Vinnerliste

Har vært på min første "lange" alenetur fra tirsdag til torsdag denne uka. Turen gikk opp fra E8 ved finskegrensa i Skibotndalen, langs Didnojohka og opp til Biedjojávri. Ett ganske stort vann, på ca 830 moh (startet på 410moh). Planen var å komme til Biedjojávri tirsdag, slå opp telt og sove, og fortsette videre innover fjellet på onsdag. Men da jeg våknet på onsdagen ristet det i teltet og regnet slo hardt ned. Ble en inne-dag, ganske kjedelig men hadde heldigvis med meg boka 12 turer med trøkk så hadde jo litt å gjøre, i det minste. Det regnet konstant gjennom hele dagen, og vinden var også relativt hard hele dagen. Torsdag hadde regnet roet seg, men vinden var øket. Tror teltet (Bergans Trysil 3) var helt på bristepunktet, men det holdt seg heldigvis. Gikk ned i 17 tiden, og bruke en time mindre ned enn opp. Ble vel halvannen mil med vandring totalt, ikke mye, men for en utrent kropp, med 23kg på ryggen, var det mer enn nok. Alt i alt, en litt mislykket tur, men fikk iallefall utført min lenge etterlengte alenetur, og jeg tror nok det kommer til å bli flere av de i årene fremover, selv om det er dørgende kjedelig å sitte alene i et telt i over ett døgn pga uvær. Men fikk jo testet det nye liggeunderlaget fra Mammut, som imponerte meg, og lærte også at jeg ikke trenger å ta med meg alt for mye mat Blir ny tur til uka om været blir bedre, men ikke alene da. Får hive med noen amatørbilder fra turen.

Som alltid, når jeg er i Nore & Uvdal er ikke turen komplett før man har vært en tur på fjellet. Det blir som regel samme hver gang, men men. Først en tur på "toppen" det vil si litt ovenfor hyttefeltet i Killingdalen og Vegglifjell skisenter, akkurat like før det begynner å gå nedover til Skirvedalen i Telemark er det parkeringsplass. Ble bare en kort tur ut herfra i dag, bare opp for å se på utsikten i grunn, med 2 hunder som drar i hver sin retning både opp og ned og mange mørke skyer på himmelen var det ikke langtur som stod på programmet. Men det er fint utgangspunkt for turer, Daggrø ene vegen og Lufsjå andre vegen. Fine skyer, med en god del vann i ... Lur som jeg er hadde jeg utstyrt meg med regnklær, og det medførte at jeg fikk ta deler av turen to ganger for å finne igjen regnbuksa mi som lå igjen på stien ... mista den vel ved en av de anledningene jeg snurra rundt meg selv en tre fire ganger for å komme meg løs fra diverse hundebånd (tvillingkobbel er satt opp på innkjøpslista). Jeg hadde lagt buksa i lommen på regnjakka altså, jeg hadde den ikke på Jaja, jeg kom frem og tilbake og tilbake igjen uten å bli våt. Så, neste post på programmet når jeg er på fjellet i Nore er Dalsettjønn ... eneste vann av litt størrelse på "egen" eiendom. Det er satt ut ørret her en gang, men de tror jeg har rømt for jeg har aldri hørt om noen som har fått fisk der. Men når jeg tenker meg om har jeg vel sett det har vaka en gang, så kan vel hende det lurer en på bånn ... Den lever trygt for meg, jeg må bare bortom med kamera jeg. Vel tilbake i bilen tok regnet meg igjen ... Men gir jo ikke opp for det, ventet til det verste regnet gav seg så tok vi en liten spaser tur til ... oppover denne gang. Startet på turen opp mot Eidsfjell. De har laget lengre skogsbilvei siden forrige gang jeg gikk opp denne vegen så lett å gå, men bratt nok er det i grunn likevel. (Spesielt spennende nedover igjen, 2 hunder som drar i bratt nedoverbakke kan bli i overkant .. vi må nok trene litt på kommandoer som "sakte" "rolig" og "vent") Og takket være mitt potte tette, ikke-pustende regntøy var jeg kliss våt når jeg kom ned igjen .. fra innsiden. Det var dagens høyst bråbestemte tur, ingen planlegging .. ikke noe utstyr (tok ikke med sekk engang) og bilen rett i nærheten stort sett hele tiden .. men tilsammen ble det da noen kilometer på bena likevel. Kan jo ikke dra på ekspedisjon hver gang man skal ut døra

Jeg har hatt den "nye" Recon dressen et par år nå, og kan ikke si annet enn at jeg er fornøyd. Jeg bruker den på tur i både skog og fjell, og på jakt og fiske. Jeg er 173cm og ca 77kg og har strl. M i både jakke og bukse. Det passer veldig bra synes jeg. Dressen passer utmerket til mitt bruk. Den er stor nok til å romme en del klær under hvis temperatur og aktivitet tilsier det. Har brukt den en del på postjakt på elg, og har da hatt plass til en ganske tykk dunjakke under. Har derimot gått over til vattert fjellduk til dette, men man har muligheten. Jakken er også ganske lang, slik at den dekker rumpe. Dette er godt når det er kaldt og vind. Man har også mulighet til stramme den inn både ved hoften og midjen. Strammer man hoften og bretter denne opp blir de nederste lommene på jakka litt ubrukelige. Jeg bruker også bukseseler på buksa, Norrøna sine, og er fornøyd med det. Da har jeg muligheten til å åpne buksen i livet etter behov og tilpassing til klærne under. Kniven henger jeg i en karabinkrok fra en av beltehempene. De har en liten løkke/åpning under selve beltehempen som fungerer fint til dette. Aquaseal glidelåsene kan være litt harde til å begynne med, også en stund, men dette går seg litt til. Går visst også ann å smøre litt vaselin på dem slik at de glir lettere, men jeg har ikke prøvd dette selv. Dressen er som med andre membranklær at den blir klam ved høy aktivitet. Liker veldig godt ventilasjonsglidelåsene på buksen for å redusere dette, men helt fritt for klamhet blir det ikke. Har også opplevd å bli våt på mansjettene på jakke/trøye under jakke når det har regnet mye. Dette er på grunn av at stofflaget på utsiden av membranen trekker litt vann, ikke gjennom, men i stoffet i seg selv. I mansjettene på jakke er dette stoffet brettet inn ca 1cm, noe som gjør at vannet kan trekke litt opp der. Når det gjelder vanntetthet har jeg ikke noe å utsette på det. Satt på elgpost med et tett sitteunderlag i stolen og øs pøs regnvær. Dette underlaget fylte seg med vann, og jeg satt følgelig i en vanndam. Ble litt kjølig i rumpa, men jeg ble ikke våt igjennom. Var bare å tømme av vannet, så var det bra igjen. Når det gjelder bruk ved bålet er jeg forsiktig med dette. Skal være enig i at dressen har en stiv pris, og jeg blir derfor litt ekstra forsiktig med den. Dette er kanskje bakdelen med å betale så mye for den. Koser meg allikevel ved bålet, men prøver å passe meg for gnistregn. Det jeg ser som en fordel med dressen er at den er litt lysere enn Finnskogen. Synes Finnskogen kan virke litt vel mørk i skogen/tregrensa. Norrøna har vel kommet med en lysere dress, eller oppgradering av Dovre, etter at jeg kjøpte min, men de er mer tenkt på fjelljakt. Når det gjelder slitasje ser jeg ikke mye til dette etter en del bruk. Ser at noe fiber i ytterstoffet har fliser opp litt nederst på bena, men ikke noe stort problem. Det er helt nederst, og man må se firbeinte i profil for å se dem. Det eneste jeg kan si jeg egentlig savner ved jakka er en bedre tilpasset lomme for jaktradio, samt hempe for piskantenne. Har funnet en provisorisk løsning ved bruk av distinksjonsklaffen, men det er ikke ideelt. Jeg liker de romslige lommene på både jakka og buksa. Og at det er en liten ekstralomme i to av disse for mobiltelefon. Brystlommene på jakka rommer fint et par tykke hansker eller liknende. Håper dette var til noe hjelp! Da er det bare å komme seg ut å bruke dressen! Den takler det meste!

Tusen takk for mange gode stalltips, her var det mye å lære! Tror rett og slett alta-posen er litt gammel (10-15) år og ikke pent behandlet (ligget komprimert hele tiden). Var mest kald på underkroppen, overkroppen var ikke så værst. I etterpåklokskapens lys var det vel ikke så lurt å legge seg uten stilongs og ullsokker (og lue) heller, men jeg kom ikke på at det var nødvendig på en fin sommerdag. Live and learn! Har nå bestilt en exped downmat 7 UL LW, en lakenpose og en Mountain equipment Helium 800 dunpose med komftemp -4 (tilbud på fjellsport, jippi!). Gleder meg som en unge til å dra på tur igjen, krysser fingrene for at det gjør susen Øyungen. Dessverre, prøvde både mark, sluk og flue....

Kjapp kveldstur med sjuåringen og kompisen hans i en lokal bekk. Det kom en voldsom regnbyge så det ble dårlig med bilder men tre bekkerøyer på 30 minutter ble det da hvertfall

Tur til Bårdsgardskamben (1150 moh). Toppen ligger mer eller mindre rett bak (og rett opp) her jeg bor i noen dager, så turen startet ikke herfra. Bårdsgarden derimot... det er et fint startsted for mange fine turer i Trollheimen. Jevn stigning mer eller mindre hele veien opp. Det kjentes godt i knærne på veien ned Og staver... som liksom skal være så fin avlastning. Spør du meg, så er de bare i veien. I stedet for å plassere to bein, kjennes det som å måtte plassere 4 bein. Det beste som kan sies om været er at det var variert. Det verste at det fjernet mye av utsikten som er noe av det vakreste jeg vet i hele verden på en godværsdag. https://stifinner.wordpress.com/2015/07/31/bardsgardskamben-1150-moh/

Frokost i Leirungsdalen Ekte Norsk Fjellku

Sukk hjarte for ein sommar! Kvar skal ein starte? Nesten tre veker med familie på Svalbard, 12 dagar på Prins Karls Forland, ei herlegheit av ei arktisk perle. Fine padleturar og toppturar her heime på Sunnmøre, eg veit mest ikkje å fordøye det. Nokre biledlege smakebitar, trur bloggane kjem ein gong i November

Kjenner meg veldig igjen i flere av dine frykter. For meg var det og uaktuelt å dra på tur alene for 4-5 år siden. Mørkredd, angst for skogstroll og øksemordere skulle ta meg virket overraskende troverdig. En dag skulle jeg og brodern på overnatting med kajakk, Jeg var tidlig ute og bar utstyr og kajakk ned til vannet. Så tikker inn mld om at noe kom i veien og han kom ikke. En blanding av fluahet for å dra hjem til kone og barn og dette finnes jo ikke farlig fikk meg til å dra likevel. Jeg fant fort roen og fikk en magisk tur helt alene. I ettertid har jeg sluttet helt med å se thrillere og filmer som omhandler skumle ting i skogen for det fucker opp tankene om jeg vil eller ikke. Det har hjulpet utrolig. I dag får jeg ikke nok. Jeg elsker å være alene på tur og finner ikke skikkelig roen før jeg er alene. Vil anbefale deg som andre her å begynne med små dagsturer og utsette deg for det elementet du frykter i små doser. Nemlig alenetid ute. Trenger ikke være lange stunda. Prøv å finn noe annet å tenke på en øksemordere og voldtektsmenn. skulle gjerne gitt deg den tryggheten på Box men sånn funker det ikke. Du må bare jobbe med deg selv og forstå at det er ikke farlig og du er faktisk på det tryggeste sted. Bli vant til lyder og stillheten. Ønsker deg virkelig lykke til og håper du kommer dit jeg er nå. Da er det ingen vei tilbake. For øvrig tøft av deg å stå fram og si det åpent at du er redd. Det gjorde aldri jeg før jeg hadde overvunnet frykten. Fant da ut at jeg slett ikke var alene om den frykten og at mange i min omgangskrets hadde slitt med det eller gjorde... Igjen, Lykke til. Du fikser dette.

Hvor bor du? Jeg har et stormkjøkken med rødspritbrenner du kan få hvis du vil ha.

Til Ågottind (1526m) og Bjørktinden (1584m) på østsiden av Eikesdalsvatnet Parkerte ved en stor parkeringsplass ved Fløtaelva og gikk opp sør for elva. Fulgte en gammel traktorvei ett par hundre meter oppover til stigningen ble brattere. Mye krattskog med ett dyretråkk, noen ganger godt synlig, andre ganger helt borte. Fulgte ryggen oppover til tregrensa hvor jeg havna utpå kanten av stupet. Skrudde mot øst på glatte bergflater som var nokså fuktige enda etter noe regn natta før. Langt å skli ned her om det skulle skje! Dyretråkket forsvant også ved tregrensa. Tok av meg godt over 10 flått på tur opp de første hundre metrene så det blir en storsjekk til kvelds! Gikk over i noe ur og tørv før jeg kom opp til bergveggen og måtte fortsette langs en rampe mot sørvest. Her var det en slags sti som endte i en varde som markerte at her skulle jeg klyve opp. Fulgte så 4-5 varder opp ett brattere stykke før det igjen ble gjevnt oppoverbakke til jeg kom opp på en topp som jeg først trodde var toppen ettersom det var her varden sto. Det var en fortopp. Herfra ble det luftig! Gikk over ei liten egg og opp på selve toppen og nøt utsikten derfra i en times tid. Var ei bok her som først måtte tørkes i sola før jeg kunne skrive meg inn. Var ikke mange navn i den boka og jeg var årets første (nr 4 de siste tre åra). Så fortsatte jeg ned mot Bjørktinden. Her ble det til tider svært så luftig! Masse forskjellig klyving ned hamrer, noen med masse gode tak, andre med masse løse tak på skumle steiner som venter på å havne neddi Eikesdalsvatnet, andre steder helt uten gode tak. Snudde på en av de, og fant etter hvert en omvei ned på østsiden og så opp på eggen igjen. Kom meg opp til en liten topp (S1) før jeg fortsatte over 3-4 små 5-pf'ere med enda mer spennende og luftig klyving til den siste lille toppen (S2) før skaret som markerer skillet mellom Ågottind og Bjørktinden. Ned i skaret og opp mot Bjørktinden var det lett klyving, men noe rasutsatt med farlig løse steiner av store størrelser. Kom meg opp til varden på Bjørktinden som sto på en fortopp. Herfra ble det flatt til selve toppen som fortsatt var dekket av noen meter med fonnesnø. Nedturen på østsiden av Bjørktinden ned småskummel ur med svært mye løs storstein. Kom meg endelig på snøen og løp/surfa meg helt ned til 800m på 'rekordtid' før jeg gikk inn i tregrensa og fant igjen stien som jeg fulgte tilbake til bilen. En fantastisk tur, noe av det mer spektakulære klyvinga i ett så luftig fjell jeg har gjort og elsket profilen til Ågottinden på ett pungt mot Bjørktinden hvor Ågottinden ser ut til å henge litt ut over Eikesdalsvatnet! Ruta jeg gikk. Flott dag skal det bli! Foss i elva som kommer ned fra Fagerbottvatnet Panorama fra øverst på denne rampen som brukes. Mellom fortoppen og hovedtoppen (t.v.) Utsikt mot øst fra hovedtoppen Blir fort en times klyving med høy luftighetsgrad hele veien over fra Ågottind til Bjørktinden som bilde viser! Beste profil av Ågottind jeg klarte å se fra eggen! Rått fjell! Fortoppen, hovedtoppen og S1 Litt annen profil av Ågottind Opp mot Bjørktinden Romsdalstinder (Venjetindan, Kvanndalstindan og toppen av Store Trolltind) Breifonntinden (1736m) på vestsida av Eikesdalsvatnet. Kleneggen (1964m), høyest som var synlig i området. Zoom på Mardalsfossen fra Bjørktinden Retur på snøflanker ned østsiden Flott lavsol! Ågottind i dagens siste lys

Da har jeg vært en tur på store sindera. Kan fint kjøre bil helt inn hvis man har litt bakkeklaring. Fant ut at en kompis har hytte der så hadde med han opp å brukte båten hans til å komme oss utpå. Fikk tre småørret. Den største var i skostørrelse 43 og ble beholdt de to andre var mindre å ble sluppet ut igjen. Var ett fint vann som jeg fort kan ende opp med å campe ved neste helg.

La snøret ligge en stund i en bøtte med varmt vann og såpe(grønnsåpe etc). Skyld snøret i rent vann og dra det gjennom et håndkle. Smør så inn med feks Tiemco Fly Line Dressing. Noen velger å "polere" snøret med en fille til slutt.

Nå skriver du ikke hva slags fluefiske du driver. Er det sjøørret i havet, eller laks og sjøørret i elv, så anbefaler jeg å gå over til klump og skyteline. Den glir lettere. For lettere ferskvannsfiske, spesielt tørrfluefiske, er jeg helt enig med forrige taler! Smør snøret. det er mye å hente på det.

Jeg hadde iallefall venta, litt for mye snø ennå. Vanskelig å komme ned til de gode fiskeplassene også, ettersom det ligger endel is inntil land mange plasser.

Du kan jo også prøve å lage pemmikan? http://www.fjellforum.no/topic/6222-pemmikan/ Ellers så håper jeg at disse matintoleransene ikke er basert på disse blodprøvetestene.

Hei En liten forklaring på dette med temperaturer for soveposer. Helsport alta har: Tcomf: 0 TLim: -5 Text: -22 Tcomf: Komfortemp for kvinne i avslappet liggestilling Tlim: grensen for mann som ligger sammenkrøket og forsøker å holde varmen Text: Risiko for hypotermi for kvinner Men det som vil gjøre susen her for deg er ett bedre liggeunderlag, for det er nok der du har størst varmetap. Jeg tviler på at soveposen er problemet. Fryser du lett så kjøp deg ett dunfylt og oppblåsbart liggeunderlag som isolerer bedre enn bamseunderlagene. Jeg har brukt dette sommer og vinter: http://www.fjellsport.no/produkter/turutstyr/soveposer/liggeunderlag/exped-downmat-7-m-liggeunderlag.html Og har på vinterturer vært nødt til å ligge med åpen sovepose (jeg fryser lett). På sist sommertur måtte jeg droppe soveposen. (vurder LW modellen hvis du er lengre eller ønsker noe større bredde). Og ja, mange er bekymret for oppblåsbare liggeunderlag. Jeg har hatt dette i tre år nå, og det har aldri gått hull på, og mitt har også vært utsatt for røff behandling av en tollervalp.

Hei Mons, Det er alltid en fodel å smøre snøret, det finnes et utall ulike snørerens eller smøringer i handelen. Den liten flaske som koster 59 -119.- kroner varer i mange år. Selv smører jeg stort sett smøret på annenhver fiskedag. Hvis snøret er gammelt, vil plastcoatingen sprekke, og da er det i grunnen bare å kjøpe et nytt. Normalt har et fluesnøre max 5 års levetid, siden det er snakk om myk plast med små marginer. Jeg pleier forøvrig ikke å slippe snøret helt når jeg kaster, men lar det gli gjennom fingerne (lager en ring med tommer og pekefinger) - da kan jeg nemlig holde litt igjen og får snøret til å strekke seg ut. Prøv deg frem med å smøre snøret - hvis det ikke må skiftes, da. Og som ALL annen teknikk - et par timer øving på en plen eller en brygge uten flue på gjør underverker. Man ser ut som en tulling, men en dedikert tulling.

Jeg pleier også å tenke "det er greit å ha litt plass", "det holder til mitt bruk" osv. men til slutt ... når jeg har pakket sekken og veid den (helt utrolig hvor mye en rekke småting veier i det lange løp) Så ender jeg opp med å lete etter et lettere telt, en lettere sovepose osv. osv .. så til syvende og sist ender det som regel opp med at det billigste utstyret er det du bare trenger å kjøpe en gang. "Litt ekstra plass" blir fort tungt å bære alene.

Barnevogn, kunne fått mye flott utstyr for samme prisen ja

Gikk denne turen nå. 70-80% av turen er fortsatt på snø. Det er stort sett nedover den veien, så gjør det hele litt lettere. Motsatt veg kan være litt tung opp fra Middalsbu og opp til Holmavatnet med sekk pga snøen. Men snøen er ikke dyp, og rekker opp til anklene ca. Jeg hadde ventet en eller to uker tror jeg. Så det hadde forsvunnet mye is og snø bare på noen dager der inne. Grovt tippet, så tror jeg dere bør forvente en 9timer med litt pauser Spør jo hvor tung sekk og hvor spreke dere er

Paella: - 1/3 pose paellakrydder fra butikken, til 2 porsjoner. - grønnerter på boks, rett på tørkemaskinen - rød chilipepper i små biter - rød paprika - fiskebuljongpulver - kortkokris - safran - tilsett fersk fisk. Fiske tilsettes helt til slutt når retten skal varmes opp igjen etter å ha stått en stund med kokende vann.

Nå i sommer har vi prøvd flere retter. Her kommer oppskriftene: Reinsdyrgryte: - Reinsdyrskav, tørrstekt slik at den er ferdig stekt. Tørket. - Grønne brekkbønner/haricots verts, hakket i 2 cm lange biter, kokt flere minutter til spiselig. - Paprika, hakket i biter, kokt noen minutter. - Vårløk i biter, kokt eller rå. - Ris, du kan sikkert også bruke potetmos. Vi fant ut at 10 minutter ris tar for lang tid, prøv å finne kortere kokeris. - Tørkede tranebær, kjøpt ferdig slik. - Sopp, jeg brukte tørket steinsopp. - Pose med saus, jeg brukte kremet peppersaus, men kan sikkert varieres. - Buljongpulver, posesausen er ikke salt nok. - En cup fond fra Maggi. Jeg tok med hele cupen og puttet den lukket opp i posen. Den ble først åpnet på tur. Linda

Jeg ble nysgjerrig på dette fordi det hørtes litt usannsynlig ut at noe så kaotisk som bølger blir til sett på 7 bølger. Etter diverse googling både for og imot dette så vil jeg være enig med @Barskekarsten at dette er en myte. Det nærmeste jeg fant var at på havet kan stormer generere "sett" med større bølger over store distanser langt fra stormen. Et annet poeng kan være det som heter "regression to the mean" på nynorsk, eller regresjon til middelverdi. Dersom man har en bølge som er større enn middels så er sjansen større for at neste bølge er mindre, dersom man har en bølge som er mindre så er sjansen større for at neste bølge er større. Men å telle 7 bølger? Nei.

Tur langs stien mot Innerdalen fra Storli. Jeg avsluttet ved sørenden av Tovatna og tok grusveien ned igjen. 10 grader, litt vind og lavt skydekke. Alle de flotte fjellene skjulte seg derfor i skyene.

Kindle... alltid med flere bøker liggende klare.... klarer meg ikke uten noe å lese på.

En ting du kanskje bør ta med er at en del folk, journalister, forfattere etc. som ikke har friluftserfaring har en tendens til å kalle alle bål for en nying. "Så tente de en nying og fant frem kaffekjelen". En nying er ikke et hvilket som helst bål, men en spesiell type bål. Her vest er vi ikke så utskjemt med godt vær og tørr ved er ofte en luksus som vi sjelden kan glede oss over. Derfor blir det ofte en form for firkantbål eller pagodebål som fyres fra toppen. Da drysser glørne ned gjennom bålet og forvarmer / tørker den veden som ligger nedover i bålet. Jeg pleier alltid å kløyve / splitte all ved som er tykkere enn en finger. Da tørker den raskere og brenner mye bedre. Jeg unngår om mulig bjørkeved med bark på. Den er som regel våt uansett vær. Furu er mye bedre. Vinterstid blir det ofre samme type bål bare da legger jeg et par lag med tykke vedskier / stammer nederst for at ikke bålet skal forsvinne ned i snøen. Bålet smelter nok noe snø og synker litt nedover, men det kommer litt an på hvor mye fuktig / våt ved som ligger i bunnen av bålet. Hvis jeg f.eks. er på kanotur og bare skal lage en keffeskvett så kan det hende at jeg tar med en tørr kubbe hvor det er skåret et kryss eller et stjernemønster med en motorsag fra toppen og ca. 3/4 nedover i kubben. Litt tørr opptenningsflis og så brenner denne kubben lett en time. http://www.andersdk.dk/sider/indhold/skovkomfur/skovkomfur.htm En slik kubbe kan også lages ved at det bores et hull med diameter tilsvarende et T-lys fra toppen og ca. 3/4 ned i kuben. Så bores et eller gjerne 2 - 3 luftehull med samme diameter, fra siden og inn mot bunnen av det vertikale hullet. Denne kubben kan tennes opp med flis eller en lysestump. Slike kubber er fine til å sette kaffekjelen på. Tørr opptenningsved kan være medbrakte tyrifliser, "Tendersticks", bjørkenever eller hvis alt annet er vått så så plukker jeg de tynneste tørre kvistene på en einerbusk. Både bjørkenever og tynne einerkvister brenner ofte uansett vær. Her er noen båltyper som vi lærte bort til ungene da jeg var speiderleder. http://home.hib.no/ansatte/ker/uteskoleaktiviteter/lage_b%C3%A5l.htm

Kan jeg også bli med?

Ella! Nytt familiemedlem og turkompis!

Husk att minna dig själv på varför du ska utfordra rädslan.. inte för att övervinna rädslan, men "priset" för att utfordra din rädsla på detta området är vackra utsikter, bålkos, en enorm fölelse av mästring, en härlig form av motion och en mängd andra fördelar och upplevelser du bara kan få ute på tur.

Jeg tror at jeg ville laget meg en opptrappinigsplan jeg hadde tro på, og prøvd å ta det gradvis. Kanskje begynne med å gå en definert tur du føler deg trygg på alene x ganger, deretter legge inn en matpause x ganger, deretter utvide turen/ta en annen tur, ta turen senere på dagen/ i tussmørket osv og deretter introdusere overnatting på et sted du i utgangspunktet føler deg trygg, så nye steder osv. Plutselig drar du på ukesturer i ukjent terrreng. Jeg vet det ikke fungerer for alle, men for meg er det noe nesten magisk med en skikkelig plan, helst nedskrevet og gjerne med avkrysning underveis. Da får jeg troen på at *hvadetnåer* skal gå.

Tenkte jeg skulle legge ut noen bilder av meg og fattern fra ett eventyr i 1975 ,altså for nøyaktig 40 år siden denne sommeren. Vi padlet fra Grønningen øst for Snåsa over svenskegrensen og tilbake til Grønningen igjen via Jevsjøen. Mye bæring og strabaser. Noe som har vært vanskelig å toppe siden. Tror dette er villmark fortsatt. Fattern i dongeri , gummistøvler, flanellskjorte ( som var hverdagsskjorta den gangen ) og "vinteranorakken" . Den hadder mor sydd. Eneste dedikerte turplagget var hatten , som mor ikke likte han brukte ellers. På ett godværs bildet er det lave sko som gjelder og garantert ikke joggersko siden joggeskoen ikke var oppfunnet enda. Sikkert hverdags skoene hans. Kanoen var det store. Innkjøpt det året og min mor kom til å fnyse av den de kommende tiårene. Den var ikke billig. Og så var det den fantasiske fem år gamle ryggsekken hans. Jeg hadde lånt en sekk av en kamerat av fattern. Og for mitt vedkommende var det samme greia. Dongeri , islender og bomullskjorte. Og redningsvest tror jeg ikke folk hadde begynt å tenke på enda. Vi hadde ikke spist av kunnskapens tre den gangen og tenkte ikke at det var livsfarlig å legge utpå uten redningsvest.

hva er egetlig poenget med og ikke kjøpe en dynamisk tau? bruker kun statisk tau til og feste i trer osv før jeg fester på dynamisk tau til og sikkre med. dynamsik tau koster jo ikke stort eller som det her http://www.oslosportslager.no/produkt/mammut-gamma-protect-95-klatretau-60-m-heltau-36702.aspx

En gang på snaufjellet - teltet jeg slik at jeg fikk en flat steinhelle inni forteltet. Praktisk mhp brenner og koking - helt til jeg oppdaget hva som lå under steinen! Bajs og papir. Usj

Det kan "han lengre oppe" som for øvrig også er trådstarter skrive under på for det var ved Holken jeg var

Kommet et par stykker til etter sist tur. Matta er helt ubrukelig å ligge på nå Kan ikke si jeg vil anbefale denne typen.

Unødvendig å ta den tonen. Poenget mitt er at problemet kanskje ikke er så stort som det ofte gis inntrykk av. Jeg syntes ofte søppeldebatter går i retning av at det flyter over av søppel over hele vidda. Det gjør det ikke.

Det eneste som har varig effekt mot irrasjonell angst er å utfordre den igjen og igjen. Tvinge hjernen til å slutte å fyre av alarmklokkene rett og slett. All angst forsterkes av unngåelsesatferd så jo mer man lar angsten "vinne" jo sterkere blir den på sikt. Er man redd for å fly så er det kanskje ikke noe problem. Det går fint an å ha et utmerket liv uten å forholde seg til fly. Andre typer angst utfordrer hverdagslivet mer og man bør vurdere å gjøre noe med det. Selv kan jeg kjenne et snev av mørkeredsel i blant. Spesielt de første par nettene på rypejakta når jeg bor alene i telt etter at jeg gjennom en lang sommer har vent meg på lyse netter og evigvarende solnedganger. Det gir fort litt kuldegys å gå ut av teltet for å late vannet i nattemørket, skimte noe som ser ut som både øksemordere og blodtørstige slagbjørner (som jeg egentlig vet bare er busker eller i høyden en forskremt reinkalv) Så hører jeg det knekke i en kvist bak meg. Brrr..Kuldegys nedover ryggen, knyttet neve og er klar til kamp på liv & død. Men det gir seg heldigvis raskt. Noen netter tilvenning så er det ikke skummelt med nattemørke lenger. Bare plagsomt. Lettere å rote bort ting, avhengig av kunstig lys osv. Nevnte "Villmarksjenta" (Maria Grøntjernet) har skrevet noen kloke ord og beskrevet sine erfaringer her bl.a.: http://villmarksjenta.no/?p=405

Sitter og fungerer på akkurat det samme selv. Har fryktelig lyst til å dra på overnattingstur i skogen eller fjellet, men selv sammen med samboeren (tror ikke han hadde imponert sånn voldsomt i en slosskamp heller, haha ) vet jeg at jeg kommer til å se voldtektsmenn og sinte bjørner bak annenhver furu bortover... Slitsomme greier For min del har jeg startet med småturer i skogen like bak huset i mørket. Med samboer. Det er mer enn spennende nok foreløpig (Har folk med seg våpen når de drar på slike aleneturer på steder der bjørn og andre folk ferdes? Å faktisk ha mulighet til å forsvare seg hadde vel utgjort hele forskjellen, kan jeg tenke meg) Om kvinner generelt er mer usikre i visse alenesituasjoner så er nok det med god grunn. For det første blir jenter altfor ofte oppdratt til å være engstelige ("pass deg for å gå kledd sånn og sånn for da ber du om det", "ikke gå dit og dit alene", osv..), for det andre er man gjerne fysisk svakere enn de aller fleste menn, og dermed et lett offer. Frykten for voldtekt er vel noe de fleste kvinner er godt kjent med, og mange av oss har gjerne støtt på en god andel gærne/aggressive/respektløse mannfolk også, dessverre. Selvsagt er det farligere å gå alene nattestid i en by enn i villmarka, men det hender jo man treffer folk i skogen også, og hvorvidt de tilhører de normale mannfolka eller de gærne, det aner man jo ikke

"Førstehjelpsskrinet" mitt er en ziploc-pose i en av lokklommene på sekken. Det inneholder: - Piller. Paracet (febernedsettende og litt smertestillende), Ibux (anti-inflamatorisk og litt smertestillende) Dispril (blodfortynnende og litt smertestillende), noen sterkere kodein/morfinbaserte piller fra delvis ubrukte resepter. Videre ligger det 5-6 tabletter cetirizin (anti-histamin) som virker mot alt fra katte-allergi til hevelser og intens kløe fra myggstikk. - To enkeltmannspakker. I jaktsesong blir det gjerne tre stykker. Dette er kompresser for de større blødningene man vil "plugge igjen" så godt man kan i påvente av hjelp. Kjekt å ha når en på jaktlaget får ei kule i låret eller man selv gjør en idiotfeil i steinura og blåser vekk tærne sine. De kan også brukes om man velter kaffekjelen i fanget. I kombinasjon med vann fra nærmeste bekk kjøler de effektivt ned skadestedet. (ei ekstra ullskjorte fra "tørrbag'en" kan selvsagt også brukes) Gasbindet som er påmontert kan også kuttes vekk og brukes uavhengig av selve kompresset. I totalt hypotermisk krise kan de kuttes og "fluffes" opp til utmerket opptenningsmateriale - 2-3 sterile kompresser. De kan brukes som tillegg til enkeltmannspakningene for store blødninger eller stappes ned i skuddsår av kule med en enkeltmannspakning utenpå (For damer og "survivalister" kan tamponger gjøre samme nytten minst like bra (NB! Tampongene er også utmerket opptenningsmateriale!). Ved å ha flere av disse kan alltid en ofres til å bli "usteril", kappes opp i mindre biter og brukes som plaster på irriterende (men ikke alvorlige) småsår som blør såpass at det blir mye griseri uten at de er så store at man gidder å avbryte turen for å oppsøke hjelp. Joda, strips har nå sine sider og begrenser hvor store arrene blir men med respekt å melde: Dette er kosmetisk og har lite med førstehjelp å gjøre. De veier lite så ta dem med om du gidder å bruke tid på dem. - En rull leukoplast. Brukes til alt fra improviserte "strips", plastertape, reparere oppblåsbare underlag, gnagsårplaster m.m. - En boks vaselin. Tørre lepper er utrivelig og det samme er feil valg av boxershorts....Sjelden i bruk men når den trengs er den gull verdt. Fettet brenner dessuten veldig godt og kan være uvurderlig når kompisen din tryner i elva, det er migregn og bare våt opptenningsved på land og "tørrsekken" ligger igjen hjemme. Total vekt 165gram på kjøkkenvekta hjemme. I tillegg har jeg som regel ei plastflaske med noe skotsk kildevann i sekken. Jeg har med hell brukt dette som desinfeksjon ved lokale betennelser i sår (kuttet opp delvis gjengrodd betent sår med kniv, skylte og gnudde grundig med whisky og lot det lufttørke, smertene var intense og pramalbrølene i villmarka mildt sagt betenkelige. Infeksjonen forsvant som dugg for solen innen neste morgen -NB! Dette kan ikke anbefales som en generell strategi. Statistikken viser at det kan gå veldig galt! Jeg bare sier at det KAN funke.) Som forebyggende sårvask der infeksjon ikke er påvist og legevakt uansett er en realistisk plan B er det uproblematisk men smertefullt og støyende. Om ikke noe av dette holder så er selvsagt korteste vei til nærmeste legevakt eller nødanrop til AMK via mobiltelefon/inreach(satelitt) neste på programmet.

Ikke store skogbrannfaren nå... Nå vet ikke jeg hvor Ann Christin befinner seg, men i Sør-Norge er det ikke store skogbrannfaren. Dessuten er det i "skogmark" det er forbudt å gjøre opp ild. Jeg tolker det slik at det er drivverdig skog skog det er snakk om. "Med skogmark forstås i denne lov grunn som er skogproduserende eller som etter en samlet jord- og skogbruksmessig vurdering egner seg best til skogproduksjon og ikke nyttes til annet formål". http://www.nblf.no/replies.asp?offset=40&ID=948 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2002-06-26-847 SSB: Definisjon av Produktiv skogmark: "Skogareal som ved gode bestandstilhøve i gjennomsnitt per år kan produsere minst 0,1 kubikkmeter trevirke med bork per dekar". https://www.ssb.no/statistikkbanken/vardok/vardok.asp?id=1703&maintable=MarkslagTaks&contents=SkogUnder&VarText=Produktiv+skogmark&tilbake=1&planguage=0 http://fjellstyrene.no/siste_nytt/bal_aret_rundt_/ Jeg tolker lovverket dithen at man kan tenne opp bål også i sommerhalvåret, om man ikke er i skogmark og man bruker sunn fornuft. Kostnaden til kokeutstyr burde begrense seg til en eske fyrstikker.

Bål?

Hvor kjøpte du Cap Heateren? Prislappen på bildet viser 299, iflg prisjakt selges den for rundt 460-499 Jeg ville lagd 3 stk snitt i den nederste skjermen slik at Cap Heateren kan tres ned på kjelestøttene. Vil tro den står ganske stabilt da. Så fiffig ut, få se om det kanskje blir kjøp. Har samme brenneren som deg (MSR Wisperlight)

100% blir vel ikke dette uansett men er ikke det enkleste bare å lage et triangel av ståltråd? Lag egen knekk til Cap slik den ikke sklir av.

Bare husk på at du ikke skal bruke utstyr med varmevekslere inne i teltet. Se gjerne denne tråden: http://www.fjellforum.no/topic/36357-kullos-en-usynlig-fiende/

Hvis du vil diskutere seriøst så kommer du lenger om du lar være å komme med uttalelser som at det er et tulleplagg. Den største forskjellen på jakker ala recon og type superlett, er ikke vanntettheten under en regnskur, men evnen til fortsatt å være vanntett etter å ha vært i bruk lenge.. Det er et plagg som er laget for å tåle slitasje og røff behandling, type fisketur, jakt osv. At det er et tulleplagg i forhold til dine turer er vel greit nok, men det forteller kanskje like mye om turene dine som om jakka?

På fredag kom posten med hentelapp på et OP MiniNet som inkluderer 4 stk PackTach med karabinerkroker, gitt Min Osprey Stratos 34 mangler en elastisk mesh-lomme i front for å stappe ting inni/utav mens man er på farten, så jeg tenkte å prøve MiniNetet som en slags erstatning for det, og i tillegg bruke PackTachene i tarpsammenheng. Selve nettet veier 66g, hver av de 4 nylonklipsene 4,5g og karabinerne 9g - tilsammen 120g. Ble ikke fornøyd med nettet, og selv om jeg sikkert kommer til å gi det en sjanse eller to til, tror jeg dette etterhvert havner i kategorien "dårlig kjøp". Konstruksjonen er grovere og tyngre enn jeg ventet, og noe mindre fleksibel enn jeg ventet meg. Det kan også ha noe med at Stratos 34 ikke er en med toppåpning, men en stor U-formet glidelås - da vil de lange festestroppene enten hindre glidelåsnøkkelen eller dra i låsen på tvers. Og som de fleste nyere ryggsekker, er den full av sømmer, pussige fester og designelementer som reduserer muligheten for å feste noe ekstra på den... Sånn ser Stratos 34 ut med Hilleberg tarp 10 UL, Shangri-La 1 innertelt og en StS TarpPoncho stappet i MiniNetet: Tok med meg sekken på en tur i går, for å teste om PackTachene kunne brukes ifm tarpoppsett - og det kunne den. Her er en brukt som ekstra festepunkt godt innpå duken for å feste en bardunline opp i et tre og gi god plass under: Her er to av dem brukt for å henge opp myggnetting med bunnduk (Shangri-La): Litt nærmere på over og underside: Det funker altså - men er alt bare fryd og gammen? Selvsagt ikke... Det skumleste er at reklamen som sier at du ikke skader materialet ikke nødvendigvis er helt sann. Det er sannsynligvis sant når PackTach er kommet på plass, men når du skal tre karabinern inn i klipset med duken i mellom, kan duken folde seg fast seg foran spissen og da bli skadet. Jeg opplevde dette, heldigvis ble det ikke en full revne, bare en utbuling i stoffet ut mot kanten av tarpen. Men man må altså bruke list og lempe, ikke mye kraft, når man setter PackTachen på plass. Den andre ulempen er at dersom det ikke er belastning på karabineren (helst med god vinkel fra tarpplanet), så kan den gli rundt på duken. Har sett en YouTube-sak der man kobler sammen to tarper bare ved å legge dem over hverandre og klemme den fast i PackTachen - det tror jeg ikke blir særlig holdbart (glemte å teste det). Jeg fant ut at man kunne begrense glidningen dersom man tredde en o-ring over klipset, sånn at det ble noe press på duken selv uten belastning på karabinern - men da begynner det å bli mye småtteri å holde styr på , så det utgår nok for min del. Tror den beste måten å bruke PackTach på, er å feste dem på tarpen når den er lagt utover på bakken omtrentlig der de skal være, så kan posisjonen justeres (gli) når tarpen er spent opp, før posisjonen låses fast når de faktisk får belastning Og da kan man vel kalle det et greit triks å vite om, men langt fra et virkelig godt triks eller en nødvendighet.

Kjapp tur tatt i dag, nye triks testet - og de håndsydde festene gjorde jobben, de Poor mans half a TrailStar Må forresten nevne at jeg ikke sydde de nye festene helt etter vanlig "rytme", da skulle de hatt en avstand som gjorde bakveggen og "dørstokken" 175 cm brede - jeg sydde dem i stedet med avstand 205 cm. Senker med det høyden litt, og vinner litt bredde.

Da er pakken mottatt, det gledes! http://www.fjellforum.no/gallery/image/3406-/

I et område ikke langt fra Røros har min farfar fisket siden 50 tallet.. Denne turen ble lagt til noen av de samme fiskevanna. Turens hovedmål var å gi en 8 år gammel nevø, en god turopplevelse. Samt sørge for at han fikk fisk. Mitt hovedmål var å prøve ett av de fire vanna jeg ikke hadde vært i før. Bortsett fra det ene fiskemålet, var jeg mest med som kokk, sherpa og barnevakt. En overkommelig oppgave, som jeg visstnok taklet bra... Da er vi igang. I den første pausa fikk farfar en stjerne i boka! Så var det bare å labbe videre Siden vi var fire stk, inkludert sherpa, bar vi med oss Lavvo på denne turen. Første natta hadde vi kuldegrader! Så litt ekstra varme på kvelden var godt! Den største fisken veide, snaut 8 hg. Jeg lurte noen mindre, og fikk høre det!! Kartopplæring. Det er hardt å være på fjellet! En kanon tur som best oppsummeres slik: