Vinnerliste

Så er Forollhogna beseiret igjen, 10 år etter forrige gang. Denne gang sammen med min kone som slet seg opp den siste kneika, men opp kom vi. Føltes nok som en større utfordring etter fylte 70 enn da jeg var 60

Best å bruke Popup Blocker..

Etter Mortens fargerike beskrivelse av smuldrefjellene i Jotunheimen, føles det nesten som en liten nedtur å beskrive en enkel, men fin tur til fjellet som har gitt navn til en nasjonalpark: Forolhogna. Jeg dro tidlig fra Trondheim mandag morgen, og var klar til å starte mens melkingen ennå foregikk innerst i Synnerdalen som er en forlengelse av Storbudalen. Turen dit gikk via E6 til Sokndal og over Hauka til Budal og derfa inn en flott bomvei så langt det gikk inn Synnerdalen. Grei parkering og fine forhold på vestsiden av Bua ved Bakksetra. Etter en kort spassertur over brua og forbi Bakksetra og Bjerklisetra bar det oppover i bjørkeskogen og det varte ikke lenge før jeg så Forolhogna mellom bjørkestammene. Stien, som var delvis merket med rødmaling på steinen gikk opp på østsiden av Litlsalen og krysset Grønlibekken før den fortsatte mellom Steinfjelltjørna og Storsalen. Men her klarte jeg selvfølgelig å ta feil sti - fulgte stien rett frem mens det gikk en sti direkte mot Forolhogna opp til høyre. Kostet både distansemeter og høydemeter, men det var allikevel en enkel og lett tur. Heller ikke oppstigningen bød på utfordringer, knapt en meter med ur og overkommelig bratt. Vel oppe på toppen hadde vinden kommet, ikke voldsom, men nok til at matpakka ble fortært i le av varden som hadde registreringsbøker fra 2 bygdelag. Her har det nok i farne tider vært en forholdsvis enkel vei å gå mellom bygdene og landsdelene. Turen ned er det ikke stort å si om, annet enn at jeg valgte "riktig" sti og at jeg møtte mange på vei opp. Et populært turmål dette, men jeg synes enkelte er vel lettkledde når de kommer opp i 1.300 meters høyde i bikini og joggesko med bare en rumpetaske til eventuelt ekstratøy. Jeg som følte meg dristig som denne gang la igjen vantene hjemme. Vel ned til bilen var det tid for å ta status; Det ble 15,2 km på mellom 3 og 3 1/2 times gange i et lettgått terreng. Dette må være en ideell starttur for de som vil prøve seg i fjellet. Stien går fra start til topp, men det føles på grunn av fjellformen og utsikten allikevel som om du er på fjellet. Velkommen etter. Ytterligere bilder fra denne turen samt en tidliger ligger på http://andnorm.no/Fjellfoto (som nevnt tidliger er serveren B-menneske og må av og til vekkes flere ganger)

Impulskjøp av jetboil flash med kaffepresse, samt noen pakker real. Sportstapen som jeg i utgangspunktet skulle handle glemte jeg....

Shit, jeg hadde blitt skuffa over meg selv dersom jeg hadde flyktet avgårde med bug-out bagen min og oppdaget at teltet jeg hadde pakket for livet på rømmen, var et pop up telt fra biltema.

Jeg har vært med fra begynnelsen når vi måtte bygge/lodde sammen dronene fra bunnen av. Lovligheten av dette og problemstilling mhp krenking av privatlivets fred har blitt diskutert på fpv.no, (First Person View). Det er de masseproduserte dronene som blir kjøpt på impuls, som skaper de fleste avisoverskriftene. For min del så var det muligheten for filming fra fugleperspektiv som var forlokkende, men har etterhvert fått mer sansen for generell sportsflygning/Racing. Dette er retningen jeg håper drone-hobbyen vil ta. Eks:

Du kan ikke forvente et nytt telt !?! De sier jo at de vil reparere feilen om du sender det inn, det er tross alt bare snakk om å korte inn et bånd ca 10 cm, når resten av teltet er bra. Du må selvfølgelig være tydelig på at du forventer å få tilbake teltet innen et rimelig tidsrom, Helsport kan ikke bruke hele høsten på å fikse dette. Hadde det vært meg hadde jeg bare fikset det selv, tar deg toppen ti minutter. Enten sy inn båndet for hånd, evt stanse inn noen metall knapper.

Klymit Inertia X-Lite, 173g, kr. 309,- fra Massdrop.com 4x Clamcleat Spear titanplugger, 20 cm heftige titanplugger for paranoide mennesker i mye vind. + noen ekstra Y-plugger og noe annet tauverk fra Lawson... Jeg har jo tross alt kjøpestopp.

Sjelden jeg kjøper noe for tiden. Bestilte meg en Norrøna svalbard Gore-Tex Pro shell - denne er jeg veldig spent på. Den gamle gode modellen finnes enda i sirkulasjon.

Massdrop er en "nettside for entusiaster", hvor man går sammen om å sende store bestillinger til produsent for å få sterkt rabatterte priser. De har egne underfora for f.eks. hifi-entusiaster, mekaniske tastatur, osv., men av kanskje størst interesse for oss på fjellforum: lettvekts turutstyr. I dag har jeg bestilt en Klymit Inertia X-Lite til den pene prisen 307 kroner (billigste pris jeg finner ellers er over 800,-, fra engelske nettbutikker). Løp og kjøp. Andre alternativer for dagen; Marmot Precip jakke til 499,-, ULA Ohm 2.0 sekk til 1 289,- osv... Liten skrift: Innkjøp blir gjort fra USA, deretter sendes varen til Norge: Man må altså betale frakt (konsekvent billig, i alle tilfeller jeg har prøvd), og toll/mva. Prisene er allikevel så latterlig billig at dette allikevel lønner seg -- mye. Linken til massdrop.com øverst er en "referal-link" til min bruker, og kan muligens gi meg en gavepakke om fem ff-ere kjøper noe.. jeg er kjip, sånn. Denne posten kan muligens flyttes til diskusjonstråden...

Hei. Jeg og en kompis har nettopp kommet hjem fra en gåtur. Gikk fra Vestkapp til Femunden på 17 døgn og 21 timer. Har prøvd å finne ut om det finnes noen offisiell rekord, men finner ingen ting. Noen som vet? Ha en strålende dag!

Etter noen lange økter på internettwebben har jeg satt meg i den delikate posisjonen at jeg har lyst på en bivi bag, eller bivY bag som noen insisterer på at det skal skrives. Men hvilken? Jeg har klart å koke utvalget ned til to typer, og mitt håp er at noen her inne på dette (fantastiske) forumet har førstehåndskunnskap til en eller begge modellene: Alternativ nr 1: Zpacks Splash Bivi: http://www.zpacks.com/shelter/bivy.shtml Jeg liker vekten på denne, samt at den har en sentral glidelås som gjør det lett å komme inn/ut. Men hvilken størrelse er passe? Jeg er ca 180cm, men soveposelengden er jo normalt mye lengre (195cm..?). Er det da like greit å gå for large..? Og er det plass til en vinterpose i dun og et neo air underlag? Alternativ nr 2: Mountain Laurel Design Superlight Bivy: http://www.mountainlaureldesigns.com/shop/product_info.php?products_id=30 ...og da i utgaven med cuben fiber bunn. Denne virker litt romsligere, men spørsmålene angående størrelse (large) og plass til sovepose/liggeunderlag er de samme. Et annet spørsmål som gjelder begge posene er hvor glatt stoffet i bunnen er. Er det sånn at når man rigger seg til på en snøflekk (som ikke er et ukjent fenomen vinterstid) så tilsvarer det å stroppe seg fast på en kjelke i vill ferd utfor nærmeste bakke? Med andre ord: er bunnduken så glatt at man sklir unna, eller er det friksjon nok til at man blir liggende? Primært bruksområde er tinderangling/alpinklatring, så muligheten for å kunne binde seg inn i standplass bør være til stede. Så: er det noen der ute som kan hjelpe meg videre??

Her er det flere veier å gå. Jeg kan fortelle deg om den jeg har pleid å gå, med ugangspunkt fra Enafors: Følg E14 vestover, gå over broen og ta av til venstre når du ser en liten avstikker opp i skogen. (Det er utedass i området.) Følg merket sti. Den deler seg ved et punkt hvor den blå merkingen går en vei, og den blå en annen vei. Ta til høyre. Gå over myren, så opp fjellet, til høyre for fossen. Når du er et stykke oppi dalen tar du til venstre og starter turen opp mot toppen. Det er mulig at det er en sti her, men den er ikke lett å finne. Det er uansett ikke så farlig. Det er lett å komme seg opp. Det skal være en stake på østsiden av bekken som indikerer starten på stien opp, men jeg pleier å gå opp tidligere. Jeg har aldri møtt på noen på vei opp – jeg tror folk flest muligens går opp østsiden. Jeg satser på at noen andre kan dokumentere den ruten. Turen tar ikke så lang tid, så om du tar nabotoget om morgenen og eneste tog hjemover om kvelden, har du goood tid, selv om du tar pauser, lager mat osv.! Grov skisse av ruten (se bort ifra resten av det inntegnede).

Har hverken kjøpt drone eller pop-up telt fra Biltema. Lurte på ny fiskestang men fisking er så sabla kjedelig. Så den gamle med knekt tupp får bare stå innerst i utstyrsboden. En grei unnskyldning for å la være å fiske.

Jeg har brusanvisningen, men der står det ingenting om forskjellen på de to USB-utgangene

Skal forsøke alu-folie! Ja Hege, det stemmer. Men har tighta den, dette er rett etter overhaling, og jeg tighter ikke for mye mellom hver gang!

Kan være en ide å sjekke cumulus og roberts også.

Kjekt å ha liggende i en Bug-out bag når man må flykte raskt. Men ikke om man risikerer å bli kvalt, selvsagt... Ja, for jeg regner med at dere har en slik bag liggende?

Ja, har inntrykk av at det er mye multer rundt der jeg bor, i høyden både på øst og vestsida av Mjøsbrua nå. Jeg plukker ikke multer men går og venter på soppen og de jeg plukker av det har bare såvidt kommet opp (kantareller) og ikke vist seg enda i det hele tatt (traktkantareller).

Jeg skal spørge dem - og vender tilbage med svaret her i tråden. Det kan tage nogle dage måske. Jeg købte teltet for 2-3 år siden...

ENDELIG! Efter ca. 30 mails frem og tilbage har Helsport fundet ud af hvad der er galt. OG DER ER EN FEJL I TELTET - for pokker hvor har jeg brugt lang tid på det efterhånden. Jeg er glad for at fejlen er fundet Jeg er dog ikke super glad for løsningen. At jeg selv skal lime eller sy - eller sende teltet til reperation hos dem. For 7000 kroner (som jeg ca. gav for teltet) havde jeg virkelig håbet på en lidt anden kvalitet og service. Er der andre der har stået i samme situation? Er det helt forkert at spørge om at få teltet ombyttet til en model uden fejl? Hei igjen Simon! Jeg har fått tatt mål og sjekket flere serieproduksjoner av lavvoen. Det ser ut til at du har vært uheldig og fått en serie hvor det båndet som går langs døren er kuttet for langt (ca 10cm). Som nevnt før så er dette egentlig ikke noe problem. Selve lavvoen er likevel identisk. Det betyr bare at når du setter opp lavvoen, så må du ikke stramme de ytre hjørnene ved døra slik at båndet blir helt stramt. Du må altså la båndet være litt slakt. Resten av lavvoduken vil likevel være stram og fin, akkurat som den skal. Om du vil, så kan du jo i tillegg korte inn båndet noen centimeter, så går det raskere å sette opp lavvoen neste gang. Det gjør du enkelt selv ved å for eksempel sy det selv om du har en symaskin som takler litt kraftig søm, evt kan du også bruke superlim (enten ved å brette båndet, eller kutte det og legge det med litt overlapp). Alternativt kan vi selvfølgelig fikse dette for deg, men det vil jo nødvendigvis ta noe lengre tid. Jeg beklager virkelig at dette har tatt så lang tid og at du har vært uheldig og fått en feilprodusert vare. Feilen skyldes at det på en tidligere utgave var justering på dette båndet, men da dette ble fjernet så ble ikke lengden på båndet også kortet ned for å ta høyde for dette. Dette har vi nå rettet opp i, slik at båndet har riktig lengde.

Har kuttet ut parafin på min MSR Whisperlite for mange år siden. får ikke parafin varm nok, og på vinteren er det nesten umulig å få den varm nok til å brenne parafin skikkelig. Da blir det etter min mening farligere med parafin enn bensin med tanke på teltbrann om man ønsker å koke i forteltet. Men om du skal bruke parafin tror jeg du trenger skikkelig kvalitet. Om parafinen ikke er ren nok har den og en tendens til å sette for mye avsetninger i overføringsslangen-

Jeg har en drøm om å sende opp en rakett med satelitt og et kamera Blir helt topp! Da vil jeg få selfies ut av en annen verden. Er jo masse plass til skrap i verdensrommet

nei var det jeg skulle frem til, at det fryktelig irriterende å ødelegge en jakke på første tur du bruker den og at klærne fra north peak holder for mannen i gata som prøver å flykte fra dagliglivet innimellom. takk for svar Ole.

Lang vandretur i dag på flotte, myke, tørre stier (NB! Ikke DNT stier som har bikket over). GPS'n sa 30 km. Skritt telleren litt mer. Imponerende av valpen å henge med. Kunne bare ha fortsatt han.

Bærplukking av tyttebær. Gikk tidlig sur som vanlig, men det ble 3-4 liter syltetøy. Må ut igjen senere når de bli enda mer modne. Så ut som Playa del Cura, det stedet under der på Gran Canaria.

Høgheia i godt vær. Det er etter hvert spennende å se hvor lenge snøfonnen kommer til å ligge ut over høsten. Blir det på ny hvitt før snøen fra vintrersesongen forsvinner? Mellom Hunnedalen og Blåfjellenden er det bare noen få flekker igjen. De tror jeg forsvinner. Sist jeg var innover mot Sandvatn var det fortsatt en del snø i stien. Den pleier normalt å forsvinne i løpet av juni - begynnelsen av juli. Nå har det vært varmt i en periode, og det er omtrent 14 dager siden jeg sist tok turen fra Lortabu. Det skjer mye i heia i løpet av 14 dager. Søndagens tur var egentlig en sommertur. Jeg gikk i langbukse, men det burde ha vært kortbuksetur. Nå var ikke temperaturen spesielt høy, men sola var som oftest igjennom og varmet landskapet og meg. Men bløtt var det etter noen dagers regn. Sorpa var langt fra tørket inn og det gjorde at jeg måtte gå litt forsiktig noen plasser. Det var ikke mange biler på parkeringsplassen, men i toppen av bakken satt det en hel masse unger. De hadde vært på hytta om natten. De var omtrent 20 og i tillegg hadde det vært 10 andre. Videre innover heia ble det egentlig ensomt, Jeg traff en gjeng til som var på vei mot bilen, og omtrent midtveis tilbake kom det et par i mot, som også var på dagstur til hytta. Oppe i bakken er det en spesiell plass hvor snøfonna ofte lenge holder stand. Jeg har ikke opplevd å se snø her i september. Men i år blir det liggende rester av fonna langt ute i september. Ellers er det snøflekker både her og der. I et lite dalsøkke rett før hytta var det for 14 dager siden så pass med snø at fonna lå fra dalside til dalside. Denne uka var stien fremme, men det lå snø bare noen meter lengre opp. I september - eller mer korrekt 30. August. Det var ikke bare snøen som opptok meg denne dagen. Forrige tur sa skosnoren på mine lave “Salomon”sko takk for seg - etter bare 5-6 måneder. Og da ble det å ta i bruk gamle fjellsko. Jeg har brukt ALFA walk king siden de kom, men de siste parene er litt for små i min normale størrelse. Det hadde jeg selvsagt glemt… Heldigvis hadde jeg tatt med i sekken “Salomon”skoene. De kunne brukes, selv om snøringen ikke var helt god. Det ble lave sko på tilbakeveien. Med lave sko, godt vær og tørre steiner, ble det til at jeg dro til på tilbakeveien. Erfaringen er at om jeg starter med å gå fort, så fortsetter det hele turen. Denne gang gikk jeg hurtig ut fra start, og hadde litt “pes” i bakkene. Nedover mot bilen kunne jeg kjenne det i acillesen, og tok det litt med ro. Ved bilen var det kjekt å se at turen hadde gått unna i et respektabelt tempo. Ikke helt som i “gamle” dager, men nesten. 　 Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Har med to silikonbrød på tur, de er flere år gamle nå men muggfrie og holder formen bra fortsatt.

Trollfossen i Flå kommune like ved Bukollen/Vidalen

Har denne sommaren prøvd den nye turbrødblandinga frå Møllerens (Turistforeningen og Mølleren i lag typ). Den er fin å steike brød av på tur. Lagar berre nok deig per dag til så mange rundstykker ein vil ha, slenger dei på steikepanna som tynne runde leivar, gjennomsteikt på kort tid. Elles et eg stort sett berre knekkebrød på tur, unnateke på vinteren, då har eg med polarbrød med kvitost og dansk salami, pakka parvis to og to, for lett tining på innerlomma. Inntas til lunsj saman med rett i koppen suppe eller liknande.

Hehe. Det var slitsomt ja. Til tider helt på grensa av hva vi følte var forsvalig mtp. at vi ville unngå hviledager. Hadde en hviledag i Ørsta. Oi. 700km. Det hørtes drøyt ut. Vi gikk nok en mye kortere rute. For å være helt ærlig så var målet hele tiden å gjøre det på kortest mulig tid, så det ble noen dager her og der med asfaltlabbing lengst vest. Der sparte vi nok mye, selv om knærne sa takk for seg når vi kom til Ørsta. Hehe. Dag 1: Vestkapp - 5 km østover (bare kort tur da vi begynte 21:00) Dag 2: 5km øst for Vestkapp - Åheim Dag 3: Åheim - Steinsvika Dag 4: Steinsvika - Volda og så ble det buss til Ørsta. Planen var å ta buss tilbake til Volda etter hviledag, men etter litt diskusjon ble vi enige om å gå videre fra Ørsta da det i praksis ikke var noen snarvei. Dag 5: Hviledag Dag 6: Ørsta - Urke (ferge Sæbø - Leknes) Dag 7: Urke - Hellesylt Dag 8: Hellesylt - Kaldhusseter (ferge Hellesylt - Geiranger) Dag 9: Kadhusseter - Veltdalshytta Dag 10: Veltdalshytta - Bjorli Dag 11: Bjorli - Lesjaverk Dag 12: Lesjaverk - Dombås Dag 13: Dombås - Hageseter Turisthytte Dag 14: Hageseter - Sletten Fjellgård Dag 15: Sletten Fjellgård - Haustdalen?? Dag 16: Haustdalen - Alvdal Dag 17: Alvdal - Raudsjødalen Dag 18: Raudsjødalen - Ellefsplass Dag 19: Ellefsplass - Jonasvollen

Denne sommeren har jeg fått sansen for det å nyte stillheten, høre bålet gnistre, og miste det totale perspektiv for aspektet tid. Jeg begynte selvfølgelig med de beryktede sti områdene rundt Gjøvik kommune, men fant det fort uinteressant og gå der, siden det er som å vandre på en sandstrand i syden med speedo godt bykset oppover magen. Alle ser på deg, og alle vet hvor du er. Nå er det en annen ting med gjøvik, eller om det bare ligger genetisk til meg, og det er dekningen på telefon rundt byen. Jeg har genetisk dårlig dekning, og har aldri hatt en telefon jeg faktisk kan sitte med 4G på, selv om den er opperativ for det. Så sosiale medier takker farvell når jeg vandrer ut på mine turer. Til tross for den ferskingen jeg er, har jeg en venn som er ekstremt aktiv på hundefronten, det er faktisk han jeg har fått min Bingo fra. Det er Alaska husky, og min venn har valper som skal bli gode hunder på sikt! Denne mannen er også en veldig aktiv friluftpersjon, som jobber med å være ute. Når han sendte melding i går kveld (søndag) var det bare ett lite blikk på min bedre halvdel, begynne å riste litt på beina, også jagde hu meg ut av huset! (tipset går til menn, funker hver gang). Jeg ønsker ikke å kartlegge for alle hvor perlene i gjøvik ligger, men jeg ønsker og si ifra om at hvis man bruker Google Maps, og ser i åsene i gjøvik så er det mange fine gamle veger som går her. Fantastisk natur, og man får faktisk den lille følelsen av å være alene. Det er det jeg har gjort, og i natt sov vi ved ei myr. Kvart over ti i går kveld tok jeg på meg sekken, og trampet innover skogen med min Bingo. Det var helt svart men naturen ser veldig mye grønnere ut på natterstid med en hodelykt! Målet med denne turen var sosialisering for hundene, de skulle lære å leke sammen rundt oss. Samtidig som de skulle roe seg ned ved hyssingen de ble bundet fast i på kvelden. På det meste var det 8 valper som var med på turen, pluss Bingo som er 2 år, og tror han er 6 mnd! Det er dette jeg hungret etter når jeg fikk min første hund, det å kunne ha en turkamerat som holder deg med selskap. Min venn synes selvfølgelig 1 er bra, men 4 er bedre! Så i dag, når jeg våknet var klokken 07:04, jeg skulle være på jobb om 1 time, heldigvis hadde jeg avtalt med min kjære mor at jeg kunne svinge innom der på vegen til jobb for å vaske av meg litt, og skifte før jeg dro på kontoret. Men det viser bare det faktum, at å ta en tur, trenger ikke nødvendigvis å være nøye planlagt som en ekspedisjon for å bli fin. Jeg hadde med 2 brødskiver, nøt den til soloppgangen, tok på meg sekken og dro. Så må jeg innrømme at jeg var 22 minutter for sen til jobb, men det var den brødskiva i soloppgangen sin skyld. Kan dere skjønne det? På kvelden fant jeg det for godt å se på klokken, jeg hadde gjespet 4 ganger, og tenkte at det kom en dag i morgen også. Det var leggetid, og det hadde hundene følt på en stund allerede. De er ikke store, og de er fortsatt veldig barnslig. min beste opplevelse fra natten måtte nok være når den ene valpen kom opp på soveposen min for å ligge der, mens Bingo låg og snorket meg inn i øret ved hodet. Jeg går en hektisk uke i møte, med ca. 100 mil i bil, og X antall timer fremfor pc for å sørge for at andre har til sitt levebrød. Da er det godt å ha en slik start på uken! Om ikke alle hadde denne impulsive handlingen, håper jeg noen kan lese og nyte godt av dette. Og la seg inspirere itl neste søndag kanskje? Ha en fin uke på jobb!

Tidligere skrev jeg på veggen at vår destinasjon skulle være Femund. På grunn av alt for mange baller i luften, og lange arbeidsdager tok vi en avgjørelse på at vi ønsket å gå mer enn vi skulle kjøre bil. Derfor gikk turen fra Gjøvik, til Liomsetra, i Gausdal. Når vi drar på tur har vi forskjellige ønsker. Jeg kan for øvrig starte med å fortelle hvem vi er. Mads, min kamerat er en ivrig fisker som nesten sier han kan lukte fisken på 300 meters avstand. Til tross for det skal du få høre senere hvor stor fisk han fikk. Så har du meg, og bikkja mi. Jeg skal nok ikke skryte på meg at jeg er en ivrig fisker inn til hjerteroten slik som mange andre. Jeg liker det, men har verken peiling på vassdrag, hvordan fisken står eller for den saks skyld hvilken fisk jeg får! Bare den er stor nok til å spise så er det greit for min del. Derimot vandring, det er jeg glad i! Det var noe av grunnen til at jeg ønsket meg en Alaska Husky, vi er begge glad i å vandre, og han kan til og med hjelpe meg. Vi hadde som mange andre på en todagers tur pakket godt med varer. Før vi dro var det siste jeg skulle putte inn i sekken noen få øl. Jeg veide ikke min, men Mads hadde målt sin til 18 kg. Min var nok på rundt det samme. For to dager, og jeg er fullstendig klar over at dette angivelig i mitt tankesinn må være omtrent like mye som det Monsen eller Nansen pakker og pakket for 1 mnd! Briste eller bære, jeg blir hvert fall sprek tenkte jeg! En av våre første utfordinger skulle bli bekken. Været var fantastisk, og temperaturen var god å gå i. Bingo som er vant til å gå i spann er ikke veldig vant med å gå på tur i fjellet. Derfor får han vanligvis lov til å ha sele på for å dra meg. Men slik som når vi kom hit skulle han få krysse alene. Vi kara gikk over, og han sto igjen på andre siden. Det har seg slik at han er ikke veldig glad i vann. Det skal nok mer enn 1 godbit til for at han skal bli våt på beina! Så jeg tok av meg sekken, muntret han opp litt og prøvde og få han til å gå selv. Til mitt store svik måtte jeg nok hjelpe han med labbene ut i vannet. Han kom seg fint over når han først var uti, og det går over i en fart jeg aldri har sett maken til når vi først er i gang. Det var ikke langt vi skulle gå før vi hvertfall hadde følelsen av at vi ikke var i nærheten av mennesker. Vi viste jo at det ligger en seter like innenfor der vi var, som er godt befolket. Men like vell er det bare ett kvarter ut fra normal sti, så kunne vi ikke ense en sjel. Der var det mulig å følge vannet videre oppover, i fint terreng som var lett og gå i. Fisken vaket mer enn noen gang, den spratt rundt alle steder. Bare på ett lite øyekast ned på vannet kunne jeg se 4 vak. Og neste gang jeg tittet kunne jeg se 2! Her lovet det bra. Etter det vi hadde lest gikk det også kilos fisk her, Kanskje var det mulig å klatre over den magiske kilo grensen. I luftlinje fra hvor vi startet var det 2,5 kilometer inn til stedet hvor vi satte opp camp. Vi la oss til på en liten kamm slik at vi kunne se elven på begge siden når vi åpnet teltet. Samtidig akkurat så langt unna at vi ikke fikk det brasende voldsomme drønnet fra vannet som slo mot steinene. Det er vell på tide og si det, til de som ikke allerede har skjønt det at jeg er ingen erfaren villmarkskar. Jeg har ikke mange ekspedisjoner krysset av i boka, eller overnattinger generelt. Jeg har noen, men ikke mer enn 1 håndfull. Det skal det skje en endring på nå. Derfor hadde vi blant annet pakket både telt og Tarp. Vi slo opp tarpen, men brukte den ikke. Teltet mitt er heller ikke noe voldsomme greier. Jeg ledet meg langt vekk fra det som kalles erfaren kunnskap, og tok ett telt for en lekker tusenlapp som heter Easy Camp Spirit 300. Til min store overraskelse står det til forventningene. Det er tungt, men virker bra! 4,5 kg veier det når jeg har pakket det, og størrelsen tar nesten hele sekken min så jeg må pakke på sidene. Så nå vet jeg en ting jeg skal gå til anskaffelse av når jeg skal oppgradere. Mindre og lettere telt, ute tvil! I dette bildet kan du se oss alle mann alle! Jeg som tar selfie, og min fiskervenn Mads bak.. Helt til sist har du Bingo! Min gode venn og følgeskamerat! Jeg er en tilhenger av og lage seg litt god bålmat, som ikke veier for mye i sekken. Jeg hadde tatt med meg Villsvin gourmet pølser, og potetmos. En venn av meg som jakter, hadde såpass mye at han kunne selge meg av denne delikatessen. Det er absolutt til å anbefale, for det gir en særdeles større smak enn hva andre pølser gjør, og jeg må si det. Kjøttet er utrolig godt! Alt smaker godt ute, men jeg skal legge til at dette smakte jeg på hjemme etterpå, og det var langt ifra likebra! Så dette blir tur knasken min! Det er ett veldig fint område og gå i, om man holder seg ned til vannet. Fisket var så som så der vi var, men jeg kan røpe så mye som at vi fikk en fin Ørret på 340 gram, og to på nesten 300. Disse er ikke skryt eller noe om en sen lørdagskveld osv. Det er rett og slett fordi lengre ned, i en litt større dam var det en som hadde tatt 3,2 kg ørret på mark! Da var jeg ikke stolt lengre, men fisk er fisk. Det beit på stanga mi også! Memo til meg selv, neste tur skal jeg ha bedre sovepose

Hva med å høre med forvaret om de har noe overskuddsvarer?

Hei

Jeg ville ha prøvd å sendt en mail, eller bedre, tatt en telefon til enten Helsport, Bergans eller Norrøna å forhørt meg om muligheten til sponsing av utstyr.. Dette kan bli god pr for produsentene. Helsport kan evt sponse med telt, soveposer, sekker o.l. Bergans kan sponse med telt, soveposer, sekker, klær etc. Norrøna kan sponse med klær Primus kan sponse med….ja primus. DryTec kan sponse med Real turmat?

Kilde? Så vidt jeg har skjønt er det ikke ulovlig å ta bilder av personer uten samtykke, det er publiseringen av disse som er ulovlig uten samtykke. (med unntak) Jf. åndsverkloven § 45c

For ordens skyld ruslet jeg en liten tur gjennom Oslo indre øst for noen minutter siden, og jeg er egentlig ikke særlig i tvil om hvor jeg er hen. For et par år siden ruslet jeg gjennom Otta sentrum en søndag formiddag midt i turistsesongen på vill jakt etter mat. Jeg var ikke alene der, en haug med sultne turister drev også gatelangs. Alle spisestedene var stengt.. de åpnet klokka tre eller fire. Tidligere gadd vel ikke bygdisene å stå opp. Eller kanskje de satt hjemme hos seg selv og skrev indignerte leserbrev om hvor vanskelig det er å drive næringsvirksomhet i bygdenorge, og at vi som bor i Oslo har skylda for det og... Til slutt fant jeg faktisk et spisested som var åpent (Kafe Prillarguri). De hadde god og billig mat og trivelig service. Stedet var i sin helhet drevet av vietnamesere. Følte nesten jeg var hjemme i Oslo. Godt at slike folk finnes!