Vinnerliste

https://turhistorie.blogspot.com/ Det har nærmest blitt en tradisjon, når vi må ut i tidlig ferie, går turen til Femundsmarka. På denne tiden her på vestlandet ligger det som oftest fortsatt en del snø på fjellet og de fleste fristende fjellvann er islagt. Denne sommeren var intet unntak, faktisk var det uvanlig mye snø i år. Det var derfor lett å bestemme seg for hvor turen gikk denne gangen. Femundsmarka ventet. Valget ble å utforske de nordlige delene av parken, her hadde vi ikke vært før. Alltid spennende å besøke nye områder. Den lite detaljerte planen ble å traske rundt i ca 10 dager, fiske og ta det helt piano. Etter vår mening er det å ta det rolig det viktigste når man er på tur i Femundsmarka, dette er ikke plassen for stress og jaging av kilometer. I disse krokete furuskogene, i lukten av tyri og kanskje fra et bål skal livet nytes. 20 juni var dagen turen skulle starte. Vi gledet oss. Det aller viktigste når man er i Femundsmarka er å ta det helt piano. Da vi parkerte på Langen gjestegård strålte solen og det var virkelig deilig sommertemperatur. Her betalte vi 20 kr døgnet for parkering, helt topp service. Vi traff på to eldre karer som også skulle på tur. Da vi fortalte at vi skulle utforske de nordlige delene mente de at vi kom til å få mye hvitfisk, "men det er da god mat det også" sa de med et smil om munnen. Joda for så vidt ening i det, men ørret foretrekkes her i gården. Og selv om vi var fullt klar over at området vi beveget oss ville mest sannsynlig by på en del gjedde og abbor, hadde vi fortsatt et håp om å lure en ørretpinne eller to. Da vi endelig begynte å gå var humøret på topp, endelig var turen i gang. Vi ble anbefalt å ta ei natt på Lorthølbua, bare en kort marsj fra Langen. Men full av energi ønsket vi oss lenger inn i marka før kvelden kom. At noen fortalte at det skulle spøke på denne sjelfylte bua ga oss bare enda en god grunn til å fortsette videre, ikke det at vi tror på slikt. Men som pysen i forholdet, tar jeg ingen sjanser. Etter hvert kom vi til utløpet av Mugga, her gikk det ei bro over elva og vi fant oss en flott leirplass ca 200 m fra denne. Været var fortsatt bra og resten av kvelden ble brukt til å ligge i lyngen med en rykende kaffekopp og nyte sårt tiltrengt sollys i ansiktet. Det hadde ikke vært mange sommerdagene på Sunnmøre så langt. Ett og annet kast med haspelutstyret ble gjort, men ingen fisk denne dagen. Vi bli enig om å fortsette oppover langs Mugga dagen etter, kanskje fisken ville bite bedre der? Parkering ved Langen gjestegård. Så var vi endelig klar til å starte turen. Det lå fortsatt en del snø på de høyereliggende områdene. Kathrine leder vei. Ei lita pause ved Litllangtjønna. Tømmerrenne som lå i innoset til Litllangtjønna. Brua over Mugga. Fin kveld, men lite fisk. Det legges en plan. Fornøyd dame. Kveldsstemning ved utoset til Mugga. Etter en rolig morgen med mye kaffe, kunne vi sette kursen videre oppover langs Mugga. Vi fulgte nordsiden. Været var fortsatt ganske bra, men noe lavere temperatur. Tempoet var bra og etter kort tid passerte vi nasjonalparkgrensen. Endelig. Det var virkelig liv i skogen i dag, hyling og kvitter fra all slags fugler som vi fortsatt ikke hadde lært oss navnet på. Begynner å bli på tide å gå til innkjøp av ei fuglebok. Gjerne med lyd slik at uvitende folk som oss kanskje lærer noe. På kartet hadde jeg sett ut en kulp i Mugga jeg ville prøve fiskelykken i. Skuffet måtte jeg konstatere at den var opptatt. Det var faktisk en av det eldre karene vi traff dagen før som stod der. Han var helt oppslukt av fiskingen og så ikke ut som han ville forstyrres. Jeg trakk meg forsiktig tilbake. Det skulle nok bli flere anledninger å fiske i Mugga på denne turen. Etterhvert fikk vi etablert leir ved Stortjønna. Her var det mindre skog og dermed mer vind. Etter å ha tatt en liten hvil tok vi oss en tur opp på Muggruven for å ta noen bilder. Her var det flott utsikt, et godt stykke der nede kunne vi se Femunden glinse med Flenskampen majestetisk i bakgrunn, rundt var det skog og fjell så langt øye kunne se. Toppene var fortsatt snødekte, noe som nok en gang minnet oss på at sommeren ikke akkurat var tidlig ute i år. Ute på kvelden ble det landet ei gjedde på ca 2 kg og en liten abbor, litt som forventet. Det ble en grei kveldsmat, og som alltid etter en fiskemåltid ble vegen til drømmeland kort. Jaggu ikke lett å komme seg fordi disse gjerdene. Så var vi i nasjonalparken. Ei lita tjønn vi passerte, ingen fisk her. Noen som bruser med fjæra. Straks ved Stortjønna. En liten kopp kaffi før teltet skulle slåes opp. Så var det det med oss å fuglearter. Skulle gjerne kunne sagt hva dette er. Det var virkelig fint her med Stortjønna. Kviling. Akkurat slik vi liker det. Utsikt mot Stortjønna. Femunden, Stor Svuku og masse skau. Utsikt mot Nordvika og Flenskampen lenger bake. Kveldsmat. Ikke så verst å ta en tannpuss i slike omgivelser. Selv om vi ikke liker å planlegge for mye før slike turer er det alltid noen vann som får et lite kryss på kartet. Vi hadde nemlig fått tips om et par hotspots. I satte vi kursen til ett av disse vanna. Hemmeligvann 1 døpte vi det. Det lå an til litt dårligere vær i dag, mørke skyer og noen regndråper i lufta. Regntøyet ble lagt i topplokket. Etter en kort etappe stoppet vi ved Muggsjølia. Her var to av hyttene åpen. I hytteboka kunne vi lese at her var det til tider godt besøkt. Det var faktisk noen som sov der sist natt som skulle videre til Muggsjøen. Vi nøyde oss med noen bilder før vi gikk videre. Da vi ankom hemmeligvann 1 blåste det opp og vi fikk slått opp teltet. Lunsjen ble tatt innendørs. Utpå ettermiddagen og kvelden fisket vi med håp om storfisk. Vinden kom fra nord og vi fikk heldigvis en god unnskyldning for at det nappet dårlig i dag. Kun et par småørreter. Ikke akkurat det vi håpte på, men sånn er det noen ganger. Neste dag skulle vi til hemmeligvann 2, kanskje lykken skulle snu der? Så gikk turen videre. Muggsjølitjønna. Vi kalte den Langnebbfugl. Muggsjølia. Kathrine skriver i hytteboken. Så fulgte vi DNT-stien et lite stykke videre. Utsikt tilbake mot Stortjønna og Muggsjølitjønna. Nesten fremme. Lunsj. Fisking i Hemmeligvann 1. Vi fikk et par småfisker som fikk leve videre. Neste dag våknet vi av den karakteristiske trommingen på teltduken, det var ingen tvil om at det regnet ute. For å slippe at alle tingene våre skulle bli våt når vi pakket, demonterte vi først innerteltet. Dette ga oss god plass til å pakke sakene våre i sekken innendørs. Gjett om vi var godt fornøyd med denne fikse ideen. Det var ikke lange etappen til Hemmeligvann 2. Over noen myrer og gjennom litt bjørkeskog og vips så var vi der. Her så det lovende ut, noen vann gir bare følelsen av å kunne inneholde storfisk, dette var et slikt vann. Full av pågangsmot monterte vi fiskeutstyret og satte i gang. Heldigvis var det nordavind i dag også og nok en gang hadde vi en god unnskylding for at det ble dårlig med fisk. Og tro meg, vi prøvde. Timesvis med fisking, vi prøvde til og med i noen småvann i nærheten, men nei. Fisken hadde tydeligvis ikke våknet etter vinterdvalen. Det var bare å vende slukøret tilbake til teltet og spise en frysetørket turmat. Gjøken holdt oss med selskap gjennom hele dagen og vi kunne til en hver tid høre tre til fire fjærkre gi lyd fra seg. Vi vurderte å ta ei natt til her, men vi var rastløs. Ingen grunn til å ligge still da, og vi ville få med oss mer av disse områdene. Til tross for det labre fisket var vi godt fornøyd med turen så langt. Denne delen av Femundsmarka er virkelig ei perle og vi angret ikke et sekund på at vi nettop tok turen hit. Sekkene blir pakket innendørs. Så ble kompasset stilt inn mot Hemmeligvann 2. Men først gjennom litt bjørkeskog. Hemmeligvann 2. Herlig teltplass. Her hadde vi trua. Lite fisk å få. Ei lita tjønn i nærheten. Ikke et napp. Da var det bare å vende slukøret tilbake til teltet. Hvor går turen videre? Det var på tide å være litt uortodoks i planleggingen. Kartet ble brettet ut foran oss og ble saumfart etter neste mål. Fisklaustjønnan så spennende ut, at den nettop hadde det navnet gjorde det ekstra interresant. At noen kaller et vann akkurat dette kan enten bety at det er som navnet tilsier fisklaust, eller at dette navnet ble en slags kamuflasje for å skjule at dette var et virkelig godt fiskevann. Vi satset på det siste og pakket sekkene. Det ble litt krevende å komme dit, mye blokkmark skulle passeres. Når vi stod midt opp i det kunne jeg ikke la være å tenke på hvor likt dette var terrenget i Krattland på vår tur i Femundsmarka i 2013. Den gang resulterte turen med ei røye på 1,5 kg, kanskje historien ville gjenta seg selv? Da vi endelig fikk slått opp teltet ved Fisklaustjønnan blåste nordavinden enda sterkere enn tidligere, det ble nesten vanskelig å kaste ut sluken. Og som sikkert alle forventer, ikke et napp. Vi trakk inn i teltet, etter å ha fått varmen i kroppen bestemte jeg meg for å ta turen ned mot Mugga. På kartet kunne jeg se noen kulper som fristet. Kathrine ble igjen i teltet, men jeg pakket med meg fiskeutstyret og tok turen. Ved den første kulpen jeg kom til kunne jeg se et telt og bålrøyk. Det ble tatt noen kjappe kast før jeg trakk lenger oppover elven. Denne delen av Mugga var tilsynelatende et mekka for en sportsfisker. Flotte kulper, rolige partier og mer strie partier. Endelig var fiskelykken tilbake og ørret etter ørret bet på spinneren. De fleste var i minste laget og fikk leve videre, men en halvkilosfisk ble med tilbake til teltet. Den var rød og fin i kjøttet og ble som seg hør og bør kveldsmat, endelig et ørretmåltid. Mot Fisklaustjønnan. Mye stein i terrenget. Ikke langt igjen. Kaffipause i teltet. Mugga. En av mange fine fiskeplasser, et telt kan skimtes til høyre i bildet. Så satt den. De fleste fikk leve videre. Ikke rart man får trua her. Halvkilosfisk som ble kveldsmat. Det gjorde seg med et ørretmåltid. Til tross for dårlig fiske var det virkelig flott ved Fisklaustjønnan. I det vi skulle til å gå neste morgen traff vi på en far og sønn. Det var de som hadde telt nede med kulpen jeg var ved dagen før. De kunne fortelle om dårlig fiske de siste dagene, godt å høre det ikke bare var oss. De skulle hjemover i dag etter å ha vært noen dager her ved Mugga. Vi bestemte oss derfor for å slå opp leir nede ved den kulpen jeg hadde vært tidligere. Vi fisket oss nedover elven og kom til slutt frem der leiren skulle etableres. Etter dette var gjort ble det en ny runde med fiskestanga. Flere småørreter ble landet, men alle fikk leve videre. Vi fikk til og med litt sol denne dagen, det var en stund siden sist, selv om det ikke varte mange minuttene var det deilig å kjenne de varme strålene treffe ansiktet. Litt av en sommer dette har vært så langt. Bortsett fra de to personene vi traff tidligere på dagen hadde vi ikke sett en kjeft. Litt rart egentlig, vi hadde forventet at det skulle være folksomt langs Mugga. Ikke det at vi klaget. Etter en lang dag med utallige kast og farting opp og ned langs elva, gjorde det godt å krype i soveposen. Mugga er virkelig ei perle der den slynger seg nedover bjørkeskog og myrer, og når vi fikk alt for oss selv var det bære å være takknemlig. God natt. Nedover Mugga til neste leirplass. Teltet er slått opp og fisket kan begynne. Kan det bli bedre? Kathrine har trua. Ørreten her var glad i spinner av type Panther Martin kobber og svart. Fornøyd fisker. Fornøyd fiskerinne. Et glimt av solen gjorde godt. Dagens siste. God natt. På grunn av det litt småkjølige været ønsket vi å trekke litt lenger ned i "lavlandet". Dermed satte vi kursen mot Nedre Muggsjøen. Vi hadde sett oss ut en sted som så lovende ut på sørsiden av vannet. Etter å ha fulgt Mugga nedover kom vi inn på stien som går videre Volsjøan. Her måtte Mugga krysses, det var lagt ut tau over elven så det gikk fint, men de minte ikke om noe sommerbad. Iskaldt. Teltet ble slått opp ca 500 meter fra innoset. Her fant vi en god teltplass litt inn i skogen så vi fikk ly for den kalde vinden. Nedre Muggsjøen så mer ut som et inferno av hvitt skum og bølger, nesten håpløst å fiske i. Ut på kvelden stilnet det en del, men fisk var det lite av. Nei da var bare å krype i posen å håpe på varmere vær neste dag. Akkurat nå savnet vi en litt varmere sommer. På veg til nedre Muggsjøen. Småkaldt. Å krysse elver er noe av det gøyeste jeg vet. Fisking i Mugga rett før innoset til Nedre Muggsjøen. En av mange lovende fiskeplasser her. Teltet i skogen, her fikk vi litt le for den kalde vinden. Bålplasser fant vi en hel del av langs vannet. Ut på kvelden stilnet det, men fisken var fortsatt fraværende. For første gang denne turen våknet vi av at det var varmt i teltet. Det kunne ikke stemme? Opp med glidelåsen og stikke trynet ut, jaggu var det sol og blå himmel. Endelig kunne morgenkaffen inntas med full åpning på teltet og solbriller på. Når varmen kom var livet i skogen tilbake, veldig flott hvordan fuglelivet våkner til når solen kommer etter noen kalde dager. Denne morgenen skulle nytes til det fulle. Etter en god stund var vi klare for å gå videre, planen var å ta turen til Svartsjøen. Det ble noen stopp langs Muggsjøen for å fiske, det resulterte i ei gjedde. Den var så snill å spytte ut kroken av egen maskin når den kom på land, så var det bare for gjedda å slynge seg nedover sanden og ut i vannet igjen. Veldig praktisk. Vi tok en liten stopp på Langmyrbua, ei lita sjelfull bu midt i skogen med store myrer rundt seg. Her kunne vi lese om en del besøk av folk som kom for å få med seg tiurspill, det skulle det være mye av her. Vi vurderte ei natt her, men slo det fra oss. Ved Svartsjøen var det virkelig flott og etter litt jobbing fant vi en duganes leirplass. Resten av dagen ble brukt til fisking, boklesing og slikking av sol. Nok en gang ble det en tur ned igjen til Mugga for å prøve et par kulper. Ikke en kjeft å se og ikke en fisk å få. I svartsjøen fikk jeg et par abborer av ganske bra størrelse. Det var da noe. På kvelden toppet dagen seg med klar himmel, månen som speilet seg i det blikkstille vannet i Svartsjøen, knirking fra den gamle furuskogen rundt oss, og mengder av knott. Dette var ekte Femundsmarka-stemning. Blå himmel og sol. Endelig. Fisk på kroken. Gjedde som etterhvert spyttet ut sluken av egen maskin. Da fortjener den friheten tilbake. Det ble med den ene gjedda i Nedre Muggsjøen. Mot Svartsjøen i t-skjorte. Langmyrbua. Lesing av hyttebok. Store myrer rundt denne bua. Naturens egen bru. Camp Svartsjøen. Slike dager skal nytes. Abbor tatt i Svartsjøen. En liten kveldstur ned til Mugga. Kveldsstemning med måne og knott. Telt i solnedgang. I utgangspunktet var planen å ta ferga tilbake til Synnervika fra Røsanden. Dette utgikk. Vi bestemte oss like godt for å gå tilbake til Langen samme veg vi startet turen. Solen strålte i dag også og det var bare å komme seg ut av teltet for nyte været. Fra Svartsjøen fulgte vi Mugga helt til Nordvika. Hver en kulp ble fisket i, men ikke et napp. Må si dette nesten overrasket meg litt, at det skulle være så dødt i de nedre delene av denne velkjente elven var for meg et lite mysterium. Lang vinter og ørret som enda ikke har begynt å trekke oppover vassdraget fra Femunden, kan være en teori. En annen og mer realistisk teori handler mer om fiskeren, men den trenger ikke å utdypes i noe større grad. Til tross for lite fisk vart det en flott etappe ned mot Nordvika uten at vi så et menneske. Men etter hvert vi kom nærmere Langen Gjestehus dukket det opp det opp en og annen forventningsfull vandrer med fiskestang i hånden. Kanskje de fikk motbevist alle mine teorier om hvorfor fisken ikke bet så bra i Mugga? Da bilen dukket opp utenfor Langen var det bare å takke for nå til Femundsmarka og sette kursen hjemover. Femundsmarka vil vi besøke igjen, det er jo tradisjon blitt. Grei start på dagen. Noen siste kast i Svartsjøen. På tide å prøve i Mugga igjen. For ei perle av ei elv dette er. Hver en kulp ble fisket i. Det nærmer seg slutten. Nordvika. Siste bit mot Langen. Bilen står der enda og turen er dermed over. Avslutningsvis kan vi si at alt i alt var vi fornøyd med turen, til tross for litt vanskelig fiske og noen kalde dager. Treigt fiske er vi for så vidt vant med, og når endelig finværet kom ble det til at vi satt ekstra pris på solen etter noen kalde dager. Som jeg har sagt så mange ganger tidligere, det er jo nettopp disse kontrastene som gjør turlivet så bra. Denne delen av Femundsmarka var ukjent for oss og det gjorde seg å få utforsket den litt mer, men mye står igjen. Så heldigvis har vi mange områder, spennende fiskevann og elver som skal utforskes i denne 597 km2 store nasjonalparken. Kanskje i høst eller neste sommer? Som sagt, Femundsmarka har nærmest blitt tradisjon og det er ikke tvil om at vi skal tilbake. Vær du sikker. Takk for turen. Vis artikkelen på bloggen

For årets tur i Femundsmarka valgte jeg et område jeg ikke har vært så mange ganger før. Området innenfor nasjonalparkgrensa på nordsiden av Røavassdraget. Denne delen av Femundsmarka forvaltes av Statskog, noe som betyr mange åpne koier og buer å stikke innom for en lunsj, eller overnatting og klestørk om det skulle bli fuktig vær. I tillegg til at jeg ville se mer av den nordlige delen av Femundsmarka trengte jeg heller ikke å tenke på fiskekort. Siden jeg fisker mest i Troms har jeg allerede norgeskortet fra Statskog. Dette kortet dekker alt av Statskoggrunn i landet, noe som i praksis vil si grensestrøkene i Troms og Nordland, og mange andre store områder i resten av landet. I Femundsmarka nasjonalpark dekker Norgeskortet området nord for Røa vassdraget. Det var særlig området ved Volsjøan som fristet. Det var med andre ord mange gode grunner til å velge nordlige deler av Femundsmarka. At det heller ikke er så mye folk som ferdes der var bare en bonus. I gamle fotspor langs Røavassdraget og Roasten Etter en kjøretur på litt over 1200 kilometer var jeg fremme ved Femunden og kunne starte turen på tradisjonelt vis med en kaffekopp i salongen på Fæmund II på vei fra Synnervika til Røoset. Derfra gikk turen langs en velkjent sti inn til Littlesjøen. Underveis passerte jeg to av mine tidligere teltplasser, og kunne med skuffelse konstatere at der teltet en gang stod, lå det nå et bål fult av søppel. Lite trivelig. Derfra hadde jeg ingen andre planer en å kikke på kartet og planlegge turen etter hvert som dagene gikk. Sekken var pakket lett med mat for 7 dager og ellers ikke mer en jeg hadde bruk for. Det enkle liv med fiskestanga i hånda. Jeg monterte fiskestanga ved Littlesjøen for å se om ørreten var i bitehumør. Det endte med en abbor på 650 gram på andre kast. Ikke en fisk som fristet il middag, men ny pers når det gjelder abbor. Etter noen flere kast fortsatte jeg inn til Roastbua for å prøve fisket i håene oppover Røa. Abbor på 650 gram fra Littlsjøen. Ny pers. Jeg prøvde fisket noen steder underveis, men alt jeg fikk var harr mellom 300-500 gram. Først da jeg kom opp til Storbuddhåen så jeg en ørret svømme rundt inne på grunt vann. Ørreten var tydeligvis på matjakt, så jeg dro sluken foran nesen på den et par ganger. Ørreten så bare på sluken og snudde seg vekk. Så prøvde jeg en kobberfarget spinner. På første kastet svømte fisken etter spinneren et par meter før den snudde. Spennende. Jeg kastet ut igjen, og passet på å øke farten når spinneren passerte ørreten. Dette kunne den ikke motstå, og etter en liten kamp lå en fin ørret på 0,7 på land. Jeg byttet tilbake til sluken før jeg gikk videre. Rett etterpå var en fin fisk oppe og vaket, så jeg kastet i retning vaket. På andre kastet var det fast fisk. Også dette en ørret på 0,7. Jeg tenkte jeg skulle la den gå, men siden fisken hadde slukt kroken og den satt i gjellene endte jeg opp med mer fisk en jeg kunne spise til middag. Jeg tok en snarvei/omvei mellom Grislehåen og Storbuddhåen. En skal ikke langt fra stien før terrenget skifter karakter. To prakteksemplar av ørret fra Storbuddhåen. Med to fine ørreter på en kvist ruslet jeg opp til Kløfthåbua. Det er en åpen statskogbu, og utenfor er det kjørt frem ved. Planen var derfor å tenne opp et lite bål og grille den ene ørreten før jeg bestemte meg for neste leirplass. Trivelig turmøte ved kløfthåbua Utenfor bua satt det allerede en kar. Helge som han het hadde planer om å overnatte i bua, så vi ble sittende å prate tur ved bålet en stund. Siden jeg hadde mer fisk en jeg kunne spise fikk Helge den ene, og spanderte en toddy etter maten. Ørret på trekvart kilo er perfekt porsjonsstørrelse. Bare til å pakke i folie med sitronpepper og meierismør i buken og legge på bålet. Kveld ved Kløfthåen. Etter at fisken var spist opp begynte det å bli sent, så jeg bestemte meg for å ta en natt i bua før jeg ruslet videre innover mot Svenskegrensa. Toalettpapirdilemmaet Neste morgen var planen å rusle videre oppover mot Storrundhåen og i retning Svenskegrensa før turen gikk mot Revsjøen. Helge startet litt tidligere en meg, og da jeg skulle gå så jeg at han hadde satt igjen en rull toalettpapir. Av erfaring vet jeg at det er kjedelig å glemme igjen toalettpapiret på tur. Mose blir liksom ikke helt det samme, og tørr hvitmose i Femundsmarka… Jeg havnet i et skikkelig dilemma. Skulle jeg ta med rullen og satse på å gå på Helge, eller la den stå i tilfelle han oppdaget det og gikk tilbake? Jeg puttet rullen i sekken og satte i marsj. Med lett sekk skulle jeg nok raskt nå igjen Helge, så jeg gikk opp på moreneryggen for å slippe unna steinura langs Kløfthåen og ta en snarvei opp til Storrundhåen. Vel fremme ved Storrundhåen så jeg ingen, så jeg kastet ut sluken noen ganger. Harren var tydeligvis i bitehumør, så snart hadde et par halvkilosfisk vært innom land før de fikk svømme videre. Da jeg gikk videre traff jeg et par svensker ved innoset til Storrundhåen. De kunne fortelle at ingen hadde passert. Siden jeg ikke hadde sett Helge tenkte jeg bare at de ikke hadde fulgt med bak ryggen sin, så jeg gikk videre opp til Møllerbua ved litlebuddhåen. Harr fra Storrundhåen. Steinura ved Storrundhåen er en av de mest krevende i Femundsmarka. Her gjelder det å være forsiktig på beina om regnet gjør steinenen såpeglatte. Det var mange folk å se langs Røa. I elvestubben ovenfor Storrundhåen stod det tre fluefiskere på motsatt side. Møllerbua er en tømmerkoie som i utgangspunktet ble satt opp for fiskere i Femundsmarka. I dag er den en trivelig og åpen statskogkoie. Etter en lang lunsj i Møllerbua prøvde jeg etter hvert fisket i håen. Der ble det mer harr.Siden jeg fortsatt hadde rullen med toalettpapir i sekken, ruslet jeg ettervert nedover mot Storrundhåen igjen. Dilemmaet løst Kaffevannet putrer på medbrakt bål. Det blir lite spor av slikt. Rett ovenfor håen traff jeg på Helge som hadde kaffepause inne i en vik. Ved synet av putrende kaffevann på Bioliten fant jeg frem koppen og overrakte rullen med papir. Det viste seg at Helge hadde satt igjen rullen til glede for andre besøkende i Kløfthåbua. Han tok rullen, og skulle plassere den ved Møllerbua i stedet. Så var det tid for en oppdatering av fisket i løpet av dagen. Det viste seg at grunnen til at jeg ikke hadde sett Helge var at han hadde stoppet ved littlerundhåen, og fisket litt. Der hadde også harren vært bitevillig, og da en kilosharr endte på land hadde han fyrt opp bål for å grille fisk. Så mens jeg hadde tatt snarveien til Storrundhåen hadde jeg gått glipp av grillet harr til lunsj. Etter en kaffekopp skulle Helge gå videre mot Rogen, mens jeg satte krusen mot Styggsjøen ag Revsjøen. Nordover mot Stuggsjøen og Revsjøen Til nå hadde jeg sett mye folk og enkelte store grupper med svensker og dansker. Etter at jeg forlot Røa skulle det gå et par dager før jeg så folk igjen. På vei til Revsjøen prøvde jeg fisket i de mange små tjernene jeg passerte. Der var det bitevillig abbor i nesten alle. Etter hvert ble jeg lei av å fiske abbor og rikk rett til Revsjøen. Tjernene mellom Røa og Revsjøen var fulle av abbor. Kveldsfiske ved Revsjøen. Langs Revsjøen var det mindre blokkmark og mer myr en lenger sør i Femundsmarka. Teltplasser var også lettere å finne, så jeg slo meg til på et fint og flatt sted med god tilgang til ved. Jeg var mindre begeistret for fisket, da det kun var hvitfisk som kom opp fra Revsjøen og Styggsjøan. Så jeg måtte ta til takke med harr til middag. Ørretjubel i Volsjøan Området ved Revsjøen og Styggsjøen var ikke et blivende sted. Jeg ville ha ørret på kroken. Gjerne stor ørret. Så jeg pakket etter hvert sammen og gikk mot Volsjøan. Det var et område jeg ikke hadde fisket i før, så jeg var naturligvis spent. På andre kastet i Volsjøan var det fisk på kroken. En kilosørret gikk rett i lufta, før den omtrent fløy i vannskorpa noen meter og var vekk. Ikke lenge etter var det fisk igjen. Denne gangen satt den godt, og en ørret i overkant av halvkiloen lå på land. Endelig skikkelig fisk til maten. Fra nord ser jeg tilbake mot Revsjøen. Selv om det går opp og ned på morenerygger, ser en starks en kommer over tregrensa hvor flat Femundsmarka egentlig er. Volsjøan sett fra T-stien mellom Røvollen og Muggsjøen. Det ble mer kjenning med fisk i Volsjøan, både store og små. Rett og slett et herlig område å fiske i, men det var vanskelig å finne gode teltplasser i det steinete terrenget. Storfisk ved Muggsjøen Fra Volsjøan fulgte jeg T-stien ned til Muggsjøe i et varmt sommervær. Myggen så ut til å juble over varm og fuktig luft, så jeg var raskt til å få opp teltet så snart jeg fant en fin plass i nærheten til en av Muggsjøens mange sandstrender. Etter hvert var lufta så tett av mygg at jeg nesten vurderte å brette ned skjorteermene. Nesten. Jeg fant i stedet frem myggoljen for første gang i løpet av sommeren og smurte meg inn med en blanding av solfaktor 30 og myggolje. Ved Muggsjøen er det lett å finne gode teltplasser. Med varmt og fuktigt vær våknet myggen til liv ved Muggsjøen. Etterhvert ble det såpass med mygg at jeg nesten vurderte å brette ned skjorteermene. Nesten. En av de mange sandstrendene langs Mugga. Med temperaturer over 25 grader fristet det å dyppe tærne, helt til jeg kjente vanntemperaturen… Ute på vannet vaket det tett, men ingenting ville ha sluken. Ved synet av insektsuppa som fløt langs land hadde nok fisken forspist seg allerede, så en stor sluk fristet ikke. Jeg satte på en 7 grams spesial og prøvde i noen bakevjer oppover mot vadestedet over Mugga. Rett nedenfor vadestedet kastet jeg inn i en rolig bakevje. Jeg rakk ikke å begynne å sveive før sluken satt bom fast. Med et lite rykk prøvde jeg å få den løs, og oppdaget at det var liv i andre enden. Noe stort og seigt hadde bitt på. Fisken dro kraftig i sena før den endret taktikk. Det kjentes ut som om fisken slo hodet fra side til side. Raske og taktfaste slag. Jeg så en grov rygg rulle i vannflata og pulsen steg betraktelig. Det så ut som en stor fisk, men oppførselen minte ikke om ørret. Forskitig la jeg press på fisken for å få den over på min side av elva. Etter noen minutter fikk jeg se hva som skjulte seg i andre enden av snøret. En stor og stygg gjedde. Jeg var både skuffet og ivrig etter å få den på land. Skuffet fordi det ikke var en skikkelig stor ørret, men samtidig gikk det mot nye pers når det gjelder gjedde. Omsider fikk jeg gjedda på land, og veide den til 2,3 kilo før jeg jaget den tilbake ut i elva. Gjedde på 2,3 kilo og ny pers. Heldigvis satt kroken helt i munnviken så jeg slapp å stikke fingrene inn blant sylkvasse tenner. Gjedde står ikke på menyen min. Men moro var det å sette ny pers for Gjedde. Så er det bare å håpe det blir lenge til neste gang. Nedover langs Mugga Videre fulgte jeg sørsiden av Mugga nedover mot Femunden. Underveis stoppet jeg for en lunsj i ly av myggen ved Langmyrbua. Langmyrbua var en skikkelig trivelig Tømmerkoie, men siden den lå langt fra vann fristet den ikke til et lengre opphold om sommeren. Sikkert et trivelig sted på vinteren, eller om en skulle være på skogsfugeljakt i området. Videre nedover langs Mugga prøvde jeg fisket i noen små tjern jeg passerte og i noen av håene langs leva. I tjernene skjulte det seg bitevillig abbor med fin størrelse, og i elva var harren i bitehumør. Enda en gjedde prøvde seg også på kroken helt inne ved land, men jeg fikk heldigvis nappet den opp før den rakk å bite på. Langmyrbua. Det frister alltid å prøve et par kast når en går forbi en liten vanndamm. Abbor fra et av de små tjernene på sørsiden av Mugga. Lorthålet med Lorthålbua i skogen på andre siden. Etter hvert kom jeg ned til Femunden ved Nordvika, og gikk over tømmerrennene ved Lorthålbua. Bua har navn etter det lille tjernet utenfor, som nok skapte mye ekstraarbeid for tømmerfløterne i sin tid. Da jeg passerte var imidlertid bua en av de åpne koiene i Femundsmarka som fristet minst til en overnatting. Området utenfor var rimelig slitt og rotet, så den bar navet sitt med rette. Kanskje fordi den ligger så lett tilgjengelig? Fra Lorthålbua gikk jeg i sør/vestlig retning over åsen og tilbake til bilen ved Synnervika. Noen tanker om Søppel, bålplasser og slitasje i Femundsmarka Det er 11 år siden første gang jeg startet turen ved Røoset. Noe av det første jeg la merke til var de mange bålplassene innover langs Røa. I årene etter har det kommet nye infoskilt, slik at i dag er det første en ser når en starter turen skilt med opplysninger om nasjonalparken, og hvilke regler som gjelder. En må jobbe hard for å snu seg vekk for ikke å få med seg oppfordringen om ikke å lage flere bålplasser, eller hvilken ved som er lov å bruke. Skilt satt opp ved et av startstedene til Femundsmarka. Det burde ikke være vanskelig å skjønne hvilke regler som gjelder. Kort oppsumert: Praktiser sporløs ferdsel og vis hensyn til at det er mange andre som er på tur i området. Til tross for gode infoskilt er det merkbart flere bålplasser i dag. På en av teltplassene jeg hadde i 2005 var det kommet en ny bålplass 10 meter fra den jeg brukte. Akkurat der teltet stod. Denne bålplassen var i tillegg full av ikke brennbart søppel som en tom gassboks! Teltleir langs Roasten i 2005 Bålplass full av søppel akkurat der teltet stod i 2005. Slike syn legger en demper på humøret for å si det forsiktig! Andre steder er skogen støvsugd for alt som er brennbart. Selv langt opp i trærne har noen vært på ferde med saga for å få ned den siste tørre furugreina. Heldigvis gjelder dette bare de mest trafikkerte områdene, og så snart jeg satte kursen nordover var skogen igjen full av veltede tørrfuruer. Men slitasjen er merkbar, så det er bare å håpe at infoskiltene og det gode arbeidet til SNO hjelper. Og for turfolk er det bare å oppfordre til å lese skiltene og vise hensyn til at det er mange som ferdes i området. Rett og slett praktisere sporløs ferdsel, bruke gamle bålplasser, og ta med søpla hjem. Fisket og sluker som fungerte Det ble mye forskjellig fisk, og ingen problemer å spise seg mett på denne turen i Femundsmarka. Langs Røa, Littlesjøen og Roasten var harren og ørreten bitevillig. I de fleste små tjern var det abboren som dominerte, og i både Styggsjøan og Revsjøen fikk jeg ikke annet en harr. Også i Mugga var det hvitfisken som dominerte. At det endte med gjedde pers ble en blandet opptur. 2 ganger endte det med pers. Først med abbor på 650 gram i Littlesjøen, så med gjedde på 2,3 kilo i Mugga. Den positive opplevelsen på turen var området ved Volsjøan. Der gikk det fin ørret, det var lite slitasje å se og jeg traff ingen folk. Spesial kobber/rødt fungerte godt i Femundsmarka, som i de fleste andre deler av landet. Det er delte meninger om hvilken sluk som er den beste i Femundsmarka. Helga som jeg møtte fikk fisken på en sølvfarget sluk, selv fisket jeg mest med spesial kobber/rød, og med unntak av en ørret som tok på en kobberfarget Vibrax ble all fisken tatt på spesial. Gjedda tok den minste sluken min på 7 gram. Mer fra Femundsmarka Femundsmarka I 2003 ville jeg oppleve en annerledes naturtype, og valget falt på Femundsmarka. I årene som har fulgt har det blitt mange turer i området. Noen av disse er beskrevet på bloggen tidligere. 10 år i Femundsmarka – En bildespesial. Åpne koier og buer i Femundsmarka. På loffen i Femundsmarka: Med fiskestang og lett sekk (2013) Vis hele artikkelen

Ikke store skogbrannfaren nå... Nå vet ikke jeg hvor Ann Christin befinner seg, men i Sør-Norge er det ikke store skogbrannfaren. Dessuten er det i "skogmark" det er forbudt å gjøre opp ild. Jeg tolker det slik at det er drivverdig skog skog det er snakk om. "Med skogmark forstås i denne lov grunn som er skogproduserende eller som etter en samlet jord- og skogbruksmessig vurdering egner seg best til skogproduksjon og ikke nyttes til annet formål". http://www.nblf.no/replies.asp?offset=40&ID=948 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2002-06-26-847 SSB: Definisjon av Produktiv skogmark: "Skogareal som ved gode bestandstilhøve i gjennomsnitt per år kan produsere minst 0,1 kubikkmeter trevirke med bork per dekar". https://www.ssb.no/statistikkbanken/vardok/vardok.asp?id=1703&maintable=MarkslagTaks&contents=SkogUnder&VarText=Produktiv+skogmark&tilbake=1&planguage=0 http://fjellstyrene.no/siste_nytt/bal_aret_rundt_/ Jeg tolker lovverket dithen at man kan tenne opp bål også i sommerhalvåret, om man ikke er i skogmark og man bruker sunn fornuft. Kostnaden til kokeutstyr burde begrense seg til en eske fyrstikker.

Lifjell Har lenge vært nysjerrig på Lifjell og etter en tur til Blefjell ifjor i nydelig høstvær ble det enda mer klart at dette ikke var siste gang jeg skulle besøke Telemark. Min kamerat hadde planer om å haike i europe som alternativ til en billig ferie men valgte å heller bruke ferien til turer i Norge. Dette så jeg som en gylden mulighet til å ta en tur eller to sammen og etter et kort opphold på en hytte i lavlandet med enorme horder av knott og mygg fant vi fort ut at en tur til fjells med litt vinddrag i lufta var å foretrekke. Sola er på vei ned, månen titter frem. Valget falt raskt på Lifjell som ligger en rimelig kort kjøretur fra hovedstaden. Vi hadde en nydelig tur og været var helt eksepsjonelt, kunne ikke truffet bedre på. Vi opplevde nydelige solnedganger og en knall oransje måne som tok over showet når sola hadde gått ned. Knotten var noe plagsom et par kvelder hvor vinden løyet men alt i alt gjorde vindforholdene og de lave temperaturene om nettene at den ikke ble nevneverdig intens. Solnedgang over Holmen. Gaustadtoppen i horisonten. Det at vi hele tiden la leierplassen på de luftigste og mest vindutsatte stedene resulterte i at vi fikk noen skikkelige spektakulære utsikter fra campen. En plass som skilte seg ut var den siste leirplassen ved foten av en stor fjellvegg med utsikt over Bø og Nordsjø. Senere den kvelden kom en knall oransje måne til syne, omkranset av grå tåke. Utsikt over Bø og Nordsjø i det fjerne. En knallrød måne kommer til syne ved Holmen. Min kamerat satt sammen en film fra turen på rett i underkant av 4 minutter, jeg syns den fikk frem stemningen godt.

Takk for hyggelige ord Rismyhr og Lone Wolf. Området i nord er et fint sted å rusle rundt, og så er det litt mindre blokkmark en i sørlige deler. Kan tenke meg at området og koiene er fine for en skikkelig vintertur i furuskogen. Trivelig video du hadde laget Rismyhr. Har tenkt tanken, men ikke kommet meg så langt at jeg filmer selv (enda). Kanskje en dag. Når det gjelder folk, søppel og holdninger i naturen så er jeg ikke tilhenger av å "holde ting hemmelig". En av grunnene til at jeg liker Femundsmarka er nettopp trivelige møter med andre turfolk. Alt med måte selvsagt. Men når det er mange folk som besøker området, så gjelder det å informere om hva som er god skikk med tanke på å vise hensyn og etterlate minst mulig spor. Muligens at jeg fremtrer litt klagende i måten jeg skriver om slitasje og søppel. Burde kanskje være litt mer informativ, fremfor bedrevitende og belærende. Uansett så er dette noe de store aktørene burde ta innover seg, og vise mer ansvar for nå i "Friluftslivets år". Der har jeg bare sett en tendens til en støyende rekrutteringskampanje for DNT og andre organisasjoner, uten snev av sporløs ferdsel og etikk rundt det å ferdes i natur. Det blir bare "Kom deg ut, kom deg ute, del selfie med oss...". Det burde rett og slett være mer fokus på basiskunnskap om friluftsliv i friluftslivets år.

Hivjuåni og Hivjudalen med Hallingskarvet i bakgrunnen;

Ingenting negativt med hvitfisk, men når jeg går med skylapper og håper neste fisk på kroken er en skikkelig stor ørret skinner vel skuffelse over nok en harr på 400 gram gjennom Ellers så er jo harren en morsom, og ikke minst pen fisk å få på kroken. Men du har rett i at den må være fersk, så den ender rett på panna eller bålet på stedet. Når det gjelder Abbor og gjedde har jeg manglende erfaring med de fiskene. Vurderte et øyeblikk om jeg skulle steke den første abboren jeg fikk. Kikket undrende på den med et "Hva i alle dager gjør en med slike fisker?" blikk. Mente å huske noe om å flå fisken, men slo det fra meg og satset på ørret i stedet. Gjedde, ja..., morsom på kroken, men litt for stor for en person, og egentlig var jeg ganske mett akkurat da

Det enkleste en kan gjøre sånn reint generellt, Femundsmarka er for kjent så det hjelper ikke så mye der, er å holde kjeft om områder en besøker; da får en oppleve få folk neste gang en er der siden lite folk oftest blir dratt fram som et positivt trekk. Mindre slitasje og søppel. Det er det ikke det samme som å nekte folk å gå der, men det er bedre at folk oppdager områdene i kraft av egen interesse! Da kan det være større sjanse for at det er mer seriøse folk som oppsøker områdene, og ikke noen som har sett litt Lars Monsen og skal prøve ut om detta er noe for en sjøl og ikke har de beste holdningene. At man ikke kaster søppel i naturen er barnelærdom, det kan de fleste nybegynnerne uansett forholde seg til. Burde kunne ha gjort det iallefall.. Det er bra det er satt opp infoskilt, noe det også burde ha vært gjort i de bynære markene også. Tross alt dyreliv som kan bli skada av søppel der også, og er også viktig for opplevelsen i hverdagsfriluftslivet for mange med mindre søppel å se. Det kan kanskje lage bedre vaner for folk før de kommer inn i feks Femundsmarka(ikke det at jeg har de helt store håpa for det da, for de som gir eff gir eff uansett kanskje). Uansett er det veldig bra at du tar opp detta i turrapporten! *tommel opp* Fine bilder og fin rapport!

Pent! Men vær forsiktig med hvor du legger det fra deg. Med den kamuflasjen blir det vanskelig å finne igjen.. Man får vanlig "regntøystoff" på velutstyrte stoffbutikker også om man ikke vil bestille jervenduk. I tillegg får man kjøpt tape til å forsegle sømmene med (som strykes på).

Edit: eg skreiv at det var ein hofugl, men det er ein hann. Det er ein sørleg liten stamme av lappspove som hekker i femundstraktene. Du finne den på hedmarkssida også. Eg er heilt sikker på at det er ein lappspove

Svært interessant lesning og flotte bilder. Dei tre fuglane er i kronologisk rekkefølge lavskrike, gulerle og lappspove.

Jeg ble skikkelig misunnelig på turen din! Det er en ting jeg reagerer på, og det at du snakker negativt om hvitfisk. Stekt abbor er nydelig (men har mye bein)! Fersk harr, mmm (men må være fersk).. Gjedde går også bra, men kommer lenger ned på lista.

Takk for en fin rapport Jan Erik, du tar gode bilder! At du deler opp teksten med mye bilder, og ikke minst avsnitt, gjør det veldig behagelig for den som leser. Så ut som du hadde en flott tur i et fantastisk del av landet, ble veldig nysjerrig på nasjonalparkens nordlige område. Hadde en skitur i vinter hvor jeg beveget meg et lite stykke nord for Røa vassdraget, utrolig fint terreng innover. Var bla. innom Gubbtjønnkoia. Ligger en film på kanalen min hvis det skulle være av interesse. (https://www.youtube.com/c/MagnusRismyhr) Når trafikken øker til et område blir det enda viktigere at folk er bevist på hvordan de bruker naturen, slitasjen blir enda mer fremtredende som du påpeker. Det er en utrolig viktig problemstilling, særlig når vi ser tendenser til at flere og flere nordmenn ferierer og bruker sitt eget land som reisemål. Økt popularitet rundt det å ferdes i naturen er en kjempe positiv ting men kunnskapsnivået blant folk flest varierer veldig. Derfor er oppslagskilt som de vi ser i Femundsmarka en fin måte å informere på, for oss andre som vil litt vekk fra de mest trafikkerte områdene er sjelden det noe problem. Takk for at du delte opplevelsen din med oss, god tur videre!

Har et sånn som er helt likt men er fra Mountain hardware. Er veldig fornøyd med vekta (3 manstelt) 2,1 kg, også veldig fornøyd med plassen,rette vegger gjør det virker veldig romslig, 2 innganger er også veldig kjekt! Men sliter noen ganger med å få strammet opp der det ikke er tvergående stenger så det blafrer når der blåser, ellers utrolig raskt å sette opp.

Har ikke brukt dette selv, men på youtube så vil du se at dette er en telttype hvor innerteltet settes opp først også legges ytterduken over. ved skikkelig regvær kan dette gi vått innertelt.

Der (skogsmark = produktiv skog) og når det er forbudt med b.a. bål, er all åpne varme forbudt.

Dag 1 Etter noen turer på telttur i sommer/høst med @graham snakket vi litt (en god del) om exped underlaget og konkluderte med at det korte trekket som følger med til underlaget er egentlig ubrukelig. For det første er det umulig å få festet det utenpå sekken på en særlig praktisk måte. For det andre må det isåfall ned i hovedrommet på sekken for at det skal være mulig å ta det med seg. For det tredje så er posen som følger med litt for liten til selve underlaget. For å få det i posen må man klemme og presse ut nesten all luft, og det er tid som kan brukes på andre ting. Derfor kom vi frem til den konklusjonen, at istedenfor å få ut absolutt all lufta fra underlaget og at man må begynne å brette expeden, så ville det være mye mer praktisk å lage et nytt trekk til underlaget som var en lengre pølse. Da får man festet underlaget utenpå sekken, samtidig vil et slikt trekk også beskytte expeden, man unngår å oppta nødvendig plass i sekken og man trenger ikke å være så forba**a nøye med å få ut all lufta fra underlaget. Jeg og @graham besluttet å kjøpe inn jervenstoff fra jerven etter at jeg i fjor sommer laget regntrekk for sekk i jervenstoff. Denne gangen gjør jeg alt selv, uten hjelp fra bestemor! @graham bestilte inn jervenstoff, og jeg skal kjøpe inn det andre som er nødvendig, som strikk og ordentlig sytråd. Dette får jeg imidlertid ikke gjort før i morgen. Så i dag har jeg laget en testversjon av gamle gardiner og lite slitesterk sytråd! Det er forresten trekk til Exped XP 9 LW underlaget. Testversjonen Det hele starter med å måle opp lengden på underlaget når det er rullet sammen, mens det fremdeles er bittelitt luft igjen i underlaget. Underlaget er ikke - som det står på i beskrivelsen - når underlaget ikke er oppblåst på 65 cm, men faktisk ca 82 cm! Lengden på trekket (gardinen) måler jeg opp, slik at jeg har god med stoff til overs. Måler det opp til 95 cm. Etterpå ruller jeg expeden for å finne ut ca hvor mye stoff jeg trenger rundt selve underlaget. Her måler jeg 50 cm som jeg trenger, men ut fra hvordan sluttresultatet er blitt, så må jeg korte ned ca 5 cm. På den ene siden må hele greia snurpes sammen. Jeg trenger derfor en kanal til å feste strikken i. Som dere ser så er denne nå sydd. Etter at kanalen for strikken er sydd, syr jeg da på lengden. Når lengden på trekket er sydd, må jeg lage en lapp på enden som jeg syr i trekket. Denne har nå en diameter på 13 cm. Voila! Nå er testversjonen klar! Når jeg har fått skaffet skikkelig tråd og strikk og fått sydd hele greia, så skal jeg komme med oppdatering! Dag 2 Må jo ha arbeidslys! Her måles det til igjen.. Sidene må nåles før sying kan påbegynnes Må sy langs kanten Sying langs kant er ferdig. Bunnen må klippes ut Bunnen må sys på. Voila! slik ser det ut!

Tro meg, jeg har jo laget regntrekk til sekken min i samme format også

Eg forheld meg til realitetane. Og nettopp på grunn av måten FM vert sendt via sterke hovedsendarar, fungerer dette godt i fjellet. Og ettersom dekningen er god i kombinasjon med nytteverdien i form av værmeldingar, har eg med meg FM-radio på tur, og eg kjem til å sakne det når det vert slutt. Ettersom måten DAB vert distribuert på, ikkje dekker fjellet på den måten, og det heller aldri har vore eller kjem til å bli prioritert, er DAB desverre verdilaust i dei same fjellområda. Ettersom det er dekningsmålet som er problemet med DAB, med tanke på bruk i fjellet, har eg store problem med å forstå kvifor ein ikkje skal samanlikne dekninga. I staden for å diskutere teknologien, er eg meir oppteken av kva som dekker behovet. Til turbruk er det tilgang til værmelding. Heime er det andre behov, men det gidd eg ikkje diskutere på fjellforum. Det er ikkje FM eller DAB som er poenget, men dagens FM-dekning eller framtidas DAB-dekning som er verdt å diskutere, og der kjem DAB-dekninga til kort. Dagens FM-dekning er kjent og dekningsmålet for DAB er kjent, så det er ingen grunn til å vente med diskusjonen. Og det er politikarane som har definert dekningsmålet som er det grunnleggande hovedproblemet når det gjeld DAB-dekning i utmarka. Alt elektroavfall som omlegginga resulterer i, er heller ikkje uproblematisk med tanke på miljøet.

Den gode gamle Snurringen kan også spises kald, jeg bruker den selv både varm og kald som pålegg eller rett fra boksen. Turist Proviant er en annen variant, men de er på mindre bokser. Meny/Ultra pleier og ha de.

To-fire dagers tur på sommeren går greit uten og ha med seg turkjøkken. Lag noen spennende matpakker med pålegg som holder seg noen dager i tette poser/bokser. Tørrmelk og frokostblandinger fungerer også greit.

Bruk av rødsprit, gass, bensin, parafin til koking utgjør vel også en brannfare. For ikke å snakke om å røyke... hehe.

Og ved rene SPD pedaler har man klikk på begge sider. Veldig kjekt vis man skulle være så uheldig å brekke innfestningen på ene siden. Jeg har klart det med kombipedaler for mange år sia og da var det ikke så kult å sykle videre... Selv hadde jeg en mindre morsom hendelse med bagasjebrett jeg gjerne skulle vært foruten. Klarte å brekke bagasjebrettet under sykling. Hadde vel rundt 15kg på det tipper jeg på noe som skal tåle rundt 25kg. Resultat låst bakhjul og saftig bremsespor etter meg. Kan være lurt med henger vis man skal ha med en del last. Sykkelen blir også da litt mer stabil.

Har sjekka bilder, nå, og er sikker på at du tar feil. Lappspova er mer rødlig i fjærdrakta, og ikke så spettete på brystet...

Nei, det er ein lappspove. Hann, sådan.

Synes lappspoven er bekkasin, jeg...

Som alltid en fyldig rapport med god stemning og turkos fra dere to på eventyr Takk for flott lesing til en sen morgenkaffe

Jeg har samme liggeunderlag, og jeg bruker et trekk som fulgte med en campingstol jeg kjøpte på clas ohlson. Fungerer det også, men ditt er adskillig kulere, om jeg får si så.

Veldig fin rapport

Bra historie. Når det gjelder gjedde, det er flere som mener man bør fiske den opp ettersom det blir mye mindre annen fisk der det er gjedde. Nå vet jeg ikke om det gjelder for det vannet du var i, men flere steder oppfordres det til å fiske opp gjedda. Nå har jeg ikke spist gjedde men flere sier at det er veldig god spisefisk, bare man tar fileene. Skal prøve den når /hvis jeg får én.

Polarbrød med meierismør og brun geitost eller makrell i tomat. Spekepølse og babybel-ost i tortillawraps. Proteinbarer og sjokolade Eggerøre (laget ferdig hjemme) og spekemat. Rester av gårdagens middag i noen form for tupperware. Forhåndskokte egg (søler ikke ved knusing) og kaviar på tube Kjeks med syltetøy. Mat trenger jo ikke nødvendigvis å være varm.

Guideboken Lofoten rock er en knallgod fører. Dere kan sikkert kontakte klatrekafeen i Henningsvær og høre med dem om aktuelle klatreruter. Jeg har føreren her hjemme og kan sikkert ser igjennom den ang ruter. Henningsvær er uansett et godt utgangspunkt for klatrere

Jeg som alltid klager på at jeg nesten aldri får blomster.... Innser nå etter å ha sett dine bilder at jeg må begynne å bade mer med Thomas

Det skjer ingen rivande utvikling. Dekningsmålet for DAB er basert på kvar folk bur. Utmarka er ikkje prioritert, og vil aldri bli det. Når eg ser DABdekningskartet på radio.no, ser eg store kvite område i alle fjellstrok. Eg har aldri sett noko dekningskart for FM, men veit av erfaring at NRK P1 dekker store deler av mine turområde som er kvite, og som kjem til å bli verande kvite på DAB-dekningskartet. Det hjelper ikkje mykje at det er ein eigen DAB-kanal med kontinuerleg værmelding, når ein ikkje får inn DAB på fleire dagar. Når ein ser på programmet til NRK, ser ein at det er værmelding 0:00 og 5:45. Det brukar også å vera værmelding ca 20:50, det er den værmeldinga eg prøver å få med meg når eg er på tur. I påska brukar det også å vera utvida værmelding etter dagsnytt 8:00. Det virkar rett og slett som om NRK prøver å gjera værmeldinga mindre tilgjengeleg ved å ikkje opplyse sendetidene. Tidlegare var sendetidene også opplyst på yr.no ( http://www.yr.no/artikkel/vaervarsel-i-radio-og-tv-1.2450272 ), det er også burte no. Det er vel del av taktikken for å gjera folk mindre avhengig av FM.

Det er en forandring i friluftslivets utstyr som jeg tror de "gamlekara" ville funnet noe underlig. Vi betaler nå i dyre dommer for å kjøpe utstyr som beviselig har dårligere kvalitet enn det utstyret vi har fra før. For å spare vekt. Det er utstyr som er vanskelig å reparere og som fornyes veldig ofte- og vi handler utstyr selv om vi kunne klart oss godt med det utstyret vi hadde fra før. Underlig nok så tenkte vi ikke så mye på vekta på utstyret før i verden. Sekken SKULLE være tung når man startet turen, men var man en gjeng i lag var det viktig at man fordelte vekta likt kan jeg huske.

En dansk dr nielsen gjemt i kløven til hunden:)

Hvis du ikke har fisket så mye kjøp monofilament i førsteomgang. Så slipper du å tenke på skjøting av snører og alt det der. Kastene kan bli noe kortere, men tror ikke det vil være utslagsgivende for om du får fisk eller ikke Hvis samme stanga/ snelle skal benyttes også til markfiske, er det hele mye lettere med kun mono på snella også. Ett annet tips når det gjelder markfiske, er å tre ett kulesøkke (rundt blysøkke med hull igjennom) inn på hovedsnøret, binde på en liten svivel, ha 1-1,5m fortom ( kan fint benytte samme snøre som på snella hvis mono) og en krok i enden med mark. Kast ut, og la det være en liten slakk på snøret, slik at fisken kan ta marken uten å kjenne noe særlig motstand. Effektivt både til vanlig og sjøørret Når du trer på marken, begynn ca midt på marken og tre kroken inn 1-1,5cm og ut igjen. Gjør det samme med ca 3 mark, slik at det ser ut som Meducas fletter. Dette trigger fisken! Typisk størrelse på krok er str 6, men enkelte liker str 4 hvis man satser på en stor en. HUSK!!! Man velger krok etter størrelsen på agnet, og ikke etter hvor stor fisk man vil ha! Stor fisk er også bare "litt" sulten. Når det gjelder tykkelse på snøre du skal velge, så hadde jeg vel valgt rundt 0,20mm, kanskje 0,25mm hvis du også skal fiske sjøørret med stanga. Snører med fluorcarbon skal være mindre synlig i vannet enn andre da fluorcarbon absorberer omliggende lys. Selv bruker jeg ofte vanlig snøre på snella, og har en liten spole med fluorcarbon som fortom hvis jeg fisker med mark og glidende søkke. Valg av sluk...Den er værre, da lokale variasjoner spiller inn. Men som hovedregel; lys sluk når det er lyst og mørkere når det er mørkt. Er det kaldt i vannet er lyse farger gjerne gode. Hvit sluk/ flue er ofte bra tidlig vår. Er det kaldt i vannet kan også "grelle farger" funke bra. Som gul, grønt. Ikke tilfeldig at mange store sjøørreter er tatt på den gamle torskesluken slukhals på vinteren De grelle fargene kan også fungere bra hvis det er skikkelig varmt i vannet. Altså farger som fungerer bra ved ytterpunktene tempereaturmessig. Står fisken Veldig dypt, så kan det være en fordel å styre unna farger som er røde eller i nærheten i fargeskalaen, da disse fargene forsvinner raskest (sammenlign med rødt stridslys i forsvaret, lysbørlgene går kortere enn annet lys) Blått, indigo og grønt er de fargene som vises dypest. Når du skal tilnerme deg fiskeplassen, gå varsomt! Lyd er ikke så viktig, men vibrasjoner i torv o.l er fisken veldig følsom for. Husk! fisken står sjeldent så laaangt ut i vannet at du ikke rekker den, men oftere i nærheten av land, trær og andre plasser det er større sjans for at det kan ramle ut en godbit Så ta gjerne de første kastene langs land. Er det varmt i vannet, så står fisken gjerne lenger ute og dypere. Er det kaldt i vannet gjerne i grunnere områder. Ett tips er å prøve sørvendte viker da disse varmes opp tidligere. Motsatt når det er for varmt i været. Er det midt på sommeren og grisevarmt, er gjerne O2 nivået i vannet lavt, og en regnskyll kan gjøre underverker på fisket. Øker 02 og minsker temp i vannet. Motsatt så er regn ofte drepen vår og høst. Metabolismen er på topp rundt 12 grader i vannet for ørreten, og spiser da gjerne mye. Ikke vær redd for å prøve store sluker og mye mark. Ørreten er en utpreget rovfisk! Håper dette var noe til hjelp iallefall. Og husk det er ingen regel uten unntak! Nybegynnerflaks er ikke flaks.....De prøver nye ting som "proffene" ikke gjør, og innimellom er det nettopp akkurat det som skal til Og husk!! Det er uansett alltid større sjans for fisk ved vannet enn i sofaen. Så selv en "dårlig dag" kan bli en fantastisk en.... Skitt fiske

Når det gjelder sluk til ørretfiske så har jeg veldig god erfaring med Lilløringen fra Abu. Jeg har stort sett bare brukt den som er helt blank, men nå finnes den også i flere varianter. http://www.skittfiske.no/Avdelinger/FISKEUTSTYR/Sluker/Abu-Lill%C3%B8ringen Når du skal velge farge på sluk eller spinner så ser du på hvordan vannet er der du skal fiske. Det er kanskje naturlig å tenke at hvis vannet er mørkt, en del alger eller humus i vannet og mørk bunn, så må man bruke blank sluk så fisken ser den bedre, men det er det motsatte som gjelder. Mørkt vann - mørke sluker, gjerne kobber eller messingfarget Klart vann og sandbunn - blank sluk med klare farger. I høytliggende fjellvann er det av en eller annen grunn lurt å bruke kombinasjoner av svart og gult. Jeg har et lite hefte som jeg laget til et fiskekurs som jeg arrangerte for Turistforeningen for noen år siden. Det er 10 sider med diverse tips og råd når du skal ut å fiske ørret. Hvis du sender meg E-post adressen din så kan jeg sende deg en kopi.

Utrolig mye snø i høgda i vestlige fjell (nå i helga som var). Kjenner ikke forholda for Sokse da jeg var i Hurrungane og ikke i Smørstabb-området men et tips er å gjør turen tidlig for når sola står på blir det bløtt og da kommer typisk slusj-skreda. De aller fleste rennene samt de bratte solvendte flankene har dette problemet nå da det ligger mye snø helt til topps. Måtte gi opp ettermiddagbestigning av Austre Ringstind pga fare for slusjskred oven i fra, mens Store Austabottind gikk helt fint (midt på dagen) da ruta opp ikke er så påvirket av sol. God tur!

Kanskje et litt bedre bilde når sekken er fullstappet. Riktignok fint lite turutstyr oppi sekken nå, men kan vel heller kalles en alminnelig studentsekk

Min gamle Ajungilak Igloo som jeg fikk av bestefar i -79 eller -80. Brukes fremdeles forholdsvis ofte. Har sikkert ikke samme isolasjonsevne i dag, men den holder meg varm ned til en del minus. Den fungerte helt utmerket på både Elbrus og Kilimanjaro. Jeg aner ikke hvor mange netter jeg har sovet i den men vi snakker mange hundre, kanskje et firesifret antall netter også. Den blir aldri kastet! Har også en del arvet fiskeutstyr som jeg ikke aner alderen på. Antagelig fra mellom -50, og -70.