Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 01. jan. 2016 i alle områder

  1. På en liten kvalsafari på yttersia av Senja...
    8 poeng
  2. Godt nyttår! Fra børgefjell np- eller 5 meter fra heftig vind og litt trasig føre gjør at e måtte snu før simskarhytta . Det er noe vårlig føre - åpne bekker - mildt - mye spor I snøen.
    8 poeng
  3. Tåketur over myrene i dag. (til fots) Gran Østås på Hadeland. Jeg bor på 620 moh og har særdeles bra turterreng. Men nye truger og pulk får jeg ikke testet. 5 cm med snø. Vi som bruker å ha en meter på denne tiden. Som på bilde no 2 fra i fjor på denne tiden. Hilsen Lasse.
    7 poeng
  4. En tur i marka fra Rørvik til hytta, 7-8 km på halvfrosne men snøfrie myrer ispedd litt barfjell, små skogholt og åpne vannveier. Kjølig og kraftig østavind i ryggen hele veien. Lenge siden jeg har gått denne turen, og jeg hadde ikke fått med meg at det var dukket opp en ny romslig gapahuk midtveis langs "løypen" - nærmere bestemt i Bardalen: Selv med litt rot med å finne stien, gikk det ganske fort til min og min brors fellesarvede hytte, og etter en kjapp runde rundt omkring kunne jeg heldigvis konstatere at den har tålt mye vær og vind enda en gang - det begynner å nærme seg hundre år siden første byggetrinn på den lille hytta, men den holder ut selv med et tak som nærmer seg holdbarhetsdatoen Tente opp i kjøkkenovnen og en parafinlampe (hytten er strømløs, og vann henter man i vatnet 15m fra døra), og fant fram en fiskestang for å prøve fiskelykken en halvtimes tid. Det ble skrale greier - ett napp, to bunnveksthøstinger og null fisk. Godt å komme tilbake inn i hytta når varmen begynte å bre seg, og jeg satte over litt kaffevann på ovnen før jeg fant frem hytteboka og skrev en nyttårshilsen: Kaffen ble god, og snart dukket skyssen min opp (tidsnok til en tår). Da var det bare en kort spasertur til bilveien og kjøre tilbake til Rørvik samtidig som solen gikk ned - en fin tur og betryggende å se at hytta fortsatt er tett og klar for nye eventyr
    6 poeng
  5. Hadde store planer om bål og bobler i kveld .. men boblene blir nok foran vedovnen Årets siste bål ble tent i Nore. Riktig godt nytt år til alle fjellforumere!
    5 poeng
  6. Det snør det snør ... nå snør det mye mer enn før ... Var ikke noe vits å reise på fjellet når man ikke kan se noe som helst nede i bånn av dalen, så da ble det bare en kort tur ut. Men bikkjene er like glade for tur rett utenfor døra...
    4 poeng
  7. Greide i dag å karre meg opp på en topp over 500 meter etter å ha vært skambanka i 3 uker. Sklei utfor en 25-30 meters skrent og gikk kast i kast ned i ei steinrøys. Heldigvis med hodet først ned i ei snøgrop mellom 2 steiner. Flaks, men ble gul og blå etter turen og måtte en tur på røntgen for å se etter brudd. Ønsker alle turgåerer et trygt og godt nyttår. Får være mer forsiktig i 2016, tydligvis.
    4 poeng
  8. Ble mye toppturer denne julen. Heldig med været har vi også vært her i Vesterålen. Fin ''renne'' man kan kjøre i. Strandtinden til høyre i bildet. En av mine favorittfjell her på Hinnøya.
    3 poeng
  9. Dag 16 forts. Sallie Keys Lake - McClure Meadow, 24 km Etter noen timer ved MTR drar jeg av gårde litt over tolv og går oppover langs "San Joaquin River South Fork" med mange vakre fossefall og fine settinger. Krysser broen ved piute Canyon og videre oppover. Stopper og kjøler meg ned i elva hvor det et en fin fossekulp. Var en varm dag med 25 grader i skyggen, normalt har det ikke vært mer enn 16-17 grader og selv det føles veldig varmt med en sol som tar mye mer enn hjemme. John Muir Trail oppover langs San Joaquin River South Fork Framme ved veiskillet mellom Evolution Valley og Goddard Canyon blir det en ny pause før jeg fortsetter opp, opp og opp langs switchbacks som fører til Evolution Valley. I de bratte bakkene kjenner jeg godt at sekken har blitt vesentlig tyngre etter resupply ved MTR. Utsikten fra fjellsiden er litt hemmet av røyken fra skogsbrannene lenger vest som har gitt mye smog de to siste dagene. Kommer meg omsider opp til Evolution Meadow hvor jeg hadde planlagt å campe, men det ender med at jeg går noen km til og camper like nedenfor McClure Meadow. Viser seg at plassen jeg har funnet bare har 3 cm sand over fjellet så jeg må bardunere teltet med steiner noe som egentlig fungerer veldig greit. Fikk også fikset ene staven litt bedre nede på ranchen så nå tåler den å brukes med litt mere spenn uten å bøyes så jeg kan ha full høyde på teltet igjen. V: Evolution Meadow M: Mye hjort å se langs stien på kveldene H: Solnedgang ved Evolution Creek rett nedenfor teltplassen Dag 17 Mcclure Meadow - nedenfor Helen Lake. 24 km Planla en kort dag og kun gå opp til Evolution Lake, så tok det rolig på morgenen. Gikk forbi McClure Meadow og Colby Meadow før stigningen mot Evolution Lake startet. Stoppet ved nydelige Colby Meadow og tok litt bilder. Himmelen var skyfri og brilliant blå, men røyken fra skogsbrannen lå som et teppe mot vest. Colby Meadow og Evolution Creek Da jeg kom opp til nydelige Evolution Lake hadde røyken også kommet hit og sikten ble dårligere. Veldig synd siden dette er et av de flotteste områdene i Sierra. Ble sittende å prate en stund med han jeg delte posen med m&m med nede ved MTR. Han fortalte at han hadde startet turen sammen med faren, men det hadde blitt for hardt for gamlingen og han hadde avbrutt tidliggere, han ville derfor selv gå ut ved Bishop Pass og fortsette ferien sammen med faren i bil. Trivelig kar og rask til beins, synd han ikke fikk fullført hele JMT da han virkelig virket å være i god form selv. Etter en stund valgte jeg å gå videre og tok en trekvarters pause ved Saphire Lake før jeg gikk videre mot Wanda lake og over tregrensa. Fra Wanda var det ikke lange turen opp til Muir Pass (3644 moh) og der ble det en ny liten pause. På passet står Muir Hut som er et enkelt værskydd i stein satt opp til minne om John Muir av the Sierra Club. Evolution Lake V og M1: Evolution Lake M2: Saphire Lake H: Wanda Lake Muir Hut Fra passet går det nedover mot Leconte Canyon, først forbi et par småvann og så Helen Lake. Veldig steinete og den røffeste delen av JMT jeg har gått så langt. Ville gjerne campe litt høyt, men fant ingen plasser før jeg kom ned pa rett ved tregrensa. Der var det såvidt plass til teltet mellom en stein og et tre, greit med et lite telt som kan settes opp nær sagt over alt. Ble en lang dag likevel og klokka var vel litt over seks når jeg slo opp teltet. Fikk turens første vannblemme på ene tåa også. Sikkert fordi skoene er fulle av støv, greit med lufting i front på Salomon xa ultra 3D , men de kunne gjerne vært støvtette ihvertfall. V: Helen lake M: Black Giant H: Teltplass nedenfor Helen Lake Dag 18 Helen Lake - Deer Meadow 19 km Ble nok en sen start og klokka var over ni før jeg kom meg avgårde. Hadde vært ganske overskyet tidlig på morgenen, men snart var det nesten helt skyfritt. Kom ganske fort ned i mer trebegrod terreng og etterhvert kom jeg på toppen av Le Conte Canyon. Veldig flott sted og elven rant langs stien hele veien. Dessverre kom røyken fra skogsbrannene også denne dagen sigende inn og ødela noe av utsikten. Var lenge usikker på om jeg skulle ta de tre passene langs SHR før Palisade Lake, men valgte å følge JMT nedover langs kings Canyon Middle Fork. Tok en lengre pause ved en eng langs ved elva og fikk meg et avkjølende bad i det varme været. Le Conte Canyon Grouse Meadow og Middle Fork Kings River Omsider nådde jeg krysset mellom JMT og Middle Fork Trail og fulgte JMT noen km til før jeg slo leir. Delte campplass med Matt fra Ohio som gikk motsatt vei av meg. Han hadde skadet kneet ved Forester Pass og var glad for at jeg hadde litt ibux til overs. Mens vi satt rundt leirbålet hørte vi noe leven borte på myra og noen hjort ble forfulgt av et rovdyr. Matt gikk bort for å se og da kom de en ny runde og var bare rett bortenfor Matt. Han løper mot meg og sier det var en puma. Antageligvis skremte vi pumaen for etter en stund kom hjorten med to kalver luskende ut av buskene og senere kom en litt større hjort. V: På vei oppover langs Palisade Creek M: Hjortene som lusket bort etter møtet med pumaen H: Stjerneklart over trærne Dag 19 Dear Meadow - vann nedenfor Lake Marjorie. 24 km For en gangs skyld kom jeg meg opp tidlig. Pakket sammen sakene, ønsket Matt lykke til på sin ferd nordover mens jeg satte kursen sørover. Gikk forbi noen grupper som var i ferd med å pakke sammen før jeg kom til bunnen av Golden Staircase. Teltplassen lå på 2650 moh og golden staircase, som er en flott bygget sti i stedvis bratt terreng, tok meg opp til Palisade Lakes på 3230 moh. V: På vei opp mot Golden Staircase M: Utsikt nedover Palisade Creed fra bunnen av Golden Staircase H: Bunnen av Golden Staircase Golden Staircase er en flott bygget sti i fjellsiden, men er også en av de hardeste etappene pga mye stigning i god høyde John Muir Trail er åpen for bruk av hester og pakkdyr og nedenfor Palisade Lakes var det noen cowboyer som hadde rigget camp. Merkelig nok er det ikke lov med hunder, men en kan ha opptil 15 pakkdyr pr wilderness permit (og nei, man kommer ikke unna med å slenge kløv på hunden og kalle den for pakkdyr). Endelig ble det en dag uten røyk og himmelen var brilliant blå over Palisade Lakes. Fra nedre Palisade Lakes starter stigningen mot Mather Pass (3672 moh) og stien går litt over øvre Palisade Lake i fjellsiden. Stien opp til Mather er fin hele veien, men tusen høydemeter stigning kjennes godt, spesielt i denne høyden. På toppen av Mather Pass var det samlet en god gjeng og rangeren fra Bench Lake hadde tatt turen opp og delte ut diverse råd og tips til de som trengte det. Bla var det en jente som slet med høydesyke på toppen. V: Mulldyr nedenfor Palisade Lake M: Nedre Palisade Lake H: Øvre Palisade Lake V: Flott terreng ovenfor Palisade Lakes M: Utsikt nedover mot øvre Palisade Lake H: Nesten til topps på Mather Pass V: Endel folk samlet på Mather Pass M: Utsikt sørover til Upper Basin H: Fra nedstigningen av Mather Fikk i meg lunch før det bar nedover. Sørsiden av Mather er vesentlig brattere og switchbackene som stedvis er hugget inn i fjellet tok meg effektivt ned til flotte Upper Basin med sine mange flotte små vann og ørkenlignende landskap. Etterhvert kom jeg ned til tregrensa og fortsatte videre ned til South Fork Kings River på rett over 3000 moh før det på nytt bar oppover igjen. Gikk forbi ranchen stasjonen ved Bench Lake og fant en teltplass ved et navnløst vann på 3350 moh litt nedenfor Lake Marjorie. Ble et bad i det varmeste vannet til nå på turen. Hadde vært varmt hele dagen og det hadde nok varmet det grunnet vannet godt opp. Storslått landskap ved Upper Basin V: Teltleir nedenfor Lake Marjorie H: Melkeveien fotografert fra teltåpningen Dag 20 Marjorie lake - nedenfor Baxter Junction 22 km Sola hadde akkurat kommet klar av fjellene i det jeg var pakket ferdig og klar tl å gå. Gikk forbi et mindre vann som lå helt blikkstille og så Lake Marjorie. Fjellene over speilet seg flott i vannet. Gikk forbi et vann til hvor jeg gikk en liten avstikker for å få tatt litt bilder før stigningen mot Pinchot Pass startet. Et ganske lett pass på 3689 moh, men allerede kl 9 viste termometeret som hang på sekken 33 grader i sola og det ble likevel en hard økt opp passet i varmen. På toppen var det samlet en liten gjeng og de første som kom opp hadde sett noen bighorn sheep i fjellsida og jeg gikk litt bortover ryggen på passet for å se om jeg kunne se de, men fant de ikke. Flott utsikt fra passet mot de mange småvannene som ligger på sørsida, med mektige fjell i bakgrunnen. Også dette passet er relativt effektivt ned på sørsida gjennom flere switchbacks før en kommer ned til en lengre slette som går litt ovenfor alle småvannene. V: På vei opp mot Pinchot Pass M: Utsikt nedover mot Lake Marjorie H: Toppen av Pinchot Pass V og M1: Utsikt sørover fra Pinchot Pass M2: Lite tjern et stykke nedenfor Pinchot Pass H: Langs Woods Creek Etterhvert begynte det å gå brattere nedover langs og en bekk rant nedover like ved stien. Tok meg en lengre pause ved en fossekulp og ventet til den verste varmen hadde gitt seg i fire tida. Fra der var det ikke lange veien ned til den beryktede hengebroen Woods Creek Bridge og derfra startet stien på nytt å gå oppover. Var tilrettelagt en ganske stor campplass ved broen og det var satt ut både stålboks til å oppbevare mat i og et toalett. Den populære Rae Lakes Loop går inn på JMT ved broen her så det er litt mer folk i området her enn ellers. Jeg går noen kilometer til og finner en campplass litt over 10000 fots skiltet som markerer hvor det ikke lengre er lov å brenne bål. Har allerede begynt å skumre når jeg slår opp teltet og det blir en kjapp middag før jeg kryper inn i teltet. V og M1: Woods Creek Bridge M2: Sierra Juniper ved Woods Creek Bridge H: En hjort rett ved stien Dag 21 Baxter jct - Bubble Creek 21 km Kom meg opp tidlig og var på vei allerede halv sju. Gikk forbi vannet ovenfor Baxter jct og videre til Arrowhead Lake. Vannene lå blikkstille og speilet fjellene. Fin Dome ligger rett ovenfor Rae Lakes og er et flott landemerke. Oppe ved Rae Lakes kommer også Painted Lady til syne og alle de tre Rae Lakes var virkelig flotte denne dagen. Jeg tar meg god tid langs vannene og tar meg en god stopp ved det øverste. Fin Dome Middle Rae Lake og Painted Lady Painted Lady og Upper Rae Lake Painted Lady speiler seg i Upper Rae Lake Fra Rae Lakes starter stigningen mot Glen Pass (3648 moh). I starten var der ganske lett og etterhvert kom en opp til en rekke vann som ligger litt under passet. Den siste stigningen var ganske bratt og switchbackene lå tett inn i fjellsida. Oppe ved toppen var det som vanlig en god del folk, noen som hadde gått forbi meg på vei opp og andre som hadde vært litt foran meg i løypa hele veien. Flott utsikt fra toppen og switchbackene ned på andre siden var enda mer spektakulære. På vei opp mot Glen Pass Utsikt nordover fra Glen Pass mot vannene som ligger rett under passet Det fortsatte nedover helt til Lower Vidette Meadow på ca 2900 moh før stien bar oppover til Upper Vidette Meadow og videre langs Bubble Creek. Jeg gikk opp til en av de øverste plassene det er mulig å campe for å ha kortere distanse til forrester pass neste dag. Delte camp med Eric som jeg hadde truffet på stien tidliggere om dagen og to andre. Eric hadde gått fire uker langs PCT og skulle totalt gå ca 900 km i løpet av fem uker. Han hadde startet noe nord for Sierra Nevada og krysser hele Sierra på sin ferd sydover. V: Lake Caroline M: Området rundt Vidette Meadow H: Stidelet mot Kearsage Pass V og M: Mye røyk fra skogsbrannen denne kvelden H: Campplassen ved Bubble Creek. Dag 22 Bubble Creek - Wallace Creek 23 km Hadde alarmen på så jeg kunne komme i gang tidlig for å klare Forrester Pass (4023 moh) før det ble for varmt. Kom meg avsted halv sju og gikk forbi den øverste teltleiren hvor de fleste holdt på å pakke, mens et par allerede var på vei oppover. Gikk forbi noen småvann høyt over tregrensa på vei oppover og fylte vannflaska i det øverste før stien gikk videre på en rygg som går ned fra passet. Var to par som tok meg igjen på vei opp og jeg passerte noen andre. Var på toppen litt over halv ni og det ble etterhvert en liten gjeng der oppe før en etter en begynte å rusle ned igjen. På vei opp mot Forester Pass Sørsida av Forrester er imponerende utført med stien lagd tett inn i den bratte fjellsida. Nedenfra er det nesten umulig å se at det går en sti der. Forester Pass ble bygget i 1930 og krevde et menneskeliv da det gikk et steinras under arbeidet. Fra bunnen av Forrester går det gradvis nedover langs et par vann og litt før Tyndall Creek når en tregrensa. Ble lunsjpause ved bekken der før det bar videre litt oppover igjen mot Bighorn Plateau. Hadde tenkt å campe der og rullet ut bunnduken under et tre, men etterhvert begynte det å bli så dårlig sikt at jeg heller gikk videre og campet ved Wallace Creek hvor det hadde samlet seg flere JMT'ere. Ikke akkurat den fineste campsiten, men den fikk duge. Ble en hyggelig prat med noen andre som gikk JMT og et par som gikk HST (High Sierra Trail) denne kvelden. V og M: På vei ned fra Forester H: Ned mot Tyndall Creek Bighorn Plateau Dag 23 Wallace Creek - Guitar Lake 13 km Våknet tidlig siden jeg ikke hadde giddet stå opp for å pisse tidliggere på natta og kom meg avsted før de fleste andre i leiren. En kort etappe denne dagen gjennom et skogsområde rett under tregrensa og første halvdel ved Crabtree Meadow nådde jeg ved nitida. Der stod det en kasse med "wag bags". I Whitney området er det ikke lov å etterlate noenting, ALT må pakkes ut. Og med min rytme de siste dagene var jeg ikke sikker på om jeg klarte å holde meg til jeg var over Whitney. V: Opp fra Wallace Creek M: Sandy Meadow H: Wag Bags... Derfra gikk det oppover til Timberline lake og da var det bare en drøy km igjen til Guitar Lake på 3500 moh. Var noen telt der fra før, men de fleste var folk som gikk Whitney t/r fra vestsida. Fant en fin teltplass og tok meg et formiddagsbad i vannet for å få vekk alt støvet fra stien og kjøle meg ned litt i det varme været. Etterpå ble det en liten runde med fluestanga og på første kastet fikk jeg en flott golden trout som ble turens største. Siden jeg hadde nok mat fikk den gå tilbake igjen. Prøvde en stund til, men var bare småfisk som nappet. V: Timberline Lake M: Rett ovenfor Timberline Lake H: Guitar Lake Etterhvert kom det flere av JMT'erne opp til vannet og jeg hadde en hyggelig prat med to jenter som jobber som backpacking instructors ved en skole for friluftsliv. De hadde mye erfaring med turgåing både i USA og hun ene hadde også vært på Kilimanjaro. Møtte også Eric igjen på vei ned fra Whitney. Han campet ved Crabtree og tok Whitney som dagstur fra PCT siden PCT permit ikke tillater å campe utenfor PCT. Ble en ny runde med fluestanga på ettermiddagen og dirty tricks som wollybuggere og opphengere på dyret ble prøvd ut, men kun småfisk som var interessert. Dag 24 Guitar lake - Whitney Portal 24 km Toppnatta. Alarmen ringer 01:40 med en brutal sirene lyd som vekker meg i panikk for å få av alarmen før jeg vekker alle rundt Guitar Lake. Men det var visst ikke noe problem. Når jeg ser ut er der allerede mange hodelykter og folk gjør seg klar. Et par stk er allerede på vei opp. Jeg pakker kjapt sammen tingene, spiser en larabar og kommer meg avgårde 2:10. Ganske varmt til å være på natta i denne høyden. Og termometeret viser 11 grader så jeg tar kjapt av meg lue og hansker. Første biten av stien er grei med slak stigning opp til den øverste plassen det er mulig å campe. Fra der starter switchbackene oppover. Først ganske greit og så blir fjellsiden brattere og brattere og noen steder er det nesten loddrett fra kanten av stien. Det går drøyt to timer opp til krysset der Whitney Trail kommer inn og jeg er da litt over 4000 moh. Derfra følger stien ryggen oppover og et par plasser går pulsen litt ekstra høyt når det er rett ned på nordsiden. Et par steder er det gap i fjellet så en kan se sørøst ned mot Owens Valley. Etterhvert kan jeg såvidt se en rød linje i horisonten mot øst. Soloppgangen nærmer seg. V: Allerede en del som har startet når jeg våkner M1: På vei opp til stidelet M2 og H: Stidelet V: Et av gapene med utsikt mot Owens Valley H: Fra stidelet går stien langs den taggete ryggen av Whitney. Mt Muir til høyre på ryggen. Den siste biten mot toppen er langt enklere og jeg når Mt Whitney, høyeste fjellet i sammenhengende USA på 4421 moh, et kvarter før soloppgang. Mange har samlet seg på toppen og noen har også kommet opp kvelden før og overnattet i telt i skjul bak nødhytta som står på toppen. Etter soloppgangen begynner folk å trekke ned igjen. Jeg tar en ekstra runde med kameraet. Sikten er fantastisk denne morgenen og mot nord er der klar sikt så langt øyet rekker med endeløs rekke med fjell. V og M: Hytta på Mt Whitney H: Vente på soloppgangen V: Whitney Crest i soloppgangen H: Utsikt mot nord Etter litt begynner jeg å gå ned igjen. Første kilometerne følger samme vei som opp og artig å se hvor forskjellig terrenget virker når det er dagslys. Møter en del på vei opp som har startet noe senere. Ved stidelet treffer jeg igjen de første som startet nedturen. Derfra er det først et lite pass som leder over på østsiden av fjellkjeden og på vei ned "The 99 Switchbacks" møter jeg mange som er på vei opp fra østsiden. De fleste har teltet ved øverste campen, mens noen tar de 2000 høydemeterne og 32 kilometer som en dagstur. V: Blomsten "Sky Pilot" trives godt i høyden M1: Et av gapene på vei ned M2: Mt Muir H: "The 99 Switchbacks" Har stort sett bare burger og øl i tankene på vei nedover, men stien går gjennom et utrolig flott landskap og står seg virkelig flott på egenhånd. Fra toppen er det drøyt 16 km ned og et par plasser småjogger jeg for å få det til å gå fortere. Ved tregrensa må jeg til slutt kapitulere i håp om å slippe å bruke "wag bag'en" og gjør mitt fornødne i skjul bak et tre. Har bare drukket en flaske vann og renser lit vann til de siste 8 kilometerne ned. Disse går unna på ca 2 timer og akkurat kl 12 er jeg nede ved Whitney Portal. Der treffer jeg de to som var foran meg i løypa og vi spiser burger og drikker noen øl. Etterhvert kommer flere av de jeg har truffet de siste dagene før det er på tide å komme seg ned til Lone Pine. V, M1 og M2: På vei ned til Whitney Portal H: Caféen ved Whitney Portal Er heldig å få haik ned av noen som har vært oppe og hentet sin tillatelse for å gå Whitney neste dag. De skulle starte ved midnatt. Nede i Lone Pine er første ærend postkontoret hvor jeg har sendt rene klær og alle de tingene jeg ikke trengte på turen. Finner meg så et hotell og får meg første dusj siden Reds Meadow. Føles godt å være framme, men når jeg våkner opp dagen etter føler jeg allerede et savn til villmarka.
    2 poeng
  10. Husk møresilda kobber/rødt
    2 poeng
  11. Jeg var forresten forbi Langtjønnbua 13. desember i år. Her er et par bilder av bua. Som du ser er det ikke imponerende mengder snø enda. Etter bildene ble tatt hadde vi flere dager med mildvær og regn og så heldigvis 10 cm nysnø nå i romjulen. Det er ikke meldt videre snøfall førstkommende langtidsvarsel, men det er lov å håpe. Det er ikke så mye ved ser jeg, men det står noen stokker lent opp like ved sagkrakken i høyre kant av bildet. Tømmerrennen til Feragen går like ved bua. Det er en god del rein i området og på vei tilbake traff jeg en liten flokk like ved demningen på Langtjønna.
    2 poeng
  12. Vandring i Atlas fjellene og jakten på min første 4000 meter! Etter å ha lett mye på nett etter en topptur høyere en Galdhøpiggen og med mindre kø gåing enn Kilimanjaro endte valget til slutt på nord Afrikas høyeste fjell Jebel Toubkal som ligger i Atlas fjellene. Da jeg pakket gledet jeg meg stort til å komme bort fra pollen sesongen i Norge.Traske i støvete fjell i Marocco med behagelig temperaturer,et spennende folkeslag og få andre turister. Jeg gikk igjennom en utstyrsliste vi hadde fått der både dun pose og ullundertøy ble anbefalt da det kunne være kaldt om natten. Og jeg som er en veldig frøsen person pakket med meg en ordentlig varm pose. og to ulltrøyer steden for flere t- skjorter . - Dette skulle jeg senere angre mye på! Dag 1 Turen begynte med at vi startet i en liten landsby kalt Imioughlad. Vi går gjennom denne lille landsbyen og oppover mot fjellene. I skyggen sitter flere menn og slapper av og nikker til hilsen i det vi går forbi. Bortsett fra noen små gutter som er ute og gjeter geiter møter vi ingen på veien opp mot vandringens første fjellpass Tizi n`Tacht på 2000 meter. Det er stålende sol og stigningen kjennes godt i varmen, men da vi kommer opp blir vi ganske overasket over å møte en Cola selger under et tre. Vi tar en pause her og handler litt av selgeren. Jeg er overasket over utsikten, på den ene siden titter vi ned på landsbyen, mens på den andre siden er det grønt og frodig og alt annet en det tørre fjellet jeg og allergien min hadde sett for oss… Vi rusler så nedover et stykke og plutselig får vi øye på en piknik med mye god mat som guidene har ordnet i stand. Utrolig luksus og få slikt servert på tur! Etter ca 5 timers gange på en liten grus vei gjennom flere landsbyer ankommer vi Tizi Oussem der vi skal ha vår første overnatting i et beberhus. Vi ankommer støvete og svette og blir veldig positivt overasket over at det finnes dusj her med varmt vann for det hadde vi ikke ventet! Like positivt overasket er vi riktig nok ikke etter å ha funnet et hull i gulvet som toalett. Men rart hvor fort vi ble vandt med det også- . Dag 2 Etter en lang natt i alt for varm sovepose og med mye lyder fra 5 andre som også sov på samme rommet er det deilig å kunne begynne på turen videre. Det er like varmt i dag og guiden forteller meg at det er unormalt at det er så varmt på denne tiden av året og tar av seg boblejakken og knyter den rundt livet… Vi andre går i T-skjorte og har foreløpig ikke en gang tenkt tanken på å dra frem noen dun jakke. Jeg begynner nå å forstå at anbefalingen om at man må ta med en ekstra varm sovepose også kommer fra denne guiden og at en lett sommer pose og eventuelt ullundertøy siste natten hadde holdt i massevis for oss nordmenn! Dagens mål i dag er bare å ta det rolig og vandre mot hytta refuge Azib Tamsoult. På veien dit går vi opp til 3000 meter. Man merker jo riktig nok ikke noe til høyden her, men det er ganske gøy og endelig ha vært høyere enn Galdhøpiggen og dette feires med en fersk presset juice hos en selger som har installert seg langs stien. Det er ikke så mange turister i dette området så vi støtter alle ”kiosker” vi kommer over. Dagens tur går for det meste oppover på stier og vi går gjennom flere små landsbyer der berbere stopper opp for å se på oss før de går videre med dagens gjøremål. Jeg syntes det er ganske spennende og se hvordan de bor i enkle små murhus og at matlaging forgår over åpen ild i et lite mørkt rom farget av sot og at kles vasken må tas i bekker på nedsiden av husene. Mens vi trasker videre er jeg ganske lykkelig over og eie både komfyr, ventilator og vaskemaskin – Vi ankommer hytta ganske tidlig på ettermiddagen og sliter litt med å få tak i en til å åpne. De som passer hytta hadde ikke ventet oss så tidlig. Vi innlosjerer oss på et stort fellesrom før vi krabber opp på hyttas takterrasse. Her sitter vi resten av kvelden og leser spiser middag og snakker med et par fra Tyskland som også er på tur med guide, men som skal gå en litt annen rute enn oss. Dag 3 Etter nok en natt oppå soveposen bærer det videre. I dag blir dagen da vi skal høyere opp og vi får i dag for første gang på turen øye på Jebel Toubkal. Jeg har lenge gruet meg litt til denne etappen fordi jeg har fått høre at den er ganske lang og slitsom. Turen begynner veldig lett med stier i sikk sakk oppover fjellet før vi går ned til byen Imill før vi igjen begynner på turen opp over mot fjellet. Vi har så langt på turen bare møtt 2 andre par på tur. Men denne dagen forandres dette.Etter at vi har kommet ned til Imill og så beveger oss oppover mot fjellet igjen møter vi stadig flere turister og esler som er på vei opp. Stiene her er mye bredere og det er flere kiosker der man kan få kjøpt sjokolade og brus. Noen av kioskene har ordnet seg med noen ”Reodor Felgen” løsninger og fikset det slik at de får vann i en slange fra en foss i nærheten som så vanner og kjøler de ned flaskene. Ganske smart og veldig deilig med noe kaldt og drikke selv om vi nå merker at det blir stadig kjøligere jo lenger opp vi kommer. Jeg syntes turen opp går overraskende greit men merker at etter 8 timers gange at det skal bli godt å komme frem til den siste hytta. Vi ankommer Refuge du Toubkal som har en veldig enkel standard, men som ligger fint til oppe på 3207 meter. Her er det fullt av folk overalt som skal på topptur, så her gjelder det bare å stille seg i kø så man får en seng for natten. Vi havner til slutt på et rom med 8 dobbelt køyesenger. For første gang på turen er det stapp fullt av folk i spisesalen og overalt i hele hytta.Jeg kjenner jeg blir ganske sliten av så mange folk, så etter å ha vinglet litt rundt med i phonen for å få ladet denne så går jeg til sengs. Det tar vel ikke mer en 2 timer så er hele hytta mørk og alle har tatt kvelden. Jeg sliter veldig med å få sove, men for en gangs skyld er soveposen passe varm og jeg slipper å fryse selv om vinduet står på vidt gap på begge sider av rommet. Rommet er helt fullt og det er nok flere enn meg som ligger og venter på at klokka kan bli 03 slik at vi kan stå opp, spise og begynne på oppstigningen. Vi står opp kl 03 og jeg merker at jeg har vondt i hodet og ikke orker noe særlig frokost så jeg setter meg ute med hodelykten på og ser på snøen, stjernene og landskapet rundt meg. Og venter på at de andre skal bli ferdige med å spise. Jeg ser også lysene fra hodelyktene til en annen gruppe snirkle seg oppover fjellsiden – Det er ganske fint og sitte sånn. Da alle er klare begynner vi å gå. På rekke og rad med stegjern, hodelykter og staver begynner vi å gå oppover i snøen. Det er tungt og gå. Etter hvert som vi går kommer sola mer tilsynet og vi kan pakke bort hodelyktene. Det er et magisk lys og akkurat passe temperatur å gå oppover i. Etter en stund blir tempoet litt for høyt for meg da jeg til slutt begynner med å få problemer med å puste rolig. Jeg hiver etter pusten og syntes plutselig at det er kjempe slitsomt å gå.Gruppen deles opp og jeg og en til blir gående bakerst sammen med guiden. Guiden spøker, ler og peker ut retningen jeg skal gå. Alt jeg klarer å tenke på er at jeg får så vondt i hodet av at han prater så fælt. Jeg blir også etter hvert svimmel og er veldig glad for at jeg går med staver for etter at vi tok av oss steg jernene er det en sti vi går på og trår du utenfor kan man fort skli et stykke ned ( ikke skummelt) Men bare tanken på å skli noen meter ned for så å måtte gå de opp igjen er nok til at jeg må ta en pause og konsentrere meg enda mer. Jeg er ganske overasket over at jeg kjenner høyden når jeg ikke er høyere oppe enn 4100 meter. Men jeg kommer meg i hvert fall opp!! Tar det obligatoriske jeg er på toppen bildet og titter litt rundt før jeg i grunnen er klar for å gå ned igjen. Guiden derimot har lyst til å peke og forklare hvor det ene og det andre er og er kjempe fornøyd med at vi er så heldige med å ha toppen helt for oss selv. Vi 3 sitter en liten stund på toppen alene og titter utover landskapet. Det rare er at jeg ikke husker noe av utsikten på toppen alt jeg tenkte på var at jeg hadde vondt i hodet, var svimmel og at solen varmet veldig – Jeg som normalt går turer for utsikt og gjerne sitter en stund på toppen bare for å se, brydde meg plutselig ikke i det hele tatt... (heldigvis var de andre flinke til å ta bilder ) Veien ned gikk fort. Det blir etter hvert utrolig varmt, solen og snøen reflekterer godt og man kjenner det brenner i huden selv med faktor 30. Da vi kommer ned igjen til refuge Toubkal spiser vi lunsj før vi forsetter videre nedover. Jeg merker at formen fortsatt ikke er noe særlig så jeg dropper å spise og konsentrerer meg heller om å drikke det jeg klarer. På turen nedover er jeg som aldri bruker staver veldig glad jeg har disse å støtte meg på. Og sender en varm tanke til turvennen som ga meg stavene. For hadde jeg ikke fått disse hadde jeg nok muligens ikke hatt med noen staver..Jeg henger på stavnene og sliter fortsatt med hodepine og skjønner vel ikke helt selv hva som er galt. Da vi tar en pause lenger ned er det plutselig som om noen slår på ”lyset ” mitt. Hodepinen blir borte og jeg får lyst på både vann og sjokolade. Vi er nå kommer ned på 2800 meter og etter litt snacks er jeg helt fin og får plutselig masse energi, stavene kan pakkes bort og vandringen videre går veldig lett. Resten av turen videre ned til Imill går ned fra fjellet og langs elven i byen til hotellet vi skal sove på. Etter en god dusj, en bedre middag og en natt i en god seng er fjellturen over for denne gangen og jeg gleder meg allerede til neste tur
    1 poeng
  13. Jeg vil også si at trebeinte dyr kan leve lenge. Der jeg bodde før gikk det ei trebeint rådyrgeit. (Den hadde 4 bein, men hadde skadd det ene forbeinet sånn at det nederste leddet ned mot kloven var ubrukelig. Hun støttet seg på det dersom hun måtte, men gikk ikke på det til vanlig.) Vi trodde at hun kom til å stryke med ganske radig, men så den igjen året etter med kalv langt utpå sommeren. Nå er rådyr ganske stort, med få naturlige fiender her på Østlandet og heller ikke avhengig av å jakte for å få seg mat, men jeg vil likevel mane til varsomhet med å selv ta avgjørelsen om at den ikke har livets rett - og spesielt siden det er en beskyttet art. Ta iallfall først kontakt med SNO som TLW nevner sånn at du ikke setter deg selv i en posisjon hvor du i verste fall blir straffeforfulgt i etterkant.
    1 poeng
  14. Fjellrev kan være relativt tillitsfull, derfor den ble lett desimert i et så stort antall som den ble. Fotsakser er forbudt, men det er tilfeller hvor folk bruker slike ulovlige. Fotsakser er forbudt med god grunn! La SNO avgjøre om en må avlive den, de er rette instansen i detta tilfellet.
    1 poeng
  15. Kjempefin rapport og fine bilete! Har tenkt oss til dei kantar til sommaren så dette var nyttig!
    1 poeng
  16. Fotsakser har vært forbudt i flere år i Norge. Heldigvis. Det er noe svineri.
    1 poeng
  17. Jeg har både Norrøna Recon og Arcteryx Theta SV, samt lettere dress fra Arcteryx. Arcteryx har langt bedre snitt/mål i forhold til praktisk turbruk. Dersom du ikke skal bruke jakken til klatring eller tilsvarende alpin bruk, vil jeg anbefale SVX-modellen som er litt lengere. Arcteryx plaggene er også noe lettere og minst like robuste. Du skriver at plaggene skal brukes til tur og jakt. Gore-tex sett som Recon er best egnet til høyfjellsjakt i dårlig vær eller posteringsjakt. Til annen jakt bruker jeg klær som er lettere, mykere og mer lydløst.
    1 poeng
  18. 3 eller 4 kommer også litt an på bruken. Jeg har et Svea 4 som jeg bruker vinterstid. Som regel er det 2 som bruker det. Hovedgrunnen min for 4 kontra 3 er at: 1. Vekt spiller liten trille fra 3 til 4 da det hovedsaklig er pulktransport. 2. Turtypen jeg oftest er på er å gå inn til en lokasjon og bli der noen dager. Dermed blir det mer leir enn overnattingsplass. Og da liker vi å slå oss litt løs og rote litt og gjerne kanskje henge opp ting til tørk osv og liker derfor den ekstra plassen. Jeg valgte Svea foran Fjellheimen pga ekstra bagasjeplass (som også er begrunnet i pkt 2) og fordi vi som oftest ligger samme sted så er det kurant med en annen inngang om vindretningen har snudd en dag eller 2. I tillegg tar vi gjerne inn ekstrabagasjen til det ekstra rommet fra pulken fordi vi gjerne driver og drar med pulken rundt på vannet når vi isfisker osv...
    1 poeng
  19. Heldig er du som bor i en slik fin del av landet. Bra bilder
    1 poeng
  20. Dette er en greit gjennomførbar tur gjennom et pent område. Terrenget er småkupert og det er normalt greit å følge isen på vassdraget. Pass på særlig innos i de ulike tjønnene nedover. Gå gjerne godt utenom dem. Det er ikke så store mengder snø i øyeblikket, men det er fullt mulig å gå på ski. Etter litt større snøfall kan overvann være en utfordring langs vassdraget, men det skulle da være mulig å gå langs land det meste av veien. Femunden er ikke frosset til i skrivende stund. Den er nedkjølt nok og har vært på nippet et par ganger, men det har vært nok vind til at isen er brutt opp noen ganger. Hvis det blir noen stille kalde dager på nyåret så fryser den raskt til og blir farbar på få dager. Sjekk gjerne med eks Langen Gjestegård før dere går utpå for å være helt sikker. Det er kjekt å kunne få bekreftet at det er trygt. Om det går skuterspor på isen så kan dere regne den som sikker langs traseen om ikke annet. Det er tre åpne buer langs dette strekket. I rekkefølge er disse Lorthølbua, Furrubakken og Langtjønnbua. Normalt er de greit forsynt med ved, men ingen av dem er særlig varme buer. Det er svært sterk slitasje på buene langs dette vassdraget, sikkert mye takket være stor kanotrafikk om sommeren. Øksene har i blant en tendens til å forsvinne i løpet av sommeren, så ta med egen for sikkerhetsskyld. Buene er fullt mulig å overnatte i, men det kan være vanskelig å få opp god varme innendørs om det er sprengkaldt ute. Ovnene er i minste laget og i både Lorthølbua og Furrubakken var den innvendige topplaten/varmeskjoldet i ovnene borte tidligere. Da går all varmen rett ut med røyken. Det er godt mulig dette er utbedret siden jeg var innom dem sist. Buen som ligger mellom Litllangtjønna og Rundtjønna er låst. Dette er en uisolert plankebu som låses om vinteren fordi vedforbruket ellers blir veldig høyt. Omkring 500 meter i luftlinje nordøst for Furrubakken ligger Ljørbua. Kartverket har av en eller annen grunn valgt å kalle den Gjerdbua. Dette er en åpen bu som ikke har ovn, men som har røykljore i taket og bålplass i midten. Derav også navnet Ljørbua. Dette er en ganske stemningsfull overnattingsplass og strålingsvarmen fra bålet gir brukbar varme innendørs.
    1 poeng
  21. Nå har jeg vært på en liten padletur hjemmefra. Dro av gårde i mørket i går kveld, og kom hjem utpå dagen i dag. Ikke så langt, men du verden for en innholdsrik tur likevel. Mye dyre- og fugleliv man fikk oppleve tett på. Men det der med å sove i telt vinterstid må forskes mer på, det var bare såvidt jeg fikk sove – og da var det plussgrader. Hele turen med flere bilder er selvfølgelig i bloggen HER. Skulle egentlig sove i hengekøye, men den gikk ikke gitt. Men da fikk jeg testet nyteltet, så det kunne jo gått langt verre.
    1 poeng
  22. Prøver å legge noen bilder her fra dagens trugetur som gikk til Tvinnaren 756 moh. Dette fjellet ligger på øya Vanna i Troms. En favoritt sommer, men du verden den er fin på vinteren! Fantastisk tur i et ubeskrivelig vakkert mørketidslys. Turen opp tar ca 2- 2,5 timer. Greit terreng, litt småbratt enkelte steder, men det gjør jo turen litt mer spennende.
    1 poeng
  23. Har funnet noen som lager fine kopper nå, har bestilt fra Kautokeino.Her er noen inspirasjonsbilder
    1 poeng
  24. 26.12.2015 med +16 grader ...veldig varm på Tsjekkia/Tyskland fjell av sand. Takk for idag.
    1 poeng
  25. Det blir nesten litt komisk dette nå, for nå søkte jeg litt mer i egen epost og finner at....: I januar 2014 hadde de også salg... og da klarte jeg ikke se hvilke varer som var nedsatt og hvilke som ikke var det. Det spurte jeg om, og fikk da til svar at alle varer i nettbutikken var omfattet av januarsalget og at prisene da allerede var rabatterte (nedsatt). Den gang svarte jeg som følger: Svaret på dette fra support hos Komplett fritid i januar 2014 var: Kan ikke se om jeg svarte på dette igjen, har ikke lagret noen kopi ihvertfall, men det slår jo i mot en at enten så misforstod de - eller så snakket de mot bedre vitende: At forbrukermyndighetene ønsker at man skal unngå å bruke veiledende priser handler jo om at de vil unngå at det brukes "ikke-faktiske" priser når det oppgis "før-priser". Med veiledende priser tenker vi da på priser oppgitt av produsentene i deres lister til forhandlere ("her er prisen vi foreslår at dere kan ta for denne varen"). På engelsk snakkes det om MSRP - "Manufacturer's Suggested Retail Price". Foreslått pris til forhandlerleddet altså. Og det har riktig nok vært en "uting" her til lands at noen butikker har hatt for vane å vise til slike veiledende priser når man skal vise "før-priser" ved et salg. Uting fordi disse prisene kan jo som alle her vet ligge milevis fra det varen faktisk ble solgt for før "salget". Flott da at Komplett Fritid ikke benytter slike "fiktive" priser som "før-priser", men det er jo ikke til hinder for at de oppgir hvilken utsalgspris de selv faktisk hadde på varen før de startet salget/beregnet rabatten. Så da har nok noen der misforstått .... eller ..... vel vel.
    1 poeng
  26. Enig med begge dere @zimwalker@Bjørn J Virker som Komplettfritid har forandret seg etter de fikk Lars Monsen ombord på ''skuten'' sin. Jeg har hatt delt kundebehandling hos dem. Vet ikke hvor mange e-poster jeg har fått ang ''12-timers salg'' og ''ytterlige 20% av''. Virker dog ikke at prisene er noe gode da jeg nesten alltid finner lavere priser hos konkurentene. Ringte opp til en av kundebehandlerne tidligere år ang pakkepris på storbestilling. Forventer ikke at de skulle ''gi'' meg varer men man trenger heller ikke å rive seg i håret når man snakker med kunder. Fjellsport var derimot svært behjelpelig å ordnet egen rabattkode til storkjøpet. Komplettfritid gjør nokk sikkert ikke noe ulovelig men jeg handler andre steder nå. Hektapatur.no syntes jeg er en fin nettbutikk som yter svært god kundeservice. Ser de kjører noen gode salg på enkelte produkter nå. Her får man også en egen buff med logoen deres på. Jeg har nå 5 buffer fra dem Fin markedsføring det.
    1 poeng
  27. Jeg har tidligere følt meg "lurt" av rabattordningene til KF. De gjør neppe noe ulovlig, og de har sikkert noen varer med litt lavere pris enn de hadde før. I følge nettsidene deres ser det ut for at det gigantiske romjulssalget gjelder 5 varer! De har gjort noe lignende før: "Vi har nemlig satt ned prisene i nettbutikken, noe som gjelder hele julaften." Hvilke varer som ble nedpriset var vanskelig å finne ut av, men formuleringen skaper inntrykk av at alle varene i nettbutikken er satt ned i pris. Tidligere har de også brukt taktikken med å fjerne visse varer fra butikken før de startet salg. For min del ser jeg ingen grunn til å handle mer hos KF.
    1 poeng
  28. Ikke idag men på Tirsdagen, før sydvest og pessregn knuste alt!
    1 poeng
  29. I går klarte jeg ikke å være hjemme lenger. Når "lunta" blir for kort og jeg begynner å smelle med dørene så er det bare en ting å gjøre, ut på tur. Jeg sendte en melding til naboen som alltid sier at han har lyst til å være med på tur, men akkurat som vanlig, var han veldig opptatt akkurat nå, men han har helt sikkert tid i neste uke. Jeg visste på forhånd hva han ville svare så da svaret tikket inn på telefonen min, hadde jeg allerede både parkert bilen og begynt på turen. Værutsiktene på YR.no var brukbare så det ble en tur til Bjørndalsfjellet. En tur jeg har gått mange ganger før, men den er akkurat passe lang og kupert, og hvis jeg ikke følger stien tilbake til veien, men finner min egen vei så er det flere fine plasser å stoppe for å lage en kopp kaffe eller noe annet varmt. Jeg hadde både vann, mat og primus i sekken. Det er lite tørr ved å finne på denne årstiden så jeg safer med primus. Men hvorfor bærer jeg vann i sekken når det er så mye vann i terrenget? Jeg har en ti liters kanne med vann i sekken rett og slett for å få litt trening i å bære sekk. Det har blitt alt for mye stillesitting i det siste og siden Turistforeningen nå melder om fint skiføre i fjellet så er det bedre å trene ryggen og beina her i lavlandet i stedet for at den første turen skal bli for tung. Bakken opp til Mattisrudla er så bratt at den får frem svetten selv om jeg ikke har sekk, så jeg tok av en genser før jeg startet oppstigningen. Turen opp gikk faktisk ganske greit selv med nesten 17 kg. på ryggen, og på toppen satte jeg meg på en stein for å få litt skikk på pust og puls. Her ble jeg forbigått av en person med treningsklær og spreke joggesko. Han lurte på om jeg trente til militæret, noe jeg tok som et komplement siden det faktisk snart er 40 år siden jeg var ferdig med førstegangstjenesten. Turen opp til Mattisrudla (Lutsifjellet) ser ikke så bratt ut, men krever sine kalorier, særlig når man har med den store ryggsekken. Jeg møtte denne karen igjen like før oppstigningen til Bjørndalsfjellet. Da hadde han vert på toppen og da jeg kom opp til varden forstod jeg hvorfor han bare hadde snudd. Det var tykk tåke og ganske frisk vind så dette var ikke noe hyggelig sted for mat og kaffe. Det var bare å trave nedover igjen. Det ble etter hvert så surt vær at jeg rett og slett droppet hele matpausen og trasket stien tilbake til Gramstad. Den nederste delen av stien var like gjørmete og våt som vanlig og vel nede ved bilen måtte jef bortom bekken og vaske både sko og buksebein før jeg krøp inn i bilen igjen. Bjørndalsfjellet som vi liker å se det, men i går var det fullstendig "whitout". Vel hjemme igjen og halvveis nede i et stort glass pils kom jeg plutselig på at det var min tur å lage middag. Resten av familien var ventende hjem hvert øyeblikk så her var "rådyra gode". Jeg er en mester til å vri meg unna ubehagelige situasjoner så jeg kastet meg over telefonen, fikk kontakt med "sjefen" som satt i bilen på vei hjem, og foreslo at det kanskje hadde vert godt med reker i stedet for middag i dag. Forslaget falt i god jord og da kunne hun bare svinge innom butikken for å handle de nødvendige ingrediensene. Og sånn ble det. Jeg kjenner i dag at det koster litt mer å dra "vannkanna" med opp til Bjørndalsfjellet enn å bære den samme sekken rundt store Stokkavann, selv om turen rundt vannet sikkert er dobbelt så lang, men på god grusvei.
    1 poeng
  30. Ulempen med forholdsvis dyre kniver som Fällkniven F1 og Survive GSO 4.1 (dyr for for oss vanlige turgåere vel og merke, men kanskje ikke for en samler eller annen kniventusiast) er at slike kniver jo er kjedelig å miste. Kom til å tenke på dette når jeg nå var innom Outnorth sin nettbutikk nå, og så at de har Mora Outdoor 2000 kniven der til kr 139,-. Kanskje ikke noen man ønsker seg i bursdagspresang, og heller ikke noe noe man kløyver ved med, men ellers en fin turkniv når formålet er å skjære/kutte. Og fremfor alt, en kniv man ikke er redd for miste eller ødelegge. Så for noen da kanskje også den "ultimate turkniv". http://www.outnorth.no/mora-of-sweden/outdoor-2000
    1 poeng
  31. Området rundt Saurflott, Songa og Ugleflott er jo skikkelig villmark Brattefjell/Vindegga landskapsvernområde er også vilt og vakkert, og lite folksomt (vil egentlig ha så få mulig her, for jeg har hytte ). Så var det fiskemuligheter, det kan ikke jeg svare på. Kanskje andre kan God tur!
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.