Vinnerliste

Regn og vind ødela ikke dagen. Normalt er det god utsikt over Sør Helgeland her på Kappfjell senderen men i dag var det hellet dårlige greier. Mot Sør. Majavatn ikke langt unna På toppen "Hei kom å bi med på bildet!" Animasjon

Ingen snø på vei inn til dette området, kom nettopp hjem. Overnattet i telt litt vekk fra Tomannsbu men så det varrimelig folksomt. Anbefaler støvler eller gode fjellsko med høye gamasjer, det er ekstremt gjørmete å oppgått langs stien. Fikk forresten en god ørret i Djupevatn...ny rekord for meg ihvertfall

Kneet mitt satte ikke pris på turene i Storlidalen i forrige uke, så nå består turlivet av småturer rundt hytta. Blir så lei..... Vil på ordentlige turer!!

Tror nok ikke jeg blir å bevæpne meg på tur, annet enn en liten kniv til praktiske formål. Jeg har bestemt meg for å prøve å gjøre noe med frykten. Jeg er altfor skvetten og engstelig av meg til at det er godt for noe. Redd for mørket og turer alene, ja, men også husredd om kvelden/natta, redd for de fleste hunder og andre store dyr... og jeg skvetter generelt til for den minste ting. Edderkopper var jeg også redd for, men tar nå de minste og opp i god størrelse uten å kjenne hjertebank. Jeg vet det høres superteit ut, men frykt er ikke noe å tulle med. Har jobbet bevisst for å bli av med edderkopp-frykten, og kan nå også stå i feks dyreparker og se på edderkopper uten noe problemer. Så jeg vet det nytter å prøve!

En tur ut for at kompis skulle få testa hengekøye. Knallvær ute nå . Fant desverre flere engangsgriller og en del søppel så ble ryddetur også. Og ja, den gule hang over den steinhaugen .

Avla Storvollhøgda i Holtålen (1016 moh) et besøk via ny (for meg) rute i dag. Ikke avskrekkende mange høydemetere eller km. så kneet aksepterte dagens tur uten ytterligere hevelse eller varige smerter (men ikke uten å vise sin misnøye på veien ned selvsagt). Sol det meste av turen, men en litt lei vind. Dog - en flott tur i nydelig terreng.

Turrapport Bjørndalstraversen 8. august 2015 Det viktigste først: det er nå snøfritt over traversen. Selvfølgelig er det en del fortsatt en del snø mange steder på ruta, men selve traversen er bar. Turen er fantastisk, men krever at man er vant til å ferdes i eksponert terreng. Utstyr: Sikringstau 25m Klatresele Noen karabinere, slynger og ATC 3 kamkiler og ett sett kiler 1 isøks og 1 snøanker Turklær og dobbelt opp med matpakke Tidsbruk: Totalt 11 timer Ca 3 timer til Andersfjellet Ca 1,5 timer Andersfjellet-Bjørndalstindane 1425 (start travers) Snaut 2 timer over traversen Ca 4,5 time på resten Disse tidene er inkludert pauser. Vi er 2 karer i rimelig god form, men forhastet oss ikke. Veivalg: Vi parkerte på parkeringsplassen ved Fossberg, rett før grusveien starter. Fulgte ruta som ligger på Ut.no opp langs steingjerdet på ok sti gjennom fin skog. Litt glatt og sølete da det hadde regnet ila natten. Stidelet ved vann 829 er markert med varde og herifra er det greit å bare gå rett opp til Andersfjellet. Fra Andersfjellet gir veien seg selv opp til høyde 1426 - Bjørndalstindane. Noe snø, men den var god å gå i og faren for utglidning lav da det heller ikke er voldsomt bratt. Traversen ga seg selv. Vi brukte sikringstauet til rapellering én plass. Opp den siste toppen på traversen holdt vi høyre på an sauesti og endte med å krabbe opp noen gressbakker og steinkløfter. Vi antok etterpå at dette ikke var det beste veivalget. Etter traversen over Juklevasskruna er det greit å gå i steinura utenfor snøen. På vei ned og over ryggen til Bjørndalsnuten gikk vi på snø hele veien. God snø å gå på. Ned fra Bjørndalsnuten var det fortsatt store snøfelt og bratt. Her var faren for utglidning rimelig stor. Anbefaler å ha med isøks eller et par lette stegjern, eller å ta det rolig og forsiktig, ned dette partiet så lenge snøen ligger. Snøen vekslet mellom myk og godt feste, til hard og glatt. Fra setra i Bjørndalen (vann 630), gikk vi på god sti med bruer ned til Murabotn. Dette veivalget skiller seg fra ruta på Ut.no. Stien var våt, men er godt tilrettelagt med tau i bratta og bruer over elven. I tillegg byr denne stien på flott natur med fossefall (for ikke å snakke om at man slipper å gå opp igjen særlig mange høydemetere).

Bikkja fikk sin første topptur i dag i en alder av 3 og 1/2 måned. Turmålet var Søtefjell 965 moh i Setesdal Austhei. 5 timer tok det i krevende terreng. 18 000 steg på måleren min. Sikkert 50 000 på den lille 4-trekkeren. Joda det tegner til å bli en god turkammerat.

Sorry, men jo. At det er teknisk mulig å spore deg straks du slår på apparatet (turn the key, turnkey), og at slik overvåkning faktisk skjer, er en ting. Men en smule paranoid blir det om du tror at noen faktisk finner frem til - og gjør bruk av denne informasjonen om lille deg og meg - i den hensikt å skade oss/ "ta oss".. Men men, en hver får veie denne "risikoen" opp mot nytten av å bli funnet og hentet ned av fjellet når man virkelig trenger det. "Godt de ikke kan spore meg" er vel nepp tanken som svirrer gjennom hodet når du ligger der oppe i ei steinur med brukket lårhals

Jeg har begge snellene. Biomasteren i 1000 størrelse og Stradic i 2500. For 'hvermansen' er det to forskjeller på disse. Det er vekta og utvekslingen. Begge mine sneller veier det samme, til tross for størrelsen. Stradic'en har større utveksling, og drar inn mer sene på hver omdreining. Begge har silkemyk gange og er en fryd å fiske med, og bremsen er silkemyk på begge. Jeg leser ofte at man får lengre kast med ei 2500 snelle, enn med ei 1000 snelle. Jeg er ikke istand til å merke noen forskjell på kastelengdene på disse to størrelsene. Når det gjelder ekstra spole, kan man få kjøpt dem løse, men de er relativt dyre. Om jeg skulle hatt kun ei snelle for innlandsfiske, hadde det blitt i 1000 størrelse. Biomasteren har overlevd ørret og røye på 1-3 kg Lykke til med valget.

Kort tur i dag, men tatt i betraktning at jeg var på jobb noen timer så er jeg godt fornøyd likevel. Hele turen i selvsagt i bloggen HER for de som også vil se resten.

Opp mot Bjørndalstindane: Traversen: Mot Bjørndalsnuten:

Nå er det vel ingenting som heter "unaturlig frykt". Det er begrunnet eller ubegrunnet frykt, for all frykt er narurlig. Noen er jo livredde edderkopper osv, ofte grunner dette i andre underliggende årsaker, men ingen regler uten unntak selvsagt. Man vet ikke bestandig hva folk kan ha vært utsatt for og derav traumer, som gjør at de handler som de gjør. Derfor synes jeg det blir litt tullete å si at de skal ta en realitetsjekk. Men å oppfordre dem til å sortere for seg selv hva som er en begrunnet frykt eller ikke hadde nok heller vært på sin plass. Vi er alle forskjellige, hva som er riktig for deg kan være helt feil for en annen.

Blåbærtur rundt Nordmyra på mandag, tur rundt Skjellbreia med kafferast på Grønlia tirsdag. Tur til Galdhøpiggen med 15 åringen torsdag. Reneste koseturen å gå i kø hele veien, kunne ikke klage på tempoet I morgen venter Vassfjellet med samme 15 åring, sammen med pølser og engangsgrill....

Helsport har jo tidligere hatt for vane å leke med vekttall. Det har de blitt tatt på mange ganger, og kanskje de nå har gått over på mål? Kun spekulering fra min side en lørdag kveld på IKEA...

Ja, det er jo ikke i dag men sist onsdag, ting skjer ikke helt umiddelbart her. Men da var vi en gjeng på tur med padleklubben. Mange ferskinger med og det er jo bra, men da blir det gjerne også en kort tur. Kort, men særdeles trivelig, og i flotte farger og omgivelser. Legger ved en smakebit her, så finnes resten som vanlig i bloggen – HER.

Jeg hadde en gang en litt spesiell "søppelopplevele". Jeg var medlem av en dykkerklubb og en dag kom en mann som hadde bygget om en fiskeskøyte til feriebåt og spurte om vi kunne hjelpe ham å finne igjen et stokkanker som han hadde mistet utenfor Tingholmen, et veldig populært sted for båtturister. Vi samlet sammen en passe gjeng med dykkere, og en søndag morgen dro vi til Tingholmen for å dykke. Det lå mange båter her, men det var god plass til vår båt, ok ikke lenge etter ankomst så var vi i vannet. Det var faktisk ganske overraskende å se sjøbunnen i dette området, Den var mer eller mindre dekket av plastposer i alle farger med søppel + en stein i. Båtfolket brukte faktisk sjøen som søppeldunk. Jeg svømte langs land, på ca. 15 meters dyp, like bak de båtene som lå fortøyd, og plutselig kom en sånn plastpose seilende ned fra overflaten. Jeg tok posen og svømte opp i håp om å se synderen, men inne i båten satt hele familien og spiste frokost. Ok tenkte jeg, jeg trenger ingen finnerlønn, og så kastet jeg posen tilbake i båten. Det siste jeg hørte før jeg sank ned mot bunnen igjen var et dunk når steinen i posen traff dørken i båten. Jeg satt en liten stund på bunnen og ventet på at posen skulle komme ned igjen, men den gjorde ikke det så lenge jeg var der. Men vi fant ankeret og eieren var fornøyd. Jeg vet en del mennesker fra gammelt av har brukt sjøen som avfallsplass, og det er sjøfartsmuseene ganske fornøyd med, men selv om våre uvitende forfedre gjorde dette så trenger ikke vi fortsette med det samme tullet. Vi er da vel siviliserte opplyste mennesker, er vi ikke?

Noen meter ovenfor Brekkekrysset kun for å teste myggnettingen. Mye bedre søvn uten irriterende insekter

Kjenner meg veldig igjen i flere av dine frykter. For meg var det og uaktuelt å dra på tur alene for 4-5 år siden. Mørkredd, angst for skogstroll og øksemordere skulle ta meg virket overraskende troverdig. En dag skulle jeg og brodern på overnatting med kajakk, Jeg var tidlig ute og bar utstyr og kajakk ned til vannet. Så tikker inn mld om at noe kom i veien og han kom ikke. En blanding av fluahet for å dra hjem til kone og barn og dette finnes jo ikke farlig fikk meg til å dra likevel. Jeg fant fort roen og fikk en magisk tur helt alene. I ettertid har jeg sluttet helt med å se thrillere og filmer som omhandler skumle ting i skogen for det fucker opp tankene om jeg vil eller ikke. Det har hjulpet utrolig. I dag får jeg ikke nok. Jeg elsker å være alene på tur og finner ikke skikkelig roen før jeg er alene. Vil anbefale deg som andre her å begynne med små dagsturer og utsette deg for det elementet du frykter i små doser. Nemlig alenetid ute. Trenger ikke være lange stunda. Prøv å finn noe annet å tenke på en øksemordere og voldtektsmenn. skulle gjerne gitt deg den tryggheten på Box men sånn funker det ikke. Du må bare jobbe med deg selv og forstå at det er ikke farlig og du er faktisk på det tryggeste sted. Bli vant til lyder og stillheten. Ønsker deg virkelig lykke til og håper du kommer dit jeg er nå. Da er det ingen vei tilbake. For øvrig tøft av deg å stå fram og si det åpent at du er redd. Det gjorde aldri jeg før jeg hadde overvunnet frykten. Fant da ut at jeg slett ikke var alene om den frykten og at mange i min omgangskrets hadde slitt med det eller gjorde... Igjen, Lykke til. Du fikser dette.

Tidligere i år investerte jeg i dette teltet og er genrelt svært fornøyd med vekt, volum og funksjon. Etter å ha benyttet det både rolige sommerkvelder i lavlandet og vindfulle kalde dager på hardanger vidda har jeg gjort meg noen erfaringer som gjorde at jeg har modifisert litt på teltet. Hovedproblemet er at Helsport har spart litt vel mye på barduneringer noe som kan gjøre teltet lite fleksibelt og sette opp på varierende underlag. Shoppet derfor litt utstyr på ebay og hos helsport og tenkte kanskje dette kunne gi litt inspirasjon til andre også Det finnes jo ikke et perfekt telt men man kan fikse litt selv! 1. Det første problemet (og største), her mener jeg rett og slett Helsport må få ordnet opp til neste versjon! Ytterduken ved hodeenden kommer i kontakt med innerduken uansett hvordan man setter opp teltet. Sier seg selv at når disse klistrer seg sammen ved regn eller fuktighet så blir det ubehagelig i teltet og vått om været er skikkelig ille. Dette løses ved og feste et ekstra bardunfeste i senter på nedkanten av ytterduken, deretter fester du en stump med bardunline i denne. Så tar du rep kittet som følger med teltet og teiper de to delene fast og trer ene enden opp i bardunfestet. På denne måten løftes duken klart opp ifra innerduken og du vil også få bedre ventilering. 2. Ytterduken på sidene blir veldig ofte slappe, spesielt om det er litt varierende underlag. Jeg festet derfor totalt fire bardunfester og line til hver av dukene. På denne måten blir alle dukene stramme og finne og de vil heller ikke blafre i vinden. Samtidig får du bedre plass i forteltet. 3. Bardunlinene som "henger" sammen på hver side kan ofte være vanskelig å få satt opp optimalt, endret derfor dette slik at jeg isteden fikk 4 uavhengige bardunfester. Dette gjør teltet lettere å stramme opp riktig og ungår og trekke ytterduken ned mot innerduken når du må stramme mye. Viktig å beskytte duken med en bit sølvteip eller lignende før du setter på bardunfestene til duken! De ekstra bardunfestene brukes ved behov og kan droppes helt hvis du finner en jevn plass å sette opp teltet Legger ved endel bilder som viser resultatet av modifiseringen

Ikeapanna har plasthåndtak, og er ikke ei bålpanne. Tykk nok til å gi bedre varmefordeling enn standard turpanner. Har mann en primus som er vanskelig å regulere ned, eller gir ekstremt konsentrert varme i midten så er det en helt utrolig forbedring ved å legge at hermetikkbokslokk på primusen. Ikeapannene mine veier 300 +/- 3 gram. dsk

Kan også nevne at jeg mellom Djupevatn og Store Langevatn skremte opp en gigantisk Hubro med et vingespenn på minst to meter. Ved den røde prikken http://www.fjellforum.no/gallery/image/3653-/

For den ekstra paranoide kan dingsene også pakkes inn i den akk så famøse Ali-folien man uansett har med til å legge fisken i på bålet.

Jeg tror kavalkad holder. Jeg har brukt den i noen år nå, når vekt ikke er viktig, og den holder fint til bruk på gass. Uansett mye tykkere bunn enn enhver turpanne. Sist jeg var på IKEA kjøpte jeg meg kavalkad i topakk, en litt større (26cm) og en liten (20cm). Veldig fornøyd med den største her. Greit når man skal lage mat til flere. Den minste er fin til soloturer.

Kjenner til følelsen....

Har hatt stor glede av min stradic over år med fiske. God utveksling, og myk gange. Den tok kvelden for to kvelder siden under landing av en 1,5 kg, men det blir å erstatte den med en ny:)

Å bevæpne seg til fjells i Norge er også et tegn på galskap. Da er det på tide å ta en realitetsjekk... Men å ha en liten kniv tilgjengelig i teltet om noe skulle gå galt under fyring eller tilsvarende er helt forståelig.

Myndighetene kan nå spore deg også utenfor mobildekning. For dette er jo også en sender? Det gidder jeg ikke. Kanskje en SPOT er bedre for min del. Vent litt...begge deler må ha sendere. Får la det ligge.

Jeg skal gå fra Dølemo i Åmli til Hovden i Setesdal og har tenkt å nyte livet med både telting og fisking. Er det noen som har noen tips om gode fiskevann langs ruta og hvor man får tak i fiskekort til disse?

En vanlig bil holder, men kanskje ikke for de som skal kjøre inn til steder som er dårlig brøytet eller er øde om vinteren. Setter man seg fast med 4x4 så sitter man godt. Pinlig å måtte få hjelp fra lokale bønder.

Er det ikke plasthåndtak på disse da? I så fall helt ubrukelig til bålet.

Storspove hekker ikke i fjellet, den holder til langs kysten. Det er også en svært stor fugl, nesten på størrelse med en gråmåke. Så vidt jeg kan se, er den avbildede spoven betydelig mindre. Dermed er jeg fortsatt temmelig sikker på at det er en Småspove.

Skrevet i lag med @arnnie1980 - lang rapport, finn frem kaffekoppen Årets store tur for @steingrd og @arnnie1980 skulle bli en kanotur i Øvre Pasvik med hver av våre eldste unger, Gustav og Marie (begge 7 år). Turen hadde vært planlagt lenge, og det hadde vært mange kvelder med lesing på Fjellforum, pakklister og dagdrømming til stille vann langt der nord. Til tross for lang planlegging så ble det noen hektiske kvelder de siste dagene før avreise og det var deilig å kunne sette seg ned fredag kveld og se at sekker av varierende størrelse endelig var klare for morgendagens flytur. Dag 1 - Fra Oslo til Ellenvannskoia Flybillettene var kjøpt i god tid og takket være Øvre Pasvik Camping hadde vi også sikret transporten fra Kirkenes Lufthavn Høybuktmoen og inn til Svartbrysttjørna ved grensen til Øvre Pasvik nasjonalpark for en billig penge. I Kirkenes kunne vi konstatere at hverken padleårer eller fiskestenger var lastet ombord på flyet. Vi ble glade for at sekker og kano var fremme og med overprisede Sølvkroken-stenger fra nærmeste Esso og padleårer fra campingen dro vi oppover mot Pasvik. Det ble tid til en liten stopp på Coop i Svanvik hvor vi gjorde de siste innkjøpene før vi tok en turiststopp på 96-høyden for å titte over til den russiske byen Nikel. I 14.00 tiden var vi fremme ved parkeringen ved Svartbrysttjørna. Temperaturen her øverst i dalen var langt høyere enn nede i Kirkenes! Ungene fant raskt hver sin pinne og gikk over i spikke-modus, mens vi voksne monterte kano og forsøke å få et lite overblikk over alt som var med. Pipene i Nikel spyr ut røyk Endelig fremme! På plass ved Svartbrysttjørna Gode gamle Ally, døpt Elvegris av ungene Svartbrysttjørna fra parkeringsplassen Padlingen over Svartbrysttjørna gikk greit - det var deilig å være i gang! Med ungene trygt plassert på sine faste plasser i midten av kanoen og svære ryggsekker samt to voksne kan man trygt si at vi hadde nok last! Målet for dagen var Ellenkoia, vi padlet over til sydsiden av Svartbrysttjørna og vi fant raskt stien som førte oss videre mot koia. Vi var spente på å utforske skogene litt, så vi slang sekkene på ryggen og tok beina fatt fram til Ellenkoia, deretter ble det en tur tilbake for å hente kanoen som vi bærte til Tørrfurutjern og padlet det siste stykket mot Ellenvannet. Fiskingen startet allerede ved parkeringsplassen mens kanoen ble rigget. Gustav fikk en abbor i Svartbrysttjørna og Marie fikk en harr i Tørrfurutjern på det første kastet fra kanoen. Turen var så vidt i gang og dette lovet godt for fisket de neste dagene! Unger som får fisk er stort sett fornøyde unger. Kvelden ble tilbragt foran bålet sammen med et hyggelig ungt par fra Tana. Vi skravlet, bladde i hyttebøker (og fant flere FF’ere), slukket tørsten med noen øl og kjente midnattssolens varme. Første dag hadde vært en kjempesuksess mye takket være det flotte været, det hadde vært noe helt annet å starte turen i regn og vind. Fulle av takknemlighet for supert vær og med massevis av forventninger til en uke med opplevelser tok vi kvelden og la oss i Ellenkoia rundt kl 01.00. Svartbrysttjørna fra sydsiden, der stien til Ellenkoia går Gustav fikk turens første fisk i Svartbrysttjørna - en flott abbor! Ellenvannet lå stille denne lørdagskvelden “Legendariske” Ellenkoia, flott sted å tilbringe noen netter. Her er det gass og ved og god plass. Dag 2 - Ellenvannskoia til Grenseparvasshytta Fra dagboka til @steingrd: Arne steker bacon, ungene spikker og jeg sløver. Søndag morgen startet sent, det var vel strengt tatt mer formiddag enn morgen, og det skulle bli standard for resten av turen. I tolvtiden ble det servert frokost bestående av store mengder bacon og eggerøre og de første koppene med kakao og kaffe gikk også ned. Vi tok livet med ro og ryddet oss sakte ut av koia mens ungene lekte. I 14-tiden var planene lagt, dagens mål skulle bli Grenseparvasshytta inne ved Finskegrensa. I strålende vær padlet vi kanoen sydover på Ellenvannet og vi tok oss god tid. Ved Tjørnholmen gikk vi i land for å utforske litt, her var det en liten kolle som ga oss en grei oversikt over ruta. I 17-tiden var vi fremme ved koia, dette var en flott plass kunne vi raskt konstatere! En uthvilt gjeng klar for nye eventyr Strålende vær denne dagen også Liten pause for å klatre litt på Tjørnholmen i Ellenvannet Forsering av brua mellom Parvatnet og Grenseparvatnet, ungene ligger i kanoen Grenseparvasshytta Etter at området var utforsket og noen knekkebrød med leverpostei var delt ut fant vi ut at kvelden ennå var ung og i 1830-tiden var det på tide å ta en tur til Finland! Det kan jo høres ut som en lang tur, men ettersom grensegata bare lå drøye 500m unna koia var det ikke det. Vi vandret litt oppover grensegata til første grenserøys, ungene lærte litt om Finland, grenser og andre verdenskrig (et tema vi alltid vender tilbake til på tur). Det hadde vært lite fisking, så middagen ble Real Turmat rundt bålet samt litt spekepølse. Leste som vanlig i hytteboka, her er det bare en bok, mot 6-7 bind på Ellenkoia! @arnnie1980 fant naboen sin i hytteboka, en artig overraskelse. Kvelden ble fylt med bålpreik, kortspilling og annen lek. I 23-tiden var Gustav sliten og la seg, mens @arnnie1980 og Marie tok seg en padletur for å prøve fiskelykken. Det ble ingen fisk, men Marie fikk hvertfall padlet litt. Grensegata mellom Norge (venstre) og Finland ved Finskebukta. Denne gjelder vel ikke lenger satser vi på. Over reingjerdet og så er man skikkelig i Finland Kveldstur Dag 3 - Dagstur til Treriksrøysa Et av de få målene vi hadde for turen var å komme oss til turist-hotspotet Treriksrøysa. Planen var å padle fra Grenseparvasshytta og deretter ta beina fatt, det vil si ca 7 km padling og deretter gå 3 km rett sydover til vi traff på grensa. Vi pakket lett og lot storsekkene stå igjen og startet padleturen i solskinn og mange varmegrader, ca kl 12, men da vi nådde Skinnposevatnet var det blitt mørke skyer og innen kanoen var ved Dagvatnet var bølgene blitt store med skumtopper. Det ble en halv times pause i lyngen med litt sjokolade mens vi ventet på bedre vær før vi padlet videre. Uværet hadde definitivt gitt seg da vi trakk kanoen på land og bega oss mot russergrensa og det var nok rundt 22-23 grader da vi vandret gjennom urskog og myrer og steinrøyser på vei mot grensa. Spennende å gå utenom sti, her så vi to blant annet bjørneruker! Ved Treriksrøysa var vi alene, her var det hverken grensejegere eller turister. Det ble tid til en liten lunsj før det dukket opp to soldater med vedsekker. De ble litt forfjamset over å se oss der og de måtte raskt frem med radioer for å melde om at her var det folk. De var litt nysgjerrige på hvilken vei vi hadde tatt ettersom ingen hadde merket at vi kom! Etterhvert kom det også noen turister som vi slo av en prat med, de kunne fortelle oss at fiskestenger og padleårer surret rundt på bagasjebåndet på Høybuktmoen i Kirkenes... Uvær på vei fra øst På vei mot Treriksrøysa @arnnie1980 forsøker å navigere oss vekk fra myrer og vann Obligatorisk Treriksrøysabilde - Norge til venstre, Russland til høyre bak røysa og Finnland til høyre foran På vei tilbake til Grenseparvasshytta hadde vi som vanlig en sluk hengende bak kanoen. Ved Parvatnet hogg det på en kjempegjedde på Gustavs sluk og etter å ha jobbet noen minutter med den fant vi ut det var best å håve den fra land. Her snakker vi skikkelig julegrisgjedde. Vi padlet inn til en øy i nærheten og jobbet med å slite ut gjedda på våre altfor dyre Sølvkroken-stenger kjøpt på Esso. I det vi var klare med håven, det var egentlig bare å lene seg fram, gjorde gjedda et siste utras og denne gangen røyk sena. Detaljene egner seg ikke å skrive om her, men ungene lærte hvertfall noen nye ord og uttrykk og vi snakket ikke bare pent om Sølvkroken-Esso eller SAS for å si det sånn. Kl 20.30 var vi “hjemme” i Grenseparvasshytta igjen, ungene hadde blitt lovet å få se en film på mobiltelefonen til @arnnie1980 og dermed var det duket for Grenseparvasshytta-premiere på Star Wars Episode V. En regnskur dukket opp fra intet, så det ble middag inne i koia, makaroni med ketsjup og rødvinspølse samt Real Turmat, og så trakk vi ut for et lite kveldsbål med tilhørende preik og fanteri. Ut på kvelden mista @steingrd nok en stor gjedde, denne gangen var det ikke sena som røyk heldigvis, det hadde vi neppe tålt! @arnnie1980 måtte ha et minutt for seg selv mens han forbannet Esso-fiskestengene Vi nærmer oss brua og dagsturen er snart over Dag 4 - Hviledag ved Finskegrensa Etter tre dager med mye reising, padling og vandring var det på tide å ta en hviledag. Vi trivdes så godt her inne ved finskegrensa så vi tok beslutningen allerede kvelden før at neste dag skulle tilbringes her ved koia med korte utflukter og mye fisking. Fra dagboka til @steingrd: Dagen startet med at @arnnie1980 av alle var førstemann oppe, men hva han dreiv med er litt usikkert for det var hverken kaffe, bål eller frokost klart da vi andre stod opp. Skal sies at han la seg igjen og sovna når vi andre stod opp. Før frokost tok enkelt seg et friskt og kjapt morgenbad, noen dyppet stjerten mens andre satt uti og latet som det var varmt. Vi tok det det særdeles rolig og dro ut på en liten padletur i 14-tiden for å utforske Grenseparvannet. Det ble dratt opp masse abbor og harr og lunsjen, de siste restene av knekkebrød og leverpostei, ble inntatt på finsk side av grensen innerst i Finskebukta. I Finland ble det fisket mer i en liten elv, her ordnet ungene abbor helt selv for første gang, helt fra kasting til håving, flott samarbeid. Her fikk vi faktisk dekning på telefonene og ungene fikk ringt hjem til mødrene sine. Kvelden gikk med til kortspill, steking og spising av store mengder abbor og harr i flere omganger, mer fisking og bålpreik . Superbra hviledag! Morgenbad - ganske kaldt vann. Frokostblanding - musli, havregryn, tørrmelk og sukker. Slå over varmt vann og vent 5 minutter. Digg! Det ble mange måltider foran bålet i løpet av turen. Gustav i usedvanlig avslappet stil @steingrd slapper av foran bålet To stolte unger som fisket, kjørte og håvet fisken helt selv Bra samarbeid! Det ble mange panner med abbor og harr Dag 5 - Grenseparvasshytta til Ellenvannskoia Det var blitt nest siste hele dag på tur og det var på tide å komme seg nordover igjen. Som vanlig sov vi lenge, helt til 11 og som vanlig var @arnnie1980 først ute med å være ferdig pakket. Sånn er det alltid. Planen for dagen var å padle til Ellenvann og finne seg et sted der til teltet eller muligens ta inn på Ellenkoia hvis den var ledig og hvis det passet. Vi padlet en liten omvei til den innerste biten av Skinnposevatn, mistet en gjedde som gikk på mens vi dorget. Innerst i Skinnposevatn fant vi en liten koie som var stengt. Inntok en liten lunsj der og utforsket området litt. Fra dagboka til @steingrd: Rett nedenfor koia så Arne og jeg en gjedde ute i vannet bare 1m fra land på grunna. Ble stående å beundre den en stund. Magisk å se den der nede i sitt lille revir, helt stille, upåvirket av oss. For å spare oss for noen kilometer padling la vi kursen mot det smaleste partiet mellom Ellenvannet og Skinnposevannet, her bærte vi kano og bagasje over til Ellenvannet. Helt kurant bæring på ca 100m og mye tid spart, dessuten fikk vi sett nye områder av Ellenvannet på denne måten. Pakking - alt i hver sin vanntette pakkpose, et slags system. Greit å sitte i midten med ansvaret for sjokoladerasjonene Lunsj ved en koie ved Skinnposevatnet Ved bæringen over til Ellenvannet Etter en rolig og fin padletur endte vi til slutt opp i Ellenkoia som stod tom. Her ble det en herlig middag bestående av pannekaker og nugatti, tilberedt på gassblusset i hytta. Vi utforsket området litt og et lite stykke nordover fant vi en kolle med god dekning og det ble tatt nye telefoner hjem til mødre og besteforeldre. Greit å få sagt at vi har det topp og at alt er bra! Dette var første dagen med skikkelig plagsom mygg. Da kvelden kom tok @steingrd og Gustav en padletur på Ellenvannet for å slippe unna det verste, det vaket rundt oss på alle kanter, men i kveld var ikke fisken interessert i Møresilda i rød og bronse som vi hadde hatt så stor suksess med de andre dagene. Terrenget her byr på mye som må sjekkes nærmere Gassbluss i Ellenkoia Pannekaker! Kveldstur på Ellenvannet Vanskelig å legge seg når midnattsola lager så fine netter Dag 6 - Fra Ellenvannskoia til festmiddag ved Svartbrysttjørna Siste hele dag startet med flott vær, nok en gang. Vi hadde utrolig mye bra vær på turen, det kunne helt klart vært verre! Ettersom vi ennå ikke hadde hatt en eneste natt i telt var det den eneste planen vi hadde i dag, det vil si, planen var å forflytte seg nærmere Svartbrysttjørna og sette opp teltet. En såpass kort etappe er jo ingen sak, så vi tok livet med ro. Mens vi holdt på rundt bålet kom tre karer innom Ellenkoia. Det viste seg å være tre hyggelige karer fra Alta og Hammerfest som hadde leid seg inn på en koie ved Svartbrysttjørna som var på dagstur inn til Ellenvannet. De var til sammen seks stykk, alle kokker, og etter noen kaffekopper og en hyggelig prat så endte det med at vi ble invitert til middag hos dem samme kveld! Det takket vi selvsagt ja til og da de dro fikk vi beskjed om å “komme innom i kveld”. I det vi skulle til å dra kom et voldsomt uvær fra sør. En kano er ikke det beste stedet å være i når det lyner og tordner, så det ble noen ekstra timer i Ellenkoia mens vi venta på at været skullet passere. Tiden gikk fort, radiolytting og kortspilling var det vi fylte den med. Et par timer senere lå vannet blikkstille igjen og vi padlet ned til Svartbrysttjørna via Tørrfurutjern. Der var en fin plass rett ved en gapahuk. Tiden hadde gått fort og klokka var blitt 20.00! Ettersom vi ikke hadde noen formeninger om når middagen skulle være fikk vi teltet opp i rekordfart, deretter ordna vi soveposer og liggeunderlag og 20.30 var vi i kanoen igjen og padlet så fort vi bare kunne. Ved hytta ble vi tatt i mot nede ved vannet, de kunne fortelle at middagen nettopp var ferdig. Snakk om flaks! Fra dagboka til @steingrd Det ble en utrolig hyggelig kveld med mye skitprat og fantastisk mat og drikke. Makan til gjestfrie karer, de bød på alt som var og de fikk oss virkelig til å føles som gamle kjente. Middagen var saltkjøtt av lam, med poteter, løksaus og en himmelsk kålrotstappe. Helt klart bedre enn Real Turmat i teltet! Et telt som bærer preg av å være satt opp i stor hast… Dag 7 - Hjemreise Siste dag skjedde det ikke stort. Vi hadde avtalt med campingen at vi skulle plukkes opp 14.00 ved Svartbrysttjørna. Ettersom vi hadde lagt til oss litt upraktiske soverutiner var vi ferdig pakka, spist og klare for å padle 13.30 og det holdt akkurat. 14.00 sharp var vi fremme ved parkeringen og eventyret i Øvre Pasvik nasjonalpark var over. For denne gang!

Det er nok en småspove ja. Ikke uvanlig hekkende ved vann i høyfjellet.

Småspove? http://www.nofmr.no/fotogalleri/vanlige-fugler-i-mr/smaspove-asgard-b-1690

Det er helt seriøst selv om det ser ut som spøk: Ikea Steka kostet under 30 kroner. Rå levetid, lettere enn svenske forsvarets feltpanne, og nonstick. Har slitt ut 2 på 5 år. dsk

Fiskeforholdene er gode, men de var nok bedre i fjor. Det er ca 10-13 grader kaldere i vannet der oppe i år enn i fjor på samme tid. Så fisken står rimelig stille på dypt vann for tida. Vi fikk ikke noe fisk i Djupevann (det som er ved hytta), men det er masse fisk der også. Ved å ro/gå ned til Kilen, som er det neste vannet (følg stien mot Støle ca 1 km) så fikk vi fisk. To flotte på 300 og 350 gram. God middag. Videre nedover i Vassvollvatten skal visstnok være enda mere fiskelykke. God tur! Gi rapport etter endt tur.

Jeg har brukt billigste sort fra IKEA. Tror den kostet 19,90....

Kjempeflott film Fikset slik at videoen kom inn her også.

På små sneller liker jeg best at bremsen sitter på toppen av spolen. Det gir snellene et lettere og mer kompakt design. Jeg har bevisst valgt bort Shimanosnellene på grunn av prisen. Jeg har alltid ment at det er like mye kvalitet for litt mindre penger i f.eks. en Mitchell Avocet eller en Shakespeare. Men det er vel med dette som med de fleste andre ting, "noen liker mora og andre liker dattera". Det er sikkert mange gode argumenter både for og imot uansett hva du velger. Du sier ikke noe om størrelsen på den snella du vil kjøpe, men uansett snelle, stor eller liten, så er det lurt å ta en tur innom en butikk og teste snella litt, helst montert på en slik stang som den skal brukes på. Ofte kjenner du ganske fort hvilken du liker best, og kvaliteten er det sikkert ikke så stor forskjell på. Tusenkroners spørsmålet er: Skal du fiske eller skal du få fisk? Jeg drar som regel ut for å fiske. Fangsten er underordnet og da er det ofte utstyret som teller. Akurat som med bil. Hvis alle bare hadde kjøpt den bilen som dekket deres behov best, så hadde det nok vert ganske mange Skoda stasjonsvogn på veien. Mange billige fiskestenger gjør sikkert jobben like bra som de dyrere utgavene, men så er det opplevelsen når du fisker. En lett og perfekt balansert fiskestang og snelle som sviver uten verken ulyd eller vibrasjoner er jo en liten nytelse. http://www.klikk.no/helse/trening/tester/article768405.ece

Jeg var der høst og vinter og å se naturen forvandle seg fra et frodig høstterreng med tiur og hare som kunne jaktes på når vi hadde fri, til et iskalt vinterlandskap var helt fantastisk. Det var her jeg opplevde at temperaturen falt fra noen få minusgrader til -42 i løpet av et døgn. Treverket i gamle OP-Grenseberg knaket og smalt som om det var ombygging på gang, og i skogen hørtes lyder som mest minnet om skudd med en kaliber 22 rifle. Greinene på trærne var dekket av iskrystaller som gjorde at de tynneste kvistene var dobbelt så tykke som en gjennomsnitts finger. Noen dager senere var vi på patrulje nordover langs Passvikelva og på isen hadde det dannet seg iskrystaller som så ut som store skjell på en fisk, bare at disse var ca. 5 -7 cm i diameter og stod tett i tettt på skrå opp fra isen. Da vi gikk ut på isen singlet det som om disse isformasjonene var laget av tynt glass. Slike ting hadde jeg ikke drømt om å se andre steder enn i en Disneyfilm. Disse bildene er fremdeles like klare inne i hodet mitt.

Jeg har alltid en kniv med meg i teltet som ligger ved siden av lykta og vannflaska. "Teltkniv" er jo et kjent begrep om det skulle bli brann. Men også om det skulle begynne å tetne seg til... Altså, ærlig talt: det skjer ingenting på tur i områder langt fra folk og vei. Jeg var på tur akkurat på Hardangervidda og den eneste skrekkopplevelsen var at begge armene hadde sovnet i soveposen og jeg måtte vri meg til en stilling som ga blodomløpet tilbake.

Topptur på ski til Alnestinden i går sammen med @kpl, med start fraTrollstigen. Måtte bære skiene i 10 minutter før det ble skiføre til topps opp på 1665 moh. Så nå er Augustskituren unnagjort, og med det har vi vært på skitur hver måned hittil i år. Så da spørs det om det kan bli en septembertur også....

Flott film @rayun! Skjønner jeg må sette av tid til å lese den lange rapporten fra den korte turen

Eg var aldri plaga med slikt.....før eg fekk born. Eg drog dit eg ville, kva tid eg ville, og via det ikkje ein tanke. Så fekk eg born. Av ein eller annan grunn tynga ansvaret for ungane meg slik, at eg vart mykje reddare det meste. Desse kjenslene kom totalt overrumplande på meg, og første gong eg kjende på dei (eg og ungane på telttur i Huldreheimen) vart eg liggande med kniven under hovudet heile natta, klar for å stikke ned den første og beste som skulle komme for å ville skade borna mine....(???). Etter den episoden vart eg klar over at dette med å ha fått born hadde gjort noko med meg, og starta å jobbe med den mentale biten av det, systematisk. Gjennom vanleg "HMT" tenkning før turane me skulle på, fekk eg sila reelle og mindre sannsynlege farar frå kvarandre, og gjort tiltak for det som var reelt, og lagt frå meg tankane på dei mindre sannsynlege. Dette gjorde meg tryggare, og i dag gjer eg det aller meste åleine med ungane mine utan å kjenne på slike kjensler. Så kanskje det kan være ein idè for deg også, å sortere "farane" skriftleg på skjema, sjalte vekk dei usannsynlege og sette i verk tiltak/ha ein plan for dei sannsynlige? Eg trur at det å ha tenkt gjennom ting og ha ein plan for relle eventualitetar gir ein ei kjensle av litt kontroll, og då føler ein seg kanskje tryggare?

Selvfølgelig! Jeg blir alltid med på markatur med mindre jeg har planlagt en annen tur, så bare sleng en melding

Stenger kjøpes her: https://www.tarptent.com/cgi-bin/surfshop1/shop.cgi?ud=BAoBAQAJDAIFAxQXFx0XHQwJAQQBCgMIAggRFAAA&storeid=1&sortby=itemid&cols=3&c=detail.htm&itemid=91&bcount=1&fromcat=00011&categories=00011

Sitter og fungerer på akkurat det samme selv. Har fryktelig lyst til å dra på overnattingstur i skogen eller fjellet, men selv sammen med samboeren (tror ikke han hadde imponert sånn voldsomt i en slosskamp heller, haha ) vet jeg at jeg kommer til å se voldtektsmenn og sinte bjørner bak annenhver furu bortover... Slitsomme greier For min del har jeg startet med småturer i skogen like bak huset i mørket. Med samboer. Det er mer enn spennende nok foreløpig (Har folk med seg våpen når de drar på slike aleneturer på steder der bjørn og andre folk ferdes? Å faktisk ha mulighet til å forsvare seg hadde vel utgjort hele forskjellen, kan jeg tenke meg) Om kvinner generelt er mer usikre i visse alenesituasjoner så er nok det med god grunn. For det første blir jenter altfor ofte oppdratt til å være engstelige ("pass deg for å gå kledd sånn og sånn for da ber du om det", "ikke gå dit og dit alene", osv..), for det andre er man gjerne fysisk svakere enn de aller fleste menn, og dermed et lett offer. Frykten for voldtekt er vel noe de fleste kvinner er godt kjent med, og mange av oss har gjerne støtt på en god andel gærne/aggressive/respektløse mannfolk også, dessverre. Selvsagt er det farligere å gå alene nattestid i en by enn i villmarka, men det hender jo man treffer folk i skogen også, og hvorvidt de tilhører de normale mannfolka eller de gærne, det aner man jo ikke

Ute igjen fra herlige, men vinterlige Børgefjell. Kurt hentet meg ved Storelva klokka to i dag. Det ble åtte dager der inne. Litt amputert, men dog en fin tur.

De fleste gps'er så får du opp rutevisning og kart. Siden du vil ha en enkel og billig gps vil jeg anbefale Garmin eTrex 30. Denne koster 1599 på XXL, har både GPS og Glonass, fargeskjerm, støtter alle garminkart og kart fra frikart.no, lang batteritid, lav vekt og enkel å bruke. Ulempen i forhold til andre modeller er liten skjerm og ikke touchskjerm (stor skjerm tar mer batteri). Jeg har brukt min både sommer og vinter i halvannet år og er meget godt fornøyd.