Vinnerliste

Med motivasjonen for å plukke litt mer alpine 2000-metringer pluss å få noen kule natt- og soloppgangsbilder i spenstig terreng ble det så jeg våkna tidlig på lørdag morgen for å sjekke om yr.no fortsatt hadde bevart den store sola og minimalt med vind for søndagen. Joda, det lovte godt det her, så kjørte fra Trondheim så snart sekken var pakka. Fikk med meg noen gode klær, soveposen og en pressenning (i tilfelle vind å snøfokk) i 65l-sekken. Startsted: Spiterstulen (1100m) Avstand: 26.9km Høydemeter: 2060m Gikk ut fra Spiterstulen og fulgte kjent sti opp Visdalen og inn Urdadalen. Ut fra kartet og det jeg hadde sett av bilder å slikt så det ut som det var best å legge seg til mellom Midtre (2339m) og Store Hellstugutinden (2346m), flotte motiv derfra, og kanskje kunne jeg lett bestige Midtre om natta i ett langeksponeringsbilde? Høstfarger ved Spiterstulen Snøfokk på Midtre Urdadalstinden (2060m) Snøen hadde lagt deg dypt, så jeg vurderte aldri å gå over Nørdre for å komme meg til målet for kvelden. Jeg gikk rett inn til den nordligste Urdadalstjønne og skrådde øst og rett opp. Lå allerede noe nysnø på 1400m, men det var fast snødekke fra 1600m. Det gikk greit helt til rundt 1800m da det plutselig ble ganske mye snø, stedvis knehøyde. Heldigvis fast snø nederst med pudder oppå, så det var fint feste. Men endel fall ble det da det ble vanskelig/umulig å se om det var stein eller sprekker jeg trampa på. Så turen opp ble slitsom og noe tidkrevende, men kom meg opp nederst på traversen mellom Midtre og Store. Fant fort ett perfekt sovested under en liten pinakkel på Midtre sin side, der det var noe overheng og i le for nordvestvinden. Skyer og litt snø kom inn på ettermiddagen og kvelden Endelig opp på traversen Midtre Hellstugutinden (2339m) sett fra Søre Hellstugubreahesten (2111m) Men før jeg la meg gikk jeg ut på breen og ned til Søre Hellstugubreahesten for å bare få plukka med meg den å i farta. Gikk fint å gå ned dit, men på returen opp igjen fant jeg ut at nå var det nok oppoverbakke for idag. Jeg la meg kl 21.00 å satte vekkerklokka på 03.00 før jeg rulla meg inn i soveposen og presenningen. Ble kanskje 4 timer med søvn, noe vind rundt midnatt holdt meg våken. Pga vinden ble jeg halvveis begravde i nysnø som hadde samlingspunkt der hvor jeg hadde lagt meg til, så jeg var våken litt for å holde presenningen i ro og orden. Vokna kl 03, overasket over at jeg hadde sovet som ett barn de siste to timene. På med klær og noen bilder av sovestedet før jeg fortsatte med å ta ett bilde mens jeg gikk opp på toppen av Midtre. Det var nesten fullmåne, så natta var lys og klar som bare det, hadde ikke trengt hodelykt om det ikke var for at jeg skulle lage lysbane i bildet jeg tok! Camp og Store Hellstugutinden bak Nattbestigning av Midtre Månelys fra fullmånen Hurrungane nattestid Da jeg var ferdig med Midtre og noen bilder var det bare å sette seg ned å vente på soloppgangen. Fikk i meg noe mat og smelta opp 2l vann. Sola sto etterhvert opp og det var helt vanvittig flott. Utsikten fra disse toppene er noe av det fineste jeg har opplevd må sies! Venta til sola starta å varme godt på ansiktet før jeg la ivei mot Store H. La fort merke til at det hadde vært kaldt inatt, for den harde snøen som det var godt hold i igår hadde blitt porøs og bare gikk i oppløsning eller eksploderte under skoene. Lite hyggelig, da det var stedvis ganske bratt og utsatt, spesielt i all snøen opp mot Store. Brukte laaaaang tid opp til Store, alt for lang tid, men kom meg opp tilslutt etter utalje runder pauser underveis der risikovurdering ble reflektert! Der ble det ett varmt måltid, og over en time med pause mens jeg nøt utsikten. Det ble utrolig varmt og sola smelta snø helt opp til varden. Store Hellstugutinden i blåtimen før soloppgangen Uranostinden (2157m) i sørvest Bukkehøe (2314m) Semelholstinden (2147m, nærmest), Visbreatinden (2234m) og Store Austanbottstinden (2204m) bakerst På vei mot toppen av Store Panorama fra Store Hellstugutinden (2346m) Store Veotinden (2240m) Hadde egentlig planlagt å ta med Nestsøre og kanskje Søre, men nå var jeg mettet på oppoverbakker etter alt slitet opp hit. Hadde også sett for meg ei renne som raskt ville ta meg rett ned på kort tid så de andre toppene får stå til siden. Fikk på meg sekken og gikk ned fra Store H. På det femte skrittet mitt neddover treffer høyrefoten min luft under snøen, ikke stein og jeg faller enda engang. Denne gangen var det kneskåla på venstre bein som tok imot støyten før tok neddi med armene. Fy f... som det gjorde vondt! Ble noe blod og kjente at dette kommer til å bli ett helvettes stivt kne etterhvert, så var bare å gasse på ned til bilen mens kneet fortsatt var gangbart. Tre timer senere var jeg framme og kjørte hjem, meget fornøyd med turen, kanskje en av de fineste turene jeg har hatt så langt. Fikk i meg en burger på Lom, og innen jeg var tilbake i Trondheim var kneet så stivt å vondt som bare det, menmen! Retur ned bratt renne

For to år siden leste jeg om John Muir Trail i California. Og etter å ha sett endel bilder fra området bestemte jeg meg raskt for at dette var noe jeg måtte gjøre. Etter endel planlegging og litt problemer med å få tillatelse til å gå John Muir Trail i full lengde endte jeg opp på en alternativ rute med ca halvparten på John Muir Trail og halvparten på mindre brukte stier og utenfor stier. Turen startet i Yosemite og gikk gjennom Ansel Adams Wilderness, John Muir Wilderness, Kings Canyon National Park og til slutt med å bestige US48 høyeste fjell, Mt Whitney i Sequia National Park. Turen var på 400 km, 20000 høydemeter og 24 dager. Dette er de første 9 dagene. Dag 1, Ten Lakes Trailhead - Ten Lakes 11 km Våknet med fortsatt feber og forkjøla etter å ha slitt meg ut litt for mye på en av avklimatiseringsturene dagene før. Ble en kjapp frokost på hotellet før jeg tok bussen til fra Mammoth Lakes til Tuolumne Meadows. Der brøt bussen sammen og jeg måtte bytte til en skyttelbuss som tok meg videre til startpunktet. Startet ved Ten Lakes Trailhead 11:30. Første delen var det tett skog og det ble raskt stille i skogen. Etterhvert åpnet det seg litt til et flott skogslandskap typisk for denne høyden. Høyeste punktet var Ten Lakes Pass på ca 2950 moh. Kroppen føltes veldig tung og jeg måtte ha mange pauser før jeg kom fram til Ten Lakes. Sekken var også i tyngste laget med basevekt på rundt 8 kg og mat for 8 dager som jeg ikke vet nøyaktig vekt på, men tipper 6 kg. Campet ved det øverste av de 10 vannene som utgjør Ten Lakes. Var et flott område som sikkert hadde fortjent litt mer utforsking, men relativt slapp i formen ble hvile prioritert. Flere bilder: Dag 2 Ten Lakes - Sunrise Lakes jct 27 km Startet dagen med en liten stigning før det bar ned en dalside med noen imponerende bartrær som på mirakuløstvis holdt seg fast i den nakne fjellsiden. Et par steder med meget flott utsikt ned i Tuolumne Grand Canyon. Nede i dalen ble skogen tettere og det gikk slakt oppover til toppen av dalen hvor stien svinger av opp over ryggen til Tuolumne Peak. Her steg pulsen kjapt og det ble også stadig varmere og mindre skygge. Traff de første folkene denne dagen på vei opp her og på toppen av ryggen traff jeg et annet par, men ellers var der lite folk. Flott utsikt mot Polly Dome og Tenaya Lake fra toppen, men de fleste steder var utsikten sperret av høye trær. Stien ned ryggen gikk i sikksakk nedover, selv om det var slakt nok til at den gjerne kunne gått rett ned. Dette tredoblet avstanden og det tok evigheter før jeg var nede. På andre siden av ryggen viste kartet at det var flere bekker og jeg bar derfor bare på en flaske vann. Stien gikk videre forbi Polly Dome Lakes som er en liten avstikker jeg ikke gadd å ta og skulle så følge Murphys Creek, hvor jeg planla å fylle vann og ta en pause. Men jeg traff aldri bekken, men krysset den ene tørre sidebekken etter den andre. Da gikk det opp for meg hvorfor bekken har fått sitt navn Murphys Lov sier at den alltid er tørr noe jeg fikk bekreftet senere når jeg var nesten nede ved tenaya lake. Bekken hadde der et par kulper med stillestående vann. Nede ved Tenaya Lake hadde jeg lagt igjen en pose med mat noen dager før i en bjørneboks på parkeringsplassen. Men når jeg kom til enden av vannet og så parkeringsplassen der kjente jeg meg ikke helt igjen, jeg måtte ha lagt den på feil sted. Etter å ha gått et stykke videre og funnet ut at det var bomtur fant jeg ut at det nok måtte vært på plassen som var sperret av av et spirituelt indianer arrangement. Besluttet å gi blaffen, har sannsynligvis nok mat og sekken er ihvertfall mer enn tung nok så jeg gikk videre etter å ha kvittet meg med litt søppel og en 110 volts kabel jeg ikke skjønner hvorfor havnet i sekken. Stien opp mot sunrise Lakes er bratt og stiger drøyt 300 meter på et pr km. Jeg rekker ikke opp før solnedgang og tar derfor en liten avstikker ut på ryggen for å fotografer Clouds rest og half Dome i solnedgangen. Det har nesten blitt helt mørkt når jeg kommer til topps og der tar jeg av fra stien for å lete etter en teltplass på pynten. Finner en finn plass med god utsikt og fint underlag og tar kvelden der. 27 km ble en drøy dag, forkjøla, stekende sol og i den høyden. Flere bilder: Dag 3 Sunrise jct - Echo Valley Våknet tidlig med kondens på soveposen og ikke helt lysten på å stå opp. Sovnet igjen og våknet ikke før over åtte. Bare å få pakket ned og komme seg av gårde. Kom et par dagsturister før jeg kom meg avsted som hadde gått feil og havnet inn i campen min de skulle til Clouds Rest i dag. Det var også mitt store mål for dagen. Stien fikk først litt nedover mot en liten tjønn før det bar slakt oppover mot Clouds rest. Var en del dagsturister med lette sekker som tok meg igjen og jeg gikk forbi noen andre med oppakning. Ikke før helt mot toppen ble det særlig bratt og siste biten gikk på en smal rygg. På toppen var det fantastisk utsikt ned i yosemite valley og ikoniske half Dome. Utsikten fra Clouds rest er så bra at det var herfra yosemite ble kartlagt. Gikk tilbake litt samme vei før jeg tok av på Forsynth trail. Denne går gjennom området som brant i fjor høst og det var imponerende å se hvilke krefter som har stått på. Skogen som stod igjen var som tatt fra en fantasyfilm. Videre gikk jeg inn på stien mot Echo Lake og fulgte den til litt under vannet hvor jeg fant en nydelig campplass rett i nærheten av en kulp hvor jeg fikk tatt et velfortjent bad. Flere bilder: Dag 4 Echo Valley - Harriet Lake 21 km. Våknet relativt tidlig og kom meg avgårde ca halv åtte. På stien opp mot Merced lake var der to hjort som krysset elva. Hadde dessverre på ultravidvinkelen så ble ikke noe bra bilde. Gikk forbi Merced Lake High Sierra camp og tok av stien mot Vogelsang. Det ble en drøy stigning på ca 700 høydemeter gjennom en flott sidedal. Halvveis opp tok jeg av på stien til Isberg Pass. Oppe på høyden skjulte trærne det meste av utsikten, men en liten avstikker gav mye bedre utsikt ned mot dalen. Nedstigningen til Lyel Fork var fantastisk. Fra et par utsiktspunkter kunne en se fjellrekkene både i sør og nord. Fra Lyel Fork bar det igjen oppover og etterhvert inn i tett skog igjen før det åpnet seg mer og mer og jeg til slutt kom over tregrensa ved Harriet Lake. Forlot stien litt nedenfor Harriet Lake, herfra er det ingen stier og svært lite folk som ferdes. Prøvde fiskelykken og fikk min første Sierra ørret som var en regnbue på snaue 200 gram. Flere bilder: Dag 5 Harriet lake - Upper Twin Island Lakes. Våknet til blå himmel og flott vær. Kom meg raskt på beina og var igang med harriet lake pass halv åtte. Det tok en time og komme til topps uten særlige utfordringer. Utrolig fin utsikt på toppen av passet både nord mot yosemite og sør mot ansel Adams wilderness. Gikk litt opp i sida for å få enda bedre utsikt og det endte med st jeg gikk helt opp til det som viste seg å være en false summit. Selve toppen var en kort rygg unna, men den virket litt for eksponert for meg. V: Utsikt fra Harriet Lake Pass mot Rockbound Lakes H: Koselig steinrøys mellom passet og Blue Lake Fra passet skulle jeg skrå meg ned mot blue lake og det viste seg å være vanskeligere enn selve passet. Mye steinur og løs grus, men det gikk relativt greit med tiden til hjelp. Ved Blue Lake traff jeg to fra en større gruppe, de tok meg seg ungdommer ut i villmarka og ungdommene var i ferd med å klatre Foerster Peak. Fra Blue Lake gikk turen videre ned Bench Canyon. Et fantastisk flott sted som virker helt uberørt. Etter hvert som jeg kom nedover ble det noen trær som livet opp landskapet her og der. Bench Canyon Før der Bench Canyon gjør et stort fall gikk jeg opp i fjellsida igjen og prøvde så godt jeg kunne å følge ruten jeg hadde blitt forklart til Twin Lakes. Vekselvis var det fjell, ur, løsmasser og gresssletter som måtte forseres. Vinden begynte å blåse opp og den tok med seg røyk fra "the willow fire" som pågår lengre vest. Dette sperret mye av sikten og jeg kjente en klar eim av røyklukten. Når jeg nærmet meg Twin Lakes begynte det også å tordne og jeg skynte meg for å rekke fram til en trygg plass. Heldigvis drev det forbi i det fjerne og jeg fikk en rolig time med fisking i vannet før vinden snudde og blåste opp til kraftig kuling. Da vinden fortsatte utover kvelden ble det en tidlig kveld i soveposen. Flere bilder: Dag 6 Twin Island Lakes - Thousand Island Lake 12 km Vinden roet seg utover natta og når jeg først fikk sove så sov jeg så godt at jeg like godt forsov meg. Ikke før ti på ni var jeg klar til å gå. Strekningen denne dagen bærer preg av mye rutevalg og navigering i kupert fjellterreng. Det ble mye opp og ned bare for å komme forbi de to Twin Lakes. V: Upper Twin Island Lake H: Utløpet fra Lower Twin Island Lake Fra nedre Twin Island Lakes starter klatringen mot lake Catherine som ligger rett under North Glacier pass som er utgangspunktet for å klatre Mount Davis, Mount Ritter og Banner Peak. Jeg hadde fått beskrevet en rute som skulle være noe enklere enn den roper beskriver i Sierra high route og den stemte ganske bra. En plass valgte jeg å gå noe lavere for så å ta stigningen litt lengre borte og det viste seg å være et greit valg. Om enn tidkrevende sånkom jeg meg omsider greit fram til Lake Catherine. Der ble det en liten pause før den siste steinura rundt vannet og over passet. Nedstigningen ned mot Thousand Island lake var også preget av mye steinur før det etterhvert ble gresskledd og derfra var det også en sti å følge. Hadde flott vær hele dagen selv om det var meldt regn og torden også denne dagen. Thousand Island lake er et nokså populært campsted. Vannet ligger langs John Muir Trail og er også bare en dagsmarsj unna Agnew Meadow som nås med skyttelbuss fra Mammoth Lakes. Var derfor flere som campen her og de første jeg traff var på vei opp til North Glacier pass på dagstur fra campen de hadde ved vannet. Thousand Island lake er regnet som en av de vakreste innsjøene i Sierra Nevada så det forklarer kanskje populariteten. Fant meg en teltplass litt over fem og første gjøremål ble å gjøre opp status over matforådet. Viste seg at jeg hadde mye mer igjen enn jeg trenger for de tre dagene til nedre resupply så da bør det etegilde med stringcheese i tortillalompe til forrett og både potetmos og frysetørket kylling i ris et eller annet med m&m og larabar til dessert. Har planer om å trø ned et par barer før jeg legger meg, men vet ikke om jeg orker... Melkeveien over Thousand Island Lake Flere bilder: Dag 7 Thousand Island lake - Iceberg Lake 11 km Våknet av at sola var kommet opp noe den gjør ganske tidlig ved thousand Island lake siden det ikke er noen høye fjell mot øst. Tok meg god tid på morgenen og tørket alt av sovepose, liggeunderlag og telt for kondens og fukt. Litt før åtte var jeg på vei. Møtte mange folk lang med vannet, tipper nok det må ha vært en 30 stk som teltet der totalt. V: Thousand Island Lake og Banner Peak H: Bro over utløpet til Thousand Island Lake I enden av vannet tok jeg inn på John muir trail. Spesielt denne delen av jmt er veldig folksomt siden det er så kort vei til mammoth Lakes, så jeg møtte mye folk på veien og også en fyr på hest med 8 muldyr på slep fullastet med hva det måtte være. Sikkert en grei måte å lettpakke på, trenger ikke ha noe i egen sekk ihvertfall. Ved ruby lake så jeg noen store regnbueørreter som svømte langs land så jeg tok meg en pause og prøvde fiskelykken litt. Den store ville dessverre ikke ta, men det ble tre stykk på tre-fire hekto. Videre passerte jeg Garnet Lake, også det en utrolig billedskjønn innsjø med både banner Peak og Mount ritter tronende i bakgrunnen. Et stykke etter garnet lake tok jeg av fra jmt og inn på stien mot ediza lake. Shadow Creek kommer ned fra Ediza og den skaper utrolig mange fine settinger. Det var en opplevelse å gå oppover der og når jeg kom til en flott kulp ble det også anledning til et lite bad. Jeg var litt i tvil om jeg skulle campe allerede med Ediza Lake, men det var allerede noen som hadde tatt den finest teltplassen og det var flere på vei oppover bak meg så jeg valgte å gå videre etter å ha fotografert det utrolig vakre vannet fra de fleste vinkler. V: Ediza Lake H: Iceberg Lake Stien videre mot Iceberg Lake er ikke lang, men det er noen høydemeter og en del switchbacks som amerikanerne kaller sikksakkstiene opp de bratte partiene. Framme ved Iceberg fant jeg en teltplass litt ovenfor vannet og brukte ettermiddagen til å fiske litt uten det store hellet. Flere bilder: Dag 8 Iceberg lake - ovenfor Johnson Meadow Starter fra Iceberg lake kl åtte. Fulgte stien gjennom steinura opp til Cecil lake. Er drøyt 35 grader og selv om det er sti ble det litt hopping fra steinblokk til steinblokk noen steder. På toppen av stien rett før jeg kom til vannet så jeg det svermet døgnfluer og på vannet vaket det så jeg tok en pause og prøvde meg litt med fluestanga klokka var bare ni så jeg hadde god tid. Det ble en liten bekkerøye før jeg gikk videre. Utrolig flott plass å prøve fiskelykken med Minarets i bakgrunnen. Cecil Lake Er endel steinur også langs med Cecil lake og der gikk litt tid før jeg kom til andre siden av vannet. Møtte to eldre herremenn som hadde kommer opp fra minaret lake og to andre grupper også som var på vei motsatt vei av meg. Dette er en nokså populær offtrailrute, men nesten alle går opp fra minaret lake og grunnen er en 7-8 meter klatreetappe som er særdeles mye vanskeligere å gå ned enn opp, ihvertfall uten tau. Jeg stod en stund på toppen og vurderte mulighetene, det hadde nok sikkert gått bra siden det var endel fester både for føtter og hender, men et fall hadde blitt ganske fatalt, så jeg valgte å ikke ta sjansen. Istedet fant jeg et bekkefar litt lengre borte som var mulig å gå ned, det ble en mye lengre tur med køyring i stein og busker, men ihvertfall mye tryggere. Minaret Lake Nede ved Minaret Lake ble det tid for et bad og en matbit. Minaret lake er nydelig plassert under minarets med frodig vegetasjon langs kantene. Fra Minaret Lake gikk turen inn i skogen mot Nancy Pass. Her var første del jeg har gått utenfor sti i skogen her, og jeg hadde ikke gått lenge før jeg fikk øye på en hjort. Hjorten var ikke særlig brydd av å ha meg i nærheten og jeg rakk fint å bytte fra vidvinkelen til zoomlinsa. Etterhvert fikk jeg øye på enda en hjort like i nærheten og den første la seg like godt ned i gresset. Selve Nancy pass var relativt enkelt selv om det var ganske bratt i steinur og noen løse partier. Det var imidlertid aldri noe eksponert. Utsikten fra toppen var flott mot minarets og kanskje litt mer beskjeden sydover ned mot superior lake. Nedturen var det endel løsere masse, men det gikk likevel helt greit. Kom meg ned til Superior Lake og fortsatte et stykke videre på stien mot Reds Meadow før jeg slo leir nede i skogen. Flere bilder: Dag 9 Johnson Meadow - Mammoth Crest 16 km Kom meg opp relativt tidlig for å få best mulig tid ved Reds Meadow. Turen nedover gikk greit med nedoverbakke hele veien. Kom inn på jmt ved minaret falls. Devils postpile ligger like før Reds Meadow og der er en obligatorisk stopp for litt bildetaking. Klarte å gå feil etter devils postpile og endte oppe på veien, gikk tilbake noen hundre meter og var snart tilbake på rett spor. Om litt var jeg framme ved Reds Meadow og kvart over ni fikk jeg servert egg og bacon i restauranten der. V: Devils Postpile H: Reds Meadow Resort Fikk satt batteriene til kameraet til lading og gikk for å hente bøtta med mat jeg hadde vært innom med der en drøy uke tidliggere. Fikk med meg en øl og en pose chips fra butikken og gikk i gang med sortering av maten. Endel barer og en pose m&m gikk i "hiker barrel" en bøtte hvor en kan legge igjen mat en har til overs og hvor andre gratis kan forsyne seg. Etter en stund var det klart for nytt besøk i restauranten, dobbel cheeseburger med ekstra bacon og potetsalat ved siden, et og kuler is ble det også til dessert. Rett før avgang ble det tredje besøk i restauranten, denne gangen nøyde jeg meg med en enkel cheeseburger med en fruktsalat ved siden. Så var det omsider klart for å komme seg videre igjen. Målet var å komme seg opp på Mammoth Crest. Fulgte stien mot mammoth pass som går gjennom området for "the rainbow fire" som herjet i 20xx. Det hadde begynt å spire opp nye trær mellom de brente. Her klarte jeg å miste et stidele og havnet mye lengre syd enn jeg skulle vært. Endte opp på å forsøke meg å ta meg gjennom skogen, men det var et virrvarr av veltede trær og et mareritt å komme seg igjennom. Til slutt kom jeg opp under der stigningen til mammoth crest begynner, riktignok fra en ganske annen plass enn der stien går opp. Det var ganske bratt og veldig løs sand som underlag så jeg gikk delvis å sklei halvveis ned igjen for hvert steg. Ikke rart trærne velter i vinden når underlaget er så løst. Etterhvert kom jeg meg opp til der stien kommer opp mammoth crest og fulgte denne videre. Det begynte å bli utpå kvelden og solen farget himmelen rød i vakre nyanser. Ble mange stopp for å snu meg og fotografere minarets i stadig skiftende fargenyanser. V: Himmel over Minarets H: Stien langs Mammoth Crest Jeg fant til slutt et fint platå midt oppe på mammoth crest og slo opp teltet på 3230 moh. Håpte på å få tatt noen bilder av teltet med Melkeveien i bakgrunnen, men det var dessverre en sky som lå litt over horisonten som sperret endel. Senere på natta våknet jeg og da var det skyfritt, men jeg orket ikke gå ut for å ta noe skikkelig bilde så jeg tok bare et ut av teltdøra. Flere bilder:

Turvideo fra en av sommerens småturer. Igjen falt valget på Hardangervidda. Hadde et veldig hyggelig møte med en annen "Fjellforumer" og det ble et par koselige timer rundt kaffe' bålet hans før jeg fortsatte videre alene. Som tidligere erfart kan fisket være høyest variabelt også på Hardangervidda. Men det er ikke lenger så viktig for meg. Når fjellet ligger foran meg føler jeg meg privilegert som får lov å nyte late dager på tur.

Ble en drøy mil vandring rundt i Vestfolds dype skoger sammen med Idapelsen idag, med Knappen som topptur på sine 380 moh. Det begynner såvidt å bli høst i lufta her hjemme nå, så er ikke mange ukene før skogen har fått på seg høstuniformen i gult og rødt Akkurat som ifjord høst så var det endel Hjortelusfluer i denne skogen som fant det for godt å slå seg ned på meg, har aldri opplevd at de har stukket meg dog.

Ikke i dag, men på fredag var jeg på en ekstremt våt tur fra Rus til Staurskarstølen i Etne sammen med 8 damer som jeg møtte på en vandringstur på Tenerife i 2009. Planen var egentlig Olalihytta, men pga en koffert som Norwegian ikke hadde klart å få med til Haugesund kvelden før, ble oppstart for sent i forhold til planer senere på ettermiddagen, så helt dit rakk vi ikke. Regnet bøtta ned, stien var som en bekk og myra som et basseng. Traurig med andre ord. Heldigvis møtte vi en reddende engel i form av karen som eier ei lita hytte på Staurskarstølen. Der fikk vi komme inn og spise matpakken vår før vi returnerte til Rus og videre program utover kvelden. Også jeg som trodde vi hadde tung myr i Trøndelag.... Vi er IKKE alene om det.

Takk for mange fine kommentarer. Fortsettelse kommer om litt, men tror jeg må ta meg tid til å lese litt bedre korrektur over dagboknotatene først enn jeg gjorde i første del Holder fremdeles på med redigering av bildematerialene fra turen. Her er et til nattbilde fra dag 6.

Rundtur med x antal toppar med Trollvasstind 1280 som den høgste. God sikt i dag gjorde at me skoda langt både sør, vest og aust, og kjendisar som Lodalskåpa og Snønipa, Myklebustbreen og Jostdalsbreen steig fram, i tillegg til Sunnmørsalpane. Desse fjella mellom Volda og Nordfjord har mykje fin utsikt å by på!

Gikk Bitihorn i dag! Er dritstolt, pm det er lov å si det. Første ordentlige gåtur i fjellet på 20+ år. Nydelig utsikt og ingen folk (men jeg så veldig mange komme opp da vi gikk ned)! Bergans 55 liter ble testet ut og godkjent, men det blir nok en mindre dagstursekk etterhvert for det ble tungt. Tungt hadde det nok forresten vært uansett. Delvis fordi jeg i mangel på fjellsko gikk i knehøye vinterstøvel beregnet på mer urbane strøk - OG fordi jeg har trent maks 2 ganger i måneden det siste året(ja, fy skam).. Men jeg må si at selve terrenget var heller ikke lett. På sisten var det direkte skummelt, med is som dekket glatte steiner, dårlig merket sti og så bratt at man må bruke henda skikkelig. Jeg har sett denne turen beskrevet som lett, og det er den kanskje, om man er oppvokst med hytte på fjellet, skiturer i marka og hele den stereotypiske norske greia? Eller er den lett fordi det finnes fjell som er så veldig mye vanskeligere? For nybegynnere vil jeg ikke beskrive den som lett, ihvertfall. Hadde jeg vist hvor krevende det var hadde jeg begynt med noe lettere! Men det er kanskje veldig erfarne fjellfolk som skriver det meste av disse turrapportene og bloggene - det er vel naturlig. Det fristet uansett til gjentakelse, total utmattelse til tross, haha. Den norske fjellheimen er noe for seg selv! Det er synd fjellsporten er så lite tilgjengelig for oss fattigfolk, men med store avstander og dyrt utstyr og overnatting blir det jo slik.

http://www.coca-colacompany.com/press-center/press-releases/deka-partnership-announcement For en tid tilbake ble jeg sittende å kikke på et program på TV om en Amerikansk oppfinner som blant annet hadde funnet opp en vannrensemaskin. Men det var ingen som ville investere i industrialiseringen og produksjonen av maskinene, til slutt ble løsningen hans å søke hjelp fra Coca Cola fordi han nektet å gi opp. De hjalp han med produksjon og utplassering av de første maskinene i Afrika. Ingen gjør noe uten å få noe igjen, så også sikkert her, men akkurat i dette tilfellet så var innsatsen av betydning. Tror linken omhandler maskinen. On topic så etterfyller jeg normalt vannflaskene fra rennende vann her hjemme, har aldri bekymret meg for hva vannet kan inneholde. Kjøpte vannrensetabeletter for en tur på Kilmanjaro, de er fortsatt uåpnet og utgått på dato, selv vannet der var så bra at det var liten grunn for bekymring.

Herleg luftar i Eiksund med like delar kaffikos og padling

Hei igjen! Det endte med å bli en helt nydelig tur til Skardtjønna. Det var enkelt terreng og helt nydelig natur, vi råkoste oss igjennom hele turen og ble ikke skutt på en eneste gang (hvilket nok gjenspeiler vårt lydnivå mer enn antall jegere i fjellet). Natt til søndag lå jeg med både inner og yttertelt oppe og kikket ut på et fjellandskap som var helt opplyst av måneskinn, det var nesten litt uvirkelig flott . Det eneste triste, var at min sceletor pro plutselig brakk midt i et kast, hvilket utløste en liten landesorg hos meg , men jeg tror jeg skal klare å komme over det. Tusen takk for hjelpen, dette er et fjellområde som jeg har bestemt meg for å gå fillete

Æsj, feil tittel Gaustadtoppen-Svineroi, skulle det være... Tenkte å teste Gaustabanen opp til Gaustatoppen i høstferien med to lite fjellvante gutter på 9 og 12 (de er vante turgåere, men i skogsterreng), og gå stien ned igjen til parkeringa ved Gaustabanen. Jeg skjønner at visse partier nedover er ganske bratte, men lurer på hvor bratt, ettersom guttene har litt høydeskrekk. Er det lurere å gå alternativ rute, f.eks. om Stavsro, og deretter hovedveien ned til bilen?

Spennende rapport med utrolig flotte bilder, venter på mer!

Fin rapport og flotte bilder, men jeg reserverer plass i toppen for kvelds,- og nattbildene!

@REs : Prøvde å laste ned et par av bildene for å se på EXIF, men det var strippet vekk, så det kunne jeg glemme... Som tidligere nevnt er dybdeskarphet sjelden et problem på mobil, da bildebrikken er såpass liten og brennvidden ligger på vid side av normal. MEN, generelt minsker uansett dybdeskarpheten jo kortere fokusavstand du har, og den minsker jo større blenderåpning du har - altså kan du forvente størst uønsket uskarphet som følge av feilfokusering ved lite lys og kort fokusavstand. Lite lys gjør også at kontrastbasert autofokus vil slite litt før den finner fokus (om den i hele tatt klarer det), og i tillegg vil fokusmotoren måtte arbeide mer med å skyve linser over større avstander jo kortere fokusavstanden er. Du må derfor forvente at mobilen bruker mye lengre tid på å "forberede" et godt bilde ved kort fokusavstand i lite lys. Hvis du ikke har fokusbekreftelse (lyd eller symbol på skjerm), bør du undersøke muligheten for å skru det på. Vent på bekreftelse før du trykker helt ned. Lite lys introduserer jo også bruk av høyere ISO og lengre lukkertid. Førstnevnte gjør at støyfjerningsalgoritmer glatter ut mye av detaljene i blidet sammen med støyen, og det kan se uskarpt ut. Lang lukkertid og uskarphet som følge av at mobilen beveger seg mens lukkeren er åpen, ser ut til å være problemet på en del av bildene. En form for støtte/stativ, eller trening på å holde mobilen rolig (albuene bør feks støttes inn mot kroppen, ikke flaksende ut!) bør testes ut - og i tillegg bør det vel sjekkes om evt stabiliseringfunskjopner er påslått og om de har særlig effekt. Lykke til

Bumper denne tråden litt ved å si noe jeg ikke kan huske å ha lest her inne: Jeg vil slå et slag for å bruke gamasjer, ikke bare på vinteren. Har et par bergans dermizax-gamasjer som jeg syntes holder bena tørrere enn når jeg ikke bruker dem. Perfekt i våt lyng og slikt. Skjønt skoa (Skarven) trekker nå alltids vann til slutt da

De første joggetura er også tunge . Til mer du går til bedre blir det. Stå på, nå har du tatt dørstokkmila, som jo er den aller hardeste. Glem merkejaget, tenk funksjonelt når det gjelder utstyr og du vil finne mye bra til ok pris. Range Rovere og flashy klær blir det mindre av jo lenger inn i fjellheimen du kommer, men mange med for mye penger i dag, så helt bort blir de ikke.

Fantastisk flott turrapport og fine bilder var det også Høsten kommer og man får definitivt lysst til å dra på tur når man leser slikt! Du er satt som emnemoderator - og vi vil lage dette som en artikkelserie når vi får oppgradert fjelllforum

Equipnor har billige, svarte tynne Janus-gensere. 149 kr per stk. Eneste aberet er fraktprisen deres, som er 125 kr. http://www.equipnorshop.no/model.aspx?mid=Janus+Genser+tynn+ull+m+rund+hals&gid=572

Jeg tar ikke så tungt på dette som deg tydeligvis, men på norsk er det forskjell på Primus og primus iom at begrepet er innarbeidet i språket over 100 år. Det finnes mange eksempler på at et egennavn er/ har blitt fellesnavn, f eks termos og potetgull (som det akkurat ble fastslått er et fellesnavn). I norsk språk omtales også annet enn natur som miljø, f eks arbeidsmiljø. På samme måte er miljøet inne i teltet ditt berørt av utslippet fra brenneren din - altså vil jeg holde ved at lavere utslipp er bra for miljøet ditt selv om det forsatt er skadelig for det generelle miljøet. Så det produsenten kaller miljøbensin er altså egentlig alkylatbensin? Problemet man får er jo når man går inn på en liten bensinstasjon for å få tak i alkylatbensin, så må man avlyse eller avbryte turen. De hadde miljøbensin men siden du hadde lest på et forum at man må bruke alkylatbensin visst du ikke at det var det samme. Har du samme instilling til alle "sunnere" varianter av et produkt? Lett- ditt og datt, -light her og der? Jeg har videre vanskelig for å tro at noen andre vil oppfatte begrepet miljøbensin som helsebringende.

Det er en ende på hvor mye elektronikk kan kompensere for liten optikk, dersom forholdene er noe utfordrende. Min kona har etter mange år med stor kamera gått over til en superkompakt: Det ender nå med at hun har 'bra' mobil plus en riktig bra kompaktkamera med på tur. Den senere har fullformatsbildebrikke, er meget lyssterk (F1.8-2.8 ), og har elektronisk søker (alltså den man holder mot øyet). Bildene den tar er helt vanvittig bra, men man kan ikke skifte objektiv. Kan fås med 'undervannshus', alltså klar plastboks å sette på for bruk under vann og andre helt nødvendige situasjoner. Dette fra Ikelite. ==> Telefon I all æra (har en Z3+ med bra inbygget kamera), men jeg har blitt litt av en convert av denne lille verstingkameraen.

Det er det samme utstyret som jeg bruker i Norge til sommer og høstturer. Eneste er teltet ville jeg ikke brukt i skuldersesongene hvor det kan være fare for snøstorm. Frister å skaffe meg et LMD Duomid til slikt bruk som kan settes opp med veggene helt ned til bakken og hvor en også lett kan påmontere stormmatter. Det er jo en god forskjell i klimaet. Jeg hadde 20 dager uten regn og 4 med regn (en natt med snø og hagl). Men hadde noen netter det var rimelig kaldt. Vannflaska frøs og det var is på vannene på morgenen. Så selv om det er bedre vær må man likevel pakke for drittvær, man er tross alt veldig høyt oppe og blir det først uvær kan det bli minst like ille som hjemme.

@Omnilite er inne på noe. Turister har høye forventninger basert på reklame fra næringen. Blir som gjengen fra Singapore som krevde å få se både midnattsol og nordlys, samtidig, i Stryn... Operatøren ble litt svett kan man si.

Noe av skylden må kanskje alle de Nasjonalromantiske bildene i turistbrosjyrene få, der det alltid er vindstille og strålende sol. For mange turister er det alt de vet om norsk natur, fjell og værforhold, det er også dette de drømmer om. Dermed evner de ikke å se for seg en annen virkelighet. Når det gjelder de som er herfra, så er det ingen unnskyldning at de ikke vet at været skifter og det blir mørkt, det ble jo mørkt dagen før også på samme tidspunkt.. Kanskje de lurer seg selv litt med at "klarer så mange så klarer jeg". Altså uerfarenhet. Uansett så er det vanskelig, kan liksom ikke gjerde inn startpunktene og innføre en kontrollpost med "gear and fitness check" heller..

Vil med all verdens forsiktighet si: Naturen og friluftslivet er IKKE for alle... Tror at midt i friluftslivets år er det mer en noen gang viktig å ha fokus på det enkle og nære friluftslivet som "krompen" sa så fint da han innviet friluftslivets år 2015. Fjellet og steder som nevnt her er ikke for de som ikke har evne til å tenke konsekvens både for seg selv og andre. Mulig jeg banner i kirka her men .. .. .. .. Det er lov å bruke hue. Hvor du er fra spiller ingen rolle. Handler om å ta sine forhåndsregler og til en viss grad vite hva en holder på med...

Ta en tur til Brungmarka. Fantastisk villmark rett utenfor stuedøra. Mener det går buss til Brøttum, som er et fint utgangspunkt for turen.

@Lompa fikk nettopp en ny mail fra de, der de skriver at de kan garantere at dunene ikke er "live plucked" Så da skal jeg bare spare meg opp litt penger, så blir det kjøp.

For min del funker det helt fint med et bamseunderlag, og har ikke sett behov for underquilt enda. Men anbefaler å kjøpe en lang nok køye. Hennessyen som jeg har er beregnet for personer opp til 180 noe som gjør den litt snau for meg som er 180. Da blir man liggende mer i bananform enn nødvendig selv om man ligger på skrå i køya. Så jeg kommer muligens til å kjøpe hennesyen som det linkes til over og donere bort den jeg har da deluxe-versjonen er lengre. Hennesy bruker et fint knutesystem for oppheng som man lærer på fem minutter, og det er mulig å bruke o-ringer for enda kjappere oppheng. Både XXL og Gsport selger Hennesyen som er beregnet på personer opp til 180. Verdt å sjekke ut den norskdesignede Amok Draumr -køya og som ser virkelig kul ut og hvor man ligger helt flatt: http://www.amokequipment.com

Så lenge bekken kjem frå skog, myr eller fjell så drikk eg vatnet. Har gjort dette heile livet mitt og aldri vore dårleg, Veit heller ikkje om nokon av vener eller bekjente som har hatt dette problemet. Å bera med seg større mengde vatn eller rensefilter er for meg berre dødvekt, sjølv om det berre er 100 gr. Drenerar vassdraget større bustad, trafikk eller landbruksområder så drikk eg ikkje men eg går på tur i naturen og ikkje i sivilisert strok. Du kan trygt drikke frå sjølv veldig små bekkar.

Målerisk i Hjørundfjorden 22. juli 2015

eg gikk for ei schæfertispe, den mest forsiktige i kvalpeflokken, og la masse arbeid inn i hundetrening og har nå en hund med akkurat de kvalitetene du ønsker men den er min har brukt og bruker en del tid på å leike hjemsel i skogen, noe som har føt til at hunden altid holder seg innen synsrekkevidden. Anbefaler boka: på tur med hunden av x-en til Lars Monsen. Jo mer tid man bruker på hunden, jo mer former man den. og som ene veterinæren min en gang sa er en bortskjemt hund en snill hund(på kos)

Borderline collieretrever?

Lykke til med Border Retriveren

Det er en stund siden sist, men jeg tenkte å oppdatere om hvilken hund vi valgte. Det ble en blanding av Border Collie og Golden Retriver. Vi har hatt han i 8 mnd nå og det er veldig gøy. Det viser seg at det er med Border enn Golden i aktivitetsnivået:) Vi har også begynt i Norske Redningshunder noe som både hund og vi syntes er veldig gøy. Takk for alle fine innspill.