Vinnerliste

Jeg og 15 åringen provianterte opp Reinsvassbu i august. Isen lå ekstra lenge i år, og det tok tid før vi fikk avviklet obligatorisk ferie med familien og omsider fikk innvilget "dugnadstid" fra sjefen. Gopro ble med på turen, så kan turfolk se hvordan maten kom inn på hytta https://www.facebook.com/187949567899233/videos/1140092842684896/

Tack alla för en fin tur. Gott att se att trots olika sätt att förhålla sig till matlagning, packvikt, skor och annat så var såvitt jag hört alla varma, mätta, glada och inte allt för utsatta för de stygga hjortlusfluene. Oavsett tankesätt när man packar är det otroligt mycket mer som förenar än som skiljer när vi sitter samman runt bålet i skogen. En tanke att minnas på sidor med diskussioner om lättvikt, skodon och annat som diskuteras på många trådar här på FF.

Årets høsttreff er gjennomført. Som vanlig har det blitt holdt i Østmarka. Og som vanlig har vi holdt oss til et tema. Denne gangen var temaet å kose seg mest mulig. Planen var ganske løs. De som ville kunne møte opp ved Langvann et lite stykke øst for Østmarkskapellet på fredag. @‌Mossy og jeg tok først t-banen fra Grønland Helsfyr, så til Skullerud. Derfra gikk vi i seneste laget mot Langvann. Gikk ikke så lang tid før vi måtte finne fram hodelyktene, og etter et par timer var vi framme ved Langvann. Mulig jeg husker feil, men der ventet ‌@Rolf_E, ‌@Grimner, ‌@LightDan, ‌@Xperiment og @MagneJ når vi kom. De hadde fått bålet i gang, og flere hadde vært dere flere timer allerede. De hadde valgt akkurat den plassen jeg hadde sett for meg. Og like sør for oss hadde en annen kompisgjeng slått leir. Litt senere på kvelden kom ‌@opmyl og ‌@raster. Vi var allerede 9 stykk, og jeg var allerede strålende fornøyd med oppmøte. Det var finvær denne kvelden. Stjerneklar himmel gjorde det litt kjølig, noe som bidro til å forsterke gleden av bålet. Det passet meg bra. Når jeg hadde satt opp teltet, og fått oversikt over hva jeg hadde puttet i sekken, så fant jeg ut at jeg hadde glemt downmaten, liggeunderlaget jeg skulle sove på. Heldigvis hadde jeg med bamse i tillegg. Også hadde jeg glemt vinopptrekkern. Hadde jo en glassflaske med vin. Også hadde jeg ikke sett i handleposen til ‌@Mossy, så jeg hadde med 3 ganger så mange egg som planlagt, samt noe annet kjafs jeg ikke trengte. Dette begynte å se ut som en typisk markatur for min del. Men noen alvorlige problemer var det ikke. Jeg har aldri opplevd at løpet er helt kjørt på disse enkle turene. Man finner alltid en løsning. Var mye enkel matlaging denne kvelden, men snacksen og hyggelige drikkevarer satt løst hos gjengen. Vi rakk litt sjitprat før vi tok kvelden en etter en. Lørdag morgen var det skyet litt til. Folk kom seg opp ut av telt og hengekøyer sakte men sikkert. Og når nesten alle var ferdigpakket ble vi overrasket av ‌@qwer993 som gamblet på at vi fortsatt var ved Langvann. @raster måtte dessverre hjem lørdag morgen. Så vi var fortsatt 9 FFere. Da la vi i vei mot Hauktjern. Tok strake veien via Slettfjell, tidvis veldig hyggelig terreng å gå i. Hauktjern er blitt en ganske tradisjonell tur for FF. Dette er vel 3. år på rad vi er her. Det er liten sannsynlighet for å være alene her, men det er et fint mål for folk som ønsker å prøve seg på disse mytiske Fjellforumtreffene Når vi kom fram i 15:30 tiden var det fortsatt ledig ved de to største etablerte leirene. Vi tok den som lå mest skjermet til, da det var noen barnefamilier som hadde lagt seg til rett over vannet. Vi måtte bygge opp sitteplassene rundt bålplassen på nytt, samt få opp tarper rundt. Det skulle komme regn fra 18. tiden. Må si meg imponert over arbeidsviljen til hele gjengen. Alle stod på med rydding, vedsanking, saging og kløyving. Og før vi visste ordet av det hadde vi ved til hele kvelden og dagen derpå, tak over hodet, klar for en helaften. Før mørket kom over oss fikk vi besøk av ‌@Johan2000, ‌@LilleTrippe, ‌@tklami og ‌@hesthov med søster. Ble nesten litt trangt rundt bålet når alle satt der samtidig. Men det var alltid noen som var på farta og gjorde noe annet, så det gikk fint. Kvelden ble meget hyggelig. ‌@Mossy og jeg laget lørdagstaco i skauen for første gang, og det var mye forskjellig lørdagsmat fra Real til passe spicy kylling som kokkelert. Og om man ikke ble sprengmett av middagen, så ble man garantert sprengmett av all godisen som ble sendt rundt, både i fast og flytende form. Det kom noen regnskurer ned på oss den kvelden. Men ikke så mye at vi ble søkkvåt og kald. Jeg tror alle holdt seg tørre og varme. Og neste morgen var det igjen skyfri himmel, og sola tittet etter hvert igjennom trærne. En fantastisk deilig avslutning på en fantastisk helg med fantastiske FFere. Vi fikk i gang bålet, tok vekk tarpene, og tok oss god tid med frokosten før en etter en valgte å ta seg hjemover. Takker alle for oppmøte. Vi ble totalt 15 stk. Det mener jeg er ny deltakerrekord, noe jeg er veldig fornøyd med. Jeg håper å se dere alle på treff igjen!

Tur fra Ulriken over vidden til Fløyen i går ettermiddag/kveld - tanken var å gå hele turen etter solnedgang uten å slå på hodelykten. Var inspirert av den fantastisk klare fullmånen natten før Tok banen opp og startet ved Ulriken litt før 1700, da var solen på tur ned i havet bak Sotra: Her er et bilde tatt et par km etter start, med både Ulriksmasten (helt til venstre) og Rundemanen-masten (til høyre) - og Skomakervatnet mellom dem: Da jeg kom til Storhaugen en time etter start, bestemte jeg meg for å ta en halvtimes kaffepause for å vente på at månen - som nettopp hadde krøpet over horisonten i nordøst - skulle komme høyere på himmelen og kompensere stadig mindre skumringslys: Månen kom etterhvert høyt: Kom frem til Fløyen litt for sent til 21:30 avgangen ned til byen, med verkende øvre skinnlegg etter at jeg ramlet i nedstigningen til Øvre Jordalsvatnet - da jeg kom til Rundemanen oppdaget jeg at jeg hadde fått en skikkelig Donald Duck-kul, det så ut som jeg hadde to knær på venstrebeinet . Mens jeg ventet på 22:00-avgangen, spiste jeg litt, slappet av og knipset det obligatorisk bildet fra Fløyen: Og nei, jeg tente aldri hodelykten

Julepresang fra kona og barna, til meg selv -- men mest for dem: inReach SE, kr. 3 150,- fra DNTs nettbutikk: Så kan kona slappe av når jeg er på tur...

Jeg kan gjerne gi svar på tynt grunnlag, men det er så mange ting som må vurderes. Prioritering av momenter som er av betydning. Her er det mye, og vanskelig å få med alt. Vekt, montering, stødighet, drivstoff, regulerbarhet, varmefordeling, Fyring utover matlaging, Effekt, Enkel å betjene, Forvarming, Vekt på drivstoff pr avgitt varmemengde, soting, kullos, pakking, Hvor mange det skal lages mat til, levetid, reparasjoner, mekanisk solid.................... dsk

Slik såg det ut 13. oktober. Mjølkevegen over Blåbergi by Asle Feten, on Flickr

For to år siden leste jeg om John Muir Trail i California. Og etter å ha sett endel bilder fra området bestemte jeg meg raskt for at dette var noe jeg måtte gjøre. Etter endel planlegging og litt problemer med å få tillatelse til å gå John Muir Trail i full lengde endte jeg opp på en alternativ rute med ca halvparten på John Muir Trail og halvparten på mindre brukte stier og utenfor stier. Turen startet i Yosemite og gikk gjennom Ansel Adams Wilderness, John Muir Wilderness, Kings Canyon National Park og til slutt med å bestige US48 høyeste fjell, Mt Whitney i Sequia National Park. Turen var på 400 km, 20000 høydemeter og 24 dager. Dette er de første 9 dagene. Dag 1, Ten Lakes Trailhead - Ten Lakes 11 km Våknet med fortsatt feber og forkjøla etter å ha slitt meg ut litt for mye på en av avklimatiseringsturene dagene før. Ble en kjapp frokost på hotellet før jeg tok bussen til fra Mammoth Lakes til Tuolumne Meadows. Der brøt bussen sammen og jeg måtte bytte til en skyttelbuss som tok meg videre til startpunktet. Startet ved Ten Lakes Trailhead 11:30. Første delen var det tett skog og det ble raskt stille i skogen. Etterhvert åpnet det seg litt til et flott skogslandskap typisk for denne høyden. Høyeste punktet var Ten Lakes Pass på ca 2950 moh. Kroppen føltes veldig tung og jeg måtte ha mange pauser før jeg kom fram til Ten Lakes. Sekken var også i tyngste laget med basevekt på rundt 8 kg og mat for 8 dager som jeg ikke vet nøyaktig vekt på, men tipper 6 kg. Campet ved det øverste av de 10 vannene som utgjør Ten Lakes. Var et flott område som sikkert hadde fortjent litt mer utforsking, men relativt slapp i formen ble hvile prioritert. Flere bilder: Dag 2 Ten Lakes - Sunrise Lakes jct 27 km Startet dagen med en liten stigning før det bar ned en dalside med noen imponerende bartrær som på mirakuløstvis holdt seg fast i den nakne fjellsiden. Et par steder med meget flott utsikt ned i Tuolumne Grand Canyon. Nede i dalen ble skogen tettere og det gikk slakt oppover til toppen av dalen hvor stien svinger av opp over ryggen til Tuolumne Peak. Her steg pulsen kjapt og det ble også stadig varmere og mindre skygge. Traff de første folkene denne dagen på vei opp her og på toppen av ryggen traff jeg et annet par, men ellers var der lite folk. Flott utsikt mot Polly Dome og Tenaya Lake fra toppen, men de fleste steder var utsikten sperret av høye trær. Stien ned ryggen gikk i sikksakk nedover, selv om det var slakt nok til at den gjerne kunne gått rett ned. Dette tredoblet avstanden og det tok evigheter før jeg var nede. På andre siden av ryggen viste kartet at det var flere bekker og jeg bar derfor bare på en flaske vann. Stien gikk videre forbi Polly Dome Lakes som er en liten avstikker jeg ikke gadd å ta og skulle så følge Murphys Creek, hvor jeg planla å fylle vann og ta en pause. Men jeg traff aldri bekken, men krysset den ene tørre sidebekken etter den andre. Da gikk det opp for meg hvorfor bekken har fått sitt navn Murphys Lov sier at den alltid er tørr noe jeg fikk bekreftet senere når jeg var nesten nede ved tenaya lake. Bekken hadde der et par kulper med stillestående vann. Nede ved Tenaya Lake hadde jeg lagt igjen en pose med mat noen dager før i en bjørneboks på parkeringsplassen. Men når jeg kom til enden av vannet og så parkeringsplassen der kjente jeg meg ikke helt igjen, jeg måtte ha lagt den på feil sted. Etter å ha gått et stykke videre og funnet ut at det var bomtur fant jeg ut at det nok måtte vært på plassen som var sperret av av et spirituelt indianer arrangement. Besluttet å gi blaffen, har sannsynligvis nok mat og sekken er ihvertfall mer enn tung nok så jeg gikk videre etter å ha kvittet meg med litt søppel og en 110 volts kabel jeg ikke skjønner hvorfor havnet i sekken. Stien opp mot sunrise Lakes er bratt og stiger drøyt 300 meter på et pr km. Jeg rekker ikke opp før solnedgang og tar derfor en liten avstikker ut på ryggen for å fotografer Clouds rest og half Dome i solnedgangen. Det har nesten blitt helt mørkt når jeg kommer til topps og der tar jeg av fra stien for å lete etter en teltplass på pynten. Finner en finn plass med god utsikt og fint underlag og tar kvelden der. 27 km ble en drøy dag, forkjøla, stekende sol og i den høyden. Flere bilder: Dag 3 Sunrise jct - Echo Valley Våknet tidlig med kondens på soveposen og ikke helt lysten på å stå opp. Sovnet igjen og våknet ikke før over åtte. Bare å få pakket ned og komme seg av gårde. Kom et par dagsturister før jeg kom meg avsted som hadde gått feil og havnet inn i campen min de skulle til Clouds Rest i dag. Det var også mitt store mål for dagen. Stien fikk først litt nedover mot en liten tjønn før det bar slakt oppover mot Clouds rest. Var en del dagsturister med lette sekker som tok meg igjen og jeg gikk forbi noen andre med oppakning. Ikke før helt mot toppen ble det særlig bratt og siste biten gikk på en smal rygg. På toppen var det fantastisk utsikt ned i yosemite valley og ikoniske half Dome. Utsikten fra Clouds rest er så bra at det var herfra yosemite ble kartlagt. Gikk tilbake litt samme vei før jeg tok av på Forsynth trail. Denne går gjennom området som brant i fjor høst og det var imponerende å se hvilke krefter som har stått på. Skogen som stod igjen var som tatt fra en fantasyfilm. Videre gikk jeg inn på stien mot Echo Lake og fulgte den til litt under vannet hvor jeg fant en nydelig campplass rett i nærheten av en kulp hvor jeg fikk tatt et velfortjent bad. Flere bilder: Dag 4 Echo Valley - Harriet Lake 21 km. Våknet relativt tidlig og kom meg avgårde ca halv åtte. På stien opp mot Merced lake var der to hjort som krysset elva. Hadde dessverre på ultravidvinkelen så ble ikke noe bra bilde. Gikk forbi Merced Lake High Sierra camp og tok av stien mot Vogelsang. Det ble en drøy stigning på ca 700 høydemeter gjennom en flott sidedal. Halvveis opp tok jeg av på stien til Isberg Pass. Oppe på høyden skjulte trærne det meste av utsikten, men en liten avstikker gav mye bedre utsikt ned mot dalen. Nedstigningen til Lyel Fork var fantastisk. Fra et par utsiktspunkter kunne en se fjellrekkene både i sør og nord. Fra Lyel Fork bar det igjen oppover og etterhvert inn i tett skog igjen før det åpnet seg mer og mer og jeg til slutt kom over tregrensa ved Harriet Lake. Forlot stien litt nedenfor Harriet Lake, herfra er det ingen stier og svært lite folk som ferdes. Prøvde fiskelykken og fikk min første Sierra ørret som var en regnbue på snaue 200 gram. Flere bilder: Dag 5 Harriet lake - Upper Twin Island Lakes. Våknet til blå himmel og flott vær. Kom meg raskt på beina og var igang med harriet lake pass halv åtte. Det tok en time og komme til topps uten særlige utfordringer. Utrolig fin utsikt på toppen av passet både nord mot yosemite og sør mot ansel Adams wilderness. Gikk litt opp i sida for å få enda bedre utsikt og det endte med st jeg gikk helt opp til det som viste seg å være en false summit. Selve toppen var en kort rygg unna, men den virket litt for eksponert for meg. V: Utsikt fra Harriet Lake Pass mot Rockbound Lakes H: Koselig steinrøys mellom passet og Blue Lake Fra passet skulle jeg skrå meg ned mot blue lake og det viste seg å være vanskeligere enn selve passet. Mye steinur og løs grus, men det gikk relativt greit med tiden til hjelp. Ved Blue Lake traff jeg to fra en større gruppe, de tok meg seg ungdommer ut i villmarka og ungdommene var i ferd med å klatre Foerster Peak. Fra Blue Lake gikk turen videre ned Bench Canyon. Et fantastisk flott sted som virker helt uberørt. Etter hvert som jeg kom nedover ble det noen trær som livet opp landskapet her og der. Bench Canyon Før der Bench Canyon gjør et stort fall gikk jeg opp i fjellsida igjen og prøvde så godt jeg kunne å følge ruten jeg hadde blitt forklart til Twin Lakes. Vekselvis var det fjell, ur, løsmasser og gresssletter som måtte forseres. Vinden begynte å blåse opp og den tok med seg røyk fra "the willow fire" som pågår lengre vest. Dette sperret mye av sikten og jeg kjente en klar eim av røyklukten. Når jeg nærmet meg Twin Lakes begynte det også å tordne og jeg skynte meg for å rekke fram til en trygg plass. Heldigvis drev det forbi i det fjerne og jeg fikk en rolig time med fisking i vannet før vinden snudde og blåste opp til kraftig kuling. Da vinden fortsatte utover kvelden ble det en tidlig kveld i soveposen. Flere bilder: Dag 6 Twin Island Lakes - Thousand Island Lake 12 km Vinden roet seg utover natta og når jeg først fikk sove så sov jeg så godt at jeg like godt forsov meg. Ikke før ti på ni var jeg klar til å gå. Strekningen denne dagen bærer preg av mye rutevalg og navigering i kupert fjellterreng. Det ble mye opp og ned bare for å komme forbi de to Twin Lakes. V: Upper Twin Island Lake H: Utløpet fra Lower Twin Island Lake Fra nedre Twin Island Lakes starter klatringen mot lake Catherine som ligger rett under North Glacier pass som er utgangspunktet for å klatre Mount Davis, Mount Ritter og Banner Peak. Jeg hadde fått beskrevet en rute som skulle være noe enklere enn den roper beskriver i Sierra high route og den stemte ganske bra. En plass valgte jeg å gå noe lavere for så å ta stigningen litt lengre borte og det viste seg å være et greit valg. Om enn tidkrevende sånkom jeg meg omsider greit fram til Lake Catherine. Der ble det en liten pause før den siste steinura rundt vannet og over passet. Nedstigningen ned mot Thousand Island lake var også preget av mye steinur før det etterhvert ble gresskledd og derfra var det også en sti å følge. Hadde flott vær hele dagen selv om det var meldt regn og torden også denne dagen. Thousand Island lake er et nokså populært campsted. Vannet ligger langs John Muir Trail og er også bare en dagsmarsj unna Agnew Meadow som nås med skyttelbuss fra Mammoth Lakes. Var derfor flere som campen her og de første jeg traff var på vei opp til North Glacier pass på dagstur fra campen de hadde ved vannet. Thousand Island lake er regnet som en av de vakreste innsjøene i Sierra Nevada så det forklarer kanskje populariteten. Fant meg en teltplass litt over fem og første gjøremål ble å gjøre opp status over matforådet. Viste seg at jeg hadde mye mer igjen enn jeg trenger for de tre dagene til nedre resupply så da bør det etegilde med stringcheese i tortillalompe til forrett og både potetmos og frysetørket kylling i ris et eller annet med m&m og larabar til dessert. Har planer om å trø ned et par barer før jeg legger meg, men vet ikke om jeg orker... Melkeveien over Thousand Island Lake Flere bilder: Dag 7 Thousand Island lake - Iceberg Lake 11 km Våknet av at sola var kommet opp noe den gjør ganske tidlig ved thousand Island lake siden det ikke er noen høye fjell mot øst. Tok meg god tid på morgenen og tørket alt av sovepose, liggeunderlag og telt for kondens og fukt. Litt før åtte var jeg på vei. Møtte mange folk lang med vannet, tipper nok det må ha vært en 30 stk som teltet der totalt. V: Thousand Island Lake og Banner Peak H: Bro over utløpet til Thousand Island Lake I enden av vannet tok jeg inn på John muir trail. Spesielt denne delen av jmt er veldig folksomt siden det er så kort vei til mammoth Lakes, så jeg møtte mye folk på veien og også en fyr på hest med 8 muldyr på slep fullastet med hva det måtte være. Sikkert en grei måte å lettpakke på, trenger ikke ha noe i egen sekk ihvertfall. Ved ruby lake så jeg noen store regnbueørreter som svømte langs land så jeg tok meg en pause og prøvde fiskelykken litt. Den store ville dessverre ikke ta, men det ble tre stykk på tre-fire hekto. Videre passerte jeg Garnet Lake, også det en utrolig billedskjønn innsjø med både banner Peak og Mount ritter tronende i bakgrunnen. Et stykke etter garnet lake tok jeg av fra jmt og inn på stien mot ediza lake. Shadow Creek kommer ned fra Ediza og den skaper utrolig mange fine settinger. Det var en opplevelse å gå oppover der og når jeg kom til en flott kulp ble det også anledning til et lite bad. Jeg var litt i tvil om jeg skulle campe allerede med Ediza Lake, men det var allerede noen som hadde tatt den finest teltplassen og det var flere på vei oppover bak meg så jeg valgte å gå videre etter å ha fotografert det utrolig vakre vannet fra de fleste vinkler. V: Ediza Lake H: Iceberg Lake Stien videre mot Iceberg Lake er ikke lang, men det er noen høydemeter og en del switchbacks som amerikanerne kaller sikksakkstiene opp de bratte partiene. Framme ved Iceberg fant jeg en teltplass litt ovenfor vannet og brukte ettermiddagen til å fiske litt uten det store hellet. Flere bilder: Dag 8 Iceberg lake - ovenfor Johnson Meadow Starter fra Iceberg lake kl åtte. Fulgte stien gjennom steinura opp til Cecil lake. Er drøyt 35 grader og selv om det er sti ble det litt hopping fra steinblokk til steinblokk noen steder. På toppen av stien rett før jeg kom til vannet så jeg det svermet døgnfluer og på vannet vaket det så jeg tok en pause og prøvde meg litt med fluestanga klokka var bare ni så jeg hadde god tid. Det ble en liten bekkerøye før jeg gikk videre. Utrolig flott plass å prøve fiskelykken med Minarets i bakgrunnen. Cecil Lake Er endel steinur også langs med Cecil lake og der gikk litt tid før jeg kom til andre siden av vannet. Møtte to eldre herremenn som hadde kommer opp fra minaret lake og to andre grupper også som var på vei motsatt vei av meg. Dette er en nokså populær offtrailrute, men nesten alle går opp fra minaret lake og grunnen er en 7-8 meter klatreetappe som er særdeles mye vanskeligere å gå ned enn opp, ihvertfall uten tau. Jeg stod en stund på toppen og vurderte mulighetene, det hadde nok sikkert gått bra siden det var endel fester både for føtter og hender, men et fall hadde blitt ganske fatalt, så jeg valgte å ikke ta sjansen. Istedet fant jeg et bekkefar litt lengre borte som var mulig å gå ned, det ble en mye lengre tur med køyring i stein og busker, men ihvertfall mye tryggere. Minaret Lake Nede ved Minaret Lake ble det tid for et bad og en matbit. Minaret lake er nydelig plassert under minarets med frodig vegetasjon langs kantene. Fra Minaret Lake gikk turen inn i skogen mot Nancy Pass. Her var første del jeg har gått utenfor sti i skogen her, og jeg hadde ikke gått lenge før jeg fikk øye på en hjort. Hjorten var ikke særlig brydd av å ha meg i nærheten og jeg rakk fint å bytte fra vidvinkelen til zoomlinsa. Etterhvert fikk jeg øye på enda en hjort like i nærheten og den første la seg like godt ned i gresset. Selve Nancy pass var relativt enkelt selv om det var ganske bratt i steinur og noen løse partier. Det var imidlertid aldri noe eksponert. Utsikten fra toppen var flott mot minarets og kanskje litt mer beskjeden sydover ned mot superior lake. Nedturen var det endel løsere masse, men det gikk likevel helt greit. Kom meg ned til Superior Lake og fortsatte et stykke videre på stien mot Reds Meadow før jeg slo leir nede i skogen. Flere bilder: Dag 9 Johnson Meadow - Mammoth Crest 16 km Kom meg opp relativt tidlig for å få best mulig tid ved Reds Meadow. Turen nedover gikk greit med nedoverbakke hele veien. Kom inn på jmt ved minaret falls. Devils postpile ligger like før Reds Meadow og der er en obligatorisk stopp for litt bildetaking. Klarte å gå feil etter devils postpile og endte oppe på veien, gikk tilbake noen hundre meter og var snart tilbake på rett spor. Om litt var jeg framme ved Reds Meadow og kvart over ni fikk jeg servert egg og bacon i restauranten der. V: Devils Postpile H: Reds Meadow Resort Fikk satt batteriene til kameraet til lading og gikk for å hente bøtta med mat jeg hadde vært innom med der en drøy uke tidliggere. Fikk med meg en øl og en pose chips fra butikken og gikk i gang med sortering av maten. Endel barer og en pose m&m gikk i "hiker barrel" en bøtte hvor en kan legge igjen mat en har til overs og hvor andre gratis kan forsyne seg. Etter en stund var det klart for nytt besøk i restauranten, dobbel cheeseburger med ekstra bacon og potetsalat ved siden, et og kuler is ble det også til dessert. Rett før avgang ble det tredje besøk i restauranten, denne gangen nøyde jeg meg med en enkel cheeseburger med en fruktsalat ved siden. Så var det omsider klart for å komme seg videre igjen. Målet var å komme seg opp på Mammoth Crest. Fulgte stien mot mammoth pass som går gjennom området for "the rainbow fire" som herjet i 20xx. Det hadde begynt å spire opp nye trær mellom de brente. Her klarte jeg å miste et stidele og havnet mye lengre syd enn jeg skulle vært. Endte opp på å forsøke meg å ta meg gjennom skogen, men det var et virrvarr av veltede trær og et mareritt å komme seg igjennom. Til slutt kom jeg opp under der stigningen til mammoth crest begynner, riktignok fra en ganske annen plass enn der stien går opp. Det var ganske bratt og veldig løs sand som underlag så jeg gikk delvis å sklei halvveis ned igjen for hvert steg. Ikke rart trærne velter i vinden når underlaget er så løst. Etterhvert kom jeg meg opp til der stien kommer opp mammoth crest og fulgte denne videre. Det begynte å bli utpå kvelden og solen farget himmelen rød i vakre nyanser. Ble mange stopp for å snu meg og fotografere minarets i stadig skiftende fargenyanser. V: Himmel over Minarets H: Stien langs Mammoth Crest Jeg fant til slutt et fint platå midt oppe på mammoth crest og slo opp teltet på 3230 moh. Håpte på å få tatt noen bilder av teltet med Melkeveien i bakgrunnen, men det var dessverre en sky som lå litt over horisonten som sperret endel. Senere på natta våknet jeg og da var det skyfritt, men jeg orket ikke gå ut for å ta noe skikkelig bilde så jeg tok bare et ut av teltdøra. Flere bilder:

Du kan jo eventuelt kappe/modifisere en sekketralle. Da får du ferdig ramme og samtidig mekanismen for å legge den sammen. http://www.biltema.no/no/Fritid/Reise/Vesker-og-kofferter/Bagasjetralle-sammenleggbar-2000021593/ Dersom du er villig til å feste en brakett på pulken, så finnes det oppfellbare støttehjul som kan være mulig å bruke. http://www.trail-gator.com/pdf/flipup_training_wheels.pdf

Hør om Oslo Sportslager kan ta inn for deg. De har nettbutikk. De skaffer alltid varer via butikk om man har spesifikke ønsker. Og de selger jo Asolo der.

Jeg forbinder stort sett bare Asolo med skistøvler, men du kan forsøke her: http://www.sierratradingpost.com/mens-boots~d~137/ Problemet med å handle i utenlandske nettbutikker nå er den svake kronekursen pluss moms og frakt som gjør varene unødig dyre.

kjipt att dei skrudde opp prisen på teltet eg skulle kjøpe rett før "festen" da

mitt knep for å kunne tørke støvlene mine mens jeg går er å skifte sokker ofte. men da må en regne med å ha noen 3 par våte sokker som en må tørke når en slår leir

Tirsdagstur til Sandvatn. Litt snø/ hagel på bakken, men ellers bart. Ikke frost, denne dagen, men det har vært frost i løpet av helga. Skiene kan fortsatt stå ubrukt. Det er så avgjort ikke nødvendig å pakke ut trugene… Det ligger fortsatt fenner fra vinteren en del plasser, og selv om de er blitt betydelig mindre i løpet av de siste ukene, kommer de ikke til å forsvinne før ny snø legger seg. Helga hadde gitt noe frost og litt snø/hagel. Mandagen kom med tinvær og “varme” i heia. “Varme” i den forbindelse er lik temperaturer noe over null. Tirsdag ble det lovet sol og fortsatt ikke frost. Det fine været burde utnyttes til en tur i heia. Kunne det la seg gjøre å få en siste tur inn til Sandvatn? Søndagskvelden ble dette nevnt for min svoger, som også hadde planer om en tur for å utnytte godværet. Han kunne godt tenke seg en heiatur sent i oktober. Og min svoger er en grei mann å ha med seg. Han har trent i svært mange år, og har gjennom årene vært på tur i heia et utall ganger. Han forstår godt at dagene er korte, og at det kan være kald og glatt . Han foreslo at vi skulle starte tidlig. (Med klokka stilt tilbake på grunn av sommertid, ville ikke dette være noe problem .) Vi kom oss greit av gårde, og hadde dagen for oss. På parkeringsplassen ved Lortabu, var det 4-5 grader og en litt gufsen trekk. Solen som var lovet, holdt seg godt gjemt i tåka. Den så ut til å være tykkere lengre opp, men vi hadde selvsagt ikke kjørt en time for å se på naturen nedenfra… Bakken opp Lysebrekka gikk i et greit tempo. Helt øverst i bakken fikk vi plutselig øye på noe hvitt kaldt stoff. Og det ble mer av “greiene” jo lengre opp vi kom. Det ble aldri så pass med snø og hagel at det ble noe problem. Det var mer overraskelsen over å se årets første faste nedbør. Det er bare å fastslå: vinteren er ikke langt unna. Og som om ikke det var nok med snø og hagel i søkkene bortetter, så fikk vi også øye på en større hvit flekk borte under en hammer. Snø fra vinteren. Forrige vinter var heller ikke langt unna. Men sorpa var glatt. Det ble litt forsiktig fremmarsj enkelte plasser. Det var - selvsagt - ikke andre i heia. Ville vi treffe andre? Det kom et par i mot på tilbaketuren - på vei mot hytta og en overnattein. De ville mest sannsynlig bli alene. Tåka slapp litt taket etter hvert som vi kom innover og litt høyere, men det ble ikke helt klar himmel. På vei tilbake kunne vi se at sola kom igjennom rundt oss, og at det ble blå himmel over oss. Finværet som var lovet kom litt for sent til at vi fikk nytte av det. Uansett var berget så pass tørt at det gikk greit nedover flyene mot bilen. Tilbaketuren gikk en del raskere en turen inn, og på parkeringsplassen var vi begge godt fornøyd med en bra [url={url}]Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden[/url]

Denne vakre frøkna flyttet inn i mai i år. En dobermann med stort aktivitetsbehov som allerede har fått flere turer i Femundsmarka.

Kjøpte endelig et Hilleberg Keron 3 GT To innganger og rette endevegger er det jeg har savnet på mine andre telt

Jeg har også Tubbs Mountaineer, kjøpte de etter å ha lånt et par på en trugetur, var ikke så veldig i tvil om hva jeg skulle ha når jeg skulle ha egne. I forhold til Jurney som er foreslått, så er det noen forskjeller: Mountaineer har mer aggressive stegjern, det er annen innfesting av bindingen, dette kan ha innvirkning på stivhet og hvodan pivoteringen er. Bindingene er også mer brukervennlig på Mountaineer. På mountaineer drar du i to hemper på hver side av skoen for å stramme, og i "håndtaket" i midten for å slakke. Hælstroppen drar du bare i, så smetter låsen på plass i hullene, ser ut som du må tre den litt mer manuelt inn i hullet på Journey. Om du har litt is i magen, så kommer de nok på tilbud, jeg kjøpte mine på XXL vennefest til 25% rabatt.

Tviler ikke på at du har juster og justert, men det skader vel ikke med nok en video som gir noen tips? Når jeg selv går med tung sekk bruker jeg å veksle litt slik at f.eks. skuldrene tar litt mer av vekten en stund (strammer skulderremmene, trekker sekken inntil kroppen), så hoftene (slakker ved skuldrene osv.). Gregory har de beste hoftebeltene jeg har prøvd og merket tilbyr bl.a. valg mellom størrelser på hoftebelte i forhold til sekk, Trenger m.a.o ikke ende opp med samme størrelse (f.eks. small) på både belte og sekk. Men dette avhenger nok av at du har mulighet til å oppsøke en forhandler... Edit: En ting du kan forsøke, om alt annet er prøvd, er å prøve å gå med en pakkramme sekk....

Tur til Store Smørstabbtinden (2208m), Storbreatinden, Veslbreatinden, Hurrbreatinden og Veslfjelltinden på lørdagen som var i helga. Ved Leirbrean, Store Smørstabbtinden til vesntre. På tur opp til Store Panorama fra Store Isete på tur opp Storbreatinden

Mine to turkamerater

Kjempe flott hund det der Kan være like så gøy med en gatemix, hehe...

Ble bestigning av både Store Bukkeholstinden (2213m), Søre Bukkeholstinden (2058m) og Visbreatinden (2234m) under Peakbook Summit II i Jotunheimen nå i helga! Fikk både regn, sludd, hagl, snø og knallsol i løpet av oppholdet. Topp stemning og pils på kveldene, livet er topp! Opp mot Store Bukkeholstinden Store Bukkeholstinden fra øst Toppen i snø og tåke Dagen etter snø og regn våknet vi opp til dette været! Storebjørn og Geite. Da gikk turen opp mot Visbreatinden, i bakgrunnen i dette bildet. Mot Visbreatinden Fra toppen Ett sjeldent toppbilde av gruppa, meg som nr to fra høyre. Hurrungane i vest Uranos, Stølnos og Falketind i sørvest Norge's tak, Galdhøpiggen