Vinnerliste
Populært innhold
Viser innholdet med mest poeng fra 14. jan. 2016 i alle områder
-
Spørsmålet er ikke om det skal betales, men hvem som skal betale. Og hva som da er rettferdig, praktisk, fornuftig osv vil vel naturlig variere fra sted til sted. Noens steder er det kanskje naturlig at "alle" betaler gjennom at kommunen betaler med skattepengene for at innbyggerne skal komme seg ut. Andre steder kanskje naturlig at hytteutbyggere, hotel og næringsliv betaler fordi løypetilbudet er det som skaffer dem kunder. I kommunen jeg bor er det få innbyggere, mye løyper og mange brukere fra flere andre større kommuner. At en liten kommune skal dekke løyper for de større nabokommunene blir jo litt feil. Her løses det gjennom p-avgift kombinert med diverse tilskudd fra kommune og næringsliv. Helt ok løsning synes jeg.4 poeng
-
Merk dere ordlyden i forskriften. " Gjøre opp ild" . DVS at også primusbruk og griller vil være forbudt. Jeg synes Henry David Thoreau formulerte seg bra for ett par hundre år siden: "Any fool can make a rule , and any fool will mind it." Det har alltid vært en god leveregel...3 poeng
-
Når jeg går med hunden snakker vi sammen hele tiden. Men de ganger jeg går helt alene, sier jeg ikke et ord. Noen ganger tenker jeg: "Skal jeg si noe"? Men etter å ha tenkt på det et par dager kommer jeg til: " Nei, hvorfor det", og så er jeg ferdig med den diskusjonen.3 poeng
-
Fra nå av blir det pulk året rundt
3 poeng -
Det ble en trivelig omvei hjem fra jobb i dag også Først litt buss, så litt vandring på asfalt, deretter litt grusvei, og så kom jeg fram til en av badestrendene ved Tennbekktjørna, da var det på tide å grave frem piggsko fra sekken og gjøre et lite skobytte i strålende solskinn: Spaserte over vatnet forbi glade folk på skøyter, og satt kursen opp mot Gravdalsfjellet fra Nipedalen. En del issvuller i bratthengene, men det gikk som vanlig greit med OK fottøy - og på toppen var det selvsagt tid for lage en kopp kaffe. "En kaffe på toppen" har nå nesten blitt det "en røyk på toppen" var før jeg stumpet den permanent for fem år siden - og så liker jeg å bruke utstyret jeg har, så jeg blir godt kjent med det. Har fortsatt ikke greid å ta knekken på kjelestøtten i tyyyynnn aluminium på DIY-lettvekstsspritbrenneren min. Selv om jeg her ennå har solskinn, ser man jo skyene lurer i nordøst bak masten på Rundemanen, og snart var jeg omringet av skyer - i sørvest senket snart solen seg ned i skyene som snek innpå derfra. Da var det bare å svelge kaffen, kle på seg litt mer klær, pakke sammen og vandre videre hjemover. Etter en sånn tur hjem fra jobb smaker det ekstra godt med en middag og en dupp på sofaen etterpå
3 poeng
-
Går Finse-Rjukan om en uke. Skal innom alle de viktige punktene for operation Grouse og Gunnerside, og ender opp ved Vemork. Spørsmålet er; kommer man seg fra vidda ned Fjosbudalen til vei 37 med pariser og livet i behold? Stien heter Juvbekksteinen i kartet. Noen som har vært der? Det kjedelige alternativet er selvfølgelig Krossobanen.2 poeng
-
Er negativ til generell betaling for å bruke skiløyper men synes det er greit der det legges ned mye arbeid for å skape skiføre. F.eks lokal idrettslag som produserer og legger ut kunstsnø i kortere traseer når det ellers ikke er snø. Slikt koster mye å holde i drift. Da kan de som vil betale for å gå på ski gjøre det så kan andre gå gratis i resten av marka selv om de må gå på beina.2 poeng
-
Du vet en slik gubbe på 80 pluss. En slik gammeldags, furet værbitt en. Sprek som en fjording nettopp sluppet på vårbeite. Går kanskje ikke lynraskt lenger, men er så seig at alle ungdommer blir igjen etterhvert Gubben har gått millioner turer i Bymarka. Går nesten hver dag . Møtte en slik igår. Jeg slet alvorlig på den skikkelig isete turveien innover marka, det ble heller ikke bedre med brodder. Jeg har slike gummistrikk med 4 pigg foran og fire bak Jeg hørte gubben kom på langt hold. Jeg så han hadde et vanvittig tempo NEDover den isete hålkete veien Hvordan greier han dette? Og for et leven, som et traktor med oversize iskjetting Det var nettopp det han hadde. Chainsen. Gubben hadde vært på gsport å handlet ja Vi pratet saammen ei stund. Kaillen sto fjellstøtt utpå glattisen og ertet meg og mine pjuskete brodder Da må jeg vel på gsporten jeg også? er det eneste butikken som har? Syns de var dyre....2 poeng
-
Jeg er sterkt imot det å ta betalt for skiløyper. Inntekter til dekke disse utgiftene bør komme fra andre plasser. Kjøre skiløyper er et tiltak som gjør plassen mer attraktiv å kjøpe seg inn eller oppholde seg for de fleste. Folk som har hytte på slike plasser genererer masse penger til de lokale og kommunen gjennom festeavgifter på tomt, renovasjon, parkering, brøyting og noen plasser også eiendomskatt (kan vel ta med handel og håndverkere også i en liten parentes). Andre via det og leie rom på hotell osv.. Jeg bor i Kristiansand og her må jeg ikke betale for å løpe i lysløyper, spille på fotball binger/løkker/baner, bade på Bystranda eller andre strender. Vinteren lages skøytebaner her og tråkkes skiløyper som er gratis og kommunen har til og med laget rulleskibane for dem som ønsker det… alt er gratis! Og mange av tiltakene har ingen ting med allemannsretten å gjøre. Hvorfor har vi slikt? Jo for å lage lokalsamfunnet mer attraktivt å få folk til å trives i så dem vil bo/oppholde oss der. Det kan være vi har forskjellige oppfatninger av dette her inne i forumet. Det kan være at løypene dem benytter er av forskjellig kvalitet eller lengde en andre, og vi alle snakker om den/de løypene vi er kjent med. Men der jeg ferdes på var ”vi” lenge før tråkkemaskinene og gikk på ski, så har dem kommet og tatt den beste trassen for å lage løyper i tetter tid. Løypene går flere mil inn i fjellheimen i en rundløype som stort sett er kjørt i det gamle tråkket som vi brukte helt fra vi var barn og tråkket det selv. Hadde dem laget en mindre rundbane for trening, kunne jeg under en hvis tvil skjønne det, på samme måte som dem tar en liten fjellside som slalåmbakke, men i praksis har dem tatt hele "kremen" fjellet med løypenett. Skal dem ta betalt for skiløypene mener jeg det absolutt utfordrer allemannsretten! for di; Jeg kan begynne med fiske langs sjøen (som vel er en del av allemannsretten). Det finnes ingen som tar betalt for at jeg står på en kommunal brygge eller i en større båthavn og fisker fra disse bryggene!? Til og med private kan ikke nekte meg, eller kreve penger. Og så vil jeg også påpeke all jobben som gjøres av turistforeningen samt kommuner osv rundt om i landet på stier sommerstid. Sherpaer som bygger steintrapper osv… hvem, hvor og når skal vi måtte betale? Krever den ene betaling er det ikke lenge før den andre krever! Og vips så er den velkjente ”allemannsretten” borte, i hvert fall den jeg kjenner! Tenk om det også begynner å koste å gå til Trolltunga!? Parkeringen koster men det er en annen diskusjon. Trolltunga er nå så populær at kommunen har måtte gjøre tiltak som vi alle kjenner. Dette koster penger som jeg vil tro at kommunen har tatt kostnadene. Men hva gjør ikke dette for kommunen? Den fjellknausen legger mange millioner av kroner igjen i Odda i form av arbeidsplasser som igjen gir penger til kommunen. Jeg som er bortgjemt med allemannsretten, synes nesten det ville være litt frekt å ta betalt for at jeg skulle gå inn til Tunga!2 poeng
-
Dette blir gøy. Tenk når alle selv skal avgjøre hvordan loven skal tolkes og om det er fare for brann eller ikke. Det neste blir vel fartsgrensene. Fartsgrense 50 med underskilt som sier: Det er likevel tillatt å kjøre fortere hvis det åpenbart ikke kan medføre fare. Jeg tror nok at jeg uansett vil fortsette å tenne bål som før, når og hvor det måtte passe meg.2 poeng
-
Kjøpte et Exped Downmat 7 lw, som skal ta over for et gammelt og slitt bamse☺ Har investert i et kaitum 2 som vintertelt også..2 poeng
-
Jeg tar alltid av fellene og limer de sammen lim mot lim, så henger jeg de til tørk inne i gangen på "hattehylla" etter tur. Er det litt lim og "lo" fra forrige gang, kan det lønne seg å tørke det av så det ikke setter seg i limet. Er fellene lengre bak enn hælen blir det bedre glid om du kutter de, du kan f.eks se etter hvor de er litt mer "slitt" for å finne ut hvor det kan være lurt å kutte de. Husk å lage samme bue som er på de fra før, kutter du de rett løsner de lettere. Skal du gå mye bratt kan det lønne seg å ha et par feller som ikke er kuttet for å få maksimalt feste ( eller langfell) Jeg bruker som regel 35mm syntet og 45 i mohair på Amundsen. Da glir det omtrent like godt siden syntet har dårligere glid. Mohair bruker jeg på tørt føre, syntet når det er hardt (pga slitasje) og vått siden de ikke trekker vann på samme måte som mohair. Siden du er vant med smørefritt, så planlegger du kanskje å ikke smøre og bare bruke feller. Men er det -1 eller kaldere og grei snø (ikke isete) er det vanskelig å smøre seg bort. V40 Blå ekstra funker fint mellom -1 og -7. VR30 blå kan du bruke mellom -6 og ned til -20. Har jeg først brukt kalde vokser (de jeg har nevnt) har jeg bare limt fellene rett oppå hvis jeg underveis på tur skal bratt oppover og trenger mer feste. Hvis jeg bare har et tynt lag smurning, har jeg limt fellene rett på, eller skrapet lett av og deretter limt fellene på om det var litt tykkere lag smurning. Kan ikke akkurat si at jeg syns det har satt seg nevneverdig mengde smurning i limet. Men jeg limer ikke fellene på mykere og mer "klissete" vokser. Smøresonen prepareres ikke, den bare vaskes, jeg rubber heller ikke fjellskia med sandpapir i smøresonen som jeg gjør med langrennskia (for at smurningen skal sitte bedre). Fellene streker mindre på litt løst underlag enn på hardt, men smurning streker desidert minst (med mindre du har smurt fullstendig feil) Pass på at du ikke "napper" fellene av, jeg har opplevd at foringen inne i skien gikk i stykker, men jeg tror det mer var en produksjonsfeil enn uforsiktighet som gjorde det, skiene var i alle fall nesten nye så jeg reklamerte på de. I forhold til glider, så er det ikke strengt tatt nødvendig å glide skiene før bruk, har du ikke utstyr for å glide selv, kan du kjøpe en tube Swix F4 flytende glider, den stryker du på fra fellefestet og fram og fra hælen og bak etter hver tur (eller av og til), da beholder du litt av fuktigheten i sålen sesongen igjennom, så kan du vurder å få de satt inn med smeltevoks til våren når du setter de bort.2 poeng
-
Denne lille epistel handler om en sensommertur for en del år siden. Denne sommeren hadde jeg som plan om å være mest mulig ute på tur sammen med hunden min. Jeg satt med et kart foran meg og tenkte planer og turer da det slo meg; hva med å gå fra grensen i Sverige, gjennom Femundsmarka, via Alvdal og ende opp i Rondane? Dette måtte være en god plan, det ville jeg gjøre. Som tenkt så gjort. Jeg pakket sekk, ordnet med togbillett til Røros for dagen etter og la meg spent den kvelden. Planen var å starte å gå fra østsiden av Femunden, nordover for så å komme inn i Flensmarka, gå sørvestlig og sneie innom Tufsingdalen. Deretter gikk turen til Tylldal sør for Tynset og over til Alvdal. Turmålet var satt til hytta ved Atnsjøen ved foten av Rondane. Nå er ikke denne historien ment å være en rapport om hvor langt jeg gikk hver dag, ei heller har den bilder da jeg ikke prioriterte å pakke kamera. Nei, denne lille historien skal handle om en hendelse. Når jeg er på tur alene og har med meg hund, så blir det, i alle fall for meg, naturlig å snakke med hunden. Jeg sier f.eks. ting som: "Her var det jaggu meg bratt, Taisa" eller "Nå er det på tide å få seg litt mat. Skal tro om dette er et fint sted å slå leir?". Slik går jeg altså og småpludrer. Godt jeg er alene, har jeg tenkt. Folk som hadde sett eller hørt meg må jo tro at: Han der, han er ikke helt god. Da jeg hadde vært ute å gått alene i nesten tre uker uten å ha snakket med at annet medmenneske, sa jeg til hunden min Taisa, formet som et spørsmål: "Skal vi ta en stopp og spise lunsj?" Nå er jo det en ting at spørsmålet i seg selv er idiotisk, hunden min gaflet jo i seg mat dersom den fikk lov. Men det som var skikkelig idiotisk var min reaksjon da hun stoppet og så på meg. For jeg ble irritert over at hun ikke svarte, det kom ingen replikk tilbake. Bare et litt undrende blikk. Jeg ble nesten litt sint og amper. Der og da innså jeg at jeg måtte finne folk, gjerne på en hytte hvor man kunne få seg en pils eller liknende. Dersom hunden derimot hadde replisert verbalt, burde jeg nok ikke oppsøke folk, muligens oppsøke fagfolk... Som tenkt så gjort. Jeg gikk til nærmeste DNT-hytte, slo opp teltet og sosialiserte samt kommuniserte meg glugg ihjel i samfulle to dager. Så gikk jeg, mettet av inntrykk og folk, videre mot hytta for to uker til med deilig alenetid. På tampen av denne lille julehilsen vil jeg dele med dere andre FFere et lite dikt, som beskriver det som jeg tror får mange av oss her inne å søke ut. Skal hilse fra fjellet av Jon Østeng Hov Skal hilse fra fjellet jeg kommer med bud; det lyste så herlig der inne. På floene vogga myrduna brud, mens viddene lekte så linne. Det let i kvar busk, det var slikt et kor, og sang til mitt øre seg søkte. Og rypa, min elskede, møtte mitt spor, hvor sti langs med bekken seg krøkte. Det glitret i stryket, det blinket i vak, og gleden i brystet mitt bruste. Over aurete botn storfisken rak, mens fjellbrisen vasskorpa kruste. Værhardt sto fjellbjørka, vindvridd og låg, mens nevera trivelig smilte. Og under dens lauvheng med glede jeg såg, at villreinen stille seg kvilte. Skal hilse fra fjellet - det evige land, hvor moskus og jerven har bolig. Min lengsel dit inn er blitt som en brann. Kun der får jeg fred og blir rolig. Kilde: Øyeblikk i naturen, Adresseavisens forlag, 1990,2 poeng
-
I kulde bruker jeg en dumteleton, Nokia 101 (Ringe, SMS) Den har god batterikapasitet (har også 2 ekstra batterier) og er så liten at den får plass i f eks en BH eller for oss som ennå ikke bruker BH kan en slik sak til Pass og lommebok. Den henger i en snor og kan bæres inn mot kroppen. I tillegg har jeg et digitalkamera med 3 batterier. Disse får også plass i BH og/eller passpose.2 poeng
-
Har den i BH'n Er det bare 8-10 kalde så er det best å ha den i bukselomma og ikke jakkelomme. Må uansett være så nær kroppen som mulig. Totalt ubrukelig i kulde disse nye telefonene.2 poeng
-
Har skrevet et lite innlegg om mine erfaringer med Exped Downmat 7LW etter lengre tids bruk. Kanskje nyttig for noen som er i markedet for nytt liggeunderlag? Hvorfor har ingen sagt det før? Jeg har ligget vondt i årevis uten at noen har sagt at det faktisk finnes svært gode, oppblåsbare alternativer. Jeg har levd i den tro at oppblåsbare underlag var kalde og ubrukelige. Det var inntil jeg ble tipset om Exped Downmat. Exped Downmat er som navnet indikerer isolert med dun. Dun har den store fordelen at det gir mye isolasjon i forhold til vekt og Downmat kan brukes selv på de aller kaldeste dagene. Det er lett å være skeptisk til en luftfylt madrass. Vil den holde? Jeg har opp gjennom årene prøvd flere såkalte «selvoppblåsbare» underlag som har gått lekk relativt fort. Etter lengre tids bruk er Exped-underlaget fortsatt tett og det viser ingen tegn på svakhet. Har absolutt ikke vært forsiktig med det og bikkja både går over det og ligger på det uten at det har gjort noe. Materiale virker rett og slett svært robust. Dette er etter min mening god nok grunn for å ikke gå for ultralight varianten. Mange som kjøper denne ender allikevel opp med et ekstra trekk for å beskytte underlaget og da går vinninga opp i spinninga vektmessig, mener jeg. Apropos vektmessig. Dette er ikke noen lettvekter. I LW utgave som jeg har veier det ca 1100 gram. Jeg mener allikevel at vekta forsvares på grunn av den ekstreme komforten den tilfører teltlivet. Med dette underlaget sover man godt og våkner uthvilt og klar for en ny dag. Bruk Underlaget er forholdsvis kompakt nedpakket, men posen er i minste laget. Når man pakker det sammen er dunene ganske «fluffy» og det tar litt tid å pakke det godt nok til at det går ned i oppbevaringsposen. Å pumpe opp underlaget gjøres ved å benytte hendene på en innebygget «håndpumpe». I praksis et kammer med skumgummi der man med håndbaken tetter ventilen når man trykker ned og presser luften inn i underlaget. Det tar litt tid å pumpe opp på denne måten, men er man litt kald er det en fin aktivitet for å få opp varmen. Jeg bruker 4-5 minutter på å pumpe det opp på denne måten. Underlaget kan selvfølgelig også blåses opp med munnen men det anbefales ikke da man blåser fuktig luft inn som kan kondensere og få dunene til å «kollapse». Exped leverer en pumpesekk som nok er et bedre alternativ men det har jeg ikke kjøpt og testet enda. Når underlaget er pumpet opp og du legger deg på det kjenner du med engang forskjellen. Det kjennes ut som du «får» varme fra underlaget. Isolasjonen er virkelig noe eget. Man ligger utrolig godt og underlaget er med på å jevne ut små ujevnheter som gjør at du ligger godt. For meg som er 190cm høy er LW akkurat passe. De fleste vanlige underlagt er ca 180cm lange og gjør at beina blir liggende utenfor. Dette underlaget er 197cm langt og 65cm bredt. Bredden gjør at armene kan hvile på siden av kroppen uten å «dette ned» på bakken. Det syntes jeg er undervurdert og gjør at jeg ligger bedre. En annen viktig ting som jeg syntes er verdt å nevne er selve designet med langsgående luftkanaler istedet for tverrgående kanaler som er mer vanlig. Når et underlag får en viss høyde, som det faktisk er med 7-9 centimeter er det alltid en fare for å skli av og bli liggende utenfor i løpet av natten. Underlag som for eksempel Therm-a-rest sine syntes jeg blir ustabile å ligge på og det er fort gjort å skli av. På Expedunderlaget syntes jeg dette problemet er eliminert da de langsgående ytterste kanalene gjør at man holdes innenfor selv om man flytter litt på seg i løpet av natten. Chair Kit. Som tilbehør fra Exped får du et såkalt chair-kit. Dette kitet gjør leirlivet enda mer komfortabelt. Mange vil sikkert le av det, men det får de bare gjøre. Chair-kitet gjør om underlaget til en suveren stol som gjør at du sitter godt. Særlig ålreit syntes jeg det er å bruke det inne i teltet når det er dårlig vær. Om man skal oppholde seg over lenger tid i teltet er det ikke særlig behagelig å ligge hele dagen. Med chair-kitet kan du sitte behagelig oppreist å lese kart, bøker eller spise. Er du ute etter den beste turkomforten, året rundt er dette definitivt underlaget for deg. Sammen med en god sovepose er dette det som virkelig gir deg god komfort på tur. Innlegget på bloggen: http://www.gjetrang.org/blog/langtidstest-av-exped-downmat-7lw/
1 poeng
-
Dette er del 2 av en turrapport om min 400 km lange fjelltur fra Yosemite til Mount Whitney. Strekningen mellom Reds Meadow og Muir Trail Ranch langs John Muir Trail er 3-4 dager og av mange ansett som den kjedeligste etappen av JMT siden den går mye under tregrensa og bare har to fjellpass. Jeg valgte derfor å gå en rute lengre øst i mer variert terreng. Dag 10 Mammoth Crest - Ram Lake, 15 km Startet videre oppover Mammoth Crest til den nådde sitt høyeste på 3400 moh. Deretter bar det nedover til Deer Lakes før en ny liten klatreetappe opp til Duck Pass gjennom en liten steinrøys. Fra duck pass kommer en litt mer brukt sti og jeg fulgte denne forbi duck lake og inn på jmt. Traff en eldre dame som holdt god tempe innover stien langs Duck Lake, hun var i følge med et par andre eldre herremenn, men de lå langt bak. V: Mammoth Crest, H: Tilbakeblikk mot Deer Lakes V: John Muir Trail rett etter Duck Lake, H: Krysset til Ram Lake Fulgte jmt fram til purple lake hvor jeg tok av opp mot ram lake. Var en sti oppover her også, men den forsvant mer og mer jo lengre opp jeg kom. Er litt stigning opp til Ram Lake og formen var definivt ikke helt tilstede denne dagen. Egentlig hadde jeg planlagt å komme meg opp til Franklin Lakes som ligger over tregrensa, men jeg tok istedetfor en tidlig kveld ved Ram Lake. Fikk tid til et lite bad og litt fisking før jeg krøp i soveposen. Dag 11 Ram Lake - Lake Wit So Nah Pah, 10 km Våknet midt på natten av hagl og regn. Stengte igjen beaken på hexamid teltet og sov videre. Tidlig morgen kom det en ny skur og det var helt hvitt på bakken. Drøyde det litt i håp om av været skulle lette og halv ni var det ganske greit vær så jeg startet på bakkene opp mot Franklin Lake. Turen opp dit var ganske grei og jeg brukte omtrent en time opp til øvre enden av vannet. Nattens hagl ligger tett på bakken V: Ram Lakes, H: Franklin Lakes V: Franklin Lakes med Pretty Pass den første kløfta til venstre, H: Tilbakeblikk mot Franklin Lakes på vei opp Pretty Pass Fra Franklin lake er neste hindring Pretty Pass på 3620 moh. Den startet allerede ned ved vannet med en stor steinrøys. På vei oppover hekter jeg ene staven i det jeg nesten faller og den knekker på det midterste partiet. Den er fremdeles brukbar, da jeg kan låse den i en lavere posisjon fra der den knakk. Hekter den hele staven på sekken så jeg ikke skal knekke mer og ihvertfall har en hel stav til teltet. Videre oppover er det mye løs grus og jeg løser ut et par mindre steinsprang. Halvveis opp begynner det å hagle igjen og skyene ser veldig truende ut. Heldigvis har jeg ikke hørt noe torden enda. Mot toppen blir det brattere og jeg sliter meg gjennom en veldig løs travers for å komme i rett posisjon til siste biten. Omsider er jeg på toppen og kan nyte utsikten østover. Planen er nå å bruke et par dager på østsiden av Sierra crest før jeg igjen krysser over på vestsiden. V: Hvordan Pretty Pass har fått sitt navn vet jeg ikke, men muligens det innebærer en smule ironi. Utsikten mot både øst og vest fra toppen er derimot meget vakker. H: Utsikt østover mot Convict Canyon. Mount Baldwin i bakgrunnen Turen ned på andre siden er omtrent like bratt med ganske løs grus, men jeg kommer meg nokså greit nedover. Når det slaker ut og blir normalt terreng igjen tar jeg fram andre staven også igjen, men litt lengre nede på helt enkelt terreng ruller jeg på en stein og går i bakken. Begge stavene knekker og jeg har nå tre brudd på stavene. Slenger alle delene i sidelommen på sekken og går videre til Big Horn Lake. Er noen fine campsteder der, men vannet et så uttørket at det renner ingenting hverken inn eller ut så jeg går videre oppover. V: Knekk og brekk... H: Big Horn Lake med Red Slate Mountain i bakgrunnen Ovenfor Lake Wit So Nah Pah kommer det en fin bekk inn og jeg finner en plass der for å campe. Fremdeles tidlig på dagen, men jeg hadde planlagt en kort etappe denne dagen og må også fikse litt utstyr. Været frister heller ikke særlig og det veksler mellom hagl, kornsnø og regn med noen perioder med solglimt innimellom. V: As good as new... H: Fin teltplass med utsikt mot Red Slate Mountain Fikk spjelket stavene med noen teltplugger og rigger opp teltet. Viser seg snart at de tynne spikerpluggene bøyer seg meg engang så jeg må ofre en V-plugg også og er da to plugger i minus til teltet. Blir en god liten lur i teltet før været letter litt i sekstida. Tid for litt matlaging og så blir det et liten tur med fluestanga og kameraet ned til vannet. Får 4-5 små bekkerøyer og har fisk etter på hvert kast når jeg setter litt fart på strekning Caddis varianten. Kvelden blir rolig og nydelig selv om det er rimelig kjølig i luften etter en hustrig dag. V: Flott sted for å lure noen småfisk, M: Red Slate Mountain speiler seg vakkert i den lille tjønna ovenfor Lake Wit So Nah Pah, H: Melkeveien over Red Slate Mountain Dag 12: Lake Wit So Nah Pah - Upper Hopkins Lakes 7 km Var en kald natt og jeg våknet til et tjukt lag av rim på teltet. Tok det derfor rolig på morgenen og ventet til solen fikk tørket det meste. Halv ni var jeg klar for avgang og da var det fortsatt bare 4 varmegrader. Fulgte bekkedalen opp mot Constance Lake og tok meg så opp på ryggen vest for vannet. Der ble det litt opp og ned før jeg kom på oversiden av Constance Lake og kunne følge dalen der oppover mot Corridor Pass (3597 moh) Dette er regnet som et lett klasse 2 pass, men det var et drygt stykke med steinrøys å forsere så det tok likevel litt tid. Nydelig utsikt nedover dalen fra ruten oppover. V: Constance Lake H: Utsikt mot Constance Lake fra Corridor Pass Fra toppen av passet gikk det relativt enkelt ned mot Big McGee lake. Krysset stien til McGee pass og gikk videre over en slette før jeg fant en ny sti. Denne ledet oppover mot Hopkins Pass som jeg skulle over, men jeg trodde ikke det var noen sti her. Stien ledet meg imidlertid helt til topps og jeg var vel kanskje mest lettet siden jeg var ganske lei av steinrøys fra de forrige passene. Møtte et par som var på vei ned igjen, de campet med McGee Lake og hadde vært over passet på dagstur for å fiske i Hopkins Lake. V: Utsikt sørover fra Corridor Pass H: Frodigere når jeg kom lengre ned fra Corridor Pass V: MgGee Creek H: Liten pytt på vei opp Hopkins Pass V: Big MgCee Lake M: Red & White Mountain fra Hopkins Pass H: Mot sør fra Hopkins Pass, Third og Fourth Resseses vises i bakgrunnen. Nydelig utsikt fra toppen både mot nord hvor jeg kom fra og sørover mot the Mono Resseses. Relativt slakt og fint terreng ned mot Upper Hopkins lake og jeg fant en grei teltplass litt ovenfor det nedre av de to Upper Hopkins Lakes. Ble ikke så mange kilometer, men kryssing av to pass på over 3500 meter tar sitt. Camp ved Upper Hopkins Lakes Litt spent på å prøve fiskelykken her så straks teltet var satt opp tok jeg med fluestanga ned til vannet. Litt skuffet over at det bare var små bekkerøyer å få her også. Fikk vel en 15-20 stk på en runde rundt vannet, alle på samme cdc Caddis imitasjon. Så også spor av det jeg tror er gaupe på motsatt side av vannet. Var ihvertfall for små spor til å være puma. Eller kanskje det bare var en hund... Utpå kvelden ble det skyfritt så det ble litt forsøk på nattfoto før jeg krøp i soveposen. Dag 13: Upper hopkins lake - Lower Mills Creek lake, 16 km Enda en natt med frost. Våknet sent og kom ikke i gang før halv ti. Fra Hopkins Lake er det et sti nedover mot Mono trail, men i øvre deler er den mange steder svært utydelig og jeg mistet den flere ganger for så å finne den igjen. Uansett meget greit terreng å gå i og det gikk i greit tempo. Nede i Mono Recess fulgte jeg stien der nedover til avstikkeren mot Second Recess. Møte to andre på vei oppover med en hund, tror det var dagsturister som sikkert overnatter på Vermillion Valley Resort. V og M: Dalen langs Hopkins Creek H: Mono Recess Trail Kom meg ganske langt ned i Mono Recess før avstikkeren og jeg var vel nede på 2600 moh før det bar relativt bratt oppover Second Recess på relativt grei sti. Etterhvert flatet det litt ut og jeg gikk langs en nydelig bekk hvor småfiskene svømte livlig rundt. Ved mills Creek slutter den offisielle stien, men SHR går oppover fjellsiden fra Second Recess. Var en antydning til sti oppover, men etter å ha fulgt den 250 høydemeter oppover og var ganske langt nord for der jeg mente jeg burde være traverste jeg bortover til jeg fant en annen sti som først gikk litt nedover før den gikk oppover der jeg skulle. Vet ikke om den stien faktisk hadde gått enda lengre nord og opp før den snudde og det var samme sti, men har ihvertfall hørt flere andre har hatt litt problemer ned å finne rett rute i området. V: På vei opp mot Mills Creek H: Camp ved Lower Mills Creek Lake Solnedgang var nydelig denne kvelden Vel oppe ved den første lille dammen etter st stigningen flatet noe ut tok jeg en liten pause før den siste etappen opp mot Lower Mills Creek Lake. Den siste biten fikk greit opp en liten fjellrygg og vel framme ved vannet ble det tid til et lite bad og en tur med fluestanga. Fikk min første golden trout, men den var knapt 100 gram og virket som de fleste fiskene der var samme størrelse. Kvelden var helt skyfri så det ble en ny runde med kameraet etter middag og sternene tittet fram. Dag 14 Lower Mills Creek lake - Wee Lake, 11 km Klarte for en gangs skyld å komme meg relativt tidlig opp og var på vei mot Upper Mills Creek Lake kl halv åtte. Greit å kunne utnytte den litt kjølige morgenen til å ta den verste stigningen. Oppstigningen mot Gabbot Pass (3730 moh) startet fra vannet og jeg fulgte den ruten som står beskrevet i boken om Sierra High Route. Dette gikk veldig greit. Noe steinur som måtte forseres, men stort sett greit å gå hele veien. Høyden merkes imidlertid og hvert steg går litt saktere enn vanlig. På vei opp møtte jeg en gruppe på fem som kom motsatt vei. De hadde startet SHR ved Piute Pass og skulle gå til Tuolumne Meadows og var på tredje dagen. V: Mt Gabb speiler seg i Upper Mills Creek Lake, H: Tynn is på en pytt på vei opp Gabbot Pass Lang rekke med fjell mot øst: Abbot, Dade, Pip-Squek Spire og Bear Creek Spire. På toppen av passet valgte jeg å følge en renneformasjon som går på skrå vestover. Gik først litt oppover og var oppe på 3750 moh før det gikk nedover. Et greit rutevalg med stort sett fint underlag å gå hele veien. Måtte imidlertid ta en liten avstikker ut av søkket for å få litt utsikt. Nede ved Lake Italy så jeg et par fine fisker svømme forbi så jeg tok en pause med fluestanga og fikk et par golden trout som ihvertfall var litt større enn de fra dagen før, men den store fikk jeg dessverre ikke. V: Utsikt sørvest mot Lake Italy fra Gabbot Pass M: Teddy Bear og Brown Bear Lake H: Ice Bear Lake fra toppen av White Bear Pass V: Big Bear Lake M: Little Bear Lake V: Vee Lake Fra Lake Italy fulgte jeg stien et stykke nedover før jeg tok sørover mot White Bear Pass (3630 moh). Passerte Teddy Bear Lake og Brown Bear Lake uten å se noe til bjørn. White Bear Pass er beskrevet som et litt vanskelig pass hvis en ikke finner rett rute, men jeg så meg ut en rute som gikk godt til venstre for dalen som går ned fra passet og dette fungerte greit. Måtte trenge meg gjennom litt vierkratt på vei oppover og fikk noen nye skrubbsår på leggene, men det får en tåle. På toppen av White Bear Pass ligger White Bear Lake og derfra valgte jeg å forlate SHR og gikk nedover mot Big Bear Lake og videre til Little Bear Lake som var et utrolig flott lite vann godt over tregrensa. Derfra fulgte jeg et lite skar over til Vee Lake hvor jeg fant en fin teltplass med god utsikt til Seven Gables og Gemini. Ble en runde med fluestanga også denne kvelden, men ørretene var for små til å bite over flua. Flott utsikt mot Gemini (den pyramideformede toppen) fra campen. Dag 15: Wee Lake - Sallie Keys Lakes 15 km Tok det rolig om morgenen og sov til sola tittet inn i teltet. Dagens etappe startet i variert terreng meg kratt, stein og fjell. Fulgte Bear Creek nedover langs en sti sin forsvant og dukket opp igjen i tide og utide. Er nok ikke den mest brukte stien i Sierra, men så ihvertfall relativt ferske fotspor. V: Seven Gables i bakgrunnen M: Bear Creek Meadow under Seven Gables H: Seven Gables fra annen vinkel Fra Bear Creek Meadow hadde jeg regnet med stien ble noe bedre, men det var snarere tvert imot. Mye steinur som måtte forseres nedover. Siste km ned mot John Muir Trail bedret det seg og farten gikk opp. Ved stidelet til JMT var det samlet en del som hadde tatt pause. Snakket med et par som gikk hele jmt og hadde brukt rundt 14 dager til nå. V: John Muir Trail langs Marie Lakes H: Langs Sallie Keys Lakes Med god sti under beina gikk det fort opp til Marie Lakes og videre til Selden Pass (3315 moh). Planen var å campe ved Sallie Keys Lakes og jeg var fremme der i tre tida. God tid til å fiske litt og det ble et par golden trout, men heller ingen store denne dagen heller. Måtte opp midt på natta for å pisse og fikk anledning til å ta dette bildet Dag 16: Sallie keys lake - McClure Meadow 24 km Kom meg opp tidlig for å komme meg ned til muir trail ranch så tidlig som mulig. I det jeg våknet spaserte en hjort rett forbi teltet mitt. Litt kjølig på morgenen før sola kom høyt nok til å komme over fjellene. Turen ned gikk greit på god sti og ca kl 9 var jeg framme ved MTR. Ranchen der er et overnattingssted hvor en må ta båt inn over florence lake og så noen kilometer å gå. De ordner også resupply for turgåere og min bøtte med mat ventet når jeg kom. Fikk ladet batteriene til kameraet, faktisk var det bare et som trengte lades da solcellepanelet klarte å fullade det andre som var tomt dagen før. Sorterte all maten og la det som var til overs i hiker boksene. Hadde sent med en stor pose m&m og en som tydeligvis hadde sent for lite snacks var overlykkelig når han fikk halvparten. Youghurt nøttene og cashewnøttene jeg hadde sent ble det imidlertid ingen deling av. Maten min består for det meste av barer om dagen og gjerne også til frokost. Har med nok frokostblanding til annenhver dag, men en clifbar eller granolabar er utrolig lettvint til frokost. Ellers går det i proteinbarer, larabar (frukt og nøttebar) og selvsagt snickers. Til middag har jeg noe mountain house og annet frysetørket og selvmikset med ingredienser fra packit gourmet. Noen poser potetmos er også med. Til snacks varierer jeg med ost, nøtter, jerky og salami. Spesielt osten er utrolig god å ha når ulvehungeren pluttselig setter inn. Drar av gårde fra MTR litt over tolv og går oppover langs elva med mange vakre fossefall og fine settinger. Med mat så veide sekken 16 kg når jeg dro fra MTR og det merkes godt i skuldrene at det er endel over det som er komfortabelt i arc frame sekken. V og M: Muir Trail Ranch H: 16 kg er ikke så ille med mat for 9 dager i sekken. Resten av turen fra Muir Trail Ranch til Mount Whitney langs John Muir Trail kommer i del 3...1 poeng -
Litt tulle-tittel der altså, men til info; Cuben fiber bytter navn til Dyneema Composite Fabrics The original name Cuben Fiber doesn’t do much to describe what the product is; a reporter coined the name back in 1992 when sails made of this fabric helped win the America’s Cup. The name stuck and use of the extraordinarily lightweight and strong fabric expanded into other industries. However, R&D and production were slow and it’s expensive, so adoption struggled along. Fast forward to May 2015 and it’s announced that Cubic Tech Corporation, the supplier of many versions of Cuben Fiber, has been purchased by Dyneema, a subsidiary of DSM Dyneema, a much larger Dutch company. There is a connection here because Dyneema fibers (ultra-high-molecular weight polyethylene), which have a strength to weight ratio 15 times higher than steel, are the sandwiched strands giving Cuben Fiber fabrics (now called Dyneema Composite Fabrics) their strength. Kilde Om det vil ha noe å si for oss vites ikke, men kan hende butikker begynner å kalle en Cuben tarp for Dyneema tarp fra nå av. Det er altså samme produkt som tidligere.1 poeng
-
Så også dette på BPL... Forhåpentligvis betyr dette bare at dynema(cuben) blir mer tilgjengelig for oss forbrukere1 poeng
-
Du får skiene preppa på XXL om du betaler for det Nettopp kjøpt meg Åsnes Breidablikk og de blir preppa ferdig der før jeg får de. De tar fra 199.- og oppover etter hvor fancy prepping du vil ha.1 poeng
-
Jeg lar fellene sitte på skiene når de sksl tørke. Synes limet holder lengre når de sitter på lenge av gangen enn å ta de av og på for hver tur. puss sonen der fellene skal limes med fint sandpapir så fester de bedre. Glider som smeltes inn er det beste, den holder lengre. Men flytende er grei så lenge du glider ofte, spesielt når snø begynner bli skarp og grov. F4 er helt fin. Det blir ikke super glid på fjellski med feller uansett så det er for å beskytte sålen.1 poeng
-
Vet ikke helt hva jeg skal mene om dette. Men hvis jeg skal være tro mot mitt nyttårsforsett om å gi mere f**n, så er det kanskje det jeg gjør i denne saken. Folk i Oslo som bruker skiløypene oppfordres uansett allerede til å indirekte betale via medlemskap i Skiforeningen. Kanskje betaling for skiløyper vil føre med seg noe positivt? Folk har jo en tendens til å tenke de må benytte tilbud de har betalt for, så da kan man få samlet flere på færre løyper, og urørt terreng blir enda mer tilgjengelig for oss som liker å tråkke egne spor. Men med fare for å fremstå som en grinete fyr, noe jeg innrømmer å være i denne sammenhengen, så er jeg helt enig med de som er skeptiske til tilrettelegging og kommersialisering av friluftsliv. Det er en grunn til at jeg aldri mer skal opp på Galdhøpiggen. Offentlig pissoire er lettere tilgjengelig på OsloS, og der koster ikke en flaske brus en arm og en legg.1 poeng
-
@pahatlem godt det ikke bare er meg sier jeg bare...1 poeng
-
Å bruke dette sommerstid utenom snøføre var en spøk. Tanken er å bruke hjulene til og fra kollektivtrafikk. Uten å måtte bære pulkene. Skal teste dette ut på lørdag. Drar til Nordmarka via sognsvann med t-bane.1 poeng
-
den regelen får bare være der. Jeg tenner bål om jeg vil og forholdene ligger tilrette (dvs ikke for tørt).1 poeng
-
Så at F4 nå var en hel serie med produkter. Jeg har brukt fast form mest, men da bruker jeg smørejern og varmer det inn. Bruker det på alpint og fjellskiene, glider de i alle fall når jeg setter de bort for sesongen. Kjører noen runder ekstra gjennom sesongen på utstyret som er mest brukt om jeg ser det er behov for det. Har også F4 på tube, men siden jeg har tilsvarende fra "Start" (annet merke), har jeg brukt den til nå. Ved å påføre flytende glider så blir ikke sålen uttørket på samme måte, men siden den er flytendeog ikke varmes inn, trekker den ikke like godt inn i sålen og må derfor brukes oftere. Det kan hende poleringspapiret som Swix har til F4 ordner "litt varme" så holdbarheten blir noe bedre. Hvilken innpakning av F4 en skal bruke av variantene i flytende form er sikkert bare en smaksak rundt hva en syns er mest praktisk, produktet tror jeg i bunn og grunn er det samme.1 poeng
-
Haha, ja, jeg leste turrapporten din. Hvis vi først er der borte tar vi nok banen. Tenkte mer på nedfarten i fjosbudalen. Heldigvis avslutter vi turen ved Vemork, så vi slipper å sprenge noe og løpe opp Ryes vei - som gutta gjorde. Du ser slutten på ruten her; http://www.lommekjent.no/ruter/17908671 poeng
-
Og da var vi ferdig med å diskutere sak ser jeg, så da tenker jeg at jeg avslutter her ...1 poeng
-
1 poeng
-
Nei, ikke alle som klarer å se faresignaler eller skjønner enkelte problemstillinger. Og Tronn, er ikke veldig gøy å telte i områder der du føler at du ikke er velkommen. Man kan rope om allemannsretten så mye man vil, men har og møtt folk som virkelig verner om sitt territorium. Uansett, min bekymring handler om hva som kan skje om det blir veldig utbredt å starte med luksusfiske i innsjøer. Slik det er nå er ikke dette et problem da det bare er å holde seg unna slike områder, men slik jeg tolker trådstarter handler denne tråden også om hvilke refleksjoner man har om fremtiden.1 poeng
-
Jeg har ikke sagt at det ikke er en grunneierrett, det jeg sier er at jeg er bekymret over utviklingen. Nå er det ekstremt stor forskjell på å legge til rette for turisme mtp. salg av vafler og det å så og si stenge av store områder fordi noen få rike skal betale flere tusen kroner i avgift for å få lov til å fiske alene. Slike steder har som regel ganske krappe folk som sier klart ifra om hva som ikke er lov, og det jeg har erfart vokter de stedet som gauper.1 poeng
-
Jeg skjønner ikke helt problemet, mener du det er vanskelig å finne områder/steder å gå uten skiløyper? Jeg skjønner jo godt at de som lager og vedlikeholder skiløyper ikke kan gjøre dette gratis, og det er jo supert med kreative løsninger som "kjøp en stolpe" evnt. betal for parkering eller andre former for frivillig betaling så lenge det fungerer og de får inn pengene de trenger. Det er vel ikke til å komme unna at vi er i mindretall sånne særinger som ikke ønsker tilrettelegging. Når det gjelder innlandsfiske så er jo dette en grunneierrett og ikke en del av allemannsretten. På generelt grunnlag syntes jeg det er supert med alle som klarer å lage seg et levebrød av eiendommen sin enten det nå er å satse på fisketurisme, fotoskjul, selge rømmevafler til fotturister eller hva de nå ønsker å drive med. Er ikke så mange jobber å oppdrive endel steder i bygdenorge. Så da får vi heller kjempe for at Statskog skal kjøpe eiendom, ikke selge, for å ivareta billige jakt- og fiskeopplevelser for folket.1 poeng
-
Jeg er veldig skeptisk til denne økte tilretteleggingen som skjer her i landet, og dertil økende priser. Fortsetter dette vil vi etterhvert se at veldig mange områder blir forbeholdt de med penger. Her er et fælt eksempel på hva som kan skje. Store områder med godt fiske i vann og elver både på fjellet og i lavlandet. Lav ressursutnyttelse sikrer bærekraftig forvaltning. De fleste steder leies ut med enerett til fiske, slik at man har områdene for seg selv. http://www.plahte.no/tema/fiske%20bindal.htm#.VpdKDfnNzIU Her tror jeg ikke mange vil føle seg velkommen. Store områder hvor man ikke har fiskerett, og hytter med enerett på fiske er stikkord disse folka ønsker å fremheve. Og sånn at folk skjønner det eier faktisk ikke staten mye skog i Norge, Norge eier svært lite skog. Det meste eies av private, og hvis flere begynner å tenke på de muligheter de har for å tilrettelegge for sportsfiskere slik disse gjør vil det bety ekstreme areal som så og si er forbeholdt de som betaler store summer, mens resten av oss blir sett på som tjuvrader. Ja, jeg tegner et dystert bilde, kanskje for dystert, men likevel bør man kjempe med nebb og klør for at ikke regjeringen myker opp reglene rundt allemannsretten.1 poeng
-
Hei Dette skal ikke være en strid om ord, men en oppfordring til at man lærer sig å bruke kart og kompass. Noen turkart har veiledning trykt på baksiden og det finnes flere på nett. Uansett var tegningen med 3 peilinger fra min gamle lærebok i navigasjon - altså det maritime miljø- og fulgte rett etter "krysspeiling med 2 peilinger fordi denne "ikke er videre pålitelig er det klokt å ta 3 peilinger". Ganske riktig bør peilingene være tett på 90 grader. Trekanten viser så noe om usikkerheten - evt. feil. Ganske riktig er det best å tegne stedlinjer med linjal og blyant. Derfor har jeg faktisk en liten Ikea blyant med på tur, men selvsagt ikke linjal. Til gjengjeld har jeg en ganske lang snor som kompasset kan henge i om halsen. Den er i kompassets midtlinje og kan strammet ut fungere som "linjal". Snoren forlenger også siktelinjen ved peiling. Men det er heller ikke noe jeg bruker ofte på tur, men det hender da. I tåke er det selvsagt ikke noe å peile, når man virkelig trenger det. Alle turkompasser med linjal og vribart kompasshus kan kompensere for misvisning. Det trengs ikke særlige juster skruer eller skalaer. Man skal legge misvisning til eller trekke fra alt om det er vestlig /østlig misvisning og om man omregner fra misvisende til rettvisende kurs eller omvendt. Man bør nok ha en liten huskelapp vedrørende disse omregninger. hilsen Elgen1 poeng
-
Yess. Jeg hadde nesten blitt hjernevasket til å tro at jeg trengte allverdens med teknisk utstyr, og så fant jeg denne tråden. Jeg følte meg noget uglesett på alle mine langturer med minmalt av teknisk utstyr, mens alle andre hadde utstyr for atskillige tusenlapper. (Filosofen min er at hvis Emma Gatewood kan gå AT med et dusjforheng som sekk, og i tøysko, så kan vel for pokker jeg klare noen usle overnattingsturer uten allverdens hightech utstyr.) Men ifølge alle friluftsmagasiner er sekken min ikke bra nok, støvlene mine er for tunge, jakken tåler ikke en arktisk vinter, kort sagt; absolutt alt utstyret mtt er enten utdatert og/eller for simpelt. Siste jeg ikke har kjøpt er Fjällrävens Anorak no.9. Prisen har nok litt med det å gjøre, men by gods, den jakken er fin. (På bilder iaf.) Ellers var var jeg veldig stolt da jeg ikke kjøpte Hilleberg Unna, men gikk for et tarp i stedet.1 poeng
-
Da fikk jeg endelig prøvd ut og bestemt meg for dunjakke, og gikk for Norrøna Lightweight Lyngen. Ser ut som jeg kan få brukt den en del den nærmeste tiden. Tok den i sort, så får jeg heller ta med en rød refleksvest om jeg tror jeg trenger å bli sett...1 poeng
-
En FR Keb Gaiter og Sarek Parka... Arctic undiser fra Brynje og ulltruser! Lykke kan kjøpes. Nettopp gjort det.1 poeng
-
Har du sjangs til å prøve Black Diamond Mercury mitt? Jeg har disse i medium, og de er ganske så romslige Ser de også selges i XL. Utrolig gode votter. Jeg har brukt dem mest med ullvotter inni, men de medfølgende kunstfiber "boble" vottene fungerer også supert https://www.fjellsport.no/black-diamond-mercury-mitts-black.html1 poeng
-
Sett på Arc'Teryx Alpha SV? Kjøper du den i XL så er de GIGANTISK. Tar du ut innervotten av fleece så blir det jo enda bedre plass1 poeng
-
Fikk endelig testet de nye trugene mine i dag Magisk tur med ryggsekk, truger, staver og kamera Formen må opp noen hakk før jeg hekter på pulken i bratt lende. Truger i 20 cm nysnø drar krefter fra en gammel kropp. Ny tur på Onsdag Trugene var helt sjef og anbefales (Tubbs Moutaineer 36") Les under rusletur del 4 på http://www.lassemyrdal.com/423943309
1 poeng
-
Etter en fantastisk tur høsten 2015, prøver jeg å få samlet et team til en ny tur i januar 2017. Seilbåt er reservert og Fjellfører fra BreogFjell blir med. Sjekk videosnutten fra 2014. Ta kontakt om du er interessert i å høre mer...1 poeng
-
Jeg har ikke vært i Montenegro om vinteren, men kjørte fjellveien fra Kotor mot Cetinje for noen år siden. Vedstablene utenfor hus i Lovcen National park kunne antyde at der var det skikkelig kaldt om vinteren. Det bør jo tyde på skimuligheter. EirikW1 poeng
-
Hei Eikesdalen-Aursjøen og ned til Sunndalsøra er et "must". jenspetter1 poeng
-
Is og glatt rundt Li. Ingen brann på Lifjell da jeg for forbi, og ikke folk på toppen heller… Ikke for sen, men for tidlig. Brannen startet etter at jeg hadde vært der. Folk pleier jo være for sen til spesielle hendelser. Jeg var for tidlig. Det til tross for at jeg startet sent hjemmefra. Denne lørdagen var det ikke selvsagt hvor turen skulle gå. Det var værmeldingen som la hindringer i veien. Det skulle blåse stikker og strå ute ved kysten og mest i sør. Det er ikke spesielt hyggelig å gå i sterk motvind, eller for den saks skyld i sterk medvind. Med temperatur rundt null ville en kuling gjøre turen lite hyggelig. Lifjell er alltid en mulighet, men frost i mange dager gir mye is. Det vet jeg av erfaring. Og jeg blir mindre og mindre oppsatt på å gå over is og issvuller. Men hva jeg tross alt har gjort mange ganger tidligere, må kunne gjennomføres igjen – og det er jo mulig å snu…. På Dale var det drøssevis av biler. Jeg kunne ikke parkere på den vanlige plassen, men måtte ta til takke med en plass lengre borte. Hele 20 sekunder å gå – før jeg starter på en 3 timers tur. Det var mange biler, men ikke mye folk. Et par – ungdom på nesten 30, startet rett før meg. Jeg tok de igjen der hvor veien går ut i terrenget. Og her ved bukta, var det en del folk med bål. Jeg anbefalte paret å ta den nedre stien, i stedet for å gå oppe i henget. Vi fikk følge utover sjøen. Ved kjettingen gikk det noe saktere med meg, jeg tar det forsiktig. Ikke lenge etter, var jeg igjen rett bak. Og sånn ble det bortetter. Det var en god del is helt nord, og jeg slapp paret et godt stykke foran. De tok den merkede stien, jeg opp gjennom skogen. Jeg kom opp til stidelet et godt stykke før paret, og øverst kunne jeg se de komme mot huset i det jeg startet mot Dale. Det var ingen andre på toppen da jeg var der, og jeg så heller ingen utenom paret på vei opp. Og i hvert fall ingen brann. Alt det jeg klarer å gå glipp av…. Det var kaldt øverst, vinden tok bra, og jakken var nødvendig. Det kom et annet par mot meg nede på myra. Han med en diger sekk. «Trening», var kommentaren. Jeg møtte flere på vei nedover, aller sist tre gutter, som så ut til være på langtur. For egen del ble det full fart ned bakkene. Det var tørt i bakken og fine forhold. Vel nede, på vei mot bilen begynte jeg å lure på hvor fort det egentlig hadde gått. Klokka i bilen viste ti på to. Og det betydde at turen hadde gått unna på kortere tid enn de siste turene. En skikkelig oppmuntring. Det er håp for turene i 2016. Men brannen så jeg ikke noe til.[url={url}]Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden[/url]1 poeng
-
En annen fordel er at du kan se hvem som har gått seg bort! eirikw1 poeng
-
Må smile litt Eg har aldri hatt den gleden av å gå i fjellet aleine og opplevd den ensomheten som man får der ute. Har alltid med meg lillemann, men han har til gjengjeld virkelig fått høre en heil masse! Eller omvendt, eg har fått høre en del ifra han. Men en dag, da håper eg å få oppleve ei uke i fjellheimen aleine, berre eg og teltet, da skulle eg nok sikkert ønsket at eg hadde med meg en hund1 poeng
-
Sjekk her: http://svanetibackcountry.com/wp/about/svaneti-backcountry/ Et par nordmenn som driver med akkurat det du etterspør...1 poeng
-
Hi! I have not been in Georgia, but also thought about it, so let me tell my considerations. Svaneti is great region, it is without doubt a "must see" of Georgia, but I'd better visit it in summer, because in summer most trekking routes are available. As as ski resort, Mestia has very short history, and has few prepared ski-slopes. The most highly developed ski resort in Georgia is Gudauri, so in winter I'd prefer it. Anyway, first visit to Georgia is a great experience1 poeng
-
Det er tydelegvis mange måtar å tolke teksten på. Når eg les, i alle fall det fyrste svaret, konkluderer eg med at det er ein konstruksjon som er dømt til å svikte før eller sidan, og som ikkje er reparerbar. Korleis det kan vera for å unngå å svikte tilliten til produktet, forstår ikkje eg. Eg vart meir skeptisk til denne pumpa etter å ha lese dei to svara frå Primus, enn eg var etter bare å ha lese om problemet til trådstartar, og eg er glad eg ikkje har ei slik pumpe sjølv.1 poeng
-
Bare for å rette opp i noen missforståelser som sniker seg inn her: - Skal en gå over innlandsisen MÅ en søke Danske Staten om tillatelse for Sports Ekspedisjon og en må være minst to deltager. Jeg søkte som Dansk Statsborger å få tillatelse til å krysse alene, men fikk blank avslag. - Skal du krysse store, flate yter, i konstant forandring hjelper ingen kart. Her må du ha god erfaring med vurdering av distansen du går per time og dag, og stole religiøst på kompasset - og så er da GPS ikke så dumt heller.1 poeng
.thumb.jpg.d656d8c8633884a1a540f98dc0b51a1b.jpg)
.JPG.68edeaa9114cabfaff87c5843e93a698.JPG)
.JPG.da6dfe6c6170d8c87ce267bdefde01a1.JPG)
.JPG.f1a6bbc94c6df892d2127de34633be22.JPG)
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00