Vinnerliste

Ikke tur i dag men i går. Ble en dagstur på Blefjell. 1.45 å kjøre fra Oslo men pyttsan. Får tåle å være på tur noen timer i slikt vær.

Helgens Børgefjelltur måtte i siste liten avlyses grunnet masse vind og regn. Forumets værgaranti slo til igjen da vi i stedet samlet oss i en hytte inni Lomsdal Visten. Forumets værgaranti slår aldri feil! Dagens utflukt med dattra som manglet en topp for å kvalifisere til krus i den lokale fjelltrimmen. Guromannen på kanskje 320 meter var lett match.

Hei igjen! Det endte med å bli en helt nydelig tur til Skardtjønna. Det var enkelt terreng og helt nydelig natur, vi råkoste oss igjennom hele turen og ble ikke skutt på en eneste gang (hvilket nok gjenspeiler vårt lydnivå mer enn antall jegere i fjellet). Natt til søndag lå jeg med både inner og yttertelt oppe og kikket ut på et fjellandskap som var helt opplyst av måneskinn, det var nesten litt uvirkelig flott . Det eneste triste, var at min sceletor pro plutselig brakk midt i et kast, hvilket utløste en liten landesorg hos meg , men jeg tror jeg skal klare å komme over det. Tusen takk for hjelpen, dette er et fjellområde som jeg har bestemt meg for å gå fillete

På Fingeren 1180 moh og på Storhornet på 497 moh.

For to år siden leste jeg om John Muir Trail i California. Og etter å ha sett endel bilder fra området bestemte jeg meg raskt for at dette var noe jeg måtte gjøre. Etter endel planlegging og litt problemer med å få tillatelse til å gå John Muir Trail i full lengde endte jeg opp på en alternativ rute med ca halvparten på John Muir Trail og halvparten på mindre brukte stier og utenfor stier. Turen startet i Yosemite og gikk gjennom Ansel Adams Wilderness, John Muir Wilderness, Kings Canyon National Park og til slutt med å bestige US48 høyeste fjell, Mt Whitney i Sequia National Park. Turen var på 400 km, 20000 høydemeter og 24 dager. Dette er de første 9 dagene. Dag 1, Ten Lakes Trailhead - Ten Lakes 11 km Våknet med fortsatt feber og forkjøla etter å ha slitt meg ut litt for mye på en av avklimatiseringsturene dagene før. Ble en kjapp frokost på hotellet før jeg tok bussen til fra Mammoth Lakes til Tuolumne Meadows. Der brøt bussen sammen og jeg måtte bytte til en skyttelbuss som tok meg videre til startpunktet. Startet ved Ten Lakes Trailhead 11:30. Første delen var det tett skog og det ble raskt stille i skogen. Etterhvert åpnet det seg litt til et flott skogslandskap typisk for denne høyden. Høyeste punktet var Ten Lakes Pass på ca 2950 moh. Kroppen føltes veldig tung og jeg måtte ha mange pauser før jeg kom fram til Ten Lakes. Sekken var også i tyngste laget med basevekt på rundt 8 kg og mat for 8 dager som jeg ikke vet nøyaktig vekt på, men tipper 6 kg. Campet ved det øverste av de 10 vannene som utgjør Ten Lakes. Var et flott område som sikkert hadde fortjent litt mer utforsking, men relativt slapp i formen ble hvile prioritert. Flere bilder: Dag 2 Ten Lakes - Sunrise Lakes jct 27 km Startet dagen med en liten stigning før det bar ned en dalside med noen imponerende bartrær som på mirakuløstvis holdt seg fast i den nakne fjellsiden. Et par steder med meget flott utsikt ned i Tuolumne Grand Canyon. Nede i dalen ble skogen tettere og det gikk slakt oppover til toppen av dalen hvor stien svinger av opp over ryggen til Tuolumne Peak. Her steg pulsen kjapt og det ble også stadig varmere og mindre skygge. Traff de første folkene denne dagen på vei opp her og på toppen av ryggen traff jeg et annet par, men ellers var der lite folk. Flott utsikt mot Polly Dome og Tenaya Lake fra toppen, men de fleste steder var utsikten sperret av høye trær. Stien ned ryggen gikk i sikksakk nedover, selv om det var slakt nok til at den gjerne kunne gått rett ned. Dette tredoblet avstanden og det tok evigheter før jeg var nede. På andre siden av ryggen viste kartet at det var flere bekker og jeg bar derfor bare på en flaske vann. Stien gikk videre forbi Polly Dome Lakes som er en liten avstikker jeg ikke gadd å ta og skulle så følge Murphys Creek, hvor jeg planla å fylle vann og ta en pause. Men jeg traff aldri bekken, men krysset den ene tørre sidebekken etter den andre. Da gikk det opp for meg hvorfor bekken har fått sitt navn Murphys Lov sier at den alltid er tørr noe jeg fikk bekreftet senere når jeg var nesten nede ved tenaya lake. Bekken hadde der et par kulper med stillestående vann. Nede ved Tenaya Lake hadde jeg lagt igjen en pose med mat noen dager før i en bjørneboks på parkeringsplassen. Men når jeg kom til enden av vannet og så parkeringsplassen der kjente jeg meg ikke helt igjen, jeg måtte ha lagt den på feil sted. Etter å ha gått et stykke videre og funnet ut at det var bomtur fant jeg ut at det nok måtte vært på plassen som var sperret av av et spirituelt indianer arrangement. Besluttet å gi blaffen, har sannsynligvis nok mat og sekken er ihvertfall mer enn tung nok så jeg gikk videre etter å ha kvittet meg med litt søppel og en 110 volts kabel jeg ikke skjønner hvorfor havnet i sekken. Stien opp mot sunrise Lakes er bratt og stiger drøyt 300 meter på et pr km. Jeg rekker ikke opp før solnedgang og tar derfor en liten avstikker ut på ryggen for å fotografer Clouds rest og half Dome i solnedgangen. Det har nesten blitt helt mørkt når jeg kommer til topps og der tar jeg av fra stien for å lete etter en teltplass på pynten. Finner en finn plass med god utsikt og fint underlag og tar kvelden der. 27 km ble en drøy dag, forkjøla, stekende sol og i den høyden. Flere bilder: Dag 3 Sunrise jct - Echo Valley Våknet tidlig med kondens på soveposen og ikke helt lysten på å stå opp. Sovnet igjen og våknet ikke før over åtte. Bare å få pakket ned og komme seg av gårde. Kom et par dagsturister før jeg kom meg avsted som hadde gått feil og havnet inn i campen min de skulle til Clouds Rest i dag. Det var også mitt store mål for dagen. Stien fikk først litt nedover mot en liten tjønn før det bar slakt oppover mot Clouds rest. Var en del dagsturister med lette sekker som tok meg igjen og jeg gikk forbi noen andre med oppakning. Ikke før helt mot toppen ble det særlig bratt og siste biten gikk på en smal rygg. På toppen var det fantastisk utsikt ned i yosemite valley og ikoniske half Dome. Utsikten fra Clouds rest er så bra at det var herfra yosemite ble kartlagt. Gikk tilbake litt samme vei før jeg tok av på Forsynth trail. Denne går gjennom området som brant i fjor høst og det var imponerende å se hvilke krefter som har stått på. Skogen som stod igjen var som tatt fra en fantasyfilm. Videre gikk jeg inn på stien mot Echo Lake og fulgte den til litt under vannet hvor jeg fant en nydelig campplass rett i nærheten av en kulp hvor jeg fikk tatt et velfortjent bad. Flere bilder: Dag 4 Echo Valley - Harriet Lake 21 km. Våknet relativt tidlig og kom meg avgårde ca halv åtte. På stien opp mot Merced lake var der to hjort som krysset elva. Hadde dessverre på ultravidvinkelen så ble ikke noe bra bilde. Gikk forbi Merced Lake High Sierra camp og tok av stien mot Vogelsang. Det ble en drøy stigning på ca 700 høydemeter gjennom en flott sidedal. Halvveis opp tok jeg av på stien til Isberg Pass. Oppe på høyden skjulte trærne det meste av utsikten, men en liten avstikker gav mye bedre utsikt ned mot dalen. Nedstigningen til Lyel Fork var fantastisk. Fra et par utsiktspunkter kunne en se fjellrekkene både i sør og nord. Fra Lyel Fork bar det igjen oppover og etterhvert inn i tett skog igjen før det åpnet seg mer og mer og jeg til slutt kom over tregrensa ved Harriet Lake. Forlot stien litt nedenfor Harriet Lake, herfra er det ingen stier og svært lite folk som ferdes. Prøvde fiskelykken og fikk min første Sierra ørret som var en regnbue på snaue 200 gram. Flere bilder: Dag 5 Harriet lake - Upper Twin Island Lakes. Våknet til blå himmel og flott vær. Kom meg raskt på beina og var igang med harriet lake pass halv åtte. Det tok en time og komme til topps uten særlige utfordringer. Utrolig fin utsikt på toppen av passet både nord mot yosemite og sør mot ansel Adams wilderness. Gikk litt opp i sida for å få enda bedre utsikt og det endte med st jeg gikk helt opp til det som viste seg å være en false summit. Selve toppen var en kort rygg unna, men den virket litt for eksponert for meg. V: Utsikt fra Harriet Lake Pass mot Rockbound Lakes H: Koselig steinrøys mellom passet og Blue Lake Fra passet skulle jeg skrå meg ned mot blue lake og det viste seg å være vanskeligere enn selve passet. Mye steinur og løs grus, men det gikk relativt greit med tiden til hjelp. Ved Blue Lake traff jeg to fra en større gruppe, de tok meg seg ungdommer ut i villmarka og ungdommene var i ferd med å klatre Foerster Peak. Fra Blue Lake gikk turen videre ned Bench Canyon. Et fantastisk flott sted som virker helt uberørt. Etter hvert som jeg kom nedover ble det noen trær som livet opp landskapet her og der. Bench Canyon Før der Bench Canyon gjør et stort fall gikk jeg opp i fjellsida igjen og prøvde så godt jeg kunne å følge ruten jeg hadde blitt forklart til Twin Lakes. Vekselvis var det fjell, ur, løsmasser og gresssletter som måtte forseres. Vinden begynte å blåse opp og den tok med seg røyk fra "the willow fire" som pågår lengre vest. Dette sperret mye av sikten og jeg kjente en klar eim av røyklukten. Når jeg nærmet meg Twin Lakes begynte det også å tordne og jeg skynte meg for å rekke fram til en trygg plass. Heldigvis drev det forbi i det fjerne og jeg fikk en rolig time med fisking i vannet før vinden snudde og blåste opp til kraftig kuling. Da vinden fortsatte utover kvelden ble det en tidlig kveld i soveposen. Flere bilder: Dag 6 Twin Island Lakes - Thousand Island Lake 12 km Vinden roet seg utover natta og når jeg først fikk sove så sov jeg så godt at jeg like godt forsov meg. Ikke før ti på ni var jeg klar til å gå. Strekningen denne dagen bærer preg av mye rutevalg og navigering i kupert fjellterreng. Det ble mye opp og ned bare for å komme forbi de to Twin Lakes. V: Upper Twin Island Lake H: Utløpet fra Lower Twin Island Lake Fra nedre Twin Island Lakes starter klatringen mot lake Catherine som ligger rett under North Glacier pass som er utgangspunktet for å klatre Mount Davis, Mount Ritter og Banner Peak. Jeg hadde fått beskrevet en rute som skulle være noe enklere enn den roper beskriver i Sierra high route og den stemte ganske bra. En plass valgte jeg å gå noe lavere for så å ta stigningen litt lengre borte og det viste seg å være et greit valg. Om enn tidkrevende sånkom jeg meg omsider greit fram til Lake Catherine. Der ble det en liten pause før den siste steinura rundt vannet og over passet. Nedstigningen ned mot Thousand Island lake var også preget av mye steinur før det etterhvert ble gresskledd og derfra var det også en sti å følge. Hadde flott vær hele dagen selv om det var meldt regn og torden også denne dagen. Thousand Island lake er et nokså populært campsted. Vannet ligger langs John Muir Trail og er også bare en dagsmarsj unna Agnew Meadow som nås med skyttelbuss fra Mammoth Lakes. Var derfor flere som campen her og de første jeg traff var på vei opp til North Glacier pass på dagstur fra campen de hadde ved vannet. Thousand Island lake er regnet som en av de vakreste innsjøene i Sierra Nevada så det forklarer kanskje populariteten. Fant meg en teltplass litt over fem og første gjøremål ble å gjøre opp status over matforådet. Viste seg at jeg hadde mye mer igjen enn jeg trenger for de tre dagene til nedre resupply så da bør det etegilde med stringcheese i tortillalompe til forrett og både potetmos og frysetørket kylling i ris et eller annet med m&m og larabar til dessert. Har planer om å trø ned et par barer før jeg legger meg, men vet ikke om jeg orker... Melkeveien over Thousand Island Lake Flere bilder: Dag 7 Thousand Island lake - Iceberg Lake 11 km Våknet av at sola var kommet opp noe den gjør ganske tidlig ved thousand Island lake siden det ikke er noen høye fjell mot øst. Tok meg god tid på morgenen og tørket alt av sovepose, liggeunderlag og telt for kondens og fukt. Litt før åtte var jeg på vei. Møtte mange folk lang med vannet, tipper nok det må ha vært en 30 stk som teltet der totalt. V: Thousand Island Lake og Banner Peak H: Bro over utløpet til Thousand Island Lake I enden av vannet tok jeg inn på John muir trail. Spesielt denne delen av jmt er veldig folksomt siden det er så kort vei til mammoth Lakes, så jeg møtte mye folk på veien og også en fyr på hest med 8 muldyr på slep fullastet med hva det måtte være. Sikkert en grei måte å lettpakke på, trenger ikke ha noe i egen sekk ihvertfall. Ved ruby lake så jeg noen store regnbueørreter som svømte langs land så jeg tok meg en pause og prøvde fiskelykken litt. Den store ville dessverre ikke ta, men det ble tre stykk på tre-fire hekto. Videre passerte jeg Garnet Lake, også det en utrolig billedskjønn innsjø med både banner Peak og Mount ritter tronende i bakgrunnen. Et stykke etter garnet lake tok jeg av fra jmt og inn på stien mot ediza lake. Shadow Creek kommer ned fra Ediza og den skaper utrolig mange fine settinger. Det var en opplevelse å gå oppover der og når jeg kom til en flott kulp ble det også anledning til et lite bad. Jeg var litt i tvil om jeg skulle campe allerede med Ediza Lake, men det var allerede noen som hadde tatt den finest teltplassen og det var flere på vei oppover bak meg så jeg valgte å gå videre etter å ha fotografert det utrolig vakre vannet fra de fleste vinkler. V: Ediza Lake H: Iceberg Lake Stien videre mot Iceberg Lake er ikke lang, men det er noen høydemeter og en del switchbacks som amerikanerne kaller sikksakkstiene opp de bratte partiene. Framme ved Iceberg fant jeg en teltplass litt ovenfor vannet og brukte ettermiddagen til å fiske litt uten det store hellet. Flere bilder: Dag 8 Iceberg lake - ovenfor Johnson Meadow Starter fra Iceberg lake kl åtte. Fulgte stien gjennom steinura opp til Cecil lake. Er drøyt 35 grader og selv om det er sti ble det litt hopping fra steinblokk til steinblokk noen steder. På toppen av stien rett før jeg kom til vannet så jeg det svermet døgnfluer og på vannet vaket det så jeg tok en pause og prøvde meg litt med fluestanga klokka var bare ni så jeg hadde god tid. Det ble en liten bekkerøye før jeg gikk videre. Utrolig flott plass å prøve fiskelykken med Minarets i bakgrunnen. Cecil Lake Er endel steinur også langs med Cecil lake og der gikk litt tid før jeg kom til andre siden av vannet. Møtte to eldre herremenn som hadde kommer opp fra minaret lake og to andre grupper også som var på vei motsatt vei av meg. Dette er en nokså populær offtrailrute, men nesten alle går opp fra minaret lake og grunnen er en 7-8 meter klatreetappe som er særdeles mye vanskeligere å gå ned enn opp, ihvertfall uten tau. Jeg stod en stund på toppen og vurderte mulighetene, det hadde nok sikkert gått bra siden det var endel fester både for føtter og hender, men et fall hadde blitt ganske fatalt, så jeg valgte å ikke ta sjansen. Istedet fant jeg et bekkefar litt lengre borte som var mulig å gå ned, det ble en mye lengre tur med køyring i stein og busker, men ihvertfall mye tryggere. Minaret Lake Nede ved Minaret Lake ble det tid for et bad og en matbit. Minaret lake er nydelig plassert under minarets med frodig vegetasjon langs kantene. Fra Minaret Lake gikk turen inn i skogen mot Nancy Pass. Her var første del jeg har gått utenfor sti i skogen her, og jeg hadde ikke gått lenge før jeg fikk øye på en hjort. Hjorten var ikke særlig brydd av å ha meg i nærheten og jeg rakk fint å bytte fra vidvinkelen til zoomlinsa. Etterhvert fikk jeg øye på enda en hjort like i nærheten og den første la seg like godt ned i gresset. Selve Nancy pass var relativt enkelt selv om det var ganske bratt i steinur og noen løse partier. Det var imidlertid aldri noe eksponert. Utsikten fra toppen var flott mot minarets og kanskje litt mer beskjeden sydover ned mot superior lake. Nedturen var det endel løsere masse, men det gikk likevel helt greit. Kom meg ned til Superior Lake og fortsatte et stykke videre på stien mot Reds Meadow før jeg slo leir nede i skogen. Flere bilder: Dag 9 Johnson Meadow - Mammoth Crest 16 km Kom meg opp relativt tidlig for å få best mulig tid ved Reds Meadow. Turen nedover gikk greit med nedoverbakke hele veien. Kom inn på jmt ved minaret falls. Devils postpile ligger like før Reds Meadow og der er en obligatorisk stopp for litt bildetaking. Klarte å gå feil etter devils postpile og endte oppe på veien, gikk tilbake noen hundre meter og var snart tilbake på rett spor. Om litt var jeg framme ved Reds Meadow og kvart over ni fikk jeg servert egg og bacon i restauranten der. V: Devils Postpile H: Reds Meadow Resort Fikk satt batteriene til kameraet til lading og gikk for å hente bøtta med mat jeg hadde vært innom med der en drøy uke tidliggere. Fikk med meg en øl og en pose chips fra butikken og gikk i gang med sortering av maten. Endel barer og en pose m&m gikk i "hiker barrel" en bøtte hvor en kan legge igjen mat en har til overs og hvor andre gratis kan forsyne seg. Etter en stund var det klart for nytt besøk i restauranten, dobbel cheeseburger med ekstra bacon og potetsalat ved siden, et og kuler is ble det også til dessert. Rett før avgang ble det tredje besøk i restauranten, denne gangen nøyde jeg meg med en enkel cheeseburger med en fruktsalat ved siden. Så var det omsider klart for å komme seg videre igjen. Målet var å komme seg opp på Mammoth Crest. Fulgte stien mot mammoth pass som går gjennom området for "the rainbow fire" som herjet i 20xx. Det hadde begynt å spire opp nye trær mellom de brente. Her klarte jeg å miste et stidele og havnet mye lengre syd enn jeg skulle vært. Endte opp på å forsøke meg å ta meg gjennom skogen, men det var et virrvarr av veltede trær og et mareritt å komme seg igjennom. Til slutt kom jeg opp under der stigningen til mammoth crest begynner, riktignok fra en ganske annen plass enn der stien går opp. Det var ganske bratt og veldig løs sand som underlag så jeg gikk delvis å sklei halvveis ned igjen for hvert steg. Ikke rart trærne velter i vinden når underlaget er så løst. Etterhvert kom jeg meg opp til der stien kommer opp mammoth crest og fulgte denne videre. Det begynte å bli utpå kvelden og solen farget himmelen rød i vakre nyanser. Ble mange stopp for å snu meg og fotografere minarets i stadig skiftende fargenyanser. V: Himmel over Minarets H: Stien langs Mammoth Crest Jeg fant til slutt et fint platå midt oppe på mammoth crest og slo opp teltet på 3230 moh. Håpte på å få tatt noen bilder av teltet med Melkeveien i bakgrunnen, men det var dessverre en sky som lå litt over horisonten som sperret endel. Senere på natta våknet jeg og da var det skyfritt, men jeg orket ikke gå ut for å ta noe skikkelig bilde så jeg tok bare et ut av teltdøra. Flere bilder:

Turvideo fra en av sommerens småturer. Igjen falt valget på Hardangervidda. Hadde et veldig hyggelig møte med en annen "Fjellforumer" og det ble et par koselige timer rundt kaffe' bålet hans før jeg fortsatte videre alene. Som tidligere erfart kan fisket være høyest variabelt også på Hardangervidda. Men det er ikke lenger så viktig for meg. Når fjellet ligger foran meg føler jeg meg privilegert som får lov å nyte late dager på tur.

Har fjellforum blitt hytteforum pga vind og regn ???

Saksa (1073 moh). Populær topp på Sunnmøre for tida. Relativt lett tur med mykje utsikt fra toppen. Urke camping kan anbefalast. Enkle hytter men veldig koselig. Hyggeleg pris og alt ein treng.

"Utover høsten skal vi finne en strategiplan, for det må settes inn større tiltak for å sørge for at folk får en trygg tur, sier Jostein Soldal i Trolltunga Active til Dagbladet. De skal blant vurdere en bemannet turisthytte på toppen, eller en redningsstasjon på veien. Eller endra flere skilt og markedsføringskampanjer. " Og der var vi i gang med litt mer tilrettelegging ja. Mer markedsføring = mer folk = mer tilrettelegging = mer folk = mer markedsføring osv...

Herleg luftar i Eiksund med like delar kaffikos og padling

Vi parkerte ved "sameleiren" og gikk derfra. Var masse folk som gikk der da vi kom tilbake, inkludert barn, og de så ikke på langt nær like halvdøde ut som meg på vei oppover, så at jeg er i dårlig form er et utvilsomt faktum, hehe.. Nedover gikk vi på andre siden, men merkingen endte midt i et høyt gjerde så etter det laget vi vår egen sti. Og ja, selvsagt var det gøy ☺ Har hatt lyst til slik i årevis! Jeg endte opp med 55 literssekk for a bruke som reisebag, fremtidig hytte-til-hytte-sekk, samt til overnattingsturer hjemme i skogen ☺ Han jeg kjøpte av mente den ville være egnet til alt sånt. Ang penger så er jeg heldigvis snart ferdigstudert selv, og da blir det nok fart på sakene, men jeg synes definitivt å merke et visst klasseskille mellom oss grandiosaspisende ufaglærte østfoldinger, og fjellheimsfolket med sine hytter og range rovers og merke-turklær Det er en slags kulturell og økonomisk barriere som ligger der, selv den sikkert er større mentalt enn reelt. Men å klandre noen for det blir nok en meningsløs affære. Vi ble uansett ikke ordentlig skremt, verken av stilige fleecegensere eller bratt sti, så alt er jo vel ;D

Selvfølgelig er det lov å være stolt - det har du da også all grunn til. Veldig godt å høre du er lysten på nye forsøk også! Det er to ting som er verdt å ha i tankene når det gjelder vurderingen av Bitihorn. Når det blir omtalt som en enkel tur, så er det i forhold til andre toppturer. I den sammenhengen er det en lett tur. Sammenligner man med turen fra Sognsvann til Ullevålseter her i Nordmarka er den jo knalltøff. I tillegg kommer de aktuelle forholdene, som særlig på fjellet kan gjøre hva som helst til en tøff tur akkurat den dagen. Nå er det sent i september, og da kan det være isete og skummelt. Sånne ting er ikke tatt inn i den generelle vurderingen, det forandrer seg fra dag til dag. Jeg er i alle fall delvis enig med deg i at fjellsporten er dyr. Det er ikke tvil om at utstyrshysteriet noen ganger tar over, og at vi (i alle fall jeg) innimellom føler at vi må ha ting som slett ikke er nødvendig. Litt grunnutstyr må til. Gode støvler er viktig, særlig på denne tiden av året. Reise og overnatting koster også, hvis man ikke telter. Da må man til gjengjeld ha utstyr til det også, og det blir fort noen kroner. Det beste tipset er vel å følge med på salg og loppemarkeder, der kan det dukke opp mye til gode priser. Og stå på!

Nok en liten rekonvalesensutflukt i dag etter jobben - denne gang med innlagt middag av enkleste sort, krydret med fururøyk (vi har passert 15. sept, folkens!): Greit nok (nesten), så lenge kveldsmaten tar seg av behovet for protein og fett, antar jeg (Og ja, du observante leser, "ovnen" står opp ned - og nei, det var ikke med vilje Var snodig at den ikke ville tenne så kjapt denne gangen, men fikk plundret den i gang - og da så jeg jo at luftehullene var øverst istedet for nederst... Gluping. Det var for sent å vende den, så jeg stakk tre pinner inn under for å lage en luftespalte helt nederst - da ble det litt mer fart på sakene )

Ble bestigning av både Store Bukkeholstinden (2213m), Søre Bukkeholstinden (2058m) og Visbreatinden (2234m) under Peakbook Summit II i Jotunheimen nå i helga! Fikk både regn, sludd, hagl, snø og knallsol i løpet av oppholdet. Topp stemning og pils på kveldene, livet er topp! Opp mot Store Bukkeholstinden Store Bukkeholstinden fra øst Toppen i snø og tåke Dagen etter snø og regn våknet vi opp til dette været! Storebjørn og Geite. Da gikk turen opp mot Visbreatinden, i bakgrunnen i dette bildet. Mot Visbreatinden Fra toppen Ett sjeldent toppbilde av gruppa, meg som nr to fra høyre. Hurrungane i vest Uranos, Stølnos og Falketind i sørvest Norge's tak, Galdhøpiggen

Gikk Bitihorn i dag! Er dritstolt, pm det er lov å si det. Første ordentlige gåtur i fjellet på 20+ år. Nydelig utsikt og ingen folk (men jeg så veldig mange komme opp da vi gikk ned)! Bergans 55 liter ble testet ut og godkjent, men det blir nok en mindre dagstursekk etterhvert for det ble tungt. Tungt hadde det nok forresten vært uansett. Delvis fordi jeg i mangel på fjellsko gikk i knehøye vinterstøvel beregnet på mer urbane strøk - OG fordi jeg har trent maks 2 ganger i måneden det siste året(ja, fy skam).. Men jeg må si at selve terrenget var heller ikke lett. På sisten var det direkte skummelt, med is som dekket glatte steiner, dårlig merket sti og så bratt at man må bruke henda skikkelig. Jeg har sett denne turen beskrevet som lett, og det er den kanskje, om man er oppvokst med hytte på fjellet, skiturer i marka og hele den stereotypiske norske greia? Eller er den lett fordi det finnes fjell som er så veldig mye vanskeligere? For nybegynnere vil jeg ikke beskrive den som lett, ihvertfall. Hadde jeg vist hvor krevende det var hadde jeg begynt med noe lettere! Men det er kanskje veldig erfarne fjellfolk som skriver det meste av disse turrapportene og bloggene - det er vel naturlig. Det fristet uansett til gjentakelse, total utmattelse til tross, haha. Den norske fjellheimen er noe for seg selv! Det er synd fjellsporten er så lite tilgjengelig for oss fattigfolk, men med store avstander og dyrt utstyr og overnatting blir det jo slik.

Det er det samme utstyret som jeg bruker i Norge til sommer og høstturer. Eneste er teltet ville jeg ikke brukt i skuldersesongene hvor det kan være fare for snøstorm. Frister å skaffe meg et LMD Duomid til slikt bruk som kan settes opp med veggene helt ned til bakken og hvor en også lett kan påmontere stormmatter. Det er jo en god forskjell i klimaet. Jeg hadde 20 dager uten regn og 4 med regn (en natt med snø og hagl). Men hadde noen netter det var rimelig kaldt. Vannflaska frøs og det var is på vannene på morgenen. Så selv om det er bedre vær må man likevel pakke for drittvær, man er tross alt veldig høyt oppe og blir det først uvær kan det bli minst like ille som hjemme.

Jeg trodde det var dyrt med friluftsliv helt til jeg begynte med stisykling. Men det trenger ikke være sånn. Foreldrene mine dro på fjellturer i gummistøvler og vadmel. Gikk fint det og.

Veldig bra Oddbjørn. Fantastisk turrapport og særdeles eggende bilder. Vil ha mer, mer, mer,,

Hei, hei. Klart du skal være stolt. Jeg er i hvert fall helt på linje med RAS og Lone wolf. Mange år siden jeg var på Bitihorn, og opplevelsen avhenger selvfølgelig av tidligere erfaring. Det finnes vanskelige "veier" (les ruter) opp også. Men uansett, jeg synes en ting bør nevnes, jmf tråd om uvettighet i fjellet. Er man lite vant til tur, tinderangling og fjellsport er forberedelser og utstyr svært viktig. Selv den mest banale fjelltur kan bli livsfarlig om man feks ikke har bra nok fottøy. For noen år siden falt en venn av meg i døden på en veldig lite farlig topp fordi han som uerfaren ikke skjønte hvor glatte isbelagte steiner kan være. Og dette var begynnelsen av august. Ikke, som i aldri, undervurder skikkelige støvler, gjerne muligheter for stegjern, tørre og varme nok klær. For å være ærlig, urbane gummistøvler hører ikke hjemme i bratt fjellterreng. Det er ikke meningen å være surpomp, se på det som konstruktiv tilbakemelding slik at gleden ved tur og fjellsport bare blir bedre og tryggere i årene som kommer. Og forresten, det finnes så mye sekker og utstyr som ligger ubrukt rundt omkring. De fleste av oss har mer enn vi trenger. Send meg pm neste gang/hvis du skal på tur i Nordmarka så skal du få en av meg

Husk på at naturen behandler fattig og rik på samme måte, og den fine Range Roveren står nok mer på verksted enn vedkommende bileier får brukt den til og fra hytten, unnskyld; bolig nr.2 i den forvokste "hytte"byen

Spørsmålet er jo hvor du gikk opp til toppen fra? Sydøst eller nord?

Ojoj dette var nydelig! Blir misunnelig når man leser sånt! Gleder meg til fortsettelsen!

Flott lesing. Gleder meg til fortsettelsen. Du sier at du brukte mest "ultralett" utstyr. Har du gjort deg noen tanker om det er en forskjell i anvendbareheten i dette på JMT kontra "våtere/kaldere" norsk natur? Eller om det ikke er forskjell i det hele tatt.

Takk Landsem for en nyttig tur tilbake til 70-tallet Det gjorde uvanlig godt.

Jeg bestilte i går et teleskop. Har forstått at stjernetitting er i allerhøyeste grad en utendørsaktivitet. Synes derfor det kan nevnes her. Har valgt en modell som er bærbar, slik at den eventuelt kan tas med på en overnattingstur i et mørkt område.

Under krigen ble det fanget mye kråke på Jæren. Disse ble flådd og sendt til Oslo hvor de ble solgr som Jærrype. Når det gjelder måke så er bestanden av sildemåke og fiskemåke så liten at det vel helst ikke burde skytes noe av denne arten. Fiskemåken er vel på rødlista om jeg ikke husker feil. https://www.trondheim.kommune.no/content/1117717310/FAKTAARK-om-maker http://www.rana.kommune.no/naering/Landbruk/utmark/Sider/Fiskem%C3%A5ke---fakta.aspx Sildemåken vet jeg ikke så mye om, men at det er lite igjen av den i våre farvann er helt sikkert.

Jeg har samme sekk selv og bruker den som en dedikert topptursekk som er pakket ned i storsekken. Jeg syns sekken gjør en god jobb til det formålet. Da pakkes sekken så lett som mulig og den holder formen greit. Største svakheten jeg syns sekken har er faktisk lufting inn mot ryggen,for der blir det veldig tett siden det ikke er noen luftekanaler. Til vanlige dagsturer bruker jeg en annen sekk med litt bedre bæresystem.

Jeg må følge med her, siden jeg har planer om å bli hengekøyesover ganske snart.

Måke er godt og det er kråke også. Jeg jobbet en liten stund på Bolærne (etter at det ble privatisert) og der hadde vi måke, kråke og skarv på julebord. Til et julebord så gikk vi tom for kråke og da fikk vi bestillt rype som erstatning for kråke. Her skal dere få et lite måkevers, må leses med litt innlevelse, særlig på slutten. Sommer, sol og skjærgård måke måke måke. Vinter, sne og skispor måke måke måke.....

Nå fikk jeg abstinenser. Flott film

Så filmen uten lyd men håper realen smakte. Fin film

Trivelig film Takk for at du postet denne!

Disse redningsaksjonene koster bare blåbær. Tenk på alt som turistene legger fra seg av feriepengene sine i Norge. Kynisk sett er noen dødsfall på disse masseturiststedene bare god PR. Det trekker folk som bare fan. Eksotisk. Tro det eller ei.

Hva skal fakturaen da dekke? Størstedelen av slike "taxa-oppdrag" og største del av rednings apparatet er frivillige i Alpineredningsgrupper, Røde Kors o.l (langt de fleste av slike tilfeller blir hentet ned av Røde Kors, ikke med fugler). Der er ikke så mange ekstra omkostninger knyttet til helikoptret heller, mannskap og materiell står nu der og skal betales uansett. Er det rødekors som skal sende faktura? Det tror jeg ikke dei er interessert i - tross økt belastning innad i disse resursgruppene. Ved grov uaktsomhet er der forøvrigt flere tilfeller av at folk må betale en "symbolsk pris/bøte". Men det som er "kjernen" i slike turistfeller, er jo at det ikke er grov uaktsomhet fra turisten sin site - dei vet ikke bedre, handler ikke mot bedrevitende. Den økte tilretteleggingen i norsk natur, fører til at flere og flere uten peiling bruker den - tersklene for å begi seg ut i naturen langt fra folk blir lavere for både turister fra utlandet og innenlandske (I området her, har størstedelen av taxa-kundene norsk legitimasjon). Trolltunga og Besseggen er ikke for hvem som helst, og klatring i høgfjellet krever mer end å gå 7'er på plastikk. (http://www.nrk.no/sognogfjordane/turfolk-overvurderer-seg-sjolve-1.12474219) Jeg mener helt klart, at turistnæringen i alle led har et ansvar, og det ansvar er kanskje å avstå fra å markedsfører og i neste led tilrettelegge for krevende turer til en bred målgruppe, som reelt sett ikke hører hjemme langt ute i fjellet. Men det er selvsagt dårlig økonomi for hotellet, fjellhytter og campingen... Men redningstjenesten mener jeg skal forbli gratis! Eller skal bilister som krasjer med for høg fart o.l., eller hjertepasienter med livsstilssykdommer og betale om en helikopter skal hente dei - det er da om nået uaktsomt...?

@Nutfant jeg er overhodet ikke enig i hva du skriver her. Problemet er jo at turistene ikke har skaffet seg nok info om Norge. Tror ikke det er så heldig at de i turistbrosjyrene står at hvis du utløser en redningsaksjon, så kan det koste deg 100.000 kroner. Det som nok hadde hjulpet var litt mer variert reklame, som tar for seg hvordan Norge kan være når det er dårlig vær også. For utlendinger, så må det da være rimelig eksotisk med inntrykk som dette: Eller dette:

Var på Trolltunga ifjor, og jeg må si at jeg møtte mange uerfarne på veien opp dit. Det tar godt opp mot 8timer så og si uten stopp. For de uten kondis tar det sikkert 10 timer. Da er det rart å se folk i vanlige byklær uten noe mer enn de går i (vannflaske). Og klokka nærmet seg 16, dvs. vi hadde 2km igjen og de hadde 20 eln. De hadde ikke noen ekstra klær i tilfelle værskift, og heller ingen proviant. Og når jeg tenker meg om kan det ha vært vodka i de colaflaskene, de var tross alt russiske.

De fleste som har mekket sykkel eller andre mekaniske ting vet at det alltid er for mange deler. Når ting er skrudd sammen så er det en del skruer eller andre ting til overs. Nå spør jeg bare hvorfor det er sånn. En sykkel er vel et godt eksempel på dette, eller . . . ? https://www.facebook.com/RideUKBMX/videos/10153488376169618/

Nå er jeg veldig glad for den redningstjenesten vi har i Norge, og at den ikke er basert på at man skal betale redningsoppdrag selv. Men ... når det allerede er et hav av infoskilt. Helt klare og lett tilgjengelige råd for bekledning og hvilket utstyr som må med på tur og skilt som sier du må snu dersom du ikke har nådd et visst punkt til en viss tid .. Og redningstjenesten fortsatt må ut gang på gang for å hente folk som er slitne og mørkeredde. Da bør kanskje neste skilt være en opplysning om hva et slikt redningsoppdrag koster.

En annen form for uvettighet http://www.nrk.no/nordland/frykter-omstridt-isbitprosjekt-skal-odelegge-friluftslivet-ved-nasjonalpark-1.12572036 Støyforurensning! "Vanlig" forurensning! Fordi det absurd nok finnes et marked blandt noen få som lever på en annen planet enn de fleste av oss. Forkastelig ganske enkelt.

Og amerikanerene som ble skuffet da det viste seg at midnattsola og sola var den samme. Teori: Lav kronekurs er ekvivalent med flere fjols til fjells.

Vil med all verdens forsiktighet si: Naturen og friluftslivet er IKKE for alle... Tror at midt i friluftslivets år er det mer en noen gang viktig å ha fokus på det enkle og nære friluftslivet som "krompen" sa så fint da han innviet friluftslivets år 2015. Fjellet og steder som nevnt her er ikke for de som ikke har evne til å tenke konsekvens både for seg selv og andre. Mulig jeg banner i kirka her men .. .. .. .. Det er lov å bruke hue. Hvor du er fra spiller ingen rolle. Handler om å ta sine forhåndsregler og til en viss grad vite hva en holder på med...

Rottweiler, Dobberman og Støver.. Skikkelig gatumiks som ikke helt klarer å avgjøre vilken instinkt hun skal følge. Hun både jakter å vakter og ibland også på samme gang så allt er vel ikke helt bra oppi i hodet hennes. Men hun er fortsatt den beste hunden jeg veit om

Ok jeg må skryte litt for det er så sjelden jeg kjøper noe nytt! Jeg har kjøpt min første tursekk i dag, en Bergans Glittertind 55 L. Og en lang regn- og vindtett jakke, det har jeg ønsket meg i årevis. Didriksons Thelma heter den.

Ein tur på Saudehornet 1303 moh i dag. Ofte omtala som "byfjellet" i Ørsta, men ein veldig flott tur med mykje utsikt for sine beskjedne høgdemeter. Start på omlag 150 moh gjer likevel dette til god trimtur, 1150 høgdemeter over omlag 3,5 km. Tipptopptommelopp. Ein stemningsrapport før lett redigering.

En helt annen historie - værmessig. Lørdagskveld på Blåfjellenden er fortsatt en spesiell affæe. Det kommer som regel en god del folk, noen kjente, og noen nye bekjentskaper. Det ble slik denne gangen også. To karer var på langtur. De hadde startet i Vinddalen og gått til Skåpet og Vassleia, vider til Mikkelshytta og så ned til Blåfjellenden. Dagen etter tok de tidlig ut med retning mot Skitdalane og Røssdalen. De karene får tråkket over store deler av Frafjordheiene i løpet av to dager. Uten å se en rød T og uten å treffe et menneske. For egen del ble det litt jobbing - dassen fikk en omgang. Kommentaren fra en gjest: “jeg har aldri sett en renere do på noen turistforeningshytte…” Kjekt at noen legger merke til at det blir gjort noe. Værmeldingen for søndag var den aller beste. Ville “sjefen” holde ord? Søndagsmorgen kom fort. Det var en del som tok ut tidlig. Og for en morgen å ta ut tidlig i. Ikke et vindpust. Speilblankt vann og blå himmel. Men kaldt. På hytta var det 4 grader på morgenen. De måtte skrape bilene på Ådneram. Med finvær i sikte, er det bare å glede seg til selve turen. Som begynner med en bakke på 2-300 høydemeter. Oppe ved Jomfruvann, som lå speilblankt, var det molter umodne og noen få modne. Beiske greier. De fikk stå i fred. Denne dagen måtte jeg prøve å ta det med ro. Jeg stoppet mange ganger for bare å se og ta bilder. Helt alene, uten en kjeft, i finvær på tampen av sesongen. Sug inn inntrykkene, og spar disse til vinteren. En slik tur bør virkelig huskes. Selv om det er en lang tur - 5-6 timer normalt, gikk turen over heia for kjapt denne dagen. Jeg nådde liksom veien i Flørlidalen alt for fort. Nå er jo ikke turen ferdig oppe i dalen. Det gjenstår turen over flyene ned mot Flørlistølen og bakkene ned til kaien. Helt opp på kanten fikk jeg øye på et par skikkelser lengre framme. Jeg gikk på litt på for å ta igjen folkene, men de holdt bra fart, og jeg tok ikke innpå før ved brua. Det var to jenter som hadde kommet opp trappen og nå var på vei ned til kaien igjen. I bra tempo og i godt humør. De hadde hatt en skikkelig fin tur opp trappene, selv om de var fuktige - sola når nok ikke trappene før sent på dagen. Logistikken er ikke helt enkel for å få til for en slik dagstur. Jentene hadde fått skyss med en båt tidlig på morgenen. Det er en drøy og bratt bakke fra Flørlistølen og ned til kaien. Srien er gammel stølsvei, og det er “murt” opp trappetrinn. Disse er delvis vasket vekk. Enkelte plasser er det lite tak i grusen og det er greit med et tre og to… Jeg synes det er kjekt å gå på slike stier. Det er lagt ned utrolig mye arbeid for lettere å komme opp i heia. Det ble i hvert fall ikke gjort for å hjelpe oss vandrer, men vi har fortsatt nytte av de gamles arbeid. Jeg tenker også på de som hadde jobben med å bære opp sand og sement for å feste trallebanen. 80 kilo på ryggen og opp denne stien. For et slit. Nede i Flørli var kafeen åpen. Det ble tid til et par pølser og et par cola før ferja kom. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Endelig en lengre tur - starten. Dette året har vært spesielt. Den hersens fotene har hindret turer, kondisjonen er dårligere enn på mange år og det var snø i hauger og lass på våren. Det har blitt få langturer. Det har ikke en gang blitt anledning til å ta den tradisjonelle turen fra Lyseveien til Langavatn, Blåfjellenden og Fløyrli - før nå. Ikke uten en viss spenning. Ville foten holde, kunne jeg bli liggende oppe i heia med avrevet Akilles. Selvsagt ikke. Alt gikk helt greit. Værmeldingen tidlig i uka vartet opp med godvær. Det hold selvsagt ikke. På båten innover Lysefjorden var det regn på ruta. Det var mørke og tunge skyer over fjorden, og det så ikke greit ut for en tur i høyden. Jeg har planlagt og gjennomført denne turen mange ganger. De fleste gangene med god værmelding, og nesten alltid med regn og vind innover mot Langavatn. Og det fikk jeg denne gangen også. Hetta opp deler av turen og hansker på. Det er nå ikke lange biten å gå. Fra veien og inn til hytta tar bare noe over en time. Tilstrekkelig til å bli varm og svett, men ikke trøtt. På hytta var det 4 stk. De hadde fått en del fisk fra noen jegere. Fisken var tatt like uten for døra, og ble forrett til middagen - fersk stekt bekkerøye. Det er ikke morsomt å høre regnet sile ned, nesten hele natta… Lørdagsmorgen var det fortsatt tåke og grått. Eller var det noe lyst nede i horisonten. Et par ville til Kjerrag, og da de gikk, datt det ut av meg “det vil vel antakelig klare opp snart”. og jeg fikk rett. Det kom ikke nedbør i det hele tatt på turen ned mot Blåfjellenden. Sorpe derimot… Det var glatt og sleipt, og det krevde konsentrasjon for å unngå å falle. Det er en kjekk tur fra Langavatn til Blåfjellenden. Det er tydelig at isen har arbeidet med landskapet. Enkelte plasser er utsikten formidabel. Det er fra en plass, mulig å se langt nedover i Fidjadalen. Jeg gikk å så etter sau. Den første sankingen er over, og nå er det ettersankingen som står for tur. Det er fortsatt sau i fjellet, og på turen nedover dalen kunne jeg telle 7 dyr. Og noen mennesker. Et stykke nedenfor Blåstøl satt det et par. Behagelig på liggeunderlag med primusen i gang. Varm tomatsuppe med kokte egg på tur. Ikke dårlig forpleining det. De hadde ligget på Blåfjellenden og skulle videre til Langavatn. På en så pass kort tur er det tid til gode pauser, og her har jeg noe å lære. Tretimers turer går stor sett uten pause og stopp. Selv på turer som varer vesentlig lengre blir det sjelden til at jeg stopper for annet enn å drikke vann fra en bekk. Hva som haster har jeg aldri riktig fått tak på, men det er viktig å komme kjapt fram… Neste stopp Blåfjellenden. 　 　 　 　 　 　 Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

I Norge har vi vann bostavelig talt overalt stort sett hele tiden... Selv starter jeg turen med ca 0,5l vann, og fyller på hver gang jeg passerer en bekk/elv/oppkom.. Har med 2 vannbeholdere (brusflasker) foreksempel 0,5l fulll + 1,5l tom... Mot kvelden fyller jeg opp 1,5l også så har jeg vann til mat, tannpuss ol om jegslår opp teltet et stykke unna vannkilden... Her jeg er på turer så gjør jeg ingenting med vannet til vanlig. Var det 2011 som var ekstremt lemmenår? da koket jeg vannet når jeg var i lemmenområder... Vann finner man alltids, er man utrygg på kilden så koker man vannet, eventuelt bruker foreksempel sawyer vannrensefilter eller tabletter/klor (smaker offentlig basseng). Greit å ha minst to av disse metodene med seg... Det man ikke gjør, er å bære med seg 5-10liter vann. Da skjønner jeg at sekken blir tung og full. Dette er bare min måte, her er det 100 måter å gjøre det på, varierer fra områdene man er i også..

Jeg har heller ikke kjøpt Fällkniven U2 i dag. Syns det er litt ekkelt med noe som andre siklet på, så det gjør det jo lettere å avstå. Får nøye meg med min F1.

Sunlight såpestykke! Til hår, hud, bestikk, klær.. alt : )

Det kommer mange spørsmål knyttet til kjøp av ny sekk her inne. Jeg har tatt meg friheten (forsåvidt med admin og moderatorenes velsignelse) til å forsøke å lage en guide til hvordan man skal gå frem for å kjøpe sekk. Den er generalisert, men det må det nok bli. Hvis ikke det kommer mange protester så er målet at dette kan bli en sticky i starten på denne tråden. Kommentarer og forslag til endringer/forbedringer mottas med takk og bakes inn etterhvert. Etter en stund låses tråden og det endelige resultatet blir liggende igjen. Kanskje også uten kommentarer, det vil tiden vise. Så her er forslaget: Sekkeguide – hvilken sekk passer til meg? Skal du ha ny sekk? Enten du er ekspedisjonsdeltager eller sofagris, vi har alle behov for å bære når vi skal ut på tur. Det kan være en liten tur i parken der du trenger matpakke, drikke og en ekstra genser. Kanskje skal du litt lenger og vil tilbringe natten i hytte, eller en 14 dagers vandring med alt av mat og utstyr for kalde vinternetter og usikre isforhold. Denne gjennomgangen vil ta for seg det grunnleggende du bør se på når du skal ha ny sekk. I all hovedsak henvender den seg til deg som skal ha tursekk. Løpesekker, transportbagger, skredsekker osv. beskrives ikke. Innholdet deles inn i følgende kategorier: 1. Formål med sekken 2. Sekketyper 3. Hvordan prøve sekk Formål med sekken Jasså, du skal ha ny sekk! Hva skal du bruke den til da? Skal du har en stor eller liten sekk? Sekken skal brukes til å bære det du trenger. Da må du vite hva du skal ha med deg, og hvor stor plass dette tar. Skal du bære langt og tungt trenger du en helt annen støtte og konstruksjon enn hvis du bare skal ha termos og matpakke. Sekker kommer i alle størrelser. Som regel måles volumet i liter, der 10 liter er en liten sekk, type barnehagesekk, mens 120 liter ligger et stykke over hva de aller fleste trenger. En sekk på 40 – 50 liter vil romme det meste du trenger for en hytte-til-hytte tur i fjellet. For den bevisste lettpakkeren er dette nok for teltturer, men vanligvis kan en 70-liter vurderes hvis telt og sovepose skal med. Andre faktorer er om du har små barn og skal bære for flere, skal du ha mulighet til å feste ting på utsiden, som ski eller fiskestang? Trenger du en sekk som tåler vann? Noen sekker er laget for å bære tungt. Når det er sagt så er det viktig å få med seg at sekken også har en egenvekt. Det kan være et vesentlig moment for å ta stilling til hvor mye man klarer å bære. Veier sekken fire kilo før innhold kan dette gi utslag på turens komfort fremfor en sekk som veier en kilo. Samtidig kan det være at en lett sekk er vond å bære med innhold over 12 kg, mens firekilossekken kan hjelpe deg å frakte 30 kg reinsdyr ned fra fjellet etter en vellykket jakt. Du må også ta stilling til hva slags bevegelser du gjør når sekken er på ryggen. En stor sekk med et bredt hoftebelte vil ofte være i veien for bevegelsene mens du sykler. Skal du gå fort på ski ønsker du kanskje en smal sekk som gir armslag. Skal du ha med deg mye smått som må være tilgjengelig hele tiden trenger du andre åpninger enn han som bare skal frakte noe fra A til B. Å velge sekk er altså ikke bare å ta den første og beste du ser i butikken, men en definisjon av hva du skal bruke den til. Ingen sekker dekker alle bruksområder. Sekk er noe du skaffer deg når du vet hva du skal ha oppi. Noen tanker om hva du skal bruke sekken til, kan hjelpe deg til å finne frem i jungelen. Sekketyper Sekker kommer i mange forskjellige utforminger. Vi kan skille mellom størrelse, type ramme eller om det ikke er ramme i det hele tatt, eller spesielle bruksområder. Størrelse Små sekker, opp til 30 liter, er typiske dagstursekker. Ryggen er gjerne stiv, og det kan være brystreim og magereim for at sekken skal sitte nærme kroppen og ikke hoppe fra side til side ved fysisk aktivitet. For turbruk er dette gjerne sekker som kan brukes ved mer aktivitet enn ren gange, som løpe/sykkel/intensiv utfoldelse. Mellomstore sekker, fra 30 til 60 liter, er gjerne laget for vekt opp mot 15 kg. Dette er sekker for de som skal gå hytte til hytte, eller teltturer om sommeren med begrenset lengde. Her finnes alt fra sekker uten hoftebelte, til de som har store hoftebelter for overføring av tyngde. Store sekker, fra 70 liter, er laget for store og tunge bører, 16 kilo og oppover. Disse har god overføring av tyngde til hoftebelte, gjerne kraftig materiale som veier mer, og noen har også utvendige rammer for virkelige tunge løft. Bæresystem Med bæresystem menes det som ligger i sekkens rygg, og som er bygget for å overføre vekt fra skuldre til hoftebelte, og som alt annet er festet til. Pakkrammesekker har en ramme i aluminium eller lignende som ligger utenpå sekken. De aller største sekkene har dette. Slike bæresystemer er meget stive for at vekten ikke skal påvirke forholdet mellom hoftebeltet og skulderreimene. Disse sekkene lar deg ofte stille på avstand mellom hoftebelte og skulderreim, men rammen begrenser mulighetene for individuell tilpasning. Anatomiske sekker har rammen innebygget i ryggen. Dette systemet er det aller mest brukte på sekker fra middels til stor størrelse. Her kan man på noen sekker stille på individuell skulderlengde, vinkel på hoftebelte, på noen sekkemerker kan man bytte ut hoftebelte og skulderreimer slik at det som passer deg best brukes. Rammeløse sekker har ingen avstivning i ryggen, og er avhengig av at brukeren pakker slik at ryggen blir stiv. Dette gjøres gjerne med bruk av sitte-/liggeunderlag som avstivning. Disse sekkene skiller seg også ut i at de veier betraktelig mindre enn ellers. Bruksområde Det skilles også mellom bruksområde for sekkene i forhold til utforming. Du kan gjerne kjøpe en sekk du liker som er laget for en annen aktivitet enn den du bedriver, men husk at du da får med særskilte funksjoner som du ikke trenger. Eksempel: Klatre- og bresekker har gjerne kraftigere løftestropper, mange løkker til feste av utstyr på utsiden og eget feste til isøks. Toppturentusiaster og randonéfolket vil gjerne ha gode festemuligheter for ski eller snøbrett, og utforming som egner seg godt for hjelm. Har du med deg mye fotoutstyr ønsker du kanskje mange forskjellige rom tilpasset objektiver. Kanskje du ønsker at sekken skal ha innebygget stol i ryggen. Som nevnt i innledningen er det bare du som vet hva du skal bruke sekken til. Jo bedre du definerer bruksområdet, jo lettere er det å finne frem til den rette sekken. Hvilken sekk? Når du så vet hva slags tur du skal på og har tatt en runde i butikken for å se hva som frister, husk at sekken må prøves skikkelig før du kjøper. Dette gjøres ved: A. Finne en sekk som passer til din rygg B. Tilpasning av sekken til din rygg C. Prøving av sekken med høvelig vekt D. Prøving av sekk i trapper/ujevnt underlag Når du spør venninnen din om anbefaling av sekk så sier hun sikkert at “den sekken er utrolig god å bære”. Husk da at den sekken er god for henne, men det betyr ikke at den er god for deg. Vi har alle litt forskjellige rygger. Når sekken er mellom kroppen din og lasten du har med deg på tur, er det vesentlig at den er god for DIN rygg. Den knalldyre sekken alle andre sier er så bra, hjelper deg fint lite når du etter et par dager på tur kryper til nærmeste bussholdeplass med tannverk i nakke, skuldre, rygg, hofter og knær. Derfor må du finne den rette sekken, og vite hvordan du stiller den inn for din rygg. A. Finne en sekk som passer til din rygg Når du skal finne ut hvilken sekk som passer deg, tenker jeg ikke på størrelsen på sekkeposen, men formen på bæresystemet og om denne lar seg tilpasse din rygglengde. De fleste seriøse ryggsekkprodusenter snakker ikke lengre om sekker tilpasset etter kroppslengde, men rygglengde. Rygglengden finner du ved å trekke en loddrett strek fra toppen av hoftekammen og opp til topp skulder/ryggvirvelen C7. Denne lengden er rygglengden din. Du kan være nesten to meter høy og ha sekk med kortere rygg enn en på 1,70. Noen merker (Eksempelvis Arc`teryx) har egne ryggskinner som skal bøyes til slik at de passer svaien i ryggen din. Dette merket har også egne tabeller som viser hvilken sekkestørrelse som passer deg. Et annet merke, Osprey, har en egen telefonapp for at du skal finne egnet rygglengde. B. Tilpasning av sekken til din rygg Når du skal prøve sekker er det viktig å gå frem likt hver gang. Start med å løsne alle reimer. Ta så i) hoftebeltet. La dette ligge slik at midten av beltet treffer på toppen av hoftekammen. Dette er selvfølgelig individuelt ut fra kroppsfasong, men en slik innstilling er en god huskeregel. Stram til sånn at det sitter fast og følger kroppen når du beveger deg ii) skulderreimene. Disse skal følge skulderen. Festet for skulderreimene skal ikke være over toppen av ryggen, men ligge slik at reimen følger skulderen helt rundt. Videre skal skulderreimen går rundt hele skulderen slik at strammespennen ikke ligger mot skulderen men kommer under armhulen. Når du strammer skulderstroppene skal ikke strammingen føre til at du løfter opp hoftebeltet, eller “komprimerer” ryggen. Bruk gjerne et speil slik at du ser at du gjør det likt fra gang til gang. Skulderreimenes funksjon, hvis du har et godt hoftebelte, er å holde sekken inntil ryggen, ikke å bære særlig mye vekt. Ømhet/gnagsår på toppen av skuldrene er derved ikke et tegn på en tøff tur, men et signal om feil tilpasning eller bruk av sekken. iii) toppstrammerne. Disse skal strammes slik at sekken ikke henger løst, men ikke slik at toppen av sekken presses inn mot nakken mens bunnen blir trukket ut. Toppstrammerne er til for å regulerer sekkens stilling når du går. Ved tunge motbakker kan de slakkes på slik at tyngdepunktet til sekken kommer lenger bak og mot baken/hofta. Tilsvarende kan de strammes når du går nedover for å motvirke sideveisrotasjon av vekten på sekken, vekk fra den veien du vil gå. iv) brystremmen. Denne skal ikke gå så høyt at den presser på halsen. Den skal heller ikke trekke skulderreimene mot midten, men holde de på plass. C. Prøving av sekk med høvelig vekt Når du så har fått stilt inn ryggen rett og funnet rett størrelse på bæresystemet, må du for all del ikke kjøpe noe før du har prøvd sekken med last. En tom sekk er alltid behagelig å ha på og det kan være nok prøving det, om du skal ha sekk som står til fargen på joggeskoene dine. Men vi skal ut på tur, så prøv med last i sekken. Er det en storsekk du skal kjøpe, så be om å få minst 20 kg balast i butikken. Tenk uansett på hva du skal bruke den til og prøv å tilpasse prøvevekt til dette. Når du har fått vekt i sekken og satt den skikkelig på ryggen (med hoftebeltet på samme sted som før) kan du: D. Prøve sekk i trapp/ujevnt underlag Gå rundt i butikken i fottøyet du skal ha på turen. Finn en trapp, skritt over kasser og benker, tenk deg frem til hindre i butikken som kan ligne det du finner ute. Tramp i vei med vekt i sekken for å se hvordan den kjennes ut når du beveger deg. Sitter sekken godt? Hvor fritt kan du bevege degg? Gnager det noe sted? Kanskje du skal prøve en annen sekk? De sekkeinnstillingene du finner i butikken, må sitte når du skal på tur også. Selv kjøpte jeg en kjempefin 100-liters sekk for de lange turene. Brukte opp alt av sparepenger på kjøpet. Etter noen turer viste det seg at rygginnstillingen ikke holdt seg på plass. Lite hjelp i stor fin sekk når turen går med til forargelse over en sekk som ikke virker! Den eneste måten å finne en sekk som passer deg er ved å prøve den så realistisk som mulig. Skal du kjøpe en ny lenestol til stuen, da prøvesitter du den i butikken før du handler. Du prøver gjerne bukser også. Men hverken lenestolen eller buksene er i stand til å påføre like mye smerte som en feil sekk. Tenk over dette når du skal kjøpe sekk; så blir den din beste venn på tur!