Vinnerliste

Jeg og Tor Erik har lenge snakket om en rute fra Rauberflaket, en topp der Vestfold, Buskerud og Telemark møtes, til Styggemann på Skrim. Helgen 16-18. Oktober hadde begge mulighet og værmeldingen var strålende. Det måtte bli tur denne helgen! Fredag ettermiddag kommer vi oss oppover og har planlagt kun de to kilometerne til Rauberflaket for å tilbringe kvelden der og starte på turen Lørdag morgen. Vi tusler oppover den godt merkede stien, sola skinner fra skyfri himmel og bakken er faktisk litt frossen i skyggepartiene. På toppen tar vi den obligatoriske runden rundt varden for å være innom alle tre fylker før vi begynner å leite etter kveldens leir. Det eneste vi vet er at vi vil ha utsikt over Raudberen. Vi rusler derfor vestover gjennom skauen og plutselig åpenbarer det seg flott glissen furuskog og en vestvendt, flott hylle, akkurat med den utsikten vi ønsker. Kvelden nærmer seg og vi slår opp teltene. Innenfor en radius på 50 meter er det tørr furuved til å fyre i ukesvis. Vi samler sammen det vi trenger for kvelden og fyrer bålet. Kvelden tilbringes ved bålet og vi nyter klar, frisk høstluft og stjerneklar himmel. Klokka blir midnatt før vi finner soveposen. Bålet har en fantastisk avslappende effekt og tida flyr uten at man tenker eller bekymrer seg for noe som helst. Morgenen etter våkner vi til det samme flotte været. Tor-Erik er oppe tidlig og vekker meg i tide til soloppgangen. Vi tar det rolig, får med oss den flotte soloppgangen og litt frokost før leir brytes i 10-tida. Vi glemte begge å ta med noe særlig ekstra vann opp til toppen og er forholdsvis tørste. Vi rusler nedover fra Rauberflaket og gjør et stopp ved første bekk. Camelbak og flasker fylles opp og vi er klare for å starte på oppstigningen mot Pikstein, som vi håper skal være en fin topp før vi går innover mot Vindoren. Kartet viser sti mot toppen og vi prøver å finne denne. Tar ut kurs, men kommer aldri over noen sti. Antagelig er det en gammel "traktorvei" fra 60-70 tallet etter uttak av tømmer som er merket av på kartet, men denne er det få spor igjen av. Vi får en litt røff start på turen, med forholdsvis tett gammelskog, myrer og bratter. Følelsen er god når vi kommer oss over og ned mot Jomfruvassdalen hvor vi går skiløypa mot Vindoren. Det er mye myr og tungt å gå, men forholdsvis åpent og i skyggepartiene er det såvidt frosset til. Ved Trytetjern går vi på blåmerket sti og følger denne til toppen av Vindoren (651 moh). Ingen av oss har vært på Vindoren før, så det er fint å få med seg. Utsikten er bra og optimismen er stor om å nå litt inn på Omholtfjell før kvelden kommer. Ferden går videre og vi sikter på å komme litt vest for Darrebu for å kunne fortsette å følge "ryggen" innover. Det er et virrvarr av stier og merker i området og man skal holde tunga rett i munnen og følge godt med på retningen. Det er fort gjort å la seg lure av skiløype-merker og gamle tråkk. Vi klarer oss imidlertid bra og kommer til Fjellsetertjernet rundt fem. Leir etableres og ved sankes. Det merkes godt at dette er et forholdsvis populært område. Det meste av tørrved i nærheten er allerede sagd ned. Det er også kappet en del topper og greiner av friske trær. I tillegg er det fyrt bål både her og der, selv om det er etablert en fin bålplass. Slikt er unødvendig! Lag så få spor som mulig. Kvelden er fin, men kroppen er litt i ulage etter dagens etappe. Starten var nok litt i tøffeste laget for meg som ikke har gått særlig langt siden Hardangervidda i Juli. Tor-Erik tar imidlertid ansvar for middagen og etter et godt måltid kommer varmen og god-følelsen tilbake. Jeg er imidlertid forholdsvis trøtt og legger meg tidlig for å være klar til etappen over Styggemann. Sovner raskt og får mange timer i posen. Det gjør underverker for kroppen. Søndag morgen kjører vi på med egg og pølser til frokost. I 10-tida er vi igjen klare for avmarsj. Turen starter med lettgått terreng på blåmerket sti. Vi får med oss Fantefjell (700 moh) før vi ved Kongstjern finner ut at vi skal gå skiløypa på østsida istedet for blåmerket fra sør. Terrenget er forholdsvis tungt og mot toppen blir det forholdsvis bratt. Uansett morsomt å komme opp på toppen med storsekker fra den siden. Det er ikke mange andre storsekker å se blant de som er på toppen denne søndags ettermiddagen. Jeg har aldri vært på Styggemann før og var ikke klar over at utsikten var så flott! Her ser man blant annet Gaustatoppen, Lifjell og Blefjell. Tintin er ikke veldig glad i andre hannbikkjer og det blir et svare leven på toppen. Jeg spiser noen nøtter og tar noen bilder før jeg går litt i forveien nedover mot Sørmyr. Nedstigningen er litt bratt i starten og nedover bærer det preg av at dette er en populær rute. Det er godt nedtråkket og sølete. Tor-Erik tar meg igjen litt nede i lia og vi går til Sørmyr før vi legger videre sørover mot Mykle. Terrenget her er stort sett lettgått og de siste kilometerne tilbakelegges i godt tempo. Ved Mykle blir vi plukket opp og kan hvile bein og skuldre etter snaue 30 kilometer i svært variert terreng og flott vær! Flere bilder på bloggen: http://www.gjetrang.org/blog/tur-fra-rauberflaket-til-styggemann/

He he, Gjorde samme observasjonen for noen dager siden, og tok en Red Bull med hjem. Det ble et par slurker og resten i vasken her også....men der stoppet det opp, har ikke fått gjort noe med den. Og i mellomtiden kom jeg på at jeg skulle prøve å kutte av en tom deodorant flaske i stedet, og nå venter jeg bare på en tom sådan.

Tidligere i år investerte jeg i dette teltet og er genrelt svært fornøyd med vekt, volum og funksjon. Etter å ha benyttet det både rolige sommerkvelder i lavlandet og vindfulle kalde dager på hardanger vidda har jeg gjort meg noen erfaringer som gjorde at jeg har modifisert litt på teltet. Hovedproblemet er at Helsport har spart litt vel mye på barduneringer noe som kan gjøre teltet lite fleksibelt og sette opp på varierende underlag. Shoppet derfor litt utstyr på ebay og hos helsport og tenkte kanskje dette kunne gi litt inspirasjon til andre også Det finnes jo ikke et perfekt telt men man kan fikse litt selv! 1. Det første problemet (og største), her mener jeg rett og slett Helsport må få ordnet opp til neste versjon! Ytterduken ved hodeenden kommer i kontakt med innerduken uansett hvordan man setter opp teltet. Sier seg selv at når disse klistrer seg sammen ved regn eller fuktighet så blir det ubehagelig i teltet og vått om været er skikkelig ille. Dette løses ved og feste et ekstra bardunfeste i senter på nedkanten av ytterduken, deretter fester du en stump med bardunline i denne. Så tar du rep kittet som følger med teltet og teiper de to delene fast og trer ene enden opp i bardunfestet. På denne måten løftes duken klart opp ifra innerduken og du vil også få bedre ventilering. 2. Ytterduken på sidene blir veldig ofte slappe, spesielt om det er litt varierende underlag. Jeg festet derfor totalt fire bardunfester og line til hver av dukene. På denne måten blir alle dukene stramme og finne og de vil heller ikke blafre i vinden. Samtidig får du bedre plass i forteltet. 3. Bardunlinene som "henger" sammen på hver side kan ofte være vanskelig å få satt opp optimalt, endret derfor dette slik at jeg isteden fikk 4 uavhengige bardunfester. Dette gjør teltet lettere å stramme opp riktig og ungår og trekke ytterduken ned mot innerduken når du må stramme mye. Viktig å beskytte duken med en bit sølvteip eller lignende før du setter på bardunfestene til duken! De ekstra bardunfestene brukes ved behov og kan droppes helt hvis du finner en jevn plass å sette opp teltet Legger ved endel bilder som viser resultatet av modifiseringen

Neida, alt kan brettes sammen, men siden brennerhodet står på "tvers" av beina blir det ikke helt flatt, det blir flatt + en klump Siden du ikke liker Kovea, kan du glemme utstyr derfra, men denne videoen viser Spideren sammen med Windpro 2, i den ser du forskjell på hvordan de pakker. Det følger en stor pakkpose med Windpro, den går det i hvert fall en 230g gassboks oppi i tillegg til resten av delene som følger med.

Ingen revolusjon på markedet. sjekk: http://www.utemagasinet.no/Utstyr/TEST-Ski-for-fjellet som gir bra info. Dette er hva jeg vil kalle allround fjellski. Skal du ha fokus på bratt og nedover er det helt andre ski som gjelder. Ellers er sko med litt størrelse for ekstra sokker og litt tykkelse i lær og isolasjon viktig, her må man prøve skoa om de passer foten. Til eldstejenta 19 år, i samme vektklasse og høyde ble det Åsnes Ingstad (tidligere Combat) som er en relativt myk foran og bak, svingvillig ski med litt smørelomme og kortfellefeste, 180cm og Rottefella NNN BC Magnum + Alfa Skarvet sko, relativt myke fullærssko for gåing og lettere fjellterreng (+ for komfort). Hun er veldig fornøyd. Supre hytte til hytte, lettere toppturer og de er varme og har ikke gitt gnagsår.

Du må ikkje gløyme at du skal ha med mat, noko å røre med, noko å ete av og med osv. Med stor nok kjele, kan du sjølvsagt få alt nedi, men så stor kjele har du ikkje bruk for. Men slik du skriv, vil det alltid vera noko du kan gløyme att, men så distre trur eg ikkje du er. Med enkle rutiner for å putte alt slik nedi ein pakkpose, kan du likevel sikre at alt er samla på same plass sjølv om det ikkje ligg nedi kjelen. Det finnst mange kokesett med kjele som rommar ein (liten) gassboks og brennar, men dei fleste av desse tilfredstiller ikkje krava dine om stødigheit og vidt flammebilde. Felles for desse er ein liten gassbrennar som monterast på toppen av gassboksen. Dei små gassbrennarane har også veldig konsentrert flamme som fungerer ypperleg til vannkoking men langt dårlegare til steiking. Trangia 25 og 27 har plass til spritbrennaren i kaffekjelen, men raudspritflaska må du pakke utanom. Utan kaffekjele skal det vera plass til gassbrennar i 25-settet, men gassboksane må pakkast utanom. Andre sett med slangebrennar er også laga for å ha brennaren i kjelen, men brenselet utanom. Sjølv har eg greidd å pakke Svea 123r (som har stor nok tank til 1-2 overnattingar) i ein 1-liters kjele, då er det bare å hugse på å ta med mat, fyrstikker og noko å røre med (sjølv har eg også med ei lita flaske med raudsprit til forvarming, men det er ingen krise om eg gløymer den). Det er fyrst og fremst vist som eit eksempel på kva ein kan få til ved å sette saman ting sjølv.

Med motivasjonen for å plukke litt mer alpine 2000-metringer pluss å få noen kule natt- og soloppgangsbilder i spenstig terreng ble det så jeg våkna tidlig på lørdag morgen for å sjekke om yr.no fortsatt hadde bevart den store sola og minimalt med vind for søndagen. Joda, det lovte godt det her, så kjørte fra Trondheim så snart sekken var pakka. Fikk med meg noen gode klær, soveposen og en pressenning (i tilfelle vind å snøfokk) i 65l-sekken. Startsted: Spiterstulen (1100m) Avstand: 26.9km Høydemeter: 2060m Gikk ut fra Spiterstulen og fulgte kjent sti opp Visdalen og inn Urdadalen. Ut fra kartet og det jeg hadde sett av bilder å slikt så det ut som det var best å legge seg til mellom Midtre (2339m) og Store Hellstugutinden (2346m), flotte motiv derfra, og kanskje kunne jeg lett bestige Midtre om natta i ett langeksponeringsbilde? Høstfarger ved Spiterstulen Snøfokk på Midtre Urdadalstinden (2060m) Snøen hadde lagt deg dypt, så jeg vurderte aldri å gå over Nørdre for å komme meg til målet for kvelden. Jeg gikk rett inn til den nordligste Urdadalstjønne og skrådde øst og rett opp. Lå allerede noe nysnø på 1400m, men det var fast snødekke fra 1600m. Det gikk greit helt til rundt 1800m da det plutselig ble ganske mye snø, stedvis knehøyde. Heldigvis fast snø nederst med pudder oppå, så det var fint feste. Men endel fall ble det da det ble vanskelig/umulig å se om det var stein eller sprekker jeg trampa på. Så turen opp ble slitsom og noe tidkrevende, men kom meg opp nederst på traversen mellom Midtre og Store. Fant fort ett perfekt sovested under en liten pinakkel på Midtre sin side, der det var noe overheng og i le for nordvestvinden. Skyer og litt snø kom inn på ettermiddagen og kvelden Endelig opp på traversen Midtre Hellstugutinden (2339m) sett fra Søre Hellstugubreahesten (2111m) Men før jeg la meg gikk jeg ut på breen og ned til Søre Hellstugubreahesten for å bare få plukka med meg den å i farta. Gikk fint å gå ned dit, men på returen opp igjen fant jeg ut at nå var det nok oppoverbakke for idag. Jeg la meg kl 21.00 å satte vekkerklokka på 03.00 før jeg rulla meg inn i soveposen og presenningen. Ble kanskje 4 timer med søvn, noe vind rundt midnatt holdt meg våken. Pga vinden ble jeg halvveis begravde i nysnø som hadde samlingspunkt der hvor jeg hadde lagt meg til, så jeg var våken litt for å holde presenningen i ro og orden. Vokna kl 03, overasket over at jeg hadde sovet som ett barn de siste to timene. På med klær og noen bilder av sovestedet før jeg fortsatte med å ta ett bilde mens jeg gikk opp på toppen av Midtre. Det var nesten fullmåne, så natta var lys og klar som bare det, hadde ikke trengt hodelykt om det ikke var for at jeg skulle lage lysbane i bildet jeg tok! Camp og Store Hellstugutinden bak Nattbestigning av Midtre Månelys fra fullmånen Hurrungane nattestid Da jeg var ferdig med Midtre og noen bilder var det bare å sette seg ned å vente på soloppgangen. Fikk i meg noe mat og smelta opp 2l vann. Sola sto etterhvert opp og det var helt vanvittig flott. Utsikten fra disse toppene er noe av det fineste jeg har opplevd må sies! Venta til sola starta å varme godt på ansiktet før jeg la ivei mot Store H. La fort merke til at det hadde vært kaldt inatt, for den harde snøen som det var godt hold i igår hadde blitt porøs og bare gikk i oppløsning eller eksploderte under skoene. Lite hyggelig, da det var stedvis ganske bratt og utsatt, spesielt i all snøen opp mot Store. Brukte laaaaang tid opp til Store, alt for lang tid, men kom meg opp tilslutt etter utalje runder pauser underveis der risikovurdering ble reflektert! Der ble det ett varmt måltid, og over en time med pause mens jeg nøt utsikten. Det ble utrolig varmt og sola smelta snø helt opp til varden. Store Hellstugutinden i blåtimen før soloppgangen Uranostinden (2157m) i sørvest Bukkehøe (2314m) Semelholstinden (2147m, nærmest), Visbreatinden (2234m) og Store Austanbottstinden (2204m) bakerst På vei mot toppen av Store Panorama fra Store Hellstugutinden (2346m) Store Veotinden (2240m) Hadde egentlig planlagt å ta med Nestsøre og kanskje Søre, men nå var jeg mettet på oppoverbakker etter alt slitet opp hit. Hadde også sett for meg ei renne som raskt ville ta meg rett ned på kort tid så de andre toppene får stå til siden. Fikk på meg sekken og gikk ned fra Store H. På det femte skrittet mitt neddover treffer høyrefoten min luft under snøen, ikke stein og jeg faller enda engang. Denne gangen var det kneskåla på venstre bein som tok imot støyten før tok neddi med armene. Fy f... som det gjorde vondt! Ble noe blod og kjente at dette kommer til å bli ett helvettes stivt kne etterhvert, så var bare å gasse på ned til bilen mens kneet fortsatt var gangbart. Tre timer senere var jeg framme og kjørte hjem, meget fornøyd med turen, kanskje en av de fineste turene jeg har hatt så langt. Fikk i meg en burger på Lom, og innen jeg var tilbake i Trondheim var kneet så stivt å vondt som bare det, menmen! Retur ned bratt renne

Jeg har fått testet mitt telt et par turer etter modifisering, og jeg må si meg helt enig med deg, Tor Erik. For meg som telter mye i høyfjellet. Så jeg med en gang at her måtte jeg enten modifisere eller returnere teltet. Heldigvis fant jeg denne posten og fikk et veldig bra telt Det var også kjekt å finne så og si identiske liner, plugger og bardunstrammere på ebay. Tross modifiseringen ser jo teltet orginalt ut. Jeg tror teltet mitt ble 250 gram tyngre etter modifiseringen. Likevel verdt det Har noen prøvd teltet i sterk vind?

Med Egil på jobb. Det er egentlig sent i sesongen. Høsten har vært skikkelig bra. Og det har blitt noen turer i finværet. Egil ringte og spurte om jeg hadde anledning til å bli med til Kvitlen. Han ville opp for å få på plass en del lamper og lys - på dassen. Det var snakk om to overnattinger. Finværet må jo ta slutt en gang, og værmeldingen mente at vi ville få en fin dag opp, men tirsdag og onsdag ville bli mer grå - med nedbør. Det eneste positive med væromslaget ville være at frosten i bakken ville bli borte. Avtalen var at vi skulle ta av gårde rundt 9 på mandagsmorgen. Heldigvis ble det en liten utsettelse - veien ville være stengt i timer av gangen, og med start 11, ville vi komme greit igjennom. Det var en kar på parkeringsplassen ved Bjordal. Han kunne fortelle at det i tillegg til ham, hadde vært to andre på hytta den natten. Det er med andre ord fortsatt folk i heia. Bakken opp fra Bjordal til Brattabø ser enkel ut på kartet. Ikke mer enn et par - tre hundre meter stigning, og forholdsvis greit. Mellom kotene på kartet gjemmer det seg en del bratte kneiker og kanter som jeg synes er litt “utsatt”. Oppover og på tørt fjell, er det selvsagt helt geit, men nedover med regn - en helt annen historie. Vi hadde fint vær oppover. Det var sol og siden dalsiden vender mot sør, tørr bakke. Det eneste vi slet med var tunge sekker. Egil bar en god del utstyr. Høstsola var skarp, og kontrasten mellom lys og skygge, stor. Fargene var likevel slik at det måtte tas noen bilder. Hytta ligger på en kolle med utsikt nedover dalen. Den er utstyr med noen stor panoramavinduer, og det må bli et standardbilde å fotografere utsikten innenfra hytta og nedover. (Men hvem pusser vinduene?) Det er sent i sesongen men det var folk utenom oss - midt i uka. Vi var 5-6 stykker begge nettene. Og vi var ikke de eldste på tur. Mandag fikk vi besøk av en eldre kar - 78 år, som var på tur for sjekke opp den nye hytta. Egil fikk gjort det meste at det som var planlagt. Onsdagen sto det bare igjen noen timers arbeid. Helt i tråd med værmeldingen slo været om i løpet av natten. Morgenen var våt. Bakken var bløt, steinene glatte og sorpa var det heller ikke hold i. Og høsten var på hell. Bladene var mer eller mindre havnet på bakken, men fortsatt var det enkelte trær med blader i gule og røde farger. Regnet gjorde lyset mye bløtere, og det ble enklere å få fram høstfargene. Det er, for meg, ikke enkelt å komme seg ned bakken til Bjordal. Egil, - “bare” 4-5 år eldre enn meg, for nedover som det ikke fantes glatte steiner og bratte bakker. Jeg kom forsiktig etter - som en 80 åring. Vi kom ned, og nådde, med god margin, å komme gjennom tunnelen en god timer før vi hadde planlagt.[url={url}]Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden[/url]

Både Runegutt (som har skrevet maaange innlegg her på forumet), og Jeg er også ganske glad i Coleman. Får man tak i en pent brukt Apex ii stove så har man en fin slangebrenner for bensin som er lett å bruke, men vanskelig å tilpasse trangia. Når det gjelder Apex ii som etterhvert har blitt en av mine mest brukte "primusser" så kreves det litt fingerferdighet for f.eks å bytte slange. Noe som anbefales omtrent hvert 10 år Det passer dårlig inn i trådstarters skisserte behov og forutsetninger slik de er skissert i denne tråden. Jeg kan selvsakt støtte en viss misjonering for Coleman, men det må jo prioriteres å få dekket primærbehovene først, også kan vi gå videre. (Maslow ?) dsk

Grei handel fra linken på Finn, og nå har jeg pumpen og trakten i hus. Da er 111C'en komplett. Blir bra!

I perioden 10-21 august fikk jeg prøve meg som gjeter ved Vinstervatn i Øystre Slidre kommune. Været viste seg fra sin beste side, jeg og gjeterhunden Swippi hadde noen fantastiske dager i fjellet. Jeg kom til setra gjennom arrangementet Grønt Spatak som har vært drevet av Natur og Ungdom og Norsk Bonde- og Småbrukarlag siden 1993. Grønt Spatak bygger bro mellom unge og bønder, for et miljøvennlig jordbruk i Norge. Jeg fikk et unikt innblikk i det å være sauebonde i Norge, i en tid hvor mange velger å avvikle driften har Ragnhild og Ole valgt å satse. De tror på det de driver med og har full oversikt over driften i alle ledd. De viser stor omsorg for dyrene og er opptatt av at de har det bra. Utrolig inspirerende og lærerikt å ta del i deres hverdag.

Har bestilt en Hilleberg Tarp XP 10. Fristelsen ble for stor

Det ble en liten sopptur i dag. Men fangsten ble ikke så liten. 7 liter traktkantareller ligger i fryseren nå, pluss de 6,5 literne vi plukket på søndag. Og enda er det mer igjen, vi måtte slutte å plukke da det ble mørkt. Tilbake igjen til lørdag med en vennefamilie, håper soppen holder seg til da.

Istedet for å gå de vanlige overfylte stiene til Prekestolen og Kjerag, hva med å padle inn Lysefjorden og gå stiene som går opp fra Bratli og Flørli? Det blir litt lengre tur, men garantert mye finere også. Lengre nordover er det veldig mye fine dagsturer eller turer med 1-2 overnattinger langs med fjordane. Anbefaler også å kjøre fra Årdal og over Tindevegen til Turtagrø hvor det er massevis av fine toppturmuligheter i Hurrugane vest i Jotunheimen.

For n'te gang på Torghatten Endelig fri

Etter 3 mnd på krykker har jeg haltet meg ut i Løxaskogen og oppdaget at det er blitt høst Misunner alle som er på turer i høst fjellet om dagen:)

Innså tidlig at det ble mange forskjellige svar og flere spørsmål etter dette innlegget. Følger man feil tips og råd når det gjelder hund så kan man gjøre vondt verre. Jeg leste alle innleggene men gjorde ikke stort mer enn det. I de siste ukene har Max som hunden heter ikke laget en lyd mot forbipasserende. Det eneste jeg gjorde var å ikke gi han oppmerksomhet når han bjeffet og knurret. Om det er derfor han har blitt stillere eller om han bare var i en fase vites ikke, men det er ivertfall ikke lengre noe problem. Takker for alle tips jeg har fått. en del av dem har gitt meg mer forståelse hvordan man skal takle situasjoner, utfordringer og forstå hundens tankegang

Ikke store turen da vi hadde med barn, men det var godt å base litt i snøen. Dette er Vasstulen ved Uvdal.

Tok med to kamerater til Sunndalsøra i helga, ble en fin tur opp til Hovsnebba (1554m) med en luftig klyvetur innom pinakkelen Rebekka på lørdagen. På søndag gikk vi opp Kalknebba (1644m) og Hårstadnebba (1550m) på motsatt side av dalen. Utrolig flott å komme opp på kanten å se ned i Litldalen 1600m under oss, det suger godt! Bilder fra Hovsnebba, ut mot Rebekka og fra Rebekka. Tidlig søndagsmorgen i Sunndalen og flere bilder fra turen opp til Kalknebba.

Ikke i dag, men i går (satser på at det er innenfor). Syltraversen i stort sett skyfri og vindstille forhold. Kjempeflott tur. Orket ikke drasse med meg kamera, så det får duge med mobilbilder.

Fin serie. For det meste så likte jeg programmet, men det er en uting at Nævra fortsatt dikter opp dramatiske historier som han presenterer som dokumentar, som f.eks elgen som kommer bort fra moren og så et elgekadaver fra en annen årstid og et annet område som presenteres som den samme. Typisk amerikansk naturprogramregi.

Sier meg absolutt enig med Mathisdal, vi er også bare to på tur som regel og Wigloen tar vi gjerne med. Det er fantastisk med så mye plass og god takhøyde. Vi kom nettopp hjem fra 8-dagers tur i Børgefjell og vi var sjeleglade for at vi valgte dette teltet til turen. Det var veldig mye vind fra nordvest, og temperaturen snek seg under null noen netter. Uansett hvor mye det blåste følte vi oss veldig trygge på at teltet stod, vi la steiner på stormmattene og festet bardunene godt. Teltet stod fjellstøtt i de verste vindkulene og det var lunt inne. Jeg ble egentlig overrasket over hvor "varmt" det var inni teltet uten ovn når temperaturen ute var rundt null og med mye iskald vind. Når vi senket innerteltet max, så var det ingen kondens heller, og takhøyden man dermed taper merkes knapt.

Noe sånt som dette ?

Dette har vi diskutert før. http://www.fjellforum.no/topic/15646-fiskars-%C3%B8ks/page-2 Jeg har bare dette å si om dette temaet. Ikke kjøp en øks som du ikke har holdt i hånda. Kjenn at den er passe tung, har god balanse ( Ikke for ting eller for lett i hodet) og har en form som egner sg til å kløyve ved med. Mange turøkser er alt for smale i hodet og har en lei tendens til å sette seg fast i stedet for å kløyve veden. For å vurdere dette må du se øksa forfra, ikke bare fra siden. Den bør ikke være for lang fra skaftfestet og ut til eggen og så bør den være bred på tvers av hullet hvor skaftet er festet, med en jevn stigning fra eggen og bakover. Skaftet bør være festet gjennom øksehodet, ikke utenpå som f.eks. Fiskars. Fiskars sine økser har, etter min mening, alt for smalt hode. De er egnet til å kviste med men ikke til å kløyve ved med. (Ref. Samekniv.) Her er to gode eksempler på bred og smal egg. Nr. 1 er til å kløyve med , Nr. 2 er for smal. http://www.gransforsbruk.com/nb/bruke-oks/velge-riktig-oks/ http://www.hultafors.no/produkter/om-vare-produkter/okser-smidd-med-tradisjon/sliping-lagring-og-bruk/

Helsport Ly Gapahuk Helsport Fjellheimen X-treme 2-Camp Helsport Fjellheimen Superlett 3-Camp Bergans Fjellcamp

I går, 17.06. En fantastisk fin dag og kveld. Helt meningsløst å ligge inne. Pakket sekken raskt og travet 1 1/2 time inn til fint badevann. Rakk en rask dukkert før sola forsvant. Sekk, sovepose, liggeunderlag, telt. plugger, kamera og to skiver til frokost. Vekt på sekken, 4,8 kg. Sparer litt vekt på å bruke teleskop-vandrestavene som teltstenger. Intet telt er som den gamle Helsportveteranen fra 1971 en varm sommernatt !