Vinnerliste

Endelig litt sommerferie og det var dags å ta årets villmarksferie. Turplan A var Børgefjell men da været til fjells ikke var all verden og jeg hadde hørt noe om snø og flomstore elver ble det turplan B istedet som var padlig i Gautefall. Planen ble å kjøre til bommen på veien opp til Mjåvatn, så trille kano fra bommen og opp til vannet. Så padle innover Mjåvatn, Tollbutjønn, Austre Breivatn, Heimre Brevatn, Bergyl, Teilagsvatn, Svarttarmen og inn til Hanetarmane. Men mye vind kortet ned turen noe. Gautefall er et fint område med mye svaberg, furuskog og myrer. Vannene ligger på ca 450-470 moh så det er mer marka enn fjellet, men alikevel mer åpent enn f.eks nordmarka i Oslo. Selv om det er et supert sted å padle med korte bæringer og fin natur så vi ingen andre der inne. Men folk ferdes helt klart der da det går sti på bærestrekket mellom vannene. En kan treffe terrengsyklister der inne da det er en del sykkelstier tilknyttet Canvas Hotel, som er et eldorado for terrengsyklister. Egentlig var det greit med lite folk siden vi kunne velge å vrake i leirplasser, det var også enkelt å finne ved. Eneste fremmedelement i villmarka er en og annen mindre hytte/koie. Sjelden mer enn en pr vann, unntatt Mjåvatn hvor det er hyttefelt. Dog så vi ingen på noen av hyttene. Stusset over er at vi så lite dyreliv der inne. Noen småfugler var vel alt. Til å være så mye vann så var det ikke måker der, de pleier være overalt ellers. Men vi savnet de ikke akkurat. Lurer på om det er fordi det er næringsfattige vann. Så vidt jeg vet er det bare ørret der. Gir kanskje lite småfisk etc strandsonen, vet ikke. Stort sett linerler og et svalepar ved leir i Teilagsvatn. Så et par ender eller noe i Heimre Breivatn litt på avstand. Hørt noen rykter om at fisket er bedre lengre inn. Mandag Avreise fra Oslo på formiddagen men en lunsjpause ved Porsgrunn. Så videre på til Gautefall. Kjøretid fra Oslo er ca 3 timer ekskl. pauser. Stoppet på Essostasjonen på Bostrak for å kjøpe fiskekort. Fant nemlig ikke området vi skulle til på Inatur. Esso hadde ikke kort til det område vi skulle i følge hun som jobbet der. Da ble det å kjøre en liten omvei til Treungen for å sjekke. Sparbutikken på Treungen hadde kort, Heimdalsheia het vist nok området. Det kortet gjelder ikke for første vannet på turen men det skulle vi bare padle over uansett. Det gjelder heller ikke lengre inn enn Teilagsvatn. Kort til vannen lengre inn hadde de ikke. Mulig turistinfo har men da klokka var 1630 da vi kom hadde de stengt. Kjørte tilbake og parkerte bilen ved bommen opp til Mjåvatn og begynte montering av Ally. Etter ca 25-30 min var kano montert, ryggsekker og pakksekker pakket ferdig og vi satte avgårde. Selve trillingen er ca 1km og det er ganske flatt, en svak stigning et stykke men det gikk kjapt å komme seg opp til vannet. Første etappe over Mjåvatn gikk ganske kjapt. Vannet er ikke så stort og det var fint vær og nesten vindstille denne dagen. Første bæring var over til Tollbutjønn. En kort bæring på ca 50m eller så med ca 0 høydemeter. Mulig å bære på begge sider av den lille bekken. Selve tjønnet er rask å padle over. Kan neppe ha tatt mer enn 5-6 min eller så. Så var det bæring over til Austre Breivatn. Denne bæringa er litt lengre(ca 150m) og er litt mer kupert. Vi bar sekkene over på stien men selve kanoen bar vi bort i en tarm på et tjønn som heter Nedre Kråkomtjønn. Distansen er veldig kort så det var ikke vits å laste kano her. En mann padlet den gjennom myra og den andre tok i mot på andre siden. Austre Breivatn er et større vann med langt klarere vann enn de mindre vannene i området. Vann med mye stein og en del steingrunner. Vi padlet langs land for å begynne se etter første leir. Klokka var blitt ca 20 på kvelden og det fristet med litt fiske og en pils på et svaberg i sola. Fant en plass på odden øst i vannet. Greit plass til et par telt i lyngen og en liten bålplass nede på svaberget, dog lenge siden hadde vært i bruk så det ut som. Kun en ørret på 300gr fant veien på land denne kvelden men den fungerte fint som litt kveldssnacks. Mjåvatn En bit av Nedre Kråkomtjønn Professor Drøvel??? Tirsdag Våkner opp til regn denne morgenen. Var meldt det så vi hadde satt opp tarp kvelden i forveien. Planen var å vente under tarp til regn ga seg til midt på dagen. Men værmelding stemte ikke helt så det drøyde ganske langt på dag før det klarnet opp. Det gjorde at vi fant ut at vi ble en natt til på stedet. Vi var ikke kjent innover fra før så vi viste ikke helt hvor langt vi måtte padle før vi fant neste plass. Vi så nemlig ikke plasser overalt innover. Selv om det er en del størrelse på vannene er det lange skrå svaberg mange steder, høy lyng eller myr. Det ble ingen fiskelykke denne dagen. Ble en bedre middag her med en marinert indrefilet av svin. Første stekt litt i panne og så lagt i folie i kant av bålet. Men med en ekstra dag her så det litt mørkere ut på hvor langt inn i marka vi kom til å rekke. Et bålbilde må med, fra første leir. En elv som renner over sva ikke langt fra første leir. Turfølge slapper av. Onsdag Våkner tidlig på morgenen at det blåser rimelig mye. Det var meldt 3-4 ms men det var en del mer enn det i kastene og de kom ganske ofte. Skjønte fort at det ikke var vits å være mer i denne leir da den lå veldig utsatt for vind fra sør og vest. Det ble derfor pakking av kano etter frokost og vi satte avgårde. Første stopp er sundet inn til Heimre Breivatn. Det går en liten bekk der og det gikk akkurat å dytte og line kano gjennom med noen småløft uten å ta ut bagasjen. Vi skulle ikke padle veldig langt i dette vannet men med delvis motvind så tok det litt tid å runde odden å komme seg i land der bekken fra Berghyl kommer ned. Bæringen opp til Berghyl er enkel da bekken renner over sva det meste av veien og man kan gå ved siden av den. Riktig så idyllisk sted. Her er det ca 170m bæring og 13 høydemeter opp. Berghyl så ut som et spennende vann da vi kom opp. En ganske stor øy i midten hvor vi håpet det var en fin leirplass å finne. Vi hadde med en hund og på øy kunne hun vært en del løs. Men etter å ha saumfart øya så fant vi ikke noe sted å slå leir. Et sted i Lyngen hadde nok gått med vi måtte ha noe le for vinden også. Vi padlet litt frem og tilbake i vannet. En fin plass ved østsiden. Store sva og nok flater til å sette telt. Det ligger en hytte i skogen bak der riktignok. Uansett ble det ikke plassen denne gang da det blåste altfor mye. Vi måtte finne et sted vi var mer i ly for vind enn dette, fikk heller miste kveldsola. Etter å ha padle rundt litt endte vi i enden av vannet og fant ut at vi likegodt kunne sette kano på land å gå opp til Teilagsvatn å se hvordan det så ut der. Kort bæring på ca 100m. Her så ting straks lysere ut ja. Terrenget rundt vannet er langt flatere noe som bør øke sjansene for leirplasser. I tillegg er det er par store odder i vannet. Vi hentet kano og utstyret å padle ut på vannet. Første stoppe var å titte på den største odden i vannet, navngitt "den spisse odden" på kartet. Joda her var det supert å slå leir. Flere bålringer og flere steder å sette telt. Vi valgte plassen mot nordøst. Da skjermet trærne innover odden for det meste av vinden. I tillegg hadde vi fine plasser å fiske fra. Fiske i vannet viste seg svært dårlig. Fikk ingen verdens ting hverken på mark, sluk eller flue. Vinden roet seg betydelig utpå kvelden og det ble riktig så idyllisk selv om temperatur neppe var mer enn 13-15 grader. Det ble kjapt bestemt av vi blir her og ikke reiser videre innover i marka. Får heller legge på en dag eller to og komme oss inn til Hanetarmane en annen gang. Undertegnede har vært der inne en gang før men gikk da fra en grusvei ved Canvas Hotel og hadde packraft i sekken, Nydelig sted som absolutt kan anbefales. Mellom Austre og Heimre Breivatn Berghylbekken nede Berghylbekken lengre opp Berghyl Bikkja fant sin egen lille øy. Svensk ubåt? Fra Teilagsvatn. Torsdag Tidlig på morgenen begynner det å blåse mye igjen. Greit nok, vi skal være her hele dagen og enda en natt. Flate sva ved camp var helt i le for vind så det var supert å ligge der i sola. Gikk man derimot bort på spissen av odden så var det jakkevær med en gang. Dagen gikk til soling og fiske stort sett. Middag bestod av biffkarbonader med potetmos. Denne kvelden ga ikke vinden seg før sent på kveld. I følge værmelding skulle det blåse mindre fredag morgen før det igjen tok seg opp fra 11-12 tiden. Vi planla derfor en tidllig kveld og tidlig avreise dagen etter. Fredag Egentlig bare stå opp, spise frokost, pakke sammen og laste opp kano. Avreise var ca 0945 så det ble ikke så tidlig som planlagt men slikt skjer. Dette ble jo en transportdag rett og slett. Først padleturen hele veien tilbake og så biltur til Oslo. Vinden holdt seg rimelig rolig til nest siste vannet. Oppakning var jo adskillig lettere nå etter vi hadde spist og drukket i 4 dager. Blir nok en tur til i dette området. Da med litt tidligere start på dagen for å nå Teilagsvatn som første camp. Så reise lengre inn til Hanetarmane. Vet noen padler videre ned til Stolsvatn, Hellersvann og Holmevannet før de triller ned igjen ned litt lengre ned i dalen. jeg er dog sjelden på ur for å padle eller gå mest mulig distanse. I tillegg trengs transport for å komme tilbake til bilen. Det var 4G dekning på Telenor alle steder vi var. Mener huske det var dårlig dekning lengre inn når jeg var der for 2 år siden men det kan jo ha blitt bygget ut. La ut noen flere bilder på Picasa for de som vil se. Edit: Testet forresten ut en ny saft på turen. Teisseire het den og jeg kjøpte den på Meny. Smak jeg valgte var elpe & solbær. En liten flaske med 66ml høykonsentrert saft som skal gi 5 liter ferdig drikke. Jeg blandet nok litt tynt for jeg har litt under halve flaske igjen etter å ha blandet ca 4 liter. Smakte helt greit. Vanlig solbærsirup smaker bedre men en så liten og lett pakning er super på tur. Finnes en smak til av den men den har jeg ikke testet enda.

Hei! I morra begynner jeg på min første lengre sykkeltur. Planen er at jeg skal sykle RV 17 fra Steinkjer til Bodø, sykle Lofoten og Vesterålen, Andøya og Senja og Kvaløya og hjem til Tromsø. Må være fremme til 17. aug, men har ikke flere detaljerte planer enn det. sover også i telt Har noen noen tips om severdigheter (andre enn de som står i katalogene) eller er det andre på tur jeg kommer til å møte på? Fritt frem for å følge meg i facebook-gruppa "Klarer Maja å sykle fra Steinkjer til Tromsø?"

Helge-ekspedisjon til nabokommunen Vefsn, med bla tur til Øyfjellvarden, Mosyjønna og Finnhaugen. Drøy 3 mil tilsammen.

Nettopp kommet hjem etter en uke (ikke på fjellet, men det er jo fjell der òg) på en plass som heter Roligheten, like ved Åna-Sira, som er like ved Flekkefjord. Gikk en "topptur" som bringer en 200 meter over havet og som gir en fantastisk utsikt over den lille, idylliske plassen, samt havet som ruver i bakgrunnen.

I veka var vi på leit etter Dollsteinhola på Sandøy på Sunnmøre. Ein veldig fin tur, og kombinasjon av padling/gåing. Grotter fann vi i fleng. Det er likevel ikkje alltid slik som ein trur... Nydeleg plass i havgapet. Grottekunst Meir om turen og fleire bilde på bloggen: http://lenesintur.blogspot.no/2015/07/sommar-pa-sandsya.html

Kona har flere ganger mast på at jeg må bli med på en rundtur med Bjoren på Byglandsfjorden. En vedfyrt dampbåt fra 1863. Men jeg har vært standhaftig. Ikke båttur før alle fjell rundt fjorden er besteget. En fjellmann kan ikke sitte på seitsing i en båt og se på fjell han ikke har vært på. Men sist helg var prosjektet gjennomført. 25 topper var besteget de siste 2 årene, vinter, vår, sommer og høst. Bare godværsturer og gode minner. Båtturen kunne i dag tas med god samvittighet.

Hardangervidda - Kalhovd Fruen og en venninne skulle på rideleir utifra Kalhovd turisthytte i siste del av Juli, og da passet det bra å ta en fjelltur i samme området med sønnen min Adrian. Jeg ringte en god kamerat som jeg har kjent siden vi var på Adrians alder, og spurte om han kunne tenke seg noen dager på Hardangervidda med meg og lillegutt - han hadde akkurat vært på europaturnè med samboeren sin og var klar for å fylle lungene med fjellluft fra den norske vidden. En enkel og leken fjelltur i flott natur med lavvo og gåturer i området, samt fiske litt i vannene i nærheten sto på plakaten. Samboeren min Trude og venninnen Anette hadde kjørt opp dagen før for å stille opp på et informasjonsmøte angående rideleiren, og vi hadde planlagt å møte de en av dagene på turisthytta. Simen, Adrian og meg selv hadde pakket storsekkene med utstyr, god mat og litt greier smågutter syns er ålreit å ha med seg på tur som; giraffen sin, Tom og Jerry kjeks (som forøvrig er en av mine egne favoritter siden barndommen) og et par tegneserieblader. Vi fyller opp bagasjerommet og brenner avgårde til Hvittingfoss - Kongsberg - Bolkesjø - Hovin - Austbygde og videre inn på den lange grusveien til Kalhovd. Etter drøye tre timer på veien så er vi fremme, en kjølig fjelluft blir dratt inn i nesegrevet og vi kjenner at vinden biter litt i huden. Ut av bilklærne og inn i ullundertøy og vindtette klær, etterfulgt av en liten visitt på turisthytta. De tidligere bestyrerne av Mogen Turisthytte, Kjersti og Petter, har tatt over driften på Kalhovd og vi slår av en liten prat med dem og takker for sist før vi anskaffer oss fiskekort og kjører videre sørover. Etter en liten biltur nedover mot et område med flere flotte vann i kort avstand til hverandre, parkerer vi bilen og tar pakningen på. Adrian har sin egen 18 liters sekk fra Mammut som med egne klær og utstyr veier litt over 2 kg, en grei vekt på sekken til en liten eventyrer. Vi setter kursen mot et av vannene på utkikk etter en teltplass. Det blåser ganske kraftig og vinden river i klærne våre, vi nærmer oss et vann som ser hyggelig ut og speider etter en mulighet for å finne litt ly av vinden som banker inn fra sørvest. Men finner fort ut at vi ikke kan være altfor selektive her, og siden vi har med lavvo er det greit å konsentrere seg om finne et tørt og et større flatt parti hvor vi kan banke ned pluggene. Å slå opp en lavvo i vind er jo ganske festlig i seg selv, hvertfall for de som står å ser på vel og merke. Men er man to om jobben så går det greit når man får tredd midtstanga opp gjennom hatten og temmet den ville duken som slåss for å ikke la seg boltes fast til jorda. Vi bruker alle tre radene med barduner på lavvoen slik at den står barsk og stram i vinden, Adrian er ikke sen med å komme seg innendørs etter at bunnduken er lagt og liggeunderlagene blåst opp. Stormduken får seg en lenke med steiner lagt oppå seg og en bålplass blir oppdaget ikke langt unna lavvoen, jaggu er det ikke noen som hadde lagt igjen en snau sekk med ved under noen steiner. Tørre og fine er kubbene, perfekt for et senere kaffebål Etter litt lavvoliv innendørs tar vi en tur langs vannet med stanga, vinden har roet seg noe. Adrian plukker ut fire utvalgte marker som jeg fester til duppen hans og så øver han seg på å kaste den uti. Etter et par sleivkast får han den litt unna land, meg selv tar til en 12 grams Lilleauren og gjør unna en serie med kast uten resultat dessverre. Vi koser oss ved vannet resten av dagen med fiske, utforskning av nærområde og Simen holder fiskesprettskole for de på seks år. En gammel pram blir oppdaget i nordenden av vannet som er i ferd med å råtne opp, Adrian er ikke sen med å gjøre den om til sin egen eventyrskute Dagen etter våkner jeg uthvilt i syv tiden, jeg stikker hodet opp av posen og ser at de to andre ligger og sover ennå. Et lite bustehuet stikker såvidt opp av soveposen sin, jeg drar ned glidlåsen litt og ser at Adrian ligger i dyp søvn. Jeg lar han sove og kose seg mens jeg står opp og kler på meg. Selv om solen steker så er lufta inne behaglig og relativt sval, takket være god lufting fra bunnen og opp gjennom hatten som står pip åpen. Lavvo er komfortabelt og har masse plass, men er et stort drass og veier endel - men på kortere avstander er det helt konge å bo i lavvo, spesielt med små barn hvis skulle bli dårlig vær og må være inne en stund. Jeg lister meg ut og henter vann til morrakaffen, fyrer opp primusen og lar den suse mens jeg sitter å nyter morgenstunden. Det er skikkelig fint vær idag, men ser i horisonten at det vil bli skiftende senere. Etter en times tid våkner de to andre til liv, og er klare for frokost. Vi to største kjører cowboyfrokost med stekte egg, tomatbønner og bacon. Minstemann får favorittfrokosten sin; en dynge havregrøt med blåbær, kanel og smørøye Etter maten er inntatt og alle er mette i magen, så er det tid for topptur for å se på utsikten. Vi kikker oss rundt og bestemmer oss for en topp som stikker seg opp på en høyde i terrenget, vi pakker ned litt godbiter og klær i sekken til Adrian. Vi skal over en bekk og det er fort gjort at vannet skvetter over støvelskaftet på de små fjellstøvlene hans i størrelse 30 , så ekstra sokkepar må med. Hansker klarte jeg såklart å glemme hjemme, men han får låne Simen sine selv om de er litt for store kan man si. Vi snurper igjen glidelåsen på lavvoen og trasker avgårde på reinlav gjennom vierkratt og lyng, noen av vierbuskene er nesten større enn Adrian som må jobbe for å komme seg gjennom der hvor vi ikke følger en sti. Da er det greit med Simen som bruker den lille Mammut sekken som bæresele og hiver Adrian over og gjennom de verste partiene Simen stopper ved en liten foss og fyller flasken sin, og så skal vi over bekken. Dette er spennende for en liten kar! Mens han holder fast i hånden min, finner han frem en vei på sleipe steiner på det grunneste partiet i det rennende vannet. En av steinene står litt for dypt og vannet renner over i støvelen hans, med et fortvilet pip roper han at sokken er klissvåt. "Ikke noe problem!", forteller jeg oppløftende, "vi har ekstra sokker i sekken din kamerat". Vel over så er det første mann opp til en diger steinblokk som hviler seg på toppen av et lite fjell, her tar vi pause og slenger den våte støvelen og sokken til tørk på den store steinen. Nye tørre sokker blir montert på små barneføtter mens en Snipe klemmer ut sitt monotone piiiiip og småfuglene venter spent på om den halve fullkorns polarbrødbiten i hånda til Adrian blir spist opp. Det blir den ikke, så vi legger den igjen på steinblokka og går videre til stor glede for fuglene. Etter en stund nærmer vi oss toppunktet som vi skal bestige og en flott utsikt begynner å bre seg rundt oss, man skal ikke mange høydemeterne opp før det blir en herlig skue utover viddeterrenget. Endelig oppe får Adrian klatre opp på en liten varde ved siden av den store kameraten sin Simen, han blir nesten like høy Deilig frisk vind blåser oss i ansiktet og solen skinner gjennom et spredt skydekke, vi setter oss ned bak en liten kant og tar oss litt å drikke og spiser litt godis i lyngen. Etter en stund med hygge på toppen er det retur til campen og stoppe noen steder for å ta noen kast med stanga. Ørreten uteblir denne turen, men det gjør ingenting. Adrian ser til stor glede en liten frosk i myrhenget som vi går over, han plukker den opp og finner ut at han selv har lyst til å være en liten frosk. Han hopper og kvekker over og ut av den fuktige myra, sikkert til froskens store forskrekkelse. Over bekken denne gangen går det fint etter å ha lært av feiltrinnet første gang, og jeg får tilogmed lov til å slippe hånden hans for å knipse noen bilder av den store elvekryssingen. Tilbake ved camp er det på tide å fyre opp det etterlengtede kaffebålet, Simen spikker opp noen mindre fliser og deler noen kubber for å få tent bålet. Adrian følger nøye med på prosessen og blir garantert en innbitt bålfyrer en dag Det ble tre fine dager på Hardangervidda i Kalhovd området hvor vi traff bra med værmeldingen tross endel vind den første dagen, regnet kom i store mengder etter vi dro. Vi fikk besøkt hestejentene og spist en fortreffelig tre retters middag på turisthytta også. Mattradisjonene fra Mogen turisthytte har bestyrerne tatt med seg over til Kalhovd, alt er hjemmelagd og alt smaker fortreffelig

En gang på snaufjellet - teltet jeg slik at jeg fikk en flat steinhelle inni forteltet. Praktisk mhp brenner og koking - helt til jeg oppdaget hva som lå under steinen! Bajs og papir. Usj

I 2005 bestemte jeg og en kamerat oss for at vi skulle krysse Hardangervidda sammen . Vi hadde satt av to uker og da sier det seg selv at vi ikke skulle ha det travelt. Etter bare ett par dager begynte det å skurre. Jeg hadde vært på vidda mange ganger , ham ingen . Jeg hadde lyst å fiske , ville vi skulle ta en avstikker til Vestvassdalen og andre plasser jeg hadde vært før som hadde gjort meg lykkelig . Han ville fram til målet som var Haukeli. Allt annet var heft. Og så var han i mye bedre form enn meg. Det gikk opp for meg at vi hadde helt forskjellig mål for turen. Mitt mål var å være på Hardangervidda to uker og ende opp på Haukeli. Hans mål var å krysse Hardangervidda og kommer fram til Haukeli. To forskjellige ting. Den tredje dagen kom vi til at skulle vi fortsette å være kamerater, så burde vi skille lag. Og det gjorde vi. Jeg husker enda lykkefølelsen min da jeg så den røde anorakken forsvinne over horisonten vestover , mens jeg fant ut at jeg kunne like godt gå østover . Vi var begge fornøyd med løsningen og er fortsatt gode kamerater. Det er ikke alle som har det samme synet på friluftsliv."

Det hørtes ut som et flott prosjekt - velfortjent båttur @Dag G - Evje. Tipper ikke du bestiller Hurtigrutetur til Kirkenes med det første?

GoPro Hero 4 Silver med diverse dippedutter til. Pakkreimer Vanntett kamera (husker ikke type, det var gult. ) "Hjemmestrikka" tova votter til jentungen, til vinterbruk Heliox (??) stol av noe slag. Superlett kampingstol for overgravide damer. Fra Fjellsport. Diverse kajakkpadlegreier - blandt annet Jeff Allens taueline, lanterne og smådippedutter. JO! Så har jeg kjøpt ny kajakk - en NDK Pilgrim. Juhu!!! Hvit med sorte linjer, superlekker og jeg GLEDER meg til å prøve den. Og en ekstra grønlandsåre fra Thygesen, så åtteåringen kan få den og femåringen overta barneåra.

Disse er det jo skummetmelk i, de kan ikke spises av folk som ikke tåler melk. Men det er lett som ingenting å lage pannekaker selv, og havremelk og soyamelk kan uten problemer oppbevares i romtemperatur. Jeg blander alt det tørre (som i hovedsak er mel og salt, evt. sukker om man vil) i en vasket og tørket melkekartong.På tur bruker jeg trakt for å få oppi egg og havremelk. Skrur på korken og rister så godt jeg kan. Stek og nyt.

Jeg syns det er blitt mindre friluftsliv og mer fjellsport. Der folk før gikk, skal det nå helst løpes. Du skal helst samle topper, ikke opplevelser. Det blir ikke en ordentlig tur om du ikke velger et vanskelig mål som krever guide og muligens transport med statsfinansiert helikopter hvis du blir overrasket av været. Klær lages med eksepedisjoner for øye. Korte jakker fordi du skal ha plass til klatresele, gigantisk vindfang av en hette fordi du skal ha plass til en hjelm.

I helgen padlet jeg og ei venninne kajakk på Lysefjorden Flotte fjell og en fin tur! Dag 1 ble det 30 km padling, dag 2 gikk vi Flørlitrappa (anbefales sterkt i kombinasjon med en svipp innom museet på Flørli) og padla gjenstående 12 km. Dag 3 gikk vi til Kjerag og tok turistferja tilbake til utgangspunktet. Den kunne by på historier fra området, jettegryter og svømmerne sel. Dag 4 tok vi turen (sammen med alt for mange andre) til Preikestolen. Konklusjonen er at det er vanvittig flotte fjell rundt Lysefjorden, men at jeg vil anbefale å reise dit utenom fellesferien - med mindre man er veldig glad i folksomme fjell

Jag bor i ett område med mycket flått. Stockholms skärgård. Använder alltid fästingmedel på hunden (halsband,salva tabletter finns på apoteket) och har vaccinerat familjen mot TBE. (rekommenderas, har bekanta som fått men efter TBE smitta) Har själv drabbats av borrelia som krävde en kraftfull penicillinkur . Numera gäller alltid antifästingmedel vid vandring i skog och högt gräs. Ett medel som jag provat är Bionim med gott resultat. http://bionim.com.cust.linux5.globalinn.com/ Medlet har fått tillstånd att säljas i Norge 2013 och kan beställas via nätet. Hoppas detta är till nytta

Finse - Geiterygghytta - Finse er fin. Men å gå frem og tilbake kan være litt kjedelig. Men hva med Finse-Geiteryggen-Hallingskeid-Toget til Finse-Hardangerjøkelen. Flott tur, om dere kommer opp med morgentoget rekker dere hele runden. Men Geiteryggen-Hallingskeid er 25 km, og kanskje litt lang for svigermor? Men da får dere med dere både betjent og ubetjent hytte, og Hallingskleid er koselig. Men sjekk forholdene, det er jo masse snø der oppe nå. Jeg gikk på ski der for snaue tre uker siden....

ok. takk for svar. helt enig. værmelding tjeneste på forespørsel hadde vært veldig brukervennlig. det er mye viktigere enn å oppdatere hele verden om hva man gjør i fjellet.

Jeg tok et bilde av de målene en gang, for å sammenligne da jeg skulle ha telt. Hadde det fremdeles liggende på pcen

Bare en liten kommentar: Du blir ikke forkjøla av å fryse, men av å bli smitta av andre, men hvis du går rundt og fryser så svekkes immunforsvaret noe og du blir lettere smitta. Tiden fra smitte til sykdommen bryter ut (inkubasjonstiden) er vanligvis mellom 48 og 72 timer. Influensa og forkjølelse er smittsomt fra et par dager før til et par dager etter at de første symptomene dukker opp. Men tilbake til varm turjakke. Det finnes en del alternativer til dunjakke til barn som sikkert er like gode varmemessig. Du har nevnt ullgenser, men ullgenseren mister litt av effekten hvis du har bomull eller andre tekstiler under som holder på fuktigheten. Hvis klærne under er fuktige av regnvær eller svette så vil nok ikke dun være så mye bedre enn ull eller fleece. Jeg bruker ull eller fleece under skalljakken i stedet for en dyr dunjakke og som regel bruker jeg også ull innerst. Denne løsningen har jeg også brukt på mine to barn som nå er så store at de ikke gidder å være med far på tur lenger. Men noen av disse syntetiske superundertøy produktene funker også ganske bra på barn så lenge de er i bevegelse og hvis ikke pausene blir for lange, men da i kombinasjon med ull eller fleece i pausene.

Hvis Abisko Dome er en lettere versjon av Akka Dome så kan det hende det blir nytt telt til neste år, gitt

Skal du kun bruke tauet til å rappellere, så kan du greit kjøpe statisk tau. Det blir nok noe billigere og du kan kjøpe det i så mange eller få meter du selv ønsker. Rent praktisk vil det bety mindre gynging, men aldri aldri aldri bruk det til å falle på. Dynamisk tau tar nemlig ganske mye av kreftene fra fallet, og fjerner du dynamikken så blir det kroppen som blir nødt til å ta kreftene.

Svartdalen sett nordover fra der stien fra Leirungsdalen kommer ned Leirungsdalen sett østover

Venter fortsatt på svar fra butikken jeg returnerte teltet til. Nå er jeg sikkert unormalt utålmodig men syns dette begynner å ta ganske så lang tid:)

Er det altså fremdeles så mye snø at det er vanskelig å finne plass til å slå opp telt?

Mmmm.....kanskje ikke direkte av å ha hørt et par bibelvers, men millioner har utvilsomt blitt slaktet i religionens navn - som en følge av at noen har hørt dem.

Se hva jeg fant på http://www.scandinavianoutdoorgroup.com. fjellheimen uten camp. Reinsfjell 2 xtrem finnes også der.

Siden du mener gass holder for deg, så antar jeg at du i hovedsak skal på tur vår/sommer/høst. Da ville jeg gått for noe slikt som MSR Windpro, Optimus Vega, eller lignende. Ville ikke gått for en multifuel som også går på gass, da de gjør den jobben dårlig. Forskjellen på Windpro og Vega er at Windpro er litt tyngre men stillere på høy guffe. Vega er lettere, pakker mindre men bråker en del mer på høy guffe. Selv har jeg Vega som jeg bruker 3 sesonger. Veldig lettvint med gassbrenner på tur.

Jeg er typen som gjerne betaler litt mer for å få kvalitetsutstyr, men det trengte jeg ikke når jeg fant en billig og god dunjakke på Stormberg! http://www.stormberg.com/no/skartind-vattert-jakke.html#21172 Dette er en tynn dunjakke, med 90% dun og 690 cuin. Den er lett og har hette - noe som jeg liker veldig godt. Med en ållreit pris på 800 (noe billigere om du drar på Stormberg-outlet) får du mye for pengene, også er den ikke så dyr at du behøver å være supermegaforsiktig med den. Jakken kan komprimerers ved at du "vrenger" den inn i den ene jakkelommen. De har også en tilsvarende modell uten hette.

Dings og dings, tja får vel legge til den faste toalettmappa - type nylon, lett, med glidelås, for herrer... som jeg foruten sparsommelig med toalettsaker i (tannkrem og kost,såpe og en lett kam) også har fyrstål + litt oppteningshjelp i, rep.utstyr,liten lommelykt/teltlykt, hodelampe og andre små nyttige ting som jeg helst ikke vil ha løs i ryggsekkens lommer. Av fast innhold i mappen kan nevnes to små sukkertøy i en like liten ziplock pose... til selvdefinert nødsbruk, ikke så mye for energien sin del, men for humøret om det røyner i dårlig vær. Også som belønning til meg selv når jeg uansett snart er fremme (og kan fylle på igjen).

På grunn av den pågående varmebølgen i nord så måtte jeg kjøpe meg litt mer ullundertøy ! Vi får bare svette ut sommeren litt raskere Janus / Devol ble det ..

Kantarellene hilser og sier at de liker været i år mye bedre enn tropesommeren 2014. Og med magen full av smørstekt kantarell og dessertmagen enda fullere av blåbær med fløte husker jeg litt bedre hvorfor jeg ikke bor i det forunderlige landet Syden der det alltid er sommer.

Dopapir er absolutt ikke ok. Husker med gru en tur langs Kungsleden sør for Abisko for noen år siden. På en strekning på 5 km midt mellom to hytter så det ut som en utedo hadde eksplodert. Det burde være grunnleggende kunnskap/holdning å gå minst 50-100 meter unna sti og der folk naturlig ferdes. Etter dobesøket brenner en dopapiret (så lenge det er forsvarlig med tanke på brannfare), og dekker over resten. Har ikke åresfersk erfaring fra Hardangervidda, men på tidligere turer har det vært varierende mengder søppel og annet rusk. Sist jeg gikk fra Tinnhølen passerte jeg området Hellehalsen. Der var det enten ølbokser, spritflasker, søppel eller dopapir bak nær sagt enhver større stein. Også flere steder langs turiststien inn til Sandhaug var det embalasjerester på typiske pauseplasser. Så snart jeg beveget meg vekk fra sti så jeg ingenting. Det samme er felles for de fleste steder i landet og i Sverige. Jo mindre søppel som er i et område, jo mindre nytt søppel dukker opp.

Unødvendig å ta den tonen. Poenget mitt er at problemet kanskje ikke er så stort som det ofte gis inntrykk av. Jeg syntes ofte søppeldebatter går i retning av at det flyter over av søppel over hele vidda. Det gjør det ikke.

Søppel på fjellet er desverre et generelt problem over hele landet. Jeg bar ned en god del søppel som lå henslengt på fjellet i fjor. Tomme, rustne primusgassbokser, brennevinsflasker, plastposer osv osv osv... Det er desverre ikke til å komme bort i fra at det skjærer litt i turgleden hver gang man finner søppel på fjellet. Jeg blir skikkelig irritert ei lita stund før den gode villmarksfølelsen kommer tilbake. Støttes! Jeg har bært mange liter øl til fjells de senere år og alle ølboksene har blitt båret ned samme veien som de kom opp. Det må være lov å bære så mye øl man bare klarer til fjells så lenge tomgodset blir med heimatt igjen etterpå.

Jeg kom ned fra Blåfjellenden i går. Det er fortsatt snø, men i fenner. Det er folk som har gått de fleste rutene inn til Blåfjellenden, både unge og gamle. Oppgi høyden ligger fenne som om det fortsatt var i begynnelsen av juli. Elver og bekker er fortsatt flomstore, men det er ikke så mye vann at det gir problemer. De er omtrent så store som de pleier å være etter noen dagers regn. Rundt Taumevann og Grautheller er det bart. Det er helt greit å gå opp til Storevatn. Det er brøytet inn til Øvre Moen, men det må bety at det fortsatt er en del snø i det området, selv om Stranddalen har åpnet.

Ingen av oss har gått fra hytte til hytte før, derfor valgte vi en "lett" tur i det vi har hørt er barnevennlige Huldreheimen. Reisefølget mitt hadde bare tid til to overnattinger, derfor bestemte vi oss for å gå fra Liomseter inn til Storkvelvbu og tilbake dagen etter. Målet med turen var å gjøre oss litt erfaringer om det å gå i fjellet og oppleve å sove på en av DNT sine hytter. Jeg har skrevet et lengre innlegg om våre erfaringer som nybegynnere på bloggen min, så nøyer meg her med et kort referat og noen bilder Først noen ord om Liomseter og bevertningen der. Selv om vi kom så sent at vi valgte å sove i telt, har vi en udelt positiv opplevelse av stedet og er faktisk litt overrasket over hvor entusiastiske og flotte vertskapet er. Maten var også fantastisk og vi følte at vi kunne stille nybegynnerspørsmålene våre uten å føle oss dumme. Selve turen opp til Storkvelvbu tok 1,5 timer lenger enn antatt, men vi har i ettertid forstått at vi hadde alt for tung oppakning. Min turkamerat hadde sågar joggesko, noe som antagelig sinket oss litt. Til neste gang vet vi at vi ikke trenger soveposer og tunge termoser med varmt vann Ikke mat heller - vi hadde overraskende dårlig matlyst under hele oppholdet over tregrensa. Selve landskapet der oppe er flott, en ser langt og vi var så heldige å få sol hele dagen på hjemveien. På Storkvelvbu ble vi godt mottatt, det var god stemning blant de totalt 24 gjestene på hytta og vi sov vanvittig godt. Etter å ha overlevd denne turen ved godt mot føler vi oss klare til større utfordringer neste gang. Jeg drømmer om å bruke minst ei ukes tid, og kanskje jeg etterhvert tør å gå alene også Takk til Huldreheimen for en flott første erfaring!

Var på Presttinden, naboen til Stetinden i Tysfjord tidligere i uka. Flott område! Presttinden sett fra Kjøpsvik Stetind med Presttinden bak til høyre. Stien opp mot Stetind Ved Svartvatnet, med Presttinden til ventre Utsikt fra toppen

Vil tro at kokain passer ultralettpakkerne best. Trenger små doser, kan tas rett i nesa, trenger ikke verken røykeutstyr eller sprøyter. Amfetamin kunne også gå bra. Da trenger man ikke lettpakking en gang. Bare poppe ei pille og gå i 15 timer uten å merke at man har sekk på ryggen...

Ja jeg vet ikke med dere harrybasser, men for meg er bra stil alt på tur:

Turen har kommet i bakgrunnen. Selfies og knallfarger på utstyret har blitt himla viktig. Tivoli på tur:

Det som har skjedd er at vi har fått bedre råd. Ta friluftsklær. Hadde du spurt far min i foreks.1970 , da var jeg 17 år , hva han brukte til friluftsklær , hadde han sett rart på deg og sagt " hæ?" Og kanskje spurt hva :mener du? Eller: hva er friluftsklær ? Og når du så hadde sagt dedikerte klær som er beregnet på å bruke ute i friluft , hadde han sagt at det var alle klærne hans, med unntak av blåsdressen som ikke ble brukt så ofte. På kalde dager brukte han varme klær , og på varme dager lettere klær. Og på blåsete , vindtette klær. Samme om han skulle til fjells eller jobbe i tomta. Fottøyet i fjellet i 1970 var gummistøvler . Som 17 åring hadde jeg hørt om at det fantes lærstøvler , og min far snakket drømmende om " den som hadde hatt det " , men det var hinsides hans og min økonomiske rekkevidde. Liggeunderlaget i 1970 var bakken. Jeg hadde med ett ullteppe som jeg brettet til underlag av og til. Min far kjøpte en flott 70 liters Bergan ryggsekk i 1970 som jeg tror kostet flere hundre kroner, altså bortimot ei halv månedslønn den gangen , til min mors store forargelse. Jeg arvet den og har den fortsatt. Den største forskjellen er at vi har fått bedre råd og kan tillate oss å ha klær og utstyr som er dedikert til en fritidsaktivitet . Svært uvanlig for en arbeider for 50 år siden . Men vi syntes aldri synd på oss selv i fjellet den gangen heller. Vi syntes vi hadde det kjempefint i fjellet og registrerte ikke at vi savnet noe utstyr. Det eneste jeg syntes jeg hadde altfor lite av var sluker . De var dyre og de ble da som nå , mistet alt for ofte...

Topptur til Ågottind (1526m), så klyving over en fantastisk egg og opp til Bjørktinden (1584m) ved Eikesdalsvatnet på lørdagen som var. Finner ikke tøffere profil av fjellet enn fra her Luftig søregg, 1500m ned til Eikesdalsvatnet til venstre og rimelig lang ned på den andre siden også. Selve klyvinga var morro og utfordrende men også relativt krevende. Zoom på Romsdalsfjell (Store Venjetinden, Kvanndalstindan og såvidt toppen av Store Trolltinden)

Signerer Ullsokk på alt unntatt hengekøye. Daglurer tok hun i bæresjalet. Den største utfordringen har vært å få henne til å sovne om kvelden, særlig når det er lenge lyst. Ansiktsmaske eller ermet på en ulltrøye over øynene hjelper litt, en voksen som legger seg samtidig (og faktisk sovner) hjalp mye.