Vinnerliste

Endelig var det tid for å trimme litt, trekke pulk og få litt skikkelig vinterfølelse igjen. Heldigvis har det blitt litt mildere i Finnmark så vi bikket ikke under -20 i helgen og godt var det for det var tidviss trekkfullt... Et par stemningsbilder fra spetakkelet.... Great connection, no 4G... by Espen Ørud, on Flickr When we realised there were no ski trails we were SO piste off! by Espen Ørud, on Flickr

Hva med sjekke ut Bergans Trollhetta 4-per.telt http://nettbutikk.bergans.no/t%C3%A4lt/Tunnel/Trollhetta-4-Pers-Tent-Green-162709-p0001046495 • Lav vekt, høy stabilitet og meget rask montering • Fortelt med glidelås i siden • Utstyrslommer og feste for tørkesnor • Stor ventilasjonsluke i begge ender • Høy midtbue som gir ekstra takhøyde der det trengs mest Mål innertelt, BxLxH: 210x230x110 cm Vannsøyle ytterduk: 3 000 mm Vannsøyle bunnduk: 5 000 mm Vekt: 3,70 kg, pris 4.700.-

Jeg har Himalaya 2-teltet til til testing og tar det med til Dovre. Jeg har bare brukt det en natt i skogen uten vind, men det er ingen tvil om at det er et telt som tåler mye vind og snøfall. Ser at teltet har dukket opp på Helsport sider, tror det var ganske nylig http://www.helsport.no/himalaya-2 @martin.m er inne på ventilasjon, og en ting som overrakser meg litt ved teltet er at det ikke har en stor ventil også i bakkant. Høyt oppe selvfølgelig.

Jeg har kjørt hjem fra skitur med en kamerats ski og fastfrosset sko (m/NNN Auto binding) på taket... Og måtte bruke restene av det som var på en termos for å få løsnet en NNN BC Auto-binding for en annen person på fjellskitur. Litt morsomt var det jo, men det kan jo fort bli kinkige situasjoner ut av sånt. Derfor satser jeg på manuelle bindinger og også silikonspray, spesielt på fjellturer. Silikonspray kan også brukes på hele bindingen og også på oversida av skia for å redusere mengden snø som fester seg. Glidmiddel/anti-is-middel for feller er det også. Kjekt å ha Hendelsene med de fastfrosne bindingene nevnt over var for en god del år siden, og antagelig tidligere modeller av bindingene - har hørt at de har blitt bedre mot ising nå.

Jeg leste et innlegg som jeg ønsket å kommentere, men fant jeg det igjen? Neida. Derfor kommenterer jeg det på denne måten, etter hukommelsen. Lage feste for drag på Pariserpulken "Knabbing" av brøytestikker Pulktrekk Lage feste for drag. Vedkommende ønsket å bøye aluminiumrør, men fryktet at de ville knekke når han bøyde det i 90 grader, og det hadde nok blitt det triste resultatat. Et alternativ er å oppsøke en kalesjemaker/salmaker. De har rørbøyere som former draget som du vil. I tillegg har en kalesjemaker også aluminiumrør som kan brukes som drag. Men et slikt feste er lett å ordne selv. Du trenger en gammel campingstol, en baufil, et rør som passer inn i aluminiumsprofilen, 4 stk makinskruer med mutter eller popnagler, en rørstump på ca 10 cm som har en diameter slik at den kan tres utenpå aluprofilen og 2 splinter Mål ut ønsket bredde og kutt aluprofilen på 2 steder. "Tegningen" øverst Tilpass et rør som har kan tres inn i aluprofilen som holder delene på plass og forsterker Skru/pop sammen Kutt en rørbit som kan tres inn på utsiden av aluprofilen. Fest denne med en skrue eller pop på Fest aluprofilen til pulken ved hjelp av 2 stk patentbånd Stikk en alustang eller en banbusstang inn i rørbiten og sikre med en splint. Når pulken ikke er i bruk/under biltransport ta ut splinten og separer dragene fra aluprofilen ---------------------------- Personlig gjør jeg dette enklere. Skrur inn 2 øyeskruer i pulken. Har festet en karabinkrok i hver ende. Fest den ene karabinkroken til øyebolten og den andre til trekkselen. ------------------------ "Knabbing" av brøytestikke. Vedkommende har registrert at noen steder er det plassert 2 stikker inntil hverandre og vurderer å ta den ene.. Ikke gjør det!! Brøytestikker som er plassert slik er et visuelt signal til brøytesjåføren: der hvor 2 brøytestikker står tett inntil hverandre betyr det at endring av brøytemønstret endres! Det kan være en innsnevring av veibanen, en bro, begynnelse på et fortau osv. ------------------------ Trekk. Jeg har kopiert militærpulkens trekk. Det er feste til pulken vha lister og popnagler/skruer og øverst er det sydd et spor hvor to lister er tredd inni. Når pulken skal lukkes løftes listene opp og rulles over hverandre, og låses med en line i hver ende av pulken. For å øke styrken på listene har jeg laminert 3 tynne lister til en for å øke bruddstyrken Listene bruker jeg også som plugger, og den fluoriserende limefargen gjør det lettere å finne dem igjen i snøen.. Siste bildet viser pulken klar for tur, selv om den her hviler ut før morgendages utskeielse. Sov godt

Panorama fra Kvaløya, Troms tatt 14.01.16 (Sony RX100iii)

Hund i telt er ikke noe problem, har hatt hunder med i telt i mange år og i mange forskjellige telt. Det som kan være den største utfordringen er jo at hunder ofte ønsker å ligge oppi dere Har selv ikke prob med mine hunder på dette, har med en liten "duk" som hunder ligger på, passer på at klørne ikke er så lange at de kan skade bunnduk. Ellers er det bare kos med hund på telttur, kan også være praktisk om en fryser på føtter

Keithkoppen mangler jo en essensiell ting da, nemlig "bøttehanken" som gjør at en kan løfte den loddrett opp og også henge den over et bål. Disse er jo et alternativ, men er ikke titan. Kommer i 10x10, 12x12, 14x14 og 16x16 cm. Dette er indre dimensjoner.

Mulig, men nå har jeg ikke sett lufting, rivestyrke i duk og øvrige løsninger på Himalayaen ennå. Vi har Himalaya'en til testing her på Fjellforum for tiden, blir fint å kunne sammenlikne i praksis. Men inntil videre holder jeg en knapp på Jannu pga. lufting, genialt oppsettsystem samt vekt. Det bli fint å se hvordan løsning med åpning av yttertelt kontra innertelt fungerer på de to modellene. Men jeg skjønner helt klart hvorfor Helsport har laget sin modell, det har jeg ingen problemer med.

Noe så nødvendig som en popkornkjele må man jo ha, og nå er den endelig i hus. Nå er det vel ikke der den skal/bør være, så en testtur må jeg vel få til i kulda.

Min erfaring med tunneltelt er helt annerledes. I et tunneltelt med rette innervegger får du garantert ikke duken i ansiktet. Et godt konstruert tunneltelt med to innganger gir mye rom og plass i forhold til vekt, og det tåler minst like mye vind som andre telt, også fra siden dersom det er bardunert skikkelig. Eksempel på gode tunneltelt er Helsport Svea, Hilleberg Keron (og kanskje Kaitum), og ikke minst mitt gamle Norrøna Ravneskar fra 70-tallet som fortsatt fungerer som det skal. Derimot er jeg ikke spesielt begeistret for de nye tunnelformede lettvekts-teltene som skrår altfor mye i bakkant, der må du ofte slåss med en våt innerduk.

Bruker fortsatt koppen som jeg omtaler i linken ovenfor. Tror nok 4,5 dl utgaven ville vært best på turen du beskriver. Akkurat passe stor til en porsjon nudler, og har lokk. lurer egentlig litt på hva slags gryte du hadde som ikke tåler bål i en slik situasjon. Selvsagt noen kjeler som ikke tåler sot og flammer, men rene kjeler i alu, stål, kobber og titan går på bålet om en trenger det. Er også mulig å koke i plastflaske så lenge en passer på at vannet går helt til toppen. Uansett er en kopp som kan gå på varmen kjekt å ha, og har vekt noen betydning er titankoppen fra Allrondo et godt valg (Må legge til at min ble sponset for testen Bjørja linker til)

Har man en treningsjakke så gjør den samme nytten, uten å trenge å kjøpe et nytt plagg... Treningsjakker har som regel ikke hette, men det trenger man etter min erfaring ikke, fordi dersom været er så dårlig at man bruker hette, så er ikke vindjakka rette plagget, uansett.

helsport fjellheimen 85L ryggsekk til 999kr på xxl. Det er en god pris på sekken som normalt koster fra 2000 kr.

Hvilken bindinger / støvler har du? Det kan gi en pekepinn på hvordan de er å gå med. Jeg er 1.80 veier 40% mer enn deg. Bruker 2.05 i langrennski, har Amundsen i 2.01 og Ingstad i 1.90. Før hadde jeg et par fjellski i 2.10 men de var nok litt lange. Amundsen synes jeg har fin lengde til å gå med (BC bindinger), Ingstad blir litt mer håndterbar opp og ned (75mm bindinger). Nå er det gjelder å gå raskt er Amundsen markant bedre, det kommer litt av lengden og litt av bindingene og litt av spennet. Når det gjelder flyt i løs snø, så opplever jeg det som temmelig likt, den økte bredden på Ingstad kompenserer for 10cm mindre lengde. Gamme er smalere enn Amundsen, det betyr at du mister noe flyt, vekten kompenserer for det i forhold til f.eks meg og de skiene jeg har. Du får litt mer håndterbarhet med 1.90 kanskje vil de virke litt kortere og "fyrstikkaktig" når du virkelig langer ut og skal raskt fremover, men det er nok ikke så mange ganger du opplever det er føre og forhold til det. Jeg tror 1.90 totalt sett er riktig for deg siden sprangene i lengde er på 10cm. Kanskje 1.95 hadde vært perfekt allround, men det finnes ikke Gamme i, da er det sikkert bedre å gå litt ned på lengden fremfor opp.

Den kan brukes den også, alt etter hvor tykt du ønsker tauet så er også http://www.biltema.no/no/Bat/Tau/Tauverk/Propylenline-2000034029/ dette et alternativ på 10 mm. omkrets. Da får man en strømpe rundt kjerne, det har ikke det tauet du viser til. Det finnes også noen langt dyrere og tynnere alternativer på 6 mm. omkrets.

Det må vel bli Brekko i Gjesdal og Melshei i Sandnes. http://jarenfri.no/no/steder/friluftstunet-brekko/ http://www.ryfri.no/kart/sandnes/melshei

Skal du ha litt avslapping og ikke padle fra morgen til kveld, så går dette fint på 5-7 dager. Ta høyde for litt venting på vær over Kvåsefjorden, byfjorden ved Kristiansand og et par utsatte områder nær Lindesnes som kan være litt tøffe.. Anbefaler padleguidene til Lars Verket for Aust- og Vest-Agder. Der er også en del gode teltplasser listet opp.

Da har pulken vært på sin første tur. Min første tur med pulk også, så sammenlikning med noen annet er lik null. Masse plass, mer enn nok i den 155 liter pakkbagen fra Fjellpulken. Beddingen subbet ikke, og holdt seg på plass i selv de mest hasardiøse utforkjøringene Men som svingen erfarer, kommer nok de medfølgende klipsene til å byttes i noe annet. Tips. Ikke gå to mil med pulk når du tester nye skisko for første gang

Selv om jeg har vært på sporadiske vinterturer tidligere har jeg aldri tatt steget ut og prøvd meg på telting over tregrensen vinterstid. Tanken har imidlertid modnet en del det siste året og jeg bestemte meg i høst for at denne vinteren skulle det bli flere turer, såfremt jeg syntes det var ålreit og taklet kulden greit. Fant derfor ut før Jul at jeg ville ta en testtur rett over nyttår for å finne ut om kunnskapene og utstyret jeg hadde holdt mål. Jeg kikket litt rundt etter egnede områder og det var ikke så mye å velge i når kritieriene var over tregrensa og nok snø til å gå på ski med pulk uten å kjøre landet rundt. Jeg satt til slutt igjen med Dagalifjell og Haukelifjell. Valget falt på Dagalifjell der jeg har vært på hytte noen ganger før og er litt kjent. Dagalifjell ligger øverst i Numedal i Buskerud fylke og grenser til Hardangervidda Nasjonalparks østre del. Dagalifjells høyeste topp er Fjellbunuten (1340 moh.) mens det meste av platået ellers ligger på 1000-1100 meter. Det er cirka 3 timer å kjøre fra Vestfold, så det passet bra. Planen var å finne et sted noen få kilometer fra bilen for å kunne ha forholdsvis enkel mulighet til å avbryte om været skulle bli for dårlig. Samtidig ønsket vi oss litt vær slik at vi fikk testet oss og utstyret skikkelig. Vi fikk alt vi hadde håpet på! Fredag 1. Januar reiste jeg og Tor Erik oppover Numedalen. Jeg plukket opp Tor-Erik på Hvittingfoss rundt 11.00 etter å ha kjørt en ekstratur tilbake til Tønsberg for å hente det glemte pulkdraget (gratulerer til meg). Rundt 14.00 sto vi klare på parkeringen litt nord for Ånevannet. Planen var å følge skiløypene litt innover for så å ta en avstikker ut av løypene for å finne en rolig camp uten for mye folk forbi. Når vi starter er været brukbart med lite vind og lettskyet. Jeg bruker barnepulken som transportpulk og merker at det er uvant at den er såpass tung, men det går igrunn overraskende greit. Venner meg raskt til den og finner et greit tempo som fungerer uten for mye rykk og napp. Feste er det imidlertid så som så med. Jeg har satt på kortfeller og det viser seg snart at limet ikke er all verdens lenger. Fellene løsner stadig vekk, særlig når jeg må ta fiskebein i motbakkene. Stopper innimellom og setter dem på igjen, men det varer sjelden mer enn 500 meter. Vi kommer oss imidlertid til Hovdeseterbakken og jeg setter ut bakken med friskt mot. Like over toppen kommer pulken som et prosjektil og drar meg ned for full telling. Det setter imidlertid ingen demper på stemningen og jeg er raskt på beina igjen. I bunn av bakken bryter vi ut av skiløypene og går videre vestover. Etter kort tid finner vi en fin leirplass rett før det lille 1074. vannet sør for Perstulhovda. Vi kommer frem litt før det begynner å skumre og setter raskt opp teltene. Vi har med hvert vårt telt på denne turen da begge ønsker å teste dem i litt tøffere omgivelser. Jeg har et Bergans Helium Dome som jeg forsåvidt har testet en del før, men ikke der det hører hjemme, i høyfjellet vinterstid. Tor-Erik har et nyinnkjøpt Husky Fighter han er spent på å teste så da har vi hvert vårt. Det er ofte greit å ha hvert sitt telt uansett så lenge man ikke skal gå langt. Da slipper man eventuelle gnisninger når det kommer til leggetider og rot fra turkompisen. Med teltene vel oppe rigget vi oss en liten sitteplass ute i mellom teltene. Enda var det rolige vindforhold og bare 7-8 kuldegrader. Det ble tilberedt Tor-Eriks hjemmelagde pytt i panne, bestående av poteter, bacon, flesk og bacon og litt mer bacon. Smakte fortreffelig! Etter maten dro han jammen opp en liten kaffepresse og lagde nypresset kaffe av egenmalte bønner. Nesten i grenseland på tur og særlig i vinterfjellet, men du verden så god kaffe. Vi satt ute litt, prøvde etterhvert å ta noen «telt i mørket» bilder med litt varierende hell. Det var et lite slør på himmelen som gjorde at det ikke ble de mest spektakulære bildene. Vi begynner etterhvert å bli kalde og trekker inn i teltet mitt for litt ljuging og prat om turer og utstyr. I 10-tida går vi hvert til vårt og finner etterhvert soveposen. Jeg har i et par år hatt en Mammut Tyin Expedition pose til vinterbruk og hver gang jeg har brukt den har jeg syntes den har vært for varm. På denne turen tenkte at jeg skulle få testet den skikkelig og tror kanskje det er kaldere enn det faktisk er denne natta. Legger meg i tynt ullundertøy og sokker og merker med engang at det ikke nytter. Av med alt sammen, allikevel svetter jeg i posen. Må vedkjenne at jeg ikke hadde trodd jeg skulle ligge å svette i soveposen på Dagalifjell i Januar, men det er altså under 10 kuldegrader. Natta blir litt oppstykket da jeg stadig våkner våt av svette. For første gang skulle jeg ønske meg noen flere kuldegrader.. Når jeg våkner morgenen etter har været som var meldt slått til og det snør og blåser ganske kraftig i kastene. Slapper en stund av i posen men må etterhvert ut å gjøre det man gjerne må på morgenkvisten. Det blir en forholdsvis kald opplevelse å gå fra den (i overkant) varme soveposen til snøføyke og 10-12 sekundmeter vind. Trekker raskt inn i teltet igjen og fyrer igang brenneren. Litt varm solbærtoddy og noen ostesmørbrød, samt en pakke med bacon går med. Vi avventer litt og i 12 tida tar vi oss sammen, får på oss skia og tar ut for å få luftet oss litt. Vi begynner med en liten tur rundt kammen på Perstulhovda og tar oss bort til toppen av Dagali Skisenter. Noen ivrige alpinister kommer opp med heisen og suser like fort ned igjen. Vi snur og begir oss mot Hovdeseter igjen. Her tar vi skiløypene mot Torsetlia og kjenner snøen piske mot ansiktet. Friskt og deilig når man får gått seg litt varm på ski. Fra Torsetlia går vi mot parkeringen der bilen står for å plukke med oss litt mer fuel til primusen og tar skiløypene tilbake samme vei som vi gikk inn fredag ettermiddag. Det ble en fin liten runde på 10-12 lette kilometer, uten pulk eller sekk. Vel tilbake ved teltene finner vi fort ut at det blåser for mye til å sitte ute og kose seg. Det kommer noen skikkelige kast og jeg kjenner jeg må ha mat etter skituren. Vi trekker inn i hvert vårt telt og får opp varmen med primus og lager oss litt mat. En REAL-pose og en melkerull går ned på høykant før jeg trekker over til Tor-Erik for å sjekke ut Husky-teltet fra innsiden. Her sitter Tor-Erik og tester litt på brenneren sin. Når den blir varm starter den å pulsere, som om fueltrykket varierer voldsomt og effekten blir derfor lav. Han finner imidlertid ikke ut hva det skyldes og det må nok testes mer hjemme på benken. Været holder seg stabilt ganske dårlig og det er vi egentlig ganske fornøyde med, siden vi ønsket å få testet oss og utstyret i litt tøffe omgivelser før vi begir oss ut på lengre vinterturer. Fortsatt ikke særlig fristende å være ute så vi trekker over i teltet mitt for et slag poker og litt snacks. Etter noen runder har nok Tor-Erik noen flere vinnerhender enn meg, uten at noen av oss teller veldig nøye. Kvelden kommer og vi slapper av litt hver for oss før det er natta. Jeg sitter og leser litt og koser meg med varmen fra brenneren. Temperaturen ute har droppet en god del og det syntes jeg er helt topp. Da slipper jeg forhåpentlig å svette meg gjennom en natt til. Taktikken i kveld er å gå ut en siste tur litt tynnkledd for å være litt smågrøssen når jeg går i posen.. Høres merkelig ut, men det funket bra! Litt motsatt av det man vanligvis gjør, men sånn er det når posen er ment for temperaturer godt under 20 minus! Søndag morgen våkner jeg ikke før halv ni og har sovet mye bedre. Temperaturen er nok rundt 15 kuldegrader ute. Inne måler jeg drøye 10 før jeg fyrer brenneren. Det er litt mindre vind men det snør ganske kraftig. Etter å ha mannet meg opp en halvtimes tid kommer jeg meg ut for å gjøre det nødvendige ærend. Jeg finner raskt veien tilbake til teltet og tar en solbærtoddy og slapper av litt før jeg begynner så smått å pakke sammen. Jeg pakker alt klart i teltet før jeg lemper det ut i pulken og tar ned teltet. Jeg fikk en såkalt «Arctic bedding» til jul. Denne viser seg å fungere svært bra. Poenget med denne er at liggeunderlag og sovepose ligger ferdig inne i trekket og man kan bare lempe det ut og inn av teltet og stroppe fast på pulken. Dette vil garantert være knallkjekt når man skal sette opp teltet i skikkelig ruskevær . Man lemper inn alt man trenger i ett kolli og kan krype ned i posen på rekordtid! I tillegg har beddingen lommer på toppen som gjør det enkelt å ha tilgang til viktige ting underveis. Terningkast 6! En kort skitur senere er vi tilbake ved bilen og konkluderer allerede med en særdeles vellykket tur. Takk for turen, Tor-Erik! Les turrapporten på bloggen: http://www.gjetrang.org/blog/arets-forste-tur-dagalifjell-1-3-januar/

Keron 4GT har fire stenger, Saitaris har 4 lange (like lange) + en kort. Det er ikke mange telt som har større fortelt enn Keron 4GT. Du skal heller ikke se deg blind på antall ventiler, ventilene i Keron holdes oppe av bardunene, i tillegg er det en stiv kant på de som gjør at de holder fasongen. Ventilene har glidelås for enten være helt åpne, med myggnett eller stoffpanel, åpningene er vel omtrent som et A4-ark. På Hilleberg går ventilene bare inn i ytterteltet, ventileringen derfra og inn i innerteltet regulerer du med døra som også kan åpnes, stenges med panel, eller ha myggnetting. Det betyr at du kan ha max lufting i forteltene og lukket inn mot innerteltet om du ønsker det. Jeg antar at dette er noe det samme på Helsport, men de har "snurpeløsning" på lukkingen, jeg har også sett bilder der det ser ut som den ene (lave) ventilen går direkte inn i innerteltet (vennligst korriger om jeg tar feil). Snurpingen gjør at ventilåpningen mister noe areal til å transportere luft enn størrelsen skulle tilsi. Dørene kan også åpnes for ytterligere forbedre ventilasjonen, det er myggnetting i døra til det store forteltet på Keron 4GT og Saitaris. Vi kan sikkert ordne en "visning" etter hvert, men det må være tørt fordi jeg vil ha litt problemer med å få tørket to store telt samtidig.