Vinnerliste

Sommerens lengste tur gikk mot nord-Troms og randsonen mellom kysten av nordfylket og inn mot Finnmarksvidda. Et område som starter med tildels steinete/urete og kupert terreng, men som raskt går over i lange, bølgete vidder ispedd paddeflate partier. Regionen formelig hagler av vann og vassdrag, hovedsaklig med fjellrøye i. Turen, som jeg vandret sammen med hunden Frøya, foregikk over 9 døgn. Jeg opplevde alt av vær og forhold man kan oppleve, selv i juli måned. Fra snøbyger til trykkende varme. Det er jo nettopp disse kontrastene, kombinert med den vidunderlige naturen som gjør at jeg setter Nord høyest av absolutt alt. Røye var det å få overalt, selv om de store uteble. Fikk fisk på "bare" inn mot halvannet kilo. Alle de største landet jeg med en 5,6 fots ultralettspinnstang, Abu Garcia Vendetta. "Tannpirkeren" kaller jeg den. Råe fiskeopplevelser. Jeg så også den meget sjeldne snøugla, ikke mindre enn tre stykker. Alle er rapportert inn til de som steller med slikt. Fortsatt en del snø i fjellet etter en treg forsommer Rester av gammel aktivitet var å finne I denne vesle lonen trakk jeg feite røyer innpå kiloet Råvare i verdensklasse Stekte filèter til meg. Kokefisk til bikkja. Mot nye mål Nytt vann, nye røyer på land Snøugle Røyefileter Deler av en nærgående større reinflokk Ved ett av utallige "javris" Pen større røye tatt på 5,6 fots tannpirker Kjøring av større røye Slaraffenliv i høyfjellsvarme Midnattsol

Her dukket det opp en mulighet for en natt ute med en 9-åring jeg har på lån innimellom og barnevakt til min egen 5-åring. Jeg skaffet to DD Frontline og tok med meg Bamse extreme og soveposer med comf. temp. 0 grader. Hadde med tarp også, men den gadd jeg ikke henge opp, i og med at været var så fint. Har sovet helt ufattelig godt i natt, og jeg er definitivt overbevist om at hengekøye trumfer telt for min del. Jeg våknet i 5-tiden av at jeg var litt kald, men da fra oversiden. Altså var underlagene god nok isolasjon, men jeg er jo alltid kald i sovepose. Burde husket lakenposen, så hadde det vært perfekt. Gleder meg likevel til uq jeg har bestilt kommer, da blir det enda bedre. Hadde liggeunderlagene vært like brede som hengekøya, hadde det fungert bedre, men jeg merket det godt på temperaturen om jeg snudde på meg sånn at jeg havnet utenfor liggeunderlaget.

Kontroll er nå en ting. Forstyrrelse av privatliv er noe helt annet. De to tingene står fra tid til annen i konflikt med hverandre og derfor har lov-/regelverket også begrensninger for hvor langt man kan strekke kontrollene. F.eks. kan ikke politiet bare bestemme seg for å ta stikkontroller på våpenlagring i private hjem når det måtte falle dem inn. Dette må i såfall varsles på forhånd. Bl.a. så de ikke kommer busende inn i 6-åringens bursdagsselskap, forstyrrer tredje daten med hun heite dama man møtte på ferie eller står å ringer på til noen som nettopp har vært på nattvakt. Naturligvis gjøres unntak om de sitter på informasjon som uforenelig med forhåndsvarsling for å klargjøre om det må tas grep. F.eks, vitner som har meldt inn om hagla som ligger under sofaen og ammoen på kjøkkenbenken mens far er bortreist og mor ligger døddrukken i kjellerstua mens ungene surrer rundt og underholder seg selv. Det samme prinsippet vil selvsagt gjelde private hytter. En kan ikke bare troppe opp på døra og begynne å forhøre seg om noen har med våpen og hva slags ammunisjon de eventuelt har med. Å spørre noen som rusler rundt i terrenget med hagla i nevene og to ryper i rypenettet bak på sekken er åpenbart en helt annen situasjon der folk helt klart utøver jakt. Kontroll er selvsagt helt på sin plass da. Argumenter om at så lenge du ikke gjør noe galt er det ingen ting å frykte er veldig malplassert i en slik diskusjon synes jeg. Det er prinsippielt det samme som å si at så lenge jeg ikke har tenkt å gjøre noe galt burde jeg ikke ha noen innsigelser mot at myndighetene kameraovervåker stua mi eller parkerer en utskremt medarbeider i sofakroken hjemme hos meg en gang i blant bare for å sjekke om alt står bra til. "Du gjør da ikke noe galt så hva er problemet?" Det går en grense for hvor langt inn på livet vi ønsker at myndighetene, representert av helt fremmede mennesker med makt, skal få slippe til uten særskilt grunn. Grensa for hvor vi synes det begynner å bli i overkant kleint/frekt/utidig er subjektiv og det er viktig at lovverk og regelverk viser respekt for disse grensene så langt det lar seg gjøre uten at de fratas mulighetene til å føre en viss kontroll. Det er derfor prinsipielt interessant å diskutere hvorvidt kontroll i turisthytter eid av foreninger som krever nøkkel for å komme seg inn kan regnes som offentlig sfære eller privat sfære. En av grunnene til at jeg ikke liker slike hytter er fordi de får et for "offentlig" preg for min del. Hyttene er åpenbart i en slags gråsone mellom det offentlige og det private rom og det kan nok tolkes ulikt fra tjenestemann til tjenestemann og jeger til jeger hvor grensen går.

Oppsynet skal kontrollere alle nødvendige papirer jegeren plikter å medbringe under jakt og fangst jf. § 4 i forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst skal gyldig jegeravgiftskort og våpenkort medbringes. I tillegg avlagt og godkjent skyteprøve på storviltjakt og avtale om tilgang på godkjent ettersøkshund. Jeg ser ikke helt det store problemet, om SNO banker på døra og hører om det er jegere tilstede. Er det ikke jegere tilstede har de jo ikke noe å kontrollere og er det jegere tilstede så plikter jo de å la seg kontrollere.

Jeg vet ikke om jeg svarer konkret på spørsmålene dine i denne omgang, men dette er i hvert fall ting jeg synes er viktig å tenke godt gjennom. Først må du tenke godt igjennom hvor og hva du vil med hundekjøringen din. Er formålet først og fremst å ha hunder til tur-/friluftsliv eller ønsker du å ha et spann for på sikt å konkurrere i langdistanseløp eller andre løp? Hvis løp er det du higer mot, særlig hvis du etter hvert ønsker å hevde deg i teten, så er det gjerne hunder av en helt annen kvalitet, type og pris du vil trenge enn om målet primært er friluftsliv. En annen veldig viktig avgjørelse å ta er hundehold kontra familieliv. Det er ingen selvfølge at det å på sikt skaffe seg et større antall hunder er det beste for familien som helhet. Du skriver at dette er noe dere gjør sammen, men er både du og samboeren enig om hva som er smertegrensen i antall hunder? Med små barn vil det for det meste være én av dere voksne som kan være ute med hundene om gangen. På dagtid i helgen, når det er fint vær, er det gjerne trivelig for alle å være med, men på ukekvelder om høsten og vinteren er det utopi å tro at hundekjøringen vil være noe som gjelder hele familien. Da er det én voksen, sannsynligvis du, som er ute med hundene, mange timer i uken, uten at familien er med. Tid er rett og slett en viktig faktor i denne hobbyen. Med tre små barn er det ingen selvfølge at du har nok å ta av. For å ha et brukbart trent turspann bruker jeg i snitt to timer fire kvelder/dager i uken på trening/kjøring. Dette varierer selvfølgelig gjennom året og uken, men omtrent det nivået ligger jeg på. I tillegg kommer tiden som går til hundestell som foring, renhold i hundegården osv. Jeg har bosatt meg så jeg kan starte trening fra hundegården hele året gjennom. Må du i bil først og kanskje kjøre noen km i tillegg for å komme dit du skal kjøre, så går det fort en time eller mer ekstra pr tur du er ute. Det er lurt i å begynne forsiktig og med få hunder. Som du er inne på er to hunder i mange tilfeller dobbelt så mye som en. Det kan i mange sammenhenger være like lett med to hunder som en, men akkurat når du minst venter det eller minst ønsker det kan du fort oppleve at to hunder er betydelig mer enn det dobbelte av en. Det er viktig å lære deg å bli komfortabel og trygg med dine to før du øker med enda flere. Om du har mulighet så er det fint å kunne låne seg hunder når du har behov. Da kan du få prøvd om et større antall hunder er noe du (og familien) trives med og vil klare å håndtere. Fire hunder på sikt er fint. Det er et veldig fint og håndterbart spann. Hvis du kjører nordisk stil, der du selv går på ski, har du svært god lastekapasitet og kan få med deg mye bagasje og komme deg på lange fjellturer. Fire hunder er også et fint antall for familieturer. To hunder og pulk på hver av dere voksne med barn og utstyr oppi. Andre viktige ting å tenke på er økonomi. Både hunder, utstyr og hundefor blir merkbare utgifter med flere hunder. Plass er også et tema som etter hvert gjør seg gjeldende. Har du plass nok til flere hunder? Vil naboene tolerere lyden og ikke minst lukten av et større hundehold? Hva gjør du med hundeskitt etter hvert? Det blir nemlig adskillige kg fra åtte hunder gjennom et år. Hvis ser for deg å holde på med hundekjøring over tid, så er det viktig å tenke langsiktig og planlegg deretter. Det er nok av eksempler på folk som har økt for fort, gått lei og så endt opp med å selge unna både hunder og utstyr så fort de klarer. Det er verken personene selv eller enda mindre hundene deres tjent med.

Jeg innrømmer, uten forbehold, at jeg blir litt overrasket over at folk finner argumenter som forsvarer å gjøre bizniss av og selge naturlig forekommende is til rikfolk for skampris. Det er en meningsløs aktivitet, det fører ikke verden fremover på noen måte, det er umoralsk, det er miljøfiendtlig, det er grådig og det er det siste vi trenger i en tid hvor det å vise moderasjon er viktigere enn det noen gang har vært. Særlig friluftslivsentusiaster og naturfolk burde umiddelbart se det. Det skaper arbeidplasser, greit nok. Noen få, til et ikke ubetydelig økologisk offer. Det vil sannsynligvis kunne resultere i at en eller annen lokal luring kunne tjene seg rik også, slik at både han og flere av hans medskyldige kan kjøpe seg den sårt savnete Range Roveren, som jeg har registrert er selve symbolet på åndelig forfall på dette forumet. Nettopp denne type aktiviteter ser jeg på som direkte trusler mot meg, mot den naturen jeg elsker, mot mine barn og deres fremtid, og for å gjøre meg svulstig, mot oss alle. Mennesker som er så rike, naive og egoistiske at de kan betale mye penger for is i drinken er å anse som fiender av menneskeheten. De må motarbeides. Med ord og med handlinger. Det er trist om det å være grunder innbærer å gjøre seg til nyttige idiot for vår tids adel. Historien gjentar seg, den bør leses.

Lurer på hva de røyka og drakk på nachspiel de som kom på ideen.. Det utvinnes malm, tas ut stein fra steinbrudd, og alle råvarer tas ut fra naturen på en eller annen måte. Is er ikke en råvare, den kan i prinsippet lages hvor som helst om man har tilgang til vann. Men vann er ikke alltid vann, det har forskjellig karakter alt etter hvor det kommer fra. Så akkurat der kan jeg skjønne at det også vil være forskjell på is alt etter som hvor vannet kommer fra også. So far so good... Men det jeg ikke skjønner er at miljøvern stopper i det øyeblikket man kan skape en arbeidsplass. Skaper man en arbeidsplass så forhelliger målet middelet. Den arbeidsplassen kunne vært skapt på et annet sted i nærheten, på en annen måte, og som ikke ødelegger miljøet. Å frakte is med helikopter anser jeg ikke som hverken samfunnsnyttig eller miljøvennlig. Om dette blir noe av er selvfølgelig en helt annen sak. Kan dra en annen paralell, det er ansett som fy fy å bygge i strandsonen, å sette opp et naust kan bli stoppet av fylkesmannen. Men noen få 100m lenger bort kan et steinbrudd rasere et belte på 2km langs samme strandsone, fylle fjorden med sprengstein som flyr veggimellom for hver salve, og en hel fjellrygg gjevnes med jorden. Hvorfor? Jo, fordi det skaper noen få arbeidsplasser..

For å oppsummere det jeg linket til Naturoppsynet kan bare kontrollere jegere mens jakt pågår --> De kan altså ikke med "loven i hånd" kreve å se gyldige papirer utenom jaktsituasjon - Men de har lov å spørre om å se dem, på samme måte som du kan be om å få se en annens persons papirer.... Det er neppe en jaktsituasjon når man er i en hytte. Men bærer man våpen synlig på utsiden av hytta kan det nok tolkes til å være jakt. Naruroppsynet kan ikke gjennomsøke lommer eller sekk. Politi kan bare visitere når de kan hjemle det i politiloven, og selv da er det strenge vilkår: Politiet kan på offentlig sted visitere person eller kjøretøy når det er grunn til å undersøke om noen er i besittelse av eller oppbevarer våpen. Slik visitasjon kan bare foretas for å hindre straffbare handlinger som krenker noens liv, helse eller frihet, og bare a) i situasjoner eller på steder hvor slike straffbare handlinger erfaringsmessig finner sted, eller B} i situasjoner eller på steder hvor det er grunn til å anta at noen planlegger eller forbereder slike straffbare handlinger.

Jeg har sikkert fortalt dette før, men for den eller de som ikke var her da. Jeg var en tur i Scotland for en del år siden og da stoppet vi i Fort William. Været var fint og Ben Nevis med sine 1343 meter lå badet i sol. En kjapp tur innom en sportsbutikk for å kjøpe nye gamasjer og så var neste dags opplegg i boks. Det sies at Ben Nevis har 5 dager i året med fint vær, og det stemmer sikkert, for neste dag var det yr i lufta og tåka lå tykk rundt topen. Jeg utstyrte meg som jeg ville gjort hjemme før jeg la i vei på en dagstur som skulle ta nesten ni timer. Til å begynne med gikk det veldig greit og min kone var med ca. halve veien før hun snudde og gikk ned igjen. Jeg passerte en del folk med lette treningsklær og joggesko, eller noe i likhet med joggesko, men selv hadde jeg fjellsko og passende turklær. På toppen var det tåke og regn så jeg supplerte med en ekstra genser under fjellannorakken og lue på toppen. Så satte jeg meg ned i ly av et nødskur og spiste nistepakken og drakk varm sjokolade. Det var en del besøkende på toppen som stod og hutret og frøs og delte en sjokolade før de begynte å gå ned igjen. En gammel Hjelpekorpsmann som meg kunne tydelig se opp til flere potensielle redningsaksjoner blant disse folkene. Den eneste, utenom meg selv, som hadde passende klær var en kar fra Canada som var ute i samme ærend som meg. Rett etter at jeg hadde begynt på nedturenn så møtte jeg et følge bestående av 8 engelske skolegutter i like fargesprakende allværsjakker, dongeribukse og joggesko. De ble ledet av en scotte som tydelig bar preg av å ha vert i fjellet en uværsdag før. Han hilste på meg og spurte hvor jeg kom fra, og når han hørte det så forstod han hvorfor jeg nesten var den eneste han hadde møtt den dagen som var fornuftig kledd for denne turen. Han kunne fortelle at i snitt så hadde de ca. 8 redningsaksjoner hver sommer på grunn av at folk gikk på tur uten skikkelig utstyr. En brukket ankel ble som oftest en bagatell i forhold til den hypotermien som pasienten hadde når hjelpemannskapene endelig kom frem. "Det er noen som bare skal dø i fjellet". Men de du møter i byen en solskinnsdag iført dyrt nytt utstyr og kraftige fjellsko er som regel pengesterke japanere, kinesere eller andre som aldri har vert i fjellet før. Her kan du se hva slags underlag man går på store deler av turen. En tur til Fort William med en avstikker til Ben Nevis kan jeg trykt anbefale.

Bre-is er full i steinmjøl og organisk partiklar, lukke til med å ha den i drinken

På tide å blåse litt liv i tråden igjen. Veldig mange feltdøgn i nordteigen er gjennomført siden sist, og man kan ikke annet enn prise seg lykkelig over at man bor så nært opp til disse nordlige villmarker av alle slag.. Oppsummerer raskt turene (siden forrige rapport) med noen stikkord og et par bilder. Tar alle turene fram til sommerens langtur som ble gjennomført i begynnelsen av juli. Resterende kommer etterhvert. 1. Isfisketur i månedskiftet april/mai i fjellene i grensetraktene mellom Norge og Finland. Etter sigende et storrøyevann. Denne helga var storingene fraværende, og man stod igjen med et lass av sardiner. Vinteren på hell, men vi fikk oss en kraftig kuldebølge med deilig stille klarvær og temperaturer ned mot 18 minus. Magiske lysforhold og de første tegn til vår i høyfjellet på dagtid når sola varmet barflekkene. 2. Vi snakker midten av mai, og man legger ut på alenetur mot et forgjettet røyevann innenfor Nordreisa lengre nordover i Troms. Våren hadde begynt å gjøre sitt inntog. Til fots første del av turen med fjellskia i hendene, før man kom opp i høyden. Opplevde raske væromslag. Værfast med nordvest sterk kuling og snøfokk i et døgn, før det slo om og ble godt vær igjen. Fikk røye opp i "bare" 1,3 kilo her, hvor potensialet er stort. 3. Sesongens siste isfisketur. Månedsskiftet mai/juni. Kvænangen i Nord-Troms. Seks timers marsj opp, halvparten til fots med fjellski på ryggen. Et vann vi har besøkt tidligere, hvor både undertegnede og turmakker har sin røyepers. Et vann hvor det er tatt røye på 5-6 kilo. Ikke like rått bett som samme tur i 2014, men man kom likevel ikke fra det uten fangst av alrighte røyer, opp i like under 2 kilo. Sommerværet bød periodevis opp til dans, og man hanket lett inn den første brunfarge. 4. Første barmarkstur med fiskestanga, til et vann utenfor Tromsø. Deilig forsommervær, slik det bare kan være i nord, med midnattsola som gløder over landskapet. Ei helg tilbragt her, og man stiftet bekjentskap med den stutt-tjukke kilosørreten som bor i dette vannet. Makker har sin ørretpers her, på 3,2 kilo. Vannet bugner av marflo. Et suverent område for turer hvor man har en helg til disposisjon.

Les artikkelen på NRK om breene som forsvinner så fort (sikkert kjent sak fra de fleste breer i Norge) http://www.nrk.no/nordland/_-isbreene-vil-vaere-borte-ved-neste-arhundreskifte-1.12083952 Så er det altså et firma som skal tjene seg rik på å eksportere isen for bruk i drinker over hele verden. 6000 helikopterturer pr år i sommersesongen. http://www.nrk.no/emne/isbiter-fra-svartisen-1.12297833 Fra produsentens hjemmeside: Verden vil fortsatt bedras!

Jeg har lest gjennom noe, og mye av forumet, og funnet ett innlegg i januar 2015 som svarte på noen av mine spørsmål. Det var like vell ikke rådgivning til meg selv fra de som tydelig har litt erfaring om dette, så derfor lager jeg en ny tråd og håper på svar fra erfarne mennesker som vet hva noe av dette omhandler. Det har seg slik at jeg sitter med de samme spørsmålene som er opprinnelsen til den tråden. Så jeg begynte og Google litt, for jeg undres på hvilket spor jeg er på tur inn i. Jeg var på Svalbard i Mai, prøvde ett 8 spann. Og bestemte meg der og da for at den leder hunden skulle jeg ha med hjem. Koste hva det koste vil. Etter noen møter, timer, og ett nesten mistet fly fikk jeg lov. Men han skulle pensjoneres. Jeg kommer hjem, venter og leser meg mer opp om dette temaet. Det viser seg at i mitt distrikt er det ett stort miljø for hundekjøring, til tross for at jeg kun har sett 1 person som driver med dette tidligere i min hjemby, viser det seg og være ett titalls Hundekjører junkie i min hjemby, som over flere år har jobbet med grunneiere og idrettslag for å kunne bli akseptert for det de gjør. Og den aksepten er der i dag, og det har blitt en etterspurt attraksjon for mange anledninger. Kanskje Gjøvik blir det nye Alta? Det er blitt laget egne løypenett, så vi ikke spankulerer i lysløypene osv. Jeg tar kontakt med dem, melder meg inn i klubben som en eller annen form for prospect, hjelper til mye og til slutt får jeg tilbud om å ta over en av hundene til vedkommende jeg snakket med. Bingo (hunden) var to år gammel, hadde gått som leder, og hadde gode linjer tilbake. Nå etter en sommer med litt tilvennings trening (midt på natta iht. temperatur for de som henger seg opp i det) har høsttreningen startet, jeg har fått være med i 13 spann. Låne hunder, og fått mer fart på Bingo alene. Tidligere denne uken var jeg innom en av de lokale kjørerne og tittet på en valp som jeg kan ta over. Den iskalde samboeren min, og katta som sto stive som matroser når jeg kom hjem med Bingo første dagen fordi jeg ikke hadde sagt noe om det har med tiden sett at det er koselig og ønsker nå å være med på en god nummer 2. Hun engasjerer seg mer og mer, og i går kunne jeg faktisk ferske henne i å lete etter hundeslede. Det er ingen tvil om at jeg begynner å bli hektet på dette med hundekjøring, alle jeg snakker med sier at det begynner med 1. Det gjorde det for alle. Også blir det flere. Jeg har to barn. 2 gutter på tre og ett år. Som en liten Drop kan jeg meddele dere friluftsvenner at nummer 3 plutselig lurte seg forbi det som skulle kalles beskyttelse og blomstrer for fullt. samboeren er 3 mnd på veg. Jeg har noen sentrale spørsmål som jeg føler jeg ikke får svar på uansett hvor mye jeg tenker, og disse spørsmålene betviler ikke om jeg har tid. For jeg er av den tankegang at familien bygger noe sammen, for dette gjøres ikke uten at alle er engasjerte og vet hva det omhandler. Dermed går tanken til at vi står fritt til å velge hvordan vi inkluderer barna i det. På den måten som at min 3 åring har stålkontroll når han vandrer inn i en hundegård med 15 ulver som er kosesyke nå, kontra at han var skeptisk i juni for hunder generelt. Mitt første spørsmål er; Når jeg driver med dette, og har satt til side alt annet som finnes av hobbyer, kvittet meg med downhill sykkel, Banebil, snowboard osv. Vil det være noe mer arbeid med 2 hunder i forhold til 1 hund bortsett fra det økonomiske? - Er jeg på tur inn i ett spor som vil gjøre meg til en junkie, og ende opp med MANGE hunder? til tross for at jeg har tilgang på å låne hunder også. - min 5 års plan er å kunne kjøre 4,3 mil med minispann (4 Alaska husky). Bruke tiden på å trene, bygge opp ett lag som fungerer, og inkludere familien i det som foregår. Har dere erfarne inne på dette noe og dele med meg om hva jeg kan gjøre annerledes fra hvor jeg allerede har begynt, eller om jeg bare skal fortsette slik jeg gjør det? Jeg tar imot konstruktive meldinger. Jeg håper at dere som ikke stiller dere positive til hundekjøring klarer og moderere deres meninger om dere ikke har erfaring.

Trur ikkje han drøm om Range Rover, han har Mercedes S-klasse---

Men det jeg lurer på er om det i DNT sine regler er lov å ha våpen og amunisjon på en DNT hytte der det også er barn og andre turfolk til stede. Må si at jeg hadde vært litt skeptisk til å være på en DNT hytte der noen jegere sitter å tar seg en klonk med alkohol på kvelden med våpnet i nærheten. Man vet jo aldri hva som kan skje.

Vi er også to, og for min del blir det litt tyngre enn vi har det med telt (tror det stemmer med rundt 2 kg per sett), men poden bærer alltid egen sovepose og jeg er så glad i min egen sovepose at jeg aldri kommer til å bytte den ut med tq, så de holder jeg på en måte utenfor regnskapet, fordi vi hadde hatt dem med uansett. Det er vekten som har gjort at jeg var litt skeptisk, men nå som jeg har testet, er jeg overbevist om at jeg trives bedre med hengekøye. Jeg trives egentlig dårlig i telt, jeg hater å krabbe rundt på knærne for å lete etter ting, eller å styre med å få av/på sko uten å tråkke inn i teltet, å måtte lete i evigheter etter egnet teltplass (det var en spontan tur her en helg der vi dro ut relativt sent og plutselig måtte lete etter teltplass i mørket og endte opp med å sove på steiner, røtter og stubber fordi ungen var kald og sur og ville legge seg som gjorde at jeg bestemte meg for å gi hengekøye en sjanse). Hengekøyene våre veier 850 gram, og du får jo lettere enn det, men kanskje ikke med "fast" myggnetting? Her, som med alt annet turutstyr, får du jo superlight-versjoner.

Pr sett havner du nok på rundt 2 kg om det er snakk om køye, tarp og uq & tq av dun. Pluss på opp mot ett kg om det er syntet pose / quilt.

6000 turer i året blir mye is, ja. Riktig så mange rike idioter finnes ikke. Jeg ville ha laget film og glossy borsjyre av breen og "our heroic climbers who every day risk their lives for your pleasure" og så laget isbitene lokalt av destillert vann. Mye billigere (dvs større profitt), renere og en million ganger mer miljøvennlig.

Ja, her er duftlys og munnspray blitt obligatorisk

@The Lone Wolf : Jeg skjønner godt at du ønsker en hund igjen etter så mange år! Håper du trår til før du blir "vant" med å ikke ha noen!

Hm, jeg har begynt å tenke seriøst på hengekøye jeg også, særlig etter noen turer der jeg har lett lenge og intenst for å finne en flat plass å sove. Det store motargumentet er jo at det bilr enda mer utstyr, og jeg prøver i grunnen å begrense innkjøpene mine. Men jeg er også usikker på vekt/volum-konsekvensen, særlig siden vi er to. Sånn omtrent, hva ender vekten på for en ikke fryktelig dyr tresesongs-løsning, forutsatt at vi bruker soveposer men kjøper UQ i stedet for liggeunderlag. Alternativet å sammenligne med er vel enten telt eller tarp + liggeunderlag.

Mine anbefalinger ift kajakkjøp er: 1) Ta Grunnkurs Hav slik at du lærer de viktigste redningsteknikkene (mulig du kan de fra før, så da kan du kanskje skippe dette puktet) 2) Meld deg inn i en klubb eller noe slikt slik at du får padlet noe før du kjøper. Prøv gjerne flere kajakker (folk flest lar deg gjerne prøve yndlingskajakken sin) 3) Hvis klubben din har en saklig kajakklån-ordning, kan du kjøpe åre og vest lenge før du kjøper kajakk 4) Styr unna "stødig kajakk med stor cockpit for lett inn- og utstigning", de blir fort kjedelige og tungmanøvrerte når du får litt erfaring 5) Pass for all del på at kajakken du kjøper ikke er for stor for deg (veldig vanlig førstegangskjøpfeil, spesielt for kvinner) NB: Seabird Expedition som selges land og strand i store mengder er IKKE rigget for åreposeredning, så skal du padle en del alene og skal bruke årepose til egenredning, bør du rigge kajakken for det (ikke så vanskelig egentlig).

Sånn omtrent, eller i alle fall jaktoppsynet. Rutinemessing kontroll krever ikke at det skal foreligge noen form for mistanke og tillatelse har de hjemlet i forskriften.

Takk for det! Det skal legges store komplementer til de som har stått på for å få til dette i distriktet her. De er veldig engasjerte, og ønsker å få til noe for seg selv og andre. Noe jeg har lagt merke til er at en lysløype som i utgangspunktet skal være åpen for alle kan man møte negativitet og motgang i, men om man drar til en løype der hvor enkeltpersoner har kjempet for å få lov, med overbevisning og gaver. Da er man hjertelig velkommen, og blir ikke støtet vekk. Er ikke dette litt rart? Jeg håper du får deg hund og at du kan finne deg noen løyper der du ikke trenger å bekymre deg for den slags.

Alle er velkomne på DNT-hytter, de er ikke forbeholdt medlemmer så lenge man betaler for seg. Jeg ville derfor se på det som et offentlig rom, og ikke en lukket klubb. At myndighetene utfører sin kontroll av jakt- og fiskelisens også der ser jeg på som en selvfølge. Sammenligningen med illegale horehus er noe drøy. Det høres ut som om du ønsker å oppføre deg på hyttene som om det var ditt eget private hjem. Og selv der kan politiet be om innsyn ved mistanke. I så fall må du langt ut på vidda i teltet ditt om du skal være helt i fred.

Bygg en linbana och frakta ned isen med den - problemet löst. Garanterat billigare än att flyga ned den. Speciellt med helikopter. Skall man flyga ned isen borde det gå att landa med flygplan på breen. Landa på snø är ju inga nyheter. Betydligt mer effetkivt att flyga med flygplan än heli.

Hjelpe mæ, er det mulig???? Jeg måtte sjekke kalenderen min, men det er 1. Oktober, ikke April... At noen på et sent nachspiel kommer opp med ideen er så, men at de husket den når de våknet på søndagen, og i tillegg fikk satt den ut i live? Snakk om miljøværsting da gitt!

Jeg har både Lamina 0 (-18 C)og Lamina -30 (-34 C), brukt de i 5 år og er stort sett kjempefornøyd med de. Når det kommer til komforttemperatur så mener jeg de lever opp til lovnaden sin. -18 og -34 viser til T-limit temperatur, så T-comfort er en god indikasjon på temperatur du vil sove komfortabelt i. Jeg brukte Lamina -30 i -25 grader i telt. Dette gikk fint. Ser at hektapåtur.no oppgir T-comfort på Lamina -15 til -15 C. Tror denne posen tåler noe mer enn det, uten at jeg har testet det. Så til de litt negative løsningen jeg har merket meg med posene. Klaffen som dekker glidelåsen i Lamina -30 er altfor smal, dette gjør at det blir varmelekkasje den veien om du ligger på siden. Jeg måtte sy inn et fleecestykke hele lengden for å kompensere for dette. Den andre tingen er at halskragen ikke tetter godt nok, jeg synes strikkstrammerene er plassert feil for å gi en god nok tetting. Men mulig de har forbedret dette på nyere utgaver. Du får i alle fall mye pose for pengene med MH Lamina.

Smått otroligt... Samtidigt som haschrökare och LSD-entusiaster på storting och mediaredaktioner förfasar sig över CO2, så verkar det bara vara NRK som i ett tillfälle av nykterhet som faktiskt rapporterar om detta. Hur tänkte man nu? 6000 helikopterturer/år för att hämta is... Samtidigt som det är helt omöjligt att få tillstånd att göra en (1) heli-tur för en reklamfilm för kulturtidskriften Fri Flyt. Hur ser kontakterna mellan Kai Nymo och aktörerna runt is-företaget ut? Skulle ju vara intressant att veta. Eller är han helt enkelt bara en vanlig idiot?

På våren kan bommen ved Beitostølen lukke uten forvarsel, så det er ikke å anbefale å stoppe der. Veien åpner normalt til påske, men den er en lavt prioritert vei og stenger ofte. Yksendalsbu og Thomashelleren er fine hytter som ikke er alt for mye besøkt. Det er anneks på begge to, så det bør være mulig å stikke unna trengsel på hyttene. Dette er et fint fjellterreng som generelt har lite folk. Et alternativ kan være å parkere ved bommen opp mot Flensendin (ovenfor Beito). Det er en overkommelig vei inn til Yksendalsbu derfra. Skal dere overnatte på tilbaketuren kan dere da velge Grønolen fjellgård. Om dere parkerer på Grønolen, så kan dere gå inn til skisenteret i Rauddalen og ta trekket opp på fjellet. Da starter dere over tregrensen. En annen mulighet er å overnatte ved Tyinkrysset. Et greit start- og sluttpunkt.

Siden jeg har fri i dag har jeg lest WHOs veileder om dette. Flere metoder listes opp som aktuelle: Oppvarming med vedfyring: 50 grader er for lite 55 grader i flere timer reduserer de fleste patogener dramatisk 60 grader i fra "noen" til 10 minutter gir samme resultat. - Vannet trenger altså ikke koke men at vannet koker er et veldig tydelig signal om at høy nok temperatur er oppnådd. Oppvarming med SODIS-metoden: 1. Mekanisk filtrering. - Noe som i seg selv fjerner veldig mye patogener jfr https://en.wikipedia.org/wiki/Cloth_filter 2. Vispe/riste vannet så det mettes av oksygen - Noe en mengde patogener tåler dårlig. 3 Legge vannflaskene i sola i minimum 5 timer. Inntil 50 grader: Noe mer reduksjon der fullspektrum sollys (inkl UV) ble brukt til oppvarming sammenlignet med varme eller lys alene. Det spekuleres i synergieffekter uten at det pekes på hvordan de henger sammen. (Det er mulig at noe av kildematerialet gjør det men det er grenser hvor dypt jeg gidder å pløye gjennom kildene på en alminnelig fridag) 50-60 grader: 99,9% reduksjoner av patogener enten man har UV-A som en del av faktorene eller ikke. 60 grader: Sollys filtrert for UV fungerer like godt som sollys med UV. "Therefore, achieving a sufficiently high temperature (preferably 55oC or higher for several hours) is an important factor for microbial inactivation by solar disinfection systems. " Interessant at det er en forskjell under 50 grader alikevel. Sammenhengen med filtrering, oppvarming og for min del overraskende nok sollys (der UV-A antagelig er viktig - kanskje ikke) ser ut til å stemme Etter litt videre leting for å finne en fornuftig forklaring på avviket finner jeg denne: R.H. REED, S K. MANIAND V. MEYER (2000). "Solar photo-oxidative disinfection of drinking water: preliminary field observations" http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1046/j.1472-765x.2000.00741.x/pdf "Most of the research into the effectiveness of solar disinfection has focused either on the pasteurizing effects of solar radiation at temperatures above 45±50 C, in a process termed solar pasteurization (e.g. Ciochetti and Metcalf 1984; Jùrgensen et al. 1998), or on the synergistic interaction between temperature and solar radiation (e.g. Wegelin et al. 1994; McGuigan et al. 1998). However, recent laboratory studies have demonstrated that the inactivation of faecal bacteria in sunlight is also strongly dependent upon the oxygen status of the water, due to the formation of free radicals derived from dissolved oxygen via solar photo-oxidation" Det henvises her til foto-oksidering; At noe reagerer med oksygen (evt ozon/fri radikaler) når det utsettes for lys. Artikkelen viser at effekten av sollyset er avhengig av mye oksygen i vannet for å få mikroorganismene til å reagere med oksygen/ozon/frie radikaler. Funnene viser da også betydelig dårligere effekt i oksygenfattig vann. At SODIS-metoden også forutsetter risting/visping for å fungere optimalt peker på at forklaringen ligger i foto-oksidering og har en annen effekt enn UV-C som alene er dødelig for det meste levende. Det er ikke lyset/strålingen i seg selv som utgjør en effekt i SODIS-metoden men effekten den har på kombinasjonen mikroorganismer og oksygenrikt vann. Nå blir det vel uansett en stund til jeg sitter å visper drikkevannet mitt en halvtime før jeg legger det i solsteiken noen timer. Og uansett synes det at å nå 60 grader er vel så viktig og ikke minst lettvint som å utsette vannet for lys+oksygen over flere timer. I det minste på våre breddegrader hvor ved (og allerede rent drikkevann) normalt er veldig lett tilgjengelig. Men filtrering + oppvarming + foto-oksidering virker jo som en grei måte å produsere drikkevann i en knipe eller ute på bygda i tørre, fattige områder hvor kostnaden med å skaffe nok ved blir for høy.

Plukker opp igjen denne tråden fordi den har ligget og gnagd i bakhodet mitt og jeg har tenkt at jeg ville ta den på ny hvis jeg fikk tid og været var bra. Nå leveres resultatet av siste jobb i dag eller i morgen og fredag er siste arbeidsdag på en stund. Hvis været er bra i neste uke så er det godt mulig at jeg forsøker meg igjen, men denne gangen forhåpentlig vis uten overnatting ute. Jeg får følge med på storm.no og yr.no

Rundtur med x antal toppar med Trollvasstind 1280 som den høgste. God sikt i dag gjorde at me skoda langt både sør, vest og aust, og kjendisar som Lodalskåpa og Snønipa, Myklebustbreen og Jostdalsbreen steig fram, i tillegg til Sunnmørsalpane. Desse fjella mellom Volda og Nordfjord har mykje fin utsikt å by på!

Brørsteinan på Blefjell

Ettermiddag ved teltet

Måneskinn over Thousand Island Lake og Banner Peak, Ansel Adams Wilderness. Tatt i august 2015

Foto fra Veslesmeden mod Rondeslottet og Storronden juli 2015.

Hvor mye er "alt for mye penger"? Med andre ord: Hva er budsjettet for kajakk, åre, spruttrekk og vest.

Er det vind: plukk ut solane og legg skoa på sida, med opningen mot vindretninga. Utruleg effektivt! Elles: brødposar. Om du tek på tørre sokkar, har tørre solar og går med brødposar på beina, vil du ofte gå støvlane tørre. For min del har eg funne ut at blaute bein berre er ein del av greia. Eg gidd ikkje styre så mykje med det.

Begynner med noen bilder fra et par fiskemessige bomturer til noen småvann i indre Troms. Dro dit uten noen form for forhåndsinformasjon. Det å se nye områder og prøve nye vann har en meget forlokkende effekt på undertegnede, dermed blir det gjerne litt prøving og feiling ift det rent fiskemessige. Dessuten, kan aldri gjenta det ofte nok: Fjellfiskets veier er uransakelige.. Det finnes ingen fasit. Om ikke annet kommer man seg ut.. Så om prikken over i'en (fangsten) ikke alltid blir det store, får man uansett vært i fjellet, og det er jo det som ofte teller mest. Første turbildene her er fra Dividalen: Teltet mellom furuene Svartkaffen og whiskyen Det der var årets første bål.. Attpåtil fyrt med tørr furu! Bålpølse Villmarkslektyre Her fra neste tur, i område Takelvdalen i indre Troms. Base i fjellbjørkelunden En durabelig gryte basert på elgkjøttdeig under forberedelse Det ferdige resultat Stemning Mårrasola som varma teltet Landskap i indre Troms Neste tur her er foretatt med scooter langs en løype som binder sammen to daler i Troms. Her fikk vi oppleve et spennende fiske etter storrøya. Pen røye ble landa på isen mens større røyer ble observert i hullene. For å sitere forfatteren av den fantastiske boka "Mitt Nord": "Årets vakreste eventyr er vårfiske etter røya på isen". Klargjøring På plass i telt. Ovnen gløder. Første middag forberedes: Feit elgkjøttgryte med crème fraiche, bacon, hvitløk og andre godsaker Litt av turens utvalg Halvannenkilos fjellrøye Denne nærma seg 2 kilo Innsats - kveldsfiske Kveldsfisket ga resultater - røye på 1,5 kg Middag nr 2: Suppekjøttgryte av reinsdyr. Putra i 3,5 timer før den ble fortært. Før nedpakking: Flatt lys og snøfokk Dette er alle turer som ble foretatt før påska. Litt om påska kommer etterhvert.

Noen bilder fra en isfisketur etter ørret i januar utenfor Tromsø. Dette er et næringsrikt vann hvor ørreten eter godt året rundt og vokser seg stor. Vi kom tilbake med et fint knippe velfødde ørreter opp mot 1,2 kilo. Finfin tur med kaldt, stabilt vær, fullmånelys og nordlys. Lite snø å gå på, så det var stort sett skareføre. Da er det en sikkerhet å gå med helfeller når man bærer tung sekk på ryggen. Nylig ankommet og etablert base. Cigarillos tennes! Første ørret opp av isen. Tett under 1 kg. Fornøyd fisker Første middag. En gryte basert på salt reinrull, buljong, poteter og diverse grønnsaker. Whisky og Underberg - obligatorisk Pen ørret Blåtida i nord Trillrund kilosørret Helsport Fjellheimen i fullmånelys Middag nr 2. Elgkjøtt brases i panna. Sjølplukka kantarell og løk. Grønnsaksbombe Alt jazzes sammen med vikingmelk og krydder i gryta til slutt, som står og putrer en tid før det skal fråtses Nesten hele helgens fangst

På tide med en oppdatering. Jakt! Det beste med høsten. Man kommer seg ut i naturen, holder kroppen i gang. Man pleier det gamle urinstinktet, og høster inn av de beste og reneste råvarer fra naturen. Og man har noe fornuftig å bruke tida på fram mot isfiskesesongen. Først noen ord og bilder fra elgjakten 2014. Jeg jakter på et lite jaktlag utenfor Tromsø. Vi hadde i år tre dyr på kvoten, hvor vi felte to av de. En ung kvige og en kalv (det beste kjøttet!). Siste dyret ble felt aller siste jaktdag, like før vi mistet skytelyset. Området preges av fjell, lange lier og hovedsaklig bjørkeskog ispedd noen granfelter her og der. En del av valdet innehar også lange, åpne myrstrekker. Siden valdet er så bevokst, har vi vært nødt til å lage flere forberedte skyteposter med utsagde skuddfelt. Vi har også bygget en jaktkoie inn i jorda (for overnatting) og jakttårn. På post ved myrdrag Nesten hele jaktlaget samlet etter endt økt Innhøsting av tilbehør til vinterens elgmiddager Inni jaktkoia i skogen På post i jakttårnet, november Utkikkspunkt Jakttårnet Utkikkspost på fjellhylle ************************************' ************************************ ************************************ Så noen raske ord om rypejaktsesongen 2014. Jeg jakter rype i Troms. Har sesongkort i et område utenfor Tromsø, og pleier også å ta en tradisjonsrik jakttur til Kvænangen i nord-Troms hvert år. I år var det godt med fugl å se i områdene mine, og jeg felte totalt 11 ryper til årets tradisjonelle rypemiddag. Det er godt å komme ned fra fjellet med en fugl eller to i sekken, og konstatere at det er masse, masse igjen der oppe i fjellheimen. Slik har det ikke alltid vært de senere årene. Nyfelt vinterkledd rypestegg, november Tindejakt mot storhavet Jakt i novemberlys Rypejakt på randen av enorme vidder Høstsol i fjellene Liryper felt mellom snøbygene