Vinnerliste

Tiurleiker er sårbare og normalt ikke noe man deler med ukjente. Mitt tips er å dra ut i aktuelle områder når det er sporsnø på ettervinteren og se etter spor. Store fuglespor med slepemerker etter vingene på sidene. Nordhellinger med gammel litt åpen granskog er en vanlig biotop for tiurleik. På leiken må du krype i kamuflasjen i god tid før solnedgang og være der til spillet er slutt på morgenen. Tiuren ankommer nemlig leiken på kvelden og sitter der hele natta. Orreleik er enklere å finne og enklere å oppleve. Åpne myrer og islagte vann er stedene dette skjer. Har du ikke vært på leik før ville jeg satset på orreleik i stedet for tiur.

Fjellforum har blitt stedet for deg som vil berette hvordan du presser gram ut av den mikroskopiske anatomiske sekken din. For å ha rett til å uttale seg, må man jobbe steinhardt for å redusere all vekt ned til minste minimum, og være så kreativ som mulig for klare å oppnå dette. Man skal ete næringspulver og tørka kaviar. Skylle det ned med vann fra bekken. Naturligvis ikke i en kopp. Den veier for mye. Man bruker hendene. Viktig å tørke hendene før man løper videre (ja – løper! For det er kult, og det gjør turen så gøy som den aldri før har vært!) Viktige gram å hente på å ha tørre hender! Skoene skal være av typen super-ultra-nano lightweight, naturligvis. Ankelstøtte og høye skaft er helt unødvendig. Gjerne beskjær sålen for unødvendig gummi. Man skal kutte av overflødige centimeter fra reimene på sekken, og vha kniv eller syl utvide alle luftehull og reimhull, her er det mye å hente! Man skal kappe skaftet på tannbørsten og file ned børstehøyden. Man skal brenne av halve månedslønna på å kjøpe det hippeste dyreste utstyret i signalfarvede state-of-the art lettvektsmaterialer på E-Bay. Skal man ha telt, må det være type Superlight-utgave.. Hvis det også blir for tungt, sover man i en ultratynn hengekøye, eller bare under et kroppsformet stykke super-ultra-nano lightweight presenning som man har skåret av den originale man kjøpte, fordi originalen veide for mye. Skal man fiske, holder det med noen meter ultratynt snøre. Fisken sløyer man vha en smal type tapetkniv med supertynt blad. Liggeunderlag? Det trenger man ikke. Klær? Kompresjonstights og pannebånd holder i massevis. ************************************************ ************************************************ Er det satt på spissen? Kanskje litt. Men jeg sitter med oppfatning av at for å være litt kul på Fjellforum, må du helst tilhøre den rase som sokner til en eller annen lettpakkerkategori. Er du av den trauste typen med canadaskjorte og mygghatt..Som slenger storsekken din på ryggen, og i høyskaftede jegerstøvler trasker av gårde med tre fiskestenger, en svartkjele og et par poser kokekaffe, noen stykker bacon og en pakke egg, et par flasker drivstoff til primusen, en samekniv, en foldesag og en liten kniv, en flaske whisky og en boks pils eller tre, et komfortabelt og romslig telt, en pose 50cm vinterplugger, et robust underlag og en fjellduk - ja så er du en raring. Et aldri så lite utskudd. En av de gamle skrullingene som sokner til fossile måter å leve livet ute i det fri på. Og som er primitiv nok til å bære 25kg + på ryggen. Jeg tilhører sistnevnte kategori, og ønsker med dette å understreke at jeg ser fornuften i å bytte ut det 7 kilo gamle bomullsteltet med et telt som veier 3,5kg i stedet, uten at det går på bekostning av egenskaper. Jeg ser fornuften i å bytte ut den gamle 1,5kg tunge primusen, som du må drasse med deg både rødsprit til forvarming, drivstoff og et solid skrin med reservedeler og pakninger til. Jeg ser også fornuften i å bytte ut saueskinnssoveposen med en pose i dun eller fiber som veier det halve. Såpass ser jeg gevinsten i. Selv jeg. Men jeg er jævla glad i bacon. Og elgkjøttgryte m/sopp og løk, basert på crème fraiche. Jeg er jævla glad i whisky. Jeg er tilhenger av å strekke ut beina og kose meg med en cigar etter å ha inntatt et bedre måltid i fjellet etter en lang fiskeøkt. Kanskje rusle ned til bekken å hente en boks iskald Mack-øl jeg tok med. Den smaker himmelsk i fjellheimen…Jeg vil ha samekniven og foldesaga. Ser faktisk nytteverdien i begge, og bruker de til alt mulig rart. Nytteverdi ser jeg også i primusunderlaget i aluminium, fjøla og den store termokoppen jeg bærer med meg. Jeg bærer ei flaske ekstra drivstoff til MSR’en fordi jeg anser det som en sikkerhetsfaktor å være robust på drivstoff i vinterfjellet. Det gir meg også komfort når jeg er i vinterbase. Så bærer jeg heller ned en halv flaske for mye, som jeg ikke rakk bruke opp. Jeg liker lyset fra levende lys i forteltet. Derfor bærer jeg gladelig med meg et par kronlys og noen telys. Og jeg er glad i å lese villmarkslitteratur når jeg er der ute blant elementene..Derfor har jeg med meg Thorbjørn Tufte-boka mi på 300 sider. Jeg tør hevde at det er svært lite av det jeg bærer med meg, som kan kategoriseres som ”unødvendig skjit” (hentet fra en annen tråd her på forumet). Såpass felterfaring tør jeg påstå at jeg har, at jeg føler meg rimelig komfortabel med at det jeg putter oppi min Bergans Alpinist 110 både har en hensikt og en funksjon for meg der ute i villmarka. Så er det sagt! Jeg er en vandrende motpol til det jeg, på generelt grunnlag, mener er et ekstremistisk overfokus på utstyr og vektreduksjon, om det er ”ultra lightweight” eller annen form for ”lightweight”. Når jeg leser implisitt nedlatende kommentarer rundt omkring på nettet, som omtaler meg og mine ”artsfrender av norske konservative storsekkdinosaurer”, får jeg avslutningsvis lyst til å si: Piss off! Det finnes fortsatt noen lidenskapelige naturmennesker der ute, som bærer sin storsekk med stolthet, og som verken har lyst, eller for den saks skyld kanskje råd til, å etterstrebe vekthysteriet.

Det finnes mange tråder om fjellski og støvler, så du kan lete opp noen av de også for å få et enda bedre innblikk. Hvor gode kjøreegenskaper og trygghetsfølelse du får totalt sett er avhengig av støvlene. Comforten også. Ser Alfa skarvet er nevnt, kommer du over dem ambefaler jeg IKKE å kjøpe de, heldigvis er de også gått ut. Ja de er myke, og komfortable, for noen er de gnagsårmaskiner, men de er også for myke og gir ikke noe særlig skikontroll overhodet. De er best egnet for islagte vann og er ikke mer stødig enn sandaler. Det finnes mange mye bedre støvler der ute. Kan kanskje virke noe i overkant negativt, men jeg har et par, brukte de en halv sesong, og kjøpte andre støvler sesongen etter (før snøen falt). De beste fjellskistøvlene jeg har er Crispi Svartisen, de har to plastspenner for å stive de opp, spennene brukes kun i nedoverbakke. Når jeg går bort og opp så har jeg bare lissene strammet, da er de faktisk mye mye mer komfortable enn Alfa Skarvet! Jeg har disse til 75mm bindinger. Har også et par Crispi Stetind, de er også stive, men har ikke plastspenner, de god god støtte og er veldig trygge i nedkjøringene. Er relativt komfortable, disse har jeg i BC bindinger på. Jeg kjøpte begge disse parene samtidig, skulle jeg kjøpt igjen ville jeg hatt Svartisen i begge typene pga den suverene komforten. Dessverre er Svartisen relativt kostbare. De har tykk "innmat" så de er varme. Jeg regner meg selv som en habil skiløper, men Skarvet støvlene gjorde meg til en utrolig dårlig skiløper i utforbakkene. Jeg var rett og slett livredd fordi skikontrollen var totalt fraværende. Det er også typer terreng Skarvet støvlene takler dårlig, de er uegnet til å gå oppover med dersom en går på tvers i en helling på hardt underlag. Da greier ikke Skarvet støvlene å holde den skien som er nederst på kant, så den blir liggende flatt etter terrenget. Det sliter mye på anklene og er vondt i lengden. I en slalombakke der jeg med nød og neppe greide å ploge trygt ned (tuppene "flagret" voldsomt) med Skarvet, har jeg kjørt telemarksvinger med Crispi Stetind, på samme skiparet, så stor forskjell er det! Når dere prøver sko i butikken, ikke kjøp de som er behagelig å gå med i butikken, de skal selvsagt føles behagelig på, men de skal virke stive under den lille gåturen i butikken, er det en trapp der, prøv den også. En skal "gå litt rart" i trapper med skiskoene på, da er det en indikasjon på at de er stive. Når en har støvlene på skiene vil en får et annet gåmønster, og pivoteringen i bindingen utligner stivheten og denne blir omdannet til skikontroll. Når det gjelder bindinger så er BC den mest gåvenlige. Den er lettere vektmessig, og gir ikke motstand under pivoteringen. Det er i prinsippet en kraftigere utførelse av standard langrennsbindinger. De finnes i 3 utgaver, prøver noen å prakke på dere BC Auto, så si nei til dette med mindre dere er innstilt på å ha skiene med støvlene på foran peisen for å tine de. De kan nemlig lettere fryse fast så det er en risiko for at det ikke er mulig å få støvelen av uten å tine bindingen. Så i prinsippet finnes det bare 2 typer BC, det er "manuell" og "magnum", det er i nærmest samme binding, men på magnum er platen som støvelen hviler på ca 0.5cm bredere på hver side, dette skal gjøre de litt med stødig i enkelte sammenhenger, fordi en får større moment ved kanting av skien siden trykkpunktet kommer lengre ut. De ser også overall litt kraftigere ut, det er imdlertig bare kosmetisk, selve plasten er bredere over alt, men metallet inn bindingen som egentlig holder støvlene er akkurat det samme. Velger dere ski som er bredere enn 56mm, kan det med fordel være med magnum bindingene. 75mm bindinger er stødigere (med de rette støvlene), og de kan fås med Wire bak, f.eks Voile 3pin Cable som stiver enda mer (wire brukes i nedoverbakker). Men da blir alt mye tyngre, det er også tyngre å gå med fordi det er mer motstand i hvert fraspark. Jeg har fjellski med begge typer bindinger: BC dersom jeg skal lengre turer, terrenget er lettere og målet ikke er en fjelltopp. Da er BC mye lettere å gå med. 75mm dersom jeg skal litt kortere, brattere og høyere. Da er jeg mer ute etter økt stødighet enn lettgått utstyr. Skal dere utenfor løyper bør dere se etter mulighet for kortfell, både Åsnes og Fisher har dette. Kortfellene bremser ikke nevneverdig når en lager egne spor, dersom en går på fast underlager streker de mer. Kortfell gir godt feste oppover under alle forhold. Det er en del snakk om kjøreegenskaper på ski, men skal en kjøre bra nedover på alle tenkelige fører, så må en være veldig god på ski (og være uredd) for å få¨flyt og kjøre bra i dyp snø. Jeg har to typer fjellski (med støvlene og bindingene som nevnt). Åsnes Amundsen er regnet som tungkjørte, men er fint kjørbare under gode forhold. De har godt smørespenn noe som gjør de veldig raske og lettgåtte. De flyter bra når de lager egne spor, går du som nummer to i sporet er det mulig å gå ganske fort og med langrennsteknikk. Siden de har smørespenn, streker de ikke på midten på hard underlag og sliter på smurningen. De går også ned i preparerte spor. Jeg liker mine så godt at jeg har 2 par.. Det andre paret er Åsnes Ingstad, de skal være mer lettkjørte, men selv om de er 10cm kortere og har 75mm bindinger, så kjører de bedre enn Amundsen, men ikke "hvor godt som helst". Altså en skal egentlig være rimelig god for å kjøre bra under vanskelige forhold med de. Ingstad skiene flyter litt bedre når en lager egne spor, og er det merker en når en lager det første sporet (altså går først), så lenge underlaget er løst streker de ikke merkbart, men er underlaget hardt sliter de mye på smurningen og streker merkbart mer enn Amundsen. Dette kommer av at de har mykere spenn og egentlig ikke noe smørelomme. Derfor bruker jeg først og fremst på de litt brattere turene opp og ned. De går heller ikke i preparerte spor. Så valg av ski bør dere gjøre på bakgrunn av de egenskapene dere syns veier tyngst. Et alternativ som ligger midt mellom de jeg har nevnt er Åsnes Nansen, Liv Arnesen er i prinsippet en damemodell av Nansen. Som førsteski ville jeg ikke lagt for mye vekt på kjøreegenskapene, men heller satse mest på gåegenskaper og ski med smørespenn. Bindinger BC manuell/magnum. Lengden omtrent det sammme som langrennskiene (tipper de er ca 195?), eventuelt 5cm kortere på ski med smørespenn. På ski uten smørespenn 10-15cm kortere. Jeg er 180 høy, bruker 205 i langrennski, Amundsen har jeg i 201 og Ingstad i 190

Det vert ikkje alltid slik ein har tenkt. Vi valde utsikt framom skodde, sjølv om dei høgaste toppane kanskje stakk over. Nydelege haustfargar, i den grad ein får det på Nord-Vestlandet. Vi kom oss aldri til Åvasstind, men erobra ein namlaus knatt på 968 moh. Søndag på Sunnmøre er heilt innafor - uansett turmål. Bomullsdammen i Ørstaskaret Mot Romedalstinden frå høgde 968 moh Retur på nordre enden av Romedalstraversen http://lenesintur.blogspot.no/2015/10/forsk-nr-2-pa-avasstinden.html

Kanskje vi burde satt opp noe mer informasjon ved de største turistmagnetene, eller kanskje vi kunne laget noen enkle brosjyrer som besøkende ble tvunget til å kjøpe. Andre steder i Europa tar de penger for nesten alt og hvis vi hadde innført en "sikkerhetsavgift" og delt ut nødvendig informasjon så kanskje noen av de mest uerfarne hadde tenkt seg om to ganger før de la ut på tur i sandaler. http://www.tv2.no/a/3509978 Eller vil vi bli nødt til å bygge tribuner rundt naturopplevelsene våre. http://www.nasjonaleturistveger.no/no/presse/nyheter/v%C3%B8ringsfossen

Vi er en familie på 4 med to som er laktoseintolerante og har endel erfaring med laktosefri turmat. Vikingmelk anbefales ikke for det er kondensert helmelk og inneholder derfor konsentrert laktose. Tror bare det er brunost som er mer ille... Vi bruker å lage muslibarer med foreskjellige frukter og nøtter som nevnt over. Og så har vi fått tak i laktosefri tørrmelk som vi blander inn i porsjonspakker med f. eks havregryn, frukt, krydder o.l. Da er det bare å hele på varm vann for å få en ferdig grøt. Personlig kan jeg ikke fordra grøt, men ungene liker det. Jeg gnager helst på noe saltmat, eller knekkebrød med brunost. Tørrmelken bruker vi som erstatning til det meste der oppskrifter sier vi skal ha en slant fløte eller melk. Skuffer bare oppi litt pulver og vann Den laktosefrie tørrmelken som vi bruker er fra Valio. Vi kjøper på nettet fra Finland. De har en helt laktosefri variant (http://www.suomikauppa.fi/product_info.php?cPath=23_91&products_id=3974) og en laktoseredusert variant (http://www.suomikauppa.fi/product_info.php?cPath=23_91&products_id=3054) Prisene er stive, men en pakke dekker vår families turmatbehov for et helt år.

Malingspensler og fjellstøvler har minst en ting felles. Penslene er steinharde fordi de ikke ble rengjort skikkelig sist jeg malte. . På samme måte tror jeg at flere par sko/støvler blir ødelagt av for hard tørking over varmen enn at de blir utslitt. Jeg bryr meg lite om at støvlene ikke er tørre om morgenen. Da er det bare å ta mot til seg; på med fuktige sokker og våte støvler og labbe i vei. Det som er mer viktig når man går med våte støvler er å passe på at de sitter ordentlig fast på beina. Det meste utvider seg når de blir våte, kanskje ikke så mye støvler i dag som før, men lissene gjør det. Dette var vi nøye med på utmarsjer i Forsvaret. Etter ca 20 minutters gange ble det kommandert "holdt" og "Teknisk hvil". Der og da ble lissene strammet og ryggsekken evt justert. Om jeg velger å få støvlene tørket, har jeg ofte med meg et par colaflasker som jeg fyller varmt vann på og legger ned i støvlene. Også et utmerket trix når det gjelder sokkene Litt mer risikabelt kanskje!! Men du kan også varme steiner forsiktig. Her bruker jeg samme trixet som da jeg matet mine små med flaske og tåtesmokk. Innholdet var varmt nok når jeg sprutet litt væske på håndbaken, og kjente en liten varmeøkning. Da var temperaturen ca 40 grader. Om du gjør det samme med en varm stein unngår du at støvlene ødelegges .

Jeg har brugt müsli barer som frokost og snack, det fungerer fint for mig. http://all-out.dk/laekre-hjemmelavede-muslibars-sa-let-er-de-at-lave/ eller Müslibarer. 20-25 stk. 1 ds sødet kondenseret mælk, ca. 400 gr (har set dem laktose fri også) 250 gr havregryn 40 gr hakkede hasselnødder 40 gr hørfrø 40 gr hakkede solsikke kerner 75 gr kokosmel 100gr grofthakket tørret frugt (f.eks rosin,tranebær,abrikos) 100 gr grofthakkede mandler Smeltet chokolade Til smøre på dejen når den kommer ud af ovnen, kan sagtens undværes Sesamfrø (til at drysse på chokoladen, hvis du lægger chokolade på) Sæt dåsen med kondenseret mælk i en skål og overhæld den med mindst 1 liter kogende vand og vent en halv time, mens du forbereder resten. Eller varm mælken i en gryde. Giv kerner, mandler og frugt en tur i multihakker/foodprocessor. Bland de tørre ingredienser i en skål, hæld den varme mælk over og bland det hele grundigt. Røremaskinen er god her. Tryk blandingen ud i et ildfast fad eller bradepande (ca 30 X 40 cm) beklædt med bagepapir og bag det i ovnen ved 125 grader i en time til blandingen er en stor sammenhængende müslibar og måske bliver en smule lysebrun på overfladen Tag fadet ud af ovnen og lad baren køle lidt af inden den løftes ud af formen vha. bagepapiret. Herefter skæres kæmpebaren i små müslibarer med en stor, skarp kniv. Lad barerne køle helt af og pak dem ned i en lufttæt beholder eller enkeltvis i film.