Vinnerliste

hadde en liten tur i Vrådal i dag sammen med dama. Fikk med det gått på snø for første gang denne sesongen

Kalahari-ørkenen, Namibia. En endeløs vei med et fjell i bakgrunnen. Aner ikke høyden, men kanskje rundt 2000 moh. Fantastisk landskap med endeløse sletter hvor høye fjell sees i alle himmelretninger. Dette er «Dead Vlei», som på norsk kan oversettes til uttørket innsjø. I bakgrunnen ser vi en av verdens høyeste sanddyner som har fått navnet «Big Daddy». Den er 325 meter høy. Området kalles gjerne «Sossusvlei», og det som er spesielt her er at sanda er helt rød, som dere ser på bilde. Utrolig fascinerende.

Forrige helg testet jeg å gå litt i marka. Blogg HER. Det gikk ikke så veldig bra, migrenen sier at sånt skal jeg ikke holde på med. Pussig greie, det var ikke lange turen heller. Kan padle flere mil, men gå i marka gir konsekvenser. Jaja, en fin høstdag i marka var det, før den inntraff.

Usminket og luksuriøs tur med båt og lavvo på øya Neset på Follsjå. Bålpraten går flittig og det blir også tid til litt fiske, selv om vi snart krysser av november på kalenderen. https://www.youtube.com/watch?v=j-7_2UNlgyg

Youtube videoer om bruk av øks og kniv finnes det mange av, men ikke så mange på norsk kanskje? Her er en som har laget mye jeg tror kan være av interesse her, "Veidemann bushcraft". Her en link til en spilleliste hos han med tips om bruk av øks og kniv "www.youtube.com/playlist?list=PLk0LbQ3rPpyVwD1nmOu-fncHLJeHlGi9l"

Bergans har yttertøy i microfiber. Jeg bruker denne om vinteren: http://nettbutikk.bergans.no/klær/Jakke/Vindbeskyttelse1/Antarctic-Exp-Jkt-Black-Red-L-121234-p0000059633 og denne om sommeren: http://nettbutikk.bergans.no/klær/Jakke/Vindbeskyttelse1/Microlight-Jkt-Black-L-163459-p0001055687 For meg som svetter ekstremt mye er ullnetting helt konge sammen med dette yttertøyet året rundt.

Det er mange måter å bruke en øks på. Bruker du den riktig, så er det ikke mulig å hugge seg med den. Som f.eks. å hugge kubber knestående. Bommer man da vil man utelukkende treffe bakken.

Det gjelder å holde vinteren på avstand. Dette er innlegg nummer 400 på bloggen. Ingen grunn til å feire begivenheten, men etter som innleggene baller på seg, seg jeg mer og mer nytten av å ha notert ned noen glimt fra min turene. Det er komplett umulig å skille alle turene fra hverandre, for ikke å snakke om å huske når turen gikk. Tur nummer 400 ble bare en kort tur. Dette er den vanlige turen om det bare kan bli en time eller så. Det blir uansett trening av det, og denne gangen ble det slik at jeg kunne holde godt tempo hele veien rundt. Derfor en “treningsrunde”. Det har, på grunn av den forbaskede bakfoten; vært problemer med å få til kondisjonstrening. Det begynner nå å komme seg. En annen grunn til å notere ned denne turen, er at det til nå ikke har vært så mange turer rundt Gruda i beste arbeidstid. Denne gangen - en onsdag midt i november. Og at det er gjennomførbart skyldes selvsagt at jeg ikke lenger er på jobb…. Hvem andre enn pensjonister er ute å går midt på dagen? Barnehager selvsagt. Jeg møtte to gjenger med unger, som alle så ut til å ha det kjekt. Det er med andre ord pensjonister og barnehage unger som er på tur midt i uka. Noe å se fram til for alle som fortsatt er i fast arbeid. Oppe i heia er det fortsatt ikke snø, men regn og sterk kuling, gjør det ikke spesielt enkelt å velge tur der. Nede i lavlandet, er det så avgjort ikke vinter. Det er grønt på markene, enkelte trær har fortsatt blader, selv om de ikke akkurat er grønne. Langs veien er det fortatt blomster, prestekrager, hestehov og rødkløver i hvert fall. Småfuglene kvitrer ivrig og det er mengder av ender og svaner på Grudavannet. Jeg håper vinteren holder seg borte i mange uker. 　[url={url}]Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden[/url]

Kort rapport fra igår, veldig kort. Ny kjentmannspostjakt i Nordmarka, gikk til hengebroen over Fyllingsdalen (ukjent for meg) og til Lukasvika ved Hakkloa. Mer detaljert rapport kan leses her: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/11/kjentmannsmerket-hengebroen-over.html. Fagervann.

Tåken ligger tungt utenfor vinduene, men likevel må en ut. Å vandre, selv om en ikke kan se. Jeg legger turen opp mot stødige Hattefjell, i Seljord, og forsvinner inn i skyene. Før skyene omslynger meg for godt kan jeg fra stien se skyene som river gjennom trærne og fjellsidene. Så dempes lydene, ting blir og så dempet i tåken. Som landskapet dukker de først fram igjen når de sakte kommer til syne igjen. Oppe på Hattefjell er alt grått, jeg kan se lydene nedenfra bare. Noen har hengt opp bønneflagg på toppen, de henger der våte av dugg, små perler. Intet å se. Jeg går videre til Hattfjelltjørn, velger rent tilfeldig å gå videre dit. Det er helt stille, ikke noe vind. Skodden ligger tett. Jeg kan ikke skille vannet fra skyene, de glir i ett, glir sammen. Man kunne like gjerne ha gått ut i et tåkehav, som i vann. Når jeg nærmet meg vannet så det ut som kanten på en klippe. Neste dag ligger det fortsatt et tykt lag med skyer over Seljord og vannet til Ørmen. Jeg og min far kjører opp i Kivledalen, ved Heimkleiv kommer vi over skyene og solen skinner. Vi skal gå til Høna ved inngangen til Finndalen, opp dit er det en nydelig sti. Høyt oppe kan vi se skyhavet som strekker seg så langt vi kan se i horisonten, Lifjell stiger bratt opp av havet. Ved Høna blåser det friskt. Nede gjør skyene et forsøk på å flykte, men blir raskt blåst ned på plass igjen. Finndalen ligger der, nå i høstdrakt. Landskap i tåke... På toppen av Hattefjell, ikke mye utsikt. Hattfjelltjørn, vannet og tåken går i ett. Skyene ligger lavt om morgenen. Utsikt over Seljordsvann som ligger skjult under ett hav av skyer. Skyene strekker seg langt bak i horisonten. Surrealistisk landskap...

En varmere fleece ville jeg kuttet ut. Det er ikke så stor forskjell mellom de ulike fleecekvalitetene, bortsett fra high-loft variantene, som er noe varmere. Jeg er en stor fan av primaloft, og har selv denne jakka: http://antonsport.no/s/p.aspx?pid=7327&cid=953&vid=44207 Bruker den mye mer enn dunjakkene mine, pga at den ikke er for varm, og man kjenner knapt at man har den på. -Varm og god, bruker den alene over tynn genser ned til ca -10 grader -Lett, ca 500g, som bare er litt tyngre enn de letteste lettvektsdunjakkene med hette -Tåler regn og sludd, har til gode å bli våt. (Selvsagt ingen regnjakke, men trenger ikke ta samme hensyn til nedbør som når man har en dunjakke) Skulle jeg hatt en dunjakke til å ha i sekken, hadde jeg gått for denne: http://sportsnett.no/wsp/sportsnett/webon.cgi?func=show&table=PRODUCT&func_id=RAB06&var_1=RAB06-091&categorynu=AA30B&categorytxt=Dun%2Ffiber %2D Lettvekter&produkt=Rab Microlight Alpine Jacket