da kom de en ny runde og var bare rett bortenfor Matt. Han løper mot meg og sier det var en puma. Antageligvis skremte vi pumaen for etter en stund kom hjorten med to kalver luskende ut av buskene og senere kom en litt større hjort. V: På vei oppover langs Palisade Creek M: Hjortene som lusket bort etter møtet med pumaen H: Stjerneklart over trærne Dag 19 Dear Meadow - vann nedenfor Lake Marjorie. 24 km For en gangs skyld kom jeg meg opp tidlig. Pakket sammen sakene, ønsket Matt lykke til på sin ferd nordover mens jeg satte kursen sørover. Gikk forbi noen grupper som var i ferd med å pakke sammen før jeg kom til bunnen av Golden Staircase. Teltplassen lå på 2650 moh og golden staircase, som er en flott bygget sti i stedvis bratt terreng, tok meg opp til Palisade Lakes på 3230 moh. V: På vei opp mot Golden Staircase M: Utsikt nedover Palisade Creed fra bunnen av Golden Staircase H: Bunnen av Golden Staircase Golden Staircase er en flott bygget sti i fjellsiden, men er også en av de hardeste etappene pga mye stigning i god høyde John Muir Trail er åpen for bruk av hester og pakkdyr og nedenfor Palisade Lakes var det noen cowboyer som hadde rigget camp. Merkelig nok er det ikke lov med hunder, men en kan ha opptil 15 pakkdyr pr wilderness permit (og nei, man kommer ikke unna med å slenge kløv på hunden og kalle den for pakkdyr). Endelig ble det en dag uten røyk og himmelen var brilliant blå over Palisade Lakes. Fra nedre Palisade Lakes starter stigningen mot Mather Pass (3672 moh) og stien går litt over øvre Palisade Lake i fjellsiden. Stien opp til Mather er fin hele veien, men tusen høydemeter stigning kjennes godt, spesielt i denne høyden. På toppen av Mather Pass var det samlet en god gjeng og rangeren fra Bench Lake hadde tatt turen opp og delte ut diverse råd og tips til de som trengte det. Bla var det en jente som slet med høydesyke på toppen. V: Mulldyr nedenfor Palisade Lake M: Nedre Palisade Lake H: Øvre Palisade Lake V: Flott terreng ovenfor Palisade Lakes M: Utsikt nedover mot øvre Palisade Lake H: Nesten til topps på Mather Pass V: Endel folk samlet på Mather Pass M: Utsikt sørover til Upper Basin H: Fra nedstigningen av Mather Fikk i meg lunch før det bar nedover. Sørsiden av Mather er vesentlig brattere og switchbackene som stedvis er hugget inn i fjellet tok meg effektivt ned til flotte Upper Basin med sine mange flotte små vann og ørkenlignende landskap. Etterhvert kom jeg ned til tregrensa og fortsatte videre ned til South Fork Kings River på rett over 3000 moh før det på nytt bar oppover igjen. Gikk forbi ranchen stasjonen ved Bench Lake og fant en teltplass ved et navnløst vann på 3350 moh litt nedenfor Lake Marjorie. Ble et bad i det varmeste vannet til nå på turen. Hadde vært varmt hele dagen og det hadde nok varmet det grunnet vannet godt opp. Storslått landskap ved Upper Basin V: Teltleir nedenfor Lake Marjorie H: Melkeveien fotografert fra teltåpningen Dag 20 Marjorie lake - nedenfor Baxter Junction 22 km Sola hadde akkurat kommet klar av fjellene i det jeg var pakket ferdig og klar tl å gå. Gikk forbi et mindre vann som lå helt blikkstille og så Lake Marjorie. Fjellene over speilet seg flott i vannet. Gikk forbi et vann til hvor jeg gikk en liten avstikker for å få tatt litt bilder før stigningen mot Pinchot Pass startet. Et ganske lett pass på 3689 moh, men allerede kl 9 viste termometeret som hang på sekken 33 grader i sola og det ble likevel en hard økt opp passet i varmen. På toppen var det samlet en liten gjeng og de første som kom opp hadde sett noen bighorn sheep i fjellsida og jeg gikk litt bortover ryggen på passet for å se om jeg kunne se de, men fant de ikke. Flott utsikt fra passet mot de mange småvannene som ligger på sørsida, med mektige fjell i bakgrunnen. Også dette passet er relativt effektivt ned på sørsida gjennom flere switchbacks før en kommer ned til en lengre slette som går litt ovenfor alle småvannene. V: På vei opp mot Pinchot Pass M: Utsikt nedover mot Lake Marjorie H: Toppen av Pinchot Pass V og M1: Utsikt sørover fra Pinchot Pass M2: Lite tjern et stykke nedenfor Pinchot Pass H: Langs Woods Creek Etterhvert begynte det å gå brattere nedover langs og en bekk rant nedover like ved stien. Tok meg en lengre pause ved en fossekulp og ventet til den verste varmen hadde gitt seg i fire tida. Fra der var det ikke lange veien ned til den beryktede hengebroen Woods Creek Bridge og derfra startet stien på nytt å gå oppover. Var tilrettelagt en ganske stor campplass ved broen og det var satt ut både stålboks til å oppbevare mat i og et toalett. Den populære Rae Lakes Loop går inn på JMT ved broen her så det er litt mer folk i området her enn ellers. Jeg går noen kilometer til og finner en campplass litt over 10000 fots skiltet som markerer hvor det ikke lengre er lov å brenne bål. Har allerede begynt å skumre når jeg slår opp teltet og det blir en kjapp middag før jeg kryper inn i teltet. V og M1: Woods Creek Bridge M2: Sierra Juniper ved Woods Creek Bridge H: En hjort rett ved stien Dag 21 Baxter jct - Bubble Creek 21 km Kom meg opp tidlig og var på vei allerede halv sju. Gikk forbi vannet ovenfor Baxter jct og videre til Arrowhead Lake. Vannene lå blikkstille og speilet fjellene. Fin Dome ligger rett ovenfor Rae Lakes og er et flott landemerke. Oppe ved Rae Lakes kommer også Painted Lady til syne og alle de tre Rae Lakes var virkelig flotte denne dagen. Jeg tar meg god tid langs vannene og tar meg en god stopp ved det øverste. Fin Dome Middle Rae Lake og Painted Lady Painted Lady og Upper Rae Lake Painted Lady speiler seg i Upper Rae Lake Fra Rae Lakes starter stigningen mot Glen Pass (3648 moh). I starten var der ganske lett og etterhvert kom en opp til en rekke vann som ligger litt under passet. Den siste stigningen var ganske bratt og switchbackene lå tett inn i fjellsida. Oppe ved toppen var det som vanlig en god del folk, noen som hadde gått forbi meg på vei opp og andre som hadde vært litt foran meg i løypa hele veien. Flott utsikt fra toppen og switchbackene ned på andre siden var enda mer spektakulære. På vei opp mot Glen Pass Utsikt nordover fra Glen Pass mot vannene som ligger rett under passet Det fortsatte nedover helt til Lower Vidette Meadow på ca 2900 moh før stien bar oppover til Upper Vidette Meadow og videre langs Bubble Creek. Jeg gikk opp til en av de øverste plassene det er mulig å campe for å ha kortere distanse til forrester pass neste dag. Delte camp med Eric som jeg hadde truffet på stien tidliggere om dagen og to andre. Eric hadde gått fire uker langs PCT og skulle totalt gå ca 900 km i løpet av fem uker. Han hadde startet noe nord for Sierra Nevada og krysser hele Sierra på sin ferd sydover. V: Lake Caroline M: Området rundt Vidette Meadow H: Stidelet mot Kearsage Pass V og M: Mye røyk fra skogsbrannen denne kvelden H: Campplassen ved Bubble Creek. Dag 22 Bubble Creek - Wallace Creek 23 km Hadde alarmen på så jeg kunne komme i gang tidlig for å klare Forrester Pass (4023 moh) før det ble for varmt. Kom meg avsted halv sju og gikk forbi den øverste teltleiren hvor de fleste holdt på å pakke, mens et par allerede var på vei oppover. Gikk forbi noen småvann høyt over tregrensa på vei oppover og fylte vannflaska i det øverste før stien gikk videre på en rygg som går ned fra passet. Var to par som tok meg igjen på vei opp og jeg passerte noen andre. Var på toppen litt over halv ni og det ble etterhvert en liten gjeng der oppe før en etter en begynte å rusle ned igjen. På vei opp mot Forester Pass Sørsida av Forrester er imponerende utført med stien lagd tett inn i den bratte fjellsida. Nedenfra er det nesten umulig å se at det går en sti der. Forester Pass ble bygget i 1930 og krevde et menneskeliv da det gikk et steinras under arbeidet. Fra bunnen av Forrester går det gradvis nedover langs et par vann og litt før Tyndall Creek når en tregrensa. Ble lunsjpause ved bekken der før det bar videre litt oppover igjen mot Bighorn Plateau. Hadde tenkt å campe der og rullet ut bunnduken under et tre, men etterhvert begynte det å bli så dårlig sikt at jeg heller gikk videre og campet ved Wallace Creek hvor det hadde samlet seg flere JMT'ere. Ikke akkurat den fineste campsiten, men den fikk duge. Ble en hyggelig prat med noen andre som gikk JMT og et par som gikk HST (High Sierra Trail) denne kvelden. V og M: På vei ned fra Forester H: Ned mot Tyndall Creek Bighorn Plateau Dag 23 Wallace Creek - Guitar Lake 13 km Våknet tidlig siden jeg ikke hadde giddet stå opp for å pisse tidliggere på natta og kom meg avsted før de fleste andre i leiren. En kort etappe denne dagen gjennom et skogsområde rett under tregrensa og første halvdel ved Crabtree Meadow nådde jeg ved nitida. Der stod det en kasse med "wag bags". I Whitney området er det ikke lov å etterlate noenting, ALT må pakkes ut. Og med min rytme de siste dagene var jeg ikke sikker på om jeg klarte å holde meg til jeg var over Whitney. V: Opp fra Wallace Creek M: Sandy Meadow H: Wag Bags... Derfra gikk det oppover til Timberline lake og da var det bare en drøy km igjen til Guitar Lake på 3500 moh. Var noen telt der fra før, men de fleste var folk som gikk Whitney t/r fra vestsida. Fant en fin teltplass og tok meg et formiddagsbad i vannet for å få vekk alt støvet fra stien og kjøle meg ned litt i det varme været. Etterpå ble det en liten runde med fluestanga og på første kastet fikk jeg en flott golden trout som ble turens største. Siden jeg hadde nok mat fikk den gå tilbake igjen. Prøvde en stund til, men var bare småfisk som nappet. V: Timberline Lake M: Rett ovenfor Timberline Lake H: Guitar Lake Etterhvert kom det flere av JMT'erne opp til vannet og jeg hadde en hyggelig prat med to jenter som jobber som backpacking instructors ved en skole for friluftsliv. De hadde mye erfaring med turgåing både i USA og hun ene hadde også vært på Kilimanjaro. Møtte også Eric igjen på vei ned fra Whitney. Han campet ved Crabtree og tok Whitney som dagstur fra PCT siden PCT permit ikke tillater å campe utenfor PCT. Ble en ny runde med fluestanga på ettermiddagen og dirty tricks som wollybuggere og opphengere på dyret ble prøvd ut, men kun småfisk som var interessert. Dag 24 Guitar lake - Whitney Portal 24 km Toppnatta. Alarmen ringer 01:40 med en brutal sirene lyd som vekker meg i panikk for å få av alarmen før jeg vekker alle rundt Guitar Lake. Men det var visst ikke noe problem. Når jeg ser ut er der allerede mange hodelykter og folk gjør seg klar. Et par stk er allerede på vei opp. Jeg pakker kjapt sammen tingene, spiser en larabar og kommer meg avgårde 2:10. Ganske varmt til å være på natta i denne høyden. Og termometeret viser 11 grader så jeg tar kjapt av meg lue og hansker. Første biten av stien er grei med slak stigning opp til den øverste plassen det er mulig å campe. Fra der starter switchbackene oppover. Først ganske greit og så blir fjellsiden brattere og brattere og noen steder er det nesten loddrett fra kanten av stien. Det går drøyt to timer opp til krysset der Whitney Trail kommer inn og jeg er da litt over 4000 moh. Derfra følger stien ryggen oppover og et par plasser går pulsen litt ekstra høyt når det er rett ned på nordsiden. Et par steder er det gap i fjellet så en kan se sørøst ned mot Owens Valley. Etterhvert kan jeg såvidt se en rød linje i horisonten mot øst. Soloppgangen nærmer seg. V: Allerede en del som har startet når jeg våkner M1: På vei opp til stidelet M2 og H: Stidelet V: Et av gapene med utsikt mot Owens Valley H: Fra stidelet går stien langs den taggete ryggen av Whitney. Mt Muir til høyre på ryggen. Den siste biten mot toppen er langt enklere og jeg når Mt Whitney, høyeste fjellet i sammenhengende USA på 4421 moh, et kvarter før soloppgang. Mange har samlet seg på toppen og noen har også kommet opp kvelden før og overnattet i telt i skjul bak nødhytta som står på toppen. Etter soloppgangen begynner folk å trekke ned igjen. Jeg tar en ekstra runde med kameraet. Sikten er fantastisk denne morgenen og mot nord er der klar sikt så langt øyet rekker med endeløs rekke med fjell. V og M: Hytta på Mt Whitney H: Vente på soloppgangen V: Whitney Crest i soloppgangen H: Utsikt mot nord Etter litt begynner jeg å gå ned igjen. Første kilometerne følger samme vei som opp og artig å se hvor forskjellig terrenget virker når det er dagslys. Møter en del på vei opp som har startet noe senere. Ved stidelet treffer jeg igjen de første som startet nedturen. Derfra er det først et lite pass som leder over på østsiden av fjellkjeden og på vei ned "The 99 Switchbacks" møter jeg mange som er på vei opp fra østsiden. De fleste har teltet ved øverste campen, mens noen tar de 2000 høydemeterne og 32 kilometer som en dagstur. V: Blomsten "Sky Pilot" trives godt i høyden M1: Et av gapene på vei ned M2: Mt Muir H: "The 99 Switchbacks" Har stort sett bare burger og øl i tankene på vei nedover, men stien går gjennom et utrolig flott landskap og står seg virkelig flott på egenhånd. Fra toppen er det drøyt 16 km ned og et par plasser småjogger jeg for å få det til å gå fortere. Ved tregrensa må jeg til slutt kapitulere i håp om å slippe å bruke "wag bag'en" og gjør mitt fornødne i skjul bak et tre. Har bare drukket en flaske vann og renser lit vann til de siste 8 kilometerne ned. Disse går unna på ca 2 timer og akkurat kl 12 er jeg nede ved Whitney Portal. Der treffer jeg de to som var foran meg i løypa og vi spiser burger og drikker noen øl. Etterhvert kommer flere av de jeg har truffet de siste dagene før det er på tide å komme seg ned til Lone Pine. V, M1 og M2: På vei ned til Whitney Portal H: Caféen ved Whitney Portal Er heldig å få haik ned av noen som har vært oppe og hentet sin tillatelse for å gå Whitney neste dag. De skulle starte ved midnatt. Nede i Lone Pine er første ærend postkontoret hvor jeg har sendt rene klær og alle de tingene jeg ikke trengte på turen. Finner meg så et hotell og får meg første dusj siden Reds Meadow. Føles godt å være framme, men når jeg våkner opp dagen etter føler jeg allerede et savn til villmarka.
    1 poeng
  18. Dette er godt nytt for fjellfanter. http://www.oa.no/jotunheimen/beitostolen/fagernes/snart-kan-du-kjore-buss-langt-inn-i-jotunheimen/s/5-35-225213
    1 poeng
  19. ? Du fikk beskjed om at du burde KJØPE sømforsegler? De selger telt som ikke er tett, uten beskjed om at de må tettes en gang, og så er de ikke såpass at de en gang legger det ved når du klager? Nå angret jeg litt på at jeg har kjøpt et Hilleberg. Jeg mener jeg sjekket etter akkurat dette da jeg fikk det, uten å finne et pip om at ikke teltet nødvendigvis er tett fra første tur. Det bør %&/($%%& meg være tett da.
    1 poeng
  20. satt med nøyaktig samme følelse for et år siden, så plutselig fikk jeg beskjed om at båten var på lager og ville bli sendt. De spurte først om jeg fortsatt ville ha den da. og det ville jeg jo
    1 poeng
  21. Dette trikset har jeg brukt i mange år, og det er et godt råd som både er estetisk og etisk. Estetisk: Har opplevd flere ganger at turister som jeg har guidet har tatt bilde av bålkjelen med det grønne baret stikkende ut av helletuten. Etisk: kortreist, ved at baret plukkes i fart fra sleden av et bartre på vei opp til snaufjellet. Samt at det også er svært organisk avfall som forsvinner naturlig.
    1 poeng
  22. Kokekaffe er uslåelig på tur. Det du kan gjøre om du er redd for litt kaffegru er å stappe en barnålgrein ned tuten på kaffekjelen Du fjerner ikke all gruen men problemet reduseres kraftig.
    1 poeng
  23. Jasså @Nordhauk, prøver du å få Hillebergmafian på nakken?? Er nok to helt ulike ligaer dette her. Til trådstarter: Jeg har hatt et annet Hillebergtelt i åresvis og har ikke hatt noen problemer i all slags vær og sesonger. Dog har jeg tidligere lest mishagsytringer om Hillebergs kundeservice på fjellforums svenske "broder" utsidan.se. Sjekk evt. om det ligger noe med info der om akkurat Akto.
    1 poeng
  24. alt jeg kan si er at det var litt sånn for et år siden også. Da de ventet på nye forsyninger fra usa. De er veldig dårlige til å svare på mail når en spør. Jeg fikk min båt litt over en mnd etter jeg bestilte. Jeg vet andre måtte vente enda lengre. Båt kommer nok før sesongen starter,bare veldig kjedelig å ikke vite hvordan det ligger ann med bestillingen.
    1 poeng
  25. Bare å levere inn det overprisa rælet der til et loppemarked, og kjøpe Biltemas Roskilde-telt i stedet. For 199,- får du nok et telt som antagelig holder tett minst like lenge. http://www.biltema.no/no/Fritid/Friluftsliv/Bo-og-sove/Telt/Kuppeltelt-Roskilde-2000032749/
    1 poeng
  26. Mitt ultimate tørketips er avispapir. Om alt er vått, og klimaet er rått - funker alltid avispapir fjell! Ned i sko, bukseben, luer, hansker etc. Berget meg noen ganger...
    1 poeng
  27. Har Akto kjøpt i 2005, tett fortsatt. Meget fornøyd.
    1 poeng
  28. Har både BD GlideLite og G3 Alpinist og BD-fellene glir heilt klart best.
    1 poeng
  29. Stämmer inte alls med min erfarenhet. Jag har tältat i regn och blåst (stark vind och hällregn) som hållit på konstant i 2 dagar och tältet har varit tort på insidan med undantag från kondens som kommit och gått lite beroende på vad jag haft för mig med matlagning, vind, etc. Men inget läckage från utsidan vad jag kunna se. Jag har också "provat" det i seriöst ösregn i Stryn, dock bara en natt. Tort på insidan. Jag trodde Akto var tjepat i alla sömmar, men har faktiskt inte tittat efter.
    1 poeng
  30. 3D-printning av fritidsprodukter är för specielintresserade. Det är tidskrävnde och dyrt. Jag skickar mina grejjor till Shapeways i USA. Trådprintrar är väldigt begränsade vad gäller geometri, även om materialet är starkt och bra. Och det finns tråd med armering (både glas- och kolfiber förekommer och säkert även annat). Skall man printa med tråd, så måste designen från början vara anpassade för just detta. Och det går helt OK med en del saker, annat inte. Min X-wing t.ex. (finns att köpa på Shapeways) går inte att printa med trådprinter. Min 8X (går också att köpa men är hysteriskt dyr jämfört med alternativ som finns på marknaden) går att printa med trådprinter, om denna håller god kvalitet. Printern vi har på jobbet (Makerbot) duger inte för detta, men det finns andra fabrikat som säkert är bättre. Vi har alltså en 3D-printer här på jobbet (makerbot, rekomenderas inte på grund av dålig kvalitet rent allmänt) och den har räddat oss några gånger då vi varit varit tvungna att få fram komponenter i princip NU. Att vänta en halv dag på en extern leverantör hade inte gått i dom fallen. Trådprinter ser jag som OK för hobbybruk samt vissa prototyper. En trådprinter kommer dock alltid att ha begränsingar vad gäller geometrier som pulverprintrar inte har. En pulverprinter kostar dock typiskt 200000 och upp + att man måste ha det där ***** pulvret som har en tendens att hamna precis överallt (tänk brandsläckarpulver). En pulverprinter bör stå i ett eget rum, eller att man har en printerverkstad i en egen byggnad. Det lämpar sig inte för hemmabruk eller kontor som det är idag. Men visst går det att 3D-printa fritidsprodukter med en trådprinter. Speciellt om man köper en printer av god kvalitet. Här är en maskin som jag själv funderat på att köpa: https://markforged.com/ Jag har dock inte plats för den och med dom priser som Shapeways och andra håller så är det inte lönsamt att köpa en. Fördelen med Shapeways är att dom har väldigt låg uppstartkostnad. Andra, t.ex. ProNor i Oslo tar mindre betalt för själva printningen, men har en uppstartkostand på 1500NOK vilket gör dom ganska ointressanta för mig. Skall man dock printa stora, dyra delar, eller många exemplar, så är ProNor klart billigare än Shapeways. Skall man köpa en 3D printer så skall man göra det för att man tycker det är kul själv, som hobby. För man kommer inte att tjäna några pengar som täcker mer än kostanden för tråden och lite till. Det finns redan gott om aktörer som printar såväl plast som metall till priser som man aldrig kan kokurera med. Men inget hindrar ju att man har en printer för nöjes skull och sedan printar åt andra. Men köper men en maskin i syfte att tjäna pengar blir man nog besviken. Köper man en maskin för att man tycker att det är en trevlig hobby, så är det en bra investering.
    1 poeng
  31. En pickup-camper er også en variant om man ønsker å sette igjen campingmodulen til daglig, men man trenger selvfølgelig et sted å sette igjen camperen.
    1 poeng
  32. http://www.outdoorgearlab.com/Climbing-Skins-Reviews Black Diamond fellene er på topp blant de fellene som Outdorgearlab har testet, så i utgangspunktet skulle de fellene være et godt kjøp i følge de i alle fall.
    1 poeng
  33. litt nyskjærig jeg nå, hva slags turdingser er det du ser for deg?
    1 poeng
  34. Jeg tror ikke du vil få kunder med det prisnivået du må holde for å tjene penger i den skalaen du snakker om. Sjekk konkurransen nøye. Du må konkurrere på pris, materiale, brukergrensesnitt leveringstid med fks. Materialise. Jeg jobber med produktutvikling og jobben min går bort fra å ha egen printer til avtale med ekstern leverandør siden det er raskere og billigere for oss enn å ha printer selv. Med en så liten printer som printer standard enkle plast deler tror jeg ikke du har gode utsikter til å tjene penger.
    1 poeng
  35. Jeg hadde slengt med et par sånne billige "bilstrikk" med krok i hver ende. Da får man enda mer fleksibilitet til å stroppe på ting på toppen. De koster 29 kr eller deromkring på biltema eller clas ohlsson..
    1 poeng
  36. Kortreist tur på meg i natt. (20 Jan) Test av Hel sport Tempelfjorden sovepose og Exped Downmat 9 liggeunderlag. Fin temperatur å ligge ute i (kanskje) Verandaen fikk duge som test plass. Svingte mellom minus 12 og minus 20 i natt. Liggeunderlaget på en gammel sofa og soveposen på toppen. Dette er andre natta mi ute i Januar. Sovepose og underlag får så langt helt klart godkjent. Hoppet i posen rundt kl 24:00. Så på stjernene i 10 min og så kom Jon Blund. Sov som en stein fram til naboen fyrte sin dieselbil rundt kl 06:00. Ble nesten litt for varmt i posen kun med ulltrøye og ull stillongs. (Jeg fryser lett) Happy camper, skal prøves igjen til natta. Satser på enda litt kaldere. http://www.lassemyrdal.com/424484806 Ha en fin dag Lasse
    1 poeng
  37. Fortsatt sol og kulde. Denne søndagen ville bestyrerinnen være med. Det ble egentlig klar alt på lørdagen. Da broderen ringte søndagsmorgen, ble det også fort klart at hans frue –, Bjørg også kunne tenke seg en tur i finværet. Hvor turen skulle gå, var det lite diskusjon rundt. Damene ville gjerne ha en litt kortere tur enn det vi – broderen og jeg, helst så. Dette kunne lett ordnes ved at vi sammen tok turen fra Hå gamle prestegård til Varhaug gamle kirkegård. Med sola i ansiktet og vinden antakelig bakfra. ville det bli en både kjekk og grei tur. Så kunne vi spreke pensjonister, ta turen tilbake – i vårt tempo. Det ble litt mer forberedelser enn normalt for turen. Merkelig nok dukker spørsmålet om hvem som skal kjøre og hvor. Selv med, mange års erfaring må det en runde med dette før alle er enige om hvor vi skal treffes. I tillegg blir det laget kaffe for turen. Selv holder jeg meg til varm saft på vinteren. Det vil si jeg har kokende vann og saft på en aluminiumsflaske med trekk. Da er saften som oftest klar til å drikkes ved pausen halvveis. På Hå var det ikke mange bilene. Vi så et enslig menneske som også var på tur, eller var det helst lite folk. Litt underlig i det fine været. Kan hende folk mener det kan være glatt?. For vår del ble det en grei start. Trekken som kom fra nord, gjorde det kjølig helt i starten, men rundt fyret, med sola i ansiktet ble det skikkelig bra. Og vi kunne konstatere at det ikke er glattere med snø og is og kuldegrader – 8-10 sådanne, enn med sorpe og regn. Det gikk helt greit å komme fram. Det er litt spesielt å gå sånn over snødekket mark. Det er ikke skikkelig vinter, en heller ikke grønt. I heia ville dette bli kalt barfrost. Myrene er frosset, men bekkene er fortsatt åpne. Hele veien nedover – sørover mot Varhaug gikk jeg og ventet på «folk». Det kom folk i mot, og kommentaren gikk på at «dette er en fantastisk dag». Men ikke mange, jeg hadde ventet adskillig flere. Det var nok en del som gikk tur, og mange i forhold til det vi normalt treffer på i dårlig vær. Da er vi ofte alene. Uansett er det kjekt på tur, og mangel på andre ødelegger ikke akkurat turen. Damene sa takk for seg ved bilen nede på Varhaug. Vi fikk en liten pause, men startet raskt på returen. Broderen hadde jobbet dagen før, og var usikker på om det var greit å ta en så pass lang tur som fram og tilbake. Han mente vi fikk ta det med ro. Vi klarte å holde et litt rolig tempo en god stund, men fra halvveis og inn ble det i vanlig tempo. Det vil si at det egentlig går raskt unna. Først det siste stykket før Hå gamle prestegård, kunne vi kjenne at det var vinter og kaldt. Til da hadde vi hatt en skikkelig fin tur, selv om sola kom delvis bakfra. En fin tur i fint vær. [url={url}]Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden[/url]
    1 poeng
  38. Ble en natt under åpen himmel sammen med en kompis, litt kaldt utpå mårrakvisten, men en fantastisk stjernehimmel og soloppgang overskygget det
    1 poeng
  39. Var et eventyr-vinterland i marka i helgen. Ble skitur både lørdag og søndag, med lørdagen som den desidert vakreste og mest vellykkede. Lørdagen ble en storslått tur gjennom Krokskogen og Nordmarka fra Skansebakken til Sognsvann, om Løvlia, Storflåtan, Langli, Fyllingen og Bjørnsjøhelvete. Søndagen ble en litt dårligere opplevelse, hovedsaklig pga litt dårlig rutevalg og at mine idiotfingre slo seg komplett vrange etter en pause på Sinober. Turen gjennom Lillomarka, hvor jeg ellers elsker å gå, ble ikke like fin da jeg hele tiden gikk med iskalde og vonde hender. Gikk fra Hakadal og endte opp på Kjelsås, via Holmetjern, Ørfiske, Nittedal, Movatn, Sinober, Griseputten, Solemskogen og siden jeg ikke rakk bussen der, Kjelsås. Bilder fra lørdagen: Bilder fra søndagen: Flere bilder: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2016/01/vinter-eventyrland-i-marka.html http://tarjeiskrede.blogspot.no/2016/01/vinter-eventyrland-i-marka-2.html
    1 poeng
  40. Og da var vi ferdig med å diskutere sak ser jeg, så da tenker jeg at jeg avslutter her ...
    1 poeng
  41. Det med fiske og jaktrettigheter er en ting, men allemannsretten og fri ferdsel gir jo oss rett til å ferdes i disse områdene. Da kan grunneier vokte som gauper så mye de vil uten å kunne gjøre noe med at vi telter der vi vil. Men for de som er glad i fiske er jo det selvsagt kjedelig å ikke få mulighet til fiskekort i et gitt område. Ang skiløyper, så kan jeg godt være med på betaling av slikt. Men jeg håper det kun er visse traseer(her I Oslo f.eks.), og at man ikke skal måtte ruineres om man ønsker å krysse et litt større område. Det må også være lettvint å kunne betale for ttjenesten, og ikke som de har gjort det på store deler av Hardangervidda med kjøp av fiskekort.
    1 poeng
  42. orienterings ekspert her, fikk et nytt kompass til jul, med speil og klinometer. hva er speilet til? er det noen utregninger speilet åpner opp for eller er det bare for å pusse tenna?
    1 poeng
  43. I norge er det vertfall svært vrient å finne direkte helsefarlig vann om du ikke drikker fra akerselva eller andre urbane "vannkilder" I norsk utmark har jeg drukket fra små/store bekker - skogstjern og større vann siden jeg var 10 år og aldri hatt noen problemer. Rensing av vann i norsk natur vil jeg si er en "ikke ting" Klart nedover i europa og andre kontinenter kan ting være helt annerledes!
    1 poeng
  44. Da ble det bestilt en MLD Supermid med innertelt. Nytt familietelt til 3 sesongsbruk
    1 poeng
  45. Bålet har dødd ut, varmesteinen i posen er kald, jeg fryser, og jeg må på do. Gjennom hele natten har jeg vekselsvis dormet litt av, våknet, lagt på mer ved og sett inn i bålet. Men nå er det slutt på kosen, jeg må opp. Og like sikkert som jeg snart skal på en ny tur, så opplever jeg alltid morgen som det mørkeste kapitlet på turen. På den andre siden, når først jeg har kommet meg ut av posen, så var det ikke morgenen så verst likevel. Men husker jeg det neste gang? Jeg tviler.
    1 poeng
  46. Sawyer mini oppgir å rense ned til 0,1 micron mens Lifestraw Go oppgis å rense ned til 0,2 micron. Bakterier har størrelse på 0,5-10 micron så begge skal greit filtrere vekk det meste av bakterier og ikke minst større skadelige organismer som parasitter etc. Eksotoxinene som bakteriene alt har produsert og som det kanskje er en del av i det bittelille inntørka myrhølet du vil drikke fra filtreres ikke. (Greit å vite) Virus er gjerne fra en tusendel til en hundredel av størrelsen til en bakterie og vil gli rett igjennom begge filter uten problemer.
    1 poeng
  47. Punkt 1 du har satt opp er direkte feil. De eneste UV strålene som har noen praktisk effekt på bakterier, virus etc er i spekteret UV-C som har en bølgelengde mellom 100-290 nm. Disse bølgelengdene er i praksis ikke tilstedeværende nede ved jordens overflate grunnet at de blir filtrert ut av ozonlaget og atmosfæren. Skal du filtrere med UV lys må du generere det selv ved hjelp av feks spesial pærer /lystoffrør.
    1 poeng
  48. Jeg har sovet i alle mine biler jeg hatt gjennom åren. Den seneste var Saab 9-5 sedan. Gikk greit å ligge bak med setene slått ned og beina ut i bagagerommet. Men tidligere i år valgte jeg å gå "all in". Kjøpte en Volkswagen California 2.5 TDI, manuell, 174 hp. Ekstremt fornøyd og jeg lever min drøm hver dag nå.
    1 poeng
  49. Alkohol utvider de blodårene som ligger nært huden, og det gjør at du føler deg varmere. Men da øker også varmetapet - og det er skummelt. De fleste leger er enige om at alkohol og kulde er en dårlig kombinasjon. Men bevares, du fryser neppe i hjel av en liten dram, og hvis det er det som må til for å fyr på bålet, så er det jo direkte helsebringende
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.