Vinnerliste

Kantarellene hilser og sier at de liker været i år mye bedre enn tropesommeren 2014. Og med magen full av smørstekt kantarell og dessertmagen enda fullere av blåbær med fløte husker jeg litt bedre hvorfor jeg ikke bor i det forunderlige landet Syden der det alltid er sommer.

Undertegnede og en kollega fikk endelig gjennomført sykkelturen vi har planlagt lenge: Vi tok Krossobanen opp fra Rjukan og syklet grusveien til Kalhovd hvor vi overnattet, som hundrevis av andre gjør igjennom sesongen. Det var min første natt på en DNT hytte, etter noen hundre netter i telt. Neste dag var det overfylt båt fra Synken til Mårbu, hvor vi fikk spørrende blikk fra medpassasjerer når vi stroppet syklene til overbygningen. Vi tok kun en kaffikopp på hytta og snakket litt med hytteverten før vi begynte på stigningen opp mot Olavarden østover. Med utsikt over Mår: Vi hadde lest en treningsblogg av en kar som hadde hatt årets stisyklingstur/retur mellom Imingfjell og Mårbu, og planla å kopiere ruten hans. Vi antok han hadde fulgt den T-merkede stien, men tok grundig feil. Nedover Afdalen bannet og sloss vi oss igjennom steinrøyser og vierkratt og sleit med å holde 2 Km/t. Endelig smeltet T-stien sammen med traktorveien vi skulle valgt og vi fikk øye på Imingfjell 14km unna i enden av Sønstevann. Kaldt øl i enden av dette vannet: Vi ankom Fjellstua 9 1/2 timer etter vi forlot Kalhovd. Hytteverten på Imingfjell Fjellstue vartet opp med to fantastiske speketallerkener før vi overnattet på Annekset og brukte siste dagen på de 70km nedover Tessungdalen for å hente bilen i Rjukan. Vi kommer igjen..

Ferie og arbeid. Det er ferietid. Bestyrerinnen har ikke fri. Og hva gjør man da? Blåfjellenden ligger nå der, og det er alltid en del ting som burde vært gjort. Som for eksempel å tømme dassen… Og når min gode venn og nabo, Kåre også vil bli med, er det ikke vanskelig å bli enig om å dra innover for noen dager. I tillegg var vi heldige med været, selv om værmeldingen ikke var for optimistisk. Dette ville ikke bli en vanlig helgetur. Vi tok nemlig ut på en tirsdag. På veien opp mot Hunnedalen hadde vi noen dråper på ruta, men uten om det var det opphold. Og litt sol innimellom. Bra vær til denne sommeren å være. Innover var det grått og skyet - litt trist. Det å kunne se fram til noen dager på hytta gjorde turen lettere. Det gjorde ikke sekken. På en så pass kort tur blir det til at jeg tar med en del “kjekt og ha”, og det veier mer enn mye annet… Mat er greit, god mat ennå bedre, men 10 egg på to mann i to dager? Det ble båret litt ned. Min venn Kåre, har ikke tråkket like mye i heia som meg. Det gjorde at vi tok det med ro. Det ble til og med tid til en liten matbit underveis. Kåre savnet termosen, men friskt fjellvann, årgang 2015, er en bra erstatning. Vi ble ikke alene på hytta første natten. Det var andre som også var på ferietur i heia. I tillegg hadde Turistforeningen sendt ut 5 ungdommer for å jobbe på hyttene. En av jobbene de skulle gjøre var nettopp å tømme do. Tenk om vi hadde tatt ut på mandag, da hadde vi antakelig alt begynt på drittjobben. Nå slapp vi det. Ungdommen tok utfordringen. Det er likevel nok å ta fatt i, så det ble tømmermannsarbeid i noen timer på onsdagen. Det passer egentlig veldig bra, da Kåre har jobbet med hammer og spiker i mange år. I tillegg ble det båret lemmer til stien mot Sandvatn. En tung jobb, men med to til å ta i, ble det gjort dobbelt så fort. Rart det der. Natt til torsdag ble vi alene på hytta. Ungdommene holdt til i annekset. Det kom et tysk par opp dalen. Slik jeg forsto det hadde de brukt over 11 timer på turen. Telt og utstyre veier en hel del. Det ble nevnt noe om hytte til hytte neste gang. Torsdagsmorgen kom det noen dråper, men før en viss menn hadde fått på seg skoene (Jeg), var det hvite ulldotter på himmelen og sola varmet. Og det var på sin plass. 6 grader er kaldt midt på sommeren. Da vi forlot hytta var den striglet og pusset. I god stand til de neste gjestene. Det ble en fin tur over heia. Sola tittet frem inne i mellom. Vinden kom bakfra, og selv om det ikke var mange gradene øverst, så gjorde den ikke mye ugagn. 24. Juli, og vi måtte gå nede i ura i stede for over ura. Stien var fortsatt dekket av snø, og den fonna var bratt. Jeg kan ikke huske at vi har gått ura så sent som i juli noen gang. Da er det bare å glede seg til neste tur…. 　 　 Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Folk som går på Hardangervidda vil jeg tro er av det slaget som liker sporløs ferdsel. Det er verre med de som ikke går lenger enn at de kan se bilen sin. Da er det sikkert veldig tungt å ta søppel med seg hjem. For min egen del så kan jeg si at nesten hver gang jeg har vert f.eks. på Preikestolen så har jeg hatt mer søppel med meg hjem enn det jeg har produsert selv. Hvis turistene ser at jeg plukker opp søppel så kan det godt tenkes at de tenker seg om to ganger før de kaster noe selv, og så er det nok vanskeligere å kaste søppel hvis det ikke er noe der fra før. Mange utlendinger som kommer til Norge kommenterer hvor rent det er her. Både rundt husene der folk bor, i byene og i naturen, så vi er nok ikke så verst flinke like vel. En ting er det visuelle, men søppel kan også være farlig for dyr. Delfiner spiser en del maneter og tar ofte feil og svelger blanke plastposer. Dette kan gi dødelig kolikk hos en delfin. En natt for lenge siden da jeg kom hjem fra en litt sen fest, hørte jeg en rar skraping ved garasjen min. Det viste seg å være et pinnsvin som tumlet rundt med et yoghurt beger over hodet. Det skulle kanskje drikke vann eller spise noe som var i det tomme begeret, men så satt det altså fast over hodet. En dødsfelle hvis ikke dette pinnsvinet hadde vert så heldig og møtt en litt ustødig nattevandrer som kunne hjelpe. http://www.dagbladet.no/2012/04/09/nyheter/ferrari/pinnsvin/dyrenes_nyheter/utenriks/21033320/

Du kan jo utjevne det litt med satanistisk eller ateistisk vers om du føler det blir for mye...

Tur opp på Novola (960 moh) etter å ha gitt terrassen på hytta strøk nr. 2 med beis. Spent på knærne, men de taklet både opp- og nedtur relativt greit. En ordentlig opptur etter nedturen forrige søndag. Dyreliv: En enslig rype rett under toppen og en hel skokk med ryper (voksne og barn) halvveis hjemme. Ungene var nå flyvedyktige. https://stifinner.wordpress.com/2015/07/25/topptur-og-opptur/ Utsikt mot Sylan fra toppen.

Kommet et par stykker til etter sist tur. Matta er helt ubrukelig å ligge på nå Kan ikke si jeg vil anbefale denne typen.

Slike bøker er sjelden magneter for stor literatur, så bibelsitater passer perfekt. Blås i det og vær glad for at folkene er ute og går på tur snarere enn å sitte på et bedehus og drømme om verdens ende - snart 2000 år på overtid...

(tripp trapp klikk klakk ... bare lyden av meg som henter popcorn og øl)

Legg ut større bøker og be dem fortsette. Takk dem med at du mangler et eksemplar av den boka de siterer fra, og at du ser frem til snart å få lest hele!

Nå skal jeg være litt forsiktig så jeg ikke gjør denne tråden til en diskusjon om mat og dyrevelferd, men vi mennesker er litt rare. Selv har jeg problemer med å kjøpe norsk kylling, men tar gjerne dansk eller tysk svinefillet til halve prisen av hva den koster her hos oss selv om jeg vet litt om hvordan den produseres i f.eks. Tyskland. Norske grisefjøs kjenner jeg til fra flere år med sommerjobb på norsk bondegård, men jeg vet også litt om hvordan grisen har det i Tyskland, og det er langt fra den virkeligheten vi kjenner her i Norge. Men det er pengene som rår og derfor har vi fått et landbruk som er styrt av penger og ikke av følelser. Et av de verste eksemplene er vel Belgisk storfeproduksjon. Dyr som er avlet så langt bort fra naturen at de ikke en gang klarer å produsere avkom på normalt vis, Jeg er ofte innom Rema 1000 og kjøper indrefillet av storfe som er produsert i Uruguay eller Argentina. Både på grunn av prisen, men også fordi jeg tror at disse dyrene har det mye bedre enn våre den tiden de lever. Kanskje ikke det den norske bonden ønsker, men som sagt, det er pengene som rår. http://en.mercopress.com/2009/12/20/new-york-times-praises-the-quality-of-uruguayan-beef-from-grass-fed-cattle http://www.bbc.com/news/world-latin-america-30210749 I et forsøk på å rette opp skjevheten i denne tråden kan jeg komme med en oppskrift på turmat som er like enkel og smaker like godt både hjemme og på tur. Et passe stykke indrefillet (mørbrad) fra storfe skåret i tynne skiver. Diverse grønnsaker, ta hva som helst som du liker og helst rotgrønnsaker og kutt disse i strimler eller tynne biter. Så kjøper du en av disse utenlandske sausene som kommer ferdig i poser eller flasker. Personlig liker jeg godt østerssaus og gjerne med litt tilsetning av honning. Kjøtt og grønnsaker kan kuttes opp hjemme og pakkes i plast eller vakumpakkes. (Vakuumpakkede grønnsaker produserer en del gass så ikke bli overrasket om de vakuumpakkede grønnsakene ikke er vakuumpakket når du lommer frem.) Kjøttet holder seg også bedre hvis det stekes hjemme, men det holder fint et par dager i sekken selv om det er rått. Stek kjøttet raskt i en varm stekepanne og legg det til side. (Ikke stek det for mye.) Stek grønnsakene raskt i olje i en varm stekepanne og bland alt, kjøtt og grønnsaker i en gryte. Tilsett sausen. Smak til med salt, sukker (honning) og pepper. Serveres med ris eller nudler.

Dopapir er absolutt ikke ok. Husker med gru en tur langs Kungsleden sør for Abisko for noen år siden. På en strekning på 5 km midt mellom to hytter så det ut som en utedo hadde eksplodert. Det burde være grunnleggende kunnskap/holdning å gå minst 50-100 meter unna sti og der folk naturlig ferdes. Etter dobesøket brenner en dopapiret (så lenge det er forsvarlig med tanke på brannfare), og dekker over resten. Har ikke åresfersk erfaring fra Hardangervidda, men på tidligere turer har det vært varierende mengder søppel og annet rusk. Sist jeg gikk fra Tinnhølen passerte jeg området Hellehalsen. Der var det enten ølbokser, spritflasker, søppel eller dopapir bak nær sagt enhver større stein. Også flere steder langs turiststien inn til Sandhaug var det embalasjerester på typiske pauseplasser. Så snart jeg beveget meg vekk fra sti så jeg ingenting. Det samme er felles for de fleste steder i landet og i Sverige. Jo mindre søppel som er i et område, jo mindre nytt søppel dukker opp.

Onsdag testa vi turkonsept for Vestferd. Padling frå Sæbø - Skår (Hjørundfjorden). Fottur til Skårasætra og Skåranakken (609 moh). Flott tur på ein eigentleg grå og guffen dag. Det er betre med magisk lys under skydekket enn å gå på dei høgaste toppane i skodda! Sunnmøre leverer - alltid! http://lenesintur.blogspot.no/2015/07/hjrundfjorden-og-skaranakken-609-moh.html

Saken handler om konkret søppel, ikke om søplemat. Vennligst følg tråden en smule eller opprett en egen lenke. Hilsen tjukken

Er nå strengt tatt bare evakuering med luftambulanse eller seaking som er gyldig grunn til å glemme søpla på fjellet.

På tur er jeg litt opptatt av en lettest mulig sekk og samtidig pakke ting inn så det holder seg tørt. Det oppnår man ved å legge alt i en vanntett pakkpose, men inni der igjen, er det greit å pakke det hver for seg. Jeg lager noen små oppbevaringsbeholdere av sugerør som jeg smelter i ene enden med lighter og klemmer flat. Lager en tilsvarende litt mindre som fungerer som lokk. Det blir ikke de helt store beholderne, men kjekt for krydder, kaffe-porsjonspakninger etc. De er bortimot gratis, nesten vanntette og veier praktisk talt ingen ting. Suverent for lettpakkeren Her er en link til hvordan det gjøres med bilder, http://uteligger.com/wordpress/?p=1278

Jeg har akkurat kommet hjem fra Hardangervidda - og jeg gremmes. Derfor kommer jeg med følgende opprop til oppsynstjenesten NÅR DU KONTROLLERER I FJELLHELMEN BE FØRST OM Å SE SØPPELPOSEN, SÅ FISKE/JEGERKORT Om vedkommende ikke har noe søppel skyldes det ett av to. Han/hun har akkurat ankommet fjellet, eller søppelet ligger igjen på bålplassen etter at papiret på Realposen er brent, mens aluminiumen som griner i mot først er borte om en 300 -400 år. I dag møtte jeg to karer som hadde 40 kilos oppakning hver. 20 av disse kiloene var øl. 40 kilo øl! Gjett hvor tomboksene blir av - når promillen passere 2..

Att vara ute i naturen ger ro, balans, kraft och ofta en större visshet i olika spörsmål. Alltså precis vad många önskar att finna i religionen. Det är inte så rart att många känner en tillknytning till gud ute på tur. Därför vill de citera ur Bibeln? Tips för att undgå irritation är att hoppa över dessa sidor i boken.

Starten ble ikke akkurat som planlagt, ikke den heller. Kom som vanlig litt sent av gårde, men etter å ha blitt lettet for nesten 1000 kroner i bil/park/fiskeavgift la vi i vei, golden retrieveren Lizz og jeg. Og med en sekk som veide ca 18 kilo igjen takk til lettvektstreffet i fjor, gikk turen greit oppover, og ca kl 2330 var vi klare til å krysse utløpsbekken. Lizz svinste greit over, mens steinen jeg anså som "helt " trygg ------. Etter et dypdykk kom jeg endelig opp igjen, noe lettere enn det første hoppet. Brillene ble igjen i "dypet", og fluestangen var plutselig 20 cm kortere. Men siden dette var noe jeg hadde tatt høyde for var det bare å fiske opp reservebrillene (fra diverseposen), og var glad for at jeg falt for fristelsen til å kjøpe ny fluestang på veien oppover. (har tilstått overfor kona, og oppgitt riktig pris). Teltet kom opp i en fei, og etter å ha varmet vann til varmeflaska sovnet vi. Neste dag fikk vi, eller rettere sagt jeg, Lizz løftet ikke en labb hverken med å sette opp teltet eller å hente ved og vann. Siden formen så absolutt ikke var på topp, brukte jeg fredagen til å sløve, og da jeg var klar for fiske synes værgudene at nå var nok nok, og slapp ut en iskald vestavind av sekken. Det var den lørdagen og søndagen. Om jeg fisket? Litt kanskje, for det meste så jeg på to ivrige og meget utholdende fiskere på den andre siden. De kastet og kastet, sveivet og sveiet. Og siden de ikke fikk noe hengav jeg meg til mer vitenskaplige sysler. TEST AV COLABOKSOVNEN. Etter en stund med fylling, oppdaget jeg at colaboks nr 1 var lekk i bunn. Noen vil kalle dette alkoholmisbruk. Da gikk det heldigvis bedre med neste boks - Redbull. Alt startet greit, forvarmet skikkelig, og satte kokekaret oppå. Men flammen sluknet, gang etter gang. Årsak: Eneste forklaring jeg kan komme på var at det er forskjell på trykket heime på gutterommet og i 1200 meters høyde. Likevel, alt fungerte bra om jeg løftet kokekaret ca 5 cm ovver boksen. Må skryte litt av min lette feltkjøkken. Det fungerte helt perfekt. (Tommetrix nr 6. "Gjør det selv" Hadde også med meg noe tørket mat. Fikk ikke testet alt men en positiv overraskelse var Bergens fiskesuppe ispedd gulrot og løk. Jeg droppet utvanningen noe som gav de tørkede grønnsakene en litt sprø konsistens. Mandagen kom med finvær, den kalde vestavinden til tross, og jeg utstyrte den nyervervede svøpen en Montana, senere en vårflue, noe fisken ikke satte særlig pris på, i tillegg til mark og sluk. Det gikk heldigvis ikke min fiskeære for nær, for etter en stund kom et par småbannende karer med 4 bikkjer forbi, og sa noe som jeg tolket dithen: Aldri mer Holken og Vikfjellas mange vann. Men nå synes jeg også at jeg hadde vært mer enn trofast mot det lunefulle vann, så jeg pakket pikk og pakk og dro ned til Reksjå. Om jeg fikk fisk der? Gjett. Nå sitter jeg hjemme i heimens lune ro hos kona og spiser hjemmelaget pizza og is og jordbær. Vet ikke om jeg skal regne ut kiloprisen på den ørreten jeg ikke fikk, men jeg er redd den vil ligge på 3000 kroner kiloen, forsiktig regnet. Fiaskotur? Sa jeg ikke til meg selv: Tom er du ikke for gammel for å være slangemenneske i - d e t - knøttlille enmannsteltet (Akto) osv, osv. Og konklusjonen ble dessverre "Ja" til det meste. Likevel: Om 14 dager drar vil igjen, Aktoen, Lizz og jeg - men jeg dropper nok Holken. På den andre siden om 14 dager er vannets voktere borte, kanskje det var de som skremte fisken. Ps. Selv om jeg ikke akkurat snakket positivt om Lizz' arbeidsinnsats må jeg likevel si at det kompenserte hun mange ganger som en usedvanlig god turvenn

Till Thermarest/Neoair finns ersättningsventiler att köpa om det är där läckaget finns, något Exped saknar. Med det sagt har jag inte haft något ventilläckage på något av mina liggunderlag. Två erfarenheter med försämrad liggkomfort under natten: När man blåser upp ett liggunderlag och det blir kallare under natten minskar lufttrycket inne i liggunderlaget, speciellt om det är blåst upp med munnen, då det är kroppstempererad luft det handlar om från början. Pump av något slag minskar den problematiken, men några extra inblåsningar en gång under natten kan behövas. Minimala hål i madrassen varken syns eller känns, de må lokaliseras genom att trycka ner hårt uppblåst liggunderlag i vatten eller hälla över såpalösning för att se var det bubblar. Använd sedan reparationskitet som följer med underlaget.

Er det ikke bare å ignorere?

Bikkjer i sofaen og beina på bordet. Rogalendingene er nå som før.

Det er lov å si ifra på veggen på FB om det!

vet ikke hvilke som er best. Om du er i usikker, kjøp Alfa. Men de kaller nå flere av sine modeller for "Dynamic". Hva det innbærer vet jeg ikke, om det baseres på nyvinninger/endringer i modellene, eller om det mest er en "gimmik"...? Kjøpte selv et par fra Protex for et par år siden nå, og kan ikke si jeg har merka forskjell. Antar at protex produserer etter den samme mal som Alfa har brukt, at enten så er den ikke patentbeskyttet mer, eller så eier forsvaret rettighetene til originalen, vet ikke... Kanskje andre her som vet? Protex skriver om at de overtok leveransen fra Alfa her : http://www.protexshop.no/pages/om (PS kjøpte også en "Pilot" modell fra Protex tidligere, men den var dårlig egna som fjell/friluftsko, for myk i læret over ankelen og snøringen med løkker i stedet for hemper øverst var noe herk sprø du meg. Sikkert fin for vektere/politi/piloter som går mye inn/ut av kjøretøy og skal trykke på pedaler osv.)

Magasinet dot no og Skittfiske dot no har disse til 1199, tror begge har fri retur, men sjekk.

Når jeg bruker M/77, og så veksler til andre sine støvler i samme størrelse, så virker alltid de andre sine litt små på størrelsen ( i hvert fall på bredden). Ergo M/77 er nok litt store på størrelsen. Alfa sier ikke noe om dette på sin webside for disse støvlene: https://www.alfa.no/shop/proff/arbeid-og-uniform-stovel/m-77-dynamic Men Protex, som overtok leveransen til forsvaret når Alfa mistet den, skriver om sine sko at "Litt store i størrelsen. F.eks. passer Norsk Ullsåle i str 43 akkurat til Feltstøvler i str 42.", se: http://www.protexshop.no/products/militaerstovler-m77-felt- Tror samme er tilfellet for Alfa, men ta ikke mitt ord for det om du ikke får prøvd får du kjøper; send en til mail Alfa og spør om størrelsen på M/77 er litt større enn "normalen" (mailadresse finner du her: https://www.alfa.no/kundesenter/kontakt-kundesenter) Eventuelt kjøp fra Protex. De fleste nettshopper lar deg nå bytte uansett, om du ikke har prøvd skoene ute altså

Grøss og gru over søppel på fjellet! På østvidda i år, Vikbekfjellet, så ligger det mye søppel GJEMT rundt om kring! På selve stien inn er det ikke så ille, enda små glimt av snickers sjokolade plast ble observert, og en snusboks kastet litt utenfor stien. På teltplassen hvor jeg og samboeren hadde, så lå det ølbokser gjemt under store steiner. Veldig opplagt at de var BEVISST kastet/lagt fra seg slik. Ikke nok med det, ble det funnet brente gassbokser og annet rusk. Litt lenger opp rundt vannet Holken, ble det funnet enda flere ølbokser gjemt her og der. Flere bålplasser hvor ting lå brent, spritflasker, hermetikkbokser, osv. You name it. Syns det er helt helt for jævlig å forsøple sånn. Hva er vitsen? Er en like sprek med flere kilo til målpassen, bør en være like tøff tilbakeveien. Og jeg er forøvrig enig med han ene lenger opp som som skrev, så bør kontrollørene se etter søppelet først, før fiske-/jeger kortet!

Tre ting som så og si alltid finnes med på tur hos meg er Helle Nyingkniven (oftest i eller festet på sekken), DNT-nøkkelen (henger jo på knippet med bilnøkkel og husnøkkel) + en flaske Solo (Super hvis lite anstrengende tur).

Selv padling nær land er risokofylt i kano på Rogen når det blåser. Man må være forberedt på å ligge værfast, eventuelt legge opp ruten på mindre vann. Med utgangspunkt Käringsjöen er det mange fine turer på småvann om det skulle være mye vind. Kanskje en idé å øke informasjonsnivået og produsere ferdige turforslag tilpasset ferdighetsnivå og utstyr? Mulig det finnes, men så ingen oppslag da jeg var der. Jeg brukte svensk turkart og Køhns "200 padleperler" som utgangspunkt på en rundtur på 60 km.

Har vært på tur i Fjord Explorer med to årer (eldre modell) sammen med to stk i en Ally 16.5. Jeg klarte ikke å holde samme fart, uten å bruke veldig mye kraft. Så det ble til at vi padlet mot samme mål - men ikke i samme tempo

Så det er avklart at kanoen veltet, som dermed resulterte i at de to voksne og barnet døde på grunn av drukning / hypotermi ?

Kan skrive under på dette. For mange år siden gikk jeg og en kamerat mot Blåfjellenden med guttene våre. Og etter ett par timer begynte klagingen. De var trøtte, de hadde vondt , de frøs og jeg må si at jeg begynte å bli bekymret . Syntes synd på dem og tenkte vi var dårlige fedre som utsatte dem for dette. Helt til vi kom så langt at vi så hytta noen hundre meter framme. Da begynte guttene å løpe for å se hvem som kom først fram av dem. Vi fedre sakket håpløst etter. Jeg lærte en lekse der. Unger synes det er kjedelig å bare gå. Men de blir ikke nødvendigvis utslitt før oss voksne.

Arc'Teryx Sabre Full Bib goretexbukse til de lange dagene i puddersnø på hytta (lov å drømme hvertfall...)

Hei Jeg har i tidens løp vært på flere sykkelturer - ikke så lange i et strekk som NPL. Jeg har også bygget noen sykler bl.a 2 touring sykler i tidens løp. Den ene ble stjålet - surt! Så gratulerer med sykkel som ser velegnet ut! Nå må du prøve den og finne kjørestilling som er bra over lange strekk. Svært små justeringer av sadel frem-tilbake, helning mv. kan være avgjørende. Fin sadel, men til damer?? Mange styre mangler den siste vinkling, så underarm og fingre kommer på rett linje, hvilket jeg liker. Endelig er det bra å kunne variere sittestilling. Det er ikke uten grunn at mange engelske og tyske langturs syklister kjøret med "butterfly" styre - har aldri sett dem i Norge bortsett nettopp fra tyske langturs syklister. Shimano hydrauliske skive bremsere er meget bra, men bruker en mineralsk olje som du ikke nødvendigvis får tak i overalt. Lær å reparere hydr. bremser og ta en liten flaske olje og en-gangs sprøyte og slangestump med samt ekstra bremseklosser. De kan være nok så dyre på bygda, hvis du får nettopp den riktige modell. Jeg har altid kjørt med 2 sidetasker, sovepose og telt på tvers bak på bagasjebrett og vært fornøyd med dette. Min datter syklet New Zealand på langs forrige år, men med 1-hjuls henger. Men hun hadde også utstyr til fjellturer mm. med. Må eiker knekker skjer det som regel på gearsiden av bakhjulet (mest plundrete) så medbring kassett verktøy + noen ekstra eiker + nipler + nippel nøkkel. Lær deg hvordan. Når det skjer på gearsiden av hjulet er det fordi eikene her går mer rett opp til felgen og dermed har mindre fjæring enn den annen side, hvor de står mer paraplyformet. Jeg ville være veldig nøye med rutevalget og gjøre mye for å unngå de store hovedveier med trailer trafikk. Og tunneler! Mange dalfører har en "bortside vei" med mindre trafikk. God trening, innjustering og tur senere Hilsen Elgen

Jeg gikk noen mil på Hardangervidda denne uka og kan ikke huske å ha sett søppel noe sted, så noe særlig stort problem tror jeg ikke det er. De aller, aller fleste tar med seg søpla si, meg selv inkludert

Vi var en liten gjeng som tok turen inn til Tjønndalen i Setesdal. 400m stigning di første 3km, ble en hard start på en fin tur

På store vann med bølger og vind er det stort sett bare havkajakk med spruttrekk som er egnet når været er dårlig. Har erfart det både på Rogen og Femunden. Ofte vanskelig å padle nær land der og på grunn av langgrunt, steiner og krappe bølger som bryter. Litt som å passere Rakkebåene i småbåt.

Når det gjelder kayaken , så er jeg bevisst på å ikke surre bagasjen fast på toppen av den. Tanken min har vært at det må være mye vanskeligere å snu kajakken rundt fra vannet , når det henger en tung vasstrukken sekk under den. Men jeg har aldri prøvd det. Derimot har jeg flere ganger , for morro skyld , kantret med kayaken for å prøve å komme oppå igjen. Og det er enkelt både å snu den og klatre oppå den igjen. Jeg hadde aldri klart det med ally kanoen min .

Søppel på fjellet er desverre et generelt problem over hele landet. Jeg bar ned en god del søppel som lå henslengt på fjellet i fjor. Tomme, rustne primusgassbokser, brennevinsflasker, plastposer osv osv osv... Det er desverre ikke til å komme bort i fra at det skjærer litt i turgleden hver gang man finner søppel på fjellet. Jeg blir skikkelig irritert ei lita stund før den gode villmarksfølelsen kommer tilbake. Støttes! Jeg har bært mange liter øl til fjells de senere år og alle ølboksene har blitt båret ned samme veien som de kom opp. Det må være lov å bære så mye øl man bare klarer til fjells så lenge tomgodset blir med heimatt igjen etterpå.

Ølboksberg har jeg til gode å se (grøss), men får fnatt av sjokoladepapiret (eller rettere: sjokoladeplasten), som smykker alle stier. At folk ikke "orker" å ta med tomflasker og bokser kan jeg på et vis nesten forstå, men småtteriet som ikke veier noe eller tar opp plass, nei, det skal ligge igjen. +1 på ny rolle for oppsynet - da får de gjort noe nyttig

En gang testet vi med å surre bagasjen å fylle kanoen med vann (avhengig av at kanoen flyter full av vann da), mye mer stabil og trygg i store bølger (men kaldt), greit å prøve med din kano for slike risikable kryssinger?!

Kjipt å høre om ulykken, og kanskje en blandet følelse å komme i avisa ifm. ulykken. MEn samtidig viktig at det poengteres hvor farlig det er å krysse store vann. Husker en episode med Monsen hvor han var veldig i tvil om han skulle krysse, han unnslapp så vidt ulykke. http://www.vg.no/nyheter/innenriks/kanoulykken-du-er-ille-ute-om-du-velter/a/23494194/

Trist å tenke på. Kan være skummelt å padle Rogen. Gjorde det selv for halvannen uke siden omtrent og var ikke høy i hatten under overfarten. Antar at det er i innsjøen de er funnet.

Tur inn til Rislefossen. Min favorittbadeplass. Her har ingen druknet.

Sikkert mange som passer til beskrivelsen din. Men den finnes like mange med normal bmi, som legger sine grillpølser godt synlig sammen med engangsgrillen i handlevogna OG tar med seg søpla hjem. Jeg bor i blokk og synes engangsgrillen er genial på korte turer- eller å ha med hvis jeg telter ikke langt fra bilen. Det er ikke grillpølsene og engangsgrillene som er problemet skjønner du Det er intelligensen. Eller rettere sagt mangelen på den.

De har sikkert noen fantastiske naturopplevelser med 2 i promille....... Men ja, enig. Det er så innmari lettvint å bare ta med seg søpla tibake, og for enkelte like forbanna lettvint å la det være.

Var på tur i Telemark i forrige uke, og fikk plutselig øye på denne krabaten. Minkpels anyone ??

Boksern er alltid med. Og et par sokker. Ellers er vindjakka en fin turkamerat. Veier 107 gram og gir masser av komfort når det bare blåser litt kjølig. Perfekt for en svett tjukkas som meg Hmm... når vi snakker om dingser, så er som regel Spotn med på lengre turer.

Jeg lar sjelden mine hilse på tilfeldige fremmede hunder på tur. Spesielt med valp synes jeg det er viktig å vite at hunden den skal hilse på er snill og siden hundeeiere har en tendens til å si hunden er snill selv når den står med den andre bikkja i kjeften velger jeg hunder jeg kjenner. Mine hunder har flere hundevenner og jeg ser ikke helt poenget med et kjapt møte med alt på 4 bein. Jeg sier heller ikke hei til alle jeg møter. Så for meg er en vellykka sosialisering et møte med en trygg hund og en like viktig del av sosialiseringa er å kunne passere andre og gå tur sammen uten å skulle herje.

Er på langt nær en erfaren hundeeier, vi har vår første valp nå på 8 mnd Men jeg har observert at det finnes en del hundeeiere og andre hundeglade mennesker som ikke tar hensyn til meg som hundeeier eller til folk som er redd hunder(Ikke mange men man legger merke til dem). Jeg ønsker helst at når jeg går tur med min hund at vi ikke hilser på andre hunder som vi ikke kjenner eller at man kommer bort til min valp og skal hilse uten å spørre først(Har golden retriever så de er så veldig glad i mennesker og andre hunder). Gikk forbi en annen hund her om dagen og vi stilte oss ved siden av veien for å unngå hilsing(Vi trener en del på dette), fikk da slengt etter meg at hunden deres var ikke farlig. Opplever mange med og uten hund som har "fasiten" på hundehold og at alle andre skal gå ut fra deres standpunkt, enten det være seg å ha hund løs, hilsing osv. Faktisk er det unger vi har best erfaring med, som spør pent om å få hilse på valpen