Vinnerliste

Overnattingstur i telt i et område jeg ikke har gått tidligere. Satt fra oss bilen på P- plass ved Tunga i Brøstedalen. Planen var Pyttbua første dag siden dette var første tur med storsekk ( 25 kg ) på noen år faktisk

https://turhistorie.blogspot.com/ Hva gjør man når pappsen fyller 60 år? Jo, går Hjørundfjorden rundt. Det må da være en fin måte å markere en slik merkedag på. Jeg, mine to brødre og fattern. Blant mange regnes dette som en av de flotteste og mest spektakulære turene her i området. Menn mot natur, oss mot elementa, "male bonding" og alt det der. Vi tok utgangspunktet i ruta som du finner på ut.no. Siden vi ikke hadde så mange dager til rådighet som anbefalt ble det bestemt å korte ned ruta noe. Dessuten er det ikke til å komme unna at dette er en forholdsvis tung tur, med lange dagsetapper, opp og ned bratte fjell. Siden vi, eller jeg da, ikke ville ødelegge kroppen helt ble vi enig om at dette var lurt. Vinteren har mildt sagt vært drøy og vi var litt skeptisk til snøforholdene der oppe, men da endelig dagen kom var det ingen vei tilbake. Anders, Magnus, Kristian og Kalle (pappa) på en slags pilgrimsreise Hjørundfjorden rundt. Det hørtes hvert fall tøft ut. To generasjoner Eriksen. Dag 1: Melbøsætra - Standalhytta: Det var forholdsvis grått i dag og vi så tåken ligge tett oppe i fjellheimen. Fire motiverte karer ruslet seg rolig oppover mot Molladalen. Endelig var vi i gang. Stien gikk langs Molladalselva mellom Svinetinden og Nyfjellet. Da vi ankom Storevatnet, som er det største vatnet i Molladalen hadde vi brukt ca to timer. Helt etter planen. Siden ikke været var helt på vår side fikk vi ikke sett alle de vakre toppene man kan se her. Men inn i mellom lettet tåken noe og pappa kunne peke ut den ene toppen etter den andre. Med min gullfisk-hukommelse ble navnene glemt like fort som de ble nevnt. Men flott var det. Ved det siste vatnet før oppstigningen over skaret til Grønetind ble det en liten pause. Her ble det fylt på med ny energi i form av sjokolade og polarbrød. Vi rakk jaggu en liten kopp kaffe også, her skulle det ikke stresses. Herfra lå det mye snø oppover og heldigvis hadde pappa vært smart nok til ordne isøks til alle man. Den kom godt med, for her var det bratt. Han hadde til og med med seg stegjern (til seg selv), noe som vi andre mente var totalt unødvendig før turen. Men nok en gang viste det seg at de gamle er eldst, og det var ikke tvil om at stegjern kom godt med. Etter en del pusting og pesing var vi oppe. Vi stod ei stund her å betraktet omgivelsene rundt oss, bratte fjell på alle kanter, og jeg skjønte godt at noen mener dette er selve indrefileet av hva naturen kan by på i disse trakter. Nedstigningen mot Ytre Standalsetra gikk relativt kjapt, vi sklei på snøen nesten hele veien. Da vi var trygt nede var det på tide med en ny pause, og det var veldig fortjent. Klar for tur. Ustabilt vær. Motivasjonen er på topp. Opp langs Molladalselva. Bratt parti langs elva, her var det lagt ut en kjetting som man kunne holde seg i. Toppene skjuler seg i tåken. Molladalselva. Alle kom tørrskodd over. Pappa peker ivrig på den ene toppen etter den andre. Så begynte vi på skaret opp mot Grønetind. Molladalstindane viser seg nesten. Pappa hadde med stegjern. Veldig morsomt. Klar for bratta. Pappsen i godt driv. Magnus lar seg tydeligvis imponere. Så var vi oppe. Magnus er fornøyd. Kristian speider nedover Standalen. Litt skeptisk til nedstigningen? Mye snø mot Litlekoppen. På tide å traske nedover. Dette gikk unna. Det ble en god time med kviling i lyngen, rikelig med kaffe, sjokolade og skitpreik. Akkurat slik det skal være. Oppover mot Litlekoppen fulgte vi en forholdsvis god sti før snøen nok en gang dekte landskapet foran oss. Opp mot Kvandalsskardet måtte isøksa fram igjen, her var det om mulig brattere enn skaret til Grønetind. Sakte, men sikkert jobbet vi oss oppover. Det var en helt spesiell følelse å bevege seg her med mektige fjell som stod majestetisk foran oss. Kvandalsskardet leverte. Men vi begynte å merke det på kroppen nå, det hadde vært en lang dag, og det var fortsatt et stykke til Standalhytta som vi skulle overnatte på. Første del av nedstigningen gikk fort denne gangen også, snøen er veldig praktisk sånn. Pappa satt seg like godt ned på regnbuksa si og sklei nedover som om han satt på et akebrett. Nedover Kvanndalen gikk det saktere og saktere, men endelig kunne vi se hytta ned i dalen. Da vi var innendørs ble det en kjapp middag før vi like godt tok kvelden. Det ventet nok en lang dag i morgen, og det tok ikke lange tiden før snorkeduren av fire slitene fjellvandrere brøt stillheten på Standalhytta. Stakkars de andre som skulle sove her denne natten. Nok en pause før vi skulle gå mot Litlekoppen. Vi fulgte stien innover før den forsvant i snøen. Is på Litlekoppvatnet. Til høgre for elven gikk vi opp til Kvandalsskardet. Det var bratt. Fram med isøksen igjen. En sprek sekstiåring. Snart oppe. Sliten og fornøyd. Fornøyd, ikke sliten. Her fikk vi mektige fjell tett på. Alle lar seg imponere. Jaggu spiss disse fjella her. Klar for nedstigningen mot Standalhytta. En effektiv måte å komme seg ned på. Sommer sa du? Magnus og Kristian leder vei. Så dukket endelig Standalhytta opp. Endelig framme. Dag 2: Standalhytta - Sæbø: Etter god natts søvn og en solid frokost gikk turen videre. Fra Standalhytta gikk vi langs grusvegen til vi tok av opp mot Nøvedalen. De første par hundre høydemeterne oppover gikk greit, og når vi var oppe første bakken ble det en liten pust. Her kom det en rev springende forbi oss, rakk akkurat å ta noen bilder før den forsvant bak haugen. Kjekt. Stien videre innover var grei å følge, men nok en gang forsvant den i snøen etter hvert som vi kom høyere opp. Grønvatnet og Storvatnet var islagt og jeg tenkte at det var like greit at fiskestangen ikke ble med denne gangen. Måtte i så fall blitt isfiskeutstyr. I siste bratta før vi var på toppen av Høgreset kjente jeg at noe "murret" i det venstre kneet. For vært steg jeg tok kom det en stikkende smerte i kneet. Ikke bra tenkte jeg, men som evig optimist var det bare å håpe på det beste. Vi ble ikke lenge på toppen av reset, her var det surt og kaldt. Nå var det ett bratt pari ned mot Sæbø. Kneet mitt gledet seg ikke. Desto nærmere vi kom Sæbø desto værre ble smertene, til slutt måtte jeg krype til korset å låne stavene til pappa. Det hjalp noe. Det gikk treigt nå, hvert fall med meg. Da vi endelig var nede på asfaltvegen var det bare noen hundremeter ned til Sæbø. Her fant vi ei campinghytte som skulle huse oss for natten. Det skulle bli godt. Vi rakk akkurat å kjøpe noen øl før butikken stengte og resten av kvelden ble brukt til inntak av flytende smertestillende. Heldigvis var det ikke bare meg som slet med smerter, både Magnus og Kristian kjente på det samme. Sekstiåringen var i kjempeform og kunne flire av den pysete ungdommen. Kjekt for han det. Pakket og klar. Takk for nå til Standalhytta. Oppover der skulle vi. Neste mål var Sæbø. Nydelige monstermaster. Rev. Ikke så mye annet å si. Kaffipause. Videre Innover Nøvedalen. En del snø her også. Høgreset i bakgrunn. Siste oppstigning. Så var vi oppe. Bratt nedstigning mot Sæbø. De andre ligger foran, jeg ligger etter. Undertegnede som halter seg nedover. Endelig nede. Det ble hytte på Sæbø. Smertelindring. Dag 3: Sæbø - Trandal: Etter en lang prat til morgenkaffien ble det lagt om på planene. Kneet mitt var ikke særlig bedre og det var nok mest fornuftig å ta det rolig i dag også. Dessuten bekymret snøforholdene på noen av de kommende etappene oss. Det var noen bratte partier som skulle passeres og vi vurderte at det kunne bli vanskelig slik forholdene var nå. Dermed ble det bestemt at turen skulle kuttes ned. Fra Sæbø gikk det ei ferge til Trandal, da sparte vi oss for to etapper. Det viktigste var jo uansett at vi skulle ha det kjekt sammen, om turen ble kortere gjorde for så vidt ikke så mye. Som sagt så gjort, og resten av dagen ble brukt på puben i Trandal med god mat og drikke. Her fikk vi leid oss to rom for natten og kroppen fikk dermed etterlengtet hvile. Nå var det bare å håpe på at en lang dag med "smertelindring" ville gi resultater i morgen. Og da i form av et kne som fungerte, ikke bankende hodepine og kvalme. Ho ho. Ferga til Trandal. Ikke noe å si på utsikten her. En dag med mye god mat og drikke. Obligatorisk bilde når man er her. Vittig. Kveldsstemning. Dag 4: Trandal - Ikornes: Da vi startet neste morgen var kneet bedre. Dagen med hvile i går hadde virkelig fungert. Dagens etappe startet med å følge grusvegen oppover Trandalen, en grei start. Ca 400 høydemeter fra sjøen. Etter en kort pause fortsatte vi 600 høydemeter opp til Blåbreskardet. Dette var bratt og hjertepumpa fikk virkelig kjørt seg. Men til tross for at det var tungt, holdt vi tempoet jevnt oppover. Steg for steg og meter for meter, og etter et par timer kunne vi ta middagspause ved et islagt Skarrabbvatnet (1025 moh.). Her tok vi oss god tid. Snø måtte smeltes til matlagingen, og etter en drøy etappe var det godt å slappe av med et solid måltid. Da energilageret var fylt på, gikk vi siste høydemeterne opp til Blåbreskardet. Her fikk vi ei nydelig utsikt nedover Riksemdalen. Nå var det kun nedovarbakke resten av turen. Nok en gang kunne vi sette oss og ake ned den første renna, det gikk unna. Det begynte å nærme seg slutten nå, og nok en gang begynte kroppen å krangle. Det hellsikkes kneet, men det var bare å fortsette. Fjerdevatnet, tredjevatnet og Storevatnet ble passert og nok en gang stod vi på en grusvei. Den skulle følges hele veien ned mot Ikrones. Kristian fikk også problemer med kneet, og nå var det han sin tur å låne stavene til fatteren. Jeg vekslet mellom å gå baklengs og forlengs. Selvom det sikkert så ganske dumt ut, hjalp det faktisk noe. Da vi endelig var nede var alle ganske kjørt. Denne dagen hadde vi holdt på i tolv timer. Da er det lov å være sliten, men nå var vi i mål. Å gjett om det var deilig. For en tur vi hadde hatt. Første del av etappen startet på grusveg. Slutt på grusvegen, nå skulle det bli bratt fremover. Sakte, men sikkert oppover. Langt der nede kom vi fra. Dette ble en slitsom etappe. De siste høydemeterne igjen. Her var det fortsatt mye snø. Endelig middag. Her tok vi oss god tid. Det obligatoriske gruppebildet. Så var det siste oppstigningen til Blåbreskardet. Kristian var først oppe og speider nedover Riksemdalen. Nok en dag med imponerende fjell. Jubilanten på toppen. Utsikt nedover Riksemdalen. Så begynte nedstigningen. Her går det unna. Nok en gang kunne vi ake nedover renna. Trygt nede. Storevatnet. Så var det grusveg resten av turen. En som sliter med knærne. Endelig fremme. Dette ble virkelig en flott tur, og jeg kan gjerne gå god for at dette er noe av det flotteste naturen her på vestlandet kan by på. Joda turen ble en del kortere enn planlagt, men det gjorde absolutt ingenting. I etterpåklokskapens navn kan vi si at det var vel ambisiøst å legge opp til en så lang tur, i løpet av såpass kort tid. Så et godt råd er å kanskje ha ei uke tilgjengelig for å gå Hjørundfjorden rundt i sin helhet. Uansett er jeg sikker på at pappsen var godt fornøyd med sekstiårsgaven, og det aller viktigste var jo at vi gjorde dette sammen. Så var det jo litt "kjekt" at det var vi "sunne ungdommen" som gikk på en liten smell i form av vonde knær, mens far sjølv holdt hele distansen uten noen plager. Det hadde jeg ikke trodd før turen. Så kudos til pappa, du er jaggu en sprek sekstiåring. Nå kan vi bare begynne å planlegge hva vi skal gjøre når du fyller 70. Uansett hva vi finner på er jeg sikker på at du klarer det, mens det er vi andre som kommer haltende etter. Grattis med dagen! https://turhistorie.blogspot.com/

Kom hjem fra to dager på Skrim i kveld. Trøste og bære for et eldorado Kommer mer bilder og tekst på www.eremitten.com i mårra

Hei på dere. Lenge siden jeg har skrevet en turrapport nå. Dette er ingen rapport fra en eller annen spinnvill telttur. Dette er bare en bilderapport (med litt tekst) fra en uke på hytta (Ål i Hallingdal) hvor jeg på dagtid har vært ute i denne flotte naturen, mens jeg på kveldstid har vært bestekompis med sofaen, sett på serier og spist ostepop. Om to uker reiser jeg tre måneder til Namibia i forbindelse med studieretningen jeg tar, så det er en stund til jeg skal ferdes i den norske fjellheimen. Vi kan starte med lørdag 8. august. Dette var dagen da jeg skulle prøve meg på Urevassnuten (1753 moh) via Rossdalen. En ganske så markant topp som ligger langs veien mellom Hol og Aurland. Da jeg kom frem til toppen (var bare oppover) viste GPSen at jeg hadde en gjennomsnittsfart på 3,3 km/t. Jeg vet ikke hva folk ligger på til vanlig (?), men følte selv at jeg holdt et OK tempo. Her ser vi brua over Rossdøla langs DNT-løypa mellom Geiteryggen og Steinbergdshytta (som er stengt, visstnok). Urevassnuten ble synlig etter hvert Ikke mye sommer her oppe. Jutulvatnet (1540 moh). På toppen. Gopro-fjellfie på kanten. Vi ser Blåbergi til venstre, Strandavatn i midten og Hallingskarvet til høyre. Strandavatn ligger ca. 700 meter lenger nede. Mye snø i fjellet. Her sier vi ned mot Hestebotn, Vierbotn og Urdvassberget. Ferdig med den ganske kule turen jeg gikk. Her et bilde fra Kyrhovda hvor man ser stort sett hele Skarvheimen. Hallingskarvet rett vest og Reineskarvet nordover. Stokksennvatnet. Litt artig historie fra da jeg var der nå. Satt og stirra utover vannet da en eldre kar kom bort til meg, og dere ser for dere typen når det første han sier til meg er; - Ære du som driver å fisker her?? Og han var også voldsomt lei disse kanoene som lå på land. De lå jo midt i glaninga. Jeg fiska forøvrig ikke. Avslutningsbilde av moi, der jeg benytter meg av gamlemåten for å komme meg fremover på vannet

Camino Primitivo / Camino Finisterre: Sommerferien sto plutselig foran meg uten at jeg hadde noen konkrete planer om hva jeg skulle finne på. Fjellet lokker alltid, men samtidig så lå jo landet dekket under et snøteppe visstnok. Så slo et lite lys opp i meg, det har alltid brent en liten flamme hos meg om å returnere til Caminoen i Spania. Hva om jeg kunne gå en litt kortere rute, enn litt mindre trafikkert rute enn Camino Frances og en litt mindre varm? Fantes det? Øynene mine ble rettet mot Camino Primitivo som går gjennom det nordlige Spania og ikke så langt fra kysten, det betyr mer vær og større mulighet for å unngå de varmeste områdene som den franske veien tar en gjennom. I tillegg er den regnet som å være hardere enn de vanlige caminoene, så færre folk. Midt i blinken, primitivt og enkelt. Planen var satt, jeg tok fly til Bilbao hvor jeg overnattet en natt (med et obligatorisk besøk i Guggenheim-museet). Neste dag tok jeg buss til Oviedo og videre til Villaviciosa. Ikke så mye tid igjen på dagen ved ankomst, men jeg tok en taxi til et knøttlite sted som heter Sebrayo (på Camino del Norte) hvor jeg sto og hoppet opp og ned av glede av å være tilbake på Caminoen igjen. Jeg kunne se de gule pilene peke veien videre. Min første dag på caminoen var dog bare 6km rolige kilometre lang. Offisielt så starter Camino Primitivo fra Oviedo, og er den første og eldste av pilgrimsrutene til Santiago de Compostela. Den er noe over 300km lang (fra Oviedo), beveger seg mer over et undulerende landskap enn blant annet Camino Frances. Høyeste punktet er på rundt 1140moh. Det er litt lengre strekninger mellom pilgrimsherbergene her, noe som nok også gjør at færre velger å gå denne ruten. Den kommer inn på Camino Frances i Melide. Inkludert den korte dagen fra Sebrayo til Villaviciosa brukte jeg femten dager på å krysse gjennom Astoria og Galicia. Det er en flott vandring gjennom et nydelig landskap. Noen av høydepunktene var dagen mellom Campiello og Berducedo hvor jeg gikk Hospitales-ruten som går opp i fjellene forbi tre pilgrimsherberger fra middelalderen (ruiner) og fantastisk utsikt, vandringen med utsikt over den oppdemmede innsjøen Embalse de Salime, tapas-festen i A Foncegrada og selvsagt møtet med alle de andre pilgrimene på turen. Den største nedturen på turen var da linsen på kameraet mitt røyk om morgenen på dag seks og jeg måtte bruke mitt noe dårlige backupkamera etterpå (og jeg måtte bære de 2.5 kiloene med ubrukelig kamera på ryggen resten av turen). Noe som gjorde at jeg også måtte se en del av de pilgrimene jeg hadde blitt kjent med fortsette videre uten meg (da jeg måtte prøve å få fikset kameraet, til ingen nytte). I tillegg til at jeg for første gang fikk vannblemmer på noen av turene mine, da jeg valgte feil sko denne gangen. I Santiago de Compostela ble det en fin feiring med de av oss som var kommet i havn, før jeg neste dag dro videre på Camino Finisterre. Veimerking utenfor Oviedo på vei mot San Juan de Villapanada på dag 4. Fra dag 6 mellom Bodenaya og Tineo, hyggelig vandring med fin utsikt mot fjellene i sør. Fanfaron hospital, et gammelt pilsgrimsherberge oppe i fjellene, fra dag 8 mellom Campiello og Berducedo. Utsikt mot Embalse de Salime fra dag 9 (Berducedo til Grandas de Salime). Framme ved katedralen i Santiago de Compostela, føttene må luftes. Camino Finisterre er en tre dagers utvidelse som går fra Santiago de Compostela til Finisterre, eller verdens ende. Jeg fikk ikke gått denne når jeg gikk Camino Frances, så nå var det på høy tid. I tillegg gikk jeg videre til Muxia som markerte slutten på min vandring for denne gang, omtrent 470km og 19 dager etter at jeg satte ut fra Sebrayo. Fra Ponte Maceira, på dag 1 av Camino Finisterre (Santiago de Compostela til Negreira). Framme i Finisterre (dag 3 fra Logoso) og ved steinen som markerer at det er 0.00km igjen å gå. Helt ute ved fyrtårnet ved verdens ende. Enden på vandringen min gjennom Spania for denne gangen. Kirken ved klippene utenfor Muxia. Jeg vil som før fortløpende skrive om vandringen på bloggen min: http://tarjeiskrede.blogspot.no/p/camino-primitivo-camino-finisterre.html.

Sommer, sol og kortbukser. For siste gang…. Heldigvis ikke turen inn til Blåfjellenden, men for siste gang med start fra jobben. Og det får meg selvsagt til å tenke på at som pensjonist kan jeg ta flere turer innover, ikke færre. (Øh, ikke nevn dette for bestyrerinnene…) Med planer for helgen og kommende uke, måtte det bli en torsdag - fredagstur til Blåfjellenden. Og torsdag ville være siste dag på jobben, Egentlig et godt utgangspunkt. Avskjeder tar tid. Jeg hadde lagt opp til en liten minnestund klokka 14, (Beskjeden til kolleger var at “begravelsen har funnet sted i stillhet, og det ønskes ikke blomster”. Bårebukett derimot…) Broderen ville være med. Ikke på minnestunden, men på turen. Og det ville være skam og skjensel, og ikke ta på tur om mulighet var tilstede. Det har ikke vært for mye bra vær. Torsdag - fredag var værmeldingen sol og sommer. Og den stemte for det meste. Innover heia torsdagsettermiddag, var det sol, medvind og bra temperatur. Det var litt kjølig øverst, men nede i dalen hadde det vært varmt. Selv om den helt store sommervarmen manglet, var det ingen grunn til å ta på vinterutstyr. Det ble en kjekk tur i kortarmet bluse og kort bukse. Som så mange ganger før, oppdaget vi at det mangler litt pift. Etter en dag på jobben før tur med sekk, er det ikke overskudd til å sette rekorder. Bakkene må tas i rolig jevnt tempo. Og det er ikke vits i å sjekke klokka for ofte. Men vi kom inn i forholdsvis god form. Kvelden gikk fort. Godt selskap sørget for det. Morgenen gikk også usedvanlig greit. Arbeidet ble gjort fort og greit, alle deltok Og vi skulle alle skulle samme vei, tilbake til Hunnedalen. Vi startet bak en del av de andre gjestene. Ikke langt oppe i bakken, tok vi igjen en tysk far med sin datter på 14. Det å ta igjen folk gir litt ekstra insitament til å gå fortere. Og da vi så neste gjeng, ble det på ny litt ekstra speed. Ikke helt som i gamle dager, men i hvert fall mer fart enn det som har vært vanlig den siste tiden. Nå var ikke været noen stor hindring denne dagen heller. Men vinden hadde blåst skikkelig om natten (på tross av værmeldingen som meldte om lite vind) og det blåste fortsatt da vi tok ut. Midt i mot. Det ble en tur oi motvind som gikk kjapt. Bra å kjenne at vi pensjonister fortsatt er i stand til å gå i et bra tempo. Nå gjenstår det bare å få trent nok til å holde tempoet i mer en to timer… 　 　 　 　 　 　 　 Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Onsdag var jeg en tur i Nordgruvfeltet ved Røros. Ruslet en tur innover til Christianus Sextus-gruven. Fasinerende å se restene av det gamle gruveområdet. Fulgte også noen stier ut fra "hovedområdet" og før jeg visste ordet av det, sto jeg på en liten topp. Tror det må ha vært Storkletten. Flere bilder på bloggen https://stifinner.wordpress.com/2015/08/14/christianus-sextus-og-en-overraskende-topptur/

Kjøpte meg nye fjellsko i går, da de jeg har hatt vel har gjort unna nytta si. I dag har jeg kjøpt meg gnagsårplaster...

Kveldstur i går til Væremsnubben i temmelig schizofrent vær - men opplevde mest sol og opphold, kun en lett og kort byge på toppen . Var såpass med vind på toppen at det var kronglete å få på seg ponchoen, den hadde veldig lyst til å fly avgårde og hilse på ørnene, virket det som. Her er utsikten vestover fra toppen: Fant litt multer langs stien på som umiddelbart ble kveldsmatdessert (er det et ordbokord, mon tro?), mens de få kantarellene jeg fant på vei ned ble tatt med for senere bruk

Hei noen som har prøvd den nye serien lurte litt på lyng

Hei Er ny på forumet og trenger litt hjelp fra dere Var på tur forrige uke i Oslomarka med min Helsport Alta pose og ble så kald på natten at jeg trodde min siste time hadde kommet. Posen er noen år gammel, men lite brukt. Hadde et standard skumgummi liggeunderlag under. Skal sies at jeg er en frysen frøken, men så ille trodde jeg ikke at det var! Så, jeg trenger tips til ny sovepose - bør jeg gå for dun eller syntetisk? Hvilken tempklasse? Noen merker dere anbefaler? Tar gjerne tips til oppblåsbare liggeunderlag også, forstår det som at de gir mer varme. Alt til 3-sesong bruk (kanskje helst sommer). Tusen takk

Ställ ryggsäcken så den täcker nedre delen av myggnätet på natten. Flera bruk av samma utrustning är ju en viktig del av lättpackningstänkandet.

Nei værfast i betydningen "innesnødd" tenkte jeg ikke på, mer at det plaskregner og blåser såpass i sommerfjellet at man velger å ligge i ro en dag eller to. Liker formuleringen om at det er telt som har "styrken sin i sekken, men som likevel skal gje brukbart ly for natta". Teltet er vel ellers såpass lite, et "krypinn", at det heller ikke er beregnet på så mye annet enn brukbart ly for natta. Så får jeg heller for min del fortsatt tenke at det hadde vært greit med full duk i døra, akkurat som at andre kanskje skulle ønske at det var 5cm mer sittehøyde eller 10cm mer liggelengde. Det er hva det er.

Det er ingen spissformulering. Eg håpar og trur at dei fleste vel telt etter kva dei sjølv foretrekk. Det er mange nok av modellar å velge mellom. Det kan virke som me brukar telt på veldig ulike måtar, og det er ingenting gale med det. Eg har aldri ligge værfast på barmark, og eg har ikkje tenkt å gjera det. Eg planlegg ikkje sumarutstyr for værfaste. Eg planlegg for å kunne gå vidare uansett forhold. Vintertid er derimot værfaste meir vanleg, men dette er ikkje eit vintertelt, i alle fall ikkje etter mine krav til eit vintertelt. Detta er heilt klart eit telt som har styrken sin i sekken, men som likevel skal gje brukbart ly for natta, i likheit med alle andre lettvektstelt. Og for å halde vekta nede, må det gjerast valg frå produsenten si side, ein kan ikkje få like fleksible løysingar som på tyngre telt.

Det er genialt! Men litt for få produsenter siden det gjør posen tyngre. Jeg skulle egentlig ønske jeg kunne sy en selv, eller ta posen jeg allerede har og fylle den med 850 cuin dun. Lurer på om det går ann å få til

Da lærte jeg også noe nytt her, for inntil denne tråden var jeg ikke klar over at slikt fantes (soveposer med stretch - stretchposer)

Exped Synmat Hyperlite Lw Siden min UL 7 LW delaminerte og ikke var å oppdrive..

Sony FS7 med litt ekstrautstyr. Nå blir det lettere å filme friluftsliv og fjellsport, når man kan ta kameraet rett ut av sekken og opp på skuldra for å få et knallskudd!

Jeg har Thermarest Neoair Xtherm, superlativer, supervarmt og knall liggekomfort. Anbefales! Brukte Exped synmat før , men d ble for tungt og tok for lang tid å pumpe opp etter min smak.

Jeg bruker Talon, og det er mulighet til å bruke drikkeblære. Rommet ligger mellom sekkeposen og bæresystemet. Det fungere fint.

Fiskekartboka er bra. Du finner også noe info på ofa.no. Mange vann i marka har fin ørret men det ofte en stund mellom hver storfisk.

Fiskekartboka til OFA og fiskekort får man forøvrig kjøpt her http://www.ofa.no/Nettbutikk.aspx - hvis man er av den sorten som ikke gidder å oppsøke en fysisk butikk.

Med oppløysing på 250m/pixel, må ein også sjå på graden av kvitheit. Bytter ein ut fargene med band 3(blå),6 (IR, 1628 - 1652nm) og 7(IR, 2105 - 2155nm), vert fargene sjuke, men det er det langt enklare å vurdere snødekket. Då går det også ann å sjå kva som er snø (raud) på bakken og skyer (kvit). No ser du forskjellen på jøkulen som er heilt dekt av snø ig is, og terrenget rundt, der det ikkje er heildekkande med snø. Kombinert med litt erfaring frå terrenget, kan ein etter kvart få mykje ut av satellitbileta. Om ikkje anna, vil ein raskt erfare at Noreg er eit land med mykje skyer. https://earthdata.nasa.gov/labs/worldview/?p=arctic&l=MODIS_Terra_CorrectedReflectance_Bands367&t=2015-08-13&v=1921291.6758306343,-2402731.87991901,3055883.6758306343,-1665451.8799190104 Ein kan la NASA gjera analysa også, men då nærmar ein seg presisjonsnivået til senorge.no: https://earthdata.nasa.gov/labs/worldview/?p=arctic&l=MODIS_Terra_CorrectedReflectance_TrueColor,MODIS_Terra_Snow_Cover&t=2015-08-13&v=1921291.6758306343,-2402731.87991901,3055883.6758306343,-1665451.8799190104

Med klarver, kan satellitbilete brukast for å vurdere kvar det er snø. https://earthdata.nasa.gov/labs/worldview/?p=arctic&l=MODIS_Terra_CorrectedReflectance_TrueColor&t=2015-08-13&v=1921291.6758306343,-2402731.87991901,3055883.6758306343,-1665451.8799190104

Flotte bilder som vanlig, @Anders Eriksen! Så ut som en hyggelig tur. Jeg har tre gutter selv, og med så fin rapport er det nesten så man gleder seg til å bli "gammel" så gutta kan ta med meg på tur også

Har enda tilgode å gå helt tørrskodd på fjelltur

Jeg har en "gammel" Term-A-Rest ProLite som er relativt "ru", men når jeg var på jakt etter nytt (og større), så synes jeg at de ultralette til Term-A-Rest var vesentlig glattere enn Exped, og knatret og knitret noe vakent. Jeg snur og vender meg en del om natten og sover relativt lett (selv om madammen mener noe annet) og synes de noe tykkere pølsene ytterst på exped'n passer på at jeg holder meg på "matta" og sklir utafor.

Utrolig flotte bilder

Jeg vil anbefale deg å kjøpe fiskekartboka fra OFA, der er det en del tips + oversikt over fiskearter og bestand i de forskjellige vanna

Var ikke klar over at Osprey hadde en så stor sekk for "youth/junior", men fant denne etter ett google søk: http://www.amazon.com/Osprey-Ace-75-Kids/dp/B00U3B9TS0 Om oppgitt vekt stemmer (3,65 lbs = 1,6 kg) så er ikke denne så mye tyngre enn Ace 50. Dessverre ser det ut som den bare er tilgjengelig i US...

Kjøpte en Ace 38 for noen få uker siden som guttungen på 8 skal begynne med, og så skal søstra på 6 overta den når guttungen er stor nok til en Ace 50. ( noen cm til i høyden så blir det kjøp) Ryggen kan justeres ganske mye, men sekken kan da komme ganske langt opp hvis ungen som skal bruke den er kort. Noe de forsåvidt gjør på ungene mine, men om man pakker sekkene riktig slik at vekta havner nederst så går det greit å bære. Heiv for moroskyld oppi 9-11 kg da guttungen prøvde sekken før vi kjøpte den, og jeg ble overrasket hvor spretten han var mtp vekta som var i sekken. Tidligere har det vært mye klager når vekta har bikket 3-4 kg.. Så det hjalp nok godt på for ham å få ett skikkelig hoftebelte. Planen er i første omgang at han skal bære sovepose, drikkeflaske, sitt eget snop og eventuelt annet småstæsj. Både 6 og 8 åringen har Helsport Alta Jr soveposer som jeg har måttet bære når vi har vært på tur tidligere, siden posene ikke gikk ned i Bergans sekkene de hadde tidligere. Dette er rett og slett sekker for voksne som har blitt skalert ned til å passe barn. Så man finner alle nyttige (og unyttige) detaljer fra en "ordentlig" sekk. Et stort pluss for disse sekkene er at de også er forholdsvis lette til størrelsen å være. Edit: Det er en Ace 38

Fin rapport og fine bilder!

Har akkurat kommet hjem fra 3 dager på Skrim, og kan bekrefte at det ikke var skikkelig sinnsykt drøyt mye knott

Balder fikk seg en ny topptur i dag. Hommeknuten 657 på Evje vesthei. Viste god form på stiene og måtte vente en del på herrskapet. Men i ulendt terreng var det godt å ha ei skulder å henge på.

Takk for svar!!

Kjapp kveldstur i Bymarka

MSR Dragonfly MSR Dragonfly rep kit MSR flaske 0.88l Garmin 64st GPS - Fikk en 64st til samme pris istedenfor da 64s ikke var på lager. Led Lenser H 7.2 160 meter bardunline med refleks Eagle 1.5l bålkjele Sealskins all season hansker Togbillett til villreinsjakta 2015 + noe pjatt. Og i tillegg fikk jeg en tarp i gave for noen dager siden

Fredagskveld på Blåfjellenden. Det kjennes litt rart og sitte på jobb for å skrive innlegg på bloggen – for siste gang. Å ikke få betaling for dette, blir en ny erfaring…. Nå er det jo mange som er uten jobb, og det å bli pensjonist rammer kun de heldige. De uheldige…. Men tilbake til turlivet: Fredag til lørdag ble det tur til Blåfjellenden. Det var egentlig meningen å bli over til søndag, men nå spillet helsa meg et puss, og planene ble litt amputert. Jeg kom meg sent avgårde på fredagen. Oftest når jeg kommer inn, går det timer før det kommer andre. Og så lenge jeg ikke jobber, kan det være kjedelig å bare vente på folk. Denne gangen ville jeg forsøke å komme «sent». Det har selvsagt blitt en del kveldsturer innover. I selskap med bestyrerinnen. Og det har alltid vært kjekke turer. Denne gangen ble det i eget selskap, og ikke mindre kjekt av den grunn. Det var endelig også sommer i heia. Fint vær, bra temperatur og nesten ikke vind. Det manglet bare kortbukser. Det hadde regnet skikkelig dagen før, og værmeldingen var ikke helt sikker på om det ville bli tørt utover kvelden. For sikkerhets skyld ble det vanlige klær. En slik sommertur er noe jeg ikke får for mye av. Det er lett å glemme alle turene i dårlig vær når sola skinner og det bare er kjekt. Litt spesielt var det at det omtrent var vindstille. Det er ikke ofte skyer og fjell viser som speilbilde i vannet. Det betyr bilder. Helt sikkert vanlige og kjedelige for mange, men for meg litt spesielle. Et lite stykke innover i heia, tok jeg igjen et par som også skulle til Blåfjellenden. Med store sekker. De forsikret meg om at sekkene ikke var så tunge som de så ut til, soveposene tok mye plass. Jeg kunne ikke unngå å tenke på en kommentar jeg kom med tidligere, store sekker og bare Real til middag. Det var nettopp det disse hadde med – en pose Real til middag. Det er selvsagt greit, men selv bærer jeg på en del mat. Helst Fjordland til middag, men i hvert fall egg og bacon til frokost. Fint vær og god værmelding betyr ofte godt besøk på Blåfjellenden. Denne gangen kom det en god del folk. De siste to – hver for seg – kom omtrent i det det ble mørkt, og da var klokka nesten 11. Neste morgen var det ikke direkte sommer. 10 grader vind og skyet, selv om sola kom igjennom enkelte ganger. Det var jakke og langbuksevær. Det ble som vanlig vask og rydding etter frokost. De fleste tok ut før meg. En god del skulle til Langavatn, eller en lang tur ned Fidjadalen til Mån og Eikeskog. Andre skulle likevel bare tilbake til Hunnedalen – den korte turen. Forrige uke skulle «alle» til Sandvatn, denne uka skulle ingen i den retning, men til Langvatn. Etter å ha vridd filla, tømt bøtta og tatt en siste sjekk, tok jeg også ut – den korte turen. Ikke langt oppe i bakken tok jeg igjen de første. Litt senere så jeg flere foran, og det blir selvsagt lagt inn litt ekstra for å ta igjen disse. Rett før gikk jeg på en jeg har truffet mange ganger – nærmest en gammel bekjent. Og hun går ofte alene. Slik var det også denne gangen, men hun skulle ikke bare den korte turen. Hun ville til Langavatn. Og det har hun ikke problemer med. Det kjedelige var at hun kunne fortelle om alvorlig sykdom, og at det ikke var veldig lenge siden hun måtte ta det skikkelig med ro. Og jeg klager på grunn av en skarve achilles… Jeg tok likevel igjen jentene foran, og fortsatte i god fart nedover. Det kom et par familier imot, som skulle inn til hytta. Det ville antakelig bli mer folk natt til søndag enn natt til lørdag. Det må til for at besøket skal bli i nærheten av fjoråret. Både på vei inn og ut traff jeg andre med store sekker. Som skulle ligge i telt. Det er ofte hunden som avgjør om det er telt eller hytte som blir brukt. Det gledelig denne gangen var at alle hadde bikkjene i bånd. Telting er nok blitt mer vanlig enn før. For egen del var det litt oppmuntrende å kunne konstatere at jeg ikke hadde brukt spesielt lang tid. Kan formen ha blitt bedre? Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Kom over en Silva Xtrail Plus hos Gmax med veil. pris på 2499 som var havnet i en tilbudskasse til 200kr. Da ble den med meg hjem.

Jeg hadde en gang en litt spesiell "søppelopplevele". Jeg var medlem av en dykkerklubb og en dag kom en mann som hadde bygget om en fiskeskøyte til feriebåt og spurte om vi kunne hjelpe ham å finne igjen et stokkanker som han hadde mistet utenfor Tingholmen, et veldig populært sted for båtturister. Vi samlet sammen en passe gjeng med dykkere, og en søndag morgen dro vi til Tingholmen for å dykke. Det lå mange båter her, men det var god plass til vår båt, ok ikke lenge etter ankomst så var vi i vannet. Det var faktisk ganske overraskende å se sjøbunnen i dette området, Den var mer eller mindre dekket av plastposer i alle farger med søppel + en stein i. Båtfolket brukte faktisk sjøen som søppeldunk. Jeg svømte langs land, på ca. 15 meters dyp, like bak de båtene som lå fortøyd, og plutselig kom en sånn plastpose seilende ned fra overflaten. Jeg tok posen og svømte opp i håp om å se synderen, men inne i båten satt hele familien og spiste frokost. Ok tenkte jeg, jeg trenger ingen finnerlønn, og så kastet jeg posen tilbake i båten. Det siste jeg hørte før jeg sank ned mot bunnen igjen var et dunk når steinen i posen traff dørken i båten. Jeg satt en liten stund på bunnen og ventet på at posen skulle komme ned igjen, men den gjorde ikke det så lenge jeg var der. Men vi fant ankeret og eieren var fornøyd. Jeg vet en del mennesker fra gammelt av har brukt sjøen som avfallsplass, og det er sjøfartsmuseene ganske fornøyd med, men selv om våre uvitende forfedre gjorde dette så trenger ikke vi fortsette med det samme tullet. Vi er da vel siviliserte opplyste mennesker, er vi ikke?

Ella! Nytt familiemedlem og turkompis!

Hei, Sommeren 2015 gikk jeg Lofoten på langs gjennom fjellene. Jeg lekte egentlig bare med tanken på en slik tur først. Men det var når jeg begynte å se på kart jeg så muligheten for å finne en rute gjennom de kvassbratte fjellene. Med mye kartkikking, hjelp fra Lofoten turlag og boka ''På tur i Lofoten'' fant jeg til slutt en rute jeg trodde var overkommelig.Turen gikk over 14 dager og endte på 252 kilometer ifølge min Garmin 62s. Rute av turen

Nybegynner her. Har gått til innkjøp av litt ustyr. Setter pris på feedback, spesielt tips til bruk. Bergans Trollhetta 95L 2,399.00kr 2.800kg http://www.magasinet.no/friluftsutstyr/sekker/anatomisk-sekk/bergans-sekk-trollhetta-95-liter-midnightblue Reinsfjell Superlight 2 7,035.00kr 2.000kg http://www.xxl.no/villmark/telt-og-lavvo/telt/helsport-reinsfjell-superlight-2-bla/p/1100095_1_style Exped - Doublemat Evazote 649.00kr 0.390kg http://www.outnorth.no/exped/doublemat-evazote Exped - SynMat UL 7 LW 1,279.00kr 0.595kg http://www.outnorth.no/exped/synmat-ul-7-lw Primus OmniLite Ti + 0.35L 1,439.00kr 0.589kg http://www.fjellsport.no/primus-omnilite-titan.html Primus OmniLite Ti Silencer 559.00kr 0.060kg http://www.fjellsport.no/primus-omnilite-ti-silencer.html Primus Lite XL Pot 1.0L 469.00kr 0.292kg http://www.outnorth.no/primus/lite-xl-pot-1-0l Primus PowerLighter Red 223.00kr 0.067kg http://www.fjellsport.no/primus-stormlighter-rod.html Katadyn Mybottle 839.00kr 0.260kg http://www.outnorth.no/katadyn/kat-mybottle?nosto=productpage-nosto-1 Katadyn Base Camp Pro 10L 1,499.00kr 0.350kg http://www.outnorth.no/katadyn/campfilter-base-camp-pro-10l#Blue CRKT Chanceinhell Machete 366.00kr 0.567kg http://www.crkt.com/cgi-bin/crkt.pl?pgm=co_disp&func=displ&prrfnbr=610&sesent=0,0&strfnbr=81 CRKT Chogan T-Hawk 975.00kr 0.700kg http://www.crkt.com/cgi-bin/crkt.pl?pgm=co_disp&func=displ&prrfnbr=542&sesent=0,0&strfnbr=81 CRKT Key Chain Sharpener 162.00kr 0.017kg http://www.crkt.com/Key-Chain-Sharpener 21" Eka Combi Saw Viking 369.00kr 0.450kg http://www.eka-knivar.se/Products/tabid/114/cid/326/pid/4599/pmid/496/Outdoor/EKA-Combi-Saw-Viking/language/en-US/Default.aspx

Har Unna, kjempefornøyd. For å få bedre plass til sko og litt bagasje i "forteltet", er det et kjempetriks å feste en liten taustump i pluggfestetet nede midt på den langsiden med døren. Når du forlenger pluggfestet med ca 15 cm på denne måten, kan du strekke duken mye lenger ut fra innerteltet, og skape et fortelt. Duken kommer riktignok litt opp fra bakken, men det gir bare bedre ventilasjon. Om bilde trengs, kan det ordnes Noen anbefaler også å løsne de to nederste hempene på innertetet nærmest døren, og brette inn innerteltet. Da får du større fortelt, men mindre innertelt. Funker også greit å ligge to i det på sommerturer, så du har veldig god plass alene.

Jeg dro på meg prøvekanin-pelsen og bestilte et grønt Enan hos outnorth i dag. Så får vi se på leveringstid og når jeg rekker å ta det i bruk...

Nå i sommer brukte vi 6 timer opp og ned fra Haukeliseter til Vassdalseggen, da var været grått og trist og lite sikt. I finvær for 2 år siden smøløp jeg og en kamerat på ca 4,5 timer...hvis været er brukbart har du veldig god tid med 8 timer...men husk været snur fort..så ta med fjellduk..sikkelige klær og kart/kompass + eventuelt gps