Vinnerliste

Då min kinesiska vindjacka visat sig oduglig över tid, så sydde jag en egen. Materialet kommer från en paraglider-nödskärm och är Porcher Marine SKYTEX 27, med mjuk beläggning (finns flera olika beläggningar till detta material, nödskärmar gjörs i den mjukaste varianten eftersom dom skall packas väldigt kompakt). Mönstret är Shelby Abisko, men påsydda fickor att köra händerna i när det blåser. Alltså bara för vindskydd, det finns inga lås på fickorna. Jackan har också en justerbar huva. Merparten av vikten tas upp av blixtlås, snodden till huvan och spännena till den. Färgerna är satta asymetriskt för att synas bättre och för att det ser lite lustigt ut. Själva jackan. Fickor för att värma händerna lite i stark vind. En liten grej för att hänga upp jackan kom jag ihåg den här gången... Vidare så syns detaljer runt huvan.

Ute igjen fra herlige, men vinterlige Børgefjell. Kurt hentet meg ved Storelva klokka to i dag. Det ble åtte dager der inne. Litt amputert, men dog en fin tur.

Jeg har ikke kjøpt meg tørrdrakt til bruk som turklær, men det er pinadø ikke langt unna. Hilsen Trøndelag.

Jeg har akkurat kommet hjem fra Hardangervidda - og jeg gremmes. Derfor kommer jeg med følgende opprop til oppsynstjenesten NÅR DU KONTROLLERER I FJELLHELMEN BE FØRST OM Å SE SØPPELPOSEN, SÅ FISKE/JEGERKORT Om vedkommende ikke har noe søppel skyldes det ett av to. Han/hun har akkurat ankommet fjellet, eller søppelet ligger igjen på bålplassen etter at papiret på Realposen er brent, mens aluminiumen som griner i mot først er borte om en 300 -400 år. I dag møtte jeg to karer som hadde 40 kilos oppakning hver. 20 av disse kiloene var øl. 40 kilo øl! Gjett hvor tomboksene blir av - når promillen passere 2..

Søppel legger igjen søppel...

For årets tur i Femundsmarka valgte jeg et område jeg ikke har vært så mange ganger før. Området innenfor nasjonalparkgrensa på nordsiden av Røavassdraget. Denne delen av Femundsmarka forvaltes av Statskog, noe som betyr mange åpne koier og buer å stikke innom for en lunsj, eller overnatting og klestørk om det skulle bli fuktig vær. I tillegg til at jeg ville se mer av den nordlige delen av Femundsmarka trengte jeg heller ikke å tenke på fiskekort. Siden jeg fisker mest i Troms har jeg allerede norgeskortet fra Statskog. Dette kortet dekker alt av Statskoggrunn i landet, noe som i praksis vil si grensestrøkene i Troms og Nordland, og mange andre store områder i resten av landet. I Femundsmarka nasjonalpark dekker Norgeskortet området nord for Røa vassdraget. Det var særlig området ved Volsjøan som fristet. Det var med andre ord mange gode grunner til å velge nordlige deler av Femundsmarka. At det heller ikke er så mye folk som ferdes der var bare en bonus. I gamle fotspor langs Røavassdraget og Roasten Etter en kjøretur på litt over 1200 kilometer var jeg fremme ved Femunden og kunne starte turen på tradisjonelt vis med en kaffekopp i salongen på Fæmund II på vei fra Synnervika til Røoset. Derfra gikk turen langs en velkjent sti inn til Littlesjøen. Underveis passerte jeg to av mine tidligere teltplasser, og kunne med skuffelse konstatere at der teltet en gang stod, lå det nå et bål fult av søppel. Lite trivelig. Derfra hadde jeg ingen andre planer en å kikke på kartet og planlegge turen etter hvert som dagene gikk. Sekken var pakket lett med mat for 7 dager og ellers ikke mer en jeg hadde bruk for. Det enkle liv med fiskestanga i hånda. Jeg monterte fiskestanga ved Littlesjøen for å se om ørreten var i bitehumør. Det endte med en abbor på 650 gram på andre kast. Ikke en fisk som fristet il middag, men ny pers når det gjelder abbor. Etter noen flere kast fortsatte jeg inn til Roastbua for å prøve fisket i håene oppover Røa. Abbor på 650 gram fra Littlsjøen. Ny pers. Jeg prøvde fisket noen steder underveis, men alt jeg fikk var harr mellom 300-500 gram. Først da jeg kom opp til Storbuddhåen så jeg en ørret svømme rundt inne på grunt vann. Ørreten var tydeligvis på matjakt, så jeg dro sluken foran nesen på den et par ganger. Ørreten så bare på sluken og snudde seg vekk. Så prøvde jeg en kobberfarget spinner. På første kastet svømte fisken etter spinneren et par meter før den snudde. Spennende. Jeg kastet ut igjen, og passet på å øke farten når spinneren passerte ørreten. Dette kunne den ikke motstå, og etter en liten kamp lå en fin ørret på 0,7 på land. Jeg byttet tilbake til sluken før jeg gikk videre. Rett etterpå var en fin fisk oppe og vaket, så jeg kastet i retning vaket. På andre kastet var det fast fisk. Også dette en ørret på 0,7. Jeg tenkte jeg skulle la den gå, men siden fisken hadde slukt kroken og den satt i gjellene endte jeg opp med mer fisk en jeg kunne spise til middag. Jeg tok en snarvei/omvei mellom Grislehåen og Storbuddhåen. En skal ikke langt fra stien før terrenget skifter karakter. To prakteksemplar av ørret fra Storbuddhåen. Med to fine ørreter på en kvist ruslet jeg opp til Kløfthåbua. Det er en åpen statskogbu, og utenfor er det kjørt frem ved. Planen var derfor å tenne opp et lite bål og grille den ene ørreten før jeg bestemte meg for neste leirplass. Trivelig turmøte ved kløfthåbua Utenfor bua satt det allerede en kar. Helge som han het hadde planer om å overnatte i bua, så vi ble sittende å prate tur ved bålet en stund. Siden jeg hadde mer fisk en jeg kunne spise fikk Helge den ene, og spanderte en toddy etter maten. Ørret på trekvart kilo er perfekt porsjonsstørrelse. Bare til å pakke i folie med sitronpepper og meierismør i buken og legge på bålet. Kveld ved Kløfthåen. Etter at fisken var spist opp begynte det å bli sent, så jeg bestemte meg for å ta en natt i bua før jeg ruslet videre innover mot Svenskegrensa. Toalettpapirdilemmaet Neste morgen var planen å rusle videre oppover mot Storrundhåen og i retning Svenskegrensa før turen gikk mot Revsjøen. Helge startet litt tidligere en meg, og da jeg skulle gå så jeg at han hadde satt igjen en rull toalettpapir. Av erfaring vet jeg at det er kjedelig å glemme igjen toalettpapiret på tur. Mose blir liksom ikke helt det samme, og tørr hvitmose i Femundsmarka… Jeg havnet i et skikkelig dilemma. Skulle jeg ta med rullen og satse på å gå på Helge, eller la den stå i tilfelle han oppdaget det og gikk tilbake? Jeg puttet rullen i sekken og satte i marsj. Med lett sekk skulle jeg nok raskt nå igjen Helge, så jeg gikk opp på moreneryggen for å slippe unna steinura langs Kløfthåen og ta en snarvei opp til Storrundhåen. Vel fremme ved Storrundhåen så jeg ingen, så jeg kastet ut sluken noen ganger. Harren var tydeligvis i bitehumør, så snart hadde et par halvkilosfisk vært innom land før de fikk svømme videre. Da jeg gikk videre traff jeg et par svensker ved innoset til Storrundhåen. De kunne fortelle at ingen hadde passert. Siden jeg ikke hadde sett Helge tenkte jeg bare at de ikke hadde fulgt med bak ryggen sin, så jeg gikk videre opp til Møllerbua ved litlebuddhåen. Harr fra Storrundhåen. Steinura ved Storrundhåen er en av de mest krevende i Femundsmarka. Her gjelder det å være forsiktig på beina om regnet gjør steinenen såpeglatte. Det var mange folk å se langs Røa. I elvestubben ovenfor Storrundhåen stod det tre fluefiskere på motsatt side. Møllerbua er en tømmerkoie som i utgangspunktet ble satt opp for fiskere i Femundsmarka. I dag er den en trivelig og åpen statskogkoie. Etter en lang lunsj i Møllerbua prøvde jeg etter hvert fisket i håen. Der ble det mer harr.Siden jeg fortsatt hadde rullen med toalettpapir i sekken, ruslet jeg ettervert nedover mot Storrundhåen igjen. Dilemmaet løst Kaffevannet putrer på medbrakt bål. Det blir lite spor av slikt. Rett ovenfor håen traff jeg på Helge som hadde kaffepause inne i en vik. Ved synet av putrende kaffevann på Bioliten fant jeg frem koppen og overrakte rullen med papir. Det viste seg at Helge hadde satt igjen rullen til glede for andre besøkende i Kløfthåbua. Han tok rullen, og skulle plassere den ved Møllerbua i stedet. Så var det tid for en oppdatering av fisket i løpet av dagen. Det viste seg at grunnen til at jeg ikke hadde sett Helge var at han hadde stoppet ved littlerundhåen, og fisket litt. Der hadde også harren vært bitevillig, og da en kilosharr endte på land hadde han fyrt opp bål for å grille fisk. Så mens jeg hadde tatt snarveien til Storrundhåen hadde jeg gått glipp av grillet harr til lunsj. Etter en kaffekopp skulle Helge gå videre mot Rogen, mens jeg satte krusen mot Styggsjøen ag Revsjøen. Nordover mot Stuggsjøen og Revsjøen Til nå hadde jeg sett mye folk og enkelte store grupper med svensker og dansker. Etter at jeg forlot Røa skulle det gå et par dager før jeg så folk igjen. På vei til Revsjøen prøvde jeg fisket i de mange små tjernene jeg passerte. Der var det bitevillig abbor i nesten alle. Etter hvert ble jeg lei av å fiske abbor og rikk rett til Revsjøen. Tjernene mellom Røa og Revsjøen var fulle av abbor. Kveldsfiske ved Revsjøen. Langs Revsjøen var det mindre blokkmark og mer myr en lenger sør i Femundsmarka. Teltplasser var også lettere å finne, så jeg slo meg til på et fint og flatt sted med god tilgang til ved. Jeg var mindre begeistret for fisket, da det kun var hvitfisk som kom opp fra Revsjøen og Styggsjøan. Så jeg måtte ta til takke med harr til middag. Ørretjubel i Volsjøan Området ved Revsjøen og Styggsjøen var ikke et blivende sted. Jeg ville ha ørret på kroken. Gjerne stor ørret. Så jeg pakket etter hvert sammen og gikk mot Volsjøan. Det var et område jeg ikke hadde fisket i før, så jeg var naturligvis spent. På andre kastet i Volsjøan var det fisk på kroken. En kilosørret gikk rett i lufta, før den omtrent fløy i vannskorpa noen meter og var vekk. Ikke lenge etter var det fisk igjen. Denne gangen satt den godt, og en ørret i overkant av halvkiloen lå på land. Endelig skikkelig fisk til maten. Fra nord ser jeg tilbake mot Revsjøen. Selv om det går opp og ned på morenerygger, ser en starks en kommer over tregrensa hvor flat Femundsmarka egentlig er. Volsjøan sett fra T-stien mellom Røvollen og Muggsjøen. Det ble mer kjenning med fisk i Volsjøan, både store og små. Rett og slett et herlig område å fiske i, men det var vanskelig å finne gode teltplasser i det steinete terrenget. Storfisk ved Muggsjøen Fra Volsjøan fulgte jeg T-stien ned til Muggsjøe i et varmt sommervær. Myggen så ut til å juble over varm og fuktig luft, så jeg var raskt til å få opp teltet så snart jeg fant en fin plass i nærheten til en av Muggsjøens mange sandstrender. Etter hvert var lufta så tett av mygg at jeg nesten vurderte å brette ned skjorteermene. Nesten. Jeg fant i stedet frem myggoljen for første gang i løpet av sommeren og smurte meg inn med en blanding av solfaktor 30 og myggolje. Ved Muggsjøen er det lett å finne gode teltplasser. Med varmt og fuktigt vær våknet myggen til liv ved Muggsjøen. Etterhvert ble det såpass med mygg at jeg nesten vurderte å brette ned skjorteermene. Nesten. En av de mange sandstrendene langs Mugga. Med temperaturer over 25 grader fristet det å dyppe tærne, helt til jeg kjente vanntemperaturen… Ute på vannet vaket det tett, men ingenting ville ha sluken. Ved synet av insektsuppa som fløt langs land hadde nok fisken forspist seg allerede, så en stor sluk fristet ikke. Jeg satte på en 7 grams spesial og prøvde i noen bakevjer oppover mot vadestedet over Mugga. Rett nedenfor vadestedet kastet jeg inn i en rolig bakevje. Jeg rakk ikke å begynne å sveive før sluken satt bom fast. Med et lite rykk prøvde jeg å få den løs, og oppdaget at det var liv i andre enden. Noe stort og seigt hadde bitt på. Fisken dro kraftig i sena før den endret taktikk. Det kjentes ut som om fisken slo hodet fra side til side. Raske og taktfaste slag. Jeg så en grov rygg rulle i vannflata og pulsen steg betraktelig. Det så ut som en stor fisk, men oppførselen minte ikke om ørret. Forskitig la jeg press på fisken for å få den over på min side av elva. Etter noen minutter fikk jeg se hva som skjulte seg i andre enden av snøret. En stor og stygg gjedde. Jeg var både skuffet og ivrig etter å få den på land. Skuffet fordi det ikke var en skikkelig stor ørret, men samtidig gikk det mot nye pers når det gjelder gjedde. Omsider fikk jeg gjedda på land, og veide den til 2,3 kilo før jeg jaget den tilbake ut i elva. Gjedde på 2,3 kilo og ny pers. Heldigvis satt kroken helt i munnviken så jeg slapp å stikke fingrene inn blant sylkvasse tenner. Gjedde står ikke på menyen min. Men moro var det å sette ny pers for Gjedde. Så er det bare å håpe det blir lenge til neste gang. Nedover langs Mugga Videre fulgte jeg sørsiden av Mugga nedover mot Femunden. Underveis stoppet jeg for en lunsj i ly av myggen ved Langmyrbua. Langmyrbua var en skikkelig trivelig Tømmerkoie, men siden den lå langt fra vann fristet den ikke til et lengre opphold om sommeren. Sikkert et trivelig sted på vinteren, eller om en skulle være på skogsfugeljakt i området. Videre nedover langs Mugga prøvde jeg fisket i noen små tjern jeg passerte og i noen av håene langs leva. I tjernene skjulte det seg bitevillig abbor med fin størrelse, og i elva var harren i bitehumør. Enda en gjedde prøvde seg også på kroken helt inne ved land, men jeg fikk heldigvis nappet den opp før den rakk å bite på. Langmyrbua. Det frister alltid å prøve et par kast når en går forbi en liten vanndamm. Abbor fra et av de små tjernene på sørsiden av Mugga. Lorthålet med Lorthålbua i skogen på andre siden. Etter hvert kom jeg ned til Femunden ved Nordvika, og gikk over tømmerrennene ved Lorthålbua. Bua har navn etter det lille tjernet utenfor, som nok skapte mye ekstraarbeid for tømmerfløterne i sin tid. Da jeg passerte var imidlertid bua en av de åpne koiene i Femundsmarka som fristet minst til en overnatting. Området utenfor var rimelig slitt og rotet, så den bar navet sitt med rette. Kanskje fordi den ligger så lett tilgjengelig? Fra Lorthålbua gikk jeg i sør/vestlig retning over åsen og tilbake til bilen ved Synnervika. Noen tanker om Søppel, bålplasser og slitasje i Femundsmarka Det er 11 år siden første gang jeg startet turen ved Røoset. Noe av det første jeg la merke til var de mange bålplassene innover langs Røa. I årene etter har det kommet nye infoskilt, slik at i dag er det første en ser når en starter turen skilt med opplysninger om nasjonalparken, og hvilke regler som gjelder. En må jobbe hard for å snu seg vekk for ikke å få med seg oppfordringen om ikke å lage flere bålplasser, eller hvilken ved som er lov å bruke. Skilt satt opp ved et av startstedene til Femundsmarka. Det burde ikke være vanskelig å skjønne hvilke regler som gjelder. Kort oppsumert: Praktiser sporløs ferdsel og vis hensyn til at det er mange andre som er på tur i området. Til tross for gode infoskilt er det merkbart flere bålplasser i dag. På en av teltplassene jeg hadde i 2005 var det kommet en ny bålplass 10 meter fra den jeg brukte. Akkurat der teltet stod. Denne bålplassen var i tillegg full av ikke brennbart søppel som en tom gassboks! Teltleir langs Roasten i 2005 Bålplass full av søppel akkurat der teltet stod i 2005. Slike syn legger en demper på humøret for å si det forsiktig! Andre steder er skogen støvsugd for alt som er brennbart. Selv langt opp i trærne har noen vært på ferde med saga for å få ned den siste tørre furugreina. Heldigvis gjelder dette bare de mest trafikkerte områdene, og så snart jeg satte kursen nordover var skogen igjen full av veltede tørrfuruer. Men slitasjen er merkbar, så det er bare å håpe at infoskiltene og det gode arbeidet til SNO hjelper. Og for turfolk er det bare å oppfordre til å lese skiltene og vise hensyn til at det er mange som ferdes i området. Rett og slett praktisere sporløs ferdsel, bruke gamle bålplasser, og ta med søpla hjem. Fisket og sluker som fungerte Det ble mye forskjellig fisk, og ingen problemer å spise seg mett på denne turen i Femundsmarka. Langs Røa, Littlesjøen og Roasten var harren og ørreten bitevillig. I de fleste små tjern var det abboren som dominerte, og i både Styggsjøan og Revsjøen fikk jeg ikke annet en harr. Også i Mugga var det hvitfisken som dominerte. At det endte med gjedde pers ble en blandet opptur. 2 ganger endte det med pers. Først med abbor på 650 gram i Littlesjøen, så med gjedde på 2,3 kilo i Mugga. Den positive opplevelsen på turen var området ved Volsjøan. Der gikk det fin ørret, det var lite slitasje å se og jeg traff ingen folk. Spesial kobber/rødt fungerte godt i Femundsmarka, som i de fleste andre deler av landet. Det er delte meninger om hvilken sluk som er den beste i Femundsmarka. Helga som jeg møtte fikk fisken på en sølvfarget sluk, selv fisket jeg mest med spesial kobber/rød, og med unntak av en ørret som tok på en kobberfarget Vibrax ble all fisken tatt på spesial. Gjedda tok den minste sluken min på 7 gram. Mer fra Femundsmarka Femundsmarka I 2003 ville jeg oppleve en annerledes naturtype, og valget falt på Femundsmarka. I årene som har fulgt har det blitt mange turer i området. Noen av disse er beskrevet på bloggen tidligere. 10 år i Femundsmarka – En bildespesial. Åpne koier og buer i Femundsmarka. På loffen i Femundsmarka: Med fiskestang og lett sekk (2013) Vis hele artikkelen

Kveldstur etter jobb og middag på mandagskvelden - Høgsætervola 509 moh. Jeg tok med mannen og knytta minstejenta på ryggen, og fikk en fin tur i oppholdsvær og til og med gløtt av sol. God sikt på toppen mot både Skarvan den ene veien, og Levanger den andre veien. Noe myr/vått og sauer (mye bæsj), men det gikk greit.

Himmeltinden Syntes navnet passet bra jeg

En trenger ikke å ta alt på en gang! Gå en uke om gangen i sør, ta en pause hjemme, gå en uke, ta en pause hjemme, når du nærmer deg avstand til folk, då kliner du til med 2-3 uker etc. Jeg vil påstå at du ikke dauer av å ikke ha alt på stell midtsommers i sørnorge (hvertfall langs grenseland), gjør feil etc. det lærer du av. Enig med Larsdx, det ligger i hodet. De som har lest mine kommentarer om hun HVU-jenta som skulle gå 3 mila for første gang, jeg sier igjen om dette, det ligger i hodet. Det minner meg om en kameratgjeng som skulle seile jorda rundt, ingen hadde (nesten) satt sine bein i en seilbåt og hadde stor bekymring om hva, hvor, hvordan etc. da var det en erfaren seiler som skrev (det var i et forum det og ); i dette (seil-) forumet vil dere få mange tips, men når dere har seilt konstant 2-3 måneder da har dere mer erfaring enn de fleste som er på dette forumet. Nå skal jeg vokte meg for å si at ingen her på forumet ikke har vært minst 50-100 dager i telt , men det jeg prøver å si er KJØR på. Du er såpass tilpasningsdyktig at det kan du lære deg selv. Få litt tips, men heller ikke for mye, da blir du bare nervøs og at du synes at du ikke kan nok til å starte. Legg hovedvekt på å lære prinsipper og nød-ting. Slik vi går tur i Norge, slik gjør de det nødvendigvis ikke i utlandet, men de er faktisk også på tur...og overlever Ikke gjør det for komplisert, min ENESTE bekymring med tanke på å være på tur er at jeg synes at jeg har alt for lite fritid og penger til å holde på med dette hele tiden!

Er nå strengt tatt bare evakuering med luftambulanse eller seaking som er gyldig grunn til å glemme søpla på fjellet.

En Syretege etter en regnskur

Var på tur i Telemark i forrige uke, og fikk plutselig øye på denne krabaten. Minkpels anyone ??

Kanskje litt i utkanten, eller gjerne også utenfor det som hører hjemme her, men etter en forholdsvis lang spasertur i Hagenbeck Tierpark i Hamburg, noe jeg av prinsipp ikke pleier å gjøre siden jeg ikke liker at dyr blir satt i bur bare fordi de er pene å se på, så endte dagen med en uventet positiv opplevelse. Etter opplevelsen av blant annet å se elefanter som garantert hadde vert innlagt på psykiatrisk sykehus hvis de hadde vert mennesker så passet det bra med en positiv opplevelse som et plaster på såret. Familien var altså på jakt etter et spisested i Hamburgs havneområde, noe dette området sikkert har mer enn nok av, og havnet ved en tilfeldighet inn på et sted som ikke hadde noen meny, men bare et oppslag utenfor som forklarte at her var det bare en meny, og den varierte fra dag til dag etter hva de fikk tak i på Hamburgs fiskemarked. Jeg har alltid ment at gode opplevelser burde deles, og til alle venner av dette forumet som av en eller annen grunn skulle befinne seg i Hamburgs havneområde på jakt etter mat. Glem Real turmat og nyfisket ørret på primus i praktfulle Norske omgivelser og ta deg en tur innom Restaurant Caramba Espesial. http://www.carambaespecial.com/ En opplevelse som sent vil bli glemt.

Fra helgens lille eventyr til Flensmarka. Lite fisk så det ble trøstebål på Bushbuddy`n ilag med Strandamør og potetmos:)

Kult gjort! Hold oss oppdatert om holdbarhet på denne da:) LEtt å jobbe med stoffet? OG husk å si ifra til han du tok nødskjermen ifra slik han ikke får seg en overraskelse om han trenger den;)

natur i hagen, kom veldig gjerne med konstruktiv og saklig kritikk.

Litt leik med fiskeauge og panoramaprogram. Dølden by Asle Feten, on Flickr

Var en tur på Himmeltind 931moh, Vestvågøys høyeste topp i helga Var heldig med været, overskya men ok temperatur på ca 15 grader. Avslutta med piknik på Hauklandstranda, dessverre litt for kaldt for et bad..

Var på Øyer-fjellet i helgen og fikk denne ruggen på 270gram til den nette sum av 120kr Men skal ikke klage

Starten ble ikke akkurat som planlagt, ikke den heller. Kom som vanlig litt sent av gårde, men etter å ha blitt lettet for nesten 1000 kroner i bil/park/fiskeavgift la vi i vei, golden retrieveren Lizz og jeg. Og med en sekk som veide ca 18 kilo igjen takk til lettvektstreffet i fjor, gikk turen greit oppover, og ca kl 2330 var vi klare til å krysse utløpsbekken. Lizz svinste greit over, mens steinen jeg anså som "helt " trygg ------. Etter et dypdykk kom jeg endelig opp igjen, noe lettere enn det første hoppet. Brillene ble igjen i "dypet", og fluestangen var plutselig 20 cm kortere. Men siden dette var noe jeg hadde tatt høyde for var det bare å fiske opp reservebrillene (fra diverseposen), og var glad for at jeg falt for fristelsen til å kjøpe ny fluestang på veien oppover. (har tilstått overfor kona, og oppgitt riktig pris). Teltet kom opp i en fei, og etter å ha varmet vann til varmeflaska sovnet vi. Neste dag fikk vi, eller rettere sagt jeg, Lizz løftet ikke en labb hverken med å sette opp teltet eller å hente ved og vann. Siden formen så absolutt ikke var på topp, brukte jeg fredagen til å sløve, og da jeg var klar for fiske synes værgudene at nå var nok nok, og slapp ut en iskald vestavind av sekken. Det var den lørdagen og søndagen. Om jeg fisket? Litt kanskje, for det meste så jeg på to ivrige og meget utholdende fiskere på den andre siden. De kastet og kastet, sveivet og sveiet. Og siden de ikke fikk noe hengav jeg meg til mer vitenskaplige sysler. TEST AV COLABOKSOVNEN. Etter en stund med fylling, oppdaget jeg at colaboks nr 1 var lekk i bunn. Noen vil kalle dette alkoholmisbruk. Da gikk det heldigvis bedre med neste boks - Redbull. Alt startet greit, forvarmet skikkelig, og satte kokekaret oppå. Men flammen sluknet, gang etter gang. Årsak: Eneste forklaring jeg kan komme på var at det er forskjell på trykket heime på gutterommet og i 1200 meters høyde. Likevel, alt fungerte bra om jeg løftet kokekaret ca 5 cm ovver boksen. Må skryte litt av min lette feltkjøkken. Det fungerte helt perfekt. (Tommetrix nr 6. "Gjør det selv" Hadde også med meg noe tørket mat. Fikk ikke testet alt men en positiv overraskelse var Bergens fiskesuppe ispedd gulrot og løk. Jeg droppet utvanningen noe som gav de tørkede grønnsakene en litt sprø konsistens. Mandagen kom med finvær, den kalde vestavinden til tross, og jeg utstyrte den nyervervede svøpen en Montana, senere en vårflue, noe fisken ikke satte særlig pris på, i tillegg til mark og sluk. Det gikk heldigvis ikke min fiskeære for nær, for etter en stund kom et par småbannende karer med 4 bikkjer forbi, og sa noe som jeg tolket dithen: Aldri mer Holken og Vikfjellas mange vann. Men nå synes jeg også at jeg hadde vært mer enn trofast mot det lunefulle vann, så jeg pakket pikk og pakk og dro ned til Reksjå. Om jeg fikk fisk der? Gjett. Nå sitter jeg hjemme i heimens lune ro hos kona og spiser hjemmelaget pizza og is og jordbær. Vet ikke om jeg skal regne ut kiloprisen på den ørreten jeg ikke fikk, men jeg er redd den vil ligge på 3000 kroner kiloen, forsiktig regnet. Fiaskotur? Sa jeg ikke til meg selv: Tom er du ikke for gammel for å være slangemenneske i - d e t - knøttlille enmannsteltet (Akto) osv, osv. Og konklusjonen ble dessverre "Ja" til det meste. Likevel: Om 14 dager drar vil igjen, Aktoen, Lizz og jeg - men jeg dropper nok Holken. På den andre siden om 14 dager er vannets voktere borte, kanskje det var de som skremte fisken. Ps. Selv om jeg ikke akkurat snakket positivt om Lizz' arbeidsinnsats må jeg likevel si at det kompenserte hun mange ganger som en usedvanlig god turvenn

Pølser er jo en slager for barn, voksenversjon for de andre:) Potetstappe er enkelt og. Så stort telt som du kan bære, jeg hadde lavvo. Kjøp myggnetting som henger fra 1/2 punkter i taket, og heng den fra midtstanga (hvis du ikke har innertelt da) Bål er en god aktivitet (såfremt du ikke brenner ned skogen:) ) Legge et strå i maurtua og smake på strået etterpå er spennende for småtroll. Lage/steike pinnebrød. Etc.

Amen, Sekk på, langt å gå... Du har jo begynt på treningen nå, det er bra, det er ikke verre Eneste som virker, tren på det du skal. Trøst deg med at om 5-10 turer så er ikke 15 kg +\- så tungt

Før du forkaster teorien på grunn av tro (alltid en dårlig måte å gjøre ting på), ta en test. Heng opp jakka slik at det suspekte området er bunn, hell opp i vann og se hva som skjer. Farget vann er ett godt forslag, gjerne med litt hvitt papir under. Renner vannet gjennom, så har du Gore-Tex garantien: https://www.gore-tex.com/en-us/support/guarantee Kan jo være at området har vært defekt hele tiden, men da DWR'en forsvant måtte membranen holde vannet ute på egen hånd - noe som da muligens ikke virker. Det vil si at sausen avdekket en feil som var der fra før og da har du en ny jakke på gang.

Takk for sist @sverto. Trivelig å treffe på dere og snakke litt tur.

Enten var jeg litt vag, eller så leste du litt fort. Det jeg mente å skrive var at jeg passer på å ikke vise bilder av fjell som kan identifisere stedet for småvann. Da helst et bilde som kun viser vannet med litt vegetasjon eller lignende. Et eksempel er den lille dammen her: http://www.tursiden.net/2015/06/storfisken-i-skogstjernet/ Som jeg skrev har jeg et bevisst forhold til hvor detaljert jeg skriver. I innlegget fra Femundsmarka er kjente vann nevnt, men ikke nødvendigvis hvor på vannet jeg fisket. Det er heller ikke snakk om storfangst noen steder, men jevnt bra fiske over alt. Prøver også å få frem at alle vann er verdt å prøve, det er da en treffer de store overraskelsene. Storfangster har jeg enda ikke skrevet om rett etter en tur. Det handler stort sett om å være på rett sted til rett tid, og siden slikt kan friste folk med garn og matauk i tankene kommer jeg nok ikke til å dele hvor det skjer. Du nevner indre Troms og nord Troms. Siden indre Troms er nærområdet mitt, blir det naturligvis flest turer dit. Ikke alle turer er nevnt på bloggen. Men opplever det ikke som at omtale av indre strøk tiltrekker seg unødvendig mye oppmerksomhet og folk. Det er sjeldent jeg møter andre når jeg ikke går langs T-stien eller er ved de mest kjente og lett tilgjengelige stedene. De få gangene de skjer er det trivelige møter med erfarne folk og sammenligning av "notater" og utveksling av gode tips. I nord Troms er jeg ikke så godt kjent, og det er nærmest umulig å finne god informasjon for området. Men skal til et sted om en uke eller så... Skulle gjerne sett at det var mer turtips å finne for området (og ytre strøk også), dog ikke nødvendigvis mer en hvor det er greit å starte og hvilke retning en går. Så har du noen gode tips tar jeg gjerne i mot pm med områder å ha som utgangspunkt. Treffes vi på tur spanderer jeg en kopp kaffe

Får prøve meg da. De to lyse flekkene, på bladet, og "nålen" som er nesten horisontal (midt i bildet) trekker mine øyne mot seg, kanskje en tanke overeksponert (altså de to hvite flekkene). Hodet på mauren er ikke i fokus, bakkroppen er det(kunne blitt løst med bittelitt mer dybdeskarphet)

Hei. fisket i Bø-elva forrige uke med min bror. Det var veldig lav vannstand, men min bror fikk en flott halvkilos ørret omtrent på grensen mellom Sauherad og Bø kommune. Feit fisk med rødt kjøtt. Han tok den på en spinner, men det at vannstanden er så lav tror jeg gjør at fluestang kan fungere enda bedre. Mange andre fiskemuligheter i området. Hvis du har mulighet til å skaffe en båt tas det stor fisk på Norsjø. hilsen mons

Mönstret säljs av shelby.fi i finland. Modellen heter Abisko, vill jag minnas. Jag sydde en 3 lager jacka "med extra allt" efter samma mönster i höstas/vintras. Det blir allt färre som syr själv. Det blir så när man kan köpa billiga kläder som slavats ihop i Kina eller Bangladesh. Själv tycker jag det är kul att göra saker själv. Det börjar dock bli problem att få tag i material. Tråd går att köpa lokalt, ännu så länge, men tyger, blixtlås och annat måste importeras. Möjligt att det finns inne i Oslo, men resan dit är irriterande + att den kostar mer för tågbiljetten än vad det kostar i porto att köpa från utlandet. Och köper jag från utlandet får jag grejjorna rakt ned i brevlådan hemma. Jättepraktiskt.

Noe drøyt å skylde på sportsfiskerne... Kan vel ha en sammenheng med søppelet du finner, at folk heller telter ved vann som har fisk?? Og det er vel også ganske naturlig at du ikke finner fiskesener og tomembalasje rund gode fiskevann? Og for å være ærlig, så tror jeg faktisk kråkereir av fiskesener og tomembalasje av fiskeutstyr blir oftere gjenglemt av dem som ikke fisker så mye. Er heller sjeldent man trenger å bytte snøre eller får kråkereir hvis man vet hvordan man legger på senen, og veit å bruke kvalitetssvivler. Og en sporsfisker har favorittslukene sine allerede klare, ikke nyinnkjøpt for turen sin del.. Ellers så vil jeg takke for en kjempefin rapport! Femundsmarka er virkelig ett område som frister veldig, selvom området virker noe slitt og forsøplet.

Jeg regner det som usannsynlig at et slikt anlegg har klart å unngå kommunens oppmerksomhet, så jeg tar for gitt at de nødvendige søknader, vurderinger og tillatelser er i orden siden anlegget er der. Og da siterer du jo loven selv, hvor kommunen har anledning til å nekte fri ferdsel på nærmere angitte strekninger, uten at dette kanskje er nødvendig når § 14 i nevnte lov lyder: § 14.(Avgift for adgang til friluftsområde)Ferdselsrett etter denne lov er ikke til hinder for at eier eller bruker etter løyve av kommunen kan kreve en rimelig avgift for adgangen til badestrand, teltplass eller annet opparbeidet friluftsområde, men avgiften må ikke stå i misforhold til de tiltak eier eller bruker har gjort på området til fordel for friluftsfolket. Det kan settes vilkår for slikt løyve. Kan man si at Via Ferrata er "annet opparbeidet friluftsområde" ? Jeg vet ikke, å tolke lover er så å si det verste jeg vet. Forøvrig: § 19.(Forholdet til andre lover) Utøvelse av allemannsretten etter denne lov gjelder med de begrensninger som følger av annen lovgivning eller av forskrifter gitt i medhold av lov. Så har de fått tillatelse til tiltaket med hjemmel i annen lov går disse foran regner jeg med. Skal ikke surre meg noe videre inn i tolkning av lov, er på usikker grunn der.

Det er vel drøyt å si at det var i dag, men jeg har i hvert fall blogget nylig. Helgeland og kajakk, det måtte jo bli bra. Del 1 i bloggen, met kommer en eller annen gang når jeg er ferdig med ferien.

Hvert år er vi i Nord-Jylland på ferie i det samme huset, en skikkelig deilig familieferie der alle får slappet av. Fiskemulighetene i Nord-Jylland er dessverre litt begrenset så da vi tok med fiskestengene i år så var det for å prøve såkalt Put&Take fisking, det vil si fisking på stor (3-5kg) ørret i en bitteliten fiskedam sammen massevis av tyskere og med motorveien 30 meter unna. Det ble ingen fisk på oss, men vi så plenty av kjempeørret som hoppet og sprellet, antagelig for å kvitte seg med lus. Fristet ikke til gjentagelse, ikke var naturopplevelsen så stor heller.

Så det er altså slik at du ønsker å benytte det som er gjort av tilrettelegging, du ønsker bare ikke å betale for det? Høres ut som en dårlig deal for han som har tatt utgiftene. Du betaler jo ikke for å bruke naturen, du betaler for å bruke anlegget .. du får sikkert klatre gratis 150 meter bortenfor. Vet ikke hvordan det er hos deg, mer her betaler da man for skiløyper også ved å betale kontingent til/støtte idrettslaget. Blir ikke noen løyper om de ikke har penger til å kjøre dem opp (her er det riktignok muligheter for gratispassasjerer men om alle skulle gjøre det sånn ..)

Litt på etterskot, men vil reklamere for fin topp i havet. Skorpa i Herøy. Mykje utsikt for innsatsen og rå natur på alle kantar! Vi padla ut, og det kan no vere ei utfordring å komme seg dit, nmen dei andre øyene i Herøy er det vegforbindelse til. Tippar det er brukbar utsikt frå fleire av dei. Sørover til Stadlandet, Nordover til Runde og innover på Sunnmøre. http://lenesintur.blogspot.no/2015/07/keipen-og-kongens-ring.html

En faktor jeg ville hatt i bakhodet er trivselsfaktoren. Jeg tror du ville hatt det ganske mye triveligere på NPL med utstyr og oppakning som du kjenner fra før. At sekken og skoa passer, og ingenting gnager her og der. At du ikke har med deg masse juggel du ikke trenger. Finne mat som du trives med over tid. Lykke til. Hvis du gjenomfører vil det bli et minne for livet. Men det kan også ende opp med å bli en unødvendig stor prøvelse kun fordi du ikke har hatt en real test i forkant. En ukestur vil gi deg en bra pekepinn.

Jeg våger påstanden at dette dreier seg nesten kun om viljestyrke. Ja, det er noen småting som må læres, kart og kompass, pakki g av sekk, kontroll på turutstyr. Men dette sitter i hodet. Se "The Wild".

Av alle motivasjonstriks eg har prøvd, er Geocaching utan tvil det som har fenga både 4 og 7 åringen min mest og over lengst tid. Dei elskar å gå på skattejakt, og dei vil gjerne gå same turen igjen og igjen for å sjå om skattane deira har blitt byta ut

En liten korreksjon. Det var Monsen og Strømdal som gikk Norge på langs på ett år, mens han søkte etter dame til Alaska på tvers i Villmarksliv. @nybegynneren - jeg ville som nevnt av flere startet med friluftsliv først for å finne ut hva det dreier seg om. Det er utrolig mange måter å gjøre det på. Noen går bare langs vei - noen kombinerer med sykkel - noen kombinerer med kajakk. Om det er slik at du ikke har ferdes på lange turer før må du starte et sted - og da er det bare en ting å gjøre. Dra på tur!

Modeller som passar mina Donald Duck-fötter har jag funnit bland annat i Altra, Merrell och Mizuno, skogsskor kan jag rekommendera t.ex Merrell Moab (finns både som Ventilator eller GTX). De har grov Vibram-sula. Samtliga av dessa märken ovan är breda i framänden, du kan finna skor som bäst fyller dina preferenser för tjocklek på sula, vattentäthet/genomsläpp och så vidare. Jag hoppas att någon av dessa ska passa just dina fötter, men de ska ju inte bara passa på ett ställe på foten.

Takk for hyggelige ord Rismyhr og Lone Wolf. Området i nord er et fint sted å rusle rundt, og så er det litt mindre blokkmark en i sørlige deler. Kan tenke meg at området og koiene er fine for en skikkelig vintertur i furuskogen. Trivelig video du hadde laget Rismyhr. Har tenkt tanken, men ikke kommet meg så langt at jeg filmer selv (enda). Kanskje en dag. Når det gjelder folk, søppel og holdninger i naturen så er jeg ikke tilhenger av å "holde ting hemmelig". En av grunnene til at jeg liker Femundsmarka er nettopp trivelige møter med andre turfolk. Alt med måte selvsagt. Men når det er mange folk som besøker området, så gjelder det å informere om hva som er god skikk med tanke på å vise hensyn og etterlate minst mulig spor. Muligens at jeg fremtrer litt klagende i måten jeg skriver om slitasje og søppel. Burde kanskje være litt mer informativ, fremfor bedrevitende og belærende. Uansett så er dette noe de store aktørene burde ta innover seg, og vise mer ansvar for nå i "Friluftslivets år". Der har jeg bare sett en tendens til en støyende rekrutteringskampanje for DNT og andre organisasjoner, uten snev av sporløs ferdsel og etikk rundt det å ferdes i natur. Det blir bare "Kom deg ut, kom deg ute, del selfie med oss...". Det burde rett og slett være mer fokus på basiskunnskap om friluftsliv i friluftslivets år.

Dersom skog/gras etc lett kan antennast, er det forbudt å gjera opp ild uansett årstid.

Jeg ble skikkelig misunnelig på turen din! Det er en ting jeg reagerer på, og det at du snakker negativt om hvitfisk. Stekt abbor er nydelig (men har mye bein)! Fersk harr, mmm (men må være fersk).. Gjedde går også bra, men kommer lenger ned på lista.

Topptur til Ågottind (1526m), så klyving over en fantastisk egg og opp til Bjørktinden (1584m) ved Eikesdalsvatnet på lørdagen som var. Finner ikke tøffere profil av fjellet enn fra her Luftig søregg, 1500m ned til Eikesdalsvatnet til venstre og rimelig lang ned på den andre siden også. Selve klyvinga var morro og utfordrende men også relativt krevende. Zoom på Romsdalsfjell (Store Venjetinden, Kvanndalstindan og såvidt toppen av Store Trolltinden)

www.guttakruttpaatur.com

Mitt bidrag.

Solnedgang i Bambleskjærgården på slutten av gårsdagens sykkeltur. Test av selvutløserfunksjonen på mobilen

Det handler litt om livsfilosofi også. Man kan ikke gardere seg mot alt og la det overskygge alt man gjør. Leste om en 80-årig markdragfisker i et villmarksblad for litt siden som ble spurt om han ikke var redd alene i fjellet. Han forstod ikke problemstillingen.

Vanntett pakkepose. 1: Legge klær og annet i for at det ikke skal bli vått. 2: Hente vann i, hvis det er et stykke fra leiren til bekken 3: Ballast i kanoen når man padler alene. Fyll sekken med vann og hekt den fast i noe foran i kanoen. Gir nødvendig vekt, men om man går rundt og de havner i vannet, så veier de ingen ting.. 4: Vaskemaskin (helst sorte pakkposer). Fyll med klær, vann og vaskepulver og legg i sola. Rist jevnlig og skyll i bekken til slutt..

Slik så det ut nært toppen av Sissihøa i går. Fant aldri toppvarden, slitsomt å krype irundt i total whiteout å stormkast! Å slik så det ut under Jostedalsbreen i August iår!

Sov i bilen på en avsidesvei på Dovre forrige uke. Ble vekt av heftig knurring som viste seg å være en gjeng fjellrever som lekte 5m fra bilen. Telte 6-8 hvalper og to voksne. Ble tatt mange bilder!