Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 07. juli 2015 i alle områder

  1. Har sendt deg en PM. Jeg er fiskeren med hund, og gikk samme veien ett par timer etterpå. Staven din ligger hjemme hos meg
    6 poeng
  2. De interessante bitene er markert med overskrifter og et kart ved siden av kan være greit. Muligens lese fjorårets rapport først, Nedtur i Østmarka. Start fra Tomter med kurs for Lillestrøm kl 0830. Grei skuring gjennom søndags,- og morgenstille tettsted. I stedet for å svømme i lysløype til Gaupesteinhytta skulle jeg nå gå veien helt inn. Veldig greit, bare pass på når veien gjør en sving og deler seg. Tenker du som meg at den som forsvinner ut til venstre er en sidevei for tømmer, så havner du pent på en av de lokale toppene, jeg frykter at det kan ha vært Høgbråten, altså nok et bevis på min berømmelige stedsans. Skylder på at det var tett skog og overskyet helt til toppen. Men det var i grunnen starten på en grei snarvei. Peiling på Mjærskaukollen og ned på tømmerveiene og så opp til nærmeste stikryss. De to golfspillere på Østmarka golfbane bommet på gressplenen, men traff grana ved siden av meg. Ytre Enebakk skal visstnok ha merket sti, men den så jeg fint lite til. Trodde lenge jeg var på riktig spor, men den forsvant i skiløyper og plutselig var det intet nordgående løp. Endte med å gå østover og kom ned på en nedlagt gård rett nord for Svenneby. Fin sti, med klopper og merking av historiske steder, men var den på kartet? Neida. Gamle stier Tøffer oppover veien forbi Granerud og denne gangen skal jeg finne veiskillet. Vel, første vei til høyre etter Granerud er en overgrodd bomvei – ikke en fortsettelse av «hovedveien». Så jeg er klar til å se at neste vei til venstre er like overgrodd, dog uten bom. I fjor så jeg meg blind på 'samme standard som hovedveien' og gikk forbi. Nå går veien pent over i sti gjennom litt myr og over en kolle. Så inn på stien til Sætertjerna som jeg fikk et lite glimt av denne gangen. Nå er jeg spent. I følge hukommelsen er veien til Vikstjernet lang og vanskelig og et sted der gikk jeg vill og endte natten på det første gjestmilde stedet jeg fant på høyde 230 litt sør for Vikstjernet. Tja. På kartet er strekningen fra Sætertjerna til Vikstjernet omtrent 500 meter. I praksis ikke særlig krevende med grei sti og litt myr. Vikstjernet ser jeg nederst i dalsøkket med masse grønt gress. Men hvor var det jeg tok feil i fjor? For dette er greit. Faktisk mangler store deler av minnet om fjorårets tur på samme plass. Ser at det går å rote seg opp til høyde 230 og at det kommer en bred sti derfra, men jeg gikk opp en slags renne – et tørt bekkeleie. Nå ser jeg bort på Vikstjernet og klokken er 14 og ikke 21 – er det virkelig så stor forskjell på natt og dag? Vel, med hodelykten på rødt er tjernet bare en svart skygge i natten. Stien fortsetter opp til høyre og det lille, utvaskede skiltet som med godvilje sier «Grusbekken» skal du ha flaks for å se i dagslys. Så på denne umerkede, men utmerkete stien finner jeg tiden og terrenget. Steinete, mer myr og jevn stigning... opp og bortover i nordvestlig kurs. Etter en liten halvtime går stien skrått oppover til venstre – steinete og tidvis trangt. Dette ser kjent ut. Dette kan være der jeg «gikk feil» - fortsatt på stien. Så kommer et skille. Steinet og trangt terreng fortsetter rett frem og ser ut som et gammelt bekkeleie. Men i en skarp sving oppover går stien. Og noen har nylig saget over et lite nedfall som har ligget i den svingen. Javel, vi burde kunne finne ut av dette raskt. En sving til og vi er på toppen av en åsrygg som allerede ser kjent ut og der har vi teltplassen. En rot som stikker rett ut i stien holdt teltpluggen til døra på plass og bakken var plan bare i dårlig lys. Så jeg var på Grusbekken, ikke Vikstjernet da jeg i fjor la i vei til Andersrudåsen. Ja, stemmer godt det. Mens jeg følte at hodelykta var fin og ting gikk greit, så var det altså egentlig ikke så bra. På tre punkter ville bedre lysbruk gjort en forskjell. I kryss og skarpe svinger er det verdt å ta en ekstra kikk på omgivelsene både nært og lenger unna. Det ville vært nyttig hundre meter unna Vikstjernet. Kanskje ville jeg ha sett tjernet, det gamle skiltet og at dette er et stikryss. Av disse ville tjernet ha vært mest til hjelp. Men et stikryss som ikke er på kartet seint på kvelden, sliten og sulten... Videre til Raudsjø og Øvresaga. Hvordan vet du at du snart er på Raudsjøen? Bikkjeglam. Her kom litt yr og ved rast under en gran dukket jammen knotten opp. Skjorta med permatin fikk være i fred, men ikke hodet mitt. Litt myggmiddel fortsatt nødvendig. En syklist og en gjeng kanofolk før jeg hoppet inn på første og beste sti nordover. Som var skiløypa. Som kan anbefales siden den er flat og rett til den møter blåstien. Samme kan ikke sies om første del av blåstien fra Raudsjøen. Rot og tap Et eldre turfølge inne ved Dælisætra. Følger skiløypa/bekken nordover til Søndre Kytetjernet... som jeg ikke ser... så når stien kommer til en vik i Søndre Krokvannet tror jeg at det er Søndre Kytetjernet. Forstyrrer en fisker og hans hund og vandrer helt ut på odden før jeg skjønner hvilket vann det er og hvor deilig er det ikke å klyve i bratta mellom kampestein og nedfall. Kommer meg tilbake til viken og tar den riktige stien gjennom sumpen og opp i fjellsiden. Kronglete er et greit ord på denne delen av stien. Tydelig, men jevnt med klyving opp og ned. På en sjelden flate tar jeg en pause og oppdager at den ene gåstaven er borte. Går tilbake og leter, men frykter at den falt av på andre siden av vannet. Så om du ønsker deg 1 stk Locus Gear CP3 med Gossamer Gear mod, så legger du turen til Søndre Krokvannet og tråler vestsiden av odden mellom berg og vann. Lykke til. Finner du den, så behold den og vær en mindre slumsete eier enn meg. Staven ble antagelig hektet i en grein, men feilen ligger hos han som ikke festet den skikkelig i sekken. Litt nedfor, men veien videre til Midtre Kytetjernet er dog grei. Stien oppfører seg pent etter splitt etter meget tydelig vik og veien går til leirplassen i nordenden av tjernet. Under intense angrep fra blodsugere kommer hengekøya opp og det er tid for middag kl 20. 'Sweet and sour pork with noodles' fra Fuizion smakte bedre enn jeg trodde og lover godt for årets turer. Oppdaget at jeg ikke hadde pakket sovesokkene. Trengte dem ikke for varmens skyld, men som føttene mine savnet ullsokkene sine likevel. Traff ikke helt med hengekøya denne gangen. Det ser fint ut (for en gangs skyld), men jeg endte opp langt nede i fotenden. Etter andre justering av lengden på hovedtauene var det sånn halvveis brukbart og gav hvile nok. Men lett å finne soveplass i skauen når jeg bare trenger to trær omtrent 4 meter unna hverandre. Mandagen kom med tiltagende sol og sjokoladefrokost underveis. Passerer verdens beste kantarellsted og noterer enda et gammelt navigasjonsmysterium som løst. Ingen å se før jeg kommer ut på veien etter Delingsmyra og prater litt med en kar som lager snuplass for tømmerbilen med duk og stein. Er visst på rett vei, som jeg følger opp til Setertjernstua, som stengte for servering i går. Ja, ja, har noen smuler i sekken og formen er god. Stien går forbi flere eksempler på hvorfor en sti er nødvendig for å komme frem i Østmarka. Ikke et terreng hvor du kan gå på tvers. En perfekt plassert fuglekasse er alt som er igjen av Ramstadseter – det er i alle fall hva jeg liker å innbilde meg – og et par unge ekorn minner om at det faktisk finnes annet enn fugler i skogen. Ramstadslottet er 300 meter unna, men får være for denne gangen. Topptur er ikke min greie, i særdeleshet ikke når toppen er full av furu. Oppe i Bjønnåsen dukker dagens første fotgjengere opp i form av dame med to små løshunder. Fint det, passerte akkurat et kull trostunger og de har såvidt greid å få dreis på flyvning i rett linje med full flaps og understellet ute. På den annen side, det er gaupe og ulv i området... Bjønnåsen er markert med varde, hus og sikteplate med utsikt til blant mye annet, Gaustatoppen med striper av snø ned hele siden av skroget. Godt det tar mesteparten av juli før jeg kommer så langt. Nå går det rakt nedover i en jevn strøm av folk på vei til toppen. Fra Sandbekken passerer jeg en fotballbane, en parkeringsplass og en skole inn i lysløypa og turens siste utfordring. Det mangler ikke på stier i Rælingsåsen. Her kan du gå i dagesvis uten å komme av flekken og aldri kjenne deg igjen, men takket være min nå så kjente retningssans er denne labyrinten null problem. Spretter ut av skogen på toppen av en samling hoppbakker og har hovedveien i sikte. Turens siste lærdom: bakken er glatt når den er dekket av fuskepels. Avsluttet på vanlig vis. Spurver er frekke. Vel hjemme var det rett i dusjen med klærne på. Gjørme, det er Østmarka, det.
    3 poeng
  3. Jeg vil anbefale to veier. 1. Oksladalen 2. Årmotdalen - Høllen - Holmen/Småholmen Om noen anbefaler å gå opp Røksbufjellet, og du gjør det blir han garantert din uvenn for resten av livet Alt 1. Kjør opp til Jønnebu og om det er mulig kjør til enden av en hyttegrend. Jeg har fått parkere der. Om det ikke er noen å spørre har jeg satt igjen pakningen og funnet en parkeringsplass ved Jønnebu. Gå opp Oksladalen og ta av stien mot Klopsteintjønna. Det kan være turens mål eller dere kan overnatte der og gå videre mot Holmen neste dag, hvor det er en del småfisk Alt 2 er å kjøre Årmotdalen til bommen og gå derfra til Høllen og videre opp til f eks Småholmen.. Det er to hytter der oppe. Hytta ved Holmen er for aktive medlemmer av Bø fiskarlag. Der står også en lavo. Ved Småholmen står en stieinbu, Den er åpen, og der er det førstemann til mølla som gjelder. Det kan også være ved der. På toppene er det god mobildekning. En ting som man skal passe på; tåka kommer fort, og den kan bli svært så tjukk.. Legger ved 5 bilder Kloksteintjønna Holmen Gammelt bilde av hytta ved Holmen Småholmen Steinbua
    2 poeng
  4. Etter slik tekst og bilder ble apsistensen vel sterk, så for å dempe den et lite hakk dro jeg raskt ned på Meny og handlet løk, gulrot, egg og bønner i tomatsaus. Løken godgjør seg nåi tørken, og bønner og egg tørker på lav temperatur i stekeovnen. Og med lyden fra tørken og en liflig duft av løk som bakteppe går jeg straks i gang med pakklisten. "Holken, here I come"
    2 poeng
  5. ikke den barskeste turen kanskje, men noen bilder i fra helgen. http://www.trondhagen.com/tur-til-kroppefjall/
    2 poeng
  6. Østvidda er, som flere her skriver, i hvert fall ikke noe problem nå. Bildet er tatt mot Grottetjønn og Nedre Strengentjønn (i retning Kalhovd).
    2 poeng
  7. Vi har en Turistforening som engasjerer seg i diverse ting som kan være negativt for friluftslivet og jeg sendte et spørsmål til dem om de hadde vurdert sikkerhetsaspektet ved dårligere dekning i fjellet med det nye DAB nettet. Jeg sendte dette til Stavanger turistforening og svaret var at de skulle ta dette opp med DNT. Siden har jeg verken sett, hørt eller lest noe om dette hos turistforeningen, Med smått og stort så har jeg sikkert minst ti FM radioer og et par stykker er sånne små som jeg har hatt i sekken når jeg er på tur. Alle de radioene som jeg har må skiftes ut og om lyden blir noe bedre med DAB tviler jeg på. God lyd er ikke det samme som høy lyd og god lyd krever et rent signal, en god forsterker og en god høyttaler. De DAB radioene som jeg har hørt låter langt fra bra, men det gjør heller ikke en liten FM radio. Jeg gleder meg til å høre om det blir noe bedre lyd med DAB når en solid gammel Kenwood FM-tuner som er koblet til mitt gamle stereoanlegg fra 1980 tallet skal skiftes ut. Jeg hare en Pinell radio og det eneste som er bra med den er at jeg kan lytte til radiokanaler fra hele verden. Hvor den henter signalene fra vet jeg faktisk ikke. Om den kobler seg til datanettverket i huset mitt, mobilnettet eller DAB nettet har jeg faktisk ikke tenkt på. Men Lyden er mye dårligere i den enn i mitt gamle stereoanlegg. Men når jeg ser hva ungdommen av i dag bruker å spille musikk på så blir jeg kvalm og får eksem både her og der. Noen små høyttalere som kobles til mobilen og som låter dårligere enn billige japanske høyttalere, eller det er vel akkurat det det er. Billige japanske eller kanskje Kinesiske høyttalere som låter som en tom colaboks. På 1970 og 1980 tallet var det bare et japansk merke som laget høyttalere med akseptabel lyd og det var Yamaha. Ellers måtte det være europeiske eller amerikanske høyttalere. Sønnen min har til og med en høyttaler uten ledning og uten membran. Den bruker det underlaget som den settes på som membran. På salongboret mitt som har en tykk glassplate blir det ganske høy lyd, men ikke god lyd. Men dette har vel ingen ting med DAB å gjøre. Jeg gruer meg til den dagen FM båndet ikke virker mer for da går vel prisen på DAB radioer rett til værs. Og hva med turistene som kommer hit fra land med et aktivt FM bånd?
    2 poeng
  8. Helsport ringstind superlight. Jetboil flash. Blir tur imorgen.
    2 poeng
  9. Håper det løsner etterhvert. Det er jo ikke alle, det være seg asiater eller nordmenn, som liker lange turer + telting uansett. Vi er alle forskjellige. Jeg kjenner flere asiater som elsker friluftsliv, og som fisker og plukker sopp og går langt til fjells.. Og jeg kjenner langt flere nordmenn som aldri i verden kunne tenke seg å være ute i friluft slik som vi, men som syns vi er "utrolig tøffe" når vi tar med ungene ut på en liten telttur....så det gjelder nok ikke asiater spesielt.
    2 poeng
  10. Tur med forviklinger og kontakt med AMK. Etter 14 dager i «syden» var jeg klar for tur i heia. Det måtte bli en tur innover mot Blåfjellenden. Jeg hadde jo ikke slitt den stien på lenge. Broderen var i utgangspunktet skeptisk til en litt lengre tur enn vanlig. Og de siste måneden har det «vanlige» jo omtrent bare vært småturer. Jeg ville uansett opp for å sjekke forholdene. Hvor mye av snøen er vekk, og hvor store er bekker og elver? Heldigvis ble broderen med. Mye av snøen er vekk. Det er egentlig greie forhold, selv om fenene er adskillig større/lengre enn til vanlig på denne tiden. Men – tross alt – det er håp om sommertilstander i nær fremtid. Det er lite snø å se fra veien i Hunnedalen, og først over 700-750moh ble det igjen vinterlig. Med hard og fin snø er det likevel greit å gå innover. Ikke for alle. På lørdag var det en kar som tråkket gjennom og traff en spiss stein med foten. Han fikk en flenge i foten, og det ble tatt kontakt med AMK. Vi fikk de første fortellinger om ulykken, alt av de første som kom i mot oss. Lengre inne traff vi på kjente og stoppet. Det ble igjenn snakket om ulykken. De vi traff hadde nettopp snakket med AMK og etterlyst helikopteret. Broderen (som da heldigvis var med) tok for sikkerhets skyld kontakt med AMK for en oppdatering. Vi var omtrent på den siste plassen med telefonforbindelse…. Og fikk opplyst at det så langt ikke var planlagt noen flytur inn. Det skyldes delvis at det ikke var helikopter tilgjengelig og at været ikke var bra. (Redningshelikopter hadde avgjort at de ikke ville ta turen – skaden var ikke alvorlig nok. En avgjørelse basert på opplysningene de fikk, sammen med bilder av skaden.) Dette kunne vi ikke slå oss til ro med, fyren som var skadd satt en god time unna og viste ingen ting om situasjonen. Det ble en del samtaler og oppdateringer før vi fikk beskjed om at nå ville helikoptert forsøke å ta seg inn til den skadde. Nå løste dette seg antakelig. AMK overtok problemet og ville hente vedkommende. Men jeg sitter igjen med en følese av at vi (broderen) i denne saken faktisk gjorde vårt til at det ble tatt en avgjørelse og at den skadde fikk hjelp. Så rådet må bli å alltid dobbeltkontrollere hvilke tiltak som vil bli iversatt. Ikke bare rapporter, men også kontroller at saken er rett oppfattet og at tiltak vil bli gjort. Etter en lengre pause på grunn av denne saken, kunne vi snu nesa mot sør og Hunnedalen. Det ble en fin tur nedover. Sola kom igjennom og det ble skikkelig varmt enkelte plasser. Fossebekken hadde tydelig steget i løpet av det få timene vi hadde vært innover. Det ble noen hopp og sprett for å komme tørrskodd over – på lave sko. Vi km oss ikke helt inn til hytta, men det var egentlig heller ikke planen. Det får bli litt senere på året… Om nå bare sommeren virkelig kommer. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden
    2 poeng
  11. Ein ting er dekning der folk bur (fast) ein anna ting er dekning til fjells på hytter,telt eller anna. Etter det eg forstår så blir dette mykje dårligare då signala ikkje rekk så langt. Ein anna ting som einkelte nemner her er at ein DAB batteriradio brukar mykje meir straum enn ein vanleg FM radio. Om ein då er på hytta der det ikkje er straum , og må bruke batteri så får ein enten store batteriutgifter eller endå verre ein går tom. Eg veit om folk som tok med seg DAB radio til fjells der det ikkje var straum pga litt dårlige FM forhold, dette var ikkje langt til fjells ,men nok til at det blei blir skurr på FM radioen. DAB fungerte fint der,men pga enormt forbruk av batteri så bytta dei han heller ut med ein litt skurrete FM radio. No kan kanskje DAB radioar i framtida bli bedre energibesparande,men per i dag er dette eit problem. Da blir det veldig merkelig når eg ser DAB diskutert i media at akkurat desse problema ikkje blir nemnt i det heile tatt. Ikkje i eit einaste innlegg av dei som forsvarar utkoblingen av FM nettet så blir problemet med dekning til fjells nemnt, heller ikkje dette med batteriradioar. Heller ikkje media har tatt opp denne problemstillinga. No har eg sikkert ikkje fått med meg alt,men dette burde vera ei problemstilling som nemnt kvar einaste gong utkoblingen av FM nettet vart diskutert. Så alvorlig er det. Var det ikkje i år dei ville ha inn forslag til endring av fjellvettreglane? nr 3 . Vis respekt for været og værmeldingene må da kanskje skrivast om med forbehold om at det er dårlig radiodekning til fjells.
    2 poeng
  12. Er det noen forskjell på jubileumsmodellen og vanlig modell, bortsett fra fargen selvfølgelig? Har selv brukt Skarven siden 2011 og er storfornøyd med dem, men syns prisen på jubileumsmodellen er vel stiv (finner som oftest originale Skarven 1200 kroner billigere). Kjøpte selv et nytt par da xxl kjørte vennerabattkampanje selv om mitt gamle par hadde klart en sesong til. Betalte da ca 1400, en pris som var for god til å si nei til for et par sko jeg vet innfrir mine krav til en stabil fjellsko som takler all slags terreng med tung bør.
    1 poeng
  13. Du finner noen flere bilder fra Lifjell her fra en tur jeg gikk ifjor: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2014/07/fjellhopping-i-seljord-lifjell-og-over.html
    1 poeng
  14. Ikke dumt forslag det, men det kan nok bli i lengste laget på 4 dager? Turen går om et par uker, håper snømengde og vannføring er bedre da
    1 poeng
  15. Inreach fungerer meget bra. Har ikke hatt behov for nødmelding, heldigvis, men de hjemme syntes det er veldig ålreit å få en "alt vel" melding i ny og ne
    1 poeng
  16. Hadde akkurat kontakt med en kamerat som har gått fra Synken, over Sletteid og videre forbi Viuvatnet. Ikke noe is på vannene og bare noe mer snø enn normalt. Derimot stor vannføring i småelvene. Det var for eksempel vanskelig å vade elva mellom Vesle Reksjåen og Nordfjorden.
    1 poeng
  17. I prissjiktet til trådstarter ville jeg holdt et godt øye med finn.no Da kan du få gode solotelt fra Hilleberg og helsport.
    1 poeng
  18. Hei Jeg har en nettside med mye informasjon om friluftsliv med hund. Der finner du forslag til pakkelister, kløving m.m. Pakkelister Kløving http://www.paastreif.no Jeg har også en facebookside der jeg legger ut tips om friluftsliv med hund https://www.facebook.com/FriluftslivMedHund Om jeg på sparket skal anbefale turmål vil jeg foreslå Trollheimen: Fantastisk natur med mulighet for fine toppturer, mer potevennlig terreng og turisthytter tilrettelagt for hund (om du skal ligge på hytter da...) God tur!
    1 poeng
  19. Lag en av engangs aluminiums fat eller bakker du får kjøpt i større matbutikker eller Europris, Biltema
    1 poeng
  20. Så lenge politikken er å bygge ut DAB langs hovudvegane og der folk bur, har ikkje DAB dekning som er i nærleiken av kva FM har, i fjellet. Her har faktis FM ein stor fordel som er basert på måten FM-signala vert kringkasta. Det er dei store hovudsendarane som leverer signal til alle småsnedarane, som også gjer at det vert god dekning i fjellet. Slik fungerer ikkje DAB, og i utbygginga av DAB er fjellet uprioritert. Eg gledar meg ikkje til det vert slutt på å høyre værmeldingar i fjellet. Det er heller ikkje slik at DAB anten er god lyd eller stille. Når ein er i grensa for gode nok signal, er lyden hakkete.
    1 poeng
  21. Ikke akkurat redd, men drømmer nok mere om grønnkledde heier istedet for arktiske tilstander på akkurat denne turen. Vil også kunne telte friere og ikke lete etter en grønn flekk i det vie og breie. Som sagt lenge før snøen går innover vestsida! Fint bilde forøvrig:)
    1 poeng
  22. Da er det to gåstaver igjen. Tusen takk til @clyng!
    1 poeng
  23. Ikke dumt, og fin metafor, skjønt jeg ser liksom for meg hvordan man "ligger på lur" og "bykser frem" i det rette øyeblikk, men det er jo det man gjør da ... når man følger med..."slår til" når muligheten byr seg Prisjakt,no (og tilsvarende prissammenligningstjenester) kan være grei på bruke når man først har sirklet inn en modell eller fire som man vil følge med priser og tilbud på. De har nokså nylig der begynt med noe de kaller "Dagens beste tilbud", det de samler tilbud fra en del butikker i ulike tilbudskategorier; herunder kategorien "Sport &Fritid". Der finner man som regel alltid telt på tilbud, skjønt av alle slag, ikke bare lette fjelltelt altså. Når man finner et telt blandt tilbudene er det en link der til alle dagens tilbud i samme underkategori - her til "telt"
    1 poeng
  24. Takk, da er det InReach SE som scorer best hos meg, dekning er avgjørende. At den koster mer enn Spot er den nok verdt da ja,.
    1 poeng
  25. De tidlige DAB radioene brukte betydelig mer strøm enn de FM radioer. Nå for tiden så bruker ikke DAB radioer noe mer batteri en FM. teknologien går framover. Når det kommer til dekning så har DAB en fordel. Man slipper "ekko" fra fjellsider og hus etc. som forstyrrer signaler, evt kanselerer signaler osv. DAB er heller ikke så følsom på om det er litt dårlig signal. Så lenge datapakkene kommer fram. mister det signal blir det stilt. MEN! DAB sender på en betydelig høyere frekvens enn FM, (AM er jo enda lavere) og vil da aldri klare å få god nok dekning. Lyse frekvenser "stopper" lettere enn dype. Og desto lysere frekvenser man bruker, desto mer retningsbestemte er de også. Så DAB vil ikke "følge" jordskorpen like godt som FM gjør. Problemet vil for alvor vise seg når vi begynner å blande inn dype daler og høye fjell i regnestykket. I mitt hode, så er det veldig tydelig at "de" (stat, kommune.. what ever) ikke har tenkt på å få god dekning utenfor områder der folk flest ferdes. Det handler kun om en "billigere" løsning, ny teknologi (og det er jo hipt!).
    1 poeng
  26. Rett over fra Dyranut til Haukeliseter da, lett å organisere transport der.
    1 poeng
  27. Jeg så mørkt på å hjelpemidler en fyr med bare en brukbar fot. Det hadde tatt tid. Heldigvis løste det seg.
    1 poeng
  28. Sikkert bedre å fly en gang for mye..!
    1 poeng
  29. Hei, hva slags modell valgte du på lommedabradio?
    1 poeng
  30. Dette burde vel ikke, kun dreie seg om økonomi! National sikkerhet er en kostnad som landet må ta. Mener vi har råd til å vedlikeholde og drifte FM båndet, selv om DAB innføres. Å stoppe DAB nå har jeg ikke noe tro på. Men med påvirkning, kan folket stoppe nedleggelse av FM båndet. Og det, burde vel interessere "fjellfolket" her! Det blir lite værvarsel å få på hytter og i fjellheimen (også skogsområder), uten FM båndet. Men det er kanskje noen her, som stoler på mobildekning.
    1 poeng
  31. Hilleberg Unna. Lite kort ligglängd i praktiken, men bra kompromiss när det gäller vikt, storlek och vädertålighet. 2 kg, kan packas mycket mer kompakt än i den medföljande påsen. Toppkvalitet. Köpt brukt.
    1 poeng
  32. Kom meg endelig opp på Troganattan 1288moh i Lifjell på lørdag. Det var bra seigt på starten av turen, men 25 grader i skyggen, lite skygge og lite vind nede i skogen. Når vi kom opp til første vannet så dyppet jeg hodet i vannet for å kjøle det ned. Utrolig digg. Videre innover så støtte vi masse sauer og lam, et par frosk, noen ryper og noe som nok var en eller annen rovfugl. Aner ikke hva slags. Jeg hadde ikke funnet noe særlig beskrivelser av hvordan man kunne komme seg opp på toppen, så jeg tok utgangspunktet i kartet. Det var et parti som så lovlig bratt ut, og jaggu, det var bare et sauetråkk i fjellskrenten, som var på ca 45 grader der, men 2-300 meter ned til dalbunnen. Gikk derfor videre og fant et mindre utsatt, litt mindre bratt sted, om noe mer kronglete å gå opp. Fra toppen er det fin utsikt mot de fleste av toppene på Lifjell og omegn: Astridnatten, Skorvetoppen, Mælefjell, Røysdalsnuten, Blåtjønnfjell, Heksfjell, Himingen, Øysteinnatten og Jøronnatten. Man ser selvfølgelig også Gaustadtoppen og jeg kunne også skimte Store Ble og Jonsknuten. Mangler bare Mælefjell, Heksfjell og Astridnatten fra den lista, resten av toppene har jeg gått de 3-4 siste årene. Turbeskrivelse finner du her: http://ut.no/tur/2.14866/ Varmt! Avkjøling, ahhhh! Sommersnø Utsikt mot Troganattan-massivet For bratt opp det sauetråkket! La oss finne en sti som gir mindre høydeskrekk. Sauene, som ikke syntes det var for bratt: Panorama nordover. Fra venstre: Skorvetoppen, Røysdalsnuten, Mælefjell, Blåtjønnfjell, Heksfjell, Slettefjell Dama som flekser på toppen
    1 poeng
  33. Har hatt/har akkurat samme problemet. Ville utrolig gjerne ut på tur alene, men endte hjemme i byen fordi jeg var redd for å møte på rusk og rask ute i skogen. Fortrinnvis var jeg redd for å møte folk med dårlige hensikter, hvilket sannsynligvis ikke er så veldig realistisk egentlig. Når alt kommer til alt, så er det mye farligere for meg å gå rundt på Grønland i Oslo, enn det er å sove ute i Østmarka. Fant ut at jeg bare måtte komme meg ut og gjøre det og bare tåle å være litt redd de første turene. Den første natta var jeg oppe så lenge at jeg sovnet momentant, våknet mange ganger i løpet av natta og lyttet etter øksemordere, men hørte bare en ensom gjøk borti skogen. Neste natta var det litt mindre angst, men sov fortsatt ikke som et barn akkurat. Nå forrige helg var jeg nervøs for å gå og legge meg, fordi jeg gruet meg til å ligge våken, men oppdaget til min store overraskelse at jeg følte meg helt trygg da jeg kom inn i teltet. Sover fortsatt ikke veldig godt, men det kommer seg. Redselen blir mindre og mindre for hver tur og turgleden blir større. Nå har jeg faktisk lyst til å stikke på tur alene og det er en fantastisk følelse. Jeg tror man må regne med å være redd når man gjør sånne ting. Målet er ikke å være rolig fra første stund, men at man lar seg selv være redd og prøver allikevel. Da får du sikkert et par netter med angst, hvilket vil være ubehagelig, men ikke farlig. Angst fungerer jo sånn at den reduseres dersom man gradivs eksponerer seg mot det man er redd for. Et prinsipp her, er at man utsetter seg selv for det som gjør en redd, men i små doser. Derfor er nok @ulfkri sitt forslag med å finne et sted der du er ganske trygg først og deretter øke på gradvis, veldig bra. På den andre siden, er det ofte sånn at unngåelse av det som trigger angsten, gjør en mer redd. Ironisk nok. Hvis du løper hver gang det kommer en nysgjerrig ku, vil dette øke angsten din. Hvis du gir deg selv lov til å være redd og står og utholder ubehaget en stund, mens kuene får tatt deg i øyensyn, så vil du merke at angsten går litt ned. Videre er det sånn at man også kan få angst for angsten. Altså at man egentlig er mest redd for det ubehaget som vekkes i en selv, mer enn man er redd for selve triggeren. Angst er jo en følelse som, i tillegg til at den gjør kroppen klar for alle mulige krisesituasjoner, er spesiallaget for å være ubehagelig, sånn at vi unngår det som trigger det. Dette er nok grunnen til at vi har overlevd så lenge som art i øvrig. Det kan gjøre at man egentlig frykter angsten i seg selv, mer enn triggeren. Altså at man unngår det man er redd for, fordi man ikke liker å føle seg redd. Vet ikke om det er tilfelle hos deg, men det er verdt å nevne. Men jeg føler med deg, det er ikke superlett, men det går fint. Ta med masse kaffe, man trenger en sterk shot etter en våken natt i skogen
    1 poeng
  34. Vel hjemme igjen etter en helt fantastisk tur! Veldig greit å komme seg til hytta, siden den ligger et steinkast fra togstasjonen. Masse sengeplasser og oversiktlig og greit for unger å leke utendørs. Rallarvegen gikk rett forbi gjennom området, og det fristet veldig å teste ut den på sykkel ved anledning. Jeg samsover til vanlig, så det var grei plass i en køye til meg og jentungen - men det var forholdsvis upraktisk med lakenpose da (jeg ammer fortsatt), og sengene (ihvertfall den vi hadde) knirker voldsomt. Men ser for meg at man kan medbringe reiseseng, om man bruker det - grei plass til det, og ikke langt å drasse på fra toget. Knyttet jenta på ryggen på tur, og vi gikk på lørdagen i +/- 7 timer (med noen kaffe/amme/spise-pauser), og kom oss opp på en nær topp der GPS'en viste 1526 moh. Fantastisk utsikt! Vi var så svineheldige at værgudene i høyeste grad var på vår side (tross meldt regn!), så vi hadde hele lørdagen steikende sol lett avbrutt av noen høytsvevende skyer, så vi fikk fin farge i ansiktet (jentungen var smurt, heldigvis!), og kunne se fjell og vidder milevis avgårde. Jentungen koste seg glugg på ryggen, og sov og sang/pludret om hverandre. Hun ble litt lei mot slutten når vi nærmet oss hytta - mistenker at det "humpet" litt mye, da vi tok en snarvei ned en litt brattere skråning, men ikke verre enn at noen rosiner fikk opp humøret. Så - konklusjonen er vel at jeg absolutt kan anbefale Hallingskeid for barnefamilier. Ser også for meg at det er glimrende reisemål vinterstid med akebrett og ski, noe jeg har lest er anbefalt der også forøvrig! Men sommerstid kan det nok være lurt å drøye en stund utover, hvis man ønsker å følge T-merkede stier. Vi prøvde to forskjellige, og den ene gikk til en elv der broen ikke var tatt ut for sommeren enda, og den andre forsvant under snøen. Men med både GPS og kart/kompass tok vi ut på egenhånd og hadde full kontroll og oversikt. Vi var forøvrig alene første natta, men lørdagen kom det fire hyggelige briter, og en hyggelig bergenser. Lurte litt for meg selv om det kunne være noen her inne, men turde ikke å spørre...
    1 poeng
  35. Verden fikk nettopp et lite skjær av rosa og fuglene synger ekstra vakkert. PM sendt
    1 poeng
  36. Vi var noen kamerater som reiste på fjeltur i helgen og fisket og koste oss, Ante fred og ingen fare helt til en følte seg ganske uvel med faretruende symptomer på slag. Han gikk frempå en fjellknause for å finne dekning, og ringte til legevakten for å høre hva man burde gjøre i en slik situasjon. Den elskverdige damen i telefonen var ikke sikker, og ville konferere med en lege. Jeg ringer opp igjen sa hun. Etter en evighet på litt over ett minutt ringte telefonen. Det var ikke den hyggelige damen som ringte. 'Det er fra AMK sentralen, vi sender helikopter og henter deg' lød det. ' Hvor er du?' Joda, helikopteret kom og landet på en fjellknause like ved teltet 14 MINUTTER, 14 MINUTTER etter første telefon til legevakten. Det var 11 minutters flytur. Da gjenstår det 3 minutter til å håndtere henvendelsen, få helikopteret klart og i lufta!! På vei tilbake til sykehuset satt pasienten litt fuktig i øyekroken, takknemmlig og rørt, og tenkte på alt han har lest og hørt om hvor dårlig det er stelt med helsevesenet vårt. 1 lege og 2 pleiere var klar til å ta imot. Rett i CT bar det, blodprøver ble tatt, og alle resultater var klare innen en time etter han ringte til legevakten. Jeg tar av meg alle hattene jeg har, og bøyer meg så langt ned i støvet jeg kan. For et FANTASTISK TEAM. Jeg trodde ikke det var mulig Det hører med til historien at det hele endte bra.
    1 poeng
  37. Ok, så torsdag kjøpte jeg Hilleberg Soulo og fredag kjøpte jeg LEILIGHET. Så sånn sett har jeg fått meg både hytte og hus, livet leker!
    1 poeng
  38. 1 poeng
  39. - Norrøna Bitihorn lightweight bukse - Norrøna Bitihorn dri1 jakke - Norrøna Bitihorn lightweight shorts
    1 poeng
  40. En norrøna recon Pack. Tung sekk til langtur
    1 poeng
  41. Godt at det gikk godt med beina. Har brukt Salomon sko i et par år nå og er veldig fornøyd med både stabilitet, vanntetthet, tørkeevne og ikke minst at de er så lette. Denne type Gore-Tex sko anbefales
    1 poeng
  42. Den virker sikkert bra så lenge satellitten bare oppfører seg som den skal.
    1 poeng
  43. Jeg husker godt da jeg var liten. De øyeblikkene jeg fikk ha pappa for meg selv. Jeg og pappa på tur, det var stas. Det var som en barndomsdrøm for meg. Denne gang står jeg på andre siden og er den som er far og min sønn er den som er med...Håper og tror han liker de stundene like mye som meg. Er noe med det å knytte bånd mellom far og sønn sterkere og når vi deler den samme interessen for friluftsliv og fiske er det ikke vanskelig. Dette er ikke en historie om den uka vi vasset rundt på Hardangervidda eller vandret rundt i Femnundsmarka. Nei dette er en liten ettermiddagstur, far og sønn med fiskestanga og en liten sekk med noe godt i. Turen begynner supert med sol og 17gr når vi kjører hjemmefra. Når vi nærmer oss Snappen i Andebu, ser vi faretruende skyer som driver rett mot oss. Guttungen spør: Drar vi selv om det kommer regn? Jepp, har med poncho så vi skal på tur sier jeg. Har bare med en men vi deler så godt vi kan. Ingen dråper enda. Men de er ikke langt unna... Plutselig dundrer det løs. River opp ponchoen fra sekken og bærer den over hodene på oss frem til vi søker dekning underet stor og tett grantre. Det fortsetter å øse ned. Mengden øker og det er ganske utrolig at det går an å regne så kraftig. Litt lei av å stå under treet gir jeg sønnen min ponchoen så trer jeg en jakke på meg, så labber vi de siste 200m bort til vannet vi tenker å fiske i. Og regnet det fortsetter... Men stanga må brukes og både far og sønn rigger opp. Kan tru jeg ble våt her. Våt helt inn på huden, men det er som guttungen sier: Det er jo litt kult og deilig og pappa. Blir litt nedkjølt i håret og det er deilig. Joda han har rett i det. Jeg har alltid likt ekstremvær. Endelig gir regnet seg og varmen og sola kommer etter hvert tilbake. Vi prøver tre forskjellige vann og det ender med tre små ørreter til far med fluestang og null til gutten med slukstanga. Nå vil jeg og ha fluestang var det jeg fikk slengt etter meg da... På veien hjem prater vi løst om alt mulig før han plutselig sier; Jeg har hatt det kjempe fint selv om jeg ikke fikk fisk. Jeg vet du heller ville at jeg skulle fått fisk og du ingen men sånn er det bare. Det er så fint i skogen nå og jeg gleder meg så til overnattinga på Skrim i sommer pappa. Jeg blir ei lita tåre våt i øyekroken uten at han ser det selvfølgelig, jeg er jo mann. Hahaha. Jeg blir så glad av slike ord. Han gleder seg til neste gang og det betyr utrolig mye for meg. Du skal vite det gutten min at det gjør jeg og. Tusen hjertelig takk for turen sønn.
    1 poeng
  44. http://www.nb.no/nbsok/nb/fe20c20a46f30b63560480bb8b1ac2a1?index=1#0 Overleve på naturens vilkår GRATIS nettversjon! Veldig bra bok, den har inspirert meg mye.
    1 poeng
  45. Det er ikke alltid man trenger dra så langt, noen ganger er 1km akkurat passe. Turkompisen og jeg har vært på mange turer med de eldste ungene, begge 7, men småsøsknene har ofte måttet bli igjen hjemme. De klarer ikke gå så langt, eller det er for kaldt, det passer ikke denne gangen osv har blitt brukt som unnskyldning. Men endelig skulle det bli en tur med de minste ungene igjen, på deres premisser; det vil si bøtter og spann med kakao, lek og moro! Ikke så langt og ikke så lenge, men akkurat nok til at de kan si de har vært ute en vinternatt før. Egentlig skulle vi dra ganske langt hjemmefra, en 20 minutters kjøretur kan føles ganske lang når det eneste som blir sagt er "Er vi snart fremme?". Men da vi ankom planlagt sted var det andre folk der og Georg (3.5 år) måtte innse at han nettopp hadde gått 1km til ingen nytte, så vi måtte snu og traske tilbake til bilen. Litt godteri hjalp på motivasjonen. Dermed ble det nok en biltur og vi dro dit vi egentlig burde dratt med en gang, i Vår Egen skog. På vei innover i skogen på leting etter den perfekt leirplass fant vi restene av en gapahuk på en liten topp med flott utsikt. Her ble det vurdert om vi skulle gjøre den i stand igjen, men så kom vi på at det var jo ungene som skulle få bestemme, og de ville ha telt. Skikkelig telt og ikke bare en ussel presenning. Georg klatrer i gapahukrestene. Vi tuslet ned til vannet igjen, fant en fin plass og samarbeidet om å slå opp teltet; annenhver teltplugg, rettferdig må det være. Neste prosjekt var kakao / kaffe / pølser. Jeg trodde det fantes grenser for hvor mye kakao som kunne drikkes, og hvor fort man kunne få i seg en kakaokopp, der tok jeg skammelig feil gitt. Den neste timen dreide seg stort sett om å koke opp vann, røre inn kakaopulver i vannet og pent formane ungene om å ikke søle så veldig mye på tøyet sitt. Plutselig ble det leggetid og joda, det ble litt "Jeg vil hjem til mamma" i noen få minutter, men det ga seg heldigvis raskt. Bøker ble lest, bamser ble kost og ritualer ble fulgt. Og før vi visste ordet av det sov vi alle fire. Helt til to av oss våknet igjen og satte kursen ut mot bålet for litt voksentid Nå som ungene sov kunne vi jo nyte en øl eller to, og pølsemiddagen var egentlig mest for ungene, så vi delte en pose Fuizion Freeze Dried Coq Au Vin og noen flasker Austmann Onkel i Amerika. (Om Fuizion så synes jeg det er god smak og bra mat, men porsjonene er litt små, og de veldig dype og smale posene er utrolig upraktiske, man ender jo opp med bare griseri.) Neste morgen våknet vi brått og med kjempesmil om munnen. Og da vi omsider fikk somlet oss inn i klær og ut av teltet ble vi overrasket av et lyst og hvitt landskap. Snø! Her måtte det utforskes på nytt! Vi sanket ved, fant uttallige grevlinghuler, beverspor og ikke minst ekornspor. Joda, helt sant. "Morrabålet er det beste bålet" pleier jeg å si, og her ble det servert eggerøre, kakao, bacon, kakao, polarbrød med nugatti og kakao. Og kaffe selvsagt. Og kakao. Det finnes grenser for hvor lenge en treåring kan holde seg varm ved å drikke kakao og før man vet ordet av det så er man kald og man vil hjem. Nå. Soveposer, liggeunderlag, krimskrams, sekker og telt ble pakket i rekordfart og vi gikk den korte turen ned til bilen. Tur med unger er alltid gøy og denne turen var intet unntak. Men tur med små unger er ikke bare ferie og lek, det er også masing og enda mer masing Men det blir bedre etterhvert, helt klart. Og så får vi bare håpe at de husker noe av dette når de blir eldre og at et bittelite frø blir sådd slik at de også drar på akkurat passe lange turer med sine barn, en gang i fremtiden.
    1 poeng
  46. Vedr Ringstind. Jo, forteltet er nok i minste laget på Ringstind. Men det er jo lett da. Selv har jeg et Hillebergs Akto og det er ikke ganske likt Ringstind. For å få litt tørr plass spenner jeg opp Jervenduken Original (er jo med likevel) som baldakin. Det funker bra. Jeg plasserer litt over midten av buen, slik at vannet renner "bakover"., På baldkinens bakside, den del som ligger oppe på teltet bruker jeg 3 stk, ca 10 cm brede remser fra et gammelt telt. Dette for at duken ikke skal slites. Foran bruker jeg barduner på vanlig måte, 3 i tallet. Edit. Gratulerer med teltkjøpet. Og jeg var litt for sent ute med innlegget, men kanskje andre kan bruke ideen.
    1 poeng
  47. Sol og 10-15c oppe over 2000m i oktober, går det ann? Dumhøe, Skardstinden og Nåla Forrige helg så været for godt ut til å være sant, så jeg bestemte meg for å dra til Jotunheimen. Etter å ha deltatt på kveldsmiddag ute på byen her i Trondheim fredag, dro jeg hjem å pakka sekken. En 2 timer lang 'powernap' var nok, jeg kjørte sørover kl 02.45! Kl 07.00 var jeg framme ved Geitsætre (1000moh) i Leirdalen, her var veien stengt videre opp til Leirvassbu, noe som overasket meg da det ikke var ett fnugg av snø. Var i gang med å gå en halvtime senere, temperaturen lå rundt 0c nede i dalen, men steg fort mens jeg gikk oppover. Da jeg fikk sola i ansiktet på rundt 1600m var temperaturen oppe i 5c. Er ganske vant til at temperaturen detter nedover når jeg går oppover i fjellet, spesielt så seint på høsten, så jeg storkoste meg iført kun t-sjorte på overkroppen! Først på 2000m lå det litt nysnø fra snøværet tidligere, nesten alt var smeltet bort. Besteg Dumhøe som ikke var så mye til bestigning, men fin utsikt og profil av både Skardstinden og Galdhøpiggen herfra. Kløyv så opp til Vestre og tilslutt selve Skardstinden. Gikk helt greit å gå usikra opp her da det var helt tørt opp klyve/klatretrinnene. Storslagen utsikt fra toppen, spesielt la jeg merke til hvor liten å ubetydelig Store Smørstabbtinden blir iforhold til Hurrungane i bakgrunnen! Turen ned og opp på Nåle gikk fint, her var det endel is, spesielt i skyggen av Nåle. Men videre ned renna fra Nåla ble ei utfordring uten sikring. Har var det nesten bare nysnø på glatt is. Hadde nok ikke vært noe problem ned her på tørt sommerføre, men jeg brukte nesten 1 time på 100 høydemetre! Vel nede gikk turen videre øst til Søraustre Skardstinden. Herfra så jeg to klatrere på vei ned fra Nåle. Tenkte meg egentlig opp på Ymmelstinden og Storjuvtinden med det samme jeg var i denne teigen, men det var såpass seint at jeg måtte ned før sola tok kvelden. Nede ved enden av Nørdre Illåbreen så jeg forsatt de to klatrerne oppe der, tenkte at det skulle bli bra mørkt før de kom seg ned. Senere ser jeg en artikkel på Fjuken at de to klatrerne måtte hentes ut av helikopter da den ene av de hadde falt å knekt begge anklene. Store og Søre Soleibotntindane Dagen derpå gikk turen til Hurrungane og opp på Store Soleibotntindane. Tok akkurat 3 timer å gå fra parkeringa ved Tverrelvi (1220m) til topps. Etter litt mat gikk turen videre ut på Søre Soleibotntindane, noe som ga mersmak. Her var det mye klyving og en luftig egg, spesielt over og ut på toppen helt mot Ringstinden. Her traff jeg på to til og vi joina lag da vi tenkte å prøve oss på traversen fra Store Solei. til Lauvnostinden uten sikring. Har hadde det nok også gått fint på en tørr og fin sommerdag, men vi endte opp med å snu halveis mellom Store og Nørdre Solei. Har var det kun snø og skummelt glatt is å klyve i, så det var vel sånn passe uforsvarlig å fortsette! Så det ble slått retrett. Opp på Store Solei. for tredje gang denne dagen og ned til bilen igjen. Både på Skardstinden og Soleibotntinden var det t-sjorte vær, stasjonen på Fannaråki viste 11.0c på lørdagen. Minnet mer om en topptur midt på sommeren, uten at dn behøvde solkrem! Snart sol, fra Raudhamran. Klikk på bildene for å forstørre! Utsikt fra Dumhøe, Skardstinden til høyre. Mektig skue fra Skardstinden Store Smørstabbtinden og Kniven med Skarstøltindane i bakgrunnen. Nåle sett fra Søraustre Skardstinden. Klatrere på tur ned fra Nåle. Nørdre Illåbreen og Nørdre Bukkehøe Overnattet i Ringsbotn, under stjernene og Ringstindene! Lang eksponering av Midtre Ringstinden Store Soleibotntinden Sola står opp ved Austanbotstindane Austanbotstindane sett fra ryggen opp mot Soleibotntindane. Flott fjell! Utsikt fra Store Soleibotntindane
    1 poeng
  48. Akkurat, håpte på å fine en grei balanse mellom vekt og størrelse. Lavvo blir tungt å dra med seg tror jeg. Håpte på at Wigloen kunne være mulig å ha med seg om man ikke skulle på langtur, men mulig for 2 å ta med seg ett stykke, eventuelt blir det telt om vekten blir for stor.
    1 poeng
  49. Fredag dro jeg til Turtagrø og gikk op Nordre Skagastølstind på kvelden for å drikke øl. Fin slush nedover. Lørdag opp Styggedalstind med Martine og Signar. Vi gikk over til Vesttoppen, morsom, liten eggtravers med en del snø. Kjørte ned fra Østtoppen og traverserte inn i nordflanken uten å sjekke forholdene først. Det var ikke smart. Det var hardt og 45-50 grader med klippe/sprekker under. Det gikk bra og nok en bevis at men skal helst gå opp ruta før man kjører ned. Lite snø i Hurrungane. Sesongen nærmer seg slutten!
    1 poeng
  50. Det er fornuftig ja. Har gjort dette selv. I tillegg legger jeg det ytterste leddet opp på siden av cap`en. Brukte denne løsningen som skotørker i lavvoen i høstferien - og det fungerte supert. Anbefales.
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.