Vinnerliste

Topptur på ski til Alnestinden i går sammen med @kpl, med start fraTrollstigen. Måtte bære skiene i 10 minutter før det ble skiføre til topps opp på 1665 moh. Så nå er Augustskituren unnagjort, og med det har vi vært på skitur hver måned hittil i år. Så da spørs det om det kan bli en septembertur også....

Fikk et lite stormkjøkken av Imp, dessverre har været og ryggen satt en stopper for turen, men da er muligheten litt flere, men liker tips for det

Det argumenteres her som om Recon og Bergans superlight-jakkene er like gode. Det er en påstand jeg bestrider. De har forskjellige områder hvor de har bedre egenskaper enn den andre (vekt, soliditet, evne til å tåle slitasje, motstand mot rifter, pusteegenskaper, lufting osv). Reconjakka vil altså være bedre til ett slags turbruk, Bergans' superlett til et annet.. Det samme gjelder for så vidt teltene også.

Noen meter ovenfor Brekkekrysset kun for å teste myggnettingen. Mye bedre søvn uten irriterende insekter

Skrevet i lag med @arnnie1980 - lang rapport, finn frem kaffekoppen Årets store tur for @steingrd og @arnnie1980 skulle bli en kanotur i Øvre Pasvik med hver av våre eldste unger, Gustav og Marie (begge 7 år). Turen hadde vært planlagt lenge, og det hadde vært mange kvelder med lesing på Fjellforum, pakklister og dagdrømming til stille vann langt der nord. Til tross for lang planlegging så ble det noen hektiske kvelder de siste dagene før avreise og det var deilig å kunne sette seg ned fredag kveld og se at sekker av varierende størrelse endelig var klare for morgendagens flytur. Dag 1 - Fra Oslo til Ellenvannskoia Flybillettene var kjøpt i god tid og takket være Øvre Pasvik Camping hadde vi også sikret transporten fra Kirkenes Lufthavn Høybuktmoen og inn til Svartbrysttjørna ved grensen til Øvre Pasvik nasjonalpark for en billig penge. I Kirkenes kunne vi konstatere at hverken padleårer eller fiskestenger var lastet ombord på flyet. Vi ble glade for at sekker og kano var fremme og med overprisede Sølvkroken-stenger fra nærmeste Esso og padleårer fra campingen dro vi oppover mot Pasvik. Det ble tid til en liten stopp på Coop i Svanvik hvor vi gjorde de siste innkjøpene før vi tok en turiststopp på 96-høyden for å titte over til den russiske byen Nikel. I 14.00 tiden var vi fremme ved parkeringen ved Svartbrysttjørna. Temperaturen her øverst i dalen var langt høyere enn nede i Kirkenes! Ungene fant raskt hver sin pinne og gikk over i spikke-modus, mens vi voksne monterte kano og forsøke å få et lite overblikk over alt som var med. Pipene i Nikel spyr ut røyk Endelig fremme! På plass ved Svartbrysttjørna Gode gamle Ally, døpt Elvegris av ungene Svartbrysttjørna fra parkeringsplassen Padlingen over Svartbrysttjørna gikk greit - det var deilig å være i gang! Med ungene trygt plassert på sine faste plasser i midten av kanoen og svære ryggsekker samt to voksne kan man trygt si at vi hadde nok last! Målet for dagen var Ellenkoia, vi padlet over til sydsiden av Svartbrysttjørna og vi fant raskt stien som førte oss videre mot koia. Vi var spente på å utforske skogene litt, så vi slang sekkene på ryggen og tok beina fatt fram til Ellenkoia, deretter ble det en tur tilbake for å hente kanoen som vi bærte til Tørrfurutjern og padlet det siste stykket mot Ellenvannet. Fiskingen startet allerede ved parkeringsplassen mens kanoen ble rigget. Gustav fikk en abbor i Svartbrysttjørna og Marie fikk en harr i Tørrfurutjern på det første kastet fra kanoen. Turen var så vidt i gang og dette lovet godt for fisket de neste dagene! Unger som får fisk er stort sett fornøyde unger. Kvelden ble tilbragt foran bålet sammen med et hyggelig ungt par fra Tana. Vi skravlet, bladde i hyttebøker (og fant flere FF’ere), slukket tørsten med noen øl og kjente midnattssolens varme. Første dag hadde vært en kjempesuksess mye takket være det flotte været, det hadde vært noe helt annet å starte turen i regn og vind. Fulle av takknemlighet for supert vær og med massevis av forventninger til en uke med opplevelser tok vi kvelden og la oss i Ellenkoia rundt kl 01.00. Svartbrysttjørna fra sydsiden, der stien til Ellenkoia går Gustav fikk turens første fisk i Svartbrysttjørna - en flott abbor! Ellenvannet lå stille denne lørdagskvelden “Legendariske” Ellenkoia, flott sted å tilbringe noen netter. Her er det gass og ved og god plass. Dag 2 - Ellenvannskoia til Grenseparvasshytta Fra dagboka til @steingrd: Arne steker bacon, ungene spikker og jeg sløver. Søndag morgen startet sent, det var vel strengt tatt mer formiddag enn morgen, og det skulle bli standard for resten av turen. I tolvtiden ble det servert frokost bestående av store mengder bacon og eggerøre og de første koppene med kakao og kaffe gikk også ned. Vi tok livet med ro og ryddet oss sakte ut av koia mens ungene lekte. I 14-tiden var planene lagt, dagens mål skulle bli Grenseparvasshytta inne ved Finskegrensa. I strålende vær padlet vi kanoen sydover på Ellenvannet og vi tok oss god tid. Ved Tjørnholmen gikk vi i land for å utforske litt, her var det en liten kolle som ga oss en grei oversikt over ruta. I 17-tiden var vi fremme ved koia, dette var en flott plass kunne vi raskt konstatere! En uthvilt gjeng klar for nye eventyr Strålende vær denne dagen også Liten pause for å klatre litt på Tjørnholmen i Ellenvannet Forsering av brua mellom Parvatnet og Grenseparvatnet, ungene ligger i kanoen Grenseparvasshytta Etter at området var utforsket og noen knekkebrød med leverpostei var delt ut fant vi ut at kvelden ennå var ung og i 1830-tiden var det på tide å ta en tur til Finland! Det kan jo høres ut som en lang tur, men ettersom grensegata bare lå drøye 500m unna koia var det ikke det. Vi vandret litt oppover grensegata til første grenserøys, ungene lærte litt om Finland, grenser og andre verdenskrig (et tema vi alltid vender tilbake til på tur). Det hadde vært lite fisking, så middagen ble Real Turmat rundt bålet samt litt spekepølse. Leste som vanlig i hytteboka, her er det bare en bok, mot 6-7 bind på Ellenkoia! @arnnie1980 fant naboen sin i hytteboka, en artig overraskelse. Kvelden ble fylt med bålpreik, kortspilling og annen lek. I 23-tiden var Gustav sliten og la seg, mens @arnnie1980 og Marie tok seg en padletur for å prøve fiskelykken. Det ble ingen fisk, men Marie fikk hvertfall padlet litt. Grensegata mellom Norge (venstre) og Finland ved Finskebukta. Denne gjelder vel ikke lenger satser vi på. Over reingjerdet og så er man skikkelig i Finland Kveldstur Dag 3 - Dagstur til Treriksrøysa Et av de få målene vi hadde for turen var å komme oss til turist-hotspotet Treriksrøysa. Planen var å padle fra Grenseparvasshytta og deretter ta beina fatt, det vil si ca 7 km padling og deretter gå 3 km rett sydover til vi traff på grensa. Vi pakket lett og lot storsekkene stå igjen og startet padleturen i solskinn og mange varmegrader, ca kl 12, men da vi nådde Skinnposevatnet var det blitt mørke skyer og innen kanoen var ved Dagvatnet var bølgene blitt store med skumtopper. Det ble en halv times pause i lyngen med litt sjokolade mens vi ventet på bedre vær før vi padlet videre. Uværet hadde definitivt gitt seg da vi trakk kanoen på land og bega oss mot russergrensa og det var nok rundt 22-23 grader da vi vandret gjennom urskog og myrer og steinrøyser på vei mot grensa. Spennende å gå utenom sti, her så vi to blant annet bjørneruker! Ved Treriksrøysa var vi alene, her var det hverken grensejegere eller turister. Det ble tid til en liten lunsj før det dukket opp to soldater med vedsekker. De ble litt forfjamset over å se oss der og de måtte raskt frem med radioer for å melde om at her var det folk. De var litt nysgjerrige på hvilken vei vi hadde tatt ettersom ingen hadde merket at vi kom! Etterhvert kom det også noen turister som vi slo av en prat med, de kunne fortelle oss at fiskestenger og padleårer surret rundt på bagasjebåndet på Høybuktmoen i Kirkenes... Uvær på vei fra øst På vei mot Treriksrøysa @arnnie1980 forsøker å navigere oss vekk fra myrer og vann Obligatorisk Treriksrøysabilde - Norge til venstre, Russland til høyre bak røysa og Finnland til høyre foran På vei tilbake til Grenseparvasshytta hadde vi som vanlig en sluk hengende bak kanoen. Ved Parvatnet hogg det på en kjempegjedde på Gustavs sluk og etter å ha jobbet noen minutter med den fant vi ut det var best å håve den fra land. Her snakker vi skikkelig julegrisgjedde. Vi padlet inn til en øy i nærheten og jobbet med å slite ut gjedda på våre altfor dyre Sølvkroken-stenger kjøpt på Esso. I det vi var klare med håven, det var egentlig bare å lene seg fram, gjorde gjedda et siste utras og denne gangen røyk sena. Detaljene egner seg ikke å skrive om her, men ungene lærte hvertfall noen nye ord og uttrykk og vi snakket ikke bare pent om Sølvkroken-Esso eller SAS for å si det sånn. Kl 20.30 var vi “hjemme” i Grenseparvasshytta igjen, ungene hadde blitt lovet å få se en film på mobiltelefonen til @arnnie1980 og dermed var det duket for Grenseparvasshytta-premiere på Star Wars Episode V. En regnskur dukket opp fra intet, så det ble middag inne i koia, makaroni med ketsjup og rødvinspølse samt Real Turmat, og så trakk vi ut for et lite kveldsbål med tilhørende preik og fanteri. Ut på kvelden mista @steingrd nok en stor gjedde, denne gangen var det ikke sena som røyk heldigvis, det hadde vi neppe tålt! @arnnie1980 måtte ha et minutt for seg selv mens han forbannet Esso-fiskestengene Vi nærmer oss brua og dagsturen er snart over Dag 4 - Hviledag ved Finskegrensa Etter tre dager med mye reising, padling og vandring var det på tide å ta en hviledag. Vi trivdes så godt her inne ved finskegrensa så vi tok beslutningen allerede kvelden før at neste dag skulle tilbringes her ved koia med korte utflukter og mye fisking. Fra dagboka til @steingrd: Dagen startet med at @arnnie1980 av alle var førstemann oppe, men hva han dreiv med er litt usikkert for det var hverken kaffe, bål eller frokost klart da vi andre stod opp. Skal sies at han la seg igjen og sovna når vi andre stod opp. Før frokost tok enkelt seg et friskt og kjapt morgenbad, noen dyppet stjerten mens andre satt uti og latet som det var varmt. Vi tok det det særdeles rolig og dro ut på en liten padletur i 14-tiden for å utforske Grenseparvannet. Det ble dratt opp masse abbor og harr og lunsjen, de siste restene av knekkebrød og leverpostei, ble inntatt på finsk side av grensen innerst i Finskebukta. I Finland ble det fisket mer i en liten elv, her ordnet ungene abbor helt selv for første gang, helt fra kasting til håving, flott samarbeid. Her fikk vi faktisk dekning på telefonene og ungene fikk ringt hjem til mødrene sine. Kvelden gikk med til kortspill, steking og spising av store mengder abbor og harr i flere omganger, mer fisking og bålpreik . Superbra hviledag! Morgenbad - ganske kaldt vann. Frokostblanding - musli, havregryn, tørrmelk og sukker. Slå over varmt vann og vent 5 minutter. Digg! Det ble mange måltider foran bålet i løpet av turen. Gustav i usedvanlig avslappet stil @steingrd slapper av foran bålet To stolte unger som fisket, kjørte og håvet fisken helt selv Bra samarbeid! Det ble mange panner med abbor og harr Dag 5 - Grenseparvasshytta til Ellenvannskoia Det var blitt nest siste hele dag på tur og det var på tide å komme seg nordover igjen. Som vanlig sov vi lenge, helt til 11 og som vanlig var @arnnie1980 først ute med å være ferdig pakket. Sånn er det alltid. Planen for dagen var å padle til Ellenvann og finne seg et sted der til teltet eller muligens ta inn på Ellenkoia hvis den var ledig og hvis det passet. Vi padlet en liten omvei til den innerste biten av Skinnposevatn, mistet en gjedde som gikk på mens vi dorget. Innerst i Skinnposevatn fant vi en liten koie som var stengt. Inntok en liten lunsj der og utforsket området litt. Fra dagboka til @steingrd: Rett nedenfor koia så Arne og jeg en gjedde ute i vannet bare 1m fra land på grunna. Ble stående å beundre den en stund. Magisk å se den der nede i sitt lille revir, helt stille, upåvirket av oss. For å spare oss for noen kilometer padling la vi kursen mot det smaleste partiet mellom Ellenvannet og Skinnposevannet, her bærte vi kano og bagasje over til Ellenvannet. Helt kurant bæring på ca 100m og mye tid spart, dessuten fikk vi sett nye områder av Ellenvannet på denne måten. Pakking - alt i hver sin vanntette pakkpose, et slags system. Greit å sitte i midten med ansvaret for sjokoladerasjonene Lunsj ved en koie ved Skinnposevatnet Ved bæringen over til Ellenvannet Etter en rolig og fin padletur endte vi til slutt opp i Ellenkoia som stod tom. Her ble det en herlig middag bestående av pannekaker og nugatti, tilberedt på gassblusset i hytta. Vi utforsket området litt og et lite stykke nordover fant vi en kolle med god dekning og det ble tatt nye telefoner hjem til mødre og besteforeldre. Greit å få sagt at vi har det topp og at alt er bra! Dette var første dagen med skikkelig plagsom mygg. Da kvelden kom tok @steingrd og Gustav en padletur på Ellenvannet for å slippe unna det verste, det vaket rundt oss på alle kanter, men i kveld var ikke fisken interessert i Møresilda i rød og bronse som vi hadde hatt så stor suksess med de andre dagene. Terrenget her byr på mye som må sjekkes nærmere Gassbluss i Ellenkoia Pannekaker! Kveldstur på Ellenvannet Vanskelig å legge seg når midnattsola lager så fine netter Dag 6 - Fra Ellenvannskoia til festmiddag ved Svartbrysttjørna Siste hele dag startet med flott vær, nok en gang. Vi hadde utrolig mye bra vær på turen, det kunne helt klart vært verre! Ettersom vi ennå ikke hadde hatt en eneste natt i telt var det den eneste planen vi hadde i dag, det vil si, planen var å forflytte seg nærmere Svartbrysttjørna og sette opp teltet. En såpass kort etappe er jo ingen sak, så vi tok livet med ro. Mens vi holdt på rundt bålet kom tre karer innom Ellenkoia. Det viste seg å være tre hyggelige karer fra Alta og Hammerfest som hadde leid seg inn på en koie ved Svartbrysttjørna som var på dagstur inn til Ellenvannet. De var til sammen seks stykk, alle kokker, og etter noen kaffekopper og en hyggelig prat så endte det med at vi ble invitert til middag hos dem samme kveld! Det takket vi selvsagt ja til og da de dro fikk vi beskjed om å “komme innom i kveld”. I det vi skulle til å dra kom et voldsomt uvær fra sør. En kano er ikke det beste stedet å være i når det lyner og tordner, så det ble noen ekstra timer i Ellenkoia mens vi venta på at været skullet passere. Tiden gikk fort, radiolytting og kortspilling var det vi fylte den med. Et par timer senere lå vannet blikkstille igjen og vi padlet ned til Svartbrysttjørna via Tørrfurutjern. Der var en fin plass rett ved en gapahuk. Tiden hadde gått fort og klokka var blitt 20.00! Ettersom vi ikke hadde noen formeninger om når middagen skulle være fikk vi teltet opp i rekordfart, deretter ordna vi soveposer og liggeunderlag og 20.30 var vi i kanoen igjen og padlet så fort vi bare kunne. Ved hytta ble vi tatt i mot nede ved vannet, de kunne fortelle at middagen nettopp var ferdig. Snakk om flaks! Fra dagboka til @steingrd Det ble en utrolig hyggelig kveld med mye skitprat og fantastisk mat og drikke. Makan til gjestfrie karer, de bød på alt som var og de fikk oss virkelig til å føles som gamle kjente. Middagen var saltkjøtt av lam, med poteter, løksaus og en himmelsk kålrotstappe. Helt klart bedre enn Real Turmat i teltet! Et telt som bærer preg av å være satt opp i stor hast… Dag 7 - Hjemreise Siste dag skjedde det ikke stort. Vi hadde avtalt med campingen at vi skulle plukkes opp 14.00 ved Svartbrysttjørna. Ettersom vi hadde lagt til oss litt upraktiske soverutiner var vi ferdig pakka, spist og klare for å padle 13.30 og det holdt akkurat. 14.00 sharp var vi fremme ved parkeringen og eventyret i Øvre Pasvik nasjonalpark var over. For denne gang!

I våre dager, hvor mange gjør friluftsliv til heseblesende sport, vil jeg anbefale Eirik Røkkums artikkel i Harvest til ettertanke og debatt. Hva er det egentlig vi gjør med friluftslivet? http://harvest.as/artikkel/om-vaghalser-i-friluftslivets-ar

Som jag ser det är det exakt samma diskussion angående tältet. Soulo är ju ett tungt, dyrt tält av känt märke där det finns många fina alternativ som är både väsentligt billigare och lättare och håller dig torr och i lä under fjällturen. Ryggsäckarna är däremot lite annorlunda, där handlar det om att köpa sig en lägre vikt, till dels på bekostnad av slitstyrka/tålighet och de är ju inte anmärkningsvärda i pris heller, GG-säcken är ju snarare ganska rimlig. Om du har behov för ett Soulo vet jag inte, men mesteparten som köper ett Hillebergstält hade gott klarat sig med ett annat tält, här handlar det också om att köpa sig trygghet, och till viss del status.

Mit første indlæg på denne side. Jeg har efterhånden fulgt med en del tid. Billedet er fra vores sommerferie i Norge i hytten på billedet. Hytten ligger i Åmli i Aust-Agder. Konstruktiv kritik til billedet modtages gerne. http://www.fjellforum.no/gallery/image/3648-/ PS: Tak for lån af jeres natur endnu til endnu en ferie

På tur med madammen i dag opp til den gamle heiegarden Skori i Bygland kommune. At fjellgeita mi lider av høydeskrekk kan jeg vel ikke påstå. Fra Skorfjellet går det 450 meter loddrett ned i fjorden. En flott dag i fint sommervær.

Etter å ha hatt dette teltet i ett år så tenkte jeg det var på tide å komme med en liten rapport. + Dette er et forholdsvis lett telt, ca 2 kg +/- + Ytterduken kan taes av, så man kun har innerteltet oppe til beskyttelse mot mygg og andre dyr (veldig praktisk når solen steiker på morgenen). + Maskene i nettingen er veldig små, holder det meste ute av innsekter, men sørger for luft. + Gode luftemuligheter. + Kan bruke kun yttertelt og bunnduk (sparer vekt). + Enkelt å sette opp, etter noen øvingsrunder vel og merke. + Store nettinglommer til oppbevaring på innsiden. Muligheter for tørkesnor. + Romslig telt til en person, helt ok for to personer uten å bli ufrivillig intim;) + To inganger/fortelt. - Siden innerteltet har mye netting kan det raskere kaldt enn ved bruk av andre telt. - Ikke spesielt store fortelt, men får fint plass til sekk+ utstyr. - Forholdsvis vindstabilt, men ville ikke vært på høyfjellet under kraftig vind uten en backup løsning. - Vanskelig å få ytterteltet helt ned til bakken, blir en glippe. Til mitt bruk har teltet vært helt topp. Det jeg liker best er at det veier lite, og dekker det meste av mine behov. Liker at det er luftig, og at jeg har god plass når jeg drar på tur alene. Synes teltet har gjennomtenkte løsninger, og flere smarte muligheter. Betalte vel ca 2500,- for det, og synes jeg har fått god kvalitet for den summen. Så om man er ute etter et telt til vår/sommer/tidlig høst så er dette et godt kjøp. http://www.fjellforum.no/gallery/image/3566-img-1725/ Hadde besøk av en ivrig liten hjelper. Liten leilighet, så senga var eneste stedet å gjøre et test oppsett. Mye plundring med opsettet de første tre gangene, nå går det på 5 minutt. http://www.fjellforum.no/gallery/image/3567-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/3568-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/3569-/ Finnmarksvidda kl 00.30, månedsskiftet mai/juni. Midnattssol er fantastisk.

Vi dro rett fra kjempekoselig bryllup lørdag kveld til hytta Kittanstu i Namdalseid. Kom fram til hytta kl 0300 natt til søndag. Kom hjem i dag etter flotte dager med det nydeligste sommervær! Vi hadde med ca 40 ørret hjem, det bet villig i Sørsandvatnet!

Ut fra dine spørsmål vil jeg si at du mer etterspør grunnleggende metoder rundt sikring, og jeg vil derfor anbefale deg å ta ett klatrekurs (ute på egne sikringer) før du stikker til fjells . Da får du metodene som kan benyttes på bre, fjell, tinderagling, løpende vs standplass m.m. Og du får en grunnleggende forståelse av standard utstyr. Alpine tau har sine begrensninger og mer marginalt bruksområde, og er ikke nybegynner tau. De krever at man har en mer inngående forståelse av risiko, begrensninger og innsikt i øvrig sikringsutstyr som også må tilpasses.

Når løypestikkene fortsatt står på isen 1. august, vert det sein vår. Men sumarsnø er som kjent grei å gå på, men isen kan nok vera usikker mange stader. Jøranvatnet, legg merke til løypestikkene som fortsatt står på isen: Jøranvatnet 1. august 2015 by Asle Feten, on Flickr Nedover Mjolgedalen: Mjolgetjørne 1. august 2015 by Asle Feten, on Flickr Og 2. august vakna eg til nysnø. Svorbotn 2. august 2015 by Asle Feten, on Flickr

Kom ned fra Etnefjellene i går etter 6 dager der oppe. Snø og is over 7-800m gav ikke det beste fiskebettet. Neste år derimot bør det bli bra!

Jeg var noen måneder på Jøkåsen den gang jeg tjente konge og fedreland, og har lengtet tilbake helt siden den gang. Men med familie og en kone som ikke helt forstår vitsen med å gå der det ikke er vei og sove der det ikke er en seng eller et hotell, så er det ikke så lett å få prioritert en tur tilbake. Men når jeg ser sånne bilder så kjenner jeg hvordan hele kroppen lengte tilbake igjen. Det må nok bli en tur snart, med eller uten andre familiemedlemmer, og vis de ikke vil være med så kan de bare ha det så godt. Fortsett å legge ut slike tur rapporter så blir det nok ikke lenge før jeg stikker nordover.

Høsten 2014 leste jeg en artikkel i en eller annen nettavis. Der sto det, ”hundekjøring blir nå universitetsfag”. Jeg bestemte meg med en gang for å søke. Kjøre hundeslede og samtidig få studiepoeng, kunne det være sant? Nå var det altså gjort, jeg hadde søkt hundekjøring som enkeltemne ved UiT Norges arktiske universitet. Det ansvarlige fakultetet for studiet er Finnmarksfakultetet, og studiestedet er Alta. Og jeg som knapt har vært nord for polarsirkelen før. Faget hundekjøring er en del av en treårig bachelorgrad i arktisk friluftsliv, men tilbys også som enkeltemne. Faget skulle avvikles gjennom 3 separate samlinger mellom februar og april. Hundekjøring har vært en del av undervisningen i friluftsliv i mange år ved UiT Finnmarksfakultetet (tidligere Høgskolen i Finnmark), men har først nå blitt et eget fag med tilhørende pensum og eksamen. Så der satt jeg da på et fly på vei til Oslo. Ja, du hørte rett, til Oslo. Flyruten fra Værnes til Alta går nemlig via Oslo. Og det tar like lang tid og koster like mye som en flytur til syden. Flyturen til Alta var forresten den verste jeg noen gang har vært på. Like før landing begynte flyet å riste skikkelig og jeg hadde flashback til noe berg og dalbane greier fra tusenfryd. Vi måtte avbryte landingen og dødsangsten lot seg kjenne på. Dette hundekjøringsfaget bør være verdt det tenkte jeg da vi landet trygt. Første dag møtte vi i klasserom som alle andre skoleklasser gjør, forskjellen var at på slutten av dagen så satt vi rundt et bål hjemme hos Harald Tunheim. Harald Tunheim er en kjent norsk hundekjører som har vært med i gamet i snart 30 år. Han har fullført Finnmarksløpet 19 ganger, og Iditarod 3. Harald holder til ved Øytun folkehøgskole og har ansvaret for alt med hundekjøring der. Han har over 70 alaska huskyer i hundegården sin, hvis man regner stort og smått. Vi hadde all praktisk undervisning med Harald og hans huskyer. Den tredje dagen gikk vi tur i skogen med magebelte og snøre med hver vår hund. Dette var for å bli bedre kjent med en trekkhund og hva som bor i en slik skapning. For de som ikke hadde gjort noe slikt fra før var dette en spennende opplevelse. Den fjerde dagen skulle det skje, noe jeg aldri har gjort før, kjøre slede. Vi hadde tidens korteste intro til hvordan å stå på slede før vi startet med å sele på hunder. Seks i hvert spann. Vi startet med en som satt i sleden og en som sto på. Vi kjørte et lite stykke før den som satt i sleden skulle av å etablere en leir. Så skulle vi kjøre alene med tom slede og seks ivrige hunder i 45 minutter langs en hard løype som går sikk sakk mellom trær i skogen, langs veien og ned på elva. I følge Harald er man ikke hundekjører før man har falt av sleden x antall ganger. Jeg falt av 3 ganger på 3 kvarter. Jeg mistet ikke sleden en eneste gang. Det er eneste regelen i hundekjøring. Ikke mist sleden. Du skal se døden i hvitøyet før du slipper den. Siste dagen pleide vi såre kropper i klasserommet å diskuterte viktige emner som hund og naturopplevelser og dyrevelferd. Andre samling, flyturen gikk bra. Denne uka skulle gå med til forberedelser til Finnmarksløpet hvor vi var så heldige at vi skulle ha vår praksis. Normalt sett skal studenter fra studiet delta som frivillige på sjekkpunktet Levajok som ligger midt i mellom Karasjok og Tana bru. Men fire av oss fikk muligheten til og være TD-assistenter under 1000km løpet. TD er kort for teknisk delegert og kan enklest forklares som en som skal sørge for at alt går korrekt for seg etter gjeldene lover og regler. På Finnmarksløpet 1000 var det 2 hoved TD’er fra Norges hundekjørerforbund, 1 aspirant og 4 assistenter. Det beste med og være TD-assistent var at vi fikk følge hele løpet fra Alta til Kirkenes og tilbake til Alta igjen. Som TD må man alltid være synlig og selv om man ikke gjør noe aktivt må man være på sjekkpunktet til alle tider. Vi gikk på skift i alt fra 18 til 22 timer i døgnet. Den første jobben vår som TD-assistenter var å sjekke alle sledene til 500km deltagerne og juniorene før start. Det står beskrevet en minimumsutrustning som må være med i sleden før start i regelverket for Finnmarksløpet. Så sjekket vi sledene til alle i 1000 klassen før restarten på Alta elva. Deretter sjekket vi bagger som handlere satte ut til kjørerne på hvert sjekkpunkt. Her er det også føringer for hva man har lov å pakke i disse handlerbaggene. Mat til hundene og diverse annet utstyr blir kjørt ut før start av arrangøren i egne poser. Under løpet jobber det utrolig mange flinke veterinærer med å sjekke hundene på hvert eneste sjekkpunkt. Blir en hund funnet uskikket til å dra videre blir den tatt ut av spannet umiddelbart. Gjennom det og ha muligheten til å komme tett inn på hundekjørerne gjorde at jeg kunne studere de nøye. Hvordan de gjennomførte sjekkpunktrutinene sine og hvordan de pleiet hundene sine ved å gi dem massasje og stretching. En utrolig morsom sekvens var da de skulle sokke på hundene sine, altså ta på de potesokker. Her ser man hvem som øver på dette og hvem som ikke har det i fingrene. Det kunne skille så mye som en halv time på de beste og de dårligste. Å stå ute i ro over lange perioder er ikke noe kroppen min er vandt til og det kjentes ut som om jeg hadde fått juling hele tiden. I tillegg greide jeg å dra på meg lungebetennelse i Kirkenes. Men hva gjør vel det når man får følge vinterens vakreste eventyr på nært hold. Etter en helt fantastisk uke rundt i Finnmark fylke sto vi fire slitne, men glade assistenter i målområdet å tok i mot verdens beste hundekjører fra Sparbu, Sigrid Ekran! Tredje samling. Bestilte flybillett direkte mellom Værnes og Tromsø nå, så videre til Alta på under fire timer. Begynner å bli drevet nå. Bare synd dette er siste samling. Påska er nettopp ferdig og jeg er klar for en siste innsats om man kan kalle det det. Vi skal nemlig på tur i tre hele dager med hvert vårt hundespann. Det er dette jeg har gledet meg til, det var dette jeg hadde sett for meg når jeg søkte hundekjøring i fjor høst. Sledetur på vidda. Turen skulle vi starte på samme plass som sist vi var ute med slede. Bare med mindre fall denne gang. Morgenen onsdag 8. april startet vi å pakke sledene. Temperaturen lå på rundt 0 grader. Ikke helt det man forventer seg i Finnmark i starten av april. Da sledene var pakket ferdig startet vi å sele opp hundene. Så begynte det og snø, ikke slik en fin snø som daler ned i midten av februar, men en slik snø som smelter i det øyeblikket den møter stoffet på jakken. Jeg setter snøbrillene på plass og tar opp hetten. Løfter fort opp snøankeret og drar i tauet der sikkerhetsknuten sitter. Så drar vi av gårde. Full fart gjennom skogen med fullastet slede. Bråstopp. Vi skulle opp bratte bakker, med fullastede sleder. Snøen var våt. Vi måtte springe bak sleden og dytte den opp bakkene. Den helvetes skutermatta, hvorfor må jeg tråkke på den hele tiden? Prøver med en arm på sleden og løfte opp skutermatta, mens to føtter går om hverandre i våt sukkersnø. Snøbrillene var dekket med snø, jeg prøver å tørke det bort, men finner fort ut at det er dogg på innsiden. Sikten min er lik 0. Så kjenner jeg at lua ikke lengere er der den skal være, nemlig på hodet. Lua lå nå et sted inne i hetta, mens snøbrillene har glidd ned til haka. Så stopper vi opp et lite sekund etter at vi har kommet oss opp alle bakkene, jeg forter meg å sette alt på plass. Lua på hodet og brillene foran øynene. Det sludder sidelengs og vinden har økt til liten kuling. Så det er dette som er hundekjøring tenker jeg. Vi kommer frem til tiltenkt overnattingssted å setter i gang med teltoppsett. Så fort teltet er oppe og brødskive inntatt setter vi av gåre igjen. Vi skal fortsette å kjøre hund resten av dagen. Været har bedret seg og det er en fryd å stå bak sleden. Så kommer vi tilbake til leiren, jeg er sliten etter en lang dag med mye jobbing bak sleden og mange nye inntrykk. Jeg sovner fort i soveposen den kvelden. Dag to av turen. Strålende sol ute fra skyfri himmel, kan det bli bedre? I dag er det kombinasjon mellom hundekjøring med slede og snørekjøring med hund. Siden jeg har snørekjørt mange ganger før tar jeg en litt lengere matpause og koser meg i solen. På dagens to timers tur med tom slede og 5 hunder fant jeg ut at det var lenge siden jeg hadde hatt nærkontakt med snøen. Så på det islagte vannet rett før leiren traff jeg en liten snøklump som vippet sleden rolig opp og med mine fantastiske balanseevner gikk både kjører og slede i bakken. Nå er jeg ordentlig hundekjører nå! Den siste dagen pakket vi sammen leiren og gjorde alt klart til ferden tilbake, men vi skulle ta en tur innover vidda først. Været var like fint som dagen før og livet smilte til oss. Nå ville Harald gi oss litt utfordringer. Vi kjørte langs skråe lier, sikk sakk mellom trær i bjørkeskogen og ned bratte fall på tre – fire meter. Det var moro! På vei tilbake med fullastete sleder skulle vi ned de samme bratte bakkene vi kom opp. Heldigvis hadde noen dager med sledekjøring gitt oss nok erfaring til å kjøre ned den bratte lia med våt sukkersnø og noen vanskelige svinger. Først på flyet tilbake til Værnes gikk det opp for meg at dette nå var over. Fire uker med hund, hundekjøring og Finnmarksløpet var nå over. Hva sitter jeg igjen med etter disse ukene? Jeg har lært utrolig mye om sledehunder, hvor mye jobb det er og hva det koster, både av blod, svette og kroner. Så kommer jeg til å skaffe meg et spann med huskyer og slede? Neppe. Men jeg vet at jeg vil gjøre det igjen. For nå så holder det med en polarhund i stua, ikke sant Arya?

Er nå klar for Mårområdet og satser på å komme meg inn til vann 1307. Rekker nok ikke inn i dag, men vil etablere en god camp i kveld, for i morgen melder Yr mye regn, så da holder jeg meg mer eller mindre i ro. Sekken er nå pakket for ørtene gang. Og det gir god uttelling på vekten. Ting har blitt holdt opp, og jeg har spurt meg selv: "Når var denne tingen i bruk"? Og så har jeg klart det, til tross for ville protester i mitt indre, klart å la ting bli igjen. Kunne nok ha ofret stormkjøkkenet og satset på Wisperliten i stedet for å få ned vekten, men her var jeg bestemt og overbevisende i argumentasjonen. Målet var å kun starte med 18 kilo, men, likevel; inkl fiskeutstyr viser vekten 19,5 kg. Og det er faktisk ny pers. Og om Lizz vil, bærer hun i tillegg til sin egen mat også et par kilo for meg, og det er jo bare rett og rimelig for det er jo jeg som likevel bærer mest.

De ungene må ha verdens beste pappaer! Tror mange fedre ville prioritert tur med ungefri hvis muligheten til en slik tur hadde dukket opp. Takk for en flott rapport og fine bilder.

Artig å lesa om og ikkje minst sjå bilete frå denne turen. Ungane kjem nok til å ha denne opplevinga med seg resten av livet. Var sjølv i Stabbursdalen på vandring førre veke med min elleveåring. Stor suksess og kanskje vert Pasvik neste prosjekt i Finnmark?

Jeg har alltid en kniv med meg i teltet som ligger ved siden av lykta og vannflaska. "Teltkniv" er jo et kjent begrep om det skulle bli brann. Men også om det skulle begynne å tetne seg til... Altså, ærlig talt: det skjer ingenting på tur i områder langt fra folk og vei. Jeg var på tur akkurat på Hardangervidda og den eneste skrekkopplevelsen var at begge armene hadde sovnet i soveposen og jeg måtte vri meg til en stilling som ga blodomløpet tilbake.

Takk for flott turrapport Det er et nydelig område!

sjekk Hedemarken Klatreklubb, de er aktive i Elverum også, og holder bra aktivitet året rundt. Billigere å klatre på Terningen med medlemskap blir det også web: klatres.no

Hei, min tidligere klatrepartner har desverre flyttet, og jeg er på utkikk etter en ny. Holder til i klatre "eldoradoet" elverum og klatrer naturlig 5/6. Driver stort sett med alt ( sport,naturlig,is og har i siste tid fått øynene opp for teknisk klatring. Kjempe dreven er jeg ikke, men har godt humør og er lærevillig. Så hvis det er noen der ute som kunne tenke seg å ta en under vingene ta gjerne kontakt. Mvh Daniel

Og så er den holdbar, i mer enn et par dager.

kanskje noen av disse? http://www.ospreyeurope.com/no_nb/view-by-series/climbing

Jeg er spent på om noen vil motsi meg her nå, men uten å ha førstehånds erfaring, vil jeg si soleklart "nei". Raking er en nedbrytningsprosess hvor man benytter de enzymer og bakterier som i hovedsak finnes naturlig i fisken. Frysing og påfølgende tining ødelegger/forringer både begge disse kritiske innsatsfaktorene. Skal man rake fisk, må men derfor få et høvelig antall store feite fisk på samme tid, -og med stålkontroll på hygienen under fangst-. Dessverre skal man nok ha bra haill med fluestanga en kveld for å fange seg en hel butt. Garn og oter er vel det eneste gangbare for å fange en god "batch" på en gang.

Har jetboil som er ganske likt konsept og det fungerer kjempebra. Anbefales.

Kommer vel an på hvordan den skal lagres etterpå. Skal du inn i varmen med den så den tørker er det vel ikke noe problem. Jeg ville derimot ikke gjort det om den skulle stå kaldt. Samme som med bilen på vinteren - vasker ikke om den bare skal parkeres utendørs.

Har man möjlighet att torka sin egen mat blir det oftast godare än frystorkad färdigmat. Den stora fördelen är dock att man kan välja portionsstorleken själv, de flesta frysportionerna ligger på ca 600 kcal, något som är en helt ok middag en vardag hemma, men inte om man går ett par tre mil ut med säck, selv om säcken väger väldigt lite.

Har bare vasket for hånd. La da i bløt i mange timer (hele dagen) med vanlig flytende vaskemiddel ("økologisk" eller iallefall sånn bra ikke-skadelig-for-miljøet-vaskemiddel), var innom vaskerommet og vendte og knadde på det innimellom. Skyllet etterpå til vannet som kom ut var klart. Enkleste er vel å gjøre det i et badekar, men jeg brukte en stor Ortlieb pakksekk i bushen eller utslagsvasken på vaskerommet på campingplassen jeg var på der og da.

Har lite kunnskap ang brevandring, så tror ikke vi skal begi oss ut på dette på egenhånd.

Real fungerer bra som ekstra / nødproviant eller hvis du skal ut på langtur uten å ha anledning til å stikke innom en T-hytte og proviantere. På lange turer er det som regel maten som veier mest. Men hvis jeg ikke går lenger enn at jeg kommer til en hytte med kokemuligheter i løpet av 3 - 4 timer så burde sekken være så lett at det er god plass til noen godsaker til middag.

Jeg spiser lite Real. Har alltid med to - tre poser på en lengre tur, men det er helst for å kunne lage ett hurtigmåltid når jeg er småsulten. Jeg begynte å lage meg dagsrasjoner på rundt 500 gram for noen år siden da vi planla en 14 dagers på Hardangervidda. Og en typisk dagsrasjoner kunne bestå av ca. 100 gram bacon , en liten pose ris , 3-4 polarbrød , en boks sardiner i olje , en pakke nudler . Dette holder for en mann en dag og veier ca. ett halvt kilo. Spesielt hvis det er ett par sjokoladeplater i sekken til å brekke ett par ruter av om kvelden.

Da jeg var aktiv i Hjelpekorpset var jeg med som leder på en del kurs og da dro jeg på tre til fire dagers tur på vinteren med en sekk som var 12 kg + telt og sovepose. Men da hadde jeg muligheten til å få ting kjørt med snøscooter uten at dette ble benyttet for mye. Ved til bål om kvelden fikk vi inn med scooter, noe felles mat og noen termodunker med kakao eller fruktsuppe til kvelds ble også kjørt inn. Mat er viktig på tur, og som regel bytter jeg ut Real med en del ferskvare som trenger litt mer tid til å tilberedes, men så blir jo resultatet helt annerledes også. Men jeg oppserverer stadig folk som kommer til en velutstyrt hytte og sitter og spiser Real til middag. Ja jeg vet ar maten på selvbetjente hytter er litt dyrere enn å kjøpe den på Rema 1000, men jeg tror nok Real blir dyrere så det kan ikke være prisen som er grunnen.

Har Finsk Lapphund, hanne. Valgte rasen da svigers har samme type. Han er veldig rolig, og er med på alt. Han er noe egen, og ikke veldig kosete. Dette til samboerens frustrasjon da hun ville ha kosehund. Hyggelig kamerat å ha med i skog og mark. Og kjekt med en som tåler vær og vind. Han plages derimot litt om sommeren når det blir for varmt (les 16-17 grader). Denne rasen er ikke røytefri;)

Man skal aldri si aldri, men jeg opplevde det ikke som noen overveiende stor fare når jeg gikk opp, det er bratt opp, og det er løse steiner så man kan selvsagt risikere at man får noe i hodet, men jeg vil si at risikoen er så liten at jeg ikke tar på med hjelm for å gå der.

Jeg var også nylig i ferd med å pakke "den ultimate tursekken" og valgte en ny vri denne gangen. I stedet for å sette sekken inne på soverommet og hente klær direkte fra garderoben til sekken så tok jeg i bruk kjellerstua. Det er sommerferie og da er det stort sett bare katten som holder til her, ja og så meg da , hver gang jeg stikker innom kjøkkenet her for å hente en kald pils. Spisebordet i kjellerstua ble så benyttet til å legge ut alle tingene slik at jeg kunne på det fulle og hele overblikket. Kjøkkenvekta stod på enden av bordet slik at nesten likeverdige produkter ble veid og valgt på bakgrunn av vekt. Det er ikke lett for en gammel hjelpekorpsmann å ikke alltid tenke "worst case", men det begynte altså å se lovende ut for en tre - fire dager med telt og fiskestang. I sommer var vi en tur innom konas slektninger i Sverige og akkurat da jeg skulle begynne å putte ting ned i sekken så ringer telefonen. "Å så hyggelig". . . . . . . . . . "Ja da det er helt i orden". . . . . . . . . . ."Nei da vi skal ingen steder så det går nok bra." Telefon fra Sverige fra konas slektninger som vil ta barna med for å besøke "Hommereksportør bestefar" og bestemors hus på Kvitsøy og så kan de selvfølgelig bo hos oss, siden kona er ferdig med ferien og snart begynner jo barna på skolen. "Dette passet kjempefint". Nei nei ogatter nei! Hvem skal være vert når kona er på jobb og jeg er i fjellet med fiskestang? Denne diskusjonen kommer jeg til å tape før den har begynt, så nå er spisebordet i kjellerstua full av turutstyr, ryggsekken er tilbake på loftet og humøret er i kjelleren. Jaja, får håpe det blir litt fint vær etter skolestart for jeg er fortsatt uten arbeid og kan bruke tiden som det passer meg.

Hei igjen! Jeg vil bare takke alle for deres tips og triks!! Vi har hatt en kjempefin tur og utstyret fungerte utmerket. Vi gikk fra øygårdstøl til preikestolen og det var mye lettere enn forventet. Jeg planlegger nå en 7-10 dagers tur (140-200km) til neste sommer, noen ideer på fine områder?

Det kan godt være at jeg er litt i utakt med flertallet av brukerne av denne tingen, men det er ikke bare designet som avgjør om et produkt selger bra eller ikke. Pris og tilgjengelighet er også viktige faktorer for å selge et produkt. Jeg har prøvd denne tingen og den ble ikke gammel hos meg. Jeg vet at den f.eks. brukes av deltagerne på 71 grader nord, men de har vel relativt liten valgfrihet når det gjelder utstyr. En gang kjøpte jeg et par Ascent Ventigators fra USA. Den gang hadde produktet fem stjerner på de fleste steder som solgte dem og flere rosende omtaler som brukere hadde lagt inn. I dag er dette redusert til tre stjerner, noe jeg godt kan forstå. Produktet funker dårlig på kraftige fjellsko og er ubrukelig sammen med høye jaktstøvler eller på folk som meg med litt kraftig leggmuskel. De er rett og slett for små / smale og jeg som ikke bruker mer enn nr. 42 i sko har, etter to forsøk, endt opp med den største modellen. Hva selgeren av et produkt oppgir som salgstall er en ting, men det er ikke sikkert at antallet positive tilbakemeldinger står i forhold til antallet solgte produkter. Hvor mange som bare ligger i en skuff og samler støv er det umulig for oss forbrukere å vite noe om. Jeg har ikke sagt at det er brukerne som er dumme, det er produktet som ikke funker for meg. Når det gjelder Amazon .com så kan du ikke alltid stole på det som oppgis der. Det er mye rart både av produkter og selgere som bruker Amazon og de står ikke inne for verken kvalitet eller andre ting hos de forskjellige selgerne. Jeg kjøpte en gang en "multifuel" brenner hos Amazon. Selgeren hadde adresse i Hongkong og produktet ble sendt fra Kina. Denne brenneren hadde også både stjerner og positiv omtale så det holdt, men den virket kun på gass, noe jeg forstod med en gang jeg åpnet pakken. Den hadde bare en dyse og til ca. 300 kroner så er vel sjansene små for at kineserne har klart noe som de store anerkjente produsentene av multifuel brennere ikke hadde klart den gang. Jeg skrev en negativ omtale på Amazon og etter det har jeg fått flere meldinger som sier at min anmeldelse av produktet var avgjørende for om kjøperen valgte eller ikke valgte dette produktet. Nå er det lenge siden jeg har sjekket om dette produktet fremdeles ligger på Amazon, men det er mindre viktig. Poenget mitt er at det kan være vanskelig for oss forbrukere å kontrollere sannhetsgehalten i alt som legges ut på nettet, men det betyr ikke at de tallene du oppgir trenger å være feil. Denne dingsen passet bare ikke meg og så kan jeg også nevne at det ikke overasker meg at jeg kanskje er litt i utakt med flertallet, det er ikke så uvanlig. Bon appetit.

Fanget denne på tur i Femundsmarka.

Det er mange som bruker mye energi og fantasi for å tjene penger på å lage disse tingene, og når de ikke klarer å finne på noe bedre så kommer de opp med denne: Beklager å måtte si det, men hvis ikke dette er det dummeste jeg har sett, så er det ikke mye om å gjøre.

Vi har plukker sopp og blåbær på Romeriksåsen. Kort tur sammen med venner, og utbytte nok til en utmerket middag.

Her har eg dekka på til ein person. Dette "serviset" kjøpte eg på XXL i vår. (Skei-gaffelen er kappa slik at den går ned i skål-tallerken under pakking.) Koppen av aluminium slenger eg rett på primusen når eg vi ha meg noko varm å drikke undervegs. Koppen er den einaste eg har med. Bakdelen med aluminiumskopp er at den ikkje heldt like godt på varmen, og har heller ikkje same kosefaktoren som ein tre-kopp. Signe maten!

Topptur til Høa (1188 moh). Gikk over Høa på returen og ned til Lontjønna. Returnerte derfra på T-merket sti mellom Storli og Kårvatn. To stk mennesker møtt på turen, så det er ikke akkurat køgåing her i Trollheimen (om man unngår Trekanten hvertfall). Feilberegna lengde og antall høydemetre mellom toppen på Høa og Lontjønna. Makan til mange mikroraviner som jeg måtte opp og ned.... Kneet ble lagt på is så fort jeg kom meg tilbake til leiligheten for å si det sånn. Men utsikten fra Høa på en godværsdag... det er verdt litt smerter altså.

Är delvis enig med dig, som skydd mot regn är Recon overkill, Bergans Superlett håller dig lika torr, till bråkdelen av priset, liksom det finns ett antal regnställ under halva vikten mot Bergans som gör detsamma om pris och/eller vikt är prioriteten. Vid gång på led eller lågväxt terräng går tveklöst Recon bort. Om man vill ha ett plagg som passar när man måste ta sig genom höga buskage eller krypa fram under en jakt så skulle jag inte välja Bergans. Med det sagt, jag tror att minst 90% av alla som köper en Recon betalar för en trygghet som ligger i det överdimensionerade, jämför med alla byfolk som köper en SUV istället för en vanlig kombi för att de några gånger om året åker till hytta och har 300 meter grusväg den sista biten. För den som verkligen behöver den suveräna slitstyrkan i ett Reconställ är det värt de pengarna det kostar, för andra är tryggheten eller ganska enkelt imponatorvärdet värt tusenlapparna i mellanskillnad.

Hvor bor du? Jeg har et stormkjøkken med rødspritbrenner du kan få hvis du vil ha.

Bål?

Vårtur til Indre Troms Etter en lang og mørk vinter med mye innesitting kjente jeg igjen fjellene kalle Ut måtte jeg, lenge, kjentes det som. Jeg begynte å legge en plan, det måtte bli fjelltur på innlandet, litt sent på skisesongen. Siden jeg ikke har bil og "alle" rundt her sier at skal man komme seg på tur her oppe må man ha bil, gjerne sin egen... Opplegget ble da altså å få gjort en fjelltur på rundt en uke + i et område man kan nå med kollektivtransport. Lenge har jeg hatt lyst til å gå opp på fjellet Njunis helt øverst i Dividalen. Etter litt frem og tilbake ble planen som følger: Buss fra Tromsø til Setermoen og skolebuss derifra til Strømslia, (et stykke på vei mot Innset/Altevatn) og gå derifra til Njunis, gjøre topptur og gå videre til Skjold for buss hjem igjen. Turen skulle være grovt regnet 10 mil, siden det er lenge siden jeg var aktiv på vinterfjellet satt jeg av 10 dager til turen, så skulle jeg slippe å stresse, la ting ta sin tid, rutiner komme tilbake og generelt bare ha god tid. Forberedelser ble satt i gang, utstyr ble laget/reparert/kjøpt inn, og tenkte jeg, egen dehydrert turmat ville jeg satse på. Dermed ble forumet gjennomsøkt for gode tips og selvfølgelig Youtubeakademiet flittig besøkt. I flere uker er kjøkkenet, komfyren, radiatorovnen, vinduskarmen, strykebrettet, tørkestativet, lampettene og flere kleshengere et eneste virvar av råvarer, gryter til blanchering/dampkoking, ting som tørker i ovn, tredd på snor, lagt utover til ettertørking, lagt på glass, i boks, i papirposer. Oppvasken bare vokser og leiligheten ser ut som et slags produksjonsområde, heldigvis bor æ aleina... Den planlagte menyen ble som følger: Frokost, som hjemme, havregrøt, linfrø, rosiner. Lunsj, Rugbrød, surdeig, ost, honning og peanøttsmør Middag: -2xBlomkål/brokkoligryte, med linser og bygg -2xGrønnsaksuppe, med linser og ris -2xFalafel med potetmos og grønnsaker -I tillegg har jeg med diverse grønnsaker, potetmos, gulrot, brokkoli, rødbeter, samt ris, bygg og linser. I tillegg lager jeg godteposer 100g nøtter, sjokolade, rosiner, kjeks og marsipan pr dag, samt en stor mengde tørket fukt er med. Porsjoner blir beregnet og matposen fylles... Dag 1: Avmarsj En solfylt Tirsdag 14 April, klokka 10 tar æ bussen fra byen, og etter litt venting på Setermoen blir æ plukka opp av Tore som kjører skolebussen, vi har hatt kontakt flere ganger pr telefon for å forsikre meg om avgang og avreisested. Det er merkbart kaldere enn i byen når æ går av bussen litt over 15. Feller på, ut å gå, ganske fort oppi bakken innser æ at æ har ikkje med klokka, så det blir opp med menyen på kamera kvær gang æ vil vite ka den e. Det e overskya, og idet æ klatre opp over den første åsen kjenner æ at det blåser mer enn nede i dalen, etter en par tre kilometer slår æ leir. Teltet e helt nytt, det e bare slått opp en gang førr å teste det hjemme, så æ e litt spent på om det fungerer som æ håpe. Mens æ sett det opp kommer æ på å ta forteltet til sides sånn at æ kan stå oppreist å grave kuldgrop, æ elske ei rommelig kuldegrop, kjenne æ bynne å like teltet Primusen, den trofaste 111 begynner under forvarminga å lekke tennveske fra overtrykksventilen, den har stått lenge i boden, men e prøvefyrt på verandaen før avmarsj, æ lot forvarminga brenne ut, lot den kjøle sæ og innså at æ hadde overfylt tanken i halvmørket, den tømmes og fyres på nytt. Den brenner helt fint, og flyter ikke over, men ventilen fortsetter å være våt, det løser seg etter at ventilen er tatt løs, rengjort og tørket. Dag 2: "All of me, loves all of you, love your curves and all your edges, all your perfect imperfections." Neste mårra finner æ ei kreftkjuke som æ bare må tygge på.... dermed knekker ei hjørnetann, damnit! Vel, den e allerede rotfylt, så den bør ikkje begynne å verke med det første tenker æ, dessuten, står det å lese i dagboka: "Siste utvei, har tang og speil, kan trekke sjøl. " Harpiks samles fra en furugubbe, tygges mykt og brukes som fylling i tanna, Turen kan fortsette! Æ går innover Doulljevuopmi, en par kilometer bred dal flankert av Goarralatgaisi/Skinskardtinden og Galggoaivi/Lappsksardtinden, det e kaldt og godt med sol. Det går ikke lenge før æ innser korr lenge det e sia æ har vært nødt te å bruke kart og kompass, så store deler av denne dagen går med te å oppfriske gamle kunster, og kose mæ med en iskald østavind. Æ e endelig over tregrensa når æ begynner å leite etter leirplass, østavinden e der enda, ikkje så sterk, men æ går i djupe dala som hjelpe vinden å få fart, æ finn et elveleie i le uten for høye skavler der æ slår leir. Med verdens beste utsikt prøve æ mæ på turens første hjemmekomponerte middagsrett; Blomkål og brokkolisuppe, en ting æ glemte å gjøre hjemme, teste porsjonsstørrelser, Nesten ei hel gryte full, æ et å et, og har sikkert mat te 2,5 person... Men godt! Utdrag fra dagboka: -Seriøst! Blomkål og brokkoligryte, vilt godt, stort sett økologisk, utenom byggen. Real kan bare gå hjem å lalle. Før æ kryp i posen e æ ute på naturens vegne en tur, det e kaldt og klart og nordlyset danser på himmelen over fjellan, vinden har snudd no, og siger ned igjennom dalen fra nord, treffer leveggen og reiser videre uten å lage nevneverdig bry. Dag 3: "It always looks impossible until it's done" Den tredje dagen e det så varmt at æ åpne det som åpnes kan av glidelåsa, sneen e tung og våt og pulken har mest lyst å være ubåt virker det som, det blir en tung bakke opp til Duolljevaggi/Skinskardet, men der oppe finnes deilig swixføre, med god glid og bare velstand. Det her bli dagen for oppfrisking på veivalg, basert på info fra kart opp i mot terrenget, etter stigninger og fått ny utsikt gjør jeg noen innsikter som hadde spart meg en del unødig arbeid, vel vel... Dagboka: "Æ har tatt 2 urutinerte eller uerfarne avgjørelsa i dag, det medførte ekstra slit og unødig risiko. På en så lang tur e man nødt te å kjøre safe hele veien, gå gjerne litt ekstra, vesst det e tryggere, i dag viste det sæ at det hadde vært fornuftig og spart en masse ekstra gåing" Pulken, en gammel svenske, har bambusdrag,https://youtu.be/bN0vnXpzyJk og i dag prøver jeg ut taudrag, som jeg finner mye mer behagelig på flata, jeg kjører på, men da jeg senere står i fjellsiden opp i mot Grytefjellet, kjenner jeg meg ikke høy i hatten når pulken til stadighet ønsker å kjøre karusell, det var moderat snøskredfare da jeg la ut, så jeg regner med at akkurat her er det kanskje litt høyere iom at sola har stått på hele dagen, terrenget heller ikke så mye, men jeg har plutselig et noe brattere parti under meg, så jeg kommer meg over og skifter tilbake til bambus. Turens kritiske punkt er et lite skar på 900moh som lar en gå ned i Cunovaggi/Altevasskardet, jeg har ikke vært der før, men ifølge kartet ser det ut som det kan være mulig å komme seg ned der. På en idyllisk flekk av en vannrett leirplass, på vatnet rett oppunder skaret, ligger jeg i posen og planlegger en rekognoseringsrunde uten pulk neste morgen for å sjekke mulighetene. Dag 4 "Rypedagen" Tidlig neste morgen våkner jeg av fjellrypas monotone sang utenfor duken, utpå mårran snur vinden, øker på og kommer med sne, sikten reduseres og det blir flatt lys. Av latskap tar jeg pulken med meg på rekkerunden, sånn i tilfelle det går. Det blåser ganske friskt nå, og når jeg begynner å gå nedover på andre sida må jeg bremse en del for å ike gå for langt, jeg finner det utspringet som skal være ganske seif, og begunner å lure meg nedover. Det går sakte fremover, langs med kanten er det avblåste partier, en sten stikker opp her og der, så det er greit å gå der. Etter en stund ser jeg at det blir for bratt lenger fram, det kommer også et parti med mye snø i 30¨ jeg må passere litt for nærme. Dagboka: Æ tok en god avgjørelse i dag Denne: jeg snur, eneste aberet er at jeg står et stykke ned i fjellsia med en pulk på slep... det ble en del esktra trekking men det e vel sånn æ e nødt te å lære. Tebake bar det, æ sku selvfølgelig ønske at pulken sto igjen på toppen, vel,vel. Deretter blei det turen ned dalen Gasasvaggi og rundt fjellet Njuolladas denne dagen, været va prega av til dels mye vind og lite sikt, utpå ettermiddagen va æ klar for å krysse over te dalen Luotnavaggi der æ ville slå leir. Her blåste det opp så æ te tider måtte gå på kompasskurs. Vel nede i dalen var det dårlig sikt, og økende vind så æ fant det best å lage en levegg og sette opp teltet i le av noen steina på en liten rygg. Utpå kvelden snur vinden og kommer inn på tvers av teltet, så æ må ut å lage levegg i hele teltets lengde før æ kan innta soveposen, natta tilbringes med å våkne kvær gang det kommer ei rossa som røske litt ekstra i teltet. Dag 5: "She just cant be chained, to a life where nothing's gained, and nothing's lost, at such a cost" Dag 5 kommer, med litt opphold i vinden, lite sikt og mildt, æ bestemme mæ førr å holde kviledag, fjelltjenesten kjører forbi 2 ganga på skuter, æ ligg førr det meste i teltet, utpå dagen rehydrerer æ falafelmixen og lager Fjellfalafel, med potetmos, brokkoli, rødbeter og tomat, Himmelrik så godt, æ kommer nok en gang i tanker om å lage ei turkokebok... Dag 6: "Tror jeg blir hjemme i dag" Dagboka: ¨Dag 6, Søndag (skrevet mandag)¨ «På lørdagskvelden blåste det opp, så mye at æ lå våken hele natta, ett var for mye bråk i teltduken, mens det andre var frykt for hvor mye teltet skulle tåle. (Det skulle vise seg å tåle en hel del)»https://youtu.be/qu24snebWoA Lang historie kort: Mye vær, til tider vanskelig å stå oppreist ute, 0-10-100 meter sikt, ca 0 grader, sneføyk, sliten og trøtt, ikke hørt værmelding, vet ikke hvor lenge det skal vare eller øke på, ligger i en dal, dalen ender i en skog, der ligger en DNT hytte, avgjørelsen tas, pakk i hop alt inne i teltet, vent å se om vinden minker, bryt leir, gå ned. Jeg pakker ned alt, inkludert innerteltet, tar pulken inn i teltet og pakker der, etterpå kommer jeg på at jeg har ikke spist eller laget vann, så jeg sitter i teltet å fyrer primus, spiser lunsj og koser meg på sett og vis, anorakken blir litt tørrere den og. Klokka 14 er jeg klar til å bryte leir, jeg tar teltet ned over pulken og får pakket det bort uten dramaitikk. Deretter går jeg ned, ca en mil. Gleden er stor når jeg treffer på skogen igjen, det er en del vind her nede og, men ikke sammenlignbart, vel inne på hytta kjenner jeg en sånn takknemlighet for at disse hyttene står rundt omkring, fyrer opp i ovnen, henger opp utstyret og det tar ikke lang tid før jeg lukker øynene å reiser langt inn i drømmeland. Dag 7: "Hjem" Mandagen kommer og jeg gjør opp status for turen, den ble langt fra som jeg hadde planlagt, det er ok, jeg kjenner meg klar for å avslutte turen nå, snakker med brodern (for på hytta er det dekning), han kjører gladelig 3 timer for å hente meg. Dermed gjenstår bare en liten mil langs med Altevann til Innset, så er det pizza på Jokern og telttørk hjemme til kvelds -Senere fikk jeg vite at "en hel masse folk" var hentet ned av fjellet den helga.

Det var meget morro! Jeg er snart ferdig med 4 år på Høgskolen i Nord-Trøndelag, har tatt en bachelor i utmarksforvaltning og et årsstudium i natur- og kulturminneoppsyn. Tok hundekjøring (10 studiepoeng) kun som litt avveksling og fordi det er gøy!

Det liggeunderlaget der er "døden" for de fleste telt med skrå vegger. Har en synmat UL9 LW og følte at halve teltet i Hilleberg Unna forsvant Unna har 2 skrå vegger så det gjør jo problemet enda verre.