Vinnerliste

Vindfjell – Vindfullt og mye vær Fra Lørdag til Mandag var det bare meg. Bare meg og Vindfjell. Helt siden i fjor har jeg gledet meg til en retur til dette flotte område og bare nyte dens stillhet og ro. Tidlig på formiddagen ble jeg satt av med løfte om å bli hentet igjen mandag kl. 17 Noe folk er å se og høre. Det er nemlig så at moltene er modne i disse dager og det skal ikke gå hus forbi. Jeg går fra Grønli og mot Marivann. Det dundrer det rundt et helikopter og kalker vannet og andre nærliggende vann. Blir meget skeptisk mtp fiske når jeg står der i støvskya av kalk og brunt vann. Kalkrøyk i lufta Jeg går så videre mot Kringlevann som er det vannet jeg har sett meg ut som et rolig og fint sted. Om fiske er bra eller ikke betyr ikke all verden denne gangen. Her skal det bare nytes. Jeg finner fort frem roen etter å ha slått leir på en utstikkende odde øst på vannet. En vakende ørret blir huket inn på vårflue og sluppet ut igjen. Tipper vekta var rundt 350gr. En til går på litt senere. Utpå ettermiddagen stuper jeg inni teltet samtidig som vinden og uværet siger inn over område. Der blir jeg liggende til dagen etter i halv åtte draget. Natta som gikk besto mest av kuling og kraftig regn samt mye lyn og torden. Den andre dagen går med til nyte det å kunne være alene på tur og nyte det fullt ut. Plunder fælt med kneet til tider men bevist lar jeg ikke det ødelegge. Det kan få oppmerksomhet når jeg er hjemme igjen. Smertestillende tabletter hjelper meg med den jobben å glemme akkurat nå her oppe. Slaraffenlivet i Ticet To The Moon hengekøyen er slett ikke ubehagelig Dagen blir som dagen før, en dag med mye vær. Kraftig regn kommer og går. Det samme gjør lyn og torden. Uvær på vei inn Men kvelden blir helt episk. Stille vann, masse vårfluer svinsende rundt og lite vak. Men det jeg fokuserer på er det knøtt lille bålet jeg fyrer på kvelden for å komme i stemning. Med gode 50-60mm regn i bakken, ser jeg ikke akkurat brannfaren som overhengende. Bruk vettet gutt så går det som oftest bra sa`n. Siste natta er stille som under kistelokket. Våkner i 7 tia og tar meg en som alltid i naturen, nydelig frokost med polarbrød med speilegg og masse bacon. Som dagen før. Så pakker jeg sakene og rydder opp leirplassen og tasser mot et annet vann for å bli der til jeg skal hentes. På vei dit støkker jeg en orrhøne med 4 unger. Alltid flott med slike opplevelser. Se gjerne filmen om det frister. Et veldig godt minne for meg. Liten snutt fra turen her https://www.youtube.com/watch?v=AaX9snE677M

Her er en litt mer grundig tolking av retten til å overnatte på/ved offentlig vei: http://www.klikk.no/motor/bobil/article921623.ece Det er ganske tydelig at det er fullt tillatt å overnatte i bil på offentlige rasteplasser og parkeringsplasser/avkjøringer dersom det ikke uttrykkelig er forbudt. Jeg har i hvert fall gjort det masse ganger uten at det har gitt problemer. Et poeng som nevnes er jo langtransportsjåfører som er pliktig å hvile i noen timer etter en tids kjøring.

Du kommer til å få like mange anbefalinger på Bergans, Norrøna, Arcteryx, Klattermusen osv osv. De fleste anbefaler sin egen dyrekjøpte jakke . Kjøp den som passer deg og pengeboken.

alle bør oppleve en gang i livet påstås det ... og det er visst Besseggen. Hadde ikke akkurat noen store planer om å skrive lang tur-rapport derifra det er sikkert gjort før, men det kan vel ikke legges under "turene vi går til daglig" så den får heller få en egen post Planen var jente-tur til Trolltunga, men etter litt re-planlegging så endte vi visst opp i Jotunheimen istedet. Først Bukkelægeret så Besseggen. Jeg har ikke gått noen av "klassikerne" før så det var vel på tide å få tatt en. Vått, glatt, tåkete og bratt over Bukkelægeret, mye folk over Besseggen (men det var vel i grunnen ingen stor overraskelse) Vet ikke hvor mange ganger jeg priset meg lykkelig over at hundene ble igjen hjemme, de hadde sikkert klart seg fint .. men er ikke sikkert den stakkaren som henger i andre enden av båndet hadde klart seg like bra med et par hunder til å "hjelpe til" med balansen. Syntes det var utfordrende nok med bare meg selv å tenke på. Møtte noen hunder på tur, men flere av dem hadde visst fått fri fra båndtvangen og det gjør ikke mine. Alt i alt en fin tur, om enn noe vått og tåkete over Bukkelægeret og folksomt over Besseggen. Opp første fjellsida i Bukkelægeret Gjendebu langt der nede og opp i tåka jeg mistenker at det et langt ned ... men utsikten var noe begrenset ... Nærmer seg ... Mente ikke jeg var særlig høyderedd, men tenkte litt på hvor dumt det ville være å miste balansen på enkelte punkter her ... Tamrein Fikk en dag med fint vær, så man fikk sett utsikten da ...

Skjønner ikke at Hilleberg ikke lager et enmannsinnertelt til Unna, vet det kan bestilles fra Ooksworks men det er jo rimelig risikabelt etter hva jeg har lest. Da hadde man fått et selvstående enmanstelt med stort fortelt og god overdekning over innertelt slik at man kunne hatt døren åpen i de fleste tilfeller. Vekten hadde vel sikkert havnet på rundt 1,6-1,7kg. La oss starte en underskriftkampanje til Hilleberg http://oookworks.com/OookBlog/?p=77

Jeg har brukt billigste sort fra IKEA. Tror den kostet 19,90....

Ja, hadde vært supert med alternativt innertelt til Unna. Har dere sett det nye "Niak 1.5" fra Hilleberg forresten? http://no.hilleberg.com/EN/about-us/news.php

Har flere stekepanner og dette er helt klart favoritten. Veier litt men gir god varmefordeling slik ørreten blir stekt jevnt. Pølser tar man på bål;)

Jeg tror ikke dette stemmer, RAS. Har du noen link eller noe som dokumenterer dette? Nettstedet allemannsretten.no skriver noe annet: http://allemannsretten.no/2014/08/12/bobilen-og-allemannsretten/ Mitt forslag til 2000-meter topp er Galdeberget, start fra Fondsbu/Eidsbugarden, ca 2 mil, 6-7 timer. Mange fine steder å stoppe med bobil langs Tyin. Dette er jo i tillegg et fantastisk turområde for enklere turer. Til hunden: Potesokker og ev. labbefett i beredskap. Om hunden trekker er det viktig med en god sele. Du bør kanskje også vurdere om du bør ha en løsning med magebelte og strikk slik at den som går med hunden kan ha begge hender fri. Blir lettere å gå langtur da... God tur!

Jeg har ikke den erfaringen samtlige andre i denne tråden har. Eneste jeg har å bringe er en gammel Norrøna Recon, men den er ikke lenger i markedet. Rådene du har fått er antagelig gode, men her er en ting du sier selv: Far til tvillinger som ønsker å ta barna med ut på tur. Hurra! Flott! Men det betyr at de neste 0 til 12 årene vil kravene dine til fjelldress være lavere enn før. Du var en villmann og måtte ha utstyr deretter, Nå er du pappa og justerer utstyret til barna. Du trenger ikke "Det Beste", Du trenger noe som virker under forhold hvor ungene får gode minner. Kanskje får du og fem-åringene et forhold som gjør en ukes regnvær til en knalltur, men sannsynligvis kommer far til å styre turen i retning av noe tørt. Og der burde jeg slutte fordi jeg ikke kjenner det aktuelle markedet like godt som andre i tråden. Men her er en tanke: softshell (vesentlig billigere enn membran) og billig regntøy/poncho/fjellduk. Bare nevner at du i en passe stor fjellduk er som et vandrende telt for dine barn.

Hvor lang er karen som ligger inne i DuoMiden? Ser litt snaut ut med oppblåsbart underlag dog. Kjedelig å sove med tærne brettet opp slik.

Jeg føler at jeg ikke har eid mange nok skalljakker til å kunne anbefale en enkelt. Når det er sagt, så må jeg si at Arc'teryx-jakken min så langt knapt bærer preg av slitasje, og den brukes hver dag (med sekk) (både til hverdags og til friluftsliv). Det samme kan ikke sies om min forrige Falketind-jakke. Skalljakker er så dyre at jeg føler at en må bruke god tid på å prøve dem. Liker du hetten? Kan den strammes og tilpasses slik at den sitter godt på hodet (noen kan strammes om hals, panne og vertikalt, andre kun ett sted)? Er det bra nok lufting under armene (og er det to glidelåser)? Er det nok lommer og er de store nok (innerlommer/ytterlommer)? Kan du åpne og nå lommene når du har på deg sekkene dine (prøv)? Legg ting i lommene (gjerne telefon, om du har planer om å ha det i jakkelommen) og sjekk om f.eks. om hoftebeltet kommer over gjenstandene i lommene. Kan du stramme inn jakken slik at den sitter godt? Er den lang nok (sett deg på huk)? Test gjerne også hvordan jakken føles med kun t-skjorte under, og med tykkere, varme klær. Jeg ser sikkert ut som den raringen når jeg prøver jakker. Det er litt av en prosess. Jeg kan også anbefale Skandinavisk høyfjellsutstyr. De er veldig behjelpelige.

Førsteinntrykket er meget bra. Jeg har ikke hatt noen dunprodukter med så bra spenst før, men det sier kanskje mer om meg. Når dunet har fått est ut, så minner den om tykkelsen på vinterposen min Nanok -20. At denne bare har comfortgrense på 1 grad tviler jeg på. Denne skal jeg klare å varme meg i langt kaldere omgivelser.500g førsteklasses dun og totalvekt på 700g. Den er 140 bred, hvilket er nok til å surre den rundt seg og fortsatt ha god plass. Lengden er 225cm! Kanalene er tverrgående, hvilket betyr at man riste dunen dit man vil ha den til en viss grad. En slik quilt vil ha mange bruksområder for en familiefar som meg, men først og fremst erstatter en ajungilac kompakt sovepose på 1.5 kilo som har vært trofast følgesvenn på mange turer. Comforteren har hemper langs sidene og snøring oppe og nede, dette gjør at en enkelt kan simulere en sovepose, eller tilpasse den annet bruk. Neste helg kommer generalprøven med 4 dager til fjells. Det blir veldig lenge å vente kjenner jeg!

Hardangervidda - Kalhovd Fruen og en venninne skulle på rideleir utifra Kalhovd turisthytte i siste del av Juli, og da passet det bra å ta en fjelltur i samme området med sønnen min Adrian. Jeg ringte en god kamerat som jeg har kjent siden vi var på Adrians alder, og spurte om han kunne tenke seg noen dager på Hardangervidda med meg og lillegutt - han hadde akkurat vært på europaturnè med samboeren sin og var klar for å fylle lungene med fjellluft fra den norske vidden. En enkel og leken fjelltur i flott natur med lavvo og gåturer i området, samt fiske litt i vannene i nærheten sto på plakaten. Samboeren min Trude og venninnen Anette hadde kjørt opp dagen før for å stille opp på et informasjonsmøte angående rideleiren, og vi hadde planlagt å møte de en av dagene på turisthytta. Simen, Adrian og meg selv hadde pakket storsekkene med utstyr, god mat og litt greier smågutter syns er ålreit å ha med seg på tur som; giraffen sin, Tom og Jerry kjeks (som forøvrig er en av mine egne favoritter siden barndommen) og et par tegneserieblader. Vi fyller opp bagasjerommet og brenner avgårde til Hvittingfoss - Kongsberg - Bolkesjø - Hovin - Austbygde og videre inn på den lange grusveien til Kalhovd. Etter drøye tre timer på veien så er vi fremme, en kjølig fjelluft blir dratt inn i nesegrevet og vi kjenner at vinden biter litt i huden. Ut av bilklærne og inn i ullundertøy og vindtette klær, etterfulgt av en liten visitt på turisthytta. De tidligere bestyrerne av Mogen Turisthytte, Kjersti og Petter, har tatt over driften på Kalhovd og vi slår av en liten prat med dem og takker for sist før vi anskaffer oss fiskekort og kjører videre sørover. Etter en liten biltur nedover mot et område med flere flotte vann i kort avstand til hverandre, parkerer vi bilen og tar pakningen på. Adrian har sin egen 18 liters sekk fra Mammut som med egne klær og utstyr veier litt over 2 kg, en grei vekt på sekken til en liten eventyrer. Vi setter kursen mot et av vannene på utkikk etter en teltplass. Det blåser ganske kraftig og vinden river i klærne våre, vi nærmer oss et vann som ser hyggelig ut og speider etter en mulighet for å finne litt ly av vinden som banker inn fra sørvest. Men finner fort ut at vi ikke kan være altfor selektive her, og siden vi har med lavvo er det greit å konsentrere seg om finne et tørt og et større flatt parti hvor vi kan banke ned pluggene. Å slå opp en lavvo i vind er jo ganske festlig i seg selv, hvertfall for de som står å ser på vel og merke. Men er man to om jobben så går det greit når man får tredd midtstanga opp gjennom hatten og temmet den ville duken som slåss for å ikke la seg boltes fast til jorda. Vi bruker alle tre radene med barduner på lavvoen slik at den står barsk og stram i vinden, Adrian er ikke sen med å komme seg innendørs etter at bunnduken er lagt og liggeunderlagene blåst opp. Stormduken får seg en lenke med steiner lagt oppå seg og en bålplass blir oppdaget ikke langt unna lavvoen, jaggu er det ikke noen som hadde lagt igjen en snau sekk med ved under noen steiner. Tørre og fine er kubbene, perfekt for et senere kaffebål Etter litt lavvoliv innendørs tar vi en tur langs vannet med stanga, vinden har roet seg noe. Adrian plukker ut fire utvalgte marker som jeg fester til duppen hans og så øver han seg på å kaste den uti. Etter et par sleivkast får han den litt unna land, meg selv tar til en 12 grams Lilleauren og gjør unna en serie med kast uten resultat dessverre. Vi koser oss ved vannet resten av dagen med fiske, utforskning av nærområde og Simen holder fiskesprettskole for de på seks år. En gammel pram blir oppdaget i nordenden av vannet som er i ferd med å råtne opp, Adrian er ikke sen med å gjøre den om til sin egen eventyrskute Dagen etter våkner jeg uthvilt i syv tiden, jeg stikker hodet opp av posen og ser at de to andre ligger og sover ennå. Et lite bustehuet stikker såvidt opp av soveposen sin, jeg drar ned glidlåsen litt og ser at Adrian ligger i dyp søvn. Jeg lar han sove og kose seg mens jeg står opp og kler på meg. Selv om solen steker så er lufta inne behaglig og relativt sval, takket være god lufting fra bunnen og opp gjennom hatten som står pip åpen. Lavvo er komfortabelt og har masse plass, men er et stort drass og veier endel - men på kortere avstander er det helt konge å bo i lavvo, spesielt med små barn hvis skulle bli dårlig vær og må være inne en stund. Jeg lister meg ut og henter vann til morrakaffen, fyrer opp primusen og lar den suse mens jeg sitter å nyter morgenstunden. Det er skikkelig fint vær idag, men ser i horisonten at det vil bli skiftende senere. Etter en times tid våkner de to andre til liv, og er klare for frokost. Vi to største kjører cowboyfrokost med stekte egg, tomatbønner og bacon. Minstemann får favorittfrokosten sin; en dynge havregrøt med blåbær, kanel og smørøye Etter maten er inntatt og alle er mette i magen, så er det tid for topptur for å se på utsikten. Vi kikker oss rundt og bestemmer oss for en topp som stikker seg opp på en høyde i terrenget, vi pakker ned litt godbiter og klær i sekken til Adrian. Vi skal over en bekk og det er fort gjort at vannet skvetter over støvelskaftet på de små fjellstøvlene hans i størrelse 30 , så ekstra sokkepar må med. Hansker klarte jeg såklart å glemme hjemme, men han får låne Simen sine selv om de er litt for store kan man si. Vi snurper igjen glidelåsen på lavvoen og trasker avgårde på reinlav gjennom vierkratt og lyng, noen av vierbuskene er nesten større enn Adrian som må jobbe for å komme seg gjennom der hvor vi ikke følger en sti. Da er det greit med Simen som bruker den lille Mammut sekken som bæresele og hiver Adrian over og gjennom de verste partiene Simen stopper ved en liten foss og fyller flasken sin, og så skal vi over bekken. Dette er spennende for en liten kar! Mens han holder fast i hånden min, finner han frem en vei på sleipe steiner på det grunneste partiet i det rennende vannet. En av steinene står litt for dypt og vannet renner over i støvelen hans, med et fortvilet pip roper han at sokken er klissvåt. "Ikke noe problem!", forteller jeg oppløftende, "vi har ekstra sokker i sekken din kamerat". Vel over så er det første mann opp til en diger steinblokk som hviler seg på toppen av et lite fjell, her tar vi pause og slenger den våte støvelen og sokken til tørk på den store steinen. Nye tørre sokker blir montert på små barneføtter mens en Snipe klemmer ut sitt monotone piiiiip og småfuglene venter spent på om den halve fullkorns polarbrødbiten i hånda til Adrian blir spist opp. Det blir den ikke, så vi legger den igjen på steinblokka og går videre til stor glede for fuglene. Etter en stund nærmer vi oss toppunktet som vi skal bestige og en flott utsikt begynner å bre seg rundt oss, man skal ikke mange høydemeterne opp før det blir en herlig skue utover viddeterrenget. Endelig oppe får Adrian klatre opp på en liten varde ved siden av den store kameraten sin Simen, han blir nesten like høy Deilig frisk vind blåser oss i ansiktet og solen skinner gjennom et spredt skydekke, vi setter oss ned bak en liten kant og tar oss litt å drikke og spiser litt godis i lyngen. Etter en stund med hygge på toppen er det retur til campen og stoppe noen steder for å ta noen kast med stanga. Ørreten uteblir denne turen, men det gjør ingenting. Adrian ser til stor glede en liten frosk i myrhenget som vi går over, han plukker den opp og finner ut at han selv har lyst til å være en liten frosk. Han hopper og kvekker over og ut av den fuktige myra, sikkert til froskens store forskrekkelse. Over bekken denne gangen går det fint etter å ha lært av feiltrinnet første gang, og jeg får tilogmed lov til å slippe hånden hans for å knipse noen bilder av den store elvekryssingen. Tilbake ved camp er det på tide å fyre opp det etterlengtede kaffebålet, Simen spikker opp noen mindre fliser og deler noen kubber for å få tent bålet. Adrian følger nøye med på prosessen og blir garantert en innbitt bålfyrer en dag Det ble tre fine dager på Hardangervidda i Kalhovd området hvor vi traff bra med værmeldingen tross endel vind den første dagen, regnet kom i store mengder etter vi dro. Vi fikk besøkt hestejentene og spist en fortreffelig tre retters middag på turisthytta også. Mattradisjonene fra Mogen turisthytte har bestyrerne tatt med seg over til Kalhovd, alt er hjemmelagd og alt smaker fortreffelig

Den typen uthuling som traktoslepene og også helikopter utgjør, får meg til å stille spørsmålet om det er en nasjonalpark i det hele tatt.

Jeg ville først verifisert at det ikke er for mye motstand i strømpene. Mulig å olje (eller bytte) strømpene dersom vaieren ikke beveger seg forholdsvis fritt. Fremdeles ikke ok? Sikkert tilstrekkelig å stramme vaieren litt. Normalt å måtte stramme vaieren av og til da den kan strekke seg litt. Limit justering endrer seg normalt ikke med mindre bakgiret har fått seg en smell eller lignende. Tilnærmingen blir en litt annet fra "scratch", altså når man eksempelvis bytter hele bakgiret. Da pleier jeg å først montere på nytt bakgir uten å feste vaier. Bakgirets øverste "pulley" (tannhjul) skal da sett bakfra være i linje med minste tannhjul på kransen. Juster inn/ut med H limit til korrekt. På samme måte skal du ikke med hånden bevege bakgiret lenger opp enn øverste tannhjul på kransen. Bakgiret bør når du beveger det med hånden stoppe akkurat slik at øverste pulley på bakgiret er på linje med øverste tannhjul på kransen (L limit). Det å flytte et "hakk" på girskifteren på styret drar akkurat nok vaier til å flytte bakgiret et kranstannhjul. Dermed viktig at bakgiret starter og avslutter nøyaktig på nederste og øverste tannhjul på kransen - da blir nok resten riktig også. Dra vaieren stram med hånda før du fester den. Godt mulig tilstrekkelig. Eventuelt må du stramme den litt til med justeringsskruen. Gitt riktig limit vil gir normalt fungere korrekt såfremt du får byttet riktig mellom de to nederste kranstannhjulene. Skal slippe seg ned på nederste med et knepp og flytte seg opp til nest nederste ved giring et hakk opp. I tillegg ofte "b -tension" justering. Denne justerer (vinkel/)avstand i høyderetningen mellom øverste pulley på bakgiret og kranstannhjulene. Øverste pulley skal ikke komme i kontakt med tannhjulene. Justeres gjerne med kjedet på minste tannhjul i front og største bak. Ingen fasit, bare min måte å gjøre det på.

Kompakt kokesystem for 1-2 personer der man bare trenger å koke vann, kaffe etc. Størrelse/vekt gjør at den faktisk også fint kan ta termosen sin plass på dagsturer sammen med presskanne kittet som fåes kjøpt. Koketid på 2 min og 45 sek stemmer 100% når jeg testet den hjemme, selvfølgelig kan/vil det endre seg etter forhold. Står stødig med foten som følger med, og kasserollen skrues/låses fast i brenner så den ikke kan skli av utilsiktet. En 100 g gassboks, brenner etc får plass inne i den. Litt usikker på om foten får plass da jeg ikke hadde en 100 g gassboks å teste med, men kaffepresse settet er det plass til (lokket festes under, filter og stang går inn i kasserolle). Har klart begrensninger til matlaging pga størrelse på kasserolle, men finnes kasserolle på 1 liter med samme låsesystem i bunn og det følger med noen små skruer som gjør det mulig å bruke hvilken som helst kasserolle/stekepanne. + -Kompakt -Relativt lett -Effektiv - -Ikke noe for avansert matlaging -Bør brukes med forsiktighet, produserer med kullos enn standard brennere.

Hei, Kanskje denne kan være bra? http://www.magasinet.no/99/harkila-proshop/harkila-proshop-sekk/harkila-slimpack-m-kameraholder-38010216600 Synes den er veldig bra som jaktsekk ihverfall

Jeg så folk sykle fra Trondsbu til Sandhaug og det kjører traktor der med henger på fast basis. Men videre er det vel ikke lov? Åpner man for det kommer snart noen luringer med el-sykkel fatbike.

Du har ikke vurdert Helsport RIngstind 2 Light da. Da får du god plass, fin sideutsikt. Veier riktignok 1,7 kilo. Selv bruker jeg dette som solotelt https://www.bigagnes.com/Products/Detail/Tent/copperspurul2 Veier 1,4 kilo og har god plas. Selvstående med inngang på begge sider. Settes normalt opp med innertelt først, ikke alle her på berget som er like glad i det. Ikke vært noe problem for meg. Har ekstra bunnduk så jeg kan sette yttertelt først. Evt droppe hele innerteltet i innsektfri sesong. Har ikke hatt det på fjellet i hard vær så jeg kan ikke gi erfaringer der. Mye netting i innertelt men det har duk et sykke opp så tar trekken. De lufter veldig godt så kondens er fraværende. Ikke blir man kokt om morgenen heler når sola kommer. Vet folk i US bruker det også vinterstid i snilt vær pga god lufting. Hatt mitt 4 år nå og ingen feil eller synlig slitasje så langt. Som regel brukt med bikkje i teltet.

http://www.jvb.no/?module=Articles&action=Article.publicOpen&id=532 Det er ofte en og annen bobil på parkeringen på Eidsbugarden, dette er en privat avgiftsbelagt parkering. Galdeberg er nevnt, det ser du på web kameraet mot øst. Anmarsjen langs vannet før det går oppover tar ca 1t, deretter er det ca 1000 høydemeter som skal forseres, så det tar mer enn 3t opp. Er det klarvær er den desidert beste utsikten du kan få i området fra Horntind (Hødntind på lokal-mål ), med sine 1454m imponerer dette ingen, men den ligger fritt så du har 360° utsyn. Fra den ser du hele Jotunheimen -beltet fra Hurrungane til Valdresflya, andre veien Filefjell -Tyinkrysset og Vangsmjøse og heiene mot Hemsedal . Det tar 2t opp, stien starter ca 1km inn på grusveien mot Eidsbugarden, der er det en liten plass til parkere noen få biler. Stien begynner med en liten traktorvei med et enveis-kjøring-skilt litt opp i bakken og er "V" merket (Valdres turlag) helt opp.

Med forbehold om at jeg ikke har det selv, og derfor ikke kan gi førstehånds erfaring, lurer jeg på om du har vurdert Trailstar? Samme produsent som Duomid. Ut fra en haug med bloggere fra England som bruker dette i de skotske fjellområdene, der været virker å være nokså likt norsk fjellvær, er det både værbestandig og gid utsikt.

@DoktorGjørelite Riktignok kryssende stenger ja, men det blir jo som et rektangel med mye flate for vinden å ta tak i dersom vindretningen skulle bli helt riktig. Men det kan jo også bardurneres. Har skrevet om mine erfaringer her: http://www.fjellforum.no/topic/35547-marmot-telt/?hl=marmot+tungsten#entry328284 Jeg endte med å kjøpe Hilleberg soulo, det var min konklusjon på stabiliteten.

Med at jeg ikke ønsker "skrøpelige" telt så tenkte jeg litt på duk-rivestyrke og vindstabilitet. Exped Vela Extreme 1 har 40D ripstop i ytterduk, mens superlight teltene til Helsport for eksempel har 15D, for ikke å snakke om Cuben. Tarptent og Duomid er vel 30D nylon og er i grenseland, synes jeg. Mulig jeg er litt gammeldags, men jeg vil gjerne ha "litt lett" telt med slitesterk duk enn "superlett" med svakere duk, det går både på forventet levealder på teltet, det går litt på bruk av bushbuddy i nærheten og det går litt på bråk og generell trygghetsfølelse i stiv kuling. Hvis mitt neste telt veier 1,5 kg og har liten pakkvekt så kan jeg antagelig bruke mindre sekk, som betyr at jeg har spart 1,5 kg i telt pluss kanskje 0,5-1kg i sekkens egenvekt, samt at en mindre sekk gir et bedre tyngdepunkt. Da er jeg har spart nok vekt, og har ikke lyst til å legge mere penger i for å få noe som er enda lettere men kanskje mere ømfintlig, det er bare min personlige preferanse. Mulig jeg er litt konservativ her, det er altså ikke om å gjøre for å meg å finne det letteste teltet, mitt neste telt må finne dekke mellomrommet mellom tarp og et vintertelt, dvs: tåle vind og høyfjellsvær mye bedre enn en tarp være lettere og være mere åpen for omgivelsene enn et Hilleberg Nammatj/vintertelt. RoyN og LightDan er inne på en ulempe med pyramidetelt, som er at du kan risikere å sove med både tærne og nesa oppi duken hvis teltet er for lite iforhold til lengden din. Det ser ut som om duomid innertelt er 90 tommer, dvs 228 cm, mens ultramid har lengde 96 tommer/243cm på innerteltet. @LightDan: jeg tror ikke Ultra-mid er noe for meg, det blir dyrt. @RoyN og @LightDan : Det finnes også en Duomid XL som er 94 tommer(fyren i bildet er 185cm): @Kristian den ukristne: jeg ser at det er såpass mye bra telt å få på rundt 1.5 kg, eller til og med mindre, så jeg tror nok ikke jeg ender opp med Unna. @Sovjetunionen og @Phbb: Marmot Tungsten 1P er jo greit vektmessig på rundt 1.5kg, den burde jo også tåle litt i og med at den har to kryssende stenger i full lengde, så jeg vil holde den som en outsider. Iføge reviews på REI tåler den "strong winds", men hvis han som skrev dette er fra California, så tror jeg ikke hans ide av strong winds er den samme som min, vanskelig å vite sikkert. 68D polyester burde ihvertfall tåle litt, Jeg liker at man bare kan sette opp innerteltet og at det er stort sett mesh i innerteltet.

Hyggelig å høre whistler. Flotte hjemtrakter du har

Veldig bra! Dette er mine hjemtrakter og jeg kjenner det rykker i hele kroppen av å se bildene dine

Trangia Gourmet er ok. Non stick, relativt tykk bunn og lokk. Håndtaket kan "legges sammen" (brettes inn)

Siden du vurderer Hilleberg Unna på 2 kg, hva med Helsport Reinsfjell Superlight 2? 2 innganger, 2 fortelt og god plass på 2 kg

Jeg har Marmot Tungsten 3p. Det er et veldig enkelt og greit telt, og man får nok mye telt for prisen. Fordelen er at man kan åpne hele siden, slik at man får god utsikt. På 3p er det en dør på hver side, men det er det vel ikke på 2p og 1p. I godvær kan man i tillegg droppe overteltet helt, og bare bruke myggnettingen. Da det er veldig mye netting i innerteltet får men god utsikt. Når det gjelder matlaging må man nok ligge på magen med kokeapparatet på utsiden evt. sitte, det er god takhøyde. Hvordan det vil stå i norsk fjellvær vet jeg ikke da jeg ikke har testet det der ennå. Det stod derimot greit på bredden av et skogsvann på ca. 450 moh med en god del vinn fra vannet og uten bardunering. Bardunene på teltet er det bare å bytte med en gang. Jeg kjøpte en pakke fra helsport Jeg har også kjøpt en pakke med plugger da det kun følger 6 med teltet. Jeg har byttet ut disse med 10 helsport plugger. Dette øker nok tyngden, men også tryggheten. Et problem jeg kan se for meg med dette teltet på fjellet er at ytterduken ikke går helt ned til bakken. Får vinden et godt tak under der kan det bli spennende. Har også lest på forumet her om en som også bardunerte selve stengene under overteltet. Dette har ikke jeg prøvd, men det kan nok fungere på siden(e) med åpning. Alt i alt får man nok et bra telt til den prisen!

RAST har en panne på 185 gram. Koster 200kr hos G-sport. Non stick, men det stakk litt.

Har hatt litt forskjellige panner. De jeg har brukt mest er en stålpanne fra eagle products og trangia gourmet. eagle panne er fin på bål da det er lett å bruke kvist som forlenger. Stål med kobber leder varme godt så det er ikke store bålet som trengs. Skrape ut litt glør fra bålet og sett panne på. Du kan svi belegget hvis du kjører for mye varme. trangia panna er vel den beste allround panne jeg har hatt. Panne har høye vegger og det følger med lokk. Lokk gjør det enklere å steke tykke kjøttstykker, omelett etc. Har hatt panna i ca 10 år og det fungerer fint fortsatt. Veldig slitesterkt non stick i den. Virker litt mer slitesterkt enn eagle panna. har brukt den klart mest på brenner og lite på bål. Liker den så bra at jeg kjøpte en ny på tilbud , så har jeg denn liggende klar når dsgens blir for slitt. trangia har også en lett 2,5 l kjele som bruker samme lokk. Så med de 2 og ett lokk blir ikke totalvekt så ille. ingen av disse er i kategori ultralight og de er heller ikke så dyre.

Hei. Er det tilfeldigvis noen som er på Lom eller Juvasshytta imorra og kan høre om noen har funnet en barn fjell/tursko fra Scarpa. Skoa er brunlig og blå. Den er enten mistet på parkeringa på Juvass eller parkeringa på rutebilstasjonen på Lom. Tlf nr oppgis på pm. Vi bor i Trondheim. Trine Edit: SKOA ER FUNNET PÅ JUVASS Noen trøndere som er eller skal dit og kan ta med til Trøndelag?

IKEA eller biltema. Något lagom billigt. Var försiktig så du inte eldar upp non-stick beläggningen,gas och bensinbrännar kan bli väldigt mycket varmare än en vanlig spis (komfyr, alltså). Själv har jag en sådan där ultralätt sak i titan. Mer "kul att ha" en god funktion. Men man kan steka korv och bacon och sånt i den. Mat som tål att brännas vid...

 Turen starter dårlig, eller rettere sagt merkelig. Billettøren er en 55+ heks, som åpenbart hater “unge” menn som driver med friluftsliv. “En vei, kan jeg betale med kort?”. “Du kommer ikke tilbake igjen...” (med halveis hånlig tonefall). “Hvor lenge skal du være?” “Eh..jeg er ikke helt sikker, men ca. en u..." “Vet du ikke hvor lenge du skal være borte?!” “ Det planlegger man ikke i detalj på tur” “Er du aleine?” “ “Ja..(?)” “Ja, ja du får vel kose deg da....” Vel, vel... Ankommer Mogen klokken tre og går oppover mot Gjuvsjåen. Tar meg først en røyk utenfor turisthytta, men merker ikke mye til den oppover bakkene siden jeg ikke røyker fast, men bare når jeg får ånden over meg. He he.... Tankene kretser på veien oppover rundt hvorfor disse 55+ heksene hater menn, og da særlig yngre menn? Kan det være at de gikk i tog på 70-tallet, og nå som de ikke lenger er reproduktive så har aggresjonen økt ytterligere? Har hatt en del slike episoder der jeg har hisset meg opp kraftig, men dette var for rart. Oppe på platået brytes tankespinnet og en flokk reinsdyr stormer forbi 100 meter unna, rett ved Gjuvsjåen. Teltet slås opp ved ovennevnte vann. Spiser spekeavskjær og brød til kvelds. Leser i boken “Skarpskytter på Østfronten” og blir sjokkert over all den groteske volden. Tyve sovjetiske soldater voldtar kona til en ungarsk restauranteier og hun drepes så på bestialsk vis, mens han ser på bundet til en lyktestolpe - må røyke enda mer for å roe meg ned. Går frem og tilbake langs bredden på kvelden og kjeder meg. Dagen etter starter med to sigaretter og marsj til Gjuvsååi, hvor jeg finner en fin teltplass. Gruer meg til å krysse over neste dag, men forstår fort at dette bare er småplukk etter å ha rekognosert litt. Ikke akkurat noen Mcckenzie river. Dessverre ingen fisk å få i den fine kulpen midt på dagen. Været blir sommerlig ut på ettermiddagen og jeg leser “Elitesoldat - i krig på fremmed jord” av danske Tomas Rathsack, mens jeg ligger ute på bamseunderlaget. Solen varmer godt og jeg røyker og leser om sekkene fallskjermjegerne bærer i Afghanistan. De kalles "teger", og hans veier denne gangen 85 kilo. Min på 20 virker nå ganske beskjeden. Nå har også sigarettene begynt å smake faretruende godt, og jeg er faktisk glad for at pakken er tom. Går på formiddagen neste dag nedover mot Elgsjåbekken og krysser også den, og følger så fjellet sørover mot Skardvann ved å holde høyden. Prøver noen kast med spinner i en kulp i nevnte bekk. Kommer etterhvert inn på vardemerket sti og følger denne opp til Skardbu, hvor teltet slås opp - her blir jeg i to dager. Fantastis utsikt og beliggenhet dette stedet har. Her ville jeg også satt opp en bu, det er helt på det rene. Fisket her er imidlertid dårlig og jeg har ikke engang fått kommet i gang før noen slår seg til rett ved meg på andre siden og begynner å fiske i samme innos. Merkelig nok slår de ikke opp teltet, men legger i vei rett opp en fjellside klokken 9 på kvelden? Ja, ja, hver sin lyst. Det er tid for retur etter noen dager og etappen tilbake til Grisletjønn blir lang. Jeg er nå nede på kun havregryn og potetmos og har ikke noe kjøtt eller skikkelig protein igjen. Jeg får utrolig lyst på sprøstekt fisk og fisker mer intenst enn før. Været slår heldigvis om på kvelden, og snart ser jeg snøret stramme seg. Jeg gjør mothugg, og den sitter. Når det trengtes som mest får jeg fisk. Sprøstekt ørret er alt jeg klarer å tenke på mens jeg renser den og fyrer opp optimusen. Aldri har fisk smakt så godt. Turen tilbake er plankekjøring, og heldigvis med en annen billettør.

Etter å ha avlyst turen i nesten en uke nå,pga regn å dårlig vær, klarte jeg ikke lengere å la være.. Etter å ha sett gjennom nesten alle videoer på forumet, ble fristelsen for stor, å sekken som har stått pakket, ble slengt i bilen.. Lengden på turen, ble dramatisk kortet ned, på bekostning av litt flere gadgets, å mye deilig mat+litt til.. Så nå sitter jeg her ved vannet, ikke så fryktelig langt fra folk, men pytt pytt.. Koser meg med en deilig biff, å en rødvin, mens abboren napper jevnt og stadig.. Vil da sende en liten takk til dere som tar dere bryet med å lage disse fine fiske/friluft videoene, som er med på å sette fart i,og realisere ens egene turplaner...

Debuterer som "blogger" med denne rapporten fra Hardangervidda. Mest for egen del, samt familen, men det kan jo være av interesse for andre også. Les gjerne turrapporten her: http://www.gjetrang.org/blog/hardangervidda-2015/ Tilbakemeldinger, ris og ros tas i mot med takk. Ellers følger rapporten under, litt rar i formateringen Fra 19-22. Juli hadde jeg, Tor-Erik, Øyvind og Tintin vår første «langtur» på Hardangervidda. Turen har vært planlagt lenge og vi gledet oss som guttunger til noen stressfrie dager med kun fokus på basisbehovene… Dag 1 – Kalhovd til Syvretjønni Søndag 19. Juli pakket vi bilen til Tor-Erik og satte kurs mot Kalhovd. Turen som har vært planlagt lenge var endelig i gang. Jeg og Tor-Erik er vante «skaumenn», men har ikke så mye erfaring med lengre turer i høyfjellet, så dette skulle bli spennende. Selv i midten av Juli kan fjellet været mer lunefullt enn en senhøst-dag i skogsterrenget vi er vant til. Øyvind har heller ikke mye erfaring med høyfjellet, så «langtur» i høyfjellet er nytt for alle sammen. Tintin – min strihårete dachs er med. Tintin er vant til tur og jeg er ikke bekymret for fysikken, men han har stort jaktinstinkt og jeg er spent på om det kommer til å bli mye «stress» i camp. Forhåpentligvis slapper han av etter lange dagsetapper. I bilen på vei til Kalhovd finner Tor-Erik ut at han har glemt mellomlagsplagg. Fleecejakka er lagt igjen hjemme etter siste-liten-ompakk. Han har i utgangspunktet bare ullundertøy og skalljakke. Etter litt frem og tilbake kommer han frem til at soveposen får duge som varmelag i camp. Både jeg og Øyvind har pakket bare det absolutt mest nødvendige og har ikke ekstra mellomlagsplagg å låne bort. Vi ankommer Kalhovd turisthytte rundt klokka ett, får på oss sekkene og går med friskt mot i retning Mårbu. Planen for dagen er å gå 10-15 kilometer for å starte pent og finne en fin leirplass når vi syntes det passer. Etter noen kilometer kommer vi til en liten elv som er for stor til å gå tørrskodd over. Vi tar sjansen på å ta av støvlene og gå barbeinte over. Passeringen går fint og det passer bra med lunsj på andre siden. Føtter tørkes og den første lunsjen inntas. Gleden over å være i gang er stor. Vi pakker ivrig sammen igjen og trasker videre. Etter cirka 15 kilometer ser vi oss fornøyde i det vi kommer til et lite men idylisk vann, Syvretjønni, cirka 5 kilometer sørøst for Mårbu. Første leir etableres og livet er herlig. Vi har kostet på oss et par halvlitere i sekken, alle sammen. Det smaker nydelig! Vi knekker begge to og tenker at sekken er enda en kilo letter i morgen. Tintin virker til å være litt sliten etter dagens marsj og han får krype opp i jervehiet sitt. Tidligere har han ikke vært så interessert i posen men nå slapper han godt av inne i posen og jaktinstinktet ser ut til å være satt på pause. Været er bra og temperaturen fin. Lite vind betyr en del insekter og myggsprayen gjør ikke særlig forskjell. Jeg og Øyvind slenger på myggnettet under capsen. Jeg husker imidlertid at jeg har tatt med myggspiral og fyrer optimistisk opp en, midt i leiren. Både mygg og knott skygger banen og gjør høyfjellslivet enda bedre. Tor-Erik plages lite av myggen og gjør noen kast med fiskestanga. Etter en timestid kommer han fornøyd tilbake med en fin steikeørret. Ørreten blir kveldssnacks før vi tar kvelden. Før turen har jeg testet et Therm-a-rest Xlite liggeunderlag på bare 350 gram. I lettpakkerhodet mitt hadde dette vært for perfekt, men det viser seg å bli for lite for meg og jeg har derfor heller tatt med det trofaste, ekstremt komfortable Exped Downmat Lw7, på tross av stive 1100 gram. Det angrer jeg ikke på nå. Det er kjølig og underlaget er utrolig komfortabelt. Jeg sovner raskt og sover godt. Tintin koser seg i jervehiet. Bilder fra dag 1: Dag 2 – Syvretjønni til Viuvatn Vi våkner til flott turvær i åttetiden. Det vil si, jeg og Øyvind våkner da. Tor-Erik har nok vært oppe et par timer allerede. Vi tar en rolig morgen med kaffe og frokost. Hverdagsstresset begynner å forlate kroppen og vi bruker god tid på å bryte leir. I 10-tida er vi klare for neste etappe som planlegges i retning Lågaros. Etter snaue fem kilometer går vi innom Mårbu for en liten prat om værmelding og føre. Værmeldingen har holdt seg og det er varslet en del regn dagen etter. Vi får også greie på at det er folk ute for å legge ut bru over neste elv. Forhåpentlig er de ferdige innen vi kommer. Hvis ikke blir det omvei og vading til livet. Jeg benytter sjansen til å ordne litt på føttene. Jeg bommet litt i går med for løse sokker og for løst snørte støvler så den ene hælen har fått litt juling. Plastrer godt opp og satser på å holde det i sjakk. Vi forlater Mårbu og går videre i retning Lågaros. Terrenget er stort sett lettgått og vakkert. Vi ankommer elva og ser at brua er lagt ut. Tørrskodde og fornøyde rusler vi over. Etter noen kilometer kommer vi til en flott bekk der det passer fint å ta lunsjen. Mat ordnes og føtter sjekkes igjen. Vi pakker sammen og går videre. Terrenget endrer seg litt og det stiger nå jevnt og trutt. Vi møter etterhvert på et par som kommer fra Lågaros. Det første de spør om er om brua er lagt ut. De blir strålende fornøyde når de får nyheten om at de slipper å vade til livet. Vi treffer ikke mange mennesker hver dag, men de man treffer er alltid blide og hyggelige og det er ålreit å kunne utveksle litt informasjon om føre og veivalg. Etter en dagsetappe på litt over 19 kilometer sier vi oss fornøyde i det vi går langs Viuvatn. Fint, passe stort vann med fine campmuligheter. Teltet opp, mat til bikkja og så ble det avslapning i sola til den gikk ned. Jeg våkner i to tiden på natta og hører det regner godt. En del vind er det også. Deilig å ligge tørt og godt i teltet når uværet herjer utenfor. Jeg sovner raskt igjen og sover godt til morgenen. Bilder fra dag 2: Dag 3 – Viuvatn til Lågaros Vi våkner forholdsvis tidlig på morgenen og alle er enige om å ligge litt på været. Det blåser godt og regnet pisker. Vi har ikke dårlig tid og ser ingen grunn til å bli våte og kalde. Klokka blir to på ettermiddagen før vi kommer oss avgårde. Det regner og blåser fortsatt, men det roer seg gradvis utover dagen. Uansett er ikke været særlig trivelig. Vi fryser så fort vi stopper opp og vi nøyer oss med å gå til Lågaros denne dagen. Når vi nærmer oss kommer en ivrig hyttevokter som lurer på om vi ønsker å overnatte på hytta. Vi forteller at vi satser på telt og hyttevokter meddeler at hytta uansett er full. Like greit. Teltet er topp, uansett vær, så fort det er kommet opp. Vi rusler litt forbi Lågaros og finner oss en OK teltplass. Det er kaldt og vi fryser, så teltet kommer opp i ekspressfart. Ihvertfall mitt og Tor-Erik sitt. Øyvind blir ikke helt fornøyd med teltplassen, men får det etterhvert opp. Øyvind er egentlig ikke helt fornøyd med sitt nyinnkjøpte Helsport Ringstind Superlight. Han syntes det er for lite og litt for «slapt» i vinden. Jeg har full forståelse, min allergi for tunelltelt tatt i betraktning. Tor-Erik er imidlertid veldig fornøyd med sitt Ringstind Superlight. Det beviser bare at meninger og opplevelsen av slikt utstyr er høyst individuelt. Alle trekker raskt inn for middag og for å få igjen varmen i soveposen. Tintin syntes synd på seg selv og legger seg rett ned i jervehiet. Det ble bare drøye 10 kilometer i dag. Jeg koser meg i teltet, spiser og studerer litt på kartet for siste etappe ned mot Mogen. I utgangspunktet hadde vi planer om å gå fra Mogen og over til Kalhovd igjen, men ser våre egne begrensninger og velger å legge opp til at Mogen blir siste stopp til fots. Tor-Erik har fått en betennelse i leggen og beinet er ikke særlig godt å gå på. Jeg er forsåvidt i OK forfatning, men føttene er ømme etter tabben på dag 1. Mogen etter en total distanse på 65 kilometer virker fornuftig. Øyvind er i desidert best form av oss og kunne uten problem gått tilbake til Kalhovd. Jeg skulle også klart det greit, men det hadde tatt litt mer tid enn vi hadde sat av til turen. Dag 4 – Lågaros til Mogen Planen er å ta Fjellvåken fra Mogen til Skinnarbu 14:45. Vi må derfor komme oss avgårde i god tid fra morgenen. Jeg sover godt som jeg pleier og blir først vekket av Tor-Erik i åttetida. Vi har cirka 20 kilometer til Mogen og burde egentlig gått allerede for å være på den sikre siden. Litt over ni kommer vi oss i gang. Øyvind er utålmodig og begynner å gå. Problemet er bare at retningen ikke blir sjekket. Øyvind begynner å gå på røde T-er og tenker ikke noe over det. Tor-Erik og jeg henger oss på etterhvert som vi blir klare. Jeg stusser heldigvis ganske raskt og sier at jeg tror vi går vestover, ikke sørover som vi skal. En kjapp sjekk på kartet avslører at vi er på villspor. Vi snur og går på kompasskurs mot Gjuvsjå. Det koster oss 2.5 kilometer ekstra. Ingen sure mine av den grunn. Det dårlige været fra i går henger igjen litt, men vi trasker på videre og skydekket blir gradvis lettere. I dag føler jeg meg veldig bra og har masse overskudd. Kommer nok av at vi bare gikk 10 kilometer i går. Terrenget er først ganske greit. Litt steinete, men forholdsvis lettgått. Etterhvert blir det imidlertid våtere og våtere. Vi kommer inn i et skikkelig myrete og vått parti og det suger krefter ut av beina. Når vi etterhvert kommer oss til Gjuvsjåen blir det lettere og vi begynner snart å se nedover dalen mot Mogen. Vinden avtar og terrenget er nydelig. På noen få kilometer går vi fra forblåst høyfjellsterreng og kommer ned mot tregrensa med trivelig småbjørk, høyere temperatur, mindre vind og terrenget går på svaberg et godt stykke. Nærmere Mogen kommer vi inn i spredt småbjørkskog og fin sti. Det merkes at dette er «dagsturterreng». Her er det til og med klopper over myrene. Cirka en halvtime før Fjellvåken har avgang kommer vi ned til turisthytta og møter på en hyggelig kar som lurer på om han skal kjøre ned sekkene den siste kilometern. Vi takker glatt ja og får en deilig sekkfri kilometer. Litt venting og så er det på båten. Beina er møre og det var perfekt med en båttur nå. Etter en liten halvtime trekker vi ned i «salongen» og ser det står «Øl» på menyen. Fristelsen blir for stor og vi kjøper hver vår halvliter. Aldri noensinne har en halvliter smakt så godt! Selv ikke den som ble bært med i sekken til første kvelden var i nærheten. Vel fremme på Skinnarbu får vi tak i en Taxi fra Rjukan Taxi som velvillig kjører oss tilbake til bilen på Kalhovd. Utrolig trivelig sjåfør og god service! Eventyret er over for denne gang. Litt deilig, litt vemodig. Det er definitivt ikke siste høyfjellsturen. Det meste klaffet, både med mat og bekledning. Sett i ettertid var det lite unødvendig i sekken, med unntak av litt mye mat. I tillegg kommer nok Tor-Erik til å huske mellomlagsplagg neste gang. Det ble totalt i underkant av 65 kilometer i svært varierende terreng og vær. Neste gang legger vi nok på en dag og får enda bedre tid til å fiske og leve det gode liv i camp. Bilder fra dag 4:

Da er det ca to uker siden vi gjennomførte rundturen vår i Rondane, tenkte å fortelle litt om turen vi hadde! Vi bærte alt av mat og drikke selv, telt, liggeunderlag, soveposer osv. Det endte med ca 18 kilo på meg (jente, 162cm) og ca 24 kilo på typen (178cm). Jeg brukte en Osprey Xena 75l og han brukte Bergans Alpina? 85l. Jeg er SVÆRT fornøyd med Osprey sekken og kan anbefale den til alle jenter som sliter med å finne sekker der en kan stramme hoftebeltet skikkelig og i tillegg ha litt margin (jeg er ikke store jenta så slet med å finne hoftebelter som ikke ble for store) Startet fredag 17. Juli fra Høvringen. Parkerte ved Brekkeseter (der var det ingen krav til å betale). Ferden gikk mot Dørålseter med en mellomstopp ved Dørålvatnet. Vi hadde planlagt å sove ved Dørålvatnet både fordi vi hadde hørt av bekjente at dette var et fint sted å overnatte og fordi vi måtte teste formen både til oss selv og husky frøkna vår som nettopp har rundet 1 år! Det viste seg å være en god idé. Ble en akkurat passe etappe. Uværet meldte seg i løpet av natta og det var ikke mye le å finne i denne dalen. Vi hadde plassert oss rett bak hytta som ligger ved vannet, men selv dette ga ikke mye dekning for vind og regn. Heldigvis har vi tipp topp utstyr som gjorde at vi alle var tørre ved start dagen etterpå. Brukte ca 7 timer med gode pauser. Ferden gikk videre fra Dørålvatnet lørdag 18. Juli til Dørålseter. Dette var den desidert dårligste stien på hele turen. Vær forberedt på å bli VÅT. Masse bekker og små renner som en må hoppe, kave seg over. Når du tror du har kommet over det verste og skal litt opp i høyden ca 1,5-2 timer før Dørålseter er det enda dårligere stier inni mellom trær og bekker igjen. Alt i alt den "verste" etappen pga alt vannet og tilstanden til stiene. Grunnet dårlig søvn ved Dørålvatnet bestemte vi oss for å leie et rom på Dørålseter. Dette koster 850 for 2 pers og 1 hund. Ikke inkludert mat. Brukte ca 4,5- 5 timer, mye pga bekker og omveier pga mye vann. Søndag 19. Juli begynte vi turen fra Dørålseter til Bjørnhollia. Vær OBS på at det er lett å lese kartet feil her. DNT sitt kart viser at stien skal dele seg på Dørålseter sin side av elven, mens realiteten er at du må over første bru som egentlig bare skal være merket DNT sti over Høgronden. Dette gjorde at vi fikk en liten omvei i starten. Vi gasset på å brukte i alt 7 timer og 10 minutter. Ganske bra sti hele veien. Dette er en lang etappe hvertfall om du har like mye oppakning som oss. Bra teltplass på Bjørnhollia foruten knotten, myggen og fluene som gjorde det umulig å spise måltidet utenfor teltet. Kostet rundt 200,- for en overnatting. Mandag 20. juli begynte vi ferden mot Rondvassbu. En liten monsterbakke som jeg husket fra jeg var liten å gikk samme strekket. Etter en liten halvtime er den verste biten overstått og det er en kjempe fin vandring gjennom Illmanndalen. Vekselvis med litt byger, men for det meste sol. Fin sti der vi brukte ca 4,5-5 timer. Med gode pauser og litt surring pga husky vs. sau.. Ankom Rondvassbu og turist sesongen er tydeligvis i gang da det var stapp fullt. Helt ok teltplass, ligger et lite stykke fra resten av hyttene. Ulempen er hvis det er dårlig vær. Ikke mye le for vind. Ble 300 for teltplass, dusj og gnagesårplaster. På pluss siden kunne en dusje så lenge en ville (så klart med litt forbehold), gode tørkerom osv. Tirsdag 21. Juli startet vi fra rondvassbu mot peer gynt og smuksjøseter. Planen var å overnatte et sted mellom der. Etter å ha brukt 2,5 time til peer gynt hytte å fått i oss en god og mettende rømmevaffel til 45,- per stk fant vi ut at dersom vi gikk i radig fart til Smuksjøseter kunne vi kanskje droppe hele overnattingen. Kliss bløte og med rimelig ømme føtter alle sammen bestemte vi oss for å gå helt til bilen på Brekkeseter. Startet etappen vår litt over 10.00 og var fremme ved bilen 16.45. Totalt har vi gått 80km på 5 dager, 3 overnattinger i telt og en på DNT hytte. Kan summere med stort sett gode stier og godt merkede stier. Mye vann og snø i fjellet i år. Er glad vi la turen til Rondane og ikke Jotunheimen da det skulle være enda mer snø og vann der. Kan anbefale Rondane til alle som er litt nybegynnere i fjellet. Rondane tilbyr veldig greie stier sånn sett. Vi fikk brukt alt av både klær og utstyr noe som tilsier at man må være kledd for all slags vær og forhold. Det skifter fort i fjellet. Er det av interesse så er det bare å spørre om utstyr eller annet. Vi har kjøpt inn mer eller mindre alt nytt til i år. Så har fått testet en god del nyheter sånn sett. Hovedfokuset vårt var å kjøpe utstyr som veide lite og var enkelt å bruke. Har også fått testet havregrøt fra flere produsenter, real turmat har vi vel omtrent prøvd alle osv. Gleder oss til neste sommer, da det forhåpentligvis byr på bedre vær! Da satser vi på Jotunheimen, eller et litt mer ukjent område for nye opplevelser!

Vet ikke helt det. Det er allemannsretten som gjør at du kan ta med deg din giktplagete svigermor (om du har en slik) på biltur opp i lia for å plukke blåbær på annen manns grunn men rett ved veien. Kan ikke se at allemannsretten skiller mellom brukstype annet enn at du må holde deg et stykke unna bebyggelse om du vil telte.

Jeg har bestemt meg for å ikke være så grei med sånne. Kommer noen og skal jage meg vekk fra et sted, får de bevise at det ikke er utmark, eller eventuelt få politiet til å komme og vise meg vekk. Ellers kan det da like gjerne være jeg som telter der og irriterer dem, enn at de skal irritere meg med å hevde retter de ikke har. Heller, faktisk, hvis de ikke har retten på sin side selvfølgelig. Hvorvidt jeg faktisk kommer til å gjøre det er jeg ikke like sikker på, for jeg har ikke opplevd noe sånt egentlig. Men jeg skal prøve å beine meg opp i nesen, den dagen det eventuelt skjer.

Du skulle gitt han en på tygga og lagd litt arbeid for en doktor eller tannlege.

En gang på snaufjellet - teltet jeg slik at jeg fikk en flat steinhelle inni forteltet. Praktisk mhp brenner og koking - helt til jeg oppdaget hva som lå under steinen! Bajs og papir. Usj

Er nå strengt tatt bare evakuering med luftambulanse eller seaking som er gyldig grunn til å glemme søpla på fjellet.

Ingen av oss har gått fra hytte til hytte før, derfor valgte vi en "lett" tur i det vi har hørt er barnevennlige Huldreheimen. Reisefølget mitt hadde bare tid til to overnattinger, derfor bestemte vi oss for å gå fra Liomseter inn til Storkvelvbu og tilbake dagen etter. Målet med turen var å gjøre oss litt erfaringer om det å gå i fjellet og oppleve å sove på en av DNT sine hytter. Jeg har skrevet et lengre innlegg om våre erfaringer som nybegynnere på bloggen min, så nøyer meg her med et kort referat og noen bilder Først noen ord om Liomseter og bevertningen der. Selv om vi kom så sent at vi valgte å sove i telt, har vi en udelt positiv opplevelse av stedet og er faktisk litt overrasket over hvor entusiastiske og flotte vertskapet er. Maten var også fantastisk og vi følte at vi kunne stille nybegynnerspørsmålene våre uten å føle oss dumme. Selve turen opp til Storkvelvbu tok 1,5 timer lenger enn antatt, men vi har i ettertid forstått at vi hadde alt for tung oppakning. Min turkamerat hadde sågar joggesko, noe som antagelig sinket oss litt. Til neste gang vet vi at vi ikke trenger soveposer og tunge termoser med varmt vann Ikke mat heller - vi hadde overraskende dårlig matlyst under hele oppholdet over tregrensa. Selve landskapet der oppe er flott, en ser langt og vi var så heldige å få sol hele dagen på hjemveien. På Storkvelvbu ble vi godt mottatt, det var god stemning blant de totalt 24 gjestene på hytta og vi sov vanvittig godt. Etter å ha overlevd denne turen ved godt mot føler vi oss klare til større utfordringer neste gang. Jeg drømmer om å bruke minst ei ukes tid, og kanskje jeg etterhvert tør å gå alene også Takk til Huldreheimen for en flott første erfaring!

Turrapport Bondhusbreen 16. - 17. juli 2015 Vi startet kl 0500 fra parkeringsplassen i Sundal. Det tok ca 2 t å gå inn til breen. Stien er rimelig god å gå på og det er merket med små varder siste biten opp fra morenesletta. Enkelt å komme inn på breen, da det er snø helt nederst. Det er rimelig bratt (måtte bruke begge øksene), så vi satte isskruer underveis. Lunsj på vinduet. Oppe ved vinduet er det skavler og det begynner å bli mer grisete = større sprekker og litt labyrint. Over vinduet er det labyrint og store sprekker. Denne delen inkluderte en rapell og klatring over sprekker. En god del klatring i denne delen. Det raste litt i breen og det var en del romling. Jeg vil anta at det tok oss ca 5 timer fra vinduet til vi var ferdig med labyrinten, dvs opp på breen der sprekkene er mindre og vi kunne "marsje på." Fra toppen til Fondsbu er det enkelt å gå og mye snø. Vi gikk dog i tau hele veien. Fremme kl 2200, dvs totalt 17 t tur (2 t lunsj). Overnatting på Fondsbu og enkel vei ned igjen via Keiserstien. Dette er en flott tur for turvante mennesker med bre- og klatreerfaring.

https://turhistorie.blogspot.com/ Det har nærmest blitt en tradisjon, når vi må ut i tidlig ferie, går turen til Femundsmarka. På denne tiden her på vestlandet ligger det som oftest fortsatt en del snø på fjellet og de fleste fristende fjellvann er islagt. Denne sommeren var intet unntak, faktisk var det uvanlig mye snø i år. Det var derfor lett å bestemme seg for hvor turen gikk denne gangen. Femundsmarka ventet. Valget ble å utforske de nordlige delene av parken, her hadde vi ikke vært før. Alltid spennende å besøke nye områder. Den lite detaljerte planen ble å traske rundt i ca 10 dager, fiske og ta det helt piano. Etter vår mening er det å ta det rolig det viktigste når man er på tur i Femundsmarka, dette er ikke plassen for stress og jaging av kilometer. I disse krokete furuskogene, i lukten av tyri og kanskje fra et bål skal livet nytes. 20 juni var dagen turen skulle starte. Vi gledet oss. Det aller viktigste når man er i Femundsmarka er å ta det helt piano. Da vi parkerte på Langen gjestegård strålte solen og det var virkelig deilig sommertemperatur. Her betalte vi 20 kr døgnet for parkering, helt topp service. Vi traff på to eldre karer som også skulle på tur. Da vi fortalte at vi skulle utforske de nordlige delene mente de at vi kom til å få mye hvitfisk, "men det er da god mat det også" sa de med et smil om munnen. Joda for så vidt ening i det, men ørret foretrekkes her i gården. Og selv om vi var fullt klar over at området vi beveget oss ville mest sannsynlig by på en del gjedde og abbor, hadde vi fortsatt et håp om å lure en ørretpinne eller to. Da vi endelig begynte å gå var humøret på topp, endelig var turen i gang. Vi ble anbefalt å ta ei natt på Lorthølbua, bare en kort marsj fra Langen. Men full av energi ønsket vi oss lenger inn i marka før kvelden kom. At noen fortalte at det skulle spøke på denne sjelfylte bua ga oss bare enda en god grunn til å fortsette videre, ikke det at vi tror på slikt. Men som pysen i forholdet, tar jeg ingen sjanser. Etter hvert kom vi til utløpet av Mugga, her gikk det ei bro over elva og vi fant oss en flott leirplass ca 200 m fra denne. Været var fortsatt bra og resten av kvelden ble brukt til å ligge i lyngen med en rykende kaffekopp og nyte sårt tiltrengt sollys i ansiktet. Det hadde ikke vært mange sommerdagene på Sunnmøre så langt. Ett og annet kast med haspelutstyret ble gjort, men ingen fisk denne dagen. Vi bli enig om å fortsette oppover langs Mugga dagen etter, kanskje fisken ville bite bedre der? Parkering ved Langen gjestegård. Så var vi endelig klar til å starte turen. Det lå fortsatt en del snø på de høyereliggende områdene. Kathrine leder vei. Ei lita pause ved Litllangtjønna. Tømmerrenne som lå i innoset til Litllangtjønna. Brua over Mugga. Fin kveld, men lite fisk. Det legges en plan. Fornøyd dame. Kveldsstemning ved utoset til Mugga. Etter en rolig morgen med mye kaffe, kunne vi sette kursen videre oppover langs Mugga. Vi fulgte nordsiden. Været var fortsatt ganske bra, men noe lavere temperatur. Tempoet var bra og etter kort tid passerte vi nasjonalparkgrensen. Endelig. Det var virkelig liv i skogen i dag, hyling og kvitter fra all slags fugler som vi fortsatt ikke hadde lært oss navnet på. Begynner å bli på tide å gå til innkjøp av ei fuglebok. Gjerne med lyd slik at uvitende folk som oss kanskje lærer noe. På kartet hadde jeg sett ut en kulp i Mugga jeg ville prøve fiskelykken i. Skuffet måtte jeg konstatere at den var opptatt. Det var faktisk en av det eldre karene vi traff dagen før som stod der. Han var helt oppslukt av fiskingen og så ikke ut som han ville forstyrres. Jeg trakk meg forsiktig tilbake. Det skulle nok bli flere anledninger å fiske i Mugga på denne turen. Etterhvert fikk vi etablert leir ved Stortjønna. Her var det mindre skog og dermed mer vind. Etter å ha tatt en liten hvil tok vi oss en tur opp på Muggruven for å ta noen bilder. Her var det flott utsikt, et godt stykke der nede kunne vi se Femunden glinse med Flenskampen majestetisk i bakgrunn, rundt var det skog og fjell så langt øye kunne se. Toppene var fortsatt snødekte, noe som nok en gang minnet oss på at sommeren ikke akkurat var tidlig ute i år. Ute på kvelden ble det landet ei gjedde på ca 2 kg og en liten abbor, litt som forventet. Det ble en grei kveldsmat, og som alltid etter en fiskemåltid ble vegen til drømmeland kort. Jaggu ikke lett å komme seg fordi disse gjerdene. Så var vi i nasjonalparken. Ei lita tjønn vi passerte, ingen fisk her. Noen som bruser med fjæra. Straks ved Stortjønna. En liten kopp kaffi før teltet skulle slåes opp. Så var det det med oss å fuglearter. Skulle gjerne kunne sagt hva dette er. Det var virkelig fint her med Stortjønna. Kviling. Akkurat slik vi liker det. Utsikt mot Stortjønna. Femunden, Stor Svuku og masse skau. Utsikt mot Nordvika og Flenskampen lenger bake. Kveldsmat. Ikke så verst å ta en tannpuss i slike omgivelser. Selv om vi ikke liker å planlegge for mye før slike turer er det alltid noen vann som får et lite kryss på kartet. Vi hadde nemlig fått tips om et par hotspots. I satte vi kursen til ett av disse vanna. Hemmeligvann 1 døpte vi det. Det lå an til litt dårligere vær i dag, mørke skyer og noen regndråper i lufta. Regntøyet ble lagt i topplokket. Etter en kort etappe stoppet vi ved Muggsjølia. Her var to av hyttene åpen. I hytteboka kunne vi lese at her var det til tider godt besøkt. Det var faktisk noen som sov der sist natt som skulle videre til Muggsjøen. Vi nøyde oss med noen bilder før vi gikk videre. Da vi ankom hemmeligvann 1 blåste det opp og vi fikk slått opp teltet. Lunsjen ble tatt innendørs. Utpå ettermiddagen og kvelden fisket vi med håp om storfisk. Vinden kom fra nord og vi fikk heldigvis en god unnskyldning for at det nappet dårlig i dag. Kun et par småørreter. Ikke akkurat det vi håpte på, men sånn er det noen ganger. Neste dag skulle vi til hemmeligvann 2, kanskje lykken skulle snu der? Så gikk turen videre. Muggsjølitjønna. Vi kalte den Langnebbfugl. Muggsjølia. Kathrine skriver i hytteboken. Så fulgte vi DNT-stien et lite stykke videre. Utsikt tilbake mot Stortjønna og Muggsjølitjønna. Nesten fremme. Lunsj. Fisking i Hemmeligvann 1. Vi fikk et par småfisker som fikk leve videre. Neste dag våknet vi av den karakteristiske trommingen på teltduken, det var ingen tvil om at det regnet ute. For å slippe at alle tingene våre skulle bli våt når vi pakket, demonterte vi først innerteltet. Dette ga oss god plass til å pakke sakene våre i sekken innendørs. Gjett om vi var godt fornøyd med denne fikse ideen. Det var ikke lange etappen til Hemmeligvann 2. Over noen myrer og gjennom litt bjørkeskog og vips så var vi der. Her så det lovende ut, noen vann gir bare følelsen av å kunne inneholde storfisk, dette var et slikt vann. Full av pågangsmot monterte vi fiskeutstyret og satte i gang. Heldigvis var det nordavind i dag også og nok en gang hadde vi en god unnskylding for at det ble dårlig med fisk. Og tro meg, vi prøvde. Timesvis med fisking, vi prøvde til og med i noen småvann i nærheten, men nei. Fisken hadde tydeligvis ikke våknet etter vinterdvalen. Det var bare å vende slukøret tilbake til teltet og spise en frysetørket turmat. Gjøken holdt oss med selskap gjennom hele dagen og vi kunne til en hver tid høre tre til fire fjærkre gi lyd fra seg. Vi vurderte å ta ei natt til her, men vi var rastløs. Ingen grunn til å ligge still da, og vi ville få med oss mer av disse områdene. Til tross for det labre fisket var vi godt fornøyd med turen så langt. Denne delen av Femundsmarka er virkelig ei perle og vi angret ikke et sekund på at vi nettop tok turen hit. Sekkene blir pakket innendørs. Så ble kompasset stilt inn mot Hemmeligvann 2. Men først gjennom litt bjørkeskog. Hemmeligvann 2. Herlig teltplass. Her hadde vi trua. Lite fisk å få. Ei lita tjønn i nærheten. Ikke et napp. Da var det bare å vende slukøret tilbake til teltet. Hvor går turen videre? Det var på tide å være litt uortodoks i planleggingen. Kartet ble brettet ut foran oss og ble saumfart etter neste mål. Fisklaustjønnan så spennende ut, at den nettop hadde det navnet gjorde det ekstra interresant. At noen kaller et vann akkurat dette kan enten bety at det er som navnet tilsier fisklaust, eller at dette navnet ble en slags kamuflasje for å skjule at dette var et virkelig godt fiskevann. Vi satset på det siste og pakket sekkene. Det ble litt krevende å komme dit, mye blokkmark skulle passeres. Når vi stod midt opp i det kunne jeg ikke la være å tenke på hvor likt dette var terrenget i Krattland på vår tur i Femundsmarka i 2013. Den gang resulterte turen med ei røye på 1,5 kg, kanskje historien ville gjenta seg selv? Da vi endelig fikk slått opp teltet ved Fisklaustjønnan blåste nordavinden enda sterkere enn tidligere, det ble nesten vanskelig å kaste ut sluken. Og som sikkert alle forventer, ikke et napp. Vi trakk inn i teltet, etter å ha fått varmen i kroppen bestemte jeg meg for å ta turen ned mot Mugga. På kartet kunne jeg se noen kulper som fristet. Kathrine ble igjen i teltet, men jeg pakket med meg fiskeutstyret og tok turen. Ved den første kulpen jeg kom til kunne jeg se et telt og bålrøyk. Det ble tatt noen kjappe kast før jeg trakk lenger oppover elven. Denne delen av Mugga var tilsynelatende et mekka for en sportsfisker. Flotte kulper, rolige partier og mer strie partier. Endelig var fiskelykken tilbake og ørret etter ørret bet på spinneren. De fleste var i minste laget og fikk leve videre, men en halvkilosfisk ble med tilbake til teltet. Den var rød og fin i kjøttet og ble som seg hør og bør kveldsmat, endelig et ørretmåltid. Mot Fisklaustjønnan. Mye stein i terrenget. Ikke langt igjen. Kaffipause i teltet. Mugga. En av mange fine fiskeplasser, et telt kan skimtes til høyre i bildet. Så satt den. De fleste fikk leve videre. Ikke rart man får trua her. Halvkilosfisk som ble kveldsmat. Det gjorde seg med et ørretmåltid. Til tross for dårlig fiske var det virkelig flott ved Fisklaustjønnan. I det vi skulle til å gå neste morgen traff vi på en far og sønn. Det var de som hadde telt nede med kulpen jeg var ved dagen før. De kunne fortelle om dårlig fiske de siste dagene, godt å høre det ikke bare var oss. De skulle hjemover i dag etter å ha vært noen dager her ved Mugga. Vi bestemte oss derfor for å slå opp leir nede ved den kulpen jeg hadde vært tidligere. Vi fisket oss nedover elven og kom til slutt frem der leiren skulle etableres. Etter dette var gjort ble det en ny runde med fiskestanga. Flere småørreter ble landet, men alle fikk leve videre. Vi fikk til og med litt sol denne dagen, det var en stund siden sist, selv om det ikke varte mange minuttene var det deilig å kjenne de varme strålene treffe ansiktet. Litt av en sommer dette har vært så langt. Bortsett fra de to personene vi traff tidligere på dagen hadde vi ikke sett en kjeft. Litt rart egentlig, vi hadde forventet at det skulle være folksomt langs Mugga. Ikke det at vi klaget. Etter en lang dag med utallige kast og farting opp og ned langs elva, gjorde det godt å krype i soveposen. Mugga er virkelig ei perle der den slynger seg nedover bjørkeskog og myrer, og når vi fikk alt for oss selv var det bære å være takknemlig. God natt. Nedover Mugga til neste leirplass. Teltet er slått opp og fisket kan begynne. Kan det bli bedre? Kathrine har trua. Ørreten her var glad i spinner av type Panther Martin kobber og svart. Fornøyd fisker. Fornøyd fiskerinne. Et glimt av solen gjorde godt. Dagens siste. God natt. På grunn av det litt småkjølige været ønsket vi å trekke litt lenger ned i "lavlandet". Dermed satte vi kursen mot Nedre Muggsjøen. Vi hadde sett oss ut en sted som så lovende ut på sørsiden av vannet. Etter å ha fulgt Mugga nedover kom vi inn på stien som går videre Volsjøan. Her måtte Mugga krysses, det var lagt ut tau over elven så det gikk fint, men de minte ikke om noe sommerbad. Iskaldt. Teltet ble slått opp ca 500 meter fra innoset. Her fant vi en god teltplass litt inn i skogen så vi fikk ly for den kalde vinden. Nedre Muggsjøen så mer ut som et inferno av hvitt skum og bølger, nesten håpløst å fiske i. Ut på kvelden stilnet det en del, men fisk var det lite av. Nei da var bare å krype i posen å håpe på varmere vær neste dag. Akkurat nå savnet vi en litt varmere sommer. På veg til nedre Muggsjøen. Småkaldt. Å krysse elver er noe av det gøyeste jeg vet. Fisking i Mugga rett før innoset til Nedre Muggsjøen. En av mange lovende fiskeplasser her. Teltet i skogen, her fikk vi litt le for den kalde vinden. Bålplasser fant vi en hel del av langs vannet. Ut på kvelden stilnet det, men fisken var fortsatt fraværende. For første gang denne turen våknet vi av at det var varmt i teltet. Det kunne ikke stemme? Opp med glidelåsen og stikke trynet ut, jaggu var det sol og blå himmel. Endelig kunne morgenkaffen inntas med full åpning på teltet og solbriller på. Når varmen kom var livet i skogen tilbake, veldig flott hvordan fuglelivet våkner til når solen kommer etter noen kalde dager. Denne morgenen skulle nytes til det fulle. Etter en god stund var vi klare for å gå videre, planen var å ta turen til Svartsjøen. Det ble noen stopp langs Muggsjøen for å fiske, det resulterte i ei gjedde. Den var så snill å spytte ut kroken av egen maskin når den kom på land, så var det bare for gjedda å slynge seg nedover sanden og ut i vannet igjen. Veldig praktisk. Vi tok en liten stopp på Langmyrbua, ei lita sjelfull bu midt i skogen med store myrer rundt seg. Her kunne vi lese om en del besøk av folk som kom for å få med seg tiurspill, det skulle det være mye av her. Vi vurderte ei natt her, men slo det fra oss. Ved Svartsjøen var det virkelig flott og etter litt jobbing fant vi en duganes leirplass. Resten av dagen ble brukt til fisking, boklesing og slikking av sol. Nok en gang ble det en tur ned igjen til Mugga for å prøve et par kulper. Ikke en kjeft å se og ikke en fisk å få. I svartsjøen fikk jeg et par abborer av ganske bra størrelse. Det var da noe. På kvelden toppet dagen seg med klar himmel, månen som speilet seg i det blikkstille vannet i Svartsjøen, knirking fra den gamle furuskogen rundt oss, og mengder av knott. Dette var ekte Femundsmarka-stemning. Blå himmel og sol. Endelig. Fisk på kroken. Gjedde som etterhvert spyttet ut sluken av egen maskin. Da fortjener den friheten tilbake. Det ble med den ene gjedda i Nedre Muggsjøen. Mot Svartsjøen i t-skjorte. Langmyrbua. Lesing av hyttebok. Store myrer rundt denne bua. Naturens egen bru. Camp Svartsjøen. Slike dager skal nytes. Abbor tatt i Svartsjøen. En liten kveldstur ned til Mugga. Kveldsstemning med måne og knott. Telt i solnedgang. I utgangspunktet var planen å ta ferga tilbake til Synnervika fra Røsanden. Dette utgikk. Vi bestemte oss like godt for å gå tilbake til Langen samme veg vi startet turen. Solen strålte i dag også og det var bare å komme seg ut av teltet for nyte været. Fra Svartsjøen fulgte vi Mugga helt til Nordvika. Hver en kulp ble fisket i, men ikke et napp. Må si dette nesten overrasket meg litt, at det skulle være så dødt i de nedre delene av denne velkjente elven var for meg et lite mysterium. Lang vinter og ørret som enda ikke har begynt å trekke oppover vassdraget fra Femunden, kan være en teori. En annen og mer realistisk teori handler mer om fiskeren, men den trenger ikke å utdypes i noe større grad. Til tross for lite fisk vart det en flott etappe ned mot Nordvika uten at vi så et menneske. Men etter hvert vi kom nærmere Langen Gjestehus dukket det opp det opp en og annen forventningsfull vandrer med fiskestang i hånden. Kanskje de fikk motbevist alle mine teorier om hvorfor fisken ikke bet så bra i Mugga? Da bilen dukket opp utenfor Langen var det bare å takke for nå til Femundsmarka og sette kursen hjemover. Femundsmarka vil vi besøke igjen, det er jo tradisjon blitt. Grei start på dagen. Noen siste kast i Svartsjøen. På tide å prøve i Mugga igjen. For ei perle av ei elv dette er. Hver en kulp ble fisket i. Det nærmer seg slutten. Nordvika. Siste bit mot Langen. Bilen står der enda og turen er dermed over. Avslutningsvis kan vi si at alt i alt var vi fornøyd med turen, til tross for litt vanskelig fiske og noen kalde dager. Treigt fiske er vi for så vidt vant med, og når endelig finværet kom ble det til at vi satt ekstra pris på solen etter noen kalde dager. Som jeg har sagt så mange ganger tidligere, det er jo nettopp disse kontrastene som gjør turlivet så bra. Denne delen av Femundsmarka var ukjent for oss og det gjorde seg å få utforsket den litt mer, men mye står igjen. Så heldigvis har vi mange områder, spennende fiskevann og elver som skal utforskes i denne 597 km2 store nasjonalparken. Kanskje i høst eller neste sommer? Som sagt, Femundsmarka har nærmest blitt tradisjon og det er ikke tvil om at vi skal tilbake. Vær du sikker. Takk for turen. Vis artikkelen på bloggen

Vi har limelight 3p. Brukt mye, og mannen har brukt det i kraftig vind og sludd på vikafjellet. Limelight holder hvertfall veldig godt i både vind og regn, og et 3p telt har vært greit med plass i til en familie på fire. Kjøpte et mindre limelight til en kompis, og det var god plass i det i tillegg til at det var like godt å sette opp og holdt like godt i vind. Vårt telt er såpass gammelt at det kom uten footprint, men har likevel aldri blitt fuktig igjennom bunnen selv med godt våt mose under. Tenker kjøpe oss større marmot nå - såpass fornøyd er vi med det!

Ja, jeg slo til og kjøpte det for 1600 kr (det er jo gitt vekk!) hos Outnorth. Har testet det på en tur til nå, og førsteinntrykket er at jeg er svært godt fornøyd! Jeg syns det er god plass i teltet, både bredden, lengden og høyden. Fantastisk å ha følelsen av å ligge under åpen himmel uten å bekymre seg for myggen Det blåste faktisk litt da jeg satt det opp, så improvoserte litt med å feste to barduner på teltstengerne nær krysset på toppen og sikret litt ekstra mot langsidene. Da stod det solid og godt. Våknet midt på natten av en regndråpe i ansiktet, men brukte ikke mer enn 10-20 sekunder på å stå opp og feste regntrekket. Heldigvis passet det fint over bardunene jeg hadde satt opp. De var faktisk en fordel da de holdt regntrekket unna innerteltet og at jeg ikke trengte å stake ut langsidene i tillegg. Jeg har forresten kontrollveid det på kjøkkenvekten min her og totalvekten inkludert barduner og plugger er 1706 gram. Det er ikke så gale. Så teltet ser ut til å være akkurat det teltet jeg så for meg, så får tiden vise om kvaliteten også holder.

Bear Grylls kniven er ikke så ille, ikke de beste stålet i den. Det jeg liker minst ved den er delvis seratert blad. Men den finnes i versjon uten også. Finnes også en versjon som heter PRO. Litt dyrere men har bedre stål. Selv bruker jeg ESEE 6 som røff kniv på tur. Lett å få skikelig skarp og tåler mye. Brukt den en god del til småkløyving. Fine med kniver fra ESEE er at de har livstidgaranti, og den er "no questions". Så skulle du ødelegge den på et vis får du ny. Eneste unntak er vel hvis du har brukt den som kastekniv. De koster litt men da har du i utgangspunktet en kniv resten av livet så lenge du ikke roter den bort. Er vel en nettbutikk i Oslo som selger ESEE kniver, ellers må de kjøpes fra utlandet. De har flere størrelser enn nr 6 som jeg har . http://www.eseeknives.com/ Jeg bestilte herfra http://www.theknifeconnection.net/esee-knives/ . KJøpte da "blade only" og kjøpt G10 håndtak til den i stedet for de orginale.

Egentlig ikke om Enan men skriver inn litt her siden det er snakk om superlette telt og materialer. Jeg var på Villmarksmessa på Lillestrøm en tur. Der hadde jo Helsport satt opp omtrent alt de hadde av telt i katalogen. Snakket og litt med et par av de og så på noen av teltene. Bl.a Fjellheimen Superlight, Rondane SL, Fjellheimen "vanlig" light. Her er det litt forskjeller på detaljer men jeg synes duk på SL teltene virker rimelig tynne. De jeg snakket med fra Helsport sa også at disse SL teltene primært er laget som telt nr 2 for burk sommertid når det er greit vær. Skal man ha 1 telt til bruk vår- sommer-høst i fjellet hvor det kan bli litt ruskevær så var anbefaling at man kjøpte Light-versjon istedet. Har selv amerikanske telt hvorav et er SL kategori. Fungerer helt fint men litt få bardunpunkter bl.a til at jeg ville tatt det med på snaufjell. Skal jeg på slik tur tar jeg det andre som veier 700gr mer.

Gikk opp til 200 000 og fikk en ny Renault Kango Maxi med 213 cm lasterom. Håper det skal bli en grei turbil. 3 seter (2 1/2) og gjerrig diselmotor. Valgte hvit for å ikke bli steikt i morgensola. Vinduene i lasterommet lar seg ikke åpne, men får vel finne på noe. Takluke muligens.