Vinnerliste

Årets høsttreff er gjennomført. Som vanlig har det blitt holdt i Østmarka. Og som vanlig har vi holdt oss til et tema. Denne gangen var temaet å kose seg mest mulig. Planen var ganske løs. De som ville kunne møte opp ved Langvann et lite stykke øst for Østmarkskapellet på fredag. @‌Mossy og jeg tok først t-banen fra Grønland Helsfyr, så til Skullerud. Derfra gikk vi i seneste laget mot Langvann. Gikk ikke så lang tid før vi måtte finne fram hodelyktene, og etter et par timer var vi framme ved Langvann. Mulig jeg husker feil, men der ventet ‌@Rolf_E, ‌@Grimner, ‌@LightDan, ‌@Xperiment og @MagneJ når vi kom. De hadde fått bålet i gang, og flere hadde vært dere flere timer allerede. De hadde valgt akkurat den plassen jeg hadde sett for meg. Og like sør for oss hadde en annen kompisgjeng slått leir. Litt senere på kvelden kom ‌@opmyl og ‌@raster. Vi var allerede 9 stykk, og jeg var allerede strålende fornøyd med oppmøte. Det var finvær denne kvelden. Stjerneklar himmel gjorde det litt kjølig, noe som bidro til å forsterke gleden av bålet. Det passet meg bra. Når jeg hadde satt opp teltet, og fått oversikt over hva jeg hadde puttet i sekken, så fant jeg ut at jeg hadde glemt downmaten, liggeunderlaget jeg skulle sove på. Heldigvis hadde jeg med bamse i tillegg. Også hadde jeg glemt vinopptrekkern. Hadde jo en glassflaske med vin. Også hadde jeg ikke sett i handleposen til ‌@Mossy, så jeg hadde med 3 ganger så mange egg som planlagt, samt noe annet kjafs jeg ikke trengte. Dette begynte å se ut som en typisk markatur for min del. Men noen alvorlige problemer var det ikke. Jeg har aldri opplevd at løpet er helt kjørt på disse enkle turene. Man finner alltid en løsning. Var mye enkel matlaging denne kvelden, men snacksen og hyggelige drikkevarer satt løst hos gjengen. Vi rakk litt sjitprat før vi tok kvelden en etter en. Lørdag morgen var det skyet litt til. Folk kom seg opp ut av telt og hengekøyer sakte men sikkert. Og når nesten alle var ferdigpakket ble vi overrasket av ‌@qwer993 som gamblet på at vi fortsatt var ved Langvann. @raster måtte dessverre hjem lørdag morgen. Så vi var fortsatt 9 FFere. Da la vi i vei mot Hauktjern. Tok strake veien via Slettfjell, tidvis veldig hyggelig terreng å gå i. Hauktjern er blitt en ganske tradisjonell tur for FF. Dette er vel 3. år på rad vi er her. Det er liten sannsynlighet for å være alene her, men det er et fint mål for folk som ønsker å prøve seg på disse mytiske Fjellforumtreffene Når vi kom fram i 15:30 tiden var det fortsatt ledig ved de to største etablerte leirene. Vi tok den som lå mest skjermet til, da det var noen barnefamilier som hadde lagt seg til rett over vannet. Vi måtte bygge opp sitteplassene rundt bålplassen på nytt, samt få opp tarper rundt. Det skulle komme regn fra 18. tiden. Må si meg imponert over arbeidsviljen til hele gjengen. Alle stod på med rydding, vedsanking, saging og kløyving. Og før vi visste ordet av det hadde vi ved til hele kvelden og dagen derpå, tak over hodet, klar for en helaften. Før mørket kom over oss fikk vi besøk av ‌@Johan2000, ‌@LilleTrippe, ‌@tklami og ‌@hesthov med søster. Ble nesten litt trangt rundt bålet når alle satt der samtidig. Men det var alltid noen som var på farta og gjorde noe annet, så det gikk fint. Kvelden ble meget hyggelig. ‌@Mossy og jeg laget lørdagstaco i skauen for første gang, og det var mye forskjellig lørdagsmat fra Real til passe spicy kylling som kokkelert. Og om man ikke ble sprengmett av middagen, så ble man garantert sprengmett av all godisen som ble sendt rundt, både i fast og flytende form. Det kom noen regnskurer ned på oss den kvelden. Men ikke så mye at vi ble søkkvåt og kald. Jeg tror alle holdt seg tørre og varme. Og neste morgen var det igjen skyfri himmel, og sola tittet etter hvert igjennom trærne. En fantastisk deilig avslutning på en fantastisk helg med fantastiske FFere. Vi fikk i gang bålet, tok vekk tarpene, og tok oss god tid med frokosten før en etter en valgte å ta seg hjemover. Takker alle for oppmøte. Vi ble totalt 15 stk. Det mener jeg er ny deltakerrekord, noe jeg er veldig fornøyd med. Jeg håper å se dere alle på treff igjen!

Etter litt tidligsne for en tid siden kommer det nuh endelig et snøfall igjen her så da blir det vel ut og jage de litt lysere nordlysbildene. Det er forholdsvis stor forskjell i utfordringer med snedekket kontra bart terreng. Capturing Aurora by Espen Ørud, on Flickr

Fredag til lørdag på Blåfjellenden. Vi er i slutten av oktober. Det er fortsatt mulig med tur i heia. I fjor fikk jeg siste tur i midten av november, i 2013 var siste turen i midten av oktober. Fredagstur med en overnating går fortsatt greit. Det har så langt ikke vært snø. Det var frost i bakken tidligere, den forsvant fort i regnværet. I fjor kom snøen før frosten, bekker og vann var ikke sikre før langt ut på våren… Vi får håpe at det blir is på vannene før snøen kommer dette året. Værmeldingen var grei. Vind - opp mot stiv bris, temperatur rundt 5 grader, men lite nedbør. Det var til og med snakk om solgløtt på vei innover (men til gjengjeld regn på lørdagen.) Det var ingen andre på parkeringsplassen, Selv om det var spor innover, forsvant de ved Fossebekken. Muligens jegere som ville forsøke seg på rypene. Fra Fossebekken og innover var det ensomt… Det er i grunnen greit. Det er ofte så pass med folk i stien at d et ikke helt føles som “villmark”, men så sent i sesongen kommer den gode følelsen av å være på tur - alene. Det hadde tydelig regnet en god del tidligere i uka. Fossebekken gikk stri, Det har den for så vidt gjort omtrent hele sesongen. Bare i de siste ukene med sol og tørke har den vært liten. Siste ukes vind og regn, har gjort at busker og trær står bare. I stien ligger bladene som bare for en uke siden fortsatt hang på trærne. Marka er brun, og graset gulbrunt. Det er plutselig senhøst. På hytta var det tydelig tegn på uvær. Det lå vann på gulvet i stua. Det må ha kommet inn gjennom vinduskarmen. Når vind og regn står på her, blir vann presset gjennom. Det tok tid å få den gode varmen. En sekk ved for opp pipa, men litt utpå kvelden krøp termometeret over 20 grader og det ble mulig å ta av lua. Med en liten radio, soduko og lesestoff går tiden fort. Det ble en tidlig kveld og en tidlig morgen. Egg og bacon ble fortært i lyset fra stearinlys. Det tar likevel tid før alt er klar og hytta fremstår slik jeg ønsker å finne den. I 10 tiden, sto jeg på terrassen og kikket nedover dalen, og lurte på om det var for siste gang i år. Jeg håper det blir anledning til flere turer innover heia. Innover var det noen solgløtt. Tilbaketuren ble mer grå. Det var yr gjennom natten, men det var ikke mye vann som havnet i bekkene. Vaet øverst, var enklere å passere enn på veien inn. Litt underlig å se den lille pytten der isen lå tykk i forrige uke. Når kommer vinteren på alvor? Som dagen før dukket det opp spor i sorpa ved Fossebekkene. En eller annen gang får jeg vel en forklaring… Opp av Hunnedalen kom det et par i mot. De ville inn til hytta. Det er fortsatt folk i heia.　 [url={url}]Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden[/url]

For to år siden leste jeg om John Muir Trail i California. Og etter å ha sett endel bilder fra området bestemte jeg meg raskt for at dette var noe jeg måtte gjøre. Etter endel planlegging og litt problemer med å få tillatelse til å gå John Muir Trail i full lengde endte jeg opp på en alternativ rute med ca halvparten på John Muir Trail og halvparten på mindre brukte stier og utenfor stier. Turen startet i Yosemite og gikk gjennom Ansel Adams Wilderness, John Muir Wilderness, Kings Canyon National Park og til slutt med å bestige US48 høyeste fjell, Mt Whitney i Sequia National Park. Turen var på 400 km, 20000 høydemeter og 24 dager. Dette er de første 9 dagene. Dag 1, Ten Lakes Trailhead - Ten Lakes 11 km Våknet med fortsatt feber og forkjøla etter å ha slitt meg ut litt for mye på en av avklimatiseringsturene dagene før. Ble en kjapp frokost på hotellet før jeg tok bussen til fra Mammoth Lakes til Tuolumne Meadows. Der brøt bussen sammen og jeg måtte bytte til en skyttelbuss som tok meg videre til startpunktet. Startet ved Ten Lakes Trailhead 11:30. Første delen var det tett skog og det ble raskt stille i skogen. Etterhvert åpnet det seg litt til et flott skogslandskap typisk for denne høyden. Høyeste punktet var Ten Lakes Pass på ca 2950 moh. Kroppen føltes veldig tung og jeg måtte ha mange pauser før jeg kom fram til Ten Lakes. Sekken var også i tyngste laget med basevekt på rundt 8 kg og mat for 8 dager som jeg ikke vet nøyaktig vekt på, men tipper 6 kg. Campet ved det øverste av de 10 vannene som utgjør Ten Lakes. Var et flott område som sikkert hadde fortjent litt mer utforsking, men relativt slapp i formen ble hvile prioritert. Flere bilder: Dag 2 Ten Lakes - Sunrise Lakes jct 27 km Startet dagen med en liten stigning før det bar ned en dalside med noen imponerende bartrær som på mirakuløstvis holdt seg fast i den nakne fjellsiden. Et par steder med meget flott utsikt ned i Tuolumne Grand Canyon. Nede i dalen ble skogen tettere og det gikk slakt oppover til toppen av dalen hvor stien svinger av opp over ryggen til Tuolumne Peak. Her steg pulsen kjapt og det ble også stadig varmere og mindre skygge. Traff de første folkene denne dagen på vei opp her og på toppen av ryggen traff jeg et annet par, men ellers var der lite folk. Flott utsikt mot Polly Dome og Tenaya Lake fra toppen, men de fleste steder var utsikten sperret av høye trær. Stien ned ryggen gikk i sikksakk nedover, selv om det var slakt nok til at den gjerne kunne gått rett ned. Dette tredoblet avstanden og det tok evigheter før jeg var nede. På andre siden av ryggen viste kartet at det var flere bekker og jeg bar derfor bare på en flaske vann. Stien gikk videre forbi Polly Dome Lakes som er en liten avstikker jeg ikke gadd å ta og skulle så følge Murphys Creek, hvor jeg planla å fylle vann og ta en pause. Men jeg traff aldri bekken, men krysset den ene tørre sidebekken etter den andre. Da gikk det opp for meg hvorfor bekken har fått sitt navn Murphys Lov sier at den alltid er tørr noe jeg fikk bekreftet senere når jeg var nesten nede ved tenaya lake. Bekken hadde der et par kulper med stillestående vann. Nede ved Tenaya Lake hadde jeg lagt igjen en pose med mat noen dager før i en bjørneboks på parkeringsplassen. Men når jeg kom til enden av vannet og så parkeringsplassen der kjente jeg meg ikke helt igjen, jeg måtte ha lagt den på feil sted. Etter å ha gått et stykke videre og funnet ut at det var bomtur fant jeg ut at det nok måtte vært på plassen som var sperret av av et spirituelt indianer arrangement. Besluttet å gi blaffen, har sannsynligvis nok mat og sekken er ihvertfall mer enn tung nok så jeg gikk videre etter å ha kvittet meg med litt søppel og en 110 volts kabel jeg ikke skjønner hvorfor havnet i sekken. Stien opp mot sunrise Lakes er bratt og stiger drøyt 300 meter på et pr km. Jeg rekker ikke opp før solnedgang og tar derfor en liten avstikker ut på ryggen for å fotografer Clouds rest og half Dome i solnedgangen. Det har nesten blitt helt mørkt når jeg kommer til topps og der tar jeg av fra stien for å lete etter en teltplass på pynten. Finner en finn plass med god utsikt og fint underlag og tar kvelden der. 27 km ble en drøy dag, forkjøla, stekende sol og i den høyden. Flere bilder: Dag 3 Sunrise jct - Echo Valley Våknet tidlig med kondens på soveposen og ikke helt lysten på å stå opp. Sovnet igjen og våknet ikke før over åtte. Bare å få pakket ned og komme seg av gårde. Kom et par dagsturister før jeg kom meg avsted som hadde gått feil og havnet inn i campen min de skulle til Clouds Rest i dag. Det var også mitt store mål for dagen. Stien fikk først litt nedover mot en liten tjønn før det bar slakt oppover mot Clouds rest. Var en del dagsturister med lette sekker som tok meg igjen og jeg gikk forbi noen andre med oppakning. Ikke før helt mot toppen ble det særlig bratt og siste biten gikk på en smal rygg. På toppen var det fantastisk utsikt ned i yosemite valley og ikoniske half Dome. Utsikten fra Clouds rest er så bra at det var herfra yosemite ble kartlagt. Gikk tilbake litt samme vei før jeg tok av på Forsynth trail. Denne går gjennom området som brant i fjor høst og det var imponerende å se hvilke krefter som har stått på. Skogen som stod igjen var som tatt fra en fantasyfilm. Videre gikk jeg inn på stien mot Echo Lake og fulgte den til litt under vannet hvor jeg fant en nydelig campplass rett i nærheten av en kulp hvor jeg fikk tatt et velfortjent bad. Flere bilder: Dag 4 Echo Valley - Harriet Lake 21 km. Våknet relativt tidlig og kom meg avgårde ca halv åtte. På stien opp mot Merced lake var der to hjort som krysset elva. Hadde dessverre på ultravidvinkelen så ble ikke noe bra bilde. Gikk forbi Merced Lake High Sierra camp og tok av stien mot Vogelsang. Det ble en drøy stigning på ca 700 høydemeter gjennom en flott sidedal. Halvveis opp tok jeg av på stien til Isberg Pass. Oppe på høyden skjulte trærne det meste av utsikten, men en liten avstikker gav mye bedre utsikt ned mot dalen. Nedstigningen til Lyel Fork var fantastisk. Fra et par utsiktspunkter kunne en se fjellrekkene både i sør og nord. Fra Lyel Fork bar det igjen oppover og etterhvert inn i tett skog igjen før det åpnet seg mer og mer og jeg til slutt kom over tregrensa ved Harriet Lake. Forlot stien litt nedenfor Harriet Lake, herfra er det ingen stier og svært lite folk som ferdes. Prøvde fiskelykken og fikk min første Sierra ørret som var en regnbue på snaue 200 gram. Flere bilder: Dag 5 Harriet lake - Upper Twin Island Lakes. Våknet til blå himmel og flott vær. Kom meg raskt på beina og var igang med harriet lake pass halv åtte. Det tok en time og komme til topps uten særlige utfordringer. Utrolig fin utsikt på toppen av passet både nord mot yosemite og sør mot ansel Adams wilderness. Gikk litt opp i sida for å få enda bedre utsikt og det endte med st jeg gikk helt opp til det som viste seg å være en false summit. Selve toppen var en kort rygg unna, men den virket litt for eksponert for meg. V: Utsikt fra Harriet Lake Pass mot Rockbound Lakes H: Koselig steinrøys mellom passet og Blue Lake Fra passet skulle jeg skrå meg ned mot blue lake og det viste seg å være vanskeligere enn selve passet. Mye steinur og løs grus, men det gikk relativt greit med tiden til hjelp. Ved Blue Lake traff jeg to fra en større gruppe, de tok meg seg ungdommer ut i villmarka og ungdommene var i ferd med å klatre Foerster Peak. Fra Blue Lake gikk turen videre ned Bench Canyon. Et fantastisk flott sted som virker helt uberørt. Etter hvert som jeg kom nedover ble det noen trær som livet opp landskapet her og der. Bench Canyon Før der Bench Canyon gjør et stort fall gikk jeg opp i fjellsida igjen og prøvde så godt jeg kunne å følge ruten jeg hadde blitt forklart til Twin Lakes. Vekselvis var det fjell, ur, løsmasser og gresssletter som måtte forseres. Vinden begynte å blåse opp og den tok med seg røyk fra "the willow fire" som pågår lengre vest. Dette sperret mye av sikten og jeg kjente en klar eim av røyklukten. Når jeg nærmet meg Twin Lakes begynte det også å tordne og jeg skynte meg for å rekke fram til en trygg plass. Heldigvis drev det forbi i det fjerne og jeg fikk en rolig time med fisking i vannet før vinden snudde og blåste opp til kraftig kuling. Da vinden fortsatte utover kvelden ble det en tidlig kveld i soveposen. Flere bilder: Dag 6 Twin Island Lakes - Thousand Island Lake 12 km Vinden roet seg utover natta og når jeg først fikk sove så sov jeg så godt at jeg like godt forsov meg. Ikke før ti på ni var jeg klar til å gå. Strekningen denne dagen bærer preg av mye rutevalg og navigering i kupert fjellterreng. Det ble mye opp og ned bare for å komme forbi de to Twin Lakes. V: Upper Twin Island Lake H: Utløpet fra Lower Twin Island Lake Fra nedre Twin Island Lakes starter klatringen mot lake Catherine som ligger rett under North Glacier pass som er utgangspunktet for å klatre Mount Davis, Mount Ritter og Banner Peak. Jeg hadde fått beskrevet en rute som skulle være noe enklere enn den roper beskriver i Sierra high route og den stemte ganske bra. En plass valgte jeg å gå noe lavere for så å ta stigningen litt lengre borte og det viste seg å være et greit valg. Om enn tidkrevende sånkom jeg meg omsider greit fram til Lake Catherine. Der ble det en liten pause før den siste steinura rundt vannet og over passet. Nedstigningen ned mot Thousand Island lake var også preget av mye steinur før det etterhvert ble gresskledd og derfra var det også en sti å følge. Hadde flott vær hele dagen selv om det var meldt regn og torden også denne dagen. Thousand Island lake er et nokså populært campsted. Vannet ligger langs John Muir Trail og er også bare en dagsmarsj unna Agnew Meadow som nås med skyttelbuss fra Mammoth Lakes. Var derfor flere som campen her og de første jeg traff var på vei opp til North Glacier pass på dagstur fra campen de hadde ved vannet. Thousand Island lake er regnet som en av de vakreste innsjøene i Sierra Nevada så det forklarer kanskje populariteten. Fant meg en teltplass litt over fem og første gjøremål ble å gjøre opp status over matforådet. Viste seg at jeg hadde mye mer igjen enn jeg trenger for de tre dagene til nedre resupply så da bør det etegilde med stringcheese i tortillalompe til forrett og både potetmos og frysetørket kylling i ris et eller annet med m&m og larabar til dessert. Har planer om å trø ned et par barer før jeg legger meg, men vet ikke om jeg orker... Melkeveien over Thousand Island Lake Flere bilder: Dag 7 Thousand Island lake - Iceberg Lake 11 km Våknet av at sola var kommet opp noe den gjør ganske tidlig ved thousand Island lake siden det ikke er noen høye fjell mot øst. Tok meg god tid på morgenen og tørket alt av sovepose, liggeunderlag og telt for kondens og fukt. Litt før åtte var jeg på vei. Møtte mange folk lang med vannet, tipper nok det må ha vært en 30 stk som teltet der totalt. V: Thousand Island Lake og Banner Peak H: Bro over utløpet til Thousand Island Lake I enden av vannet tok jeg inn på John muir trail. Spesielt denne delen av jmt er veldig folksomt siden det er så kort vei til mammoth Lakes, så jeg møtte mye folk på veien og også en fyr på hest med 8 muldyr på slep fullastet med hva det måtte være. Sikkert en grei måte å lettpakke på, trenger ikke ha noe i egen sekk ihvertfall. Ved ruby lake så jeg noen store regnbueørreter som svømte langs land så jeg tok meg en pause og prøvde fiskelykken litt. Den store ville dessverre ikke ta, men det ble tre stykk på tre-fire hekto. Videre passerte jeg Garnet Lake, også det en utrolig billedskjønn innsjø med både banner Peak og Mount ritter tronende i bakgrunnen. Et stykke etter garnet lake tok jeg av fra jmt og inn på stien mot ediza lake. Shadow Creek kommer ned fra Ediza og den skaper utrolig mange fine settinger. Det var en opplevelse å gå oppover der og når jeg kom til en flott kulp ble det også anledning til et lite bad. Jeg var litt i tvil om jeg skulle campe allerede med Ediza Lake, men det var allerede noen som hadde tatt den finest teltplassen og det var flere på vei oppover bak meg så jeg valgte å gå videre etter å ha fotografert det utrolig vakre vannet fra de fleste vinkler. V: Ediza Lake H: Iceberg Lake Stien videre mot Iceberg Lake er ikke lang, men det er noen høydemeter og en del switchbacks som amerikanerne kaller sikksakkstiene opp de bratte partiene. Framme ved Iceberg fant jeg en teltplass litt ovenfor vannet og brukte ettermiddagen til å fiske litt uten det store hellet. Flere bilder: Dag 8 Iceberg lake - ovenfor Johnson Meadow Starter fra Iceberg lake kl åtte. Fulgte stien gjennom steinura opp til Cecil lake. Er drøyt 35 grader og selv om det er sti ble det litt hopping fra steinblokk til steinblokk noen steder. På toppen av stien rett før jeg kom til vannet så jeg det svermet døgnfluer og på vannet vaket det så jeg tok en pause og prøvde meg litt med fluestanga klokka var bare ni så jeg hadde god tid. Det ble en liten bekkerøye før jeg gikk videre. Utrolig flott plass å prøve fiskelykken med Minarets i bakgrunnen. Cecil Lake Er endel steinur også langs med Cecil lake og der gikk litt tid før jeg kom til andre siden av vannet. Møtte to eldre herremenn som hadde kommer opp fra minaret lake og to andre grupper også som var på vei motsatt vei av meg. Dette er en nokså populær offtrailrute, men nesten alle går opp fra minaret lake og grunnen er en 7-8 meter klatreetappe som er særdeles mye vanskeligere å gå ned enn opp, ihvertfall uten tau. Jeg stod en stund på toppen og vurderte mulighetene, det hadde nok sikkert gått bra siden det var endel fester både for føtter og hender, men et fall hadde blitt ganske fatalt, så jeg valgte å ikke ta sjansen. Istedet fant jeg et bekkefar litt lengre borte som var mulig å gå ned, det ble en mye lengre tur med køyring i stein og busker, men ihvertfall mye tryggere. Minaret Lake Nede ved Minaret Lake ble det tid for et bad og en matbit. Minaret lake er nydelig plassert under minarets med frodig vegetasjon langs kantene. Fra Minaret Lake gikk turen inn i skogen mot Nancy Pass. Her var første del jeg har gått utenfor sti i skogen her, og jeg hadde ikke gått lenge før jeg fikk øye på en hjort. Hjorten var ikke særlig brydd av å ha meg i nærheten og jeg rakk fint å bytte fra vidvinkelen til zoomlinsa. Etterhvert fikk jeg øye på enda en hjort like i nærheten og den første la seg like godt ned i gresset. Selve Nancy pass var relativt enkelt selv om det var ganske bratt i steinur og noen løse partier. Det var imidlertid aldri noe eksponert. Utsikten fra toppen var flott mot minarets og kanskje litt mer beskjeden sydover ned mot superior lake. Nedturen var det endel løsere masse, men det gikk likevel helt greit. Kom meg ned til Superior Lake og fortsatte et stykke videre på stien mot Reds Meadow før jeg slo leir nede i skogen. Flere bilder: Dag 9 Johnson Meadow - Mammoth Crest 16 km Kom meg opp relativt tidlig for å få best mulig tid ved Reds Meadow. Turen nedover gikk greit med nedoverbakke hele veien. Kom inn på jmt ved minaret falls. Devils postpile ligger like før Reds Meadow og der er en obligatorisk stopp for litt bildetaking. Klarte å gå feil etter devils postpile og endte oppe på veien, gikk tilbake noen hundre meter og var snart tilbake på rett spor. Om litt var jeg framme ved Reds Meadow og kvart over ni fikk jeg servert egg og bacon i restauranten der. V: Devils Postpile H: Reds Meadow Resort Fikk satt batteriene til kameraet til lading og gikk for å hente bøtta med mat jeg hadde vært innom med der en drøy uke tidliggere. Fikk med meg en øl og en pose chips fra butikken og gikk i gang med sortering av maten. Endel barer og en pose m&m gikk i "hiker barrel" en bøtte hvor en kan legge igjen mat en har til overs og hvor andre gratis kan forsyne seg. Etter en stund var det klart for nytt besøk i restauranten, dobbel cheeseburger med ekstra bacon og potetsalat ved siden, et og kuler is ble det også til dessert. Rett før avgang ble det tredje besøk i restauranten, denne gangen nøyde jeg meg med en enkel cheeseburger med en fruktsalat ved siden. Så var det omsider klart for å komme seg videre igjen. Målet var å komme seg opp på Mammoth Crest. Fulgte stien mot mammoth pass som går gjennom området for "the rainbow fire" som herjet i 20xx. Det hadde begynt å spire opp nye trær mellom de brente. Her klarte jeg å miste et stidele og havnet mye lengre syd enn jeg skulle vært. Endte opp på å forsøke meg å ta meg gjennom skogen, men det var et virrvarr av veltede trær og et mareritt å komme seg igjennom. Til slutt kom jeg opp under der stigningen til mammoth crest begynner, riktignok fra en ganske annen plass enn der stien går opp. Det var ganske bratt og veldig løs sand som underlag så jeg gikk delvis å sklei halvveis ned igjen for hvert steg. Ikke rart trærne velter i vinden når underlaget er så løst. Etterhvert kom jeg meg opp til der stien kommer opp mammoth crest og fulgte denne videre. Det begynte å bli utpå kvelden og solen farget himmelen rød i vakre nyanser. Ble mange stopp for å snu meg og fotografere minarets i stadig skiftende fargenyanser. V: Himmel over Minarets H: Stien langs Mammoth Crest Jeg fant til slutt et fint platå midt oppe på mammoth crest og slo opp teltet på 3230 moh. Håpte på å få tatt noen bilder av teltet med Melkeveien i bakgrunnen, men det var dessverre en sky som lå litt over horisonten som sperret endel. Senere på natta våknet jeg og da var det skyfritt, men jeg orket ikke gå ut for å ta noe skikkelig bilde så jeg tok bare et ut av teltdøra. Flere bilder:

Høsten er virkelig og er en av det fineste årstidene å være på tur. Alle høstens farger som preger naturen, den kalde lufta som tar knekken på siste rest av blodsugerne og mørke kvelder med krystallklar stjernehimmel. Da Christoffer spurte om jeg ville bli med på en tur til Bløvatnet tok det ikke lang tid før avtalen var spikret. At det skulle lures en og anna storfisk i vatnet der oppe, gjorde ikke beslutningen noe vanskeligere. Lørdag morgen stod jeg klar med sekken og ble hentet av Chris. Det var bare å "gi na havre" mot Midsund, eller nærmere bestemt Midøya der turen skulle starte. Høsttur ut mot havet. Etter ei ferge og handling på nærbutikken gikk vi i forholdsvis rolig tempo oppover mot Bløvatet. Dette er et godt besøkt område og vi ble passert av flere personer som skulle ta turen til Bløkallen. Dette er en av få topper her, og hever seg 522 meter over havet. Det rolige tempoet skyldtes generell dårlig form i kombinasjon med fullastet sekker med øl, kjøtt og potetgull. Kanskje ikke den beste kombinasjonen det. Heldigvis var det ikke lange biten å gå opp hit, og etter en drøy time kunne vi legge oss i lyngen og sprette den første kalde. Det tok lang tid før vi kom i gang med fiskeriet, mye skulle diskuteres og vi måtte finne en egnet plass å slå opp gapahuken. Etter et par timer var pliktene gjort og fiskeutstyret ble montert. Fangsten ble ikke så mye å snakke om. Christoffer fikk en på ca 300 gram, det var alt. Da det begynte å mørkne var det bare å sette seg godt til rette i gapahuken, og nyte kvelden med god mat og drikke. Som bestilt kom stjernehimmelen og satte den velkjente prikken over i-en. Høsttur er absolutt anbefale. Klar for tur. Det pustes og peses. Bløvatnet. En velfortjent pause. Så skulle det fiskes. Ca 300 gram. Nattas krypinn. Dagens lunsj bestod av utgått frysetørket. Høststemning ved Bløvatnet. Christoffer hadde med flugestanga. Det var få vak å se. Det ble lite fisk på denne karen. Stjerneklar høstkveld. Høsten er fin, Bløvatnet var fint og turen ble fin. Med andre ord var begge fornøyd. Så får vi se om det blir flere turer med fiskestanga i år. Nå gleder jeg meg til vinteren kommer, og at isbor og pilkestikke skal bli tatt i bruk. Pudderkjøring og toppturer står også høyt på lista, og ikke minst planlegging av neste sommer. Slik jeg tenker nå kan det fort bli en ny tur til Nordkalotten, det er aldri feil. Men før bestemmelsen blir tatt skal det brukes timesvis på å studere kart for å finne den turen som frister mest. Det blir litt av en jobb. Takk for turen Christoffer. [url={url}]Vis artikkelen på bloggen[/url]

Hugg i vei Edit: Fjerner linken da det ikke var meninga å diskutere forsøk på å starte et treff lokalt

Det er neppe noen fast regel på dette. Leste dog noe på nett hvor det var noen som hadde laget en formel på dette. Om det alltid stemmer er jo ikke sikkert da. X - (70 - Y)/2 = Z X = Posen din som er varmet Y = Posen din som er kaldest 70 er tydeligvis et fast tall man har regnet seg frem til. Siden formel er i F antar jeg at 70 er i F også 2 er et deletall. Vet ikke hvordan de har kommet frem til det heller. Z = samlet temperaturrating Dine vil da i følge dette være i F. 19,8 - (70-30,2)/2 = -0,1 F, som i er -17,8C Ved å bare legge sammen verdien i F direkte ville det gitt -10,4F, altså -23,5C ca. Samtidig så jeg noe om dette hos en produsent av poser når jeg søkte. De skrev at en 45F pose ga 20F som ytterbag, en 30F pose ga 25F. Du har jo en bag som er omtrent 30F. Så da skal de da være 19,8 - 25F = -5,2F . Det er jo -20,6C, kanskje litt mye igjen. Tittet på Roberts.pl og en Lhotse 900 der har rett under 1 kilo dunfyll i 750 kvalitet og er ratet til -20. Ratet til - 25 med 850 fyll. Tror ikke du finner noe eksakt fasit på dette men du får prøve deg frem. Start på -10 å se. Vil tippe at kombo burde gå greit til 14-15 minus så lenge du ikke klemmer sammen innerste posen noe særlig. Ikke utenkelig at formel kan gi en grei indikasjon men jeg ville ikke startet så kaldt.

Noen visuals fra første rypejakthelga i år. Et kraftig og langvarig høytrykk førte til sommertemperaturer i det karrige høyfjellet. Lufta stod dønn i ro, og sola stekte. Absurd å vandre i shorts i 1000 moh med hagla beredt. Fjellet bugna av fugl, og det var uproblematisk å få fylt kvota. Det beste er dog å vite at det satt igjen store mengder fugl etter oss: Et godt rypeår. Området vi pleier å være i denne helga er også tillatt for garnfiske, og røya gikk villig i garnene. Denne turen er en av få "luksusturer" jeg drar på, med 10-manns lagstelt med vedovn, båt og mengder av god mat og drikke. En fantastisk langhelg i en enorm natur sammen med fadern og to kamerater. Verktøyet: Remington 1100 halvautomat Høytrykk fra første dag: Fjellet øste av sin rikdom: Basen står alltid på sin faste plass. Hvert eneste år. Neste jaktdag bød på de samme forholdene. Varme, høytrykk, septembersol. Is fra en evigvarende snø/isflekk ble brukt til kjøling av røye og øl. Litt av fangsten. Råvarer for vidunderlige middager utover vinteren. Vannpause, underveis på en lang jaktdag i høyfjellet. Nattestid, ved bålet. Sløying og rensing av fjellrøye.

Hmmm... Ser ut til at du er dømt å trø alene, ihvertfall om du begrenser det til Møre og Romsdal Kjedelig at det ikke er flere fra nærområdet ditt som er gira på å finne seg turvenner. Neste steg blir kanskje å eventuelt hive seg med på DNT arrangerte turer?

Men skal du ha så dårlig glid at du nesten må labbe nedover, så kan jo et par gode truger også være et alternativ.

Det ble jo et fint lite sett det der Lærte noe nytt i dag. Å kutte sprayflaske med baufil blir bare krøll, bokstavelig talt! Har bestilt meg en Dremel m/kutteskiver m.m, Får sikkert bruk for den til andre ting også - de kan jo brukes til det meste. (Rart jeg ikke har kjøpt en før!). Lærte også noe annet i dag: Når man skal punktere en sprayflaske som man tror er tom er det lurt å stå utendørs. Spesielt om innholdet på sprayflaksen var (...eh er...) barberskum....

Ser det er endel som bekymrer seg over gift plaststoffer og andre rariteter. Altså om man begynner og se statistisk på slike ting så gir det relativt liten mening Det er jo noen promilles mulighet for at man faktisk skal bli syk av slike ting, sett opp mot å kjøre bil, sykle, gå fjellturer og generelt leve litt aktivt så tar jeg enkelt mine sjanser på en brettekopp altså. Er viktig å sette ting i perspektiv her i livet!

Villmarkinger på Theaterkafeen! Begynner ikke dette å bli vel navlebeskuende. Her diskuteres det vitenskapelig oppbevaring av kaffe på tur. Samtidig som en del av disse skriver om de spektakulære turopplevelser. På den ene siden lovprises og rpmantiseres svartkjelen, med god patina etter mange kaffekok. Og som en ekte villmarking kan den kun drikkes av en nydelig kreaksjon av en bjørkeknute, like svart på innsiden som svartkjelen er det på utsiden. Og for det andre tilbereder vi ofte et måltid som preges av smaken av det forrige. Igjen. Jeg oppbevarer kaffen i originalposen og knyter for med en hyssingsstump, og kaffen nyter jeg med stor velvære i en brettekopp .

Det finnes mange tråder om fjellski og støvler, så du kan lete opp noen av de også for å få et enda bedre innblikk. Hvor gode kjøreegenskaper og trygghetsfølelse du får totalt sett er avhengig av støvlene. Comforten også. Ser Alfa skarvet er nevnt, kommer du over dem ambefaler jeg IKKE å kjøpe de, heldigvis er de også gått ut. Ja de er myke, og komfortable, for noen er de gnagsårmaskiner, men de er også for myke og gir ikke noe særlig skikontroll overhodet. De er best egnet for islagte vann og er ikke mer stødig enn sandaler. Det finnes mange mye bedre støvler der ute. Kan kanskje virke noe i overkant negativt, men jeg har et par, brukte de en halv sesong, og kjøpte andre støvler sesongen etter (før snøen falt). De beste fjellskistøvlene jeg har er Crispi Svartisen, de har to plastspenner for å stive de opp, spennene brukes kun i nedoverbakke. Når jeg går bort og opp så har jeg bare lissene strammet, da er de faktisk mye mye mer komfortable enn Alfa Skarvet! Jeg har disse til 75mm bindinger. Har også et par Crispi Stetind, de er også stive, men har ikke plastspenner, de god god støtte og er veldig trygge i nedkjøringene. Er relativt komfortable, disse har jeg i BC bindinger på. Jeg kjøpte begge disse parene samtidig, skulle jeg kjøpt igjen ville jeg hatt Svartisen i begge typene pga den suverene komforten. Dessverre er Svartisen relativt kostbare. De har tykk "innmat" så de er varme. Jeg regner meg selv som en habil skiløper, men Skarvet støvlene gjorde meg til en utrolig dårlig skiløper i utforbakkene. Jeg var rett og slett livredd fordi skikontrollen var totalt fraværende. Det er også typer terreng Skarvet støvlene takler dårlig, de er uegnet til å gå oppover med dersom en går på tvers i en helling på hardt underlag. Da greier ikke Skarvet støvlene å holde den skien som er nederst på kant, så den blir liggende flatt etter terrenget. Det sliter mye på anklene og er vondt i lengden. I en slalombakke der jeg med nød og neppe greide å ploge trygt ned (tuppene "flagret" voldsomt) med Skarvet, har jeg kjørt telemarksvinger med Crispi Stetind, på samme skiparet, så stor forskjell er det! Når dere prøver sko i butikken, ikke kjøp de som er behagelig å gå med i butikken, de skal selvsagt føles behagelig på, men de skal virke stive under den lille gåturen i butikken, er det en trapp der, prøv den også. En skal "gå litt rart" i trapper med skiskoene på, da er det en indikasjon på at de er stive. Når en har støvlene på skiene vil en får et annet gåmønster, og pivoteringen i bindingen utligner stivheten og denne blir omdannet til skikontroll. Når det gjelder bindinger så er BC den mest gåvenlige. Den er lettere vektmessig, og gir ikke motstand under pivoteringen. Det er i prinsippet en kraftigere utførelse av standard langrennsbindinger. De finnes i 3 utgaver, prøver noen å prakke på dere BC Auto, så si nei til dette med mindre dere er innstilt på å ha skiene med støvlene på foran peisen for å tine de. De kan nemlig lettere fryse fast så det er en risiko for at det ikke er mulig å få støvelen av uten å tine bindingen. Så i prinsippet finnes det bare 2 typer BC, det er "manuell" og "magnum", det er i nærmest samme binding, men på magnum er platen som støvelen hviler på ca 0.5cm bredere på hver side, dette skal gjøre de litt med stødig i enkelte sammenhenger, fordi en får større moment ved kanting av skien siden trykkpunktet kommer lengre ut. De ser også overall litt kraftigere ut, det er imdlertig bare kosmetisk, selve plasten er bredere over alt, men metallet inn bindingen som egentlig holder støvlene er akkurat det samme. Velger dere ski som er bredere enn 56mm, kan det med fordel være med magnum bindingene. 75mm bindinger er stødigere (med de rette støvlene), og de kan fås med Wire bak, f.eks Voile 3pin Cable som stiver enda mer (wire brukes i nedoverbakker). Men da blir alt mye tyngre, det er også tyngre å gå med fordi det er mer motstand i hvert fraspark. Jeg har fjellski med begge typer bindinger: BC dersom jeg skal lengre turer, terrenget er lettere og målet ikke er en fjelltopp. Da er BC mye lettere å gå med. 75mm dersom jeg skal litt kortere, brattere og høyere. Da er jeg mer ute etter økt stødighet enn lettgått utstyr. Skal dere utenfor løyper bør dere se etter mulighet for kortfell, både Åsnes og Fisher har dette. Kortfellene bremser ikke nevneverdig når en lager egne spor, dersom en går på fast underlager streker de mer. Kortfell gir godt feste oppover under alle forhold. Det er en del snakk om kjøreegenskaper på ski, men skal en kjøre bra nedover på alle tenkelige fører, så må en være veldig god på ski (og være uredd) for å få¨flyt og kjøre bra i dyp snø. Jeg har to typer fjellski (med støvlene og bindingene som nevnt). Åsnes Amundsen er regnet som tungkjørte, men er fint kjørbare under gode forhold. De har godt smørespenn noe som gjør de veldig raske og lettgåtte. De flyter bra når de lager egne spor, går du som nummer to i sporet er det mulig å gå ganske fort og med langrennsteknikk. Siden de har smørespenn, streker de ikke på midten på hard underlag og sliter på smurningen. De går også ned i preparerte spor. Jeg liker mine så godt at jeg har 2 par.. Det andre paret er Åsnes Ingstad, de skal være mer lettkjørte, men selv om de er 10cm kortere og har 75mm bindinger, så kjører de bedre enn Amundsen, men ikke "hvor godt som helst". Altså en skal egentlig være rimelig god for å kjøre bra under vanskelige forhold med de. Ingstad skiene flyter litt bedre når en lager egne spor, og er det merker en når en lager det første sporet (altså går først), så lenge underlaget er løst streker de ikke merkbart, men er underlaget hardt sliter de mye på smurningen og streker merkbart mer enn Amundsen. Dette kommer av at de har mykere spenn og egentlig ikke noe smørelomme. Derfor bruker jeg først og fremst på de litt brattere turene opp og ned. De går heller ikke i preparerte spor. Så valg av ski bør dere gjøre på bakgrunn av de egenskapene dere syns veier tyngst. Et alternativ som ligger midt mellom de jeg har nevnt er Åsnes Nansen, Liv Arnesen er i prinsippet en damemodell av Nansen. Som førsteski ville jeg ikke lagt for mye vekt på kjøreegenskapene, men heller satse mest på gåegenskaper og ski med smørespenn. Bindinger BC manuell/magnum. Lengden omtrent det sammme som langrennskiene (tipper de er ca 195?), eventuelt 5cm kortere på ski med smørespenn. På ski uten smørespenn 10-15cm kortere. Jeg er 180 høy, bruker 205 i langrennski, Amundsen har jeg i 201 og Ingstad i 190

Her er et bilde av min høye Trangia Gourmet panne, inneholdende lighter, vindskjerm, gassboksstativ og MSR WindPro II i en egen neoprenpose: Det gode med løsningen er at siden WindPro II sprer flammene mye, vil en smal kjele gå glipp av mye varme (særlig hvis man tankeløst pøser på med effekt) - mens man med en høy panne (denne har Ø=20cm og H=7,5cm) fanger opp det meste av varmen og man kan bruke den til både steking og koking Det mindre gode med løsningen - det som gjør at heller ikke denne er optimal - er at pannen burde vært enda 1 cm høyere, nå må lokket presses ned om det skal være helt på plass, noe som kan gi uheldig press på brennerslangen. Videre er det faktisk ikke meningen at pannen skal brukes som transportbeholder (det vil jo slite ekstra på non-stick-belegget), derfor er lokket egentlig ment å ligge opp-ned i pannen med håndtaket brettet over - man må file sideåpningen i lokket større for å få til det på bildet. Panna er heller ingen lettvekter med sine 390g inkl lokket. Har ikke brukt dette oppsettet ofte (jeg foretrekker mer kompakt/lett på rene soloturer), men det har funket ypperlig når jeg har tatt med i sekken Da ligger det i en pakkpose sammen med en rund korkplate.

Ta en titt på denne linken: http://www.fjellforum.no/guidelines/ , spesifikt det som står i § 8 og § 9, andre setning. Det ble også henvist til vårt reglement da du oppettet konto hos oss. Jeg har for øvrig ikke nevnt noe om sanksjoner, det er egentlig mest opp til deg videre nå, tenker jeg.

@vikern Kjøring etter lovlige løyper er noe jeg kan gjerne være imot, men de løypene er godkjent uansett min mening om saken, sånn sett må jeg akseptere det - men jeg er imot ytterligere båndlegging av områder som evt vil bli avsatt til såkalt rekreasjonskjøring med scooter. Såkalt friluftsliv er et vidt begrep blitt, men jeg snakker om naturnært friluftsliv og i et naturnært friluftsliv har snøscooter ingen plass. Det er også det de fleste her bedriver også. Det er min mening. Hva støy angår så hører jeg scootere, men de hører ikke meg - jeg forstyrrer ikke de men de påprakker sin støy og uro på meg. Dét er en vesentlig forskjell! Jeg er ikke interessert i å høre om scootere som støyer mindre enn andre, de støyer mer enn meg, mer enn andre som er ute på ski og truger. Jeg blir påprakka andres støy og det er kjernen! Hva gjelder min hyttenabo som jeg tok på fersken for ulovlig kjøring er det 100% at det var ulovlig. Som implisert part i en omfattende veisak har jeg førstehånds informasjon om lovlig kjøring på disposisjon og ulovlig kjøring i dette tilfellet. Forbudet er gitt pga kjøring i terreng langs et slepe over en vrien elvebunn, jeg har med disposisjon kjørt over der til hytta med min Geländewagen. Ved disposisjon i disse tilfellene skal skogeier følge med i bilen, såpass strengt er det der! For denne hytteeiers del var det ingen disposisjon gitt. I mine områder er scooterkjøring utenfor næringsøyemed forbudt så all kjøring utenom dette er ulovlig, derfor kjører de fleste ulovlige her. I forsøkskommuner som nevnte Vinje kommune i Telemark har det vært omfattende ulovlig kjøring tross lovlige traseer å kjøre i. Personangrep er dårlig argumentasjonsteknikk, gjerne brukt når man ikke klarer å argumentere imot sin motdebattant - det er ikke tillatt på noen forum jeg er på!

@vikern Jeg minner om vårt reglement som man skal forholde seg til når man melder seg inn her hos oss. Dette er ikke innenfor, her på Fjellforum ønsker vi en edruelig debattform og personangrep er ikke tillatt. Diskuter mer enn gjerne sak men altså ikke person.

Nei, stemmer ikke de grønne. Stemmer ikke på miljøpolitikken her i Norge sia det stort sett dreier seg om "rein luft" på bekostning av urørt natur. Når du først drar opp temaet.. Du skal jobbe hardt for å overbevise meg om at snøscooterkjøring er et naturnært friluftsliv. Når det er snakk om mentalitet må du og dine gå kraftig i dere sjøl; foruten å være gedigne egoister så bryter dere reglene over en lav sko. Ikke alle som kjører snøscooter gjør det ulovlig, men de fleste som bryter loven om motorferdsel i utmark vinterstid er scooterkjørere.. Hvorfor skal jeg måtte godta støy og å passe meg for fartsidioter (nei, de kjører ikke nødvendigvis kun der det anlegges trasé - jmf.mitt ovenstående innlegg) bare fordi du og dine ikke gidder å gå innover? Hvorfor skal dere plage meg og mine like med kjøringa deres fordi dere ikke gidder å gå innover? En av grunnverdiene i friluftslivet er stillhet og avkobling fra støy og trafikk, hvorfor skal ikke vi andre her få lov til å ha dette ifred? Hvorfor må vi påprakkes støyen og trafikken fordi dere ikke gidder å gå innover? Hva gjør du på et forum som detta om du ikke er genuint interessert i naturen? Om du hadde hatt en genuin interesse for naturen og naturnært friluftsliv så kommer du deg fint ut i den uten å bli snurt for ikke å kjøre scooter.

Med Egil på jobb. Det er egentlig sent i sesongen. Høsten har vært skikkelig bra. Og det har blitt noen turer i finværet. Egil ringte og spurte om jeg hadde anledning til å bli med til Kvitlen. Han ville opp for å få på plass en del lamper og lys - på dassen. Det var snakk om to overnattinger. Finværet må jo ta slutt en gang, og værmeldingen mente at vi ville få en fin dag opp, men tirsdag og onsdag ville bli mer grå - med nedbør. Det eneste positive med væromslaget ville være at frosten i bakken ville bli borte. Avtalen var at vi skulle ta av gårde rundt 9 på mandagsmorgen. Heldigvis ble det en liten utsettelse - veien ville være stengt i timer av gangen, og med start 11, ville vi komme greit igjennom. Det var en kar på parkeringsplassen ved Bjordal. Han kunne fortelle at det i tillegg til ham, hadde vært to andre på hytta den natten. Det er med andre ord fortsatt folk i heia. Bakken opp fra Bjordal til Brattabø ser enkel ut på kartet. Ikke mer enn et par - tre hundre meter stigning, og forholdsvis greit. Mellom kotene på kartet gjemmer det seg en del bratte kneiker og kanter som jeg synes er litt “utsatt”. Oppover og på tørt fjell, er det selvsagt helt geit, men nedover med regn - en helt annen historie. Vi hadde fint vær oppover. Det var sol og siden dalsiden vender mot sør, tørr bakke. Det eneste vi slet med var tunge sekker. Egil bar en god del utstyr. Høstsola var skarp, og kontrasten mellom lys og skygge, stor. Fargene var likevel slik at det måtte tas noen bilder. Hytta ligger på en kolle med utsikt nedover dalen. Den er utstyr med noen stor panoramavinduer, og det må bli et standardbilde å fotografere utsikten innenfra hytta og nedover. (Men hvem pusser vinduene?) Det er sent i sesongen men det var folk utenom oss - midt i uka. Vi var 5-6 stykker begge nettene. Og vi var ikke de eldste på tur. Mandag fikk vi besøk av en eldre kar - 78 år, som var på tur for sjekke opp den nye hytta. Egil fikk gjort det meste at det som var planlagt. Onsdagen sto det bare igjen noen timers arbeid. Helt i tråd med værmeldingen slo været om i løpet av natten. Morgenen var våt. Bakken var bløt, steinene glatte og sorpa var det heller ikke hold i. Og høsten var på hell. Bladene var mer eller mindre havnet på bakken, men fortsatt var det enkelte trær med blader i gule og røde farger. Regnet gjorde lyset mye bløtere, og det ble enklere å få fram høstfargene. Det er, for meg, ikke enkelt å komme seg ned bakken til Bjordal. Egil, - “bare” 4-5 år eldre enn meg, for nedover som det ikke fantes glatte steiner og bratte bakker. Jeg kom forsiktig etter - som en 80 åring. Vi kom ned, og nådde, med god margin, å komme gjennom tunnelen en god timer før vi hadde planlagt.[url={url}]Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden[/url]

Dessverre tenker Oslo-bystyret hovedsakelig på nedbygging av infrastruktur uten å tilby fullgode alternativer. Jeg er veldig glad jeg ikke bor i Oslo.

Det har vært et fantastisk nordlys den siste uken og heldigvis har det sammenfalt med at ungene har høstferie her nord så da har man kommet seg litt ut i frisk luft og har hatt tid til å sitte og nyte showet. Et og annet bilde av fenomenet har det blitt også... A night @ the lake by Espen Ørud, on Flickr

Ett ganske så imponerende nordlys over Trondheim igår kveld. Langt fra noen ekspert på nordlysfotografering, og mangler objektivet som hadde gjort jobben mye bedre, men uansett, her er forsøket på å få ett brukbart nordlysbilde med masse bylys.

Mine to turkamerater