Vinnerliste

Hardangervidda - Kalhovd Fruen og en venninne skulle på rideleir utifra Kalhovd turisthytte i siste del av Juli, og da passet det bra å ta en fjelltur i samme området med sønnen min Adrian. Jeg ringte en god kamerat som jeg har kjent siden vi var på Adrians alder, og spurte om han kunne tenke seg noen dager på Hardangervidda med meg og lillegutt - han hadde akkurat vært på europaturnè med samboeren sin og var klar for å fylle lungene med fjellluft fra den norske vidden. En enkel og leken fjelltur i flott natur med lavvo og gåturer i området, samt fiske litt i vannene i nærheten sto på plakaten. Samboeren min Trude og venninnen Anette hadde kjørt opp dagen før for å stille opp på et informasjonsmøte angående rideleiren, og vi hadde planlagt å møte de en av dagene på turisthytta. Simen, Adrian og meg selv hadde pakket storsekkene med utstyr, god mat og litt greier smågutter syns er ålreit å ha med seg på tur som; giraffen sin, Tom og Jerry kjeks (som forøvrig er en av mine egne favoritter siden barndommen) og et par tegneserieblader. Vi fyller opp bagasjerommet og brenner avgårde til Hvittingfoss - Kongsberg - Bolkesjø - Hovin - Austbygde og videre inn på den lange grusveien til Kalhovd. Etter drøye tre timer på veien så er vi fremme, en kjølig fjelluft blir dratt inn i nesegrevet og vi kjenner at vinden biter litt i huden. Ut av bilklærne og inn i ullundertøy og vindtette klær, etterfulgt av en liten visitt på turisthytta. De tidligere bestyrerne av Mogen Turisthytte, Kjersti og Petter, har tatt over driften på Kalhovd og vi slår av en liten prat med dem og takker for sist før vi anskaffer oss fiskekort og kjører videre sørover. Etter en liten biltur nedover mot et område med flere flotte vann i kort avstand til hverandre, parkerer vi bilen og tar pakningen på. Adrian har sin egen 18 liters sekk fra Mammut som med egne klær og utstyr veier litt over 2 kg, en grei vekt på sekken til en liten eventyrer. Vi setter kursen mot et av vannene på utkikk etter en teltplass. Det blåser ganske kraftig og vinden river i klærne våre, vi nærmer oss et vann som ser hyggelig ut og speider etter en mulighet for å finne litt ly av vinden som banker inn fra sørvest. Men finner fort ut at vi ikke kan være altfor selektive her, og siden vi har med lavvo er det greit å konsentrere seg om finne et tørt og et større flatt parti hvor vi kan banke ned pluggene. Å slå opp en lavvo i vind er jo ganske festlig i seg selv, hvertfall for de som står å ser på vel og merke. Men er man to om jobben så går det greit når man får tredd midtstanga opp gjennom hatten og temmet den ville duken som slåss for å ikke la seg boltes fast til jorda. Vi bruker alle tre radene med barduner på lavvoen slik at den står barsk og stram i vinden, Adrian er ikke sen med å komme seg innendørs etter at bunnduken er lagt og liggeunderlagene blåst opp. Stormduken får seg en lenke med steiner lagt oppå seg og en bålplass blir oppdaget ikke langt unna lavvoen, jaggu er det ikke noen som hadde lagt igjen en snau sekk med ved under noen steiner. Tørre og fine er kubbene, perfekt for et senere kaffebål Etter litt lavvoliv innendørs tar vi en tur langs vannet med stanga, vinden har roet seg noe. Adrian plukker ut fire utvalgte marker som jeg fester til duppen hans og så øver han seg på å kaste den uti. Etter et par sleivkast får han den litt unna land, meg selv tar til en 12 grams Lilleauren og gjør unna en serie med kast uten resultat dessverre. Vi koser oss ved vannet resten av dagen med fiske, utforskning av nærområde og Simen holder fiskesprettskole for de på seks år. En gammel pram blir oppdaget i nordenden av vannet som er i ferd med å råtne opp, Adrian er ikke sen med å gjøre den om til sin egen eventyrskute Dagen etter våkner jeg uthvilt i syv tiden, jeg stikker hodet opp av posen og ser at de to andre ligger og sover ennå. Et lite bustehuet stikker såvidt opp av soveposen sin, jeg drar ned glidlåsen litt og ser at Adrian ligger i dyp søvn. Jeg lar han sove og kose seg mens jeg står opp og kler på meg. Selv om solen steker så er lufta inne behaglig og relativt sval, takket være god lufting fra bunnen og opp gjennom hatten som står pip åpen. Lavvo er komfortabelt og har masse plass, men er et stort drass og veier endel - men på kortere avstander er det helt konge å bo i lavvo, spesielt med små barn hvis skulle bli dårlig vær og må være inne en stund. Jeg lister meg ut og henter vann til morrakaffen, fyrer opp primusen og lar den suse mens jeg sitter å nyter morgenstunden. Det er skikkelig fint vær idag, men ser i horisonten at det vil bli skiftende senere. Etter en times tid våkner de to andre til liv, og er klare for frokost. Vi to største kjører cowboyfrokost med stekte egg, tomatbønner og bacon. Minstemann får favorittfrokosten sin; en dynge havregrøt med blåbær, kanel og smørøye Etter maten er inntatt og alle er mette i magen, så er det tid for topptur for å se på utsikten. Vi kikker oss rundt og bestemmer oss for en topp som stikker seg opp på en høyde i terrenget, vi pakker ned litt godbiter og klær i sekken til Adrian. Vi skal over en bekk og det er fort gjort at vannet skvetter over støvelskaftet på de små fjellstøvlene hans i størrelse 30 , så ekstra sokkepar må med. Hansker klarte jeg såklart å glemme hjemme, men han får låne Simen sine selv om de er litt for store kan man si. Vi snurper igjen glidelåsen på lavvoen og trasker avgårde på reinlav gjennom vierkratt og lyng, noen av vierbuskene er nesten større enn Adrian som må jobbe for å komme seg gjennom der hvor vi ikke følger en sti. Da er det greit med Simen som bruker den lille Mammut sekken som bæresele og hiver Adrian over og gjennom de verste partiene Simen stopper ved en liten foss og fyller flasken sin, og så skal vi over bekken. Dette er spennende for en liten kar! Mens han holder fast i hånden min, finner han frem en vei på sleipe steiner på det grunneste partiet i det rennende vannet. En av steinene står litt for dypt og vannet renner over i støvelen hans, med et fortvilet pip roper han at sokken er klissvåt. "Ikke noe problem!", forteller jeg oppløftende, "vi har ekstra sokker i sekken din kamerat". Vel over så er det første mann opp til en diger steinblokk som hviler seg på toppen av et lite fjell, her tar vi pause og slenger den våte støvelen og sokken til tørk på den store steinen. Nye tørre sokker blir montert på små barneføtter mens en Snipe klemmer ut sitt monotone piiiiip og småfuglene venter spent på om den halve fullkorns polarbrødbiten i hånda til Adrian blir spist opp. Det blir den ikke, så vi legger den igjen på steinblokka og går videre til stor glede for fuglene. Etter en stund nærmer vi oss toppunktet som vi skal bestige og en flott utsikt begynner å bre seg rundt oss, man skal ikke mange høydemeterne opp før det blir en herlig skue utover viddeterrenget. Endelig oppe får Adrian klatre opp på en liten varde ved siden av den store kameraten sin Simen, han blir nesten like høy Deilig frisk vind blåser oss i ansiktet og solen skinner gjennom et spredt skydekke, vi setter oss ned bak en liten kant og tar oss litt å drikke og spiser litt godis i lyngen. Etter en stund med hygge på toppen er det retur til campen og stoppe noen steder for å ta noen kast med stanga. Ørreten uteblir denne turen, men det gjør ingenting. Adrian ser til stor glede en liten frosk i myrhenget som vi går over, han plukker den opp og finner ut at han selv har lyst til å være en liten frosk. Han hopper og kvekker over og ut av den fuktige myra, sikkert til froskens store forskrekkelse. Over bekken denne gangen går det fint etter å ha lært av feiltrinnet første gang, og jeg får tilogmed lov til å slippe hånden hans for å knipse noen bilder av den store elvekryssingen. Tilbake ved camp er det på tide å fyre opp det etterlengtede kaffebålet, Simen spikker opp noen mindre fliser og deler noen kubber for å få tent bålet. Adrian følger nøye med på prosessen og blir garantert en innbitt bålfyrer en dag Det ble tre fine dager på Hardangervidda i Kalhovd området hvor vi traff bra med værmeldingen tross endel vind den første dagen, regnet kom i store mengder etter vi dro. Vi fikk besøkt hestejentene og spist en fortreffelig tre retters middag på turisthytta også. Mattradisjonene fra Mogen turisthytte har bestyrerne tatt med seg over til Kalhovd, alt er hjemmelagd og alt smaker fortreffelig

Kona har flere ganger mast på at jeg må bli med på en rundtur med Bjoren på Byglandsfjorden. En vedfyrt dampbåt fra 1863. Men jeg har vært standhaftig. Ikke båttur før alle fjell rundt fjorden er besteget. En fjellmann kan ikke sitte på seitsing i en båt og se på fjell han ikke har vært på. Men sist helg var prosjektet gjennomført. 25 topper var besteget de siste 2 årene, vinter, vår, sommer og høst. Bare godværsturer og gode minner. Båtturen kunne i dag tas med god samvittighet.

Jeg fiksa det enda mer!

Nettopp kommet hjem etter en uke (ikke på fjellet, men det er jo fjell der òg) på en plass som heter Roligheten, like ved Åna-Sira, som er like ved Flekkefjord. Gikk en "topptur" som bringer en 200 meter over havet og som gir en fantastisk utsikt over den lille, idylliske plassen, samt havet som ruver i bakgrunnen.

Ja like greit. Jeg er allerede gått tom for laban og potetgull :-/

Vi trenger ikke gå så lang for å finne ting med motsatt fortegn. Hva med vår egen Arnulf Øverland? http://virksommeord.uib.no/taler?id=387 Nå er jeg så gammel at jeg lærte både bibelhistorie, salmevers og Pontoppidans forklaring til Luthers katekisme på skolen, og jeg husker en gang i fjerde klasse at jeg måtte sitte igjen etter skoletid fordi jeg ikke kunne en av troens artikler med forklaring utenat. Det var dagens lekse og den skulle jeg bare lære før den dagen var slutt. Jeg lærte det jeg skulle den gang, men i dag husker jeg ikke disse mye av disse artiklene. Derimot lærte jeg en annen lekse og det var at du vær så god har med å gjøre det du får beskjed om enten det nå er i skolen eller i arbeidslivet. Eller med andre ord: Har du ikke forberedt deg og gjort det du skulle så får du heller holde deg borte. Troens artikler har ikke hjulpet meg senere i livet, men det har praksisen min lærer hadde for å få oss til å gjøre leksene våre. Jeg registrerte for en tid siden at en del kristne personer likte å vise sin tro for omverden ved å sette en fisk på bilen sin. Derfor skaffet jeg meg en liten motvekt som passet bedre for meg. Du kunne kanskje forsøke med en sånn utenpå bøkene dine.

Det er et ordtak som sier at "Narren skriver sitt navn over alt". Vanligvis oppfattes slike bøker som en plass man skriver at man har vert der. Navn, dato og kanskje klokkeslett. I noen tilfeller har jeg sett at noen legger til en kommentar om hvordan turen har vert eller litt om været. Men når det kommer slike ting som trådstarter nevner så er ikke dette særlig overraskende. Jeg har vokst opp mellom to bedehus på vestlandet og jeg må vel bare si at "jeg kjenner lusa på gangen" som det heter. Det finnes noen som er så opphengt i sin tro at det "går til hodet på dem", og det er det ikke så lett å gjøre noe med. At et og annet bibelord dukker opp her og der må vi nok bare akseptere all den tid dette landet har innført religionsfrihet.Hvor og når dette skulle bli et problem vet jeg ikke, men at det kan bli et problem er jeg sikker på. Jeg får bare håpe at jeg ikke får oppleve dette. De krigene som herjer verden i dag har vel stort sett sitt utspring i forskjellig religionsoppfatning. Men kanskje det hadde vert en idé å skrive utenpå boka at den er ment å være en besøksprotokoll og ikke en minnebok. Men bibelord kan jo brukes til så mangt. Den "beste" jeg kjenner til var vel da en av våre stor produsenter av toalettpapir ville at brukerne skulle skrive små kjærlighetsdikt som kunne trykkes på toalettpapiret. Vi har jo en gammel tradisjon med å bruke et hjerte på døren til slike rom. Det kom inn mange gode forslag som ble brukt, men etter en stund begynte noen av brukerne å sende inn beskjed om at de syntes det var litt for drøyt at de skulle tørke seg bak med et bibelvers eller to. Det viste seg da at to av diktene som var trykket på toalettpapiret var hentet fra bibelen. «Kærligheden tror alt, håber alt, udholder alt» og «Der hvor din skat er, der vil dit hjerte også være». Dette er bibelvers henta frå 1. Korintarbrev kapittel 13 og Mateusevangeliet kapittel 6. Hva ville skjedd om sitata var fra Koranen? Det er også en gammel historie om en bonde som hadde en gris som var så fæl til å bryte seg ut og en søndag gikk det ikke bedre enn at den kom gryntende inn i kirken midt under gudstjenesten. Det ble selvfølgelig en del oppstyr og når bonden endelig fikk tak i dyret lurte en ganske så oppbrakt prest på hva han hadde å si til sitt forsvar. Bonden var ikke så skriftlærd, men han kunne nå noen få bibelvers og svarte med klar stemme: "Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham". (Johannes 1, vers 11)

Det hørtes ut som et flott prosjekt - velfortjent båttur @Dag G - Evje. Tipper ikke du bestiller Hurtigrutetur til Kirkenes med det første?

Tom for popcorn og øl her nå. Kanskje kan denne tråden rundes av med noe alle er enig om: At lufta er til for alle? Om dette også gjelder loggbøkene til Dag G. er under vurdering slik jeg forstår det, men det kan vel de fleste her leve med. At familien som har fått seg en ny hobby trolig ikke har fått med seg denne diskusjonen får være underordnet det som synes å være et faktum; at de liker å gå på tur! Eller hva?

Havregrøt fungerer like fint med vann, jeg bruker ikke melk. Hell havregryn i en skål, slå over kokende vann, krydre med sult og la stå med lokk i ti minutter. Breakfast for champions!

I 2005 bestemte jeg og en kamerat oss for at vi skulle krysse Hardangervidda sammen . Vi hadde satt av to uker og da sier det seg selv at vi ikke skulle ha det travelt. Etter bare ett par dager begynte det å skurre. Jeg hadde vært på vidda mange ganger , ham ingen . Jeg hadde lyst å fiske , ville vi skulle ta en avstikker til Vestvassdalen og andre plasser jeg hadde vært før som hadde gjort meg lykkelig . Han ville fram til målet som var Haukeli. Allt annet var heft. Og så var han i mye bedre form enn meg. Det gikk opp for meg at vi hadde helt forskjellig mål for turen. Mitt mål var å være på Hardangervidda to uker og ende opp på Haukeli. Hans mål var å krysse Hardangervidda og kommer fram til Haukeli. To forskjellige ting. Den tredje dagen kom vi til at skulle vi fortsette å være kamerater, så burde vi skille lag. Og det gjorde vi. Jeg husker enda lykkefølelsen min da jeg så den røde anorakken forsvinne over horisonten vestover , mens jeg fant ut at jeg kunne like godt gå østover . Vi var begge fornøyd med løsningen og er fortsatt gode kamerater. Det er ikke alle som har det samme synet på friluftsliv."

Takk for alle gode råd og tips. Jeg valgte å flåttbehandle min hund etter råd fra en dyreklinikk i Brønnøysund. Mitt reisefølge behandlet ikke sine. Vi var i området nær Røyrvik og deretter Vega. Så langt er kun en flått oppdaget på en av mine venners tre hunder. Ellers: Turen var kjempefin

Mange gode tips her

Det stemmer det du skriver, så dette er min høyst personlige mening av disse to brennerene. Liker rett og slett gass bedre da det blir mye mindre grisete (synes jeg, andre kan ha andre preferanser).

Ja jøss. Ikke noe diskusjon. Mannen på topp er en maktsyk jævel. Men han kommer ingen vei uten tusenvis av følgere som tror det han på toppen prediker.

Mmmm.....kanskje ikke direkte av å ha hørt et par bibelvers, men millioner har utvilsomt blitt slaktet i religionens navn - som en følge av at noen har hørt dem.

Kan da kjøpe sett med alt med nonstick og mange andre varianter. Jeg kjøpte mitt på XXL i sommer med nonstick stekepanne og blanke kjeler og med gassbrenner. Ble rimeligere enn å kjøpe gassbrenneren løst til et annet sett. Har ikke erfaring med noe annet sett, men er veldig glad i det jeg kjøpte. Med unger som foreløpig ikke er veldig flinke på å huske at de ikke må herje for nærme matlagingen er det viktig at jeg har et sett som står dønn stødig, og siden de "plutselig" blir så sultne at de ikke klarer å vente lenger er det greit at det er superraskt å sette i gang.

Tilfeldigheter? Det er her mange kreasjonister tar så styggelig feil. Ingen ting er tilfeldigheter, men et resultat av en utvelgelse som i mange tilfeller har vert helt nødvendig for at en art sulle kunne leve etter at livsbetingelsene har endret seg. Hva slags preg er det du mener. Ingen betviler vel at dinosaurene levde på jorden i ca,165 mill år og forsvant nesten helt for ca. 65 mill år siden. De var den dyregruppen som har levd lengst på jorda, så noe må vel evolusjonen ha gjort riktig. Du ville aldri fått dette resultatet hvis alt bare var et resultat av tilfeldigheter. Tilfeldigheter er noe som plutselig skjer uten noen spesiell årsak. Hvis du f.eks. ser på sluket i bademorsgulvet ditt så har det sannsynligvis en samling med små hull. Hvis du slipper en ert ned mot sluket så er det tilfeldigheter som avgjør om denne erten treffer et av hullene, men hvis du tømmer hele posen med erter mot sluket så er det ganske stor sannsynlighet for at en eller flere erter treffer et hull. I evolusjonens historie er det sannsynlig vis millioner av individer som bukket under før et eller flere fikk en egenskap som gjorde dem levedyktige og samtidig gjorde dem overlegne alle andre når det gjaldt formering. Evolusjonen skjer fremdeles og et eksempel er haren på Jæren. Alle vet at haren blir hvit om vinteren, og da jeg var barn i siste halvdel av 1960 tallet så hendte det at vi så en og annen hvit hare når snøen dekket det meste i naturen, men ikke alle var hvite. Siden den gang har snømengdene på Jæren blitt mindre og mindre og i dag finner du ikke hvite harer på Jæren. Hvorfor ikke? De er spist av rev og rovfugler og kanskje også skutt av jegere. De harene som lever på Jæren i dag blir grå om vinteren, ikke hvite. Hvis du tar en av disse harene og slipper den ut i fjellet hvor alle harer blir hvite så blir den sannsynligvis en av de første som blir spist. Tilfeldig? Neppe, og den ville sannsynligvis ha liten sjanse til å formere seg, men hvis den fikk unger, hvem av dem ville overlevd første vinteren? Det samme har skjedd med bjørkemåleren (Biston Betularia) en del steder i Europa. Denne måleren har sin farge etter fargen på stammen til bjørketreet, altså ganske lys. Men i noen områder har industriell forurensning ført til at stammene på bjørketreet er blitt grå av sot, Da er det lite lurt å være hvit når du står på matseddelen til en del fugler. I dag finnes denne måleren i to varianter. En grå som lever i industriområdene og en hvit som lever der bjørketrærne enda har hvit bark. Tilfeldigheter? Denne endringen må ha skjedd i løpet av den korte tiden som industrien har sotet ned trærne. Så kan du si at selv om haren er grå, så er den fremdeles en hare. Svaret på det er at haren mange steder i verden har en helt annen form enn vår hare på grunn av at livsbetingelsene er helt annerledes der den lever. Men hvem vet hvordan haren ser ut om tusen år, fem tusen år eller ti tusen år? Evolusjonen går normalt veldig sakte, men hvis livsbetingelsene endre seg veldig fort så vil mange arter bukke under, mens noen få vil klare å tilpasse seg. Hvis alle dinosaurene hadde dødd ut for 65 mill år siden så hadde vi sannsynlig vis ikke hatt fugler i dagens natur. Det samme gjelder for mennesket. Menneskets stamtre har mange greiner og de aller fleste av disse har forsvunnet siden de ikke har klart å tilpasse seg de store miljøendringene som har kommet og gått i den tiden arten har eksistert. Men alt dette vet du selvfølgelig. Det er bare et spørsmål om hvem du finner mest troverdig, Luther eller Darwin? Hvis vi i dag skal tro på det samme som menneskene for over to tusen år siden trodde på så burde vi vel forkastet all annen vitenskap også. F.eks. legevitenskapen, fysikken, teknologien og f.eks. kunnskaper som gjør oss i stand til å fly til månen. Enten tror mann på vitenskaplige fakta eller så må man forkaste alt av vitenskaplig art og bare tro på en bok som ble skrevet for 2000 år + - siden. Men vår religion har tilpasset seg vår teknologiske verden noe vi klart ser når vi sammenligner kristendommen med Islam. Vår religion har like mange beskrivelser av ting vi i dag ville karakterisere som terror som det Islam har, men forskjellen er at de fleste kristne ikke slår ihjel de som prøver å lure deg bort fra "den rette tro", men det glør noen islamske grupper.(5.Mos.13 . .) https://www.biblegateway.com/passage/?search=5+Mosebok+13&version=DNB1930 Men det finnes også lystigere ting i Bibelen, F.eks. beskrivelsen av hva Esekiel så. https://www.biblegateway.com/passage/?search=Esekiel+1&version=DNB1930 Hva slags sopp han hadde spist står det vel ingen ting om?

Om du søker på http:/www.allrando kommer en spennende gassbrenner opp. Den koster ikke all verden og er meget lett. Jeg kommer til å kjøpe den - som har vindskjerm innebygget. Men du trenger også en ekstern vindbeskytter. På den andre siden vurderer jeg sterkt å gå tilbake til Trangia stormkjøkken, med gassbrenner. Riktignok veier dette systemet noe mer, men fordelene er så store at noen ganger er det ikke bare snakk om vekt, men også komfort. Stormkjøkkenet. - den er solid og har i transport alt innebygget. - når den skal brukes er den øyeblikkelig klar og kan snues lett etter vinden - og så står den støtt. Noe som er viktig om du skal bruke den i telt. NB! Husk faren for kullosforgiftning. Antagelig må du kjøpe den som sett, med blanke kjeler, og evt blank stekepanne. Om du elsker å slite med oppvasken er de ypperlige. men ved å kjøpe non stick kjeler og stekepanne unngår du f eks fastbrent havregrøt. Lykke til i jungelen av svar Ps. Når det gjelder brennere, følg med på Finn.no. Akkurat nå får du en multifuel for tusenlappen - før pruting. Jeg har den og er meget fornøyd. Den bråker som et uvær, men det sjenerer ikke meg lenger. Da vet du hvert fall at den brenner. Eller er det en Wisperlite til salgs her på forumet for halv pris. Se kjøp og salg. En liten ulempe med Wisperliten, i motsetning til MF, at effektregulatoren sitter på pumpa, noe som gjør det litt vanskeligere å kjøre primusen på lav effekt. Likevel er Wisperliten oftest med, ikke minst pga vekten som er mye mindre enn multifulen. Men som nevnt ovenfor: Om sekken ikke blir altfor tung vil jeg nok velge stormkjøkkenet når jeg igjen setter kursen mot Hardangervidda og vann 1307

Har kjøpt Exped UL 9 LW og chair kit til meg selv og fruen i år. Har fått testa den nå i sommer og kan ikke forstå hvordan jeg har sovet før. Nattesøvn på 6 - 7 timer uten å våkne hver gang jeg snur meg har jeg kun opplevd i min egen seng tidligere. Og ikke stiv og støl i kroppen når jeg endelig våkner, bare gleder meg til neste overnatting i telt. Og stoltrekket... du verden for en luksus. Veier litt ekstra, men hva så.....

Att vara ute i naturen ger ro, balans, kraft och ofta en större visshet i olika spörsmål. Alltså precis vad många önskar att finna i religionen. Det är inte så rart att många känner en tillknytning till gud ute på tur. Därför vill de citera ur Bibeln? Tips för att undgå irritation är att hoppa över dessa sidor i boken.

Tipper Mark Zuckerberg tenker det samme om den boka han la ut.

(tripp trapp klikk klakk ... bare lyden av meg som henter popcorn og øl)

Du kan jo utjevne det litt med satanistisk eller ateistisk vers om du føler det blir for mye...

Kantarellene hilser og sier at de liker været i år mye bedre enn tropesommeren 2014. Og med magen full av smørstekt kantarell og dessertmagen enda fullere av blåbær med fløte husker jeg litt bedre hvorfor jeg ikke bor i det forunderlige landet Syden der det alltid er sommer.

Har vært på tur i Fjord Explorer med to årer (eldre modell) sammen med to stk i en Ally 16.5. Jeg klarte ikke å holde samme fart, uten å bruke veldig mye kraft. Så det ble til at vi padlet mot samme mål - men ikke i samme tempo

Undertegnede og en kollega fikk endelig gjennomført sykkelturen vi har planlagt lenge: Vi tok Krossobanen opp fra Rjukan og syklet grusveien til Kalhovd hvor vi overnattet, som hundrevis av andre gjør igjennom sesongen. Det var min første natt på en DNT hytte, etter noen hundre netter i telt. Neste dag var det overfylt båt fra Synken til Mårbu, hvor vi fikk spørrende blikk fra medpassasjerer når vi stroppet syklene til overbygningen. Vi tok kun en kaffikopp på hytta og snakket litt med hytteverten før vi begynte på stigningen opp mot Olavarden østover. Med utsikt over Mår: Vi hadde lest en treningsblogg av en kar som hadde hatt årets stisyklingstur/retur mellom Imingfjell og Mårbu, og planla å kopiere ruten hans. Vi antok han hadde fulgt den T-merkede stien, men tok grundig feil. Nedover Afdalen bannet og sloss vi oss igjennom steinrøyser og vierkratt og sleit med å holde 2 Km/t. Endelig smeltet T-stien sammen med traktorveien vi skulle valgt og vi fikk øye på Imingfjell 14km unna i enden av Sønstevann. Kaldt øl i enden av dette vannet: Vi ankom Fjellstua 9 1/2 timer etter vi forlot Kalhovd. Hytteverten på Imingfjell Fjellstue vartet opp med to fantastiske speketallerkener før vi overnattet på Annekset og brukte siste dagen på de 70km nedover Tessungdalen for å hente bilen i Rjukan. Vi kommer igjen..

Onsdag testa vi turkonsept for Vestferd. Padling frå Sæbø - Skår (Hjørundfjorden). Fottur til Skårasætra og Skåranakken (609 moh). Flott tur på ein eigentleg grå og guffen dag. Det er betre med magisk lys under skydekket enn å gå på dei høgaste toppane i skodda! Sunnmøre leverer - alltid! http://lenesintur.blogspot.no/2015/07/hjrundfjorden-og-skaranakken-609-moh.html

Det som har skjedd er at vi har fått bedre råd. Ta friluftsklær. Hadde du spurt far min i foreks.1970 , da var jeg 17 år , hva han brukte til friluftsklær , hadde han sett rart på deg og sagt " hæ?" Og kanskje spurt hva :mener du? Eller: hva er friluftsklær ? Og når du så hadde sagt dedikerte klær som er beregnet på å bruke ute i friluft , hadde han sagt at det var alle klærne hans, med unntak av blåsdressen som ikke ble brukt så ofte. På kalde dager brukte han varme klær , og på varme dager lettere klær. Og på blåsete , vindtette klær. Samme om han skulle til fjells eller jobbe i tomta. Fottøyet i fjellet i 1970 var gummistøvler . Som 17 åring hadde jeg hørt om at det fantes lærstøvler , og min far snakket drømmende om " den som hadde hatt det " , men det var hinsides hans og min økonomiske rekkevidde. Liggeunderlaget i 1970 var bakken. Jeg hadde med ett ullteppe som jeg brettet til underlag av og til. Min far kjøpte en flott 70 liters Bergan ryggsekk i 1970 som jeg tror kostet flere hundre kroner, altså bortimot ei halv månedslønn den gangen , til min mors store forargelse. Jeg arvet den og har den fortsatt. Den største forskjellen er at vi har fått bedre råd og kan tillate oss å ha klær og utstyr som er dedikert til en fritidsaktivitet . Svært uvanlig for en arbeider for 50 år siden . Men vi syntes aldri synd på oss selv i fjellet den gangen heller. Vi syntes vi hadde det kjempefint i fjellet og registrerte ikke at vi savnet noe utstyr. Det eneste jeg syntes jeg hadde altfor lite av var sluker . De var dyre og de ble da som nå , mistet alt for ofte...

Her er nok en del TV-seere uenig med deg. Jeg tror Lars Monsen lykkes blant annet fordi han var flink til å filme seg selv i situasjoner, enten han gikk, padlet, fyrte bål eller noe annet. Det er få sekvenser der han sitter helt stille og snakker og det er nettopp slike sekvenser man bør prøve å unngå.

Jeg har akkurat kommet hjem fra Hardangervidda - og jeg gremmes. Derfor kommer jeg med følgende opprop til oppsynstjenesten NÅR DU KONTROLLERER I FJELLHELMEN BE FØRST OM Å SE SØPPELPOSEN, SÅ FISKE/JEGERKORT Om vedkommende ikke har noe søppel skyldes det ett av to. Han/hun har akkurat ankommet fjellet, eller søppelet ligger igjen på bålplassen etter at papiret på Realposen er brent, mens aluminiumen som griner i mot først er borte om en 300 -400 år. I dag møtte jeg to karer som hadde 40 kilos oppakning hver. 20 av disse kiloene var øl. 40 kilo øl! Gjett hvor tomboksene blir av - når promillen passere 2..

Skal du kun bruke tauet til å rappellere, så kan du greit kjøpe statisk tau. Det blir nok noe billigere og du kan kjøpe det i så mange eller få meter du selv ønsker. Rent praktisk vil det bety mindre gynging, men aldri aldri aldri bruk det til å falle på. Dynamisk tau tar nemlig ganske mye av kreftene fra fallet, og fjerner du dynamikken så blir det kroppen som blir nødt til å ta kreftene.

Gratulerer:)

Tråden stengt

Detta brukar jag köra med: Grovt bröd och kaffe, chocklad (syntetisk) eller te. Komplettera med en påse tomatsoppa med nudlar ifrån Toro (den enda påsen med soppa jag hittat som inte innehåller smakförstärkare). Kanske går det att göra egen pulversoppa med torkade saker?

Da foreslår jeg at moderator sletter tråden...

Her er det visst både det ene og det andre. For lite bit, for gammel Photoshop, for gammelt OS, og helt sikkert masse annet også. Og det Olympus har sendt med som faktisk går an både å installere og oppdatere, er så r@va at det gidder jeg i hvert fall ikke. Forresten har jeg ikke kjøpt meg masse klær i dag heller, selv om jeg har sett på masse nettbutikker mens jeg har ventet på diverse (forsøksvise) oppdateringer...

Herlig rapport, her var det mye turglede og flotte bilder

Ferie og arbeid. Det er ferietid. Bestyrerinnen har ikke fri. Og hva gjør man da? Blåfjellenden ligger nå der, og det er alltid en del ting som burde vært gjort. Som for eksempel å tømme dassen… Og når min gode venn og nabo, Kåre også vil bli med, er det ikke vanskelig å bli enig om å dra innover for noen dager. I tillegg var vi heldige med været, selv om værmeldingen ikke var for optimistisk. Dette ville ikke bli en vanlig helgetur. Vi tok nemlig ut på en tirsdag. På veien opp mot Hunnedalen hadde vi noen dråper på ruta, men uten om det var det opphold. Og litt sol innimellom. Bra vær til denne sommeren å være. Innover var det grått og skyet - litt trist. Det å kunne se fram til noen dager på hytta gjorde turen lettere. Det gjorde ikke sekken. På en så pass kort tur blir det til at jeg tar med en del “kjekt og ha”, og det veier mer enn mye annet… Mat er greit, god mat ennå bedre, men 10 egg på to mann i to dager? Det ble båret litt ned. Min venn Kåre, har ikke tråkket like mye i heia som meg. Det gjorde at vi tok det med ro. Det ble til og med tid til en liten matbit underveis. Kåre savnet termosen, men friskt fjellvann, årgang 2015, er en bra erstatning. Vi ble ikke alene på hytta første natten. Det var andre som også var på ferietur i heia. I tillegg hadde Turistforeningen sendt ut 5 ungdommer for å jobbe på hyttene. En av jobbene de skulle gjøre var nettopp å tømme do. Tenk om vi hadde tatt ut på mandag, da hadde vi antakelig alt begynt på drittjobben. Nå slapp vi det. Ungdommen tok utfordringen. Det er likevel nok å ta fatt i, så det ble tømmermannsarbeid i noen timer på onsdagen. Det passer egentlig veldig bra, da Kåre har jobbet med hammer og spiker i mange år. I tillegg ble det båret lemmer til stien mot Sandvatn. En tung jobb, men med to til å ta i, ble det gjort dobbelt så fort. Rart det der. Natt til torsdag ble vi alene på hytta. Ungdommene holdt til i annekset. Det kom et tysk par opp dalen. Slik jeg forsto det hadde de brukt over 11 timer på turen. Telt og utstyre veier en hel del. Det ble nevnt noe om hytte til hytte neste gang. Torsdagsmorgen kom det noen dråper, men før en viss menn hadde fått på seg skoene (Jeg), var det hvite ulldotter på himmelen og sola varmet. Og det var på sin plass. 6 grader er kaldt midt på sommeren. Da vi forlot hytta var den striglet og pusset. I god stand til de neste gjestene. Det ble en fin tur over heia. Sola tittet frem inne i mellom. Vinden kom bakfra, og selv om det ikke var mange gradene øverst, så gjorde den ikke mye ugagn. 24. Juli, og vi måtte gå nede i ura i stede for over ura. Stien var fortsatt dekket av snø, og den fonna var bratt. Jeg kan ikke huske at vi har gått ura så sent som i juli noen gang. Da er det bare å glede seg til neste tur…. 　 　 Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Nå finnes det heldigvis ikke noe forbud mot generalisering, og alle (jeg tror dette Ikke er en generalisering, men mer basert på undersøkelser.) generaliserer. Det er en måte å gjøre verden mer forståelig på. Det finnes derimot en regel om hund på hyttene....

Jeg har brugt müsli barer som frokost og snack, det fungerer fint for mig. http://all-out.dk/laekre-hjemmelavede-muslibars-sa-let-er-de-at-lave/ eller Müslibarer. 20-25 stk. 1 ds sødet kondenseret mælk, ca. 400 gr (har set dem laktose fri også) 250 gr havregryn 40 gr hakkede hasselnødder 40 gr hørfrø 40 gr hakkede solsikke kerner 75 gr kokosmel 100gr grofthakket tørret frugt (f.eks rosin,tranebær,abrikos) 100 gr grofthakkede mandler Smeltet chokolade Til smøre på dejen når den kommer ud af ovnen, kan sagtens undværes Sesamfrø (til at drysse på chokoladen, hvis du lægger chokolade på) Sæt dåsen med kondenseret mælk i en skål og overhæld den med mindst 1 liter kogende vand og vent en halv time, mens du forbereder resten. Eller varm mælken i en gryde. Giv kerner, mandler og frugt en tur i multihakker/foodprocessor. Bland de tørre ingredienser i en skål, hæld den varme mælk over og bland det hele grundigt. Røremaskinen er god her. Tryk blandingen ud i et ildfast fad eller bradepande (ca 30 X 40 cm) beklædt med bagepapir og bag det i ovnen ved 125 grader i en time til blandingen er en stor sammenhængende müslibar og måske bliver en smule lysebrun på overfladen Tag fadet ud af ovnen og lad baren køle lidt af inden den løftes ud af formen vha. bagepapiret. Herefter skæres kæmpebaren i små müslibarer med en stor, skarp kniv. Lad barerne køle helt af og pak dem ned i en lufttæt beholder eller enkeltvis i film.

Fordi om vi ikke har kapasitet til å fatte storheten av universet, vil det si at det da må være skapt av en gud? Det vil da videre si at menneskehjernen er så enorm at alt den ikke forstår må være gud. For et par tusen år siden hadde mennesket nesten ingen kunnskap om verdensrommet og de trodde da at jorden var universets midtpunkt og sol, måne og stjerner seilte rundt jorden og skapte dag og natt for oss. I dag vet vi ganske mye mer. Vi forstår vel ikke begrepet uendelig, eller en evighet, "men gud er gud fra evighet til evighet"? ? Etter hvert som vi tilegner oss mer og mer kunnskap så blir en del skriftsteder forklart med at "vi må se det i lys av den tiden de levde i" og vi kan derfor ikke se på alle disse historiene som en evig sannhet. Men hvor langt tilbake i tid må vi gå før slike utsagn ville være kjetterske og skjebnen til de som hevdet dette kunne bli å bli lyst i band eller i verste fall å bli brent på bålet. Mennesket har i alle tider og i alle kulturer søkt etter forklaringer på ting de ikke forstod. F.eks. tordenvær. Hva trodde steinaldermannen dette kom av? Vi vet hva vikingene trodde og det var det ikke tvil om i den tiden da de levde. I det moderne menneskenes barndom var det nok mye som ble forklart med en eller annen guddom, men i dag ler vi litt av disse primitive folkene og det de trodde på. Men hva vil fremtiden si om vår religionsoppfatning og religionsutøvelse? Det er to ting jeg ikke diskuterer på jobb og det er religion og politikk. Det fører bare med seg mye både saklig og usaklig bråk. Men nå blir det vel bråk her antar jeg.

Det var godt å høre at det er farbart uten ski. (Det er vel denne globale oppvarmingen som har skylda for dette også.) Jeg hadde tenkt å prøve en gang til der jeg gikk meg vill i høst og måtte sove ute. Jeg må vel regne med noe snø på Stutaheia også. Ellers hadde jeg tenkt meg en tur med telt og fiskestang inn til Stakken, Nilsebu og kanskje en tur fra Nilsebu og opp i Storådalen. Jeg synes alltid at det ser litt fristende ut å fiske i Storhiller vatnet og Stakkavatnet, men helst i elva mellom dem. Storådalen har jeg bare gått en gang fra Eidavatn til Nilsebu og siden den gang har jeg håpet på at jeg skulle få tid til å dra tilbake med fiskestanga en gang.

"Og ingen belsitater, jævler!" står det. Er det Belsebub de ikke skal sitere? (joda, bruker å ha en del skvinefein jeg også )

Har sett masse smått i holken. Vannet på toppen av innløpsbekken har jeg hatt finere fisk i

Tur inn til Rislefossen. Min favorittbadeplass. Her har ingen druknet.

Liker godt å se andres turrapporter og medfølgende bilder, så jeg tenkte jeg skulle bidra litt selv. Dette er en tur jeg tok i 2006, men like aktuell i dag . Det begynte med at jeg tenkte jeg skulle lage en tradisjon med å dra ei langhelg i fjellet alene hver høst. Første tur ble gjennomført i 2006, og vil derfor dele dette med dere også . Referat under: Jeg hadde lenge snakket om en tur på fjellet alene, men var usikker på når, varighet, hvor, hvorledes det skulle gjennomføres. Etter å ha vært i Nice ei god uke med kona og vår 1 år gamle datter, bråbestemte jeg meg for å ta en langhelg i Telemark. Vi kom hjem på onsdag 20/9, og dagen etter dro jeg av gårde. Merker nå at jeg skulle hatt med meg papir og penn på turen, for dessverre har jeg langtidshukommelse som oldefar på 97 år . Da det ble så bråbestemt, tok det tid å pakke. Det er mye små lure ting man ikke vil glemme, samtidig som jeg hadde datteren min mer eller mindre rundt bena mine de første timene. Jeg dro også ned om Elveveien og fikk kjøpt te-lys og fiskesluk. Klokken 1500 var jeg av gårde mot Skien. Tok derfra mot Notodden og videre til jeg kom til Hjartdal kommune. Tok så oppover fjellet hvor jeg også kunne valgt å kjøre på ”høyresiden” av Gaustadtoppen og kommet meg til Rjukan. Først vurderte jeg å kjøre til Bonsvannet, men fant ut at det gikk en vei videre bort til Vindsjåen som ligger 971 m.o.h. Den siste mila var privat vei med bompenger på 40 kr. Både Bonsvannet og Vindsjåen er regulert med Demning, og jeg endte da 100 meter fra demingen med bilen (se ”Dam” på kartet). Sekken var nok nærmere 40 kilo tror jeg, for jeg hadde med alt jeg kanskje kunne få brukt for, samt en del mat . Dessuten hadde jeg jo med 3-mannsteltet. Alt veier! Da jeg kom opp til vannet og demningen, klatret jeg først opp en bratt skråning på høyre side. Det skulle vise seg å være en dum plass med tanke på at det ble for langt unna vannet, så jeg klatret ned igjen og over på venstre side. Der var det et noe enklere terreng å ferdes i. Jeg gikk over demingen hvor det sto ”adgang forbudt”, og ble plutselig tilropt av en mann. Jeg tenkte at nå måtte jeg stå skolerett for ham, men det var andre ting han hadde å komme med. Han lurte på om jeg hadde en tang, for det var et lite lam som hadde satt seg fast i noe et gjerde lenger ned i dalen. Jeg hadde min faste følgesvenn ”Leatherman” som han fikk låne. Han lovet å komme tilbake med den samme kveld. I og med at det var 17,5 mil å kjøre, begynte det å haste med å finne seg leirplass for natten. Jeg fant til slutt et sted ganske nærme vannet som virket bra, og fikk opp teltet og alt utstyret inni, før det ble mørkt i 20:00 tiden. I samme momentet kom mannen fra tidligere på kvelden med et smil om munnen. Lammet var reddet. Han lurte på om jeg var på reinjakt. Han skulle det dagen etter nemlig. Jeg hadde ikke fått sanket noe ved, så det ble en ganske tidlig kveld. Fikk slukt i meg en halv kilo med kalde kyllingvinger jeg hadde kjøpt på Coop Prixen nede i Notodden. Så var det rett inn i teltet og høre litt på radioen før jeg tok kvelden. Dagen etter våknet jeg til et strålende vær. Det var bare det at leirplassen min ikke fikk sol før langt ut på ettermiddagen. Derfor gikk jeg opp til nærmeste lille utsiktspunkt over meg, og tok morgenkaffen og frokosten der. Vurderte der oppe at det kanskje var lurt å bytte leirplass for å kunne våkne til sol på teltet. Gikk så for å sondere terrenget rundt og fant ut at det så bedre ut lenger borte. Det eneste problemet, var at det var en bratt fjellside å forsere før man kom dit. Jeg tenkte så jeg skulle gjøre ting enkelt. Koblet derfor innerteltet fra ytterteltet, og dro med meg ytterteltet (i spenn) på ryggen sammen med noe annet. Det var ikke noe lurt. Det hang fast i alle kvister i området, og var veldig vanskelig å dra rundt på..... Denne fjellsiden jeg snakket om var så bratt at det var hengt opp tau der, slik at man ikke skulle ende sine dager. Kom meg omsider ned og bort der jeg hadde sett meg ut. Der var det supert, foruten at det skulle vise seg at det var litt vel mye helning på terrenget m.t.p. at teltet skulle stå der. Etter å ha knotet litt fram og tilbake, hadde jeg endelig fått meg ny plass. Av så mye aktivitet blir man sulten. Merket at jeg ikke pleier å bevege meg mye om dagen. Var både stiv og støl i kroppen etter bare noen timers strev, så her var det mye ”daukjøtt”. Litt kneip med kaviar og makrell i tomat tuber. Smaker bedre i friluft enn hjemme . Så tenkte jeg litt fremover. Denne kvelden skulle det bli bål! Fant fort ut at jeg ikke trengte å hogge noe, eller hente noe i lyngen. Det lå masse drivved bortover stranda. Hadde jeg virkelig gått inn for det, hadde det ikke vært noe problem å finne til ei hel uke. Det blir mye småtusling på en slik tur. Man er alene, ikke noe støy og bråk, og ikke noe stress. Det ble spikket smørkniv og sleiv til grytene, gammelt forlatt tau ble tørkesnor, og ei stakkars snegle ble agn for fiskestanga. Er veldig glad for at jeg tok med meg radioen. Det er faktisk ok å ha nyheter, litt musikk og debatt. Fisking ble det selvfølgelig litt av. Hadde med meg en liten reisestang og et lite skrin med de mest typiske ferskvannssluk. Men det skulle vise seg at fisken hadde fellesferie…… Dvs. at jeg fikk noe småtteri som var helt utrolig godt på bålet i sølvfolie på kvelden. Det ble en helt fantastisk dag. Nesten som i Nice. Over 20 grader i skyggen og bar overkropp i sola. Fant meg en liten krok ved siden av bålet med naturlig ryggstøtte fra fjellet. Det ble en litt senere kveld med bål som selskap, men det skulle vise seg at jeg ikke lå like godt på denne plassen som den første. Liggeunderlaget ble liggende selv om det var mye helning, men soveposen gled på underlaget. Ble liggende og kave med dette nesten hele natta…. Våknet dagen etterpå ganske tidlig og ventet på å se noe sol, men det var veldig tåkete i stedet. Det spilte for så vidt ikke så stor rolle. Nedbør er det som er drepen, og nedbør kom. Heldigvis ikke så mye men. I og med at jeg ikke visste hvor mye som skulle komme, la jeg alt veden jeg hadde sanket inn i forteltet. Prøvde i løpet av turen alle de forskjellige sluk jeg hadde, men konklusjonen ble spinner. Begge fiskene jeg fikk i løpet av 2.5 effektive dager, var på spinner. Det ble litt småhutrete den dagen i og med at solen glimtet med sitt fravær. I kombinasjon med at jeg hadde ved for en hel hær, ble det fyring fra 16:00 og utover kvelden. Deilig. Hadde et bedre herremåltid, tomatsuppe med kjøttboller og ekstra makaroni, og en stoor sjokoladebit til dessert. Kvelden kom atter en gang, og jeg fant sklisenga. Jeg sov litt ekstra lenge den siste natta etter å ha stått opp tidlig (07:00) hver dag. Tok meg så en god frokost, litt fisking, så var det å begynne å pakke. Det var litt kjedelig at teltet osv. var vått. Da blir det så mye mer arbeid når man kommer hjem. Merket også at jeg savnet familien, så det ble ganske radig pakking. Ville prøve å komme meg av gårde 12:00, og det gikk som planlagt. Tauet jeg hadde funnet og brukte til tørkesnor, bandt jeg ned/opp den bratte fjellveggen. Det var nemlig et stykke der det ikke var tau, hvor jeg følte det var litt usikkert. Ble sånn passe varm av turen tilbake til bilen, så elva fristet til et nakenbad. Selvfølgelig kaldt, men det gikk helt bra. En deilig tur var over. Mogensnor

Det er en forandring i friluftslivets utstyr som jeg tror de "gamlekara" ville funnet noe underlig. Vi betaler nå i dyre dommer for å kjøpe utstyr som beviselig har dårligere kvalitet enn det utstyret vi har fra før. For å spare vekt. Det er utstyr som er vanskelig å reparere og som fornyes veldig ofte- og vi handler utstyr selv om vi kunne klart oss godt med det utstyret vi hadde fra før. Underlig nok så tenkte vi ikke så mye på vekta på utstyret før i verden. Sekken SKULLE være tung når man startet turen, men var man en gjeng i lag var det viktig at man fordelte vekta likt kan jeg huske.

Vet ikke hva slags erfaring du har med video fra før? Mye av amatørvideoene jeg finner på nettet er svært kjedelige. Film situasjoner og lag klipp der det skjer noe.

Har gode erfaringer med Terra Nova Laser Competition 2. Veier 1320 gram med litt mer solide plugger en de som følger med. Har tidligere brukt Ringstind 2. Sammenlignet med Ringstind 2 har Terra Nova teltet bedre luftemuligheter, og en slipper kondens ved at inner- og ytterteltet berører hverandre når det blåser litt mot hodeenden. Forteltet er også litt mer romslig, med god plass for sekk og mulighet for å henge opp sokker til tørk. Bonus er reflekser på bardunsnorene.