Vinnerliste

Tidligere skrev jeg på veggen at vår destinasjon skulle være Femund. På grunn av alt for mange baller i luften, og lange arbeidsdager tok vi en avgjørelse på at vi ønsket å gå mer enn vi skulle kjøre bil. Derfor gikk turen fra Gjøvik, til Liomsetra, i Gausdal. Når vi drar på tur har vi forskjellige ønsker. Jeg kan for øvrig starte med å fortelle hvem vi er. Mads, min kamerat er en ivrig fisker som nesten sier han kan lukte fisken på 300 meters avstand. Til tross for det skal du få høre senere hvor stor fisk han fikk. Så har du meg, og bikkja mi. Jeg skal nok ikke skryte på meg at jeg er en ivrig fisker inn til hjerteroten slik som mange andre. Jeg liker det, men har verken peiling på vassdrag, hvordan fisken står eller for den saks skyld hvilken fisk jeg får! Bare den er stor nok til å spise så er det greit for min del. Derimot vandring, det er jeg glad i! Det var noe av grunnen til at jeg ønsket meg en Alaska Husky, vi er begge glad i å vandre, og han kan til og med hjelpe meg. Vi hadde som mange andre på en todagers tur pakket godt med varer. Før vi dro var det siste jeg skulle putte inn i sekken noen få øl. Jeg veide ikke min, men Mads hadde målt sin til 18 kg. Min var nok på rundt det samme. For to dager, og jeg er fullstendig klar over at dette angivelig i mitt tankesinn må være omtrent like mye som det Monsen eller Nansen pakker og pakket for 1 mnd! Briste eller bære, jeg blir hvert fall sprek tenkte jeg! En av våre første utfordinger skulle bli bekken. Været var fantastisk, og temperaturen var god å gå i. Bingo som er vant til å gå i spann er ikke veldig vant med å gå på tur i fjellet. Derfor får han vanligvis lov til å ha sele på for å dra meg. Men slik som når vi kom hit skulle han få krysse alene. Vi kara gikk over, og han sto igjen på andre siden. Det har seg slik at han er ikke veldig glad i vann. Det skal nok mer enn 1 godbit til for at han skal bli våt på beina! Så jeg tok av meg sekken, muntret han opp litt og prøvde og få han til å gå selv. Til mitt store svik måtte jeg nok hjelpe han med labbene ut i vannet. Han kom seg fint over når han først var uti, og det går over i en fart jeg aldri har sett maken til når vi først er i gang. Det var ikke langt vi skulle gå før vi hvertfall hadde følelsen av at vi ikke var i nærheten av mennesker. Vi viste jo at det ligger en seter like innenfor der vi var, som er godt befolket. Men like vell er det bare ett kvarter ut fra normal sti, så kunne vi ikke ense en sjel. Der var det mulig å følge vannet videre oppover, i fint terreng som var lett og gå i. Fisken vaket mer enn noen gang, den spratt rundt alle steder. Bare på ett lite øyekast ned på vannet kunne jeg se 4 vak. Og neste gang jeg tittet kunne jeg se 2! Her lovet det bra. Etter det vi hadde lest gikk det også kilos fisk her, Kanskje var det mulig å klatre over den magiske kilo grensen. I luftlinje fra hvor vi startet var det 2,5 kilometer inn til stedet hvor vi satte opp camp. Vi la oss til på en liten kamm slik at vi kunne se elven på begge siden når vi åpnet teltet. Samtidig akkurat så langt unna at vi ikke fikk det brasende voldsomme drønnet fra vannet som slo mot steinene. Det er vell på tide og si det, til de som ikke allerede har skjønt det at jeg er ingen erfaren villmarkskar. Jeg har ikke mange ekspedisjoner krysset av i boka, eller overnattinger generelt. Jeg har noen, men ikke mer enn 1 håndfull. Det skal det skje en endring på nå. Derfor hadde vi blant annet pakket både telt og Tarp. Vi slo opp tarpen, men brukte den ikke. Teltet mitt er heller ikke noe voldsomme greier. Jeg ledet meg langt vekk fra det som kalles erfaren kunnskap, og tok ett telt for en lekker tusenlapp som heter Easy Camp Spirit 300. Til min store overraskelse står det til forventningene. Det er tungt, men virker bra! 4,5 kg veier det når jeg har pakket det, og størrelsen tar nesten hele sekken min så jeg må pakke på sidene. Så nå vet jeg en ting jeg skal gå til anskaffelse av når jeg skal oppgradere. Mindre og lettere telt, ute tvil! I dette bildet kan du se oss alle mann alle! Jeg som tar selfie, og min fiskervenn Mads bak.. Helt til sist har du Bingo! Min gode venn og følgeskamerat! Jeg er en tilhenger av og lage seg litt god bålmat, som ikke veier for mye i sekken. Jeg hadde tatt med meg Villsvin gourmet pølser, og potetmos. En venn av meg som jakter, hadde såpass mye at han kunne selge meg av denne delikatessen. Det er absolutt til å anbefale, for det gir en særdeles større smak enn hva andre pølser gjør, og jeg må si det. Kjøttet er utrolig godt! Alt smaker godt ute, men jeg skal legge til at dette smakte jeg på hjemme etterpå, og det var langt ifra likebra! Så dette blir tur knasken min! Det er ett veldig fint område og gå i, om man holder seg ned til vannet. Fisket var så som så der vi var, men jeg kan røpe så mye som at vi fikk en fin Ørret på 340 gram, og to på nesten 300. Disse er ikke skryt eller noe om en sen lørdagskveld osv. Det er rett og slett fordi lengre ned, i en litt større dam var det en som hadde tatt 3,2 kg ørret på mark! Da var jeg ikke stolt lengre, men fisk er fisk. Det beit på stanga mi også! Memo til meg selv, neste tur skal jeg ha bedre sovepose

Fredagskveld på Blåfjellenden. Det kjennes litt rart og sitte på jobb for å skrive innlegg på bloggen – for siste gang. Å ikke få betaling for dette, blir en ny erfaring…. Nå er det jo mange som er uten jobb, og det å bli pensjonist rammer kun de heldige. De uheldige…. Men tilbake til turlivet: Fredag til lørdag ble det tur til Blåfjellenden. Det var egentlig meningen å bli over til søndag, men nå spillet helsa meg et puss, og planene ble litt amputert. Jeg kom meg sent avgårde på fredagen. Oftest når jeg kommer inn, går det timer før det kommer andre. Og så lenge jeg ikke jobber, kan det være kjedelig å bare vente på folk. Denne gangen ville jeg forsøke å komme «sent». Det har selvsagt blitt en del kveldsturer innover. I selskap med bestyrerinnen. Og det har alltid vært kjekke turer. Denne gangen ble det i eget selskap, og ikke mindre kjekt av den grunn. Det var endelig også sommer i heia. Fint vær, bra temperatur og nesten ikke vind. Det manglet bare kortbukser. Det hadde regnet skikkelig dagen før, og værmeldingen var ikke helt sikker på om det ville bli tørt utover kvelden. For sikkerhets skyld ble det vanlige klær. En slik sommertur er noe jeg ikke får for mye av. Det er lett å glemme alle turene i dårlig vær når sola skinner og det bare er kjekt. Litt spesielt var det at det omtrent var vindstille. Det er ikke ofte skyer og fjell viser som speilbilde i vannet. Det betyr bilder. Helt sikkert vanlige og kjedelige for mange, men for meg litt spesielle. Et lite stykke innover i heia, tok jeg igjen et par som også skulle til Blåfjellenden. Med store sekker. De forsikret meg om at sekkene ikke var så tunge som de så ut til, soveposene tok mye plass. Jeg kunne ikke unngå å tenke på en kommentar jeg kom med tidligere, store sekker og bare Real til middag. Det var nettopp det disse hadde med – en pose Real til middag. Det er selvsagt greit, men selv bærer jeg på en del mat. Helst Fjordland til middag, men i hvert fall egg og bacon til frokost. Fint vær og god værmelding betyr ofte godt besøk på Blåfjellenden. Denne gangen kom det en god del folk. De siste to – hver for seg – kom omtrent i det det ble mørkt, og da var klokka nesten 11. Neste morgen var det ikke direkte sommer. 10 grader vind og skyet, selv om sola kom igjennom enkelte ganger. Det var jakke og langbuksevær. Det ble som vanlig vask og rydding etter frokost. De fleste tok ut før meg. En god del skulle til Langavatn, eller en lang tur ned Fidjadalen til Mån og Eikeskog. Andre skulle likevel bare tilbake til Hunnedalen – den korte turen. Forrige uke skulle «alle» til Sandvatn, denne uka skulle ingen i den retning, men til Langvatn. Etter å ha vridd filla, tømt bøtta og tatt en siste sjekk, tok jeg også ut – den korte turen. Ikke langt oppe i bakken tok jeg igjen de første. Litt senere så jeg flere foran, og det blir selvsagt lagt inn litt ekstra for å ta igjen disse. Rett før gikk jeg på en jeg har truffet mange ganger – nærmest en gammel bekjent. Og hun går ofte alene. Slik var det også denne gangen, men hun skulle ikke bare den korte turen. Hun ville til Langavatn. Og det har hun ikke problemer med. Det kjedelige var at hun kunne fortelle om alvorlig sykdom, og at det ikke var veldig lenge siden hun måtte ta det skikkelig med ro. Og jeg klager på grunn av en skarve achilles… Jeg tok likevel igjen jentene foran, og fortsatte i god fart nedover. Det kom et par familier imot, som skulle inn til hytta. Det ville antakelig bli mer folk natt til søndag enn natt til lørdag. Det må til for at besøket skal bli i nærheten av fjoråret. Både på vei inn og ut traff jeg andre med store sekker. Som skulle ligge i telt. Det er ofte hunden som avgjør om det er telt eller hytte som blir brukt. Det gledelig denne gangen var at alle hadde bikkjene i bånd. Telting er nok blitt mer vanlig enn før. For egen del var det litt oppmuntrende å kunne konstatere at jeg ikke hadde brukt spesielt lang tid. Kan formen ha blitt bedre? Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Djupevatn ligger ved den kjente Tomannsbu som er STF sin hytte. Jeg tok den samme ruta innover som de som skal til hytta bruker og traff folk både på hjem og på vei inn. Denne gangen ble det ikke noe hytteovernatting da teltet ble pakket med istedenfor. Turen innover starter veldig bratt og flater så utover for å gå ned og opp igjen noen fanger før du er fremme. Jeg brukte 2 timer en vei uten pause, har du med barn bør du beregne en time ekstra. Vel fremme satte jeg opp teltet ikke så langt unna Tomannsbu og jeg så at det kom en del folk innover utover dagen/kvelden. Veien innover var veldig gjørmete nå, sen smelting av snø og is samt kaldt vær har ikke hjulpet noe her dessverre. Fikk ellers anledning til å ta meg en liten tur til det nærliggende vannet Langevatn og på vei tilbake dit til teltplassen skremte jeg opp en gigantisk Hubro, den må ha hatt et vingespenn på minst 2 meter. Så ellers også falk (eller var det en Våk?) ved Breievatn. Multer var det ikke mye av og det lille som var var enda umodent. Kan også nevne at det blei kaldt på natta, kun 3 plussgrader så anbefaler å ta med en varm sovepose for de som skal ligge ute i telt Her er link til turen God stigning helt fra start Tilbakeblikk ned til Hunnedalen og p-plassen Litle Øyevatn Store Øyevatn Djupevatn skimtes STF hytta Tomannsbu Enkelt utstyr men fin kilosfisk alikevel

Liten fisketur kombinert med bål og bålkaffe. Vi har egentlig spist vår "kvote" med Børgefjellørret denne uken så fisket var/er ikke så viktig. På mer enn impuls tok jeg et eple og en banan i lomma og gikk opp fjellsiden til Bolkskardet. Bolkskardet ligger inni Børgefjell Nasjonalpark, mellom Golverskardet og Fiplingdalen. Jeg har fått klager fra min samboer på kvaliteten på bildene mine - så jeg tenkte jeg skulle prøve meg på en fjellfie. Har registrert at det ligger bruksanvisninger for slikt på nettet, men har ikke lest de enda. En fantastisk historie fra dette området kan leses her: http://www.an.no/nyheter/unik-naturopplevelse-med-bjorn/s/1-33-5713582 Noe slikt opplevde ikke jeg. Bjørnene blir skutt her nå - og skolen elevene var på har liten eller ingen aktivitet siden kommunene ikke har råd til leirskole for ungene. Avsluttet turen med at det regnet noe helt forferdelig. Jeg hadde en jervenduk liggende i båten og så klarte jeg å få båten opp i plan på vei hjem i øsregnet. Så sikkert merkelig ut med en aluminiumsbåt med en stor stein midt i som hastet gjennom regnværet. En fin dag.

Tilbake etter en fin, liten uke på herlige Sørlandet

Bikkja fikk sin første topptur i dag i en alder av 3 og 1/2 måned. Turmålet var Søtefjell 965 moh i Setesdal Austhei. 5 timer tok det i krevende terreng. 18 000 steg på måleren min. Sikkert 50 000 på den lille 4-trekkeren. Joda det tegner til å bli en god turkammerat.

Fikk to fine turer på Austra i helgen På lørdag gikk jeg opp fra sørvest til toppen på Tyskenghatten. Der møtes to fylker og tre kommuner i et felles grensepunkt - fra Nordland fylke stiller Bindal kommune, mens Nærøy og Leka stiller for Nord-Trøndelag. Her ser man toppen litt til venstre i bildet, mens til høyre ser man skyer innhylle Heilhornets topp. Fikk det travelt etter å knipset det bildet, da jeg snudde meg og gløttet bakover. Der var det en temmelig mørk bygesky på tur mot meg, så jeg la inn et ekstra gir og kom meg til toppen og fikk spent opp en tarp et halvt minutt før regn og vind slo til Satt under tarpen og spiste niste mens jeg ventet på bruttern og de to spreke nevøene, som kom oppover fra motsatt side. Det ble etterhvert trivelig på toppen og en fin tur ned igjen. I går la jeg i vei opp til Reppavatnet. Der slo jeg opp teltet, spiste kveldsmat med rødvin og tilbrakte natten. Måtte opp i 4-tiden for å stramme bort blafring i teltduken som holdt meg våken, vindkastene ble sterkere utover natten. Etter oppstrammingen sov jeg godt til i 8-9-tiden i dag morges. Da var det tid for en uvanlig velsmakende morgenkaffe med bållukt Angret på at jeg ikke tok med fiskestang, det var livlig aktivitet blant ørreten i morgentimene. I stedet lette jeg etter multer på turen nedover - men dessverre har den kalde sommeren medført at de fleste bærene ennå er umodne. Måtte la minst tre fjerdedeler stå igjen, så resultatet av sankingen var vel ikke særlig imponerende kvantitativt. Kvalitativt vil jeg dog hevde at selvsankede nymodne multer vanskelig kan overgåes uansett

I dag gikk omsider en gammel drøm i oppfyllelse. Nemlig å stå på toppen av Kjøliskarven (1288 moh). Ikke verdens høyeste høyeste topp, ei heller verdens bratteste eller luftigste, men den befinner seg i et fjellområde jeg elsker + at den har fantastisk utsikt mot Sylmassivet, Helagsfjellene og Skardsfjella + en haug med fjell jeg ikke kjenner navnet på. Jeg satset på at kneet viste seg fra sin gode side og ikke ville gjøre seg til. Heldigvis hadde det en god dag. Deilig sensommervær som bare ble bedre og bedre utover dagen, samt haugevis med reinsdyr og 3 ryper gjorde dagen perfekt. Angret nesten på at jeg ikke hadde med telt og bare kunne bli der oppe.

Normalt fyller jag 15-20 ml bränsle, med full gryta, ca 6 dl vatten, kokar vattnet vanligtvis upp på 7-9 minuter och brännaren slocknar vid 10-11 minuter (m/20 ml bränsle). Brännaren kan dock rymma ca 50 ml bränsle maximalt, så jag gissar att det skulle ge omkring 25-30 minuter kontinuerlig brinntid maximalt, men jag har aldrig testat det.

Och med grytan på, ready for action!

Har forsøkt ExOfficio sin bukse i sommer med Insect Shield (innsatt med permitrin) som hindrer insekter å bite/stikke. De dør faktisk, hvis de prøver (har sett med egne øyne). http://www.solvkroken.no/produkter/friluft_0/exofficio_bekledning_0/bukser/ Buksen (herrebuksen) er meget behagelig i bruk. Strikk oppe som holder den på plass, belte bør brukes hvis litt tyngde i bukselommer. Buksen jeg har testet i sommer er godt romslig, romsligere enn Bergans Imingen nevnt ovenfor. Bakdelen synes jeg er at den er for lys. Den ser fort skitten ut. Skulle ønske å sett den i en mørkere farge. Buksen tørker fort hvis den blir våt. PS. Jeg har fått ExOfficio-bekledning gratis levert fra Sølvkroken/Nordic Outdoor for test i sommer. Så er det sagt.

Brännaren, kökets hjärta. Gjort som en variant av Pepsi can burner. https://m.youtube.com/watch?v=lHTy_n5SeNw Jag valde en platt behållare som botten, vilket gör allt lite krångligare, men brännaren blir lägre och stabilare. Jag limmade på tre 4 mm aluminiumrör på kanterna och tre under botten och ut under kantrören, detta för att skapa ett stabilt system, vilket förklaras i nästa inlägg. Som lim kan man använda Sugru eller Silikon för högtemperatur.

Avla Storvollhøgda i Holtålen (1016 moh) et besøk via ny (for meg) rute i dag. Ikke avskrekkende mange høydemetere eller km. så kneet aksepterte dagens tur uten ytterligere hevelse eller varige smerter (men ikke uten å vise sin misnøye på veien ned selvsagt). Sol det meste av turen, men en litt lei vind. Dog - en flott tur i nydelig terreng.

Topptur på ski til Alnestinden i går sammen med @kpl, med start fraTrollstigen. Måtte bære skiene i 10 minutter før det ble skiføre til topps opp på 1665 moh. Så nå er Augustskituren unnagjort, og med det har vi vært på skitur hver måned hittil i år. Så da spørs det om det kan bli en septembertur også....

Som nevnt: Jack Londons Når Villdyret våkner og Ulvehunden har flotte naturskildringer som fenget sønnen min da han var åtte. James Fenimore Coopers serie med blant annet Den siste Mohikaner. Huckleberry Finn... Naturskildringer satt inn i en skjønnlitterær fortelling fenger ofte. Ser man litt større på det så handler Hobbitten og Ringenes Herre også om å være på tur. Blant annet.

För stabilitet och för att lyfta den från markkyla har brännaren fått ben (tre st. 3 mm aluminiumrör) och som grytstöd har jag mässingsrör (3 mm). Höjden på mässingsrören blir bäst om man mäter ut när man testat brännaren, de bör vara ca 3-5 mm över höjden där lågorna går från blå till gula. Detta har jag funnit ut ger bäst bränsleekonomi och minimalt med sot. En bit aluminiumfolie skyddar marken under brännaren.

I tillegg til bøkene jeg har nevnt over har vi hatt glede av blant annet: Billedbøker: * Gubben og katten Fisketuren (tror det er en som heter teltturen også) * Gruffalo * Jeg er ikke søt Mer krevende bøker, muligens ok for 5-åringen nå eller senere: * Bjørn Ouslands bøker om Nansen og Amundsen (Nordover - med Nansen mot Nordpolen osv) * Roald Dahl - Bittesmåene * Berit Brænne - Gutten fra Storlidalen * Thor Larsen - Espen i isen * Maria Parr - Tonje Glimmerdal * Josefine Ottesen - Heltemot og kråkelort (serie) * Linn Stokke - Trollet Trym og den hemmelige farven * Per Olov Enquist - Fjellet med de tre grottene * Øivind Berg - Barnas (f eks Livet i fjæra) * Leif Hamre - Operasjon Arktis * CS Lewis - Narnia - bøkene De færreste av disse bøkene er faktabøker, men mange handler om reiser inn i det ukjente og om opplevelser i en mektig natur. Jeg tror barn kan lære mye om friluftsliv, natur og tur av fortellinger også. Og så drister jeg meg til å nevne min egen bok med fortellinger om turer med min da ca 6 år gamle datter: Utejenter. Det er mulig den kan fungere for ungene, særlig hvis du hopper over avsnitt med planlegging og sånt og fokuserer på det som handler om henne. Jeg planlegger forresten å introdusere Pelsjegerliv og Jack London ganske snart. Tror det bør slå an.

lykke til med å skrive turrapporter uten å få lønn.

Hva med Karsten og Petra på tur: http://www.bokklubben.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=10019135 Eller: Kari Grossman sin Malvin: http://www.bokklubben.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=5169990 Ellers er jo Reven og Grisungen hysterisk morsomme bøker for både barn og voksne, og de lever et slags villmarksliv ute i skogen. I hvert fall hvis man ser litt stort på det... Lydbøkene der forfatteren leser selv har reddet mang en biltur for oss:http://www.bokklubben.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=5597418

Ikke helt lett å svare på denne. Vi har lest og leser mye, og leken og turopplevelsen er ofte påvirket av det. Fram til nå (8 år) er det lite klassisk friluftlitteratur vi har lest. Vi har hatt enorm glede av skjønnlitterære bøker der naturen spiller en stor rolle. De handler kanskje ikke om tur, men det er mye friluftsliv der likevel. Det beste eksempelet jeg kommer på i farten er Ronja Røverdatter og Brødrene Løvehjerte inneholder også mye tur, for ikke å snakke om Røvet av vikinger-bøkene til Torild Thorstad Hauger. Jeg skal ta en titt i bokhylla etter flere titler i kveld.Disse er nok i overkant for 3-åringen, men det er i alle fall eksempler på hvordan bøker har inspirert oss. Ellers har vi diverse faktabøker om ting hun har interessert seg for oppigjennom, og mye av det har gitt turinspirasjon og/eller ting å snakke om på tur. Hun var veldig interessert i vulkaner en stund, og samler fortsatt stein på stein på stein. En annen perioden var det vikinger som var mest spennende, og de var jo også mye ute i naturen. Dermed ble det spikking av sverd, buelaging og mye annet moro.

Etter å ha brukt en billig 6 fots todelt stang med haspelsnelle i årevis (koster 199,- noname) med et snøre jeg ikke aner størrelsen på, så brukte jeg denne gangen en nyinnkjøpt Abu Garcia Cardinal Combo Villmark (6 fot teleskop) som har 0.25 snøre. Kunne sikkert satt på tynnere snøre men det kastet langt nok med den 7gr brun Lillauren sluken jeg brukte (en sluk jeg har fått mesteparten av ørreten med opp gjennom). Jeg satser som du skjønner mer på slukvalget enn å legge mye penger i stanga Kan ellers også nevne at jeg traff en sauebonde oppi heie som også kunne anbefale Indra Skredåvatn som godt fiskevann med over kilosfisk. Lykke til Fikk ikke veid fisken men godt over kiloen var den ihvertfall, så det "billige" utstyret fungerer fint og så slipper jeg knotinga med todelt stang.

Får vi som faktisk synes Gore-tex er en forbedring mindre "pes"? Membranen på utsiden? Det vil i hvert fall hindre at stoffet blir gjennomvått... I følge Backpacker er det en ny membran på gang.... 2016 Waterproof Jackets Preview A new kind of waterproofing, a superlight rain shell, a short-sleeve rain jacket, and more sneak-peak 2016 waterproof jackets from the Outdoor Retailer Show - See more at: http://www.backpacker.com/news-and-events/events/outdoor-retailer/2016-waterproof-jackets-preview/#bp=0/img8 Windproof, waterproof, and breathable. That used to be enough for a technical shell. Not anymore. Today’s jackets have to be light, stretchy, and carry some style. Spring 2016 will crown new heavyweights and ultralights, and see more budget-friendly 2.5-layer jackets.

Sorry, men jo. At det er teknisk mulig å spore deg straks du slår på apparatet (turn the key, turnkey), og at slik overvåkning faktisk skjer, er en ting. Men en smule paranoid blir det om du tror at noen faktisk finner frem til - og gjør bruk av denne informasjonen om lille deg og meg - i den hensikt å skade oss/ "ta oss".. Men men, en hver får veie denne "risikoen" opp mot nytten av å bli funnet og hentet ned av fjellet når man virkelig trenger det. "Godt de ikke kan spore meg" er vel nepp tanken som svirrer gjennom hodet når du ligger der oppe i ei steinur med brukket lårhals

Regn og vind ødela ikke dagen. Normalt er det god utsikt over Sør Helgeland her på Kappfjell senderen men i dag var det hellet dårlige greier. Mot Sør. Majavatn ikke langt unna På toppen "Hei kom å bi med på bildet!" Animasjon

En tur ut for at kompis skulle få testa hengekøye. Knallvær ute nå . Fant desverre flere engangsgriller og en del søppel så ble ryddetur også. Og ja, den gule hang over den steinhaugen .

Hadde med 3 voksne damer på tur til Draumarnuten - 710 moh i dag. De 500 høydemeterene opp fra Bygland sentrum gikk som en lek. Mens praten gikk for fullt mellom veninnene la jeg på sprang opp på Lyseheia. Fikk plukka 5 topper mellom 770 og 830 meter som fyll i toppboka. I tillegg rappet jeg med meg et par liter modne multer. Da jeg kom tilbake på Drøymarnuten gikk praten fortsatt for fullt. Ja de hadde nesten ikke merket at jeg hadde vært borte et par timer...

@Tom 42 gott jobbat med att få ner vikten. Du klarar nog under 18 kg nästa gång. Jag har jobbat mycket med att få ner min egen packvikt, och i höst planlägger jag att gå Rondanestien och startvikten, med en veckas försyning hamnar runt 11-12 kg strecket. Bifogar packlista här, det blir nog några småändringar helt fram till starten på turen, så den kan se något annorlunda ut och vikten kan gå lite upp och ned nu under augusti helt till starten på turen 31/8. http://lighterpack.com/r/alzb61 Kanske den kan ge lite idéer eller inspiration till dig eller andra.

Tack. Jag har testat mest med pepsi can stove. Cat can stove ska ju gå att få väldigt effektivt också vad jag läst mig till, men jag har inte fått till så goda resultat när jag testat, men med experimenterande med antal hål, rader och storlek på hålen går det nog få till det bättre. Nackdelen för mig är det ostabila systemet med den tunnaste delen i botten. Jag antar att jag kunde sätta fast ben direkt på en cat can stove och få ner vikten något på brännaren om jag får till bättre bränsleeffektivitet. Fördelen med cat can är att den är ett par minuter snabbare koktid på den.

Gjør som @tronn og har kaffe og mat i kjelen og brenneren i en egen plastboks så den ligger beskyttet. Brennstoffet helt for seg selv.

Jeg pleier å si at det er så fint å gå på do på jobb, for da får jeg betalt, men å kunne skrive turrapport på jobb er jo helt genialt lykke til som pensjonist, satser på at NAV dekker deg så vi får høre om Blåfjellenden i tiden fremover og!

Du er nok blitt i betraktelig bedre form etterhvert som akillesen er blitt bedre tenker jeg Nok en gang kjekk lesing - takk for at du bidrar!

Her er min favorittstekepanne, men den veier litt så den blir bare med på dagsturer eller kanoturer. Ingen ting er som en godt innkokt støpejernspanne fra Høyang. Denne brukes også ofte på kjøkkenet hjemme. Mitt andre valg er en lett aluminiumspanne hvor håndtaket kan brettes over pannen for transport. Denne har også et slags non stick belegg, men jeg synes ikke at det er så effektivt. Til steking av egg og bacon så setter maten seg fast hvis jeg ikke har litt fett, margarin eller olje, i panna. (Jeg bruker ikke smør av den enkle grunn at det stinker som sokkene mine når det brukes til steking.) Jeg har også en liten aluminiumspanne med plasthåndtak og titanbelegg, men den brukes bare på primus. Den veier ikke så mye, bare 0.879 kilo så den hender det at jeg tar med på litt lengre turer hvor jeg vet at det bare blir primus og ikke bålbrenning.

@Geenie Takk Fikk målene fra Montbell nå. Er litt usikker på om det kanskje er litt lite stretch, men skal undersøke litt mer. @Lompa Godt poeng, mener jeg hadde sett noe om det et sted, men nå sender jeg en mail så det blir skikkelig undersøkt.

Jeg har hatt gassbokser hvor ventilen har fusket. Prøv med en ny boks!

Er dere flere går vanlig klatreutstyr greit. Som vanlig leding. Ellers er jo ferrata sikringsutstyr laget for å ta kortere fall ved at de har en eller annen form for oppbremsingsmekanisme. Sele skal tåle falltest.

Det er akkurat dette som var motivasjonen min for å bestille en slik. Frykten for å bli liggende i mange dager før blir savnet, deretter tiden før søk av redningstjenesten gjør at jeg blir funnet og få hjelp. Jeg får maretitt ved tanken på beinsplinter som stikker ut av leggen, og de hjemme som ikke vil savne meg før en uke...

Du kan i allefall ha det mer ut til siden enn i en vanlig pose.

Unaturlig? Det finnes nok av gærninger der ute. Teltkniv skal man ha lett tilgjengelig uansett.

Ja, det er jo ikke i dag men sist onsdag, ting skjer ikke helt umiddelbart her. Men da var vi en gjeng på tur med padleklubben. Mange ferskinger med og det er jo bra, men da blir det gjerne også en kort tur. Kort, men særdeles trivelig, og i flotte farger og omgivelser. Legger ved en smakebit her, så finnes resten som vanlig i bloggen – HER.

Vi dro rett fra kjempekoselig bryllup lørdag kveld til hytta Kittanstu i Namdalseid. Kom fram til hytta kl 0300 natt til søndag. Kom hjem i dag etter flotte dager med det nydeligste sommervær! Vi hadde med ca 40 ørret hjem, det bet villig i Sørsandvatnet!

Sikkert et bra valg Gikk fra Tinnhølen til Haukeliseter forrige helg, fin tur, men ganske mye snø, spesielt på sørvest vidda Her er et par bilder. Bla: Mannevatn med Veslenup i bakgrunnen, og et bilde fra ryggen vest for Veslenup med utsikt sørover. Klarte å presse en stykk pølsefinger inn på det ene bildet også.. Teltbildet er fra Besså.

Kom ned fra Etnefjellene i går etter 6 dager der oppe. Snø og is over 7-800m gav ikke det beste fiskebettet. Neste år derimot bør det bli bra!

Det er en utfordring å kunne pakke lett. Jeg er ingen ekstremist i så måte og har ikke noe superlett utstyr. En ting som har hjulpet meg er å veie absolutt alt jeg har som jeg kan tenke meg , og som jeg en gang i tiden har puttet i ryggsekken min. Og legge dette inn på ett exelle ark. Og hver gang jeg kjøper noe nytt , veies det og legges inn. På denne måten pakker jeg sekken på PCen før jeg begynner å putte ting oppi. Og da veier grunnutrusting som sekk , sovepose , liggeunderlag , telt og kokeutstyr rundt 7 kg. Sekken min alene veier nok litt mer enn den bør. Og så regner jeg 500 gram mat pr. dag til meg selv. I tillegg kommer kamera og fiskeutstyr og en plastflaske med noen godt. Klarer akkurat da å tyne sekken under 18 kilo hvis ikke turen skal vare for lenge. Jeg er på jakt etter en lettere sekk med bærevolum på rundt 60L . Disse nye superlett sekkene frister , men hvis bærekomforten er mye dårligere er det jo ikke så mye som er vunnet.

Jeg var også nylig i ferd med å pakke "den ultimate tursekken" og valgte en ny vri denne gangen. I stedet for å sette sekken inne på soverommet og hente klær direkte fra garderoben til sekken så tok jeg i bruk kjellerstua. Det er sommerferie og da er det stort sett bare katten som holder til her, ja og så meg da , hver gang jeg stikker innom kjøkkenet her for å hente en kald pils. Spisebordet i kjellerstua ble så benyttet til å legge ut alle tingene slik at jeg kunne på det fulle og hele overblikket. Kjøkkenvekta stod på enden av bordet slik at nesten likeverdige produkter ble veid og valgt på bakgrunn av vekt. Det er ikke lett for en gammel hjelpekorpsmann å ikke alltid tenke "worst case", men det begynte altså å se lovende ut for en tre - fire dager med telt og fiskestang. I sommer var vi en tur innom konas slektninger i Sverige og akkurat da jeg skulle begynne å putte ting ned i sekken så ringer telefonen. "Å så hyggelig". . . . . . . . . . "Ja da det er helt i orden". . . . . . . . . . ."Nei da vi skal ingen steder så det går nok bra." Telefon fra Sverige fra konas slektninger som vil ta barna med for å besøke "Hommereksportør bestefar" og bestemors hus på Kvitsøy og så kan de selvfølgelig bo hos oss, siden kona er ferdig med ferien og snart begynner jo barna på skolen. "Dette passet kjempefint". Nei nei ogatter nei! Hvem skal være vert når kona er på jobb og jeg er i fjellet med fiskestang? Denne diskusjonen kommer jeg til å tape før den har begynt, så nå er spisebordet i kjellerstua full av turutstyr, ryggsekken er tilbake på loftet og humøret er i kjelleren. Jaja, får håpe det blir litt fint vær etter skolestart for jeg er fortsatt uten arbeid og kan bruke tiden som det passer meg.

Legger denne linken her. Fyldigere turrapport fra vårt eventyr i Øvre Anarjokha nasjonalpark kommer senere http://www.altaposten.no/lokalt/nyheter/article11348708.ece

Topptur til Høa (1188 moh). Gikk over Høa på returen og ned til Lontjønna. Returnerte derfra på T-merket sti mellom Storli og Kårvatn. To stk mennesker møtt på turen, så det er ikke akkurat køgåing her i Trollheimen (om man unngår Trekanten hvertfall). Feilberegna lengde og antall høydemetre mellom toppen på Høa og Lontjønna. Makan til mange mikroraviner som jeg måtte opp og ned.... Kneet ble lagt på is så fort jeg kom meg tilbake til leiligheten for å si det sånn. Men utsikten fra Høa på en godværsdag... det er verdt litt smerter altså.

Som alltid, når jeg er i Nore & Uvdal er ikke turen komplett før man har vært en tur på fjellet. Det blir som regel samme hver gang, men men. Først en tur på "toppen" det vil si litt ovenfor hyttefeltet i Killingdalen og Vegglifjell skisenter, akkurat like før det begynner å gå nedover til Skirvedalen i Telemark er det parkeringsplass. Ble bare en kort tur ut herfra i dag, bare opp for å se på utsikten i grunn, med 2 hunder som drar i hver sin retning både opp og ned og mange mørke skyer på himmelen var det ikke langtur som stod på programmet. Men det er fint utgangspunkt for turer, Daggrø ene vegen og Lufsjå andre vegen. Fine skyer, med en god del vann i ... Lur som jeg er hadde jeg utstyrt meg med regnklær, og det medførte at jeg fikk ta deler av turen to ganger for å finne igjen regnbuksa mi som lå igjen på stien ... mista den vel ved en av de anledningene jeg snurra rundt meg selv en tre fire ganger for å komme meg løs fra diverse hundebånd (tvillingkobbel er satt opp på innkjøpslista). Jeg hadde lagt buksa i lommen på regnjakka altså, jeg hadde den ikke på Jaja, jeg kom frem og tilbake og tilbake igjen uten å bli våt. Så, neste post på programmet når jeg er på fjellet i Nore er Dalsettjønn ... eneste vann av litt størrelse på "egen" eiendom. Det er satt ut ørret her en gang, men de tror jeg har rømt for jeg har aldri hørt om noen som har fått fisk der. Men når jeg tenker meg om har jeg vel sett det har vaka en gang, så kan vel hende det lurer en på bånn ... Den lever trygt for meg, jeg må bare bortom med kamera jeg. Vel tilbake i bilen tok regnet meg igjen ... Men gir jo ikke opp for det, ventet til det verste regnet gav seg så tok vi en liten spaser tur til ... oppover denne gang. Startet på turen opp mot Eidsfjell. De har laget lengre skogsbilvei siden forrige gang jeg gikk opp denne vegen så lett å gå, men bratt nok er det i grunn likevel. (Spesielt spennende nedover igjen, 2 hunder som drar i bratt nedoverbakke kan bli i overkant .. vi må nok trene litt på kommandoer som "sakte" "rolig" og "vent") Og takket være mitt potte tette, ikke-pustende regntøy var jeg kliss våt når jeg kom ned igjen .. fra innsiden. Det var dagens høyst bråbestemte tur, ingen planlegging .. ikke noe utstyr (tok ikke med sekk engang) og bilen rett i nærheten stort sett hele tiden .. men tilsammen ble det da noen kilometer på bena likevel. Kan jo ikke dra på ekspedisjon hver gang man skal ut døra

Sukk hjarte for ein sommar! Kvar skal ein starte? Nesten tre veker med familie på Svalbard, 12 dagar på Prins Karls Forland, ei herlegheit av ei arktisk perle. Fine padleturar og toppturar her heime på Sunnmøre, eg veit mest ikkje å fordøye det. Nokre biledlege smakebitar, trur bloggane kjem ein gong i November

Hoho, Gopro Hero4 Silver med fester, sjølvispinne og fjernkontroll innkjøpt! Klar for å forevige komande eventyr

Det går jo en del i Primus da....