Vinnerliste
Populært innhold
Viser innholdet med mest poeng fra 12. nov. 2015 i alle områder
-
Det var helt klart en ny og annerledes opplevelse å skulle bruke ferien på å jobbe dugnad for DNT. Argumentet jeg la frem for familien for å få det til, var at vi hadde jo måttet gjøre tre-fire ganger så mye arbeid hver eneste sommer dersom vi kjøpte vår egen hytte. Ved å bruke DNT hyttene så fordeler man vedlikeholdet og kostnadene utover mange, samtidig som man oppnår frihet og kan overnatte på en ny plass hver sommer, hele livet. Selve oppholdet gikk faktisk lekende lett. Leander (11) forlangte å få male utedoen på egenhånd, mens storebror Sebastian (14) tok flere av hytteveggene helt alene. Arn (1,5) malte seg selv. Barnepass nær maleutstyret var en fulltidsjobb. Etter en sikkerhetsopplæring med øksa så ble det plutselig produsert ett årsforbruk med opptenningsved i vedboden. At vi hadde mer enn nok brydde ikke guttene seg noe om. Hugging var moro! Besøk fikk vi en del av, og vi møtte mange kjekke mennesker, som hver på sin måte gjør fjellivet rikere. Særlig minneverdig er mannen som malte ytterdøra på Reinsvassbu forrige gang. I 2008 eller 2009. Dengang kom han over en lapp på bordet som fristet besøkende til å ta i et tak. Det gjorde han. I 2014 kom han altså tilbake til Reinsvassbu samme dag som døra fikk første strøk om igjen. Det tok ikke lang tid å male selve hytta. Etterhvert var det bare vinduer, dører og karmer igjen. Maling har som kjent lang tørketid, så det ble svært god tid til late dager i solvarmen. Akkurat disse dagene vil jeg huske i lang tid fremover. Som gründer har jeg mye å tenke på, og disse late dagene på gresset foran Reinsvassbu var de første på flere år hvor jeg kjente en total indre ro og tilfredshet. Barna innrømmer i ettertid at de ikke akkurat hadde gledet seg til å sløse bort ferien på å male Reinsvassbu. Men det tok heldigvis ikke mange timene før motvillighet gikk over til glede. I ettertid er det et svært hyggelig minne som de ser lykkelig tilbake på. Jeg vil nok tro at mye av gleden kommer fra alle de hyggelige menneskene som besøkte hytta mens vi var der. De hadde ikke besøkt oss om vi eide en privat hytte med gjerde rundt. Vi gleder oss allerede til neste års dugnad. Martin Gjellestad med familie.7 poeng
-
4 poeng
-
3 poeng
-
I utgangspunktet skal man egentlig ha tillatelse til å felle tørrtrær, da tenker jeg på tørrgran og furu og ikke ei halvråtten bjørk i fjellbandet. Men i praksis blir det ikke sagt noe på det om det er til ved på stedet, så i det store og det hele uproblematisk. En anna ting er av vi som ferdes i naturen bør forventes å ha satt oss litt inn i betydninga døde stående og liggende trær har for skogsøkologien - altså som potensielle rugeplasser for fugl, til grobunn for sopp- og lavarter mm. Men også for inntrykket av å oppleve en gammal skau, så jeg velger å la tørrtrær i vannkanten og ås-/stupkanter få stå for å bevare noe av gammalskaufølelsen - og heller ta ei unnseelig gran i et tett holt unna vann og åskanter. I naturreservat er det særlig strenge regler for vedsanking, og her synder stort sett alle som ligger ute i skauen/barskogreservater..2 poeng
-
Nå har jeg vært i Spania i snart to måneder og mye (rart) har skjedd på Forumet. Og selvfølgelig har jeg ikke funnet et egnet sted å poste denne lenken. Men jeg har et bilde jeg har tatt fra fly. Er det Songa jeg ser bak, og Møsvann på midten, eller------- Regner med at administrator ruter dette om det er feilplassert Ellers gleder jeg meg til å komme hjem, og ut på "en natt ved bålet" tur, og ikke minst fryse litt og drikke vann fra bekken, og ikke fra flaske "aqua con gas", Hvilket betyr "vann med kullsyre". Og spise grovbrød, kaviar, tyttebærsyltetøy og fyre på peisen, og, og og-.2 poeng
-
http://www.leevalley.com/en/home/popupPage.aspx?p=67186 Mer slipesteiner! Jeg har 2 sigmasteiner i 1000 og 10000 grit. Fungerer veldig bra og holder veldig lenge. Med en plansliper I silikonkarbid holder de seg flate og fine og utfyller hverandre godt syns jeg. ellers er Bladeforums.com en plass å finne mye informasjon om all slags Kniver fra ''over dammen'' Magne2 poeng
-
Jeg legger rustent verktøy i eddik, fin rustfjerner det. Lar det ligge noen dager. MEN IKKE karbon knivene mine, nei nei, da får de en dyp (og stygg) patina (*). Men prøv gjerne for se hva som skjer, ta en gammel Mora karbon kniv og la den ligge i eddik noen dager....noen timer holder sikkert. Noen bruker f.eks. sennep, eddik, poteter og what not til å påføre karbonknivene sine et patina-mønster, (i stedet for å vente til at flekkene kommer av seg selv uten noe (pent) mønster. Men da snakker vi om minutter, lar ikke kniven ligge i dagevis med slike substanser påført. Se f.eks "www.youtube.com/watch?v=5ZviaQkPQjw" For flere eksempel søk på youtube -->https://www.youtube.com/results?search_query=knife+patina ) (* https://en.wikipedia.org/wiki/Patina). Jeg har også første utgaven av Work Sharp. Bruker den når jeg skal slipe kniver, økser og andre redskaper som allerede har en konveks egg, eller som med fordel kan kan ta en. Mine Mora kniver "utsetter" jeg ikke for dette, de får beholde sin s.k. skandinaviske slipning. (se Sabre grind https://en.wikipedia.org/wiki/Grind ), Strømeng kniven min derimot.... Karbon kniver tørker jeg av etter bruk, og jeg lar de ikke ligge i våt lærslire når jeg kommer hjem fra tur, men tar de ut til jeg er sikker på at slira har tørket. Bruker litt vaselin på bladet som rustbeskyttelse. Tørker av bladet før jeg lar det komme i kontakt med mat, men ingen fare om man får i seg litt vaselin om så skulle skje. Får bare veldig løs mage om man får nok i seg2 poeng
-
Det gjelder å holde vinteren på avstand. Dette er innlegg nummer 400 på bloggen. Ingen grunn til å feire begivenheten, men etter som innleggene baller på seg, seg jeg mer og mer nytten av å ha notert ned noen glimt fra min turene. Det er komplett umulig å skille alle turene fra hverandre, for ikke å snakke om å huske når turen gikk. Tur nummer 400 ble bare en kort tur. Dette er den vanlige turen om det bare kan bli en time eller så. Det blir uansett trening av det, og denne gangen ble det slik at jeg kunne holde godt tempo hele veien rundt. Derfor en “treningsrunde”. Det har, på grunn av den forbaskede bakfoten; vært problemer med å få til kondisjonstrening. Det begynner nå å komme seg. En annen grunn til å notere ned denne turen, er at det til nå ikke har vært så mange turer rundt Gruda i beste arbeidstid. Denne gangen - en onsdag midt i november. Og at det er gjennomførbart skyldes selvsagt at jeg ikke lenger er på jobb…. Hvem andre enn pensjonister er ute å går midt på dagen? Barnehager selvsagt. Jeg møtte to gjenger med unger, som alle så ut til å ha det kjekt. Det er med andre ord pensjonister og barnehage unger som er på tur midt i uka. Noe å se fram til for alle som fortsatt er i fast arbeid. Oppe i heia er det fortsatt ikke snø, men regn og sterk kuling, gjør det ikke spesielt enkelt å velge tur der. Nede i lavlandet, er det så avgjort ikke vinter. Det er grønt på markene, enkelte trær har fortsatt blader, selv om de ikke akkurat er grønne. Langs veien er det fortatt blomster, prestekrager, hestehov og rødkløver i hvert fall. Småfuglene kvitrer ivrig og det er mengder av ender og svaner på Grudavannet. Jeg håper vinteren holder seg borte i mange uker. [url={url}]Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden[/url]2 poeng
-
Hvordan du vet at du har valgt rett teltplass... A moment in time by Espen Ørud, on Flickr2 poeng
-
Fredag ettermiddag kommer vi oss oppover og har planlagt kun de to kilometerne til Rauberflaket for å tilbringe kvelden der og starte på turen Lørdag morgen. Vi tusler oppover den godt merkede stien, sola skinner fra skyfri himmel og bakken er faktisk litt frossen i skyggepartiene. På toppen tar vi den obligatoriske runden rundt varden for å være innom alle tre fylker før vi begynner å leite etter kveldens leir. Det eneste vi vet er at vi vil ha utsikt over Raudberen. Vi rusler derfor vestover gjennom skauen og plutselig åpenbarer det seg flott glissen furuskog og en vestvendt, flott hylle, akkurat med den utsikten vi ønsker. Kvelden nærmer seg og vi slår opp teltene. Innenfor en radius på 50 meter er det tørr furuved til å fyre i ukesvis. Vi samler sammen det vi trenger for kvelden og fyrer bålet. Kvelden tilbringes ved bålet og vi nyter klar, frisk høstluft og stjerneklar himmel. Klokka blir midnatt før vi finner soveposen. Bålet har en fantastisk avslappende effekt og tida flyr uten at man tenker eller bekymrer seg for noe som helst. Morgenen etter våkner vi til det samme flotte været. Tor-Erik er oppe tidlig og vekker meg i tide til soloppgangen. Vi tar det rolig, får med oss den flotte soloppgangen og litt frokost før leir brytes i 10-tida. Vi glemte begge å ta med noe særlig ekstra vann opp til toppen og forholdsvis tørste. Vi rusler nedover fra Rauberflaket og gjør et stopp ved første bekk. Camelbak og flasker fylles opp og vi er klare for å starte på oppstigningen mot Pikstein, vi håper skal være en fin topp før vi går innover mot Vindoren. Kartet viser sti mot toppen og vi prøver å finne denne. Tar ut kurs, men kommer aldri over noen sti. Antagelig er det en gammel "traktorvei" fra 60-70 tallet etter uttak av tømmer som er merket av på kartet, men denne er det få spor igjen av. Vi får derfor en litt røff start på turen, med forholdsvis tett gammelskog, myrer og bratter. Følelsen er god når vi kommer oss over og ned mot Jomfruvassdalen hvor vi går skiløypa mot Vindoren. Det er mye myr og tungt å gå, men forholdsvis åpent og i skyggepartiene er det såvidt frosset til. Ved Trytetjern går vi på blåmerket sti og følger denne til toppen av Vindoren (651 moh). Ingen av oss har vært på Vindoren før, så det er fint å få med seg. Utsikten er bra og optimismen er stor om å nå litt inn på Omholtfjell før kvelden kommer. Ferden går videre og vi sikter på å komme litt vest for Darrebu for å kunne fortsette å følge "ryggen" innover. Det er et virrvarr av stier og merker i området og man skal holde tunga rett i munnen og følge godt med på retningen. Det er fort gjort å la seg lure av skiløype-merker og gamle tråkk. Vi klarer oss imidlertid bra og kommer til Fjellsetertjernet rundt fem. Leir etableres og ved sankes. Det merkes godt at dette er et forholdsvis populært område. Det meste av tørrved i nærheten er allerede sagd ned. Det er også kappet en del topper og greiner av friske trær. I tillegg er det fyrt bål både her og der, selv om det er etablert en fin bålplass. Slikt er unødvendig! Lag så få spor som mulig. Kvelden er fin, men kroppen er litt i ulage etter dagens etappe. Starten var nok litt i tøffeste laget for meg som ikke har gått særlig langt siden Hardangervidda i Juli. Tor-Erik tar imidlertid ansvar for middagen og etter et godt måltid kommer varmen og god-følelsen tilbake. Jeg er imidlertid forholdsvis trøtt og legger meg tidlig for å være klar til etappen over Styggemann. Sovner raskt og får mange timer i posen. Det gjør underverker for kroppen. Søndag morgen kjører vi på med egg og pølser til frokost. I 10-tida er vi igjen klare for avmarsj. Turen starter med lettgått terreng på blåmerket sti. Vi får med oss Fantefjell (700 moh) før vi ved Kongstjern finner ut at vi skal gå skiløypa på østsida istedet for blåmerket fra sør. Terrenget er forholdsvis tungt og mot toppen blir det forholdsvis bratt. Uansett morsomt å komme opp på toppen med storsekker fra den siden. Det er ikke mange andre storsekker å se blant de som er på toppen denne søndags ettermiddagen. Jeg har aldri vært på Styggemann før og var ikke klar over at utsikten var så flott! Her ser man blant annet Gaustatoppen, Lifjell og Blefjell. Tintin er ikke veldig glad i andre hannbikkjer og det blir et svare leven på toppen. Jeg spiser noen nøtter og tar noen bilder før jeg går litt i forveien nedover mot Sørmyr. Nedstigningen er litt bratt i starten og nedover bærer det preg av at dette er en populær rute. Det er godt nedtråkket og sølete. Tor-Erik tar meg igjen litt nede i lia og vi går til Sørmyr før vi legger videre sørover mot Mykle. Terrenget her er stort sett lettgått og de siste kilometerne tilbakelegges i godt tempo. Ved Mykle blir vi plukket opp og kan hvile bein og skuldre etter snaue 30 kilometer i svært variert terreng og flott vær!1 poeng
-
Usminket og luksuriøs tur med båt og lavvo på øya Neset på Follsjå. Bålpraten går flittig og det blir også tid til litt fiske, selv om vi snart krysser av november på kalenderen. https://www.youtube.com/watch?v=j-7_2UNlgyg1 poeng
-
" § 323. Mindre tyveri Med bot straffes den som gjør seg skyldig i tyveri når straffskylden er liten fordi det gjelder en ubetydelig verdi og forholdene for øvrig tilsier det. Tilegnelse av naturprodukter, herunder stein, kvister, vekster mv., av liten eller ingen økonomisk verdi under utøvelse av lovlig allemannsrett, straffes likevel ikke." Så du tolker det dit at å forsyne seg med ei død, tørr lita bjørk oppe i et øde dalføre for å fyre et kaffebål er tyveri? Selv om loven sier at naturprodukter som for eksempel stein, kvister, vekster, med videre som er av liten eller ingen økonomisk betydning er unntatt? Og selv om grunneiere over det ganske land snakker om hvor fæl "gjengroingen" av norsk natur er? For å si det forsiktig er det en ytterst spesiell tolkning av loven du legger frem her.1 poeng
-
Noen av bildene er fra Rundvannet, ja. Ellers er det også et par fra Sennalandet.1 poeng
-
Ja, jeg har kikket endel på denne tyske siden også, stort utvalg: http://www.fine-tools.com/scharf.html1 poeng
-
Du bør kanskje spesifisere mer hva slags slede du er ute etter. - Treslede eller Aluminium? - Tobogan eller basket - og ikke minst...pris? http://www.hundesleden.no/nett/ http://www.troll-hundefor.no/webshop.aspx?pageid=32939&catId=18198&groupId=15092#navi_main http://www.yourvismawebsite.com/handler-import http://www.oinakka.com/1 poeng
-
Jeg gikk fra Fischer E 109 til E 99 EasySkin med Magnum binding. Helt fantastisk fornøyd :D. Kan anbefales til bruken du beskriver. Overrasket over hvor lettkjørt den var utenfor løype, og hvor lett den var å gå med i løypa.1 poeng
-
Fant forklaringen: Ettersom Massdrop selger sine varer direkte fra produsent langt under produsentens anbefalte utsalgspris, og at andre forhandlere driver med prismatching, er Massdrop simpelthen nødt å påberope seg å være en "lukket" klubb for entusiaster. Ok, da vet jeg det. Fiffig nok.1 poeng
-
Mnjaa.. Massdrop er ikke en nettbutikk, men en "crowding"-tjeneste, hvor man går sammen 5-100 privatpersoner og bestiller samlet (gjennom Massdrop) direkte fra produsent. Poenget er selvfølgelig da at produsenten gir kvantumsrabatt++, og at massdrop selv tar laaaaaangt mindre enn normale importører/forhandlere som mellomledd, før massdrop pakker sakene om og sender de ut til privatpersonene som deltok i "droppet". Til sammen gjør dette at prisene tidvis blir sinnsykt lave, andre ganger bare veldig billig. Men jeg er helt enig i at Massdrop burde åpne for vindusshopping for ikke-registrerte brukere. Litt rart det der, egentlig...1 poeng
-
1 poeng
-
Slik såg det ut 13. oktober. Mjølkevegen over Blåbergi by Asle Feten, on Flickr1 poeng
-
Har de teltet inne i butikken kan du bare stikke innom en av butikkene og kreve prismatch mot Gsport prisen på 4999,- Det betyr at så lenge du kan dokumentere den prisen, så spiller det egentlig ikke noen rolle om de har endret prisen (annet enn det er "litt mer stress"). Sist vennefest kjøpte jeg flere ting med prismatch, viste enten det på en av kundestasjonene inni butikken slik at jeg fikk en ordreseddel med rabatt og matchet pris, eller sa i fra i kassen. Betalte f.eks 524,- for en MSR Windpro 2 som det stod 1190,- på prislappen på (Matchet mot 699,- på Outnorth). Har også fått prismatch via nettet, da skulle jeg sende en vare i retur og jeg oppdaget at en jeg hadde kjøpt tidligere var nå på tilbud hos de selv. Da fikk jeg mellomlegget tilbakebetalt. På en måte kan jeg kanskje forstå at de endrer noen av prisene, kan være at marginene på enkelte varer er sånn at med 25% rabatt så går de med tap. Men det kan også oppfattes som uredelig. Så lag handleliste, sjekk prisene opp mot andre butikker på samme vare, lagre linkene som bokmerker på telefonen slik at du enkelt kan vise det fram, og len deg tilbake og få 25% rabatt.1 poeng
-
Brynje arctic hel drakt, det skal bli gode greier å ha på seg på tur. Så har jeg shoppet fjellduk på tilbud for en kompis, og bunnduk til mitt nye Hilleberg Staika. Ja, for det kjøpte jeg her om dagen. Veldig spent på om jeg kommer til å like det, etter at jeg har brukt Exped i så mange år. Noen påstår at det er myyye bedre. Det vil vise seg.1 poeng
-
På tur er jeg litt opptatt av en lettest mulig sekk og samtidig pakke ting inn så det holder seg tørt. Det oppnår man ved å legge alt i en vanntett pakkpose, men inni der igjen, er det greit å pakke det hver for seg. Jeg lager noen små oppbevaringsbeholdere av sugerør som jeg smelter i ene enden med lighter og klemmer flat. Lager en tilsvarende litt mindre som fungerer som lokk. Det blir ikke de helt store beholderne, men kjekt for krydder, kaffe-porsjonspakninger etc. De er bortimot gratis, nesten vanntette og veier praktisk talt ingen ting. Suverent for lettpakkeren Her er en link til hvordan det gjøres med bilder, http://uteligger.com/wordpress/?p=12781 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00