Vinnerliste

Noen visuals fra første rypejakthelga i år. Et kraftig og langvarig høytrykk førte til sommertemperaturer i det karrige høyfjellet. Lufta stod dønn i ro, og sola stekte. Absurd å vandre i shorts i 1000 moh med hagla beredt. Fjellet bugna av fugl, og det var uproblematisk å få fylt kvota. Det beste er dog å vite at det satt igjen store mengder fugl etter oss: Et godt rypeår. Området vi pleier å være i denne helga er også tillatt for garnfiske, og røya gikk villig i garnene. Denne turen er en av få "luksusturer" jeg drar på, med 10-manns lagstelt med vedovn, båt og mengder av god mat og drikke. En fantastisk langhelg i en enorm natur sammen med fadern og to kamerater. Verktøyet: Remington 1100 halvautomat Høytrykk fra første dag: Fjellet øste av sin rikdom: Basen står alltid på sin faste plass. Hvert eneste år. Neste jaktdag bød på de samme forholdene. Varme, høytrykk, septembersol. Is fra en evigvarende snø/isflekk ble brukt til kjøling av røye og øl. Litt av fangsten. Råvarer for vidunderlige middager utover vinteren. Vannpause, underveis på en lang jaktdag i høyfjellet. Nattestid, ved bålet. Sløying og rensing av fjellrøye.

Villmarkinger på Theaterkafeen! Begynner ikke dette å bli vel navlebeskuende. Her diskuteres det vitenskapelig oppbevaring av kaffe på tur. Samtidig som en del av disse skriver om de spektakulære turopplevelser. På den ene siden lovprises og rpmantiseres svartkjelen, med god patina etter mange kaffekok. Og som en ekte villmarking kan den kun drikkes av en nydelig kreaksjon av en bjørkeknute, like svart på innsiden som svartkjelen er det på utsiden. Og for det andre tilbereder vi ofte et måltid som preges av smaken av det forrige. Igjen. Jeg oppbevarer kaffen i originalposen og knyter for med en hyssingsstump, og kaffen nyter jeg med stor velvære i en brettekopp .

Høsten er virkelig og er en av det fineste årstidene å være på tur. Alle høstens farger som preger naturen, den kalde lufta som tar knekken på siste rest av blodsugerne og mørke kvelder med krystallklar stjernehimmel. Da Christoffer spurte om jeg ville bli med på en tur til Bløvatnet tok det ikke lang tid før avtalen var spikret. At det skulle lures en og anna storfisk i vatnet der oppe, gjorde ikke beslutningen noe vanskeligere. Lørdag morgen stod jeg klar med sekken og ble hentet av Chris. Det var bare å "gi na havre" mot Midsund, eller nærmere bestemt Midøya der turen skulle starte. Høsttur ut mot havet. Etter ei ferge og handling på nærbutikken gikk vi i forholdsvis rolig tempo oppover mot Bløvatet. Dette er et godt besøkt område og vi ble passert av flere personer som skulle ta turen til Bløkallen. Dette er en av få topper her, og hever seg 522 meter over havet. Det rolige tempoet skyldtes generell dårlig form i kombinasjon med fullastet sekker med øl, kjøtt og potetgull. Kanskje ikke den beste kombinasjonen det. Heldigvis var det ikke lange biten å gå opp hit, og etter en drøy time kunne vi legge oss i lyngen og sprette den første kalde. Det tok lang tid før vi kom i gang med fiskeriet, mye skulle diskuteres og vi måtte finne en egnet plass å slå opp gapahuken. Etter et par timer var pliktene gjort og fiskeutstyret ble montert. Fangsten ble ikke så mye å snakke om. Christoffer fikk en på ca 300 gram, det var alt. Da det begynte å mørkne var det bare å sette seg godt til rette i gapahuken, og nyte kvelden med god mat og drikke. Som bestilt kom stjernehimmelen og satte den velkjente prikken over i-en. Høsttur er absolutt anbefale. Klar for tur. Det pustes og peses. Bløvatnet. En velfortjent pause. Så skulle det fiskes. Ca 300 gram. Nattas krypinn. Dagens lunsj bestod av utgått frysetørket. Høststemning ved Bløvatnet. Christoffer hadde med flugestanga. Det var få vak å se. Det ble lite fisk på denne karen. Stjerneklar høstkveld. Høsten er fin, Bløvatnet var fint og turen ble fin. Med andre ord var begge fornøyd. Så får vi se om det blir flere turer med fiskestanga i år. Nå gleder jeg meg til vinteren kommer, og at isbor og pilkestikke skal bli tatt i bruk. Pudderkjøring og toppturer står også høyt på lista, og ikke minst planlegging av neste sommer. Slik jeg tenker nå kan det fort bli en ny tur til Nordkalotten, det er aldri feil. Men før bestemmelsen blir tatt skal det brukes timesvis på å studere kart for å finne den turen som frister mest. Det blir litt av en jobb. Takk for turen Christoffer. [url={url}]Vis artikkelen på bloggen[/url]

Etter å ha sittet inne og sett på drittværet utenfor vinduene nesten hele helgen, lysnet det en smule i ettermiddag. Jeg tok på gummistøvler, fylte sekken hlavfull med litt ting og tang (deriblant mitt nye forsøk på spritbrenneroppsett) og var snart vei oppover Holefjellet. Det ble en stopp for å teste kaffelaging i litt vind - den kjele-tilpassede vindskjemen og brenner funket greit, og kaffen var snart klar (lenge før spriten hadde brent opp, jeg overvurderte hvor mye vinden ville øke koketiden): Ca 10 min etter at bildet over ble tatt, var det på tide å helle ut siste rest av kaffe, pakke alt ned i sekken, hive den på ryggen og få på regnponchoen i en fei - bygen som nærmet seg raskt, viste seg etterhvert å være en haglskur som gled over i et regnskyll. Varte ikke lenge, etter et kvarter var det tid for en stopp i vandringen for å ta av regnponchoen igjen, og mens jeg drev på med det - kom solen tilbake Masse høstfarger: Ikke verdens lengste eller mest spennede tur, men veeeeldig godt å komme seg vekk fra sofaen og ut i naturen denne helgen også!

Ser det er endel som bekymrer seg over gift plaststoffer og andre rariteter. Altså om man begynner og se statistisk på slike ting så gir det relativt liten mening Det er jo noen promilles mulighet for at man faktisk skal bli syk av slike ting, sett opp mot å kjøre bil, sykle, gå fjellturer og generelt leve litt aktivt så tar jeg enkelt mine sjanser på en brettekopp altså. Er viktig å sette ting i perspektiv her i livet!

Det ble jo et fint lite sett det der Lærte noe nytt i dag. Å kutte sprayflaske med baufil blir bare krøll, bokstavelig talt! Har bestilt meg en Dremel m/kutteskiver m.m, Får sikkert bruk for den til andre ting også - de kan jo brukes til det meste. (Rart jeg ikke har kjøpt en før!). Lærte også noe annet i dag: Når man skal punktere en sprayflaske som man tror er tom er det lurt å stå utendørs. Spesielt om innholdet på sprayflaksen var (...eh er...) barberskum....

Jeg vet ikke når du starter din tidsregning, men skogen i Oslomarka har siden 50-tallet vært drevet hardere enn landets øvrige skoger. Skogsturismen startet lenge før det moderne industriskogbruket, som marka har lidd og fremdeles lider under. At kulturminnene i marka nesten utelukkende knytter seg til skogsdrift er ikke riktig. Setring og mye annet har vært viktig, se feks kapittel 6 i overnevnte dokument. Når du igjen hevder at Løvenskiolds forvaltning av Nordmarka har vært av det gode, minner jeg nok en gang om denne: http://www.fjellforum.no/topic/20017-tråd-for-dokumentasjon-av-naturinngrep-i-oslomarka/?do=findComment&comment=237698

Vi er (dessverre) i den situasjon at det forbrukes en del medisiner i dette hjem. Vi får da stadig tomme medisinbokser i plast i forskjellige størrelser. Jeg benytter de til pulverkaffe, kokekaffe, smør, krydder ol. Gratis og etter min mening renslige og lette.

Har brukt brettekopp siden 70 tallet. Og siden jeg også har passert 70, tar jeg fremdeles sjansen. Men så bare drikker jeg kaffe av koppen, jeg bruker den ikke som smokk.

Denne vakre frøkna flyttet inn i mai i år. En dobermann med stort aktivitetsbehov som allerede har fått flere turer i Femundsmarka.

Buksa ligger på kjøp og salg sidene her. Skal du ha ei bukse som ikkke er vanntett vil jeg anbefale fjellreven keb.

Best there is. Rett og slett.

Tja. Det pågår jo en snik-urbanisering og tilrettelegging av marka mer eller mindre kontinuerlig. Det er viktig å kjempe for markagrensen, men da tenker jeg primært på å hindre at boligbygging spiser seg innover. Men det er ikke mye villmark igjen i de mest bynære områdene. Lillomarka er et godt eksempel på det, med bla ivrige sjeler som har lagt mange og lange klopper for å gjøre vanskelig fremkommelig terrenget bedre egnet for sykler og folk som ikke liker å bruke gummistøvler. Jeg er mindre kjent i Østmarka, men situasjonen skal visstnok være den samme der. Friluftsliv kan være så mangt, og folk kommer seg i hvert fall ut. Å rusle opp til Øyungen en lørdag formiddag gir vel heller ikke den helt store turfølelsen, når noenogtusen likesinnede fant på å gjøre akkurat det samme? En liten GPS og hodelykt har blitt min løsning, en liten revolusjon rett og slett. Med ryggen mot de mest populære turveiene og kurs rett inn i skauen. Særlig gøy en kølsvart høstkveld, noe som har gitt meg gåsehud mer enn en gang (skummelt!) Personlig har jeg et mye mer anstrengt forhold til skogindustrien, som jeg forsiktig vil påstå raserer store og lett tilgjengelige turområder med både skogeier (navn nevnes ikke) og Oslo kommune ved roret. Industrialisert skogdrift er noe dritt. I hvert fall for oss friluftsfolk.

Trenger du egentlig vanntett bukse? Til vanlig turbruk ville jeg heller sett på en softshell-variant. Fungerer mye bedre så lenge det ikke er øs-pøs regnvær. Så kan man heller ha en tynn regnbukse å trekke over til de værste dagene. Min erfaring er at Gore-tex variantene blir for tette og klamme til vanlig bruk. Har selv god erfaring med Breheimen, men bruker nå nesten bare Norrøna Svalbard Flex1. Har to stykker som får kjørt seg. Ellers bruker jeg mye Fjørå på sommeren. Svært gode bukser!

Jeg er fryktelig glad i min Bergans Breheimen-bukse. Kjøpte meg faktisk 2 stk nettopp. Da har jeg god bukse de nærmeste årene. Anbefaler gjerne den.

Med motivasjonen for å plukke litt mer alpine 2000-metringer pluss å få noen kule natt- og soloppgangsbilder i spenstig terreng ble det så jeg våkna tidlig på lørdag morgen for å sjekke om yr.no fortsatt hadde bevart den store sola og minimalt med vind for søndagen. Joda, det lovte godt det her, så kjørte fra Trondheim så snart sekken var pakka. Fikk med meg noen gode klær, soveposen og en pressenning (i tilfelle vind å snøfokk) i 65l-sekken. Startsted: Spiterstulen (1100m) Avstand: 26.9km Høydemeter: 2060m Gikk ut fra Spiterstulen og fulgte kjent sti opp Visdalen og inn Urdadalen. Ut fra kartet og det jeg hadde sett av bilder å slikt så det ut som det var best å legge seg til mellom Midtre (2339m) og Store Hellstugutinden (2346m), flotte motiv derfra, og kanskje kunne jeg lett bestige Midtre om natta i ett langeksponeringsbilde? Høstfarger ved Spiterstulen Snøfokk på Midtre Urdadalstinden (2060m) Snøen hadde lagt deg dypt, så jeg vurderte aldri å gå over Nørdre for å komme meg til målet for kvelden. Jeg gikk rett inn til den nordligste Urdadalstjønne og skrådde øst og rett opp. Lå allerede noe nysnø på 1400m, men det var fast snødekke fra 1600m. Det gikk greit helt til rundt 1800m da det plutselig ble ganske mye snø, stedvis knehøyde. Heldigvis fast snø nederst med pudder oppå, så det var fint feste. Men endel fall ble det da det ble vanskelig/umulig å se om det var stein eller sprekker jeg trampa på. Så turen opp ble slitsom og noe tidkrevende, men kom meg opp nederst på traversen mellom Midtre og Store. Fant fort ett perfekt sovested under en liten pinakkel på Midtre sin side, der det var noe overheng og i le for nordvestvinden. Skyer og litt snø kom inn på ettermiddagen og kvelden Endelig opp på traversen Midtre Hellstugutinden (2339m) sett fra Søre Hellstugubreahesten (2111m) Men før jeg la meg gikk jeg ut på breen og ned til Søre Hellstugubreahesten for å bare få plukka med meg den å i farta. Gikk fint å gå ned dit, men på returen opp igjen fant jeg ut at nå var det nok oppoverbakke for idag. Jeg la meg kl 21.00 å satte vekkerklokka på 03.00 før jeg rulla meg inn i soveposen og presenningen. Ble kanskje 4 timer med søvn, noe vind rundt midnatt holdt meg våken. Pga vinden ble jeg halvveis begravde i nysnø som hadde samlingspunkt der hvor jeg hadde lagt meg til, så jeg var våken litt for å holde presenningen i ro og orden. Vokna kl 03, overasket over at jeg hadde sovet som ett barn de siste to timene. På med klær og noen bilder av sovestedet før jeg fortsatte med å ta ett bilde mens jeg gikk opp på toppen av Midtre. Det var nesten fullmåne, så natta var lys og klar som bare det, hadde ikke trengt hodelykt om det ikke var for at jeg skulle lage lysbane i bildet jeg tok! Camp og Store Hellstugutinden bak Nattbestigning av Midtre Månelys fra fullmånen Hurrungane nattestid Da jeg var ferdig med Midtre og noen bilder var det bare å sette seg ned å vente på soloppgangen. Fikk i meg noe mat og smelta opp 2l vann. Sola sto etterhvert opp og det var helt vanvittig flott. Utsikten fra disse toppene er noe av det fineste jeg har opplevd må sies! Venta til sola starta å varme godt på ansiktet før jeg la ivei mot Store H. La fort merke til at det hadde vært kaldt inatt, for den harde snøen som det var godt hold i igår hadde blitt porøs og bare gikk i oppløsning eller eksploderte under skoene. Lite hyggelig, da det var stedvis ganske bratt og utsatt, spesielt i all snøen opp mot Store. Brukte laaaaang tid opp til Store, alt for lang tid, men kom meg opp tilslutt etter utalje runder pauser underveis der risikovurdering ble reflektert! Der ble det ett varmt måltid, og over en time med pause mens jeg nøt utsikten. Det ble utrolig varmt og sola smelta snø helt opp til varden. Store Hellstugutinden i blåtimen før soloppgangen Uranostinden (2157m) i sørvest Bukkehøe (2314m) Semelholstinden (2147m, nærmest), Visbreatinden (2234m) og Store Austanbottstinden (2204m) bakerst På vei mot toppen av Store Panorama fra Store Hellstugutinden (2346m) Store Veotinden (2240m) Hadde egentlig planlagt å ta med Nestsøre og kanskje Søre, men nå var jeg mettet på oppoverbakker etter alt slitet opp hit. Hadde også sett for meg ei renne som raskt ville ta meg rett ned på kort tid så de andre toppene får stå til siden. Fikk på meg sekken og gikk ned fra Store H. På det femte skrittet mitt neddover treffer høyrefoten min luft under snøen, ikke stein og jeg faller enda engang. Denne gangen var det kneskåla på venstre bein som tok imot støyten før tok neddi med armene. Fy f... som det gjorde vondt! Ble noe blod og kjente at dette kommer til å bli ett helvettes stivt kne etterhvert, så var bare å gasse på ned til bilen mens kneet fortsatt var gangbart. Tre timer senere var jeg framme og kjørte hjem, meget fornøyd med turen, kanskje en av de fineste turene jeg har hatt så langt. Fikk i meg en burger på Lom, og innen jeg var tilbake i Trondheim var kneet så stivt å vondt som bare det, menmen! Retur ned bratt renne

Ny helg på hytta er over og lørdagen ble brukt til en vandring i området rundt Olavsgruva og Stotwartz gruvene. Qvintushøgda ble også avlagt et kort besøk.

Det vert ikkje alltid slik ein har tenkt. Vi valde utsikt framom skodde, sjølv om dei høgaste toppane kanskje stakk over. Nydelege haustfargar, i den grad ein får det på Nord-Vestlandet. Vi kom oss aldri til Åvasstind, men erobra ein namlaus knatt på 968 moh. Søndag på Sunnmøre er heilt innafor - uansett turmål. Bomullsdammen i Ørstaskaret Mot Romedalstinden frå høgde 968 moh Retur på nordre enden av Romedalstraversen http://lenesintur.blogspot.no/2015/10/forsk-nr-2-pa-avasstinden.html

Jeg fortsetter å poste litt kontrastbilder sammenlignet med det som er her, jeg. Vært en langhelg i Zimbabwe i helgen. 30 timer i buss frem og tilbake fra her jeg bor i Namibia. Aldri mer buss, i hvert fall. Victoria Falls. Lite vann på denne årstiden. Er vår/tidlig sommer nå. Solnedgang over Zambezi River som danner Victoria Falls noen kilometer lenger ned. Afrikas fjerde lengste elv.

Denne helgen var det om å gjør å nyte godværet, så sekken med telt ble pakket. Turen gikk til Vikahornet ved Dyrkorn. Flott og enkel tur med storslagen utsikt.

Har prøvd meg litt på lengre eksponeringsbilder, her er noen av dem der jeg selv prøver å lage litt aktivitet i bildet med lommelykt(er). Kult eller ødelegger det bildene? Lengste eksponeringstid her er vel omkring 40min.

Gjorde en liten dagstur i Femundsmarka idag. Strålande väder och vacker natur ett fint minne inför höst o vinterrusk Lukas

Det har vært et fantastisk nordlys den siste uken og heldigvis har det sammenfalt med at ungene har høstferie her nord så da har man kommet seg litt ut i frisk luft og har hatt tid til å sitte og nyte showet. Et og annet bilde av fenomenet har det blitt også... A night @ the lake by Espen Ørud, on Flickr

Første snøen har kommet på Vegglifjell

jula kom tidlig til ålesund ser jeg. Men ser nå ut som en deilig dag da

Tipser om artikler Hvorfor elsker noen å sove ute? http://forskning.no/2014/10/hvorfor-elsker-noen-sove-ute Having trouble sleeping? Research suggests spending more time outdoors http://scopeblog.stanford.edu/2015/08/24/having-trouble-sleeping-research-suggests-spending-more-time-outdoors/ Trouble Sleeping? Go Camping http://www.scientificamerican.com/article/trouble-sleeping-go-campi/ The Health Benefits of Sleeping Under the Stars http://www.healthline.com/health-news/mental-sleeping-outdoors-does-wonders-for-your-health-080213 Og denne, der jeg falt for overskriften; I love nature so I sleep with her http://www.culturechange.org/e-letter-37.html

I ungdommen var jeg ofte ute i min lille båt og fisket. Om høsten hadde jeg med ei gammel enløpet hagle jeg fikk av min far. Av og til fikk jeg skutt ei and, andre ganger ei måke. Da ble det å dra inn til nærmeste holme og fyre bål. Der ble fuglen grillet på pinne. And eller måke, godt var det. Stor stas!

BUMP Jakten er begynt, og smaksløkene skal pirres. Jeg fikk en måke her om dagen. Det var en ung måke. jeg skar ut bryst stykkene ca 30minutt etter den ble skutt. tok med kjøttstykkene opp til teltplassen og der lå de ca 2 timer i en pose slik at fluer og slikt ikke skulle komme på kjøttet. fyrte opp et bål og heiv stykkene i en gryte med en god klump margarin. og stekte på samme måte som en biff. kun med litt salt og pepper. skal si det var nydelig. ikke noe Spessielt transmak heller. ble tatt på sørlandet et godt stykke ut i havgapet.

Rottweiler, Dobberman og Støver.. Skikkelig gatumiks som ikke helt klarer å avgjøre vilken instinkt hun skal følge. Hun både jakter å vakter og ibland også på samme gang så allt er vel ikke helt bra oppi i hodet hennes. Men hun er fortsatt den beste hunden jeg veit om

Jeg kjøper en kvart kilo kokemalt kaffe, som oppbevares i original pose. Jeg er ingen kaffekjerring og drikker maksimalt 4 kopper pr dag når jeg er på tur. Derfor holder en kvart kilo for en 8 dagers tur. På kortere turer blir det bestandig tørrkaffe igjen. Neste gang tar jeg med samme posen, og bruker kaffen til posen er tom. I manges øyne er den sikkert etter hvert verneverdig, men jeg merker ikke forskjell.

Det finnes nok mye fint å bruke til oppbevaring av kaffe på tur, som både er luft,- og vanntett. Og ikke minst praktisk. Jeg er vel noe nostalgisk av meg og foretrekker en gammel skinnpung som er gått i arv. Den har vært med på utallige bålturer i snart 40 år og inneholdt masser av god kokekaffe.

Jakt tur i Rossavik i Forsand kommune. Frafjord skimtes.

Fra en tur i Trollheimen i fjord høst. Startet fra Storlidalen, telt i Kråkbotnen, og Namnlausfjellet dagen etter. Våknet til tykk tåke, men med fantastisk vær over 1200m. På bildet ses Storsomrungnebba og Storsomrungvatnet.

Mellom Krækkja og Finse for 2 uker siden.

Trollfossen i Flå kommune like ved Bukollen/Vidalen

Fanget denne på tur i Femundsmarka.

En Syretege etter en regnskur

Var på tur i Telemark i forrige uke, og fikk plutselig øye på denne krabaten. Minkpels anyone ??

Etter at skyteglade tvillinger har fått en del pes her på forumet så har NRK nylig vist noen programmer om eneboeren Severin. Personlig likte jeg programmene, og spesielt det siste. Aldri har vel noen snakket så lite og fortalt så mye. Programme sluttet med at hovedpersonen jaktet hjort som ham dro hjem etter geviret for så å lage seg et måltid hjortefillet. Slik går det faktisk an å fremstille hjortejakt uten at det blir sakt et eneste ord, men stemning var det like vel nok av. http://www.nrk.no/mr/severin-bur-pa-veglaus-gard-1.12250968

Yep, da slenger jeg inn den lovede oppfølgeren. Vi forlot som sagt Finnmarksvidda etter 6 døgn, mot de planlagte 10. Vi tok oss en hviledag/ompakkingsdag i Alta. Sov lenge og spiste MYE mat for å bygge oss opp fra mange tøffe mil med tung sekk der inne i heten. Kjøpte kart, og tok noen vurderinger om hvilket område vi skulle velge. Vi falt ned på et fjellområde med tre vann innenfor fiskerekkevidde. Marsjen var beskjedne 35-40 minutter fra der vi parkerte bilen og dit teltet ble satt opp. Dag 1 gikk til å fiske i vannet ved teltet. Vannet BUGNET av marflo som svømte overalt langs kanten. I tillegg var det store, sorte biller langs bunnen, samt et yrende insektsliv oppå vannet. Likevel: NULL bevegelse. Ingenting som tydet på fisk. Dødt. Totalt dødt. Været var fint. Over 20 grader, sol og beskjeden eller ingen vind. Dette vannet er forholdsvis grunt. Vi fisket noen timer her uten hell. Dag 2 forflyttet vi oss til nabovannet, en liten halvtimes marsj fra teltet. Like bra vær. Varmt og stille. Alt var likt som i det forrige vannet, men med ÈN viktig forskjell: Små yngel som svømte i stimer langsmed land. Dermed kunne vel ikke dette vannet være fisketomt......? ***** 3,1 kilo. Ny personlig rekord på fjellørret. Vi avsluttet fisket umiddelbart etter denne. Klokken 02:30 i den nordnorske sommernatta, stekte vi de beste ørretbiffstykker som tenkes kan, av den ene filetsida. Fantastisk kvalitet! Dagen etter kokte vi resten med smør, salt, krydder og potetmos. Ikke mange grammene kjøtt var igjen på den ørreten! En får det rett og slett ikke bedre.. Ørreten var for øvrig smekkfull av sneglehus i magen. **** Fornøyde veidemenn i Finnmarksnatta.. Utmerket kjøttkvalitet. Hit skal jeg igjen...

Da har Koppen fått tre dagers restitusjon, så da hiver vi inn litt mer historie. Siden det fortsatt er isfiskesesong, holder vi fokus her. De første bildene her er fra i fjor (2012), et lite fjellvann i grensetraktene mellom Troms og Sverige. Vannet inneholder ørret og harr. Fangsten etter endt tur, i fantastisk klart fint vintervær, ga et pent knippe harr mellom 0,5 og 1 kg + noen pene ørreter hvor den største veide 1,2 kg. *************** Den andre turen her er hentet fra en tur 17.mai helga 2010, som var en av årets varmeste dager her nord. Ble vel målt innpå 28 grader i skyggen såvidt jeg husker, og fjellet gikk bokstavelig talt i oppløsning den våren, med sørpeskred og enorm snøsmelting. Slikt vær byr som regel på bra fiske, og det endte at man fikk med seg noe hjem, denne gangen også. Dette er det fine med Tromsø. Fantastisk natur rundt byen, som byr på alt det en villmarking måtte ønske seg av natur, fjell, hav, fangst og fiske. Denne turen gikk til et, for de lokale fiskeinteresserte, velkjent vann og forholdsvis lett tilgjengelig vann. Tromsdalstind i horisonten Den øverste veide ca 0,7kg