Vinnerliste

Kom meg endelig opp på Troganattan 1288moh i Lifjell på lørdag. Det var bra seigt på starten av turen, men 25 grader i skyggen, lite skygge og lite vind nede i skogen. Når vi kom opp til første vannet så dyppet jeg hodet i vannet for å kjøle det ned. Utrolig digg. Videre innover så støtte vi masse sauer og lam, et par frosk, noen ryper og noe som nok var en eller annen rovfugl. Aner ikke hva slags. Jeg hadde ikke funnet noe særlig beskrivelser av hvordan man kunne komme seg opp på toppen, så jeg tok utgangspunktet i kartet. Det var et parti som så lovlig bratt ut, og jaggu, det var bare et sauetråkk i fjellskrenten, som var på ca 45 grader der, men 2-300 meter ned til dalbunnen. Gikk derfor videre og fant et mindre utsatt, litt mindre bratt sted, om noe mer kronglete å gå opp. Fra toppen er det fin utsikt mot de fleste av toppene på Lifjell og omegn: Astridnatten, Skorvetoppen, Mælefjell, Røysdalsnuten, Blåtjønnfjell, Heksfjell, Himingen, Øysteinnatten og Jøronnatten. Man ser selvfølgelig også Gaustadtoppen og jeg kunne også skimte Store Ble og Jonsknuten. Mangler bare Mælefjell, Heksfjell og Astridnatten fra den lista, resten av toppene har jeg gått de 3-4 siste årene. Turbeskrivelse finner du her: http://ut.no/tur/2.14866/ Varmt! Avkjøling, ahhhh! Sommersnø Utsikt mot Troganattan-massivet For bratt opp det sauetråkket! La oss finne en sti som gir mindre høydeskrekk. Sauene, som ikke syntes det var for bratt: Panorama nordover. Fra venstre: Skorvetoppen, Røysdalsnuten, Mælefjell, Blåtjønnfjell, Heksfjell, Slettefjell Dama som flekser på toppen

Fredag 03.07 etter jobb bestemte jeg meg for en liten sykkeltur med telt og fiskestenger. Dro rundt 17ish. Vel oppe på Bjørnholt klokka 18.30 spurte jeg de som driver stedet om de fortsatt holdt oppe (stenger normalt kl. 18.00). Joda, var åpent, og jeg fikk kjøpt meg en sånn kanelbolle og kaffe. Bjørnholt er ca. 8km inne i skogen og det er vel rundt 260høydemetre. Snakket litt med hun som driver Bjørnholt, og forklarte at det var godt de var åpne for mat hadde jeg ikke spist, og jaggu fikk jeg ikke en bolle gratis Rundt 20.30 var jeg fremme ved Katnosa, som ligger sånn ca. midt i nordmarka. Jeg har vært der en gang før med telt, og visste om et sted jeg trodde ville bli bra. Og jaggu var det fint. Frem med fiskestang og markboks (litt nedtur at den ene stanga viste seg å være fluestanga)... Men hadde én stang så på med mark mens jeg ordnet telt og husstell. Både jeg og myggen var sultne, og vi fikk alle mat! Jeg tok en kaffe og så på solnedgangen mens sauenes bjeller hørtes i det "fjerne". Katnosa gård ligger rett bortenfor, og jeg tror både en og to sau hadde seg i løpet av min lille tur. Masse vak, men jeg tror fisken har blitt doven av det varme været og det varme vannet, og de som var aktive ville hvertfall ikke ha mark eller krok fra en "sportsfisker". Dagen derpå våknet jeg til kjempevær. Fikk meg et lite bad, fisket og solte meg. Jeg kunne skimte en kano som la til ved en av øyene og en barnefamilie okkuperte Katnosa gård, ellers var jeg helt alene. Ingen fisk på denne turen, men mange fine opplevelser på den korte tiden jeg fikk være ute. Dro hjem på lørdag ettermiddag. Det er kjekt at selv så nærme Oslo har man relativt lite aktive områder hvor få færdes. På vei hjem kom jeg til en elv /utløp på veien mot Sandungen. Her så det utrolig fint ut å prøve seg med fluefiske, så flere vak (bilde 4,5 og 6). Hadde fluestanga med ved en feil, men både fluer og snelle var hjemme. Får bli en annen gang.

Tok mer eller mindre en midnattstur med en kompis innom Dreiers Minne, Geitkinn og Wangsvika-gapahuken (eller hva den het) for å få sett den første for første gang selv og å vise kompisen den og de andre to. Absolutt en koselig bu - den hadde en del mer for seg enn Geitkinn-krypinnet. Gjesteboken vitnet også om mye besøk - hele kalendersiden for søndagen ble full med oss to. Vi ble forøvrig også plaget noe helt vanvittig av fluene i Bymarka.

"Skurkene" som promoterer DAB har dessverre vært litt for gode lobbyister mot politikerene, og har gitt folk inntrykk av at alle må kjøpe DAB radio og dermed har de også oppnådd målet om mange solgte enheter. I de områdene hvor de "trenger" flere kanaler er det internettdekning som kunne tatt hånd om dette "behovet". Radio har en mye større betydning for de som bor på utsiden av disse områdene, og at noen skal miste radiodekningen er ikke bra politikk. DAB låter ikke bedre enn en god FM radio, en helanalog FM radio bruker mye mindre strøm og er det eneste saliggjørende ved batteridrift der en ikke har tilgang til strøm. De pengene som er brukt på å bygge ut DAB kunne heller vært brukt til fremtidig vedlikehold av FM i stedet.

Tur med forviklinger og kontakt med AMK. Etter 14 dager i «syden» var jeg klar for tur i heia. Det måtte bli en tur innover mot Blåfjellenden. Jeg hadde jo ikke slitt den stien på lenge. Broderen var i utgangspunktet skeptisk til en litt lengre tur enn vanlig. Og de siste måneden har det «vanlige» jo omtrent bare vært småturer. Jeg ville uansett opp for å sjekke forholdene. Hvor mye av snøen er vekk, og hvor store er bekker og elver? Heldigvis ble broderen med. Mye av snøen er vekk. Det er egentlig greie forhold, selv om fenene er adskillig større/lengre enn til vanlig på denne tiden. Men – tross alt – det er håp om sommertilstander i nær fremtid. Det er lite snø å se fra veien i Hunnedalen, og først over 700-750moh ble det igjen vinterlig. Med hard og fin snø er det likevel greit å gå innover. Ikke for alle. På lørdag var det en kar som tråkket gjennom og traff en spiss stein med foten. Han fikk en flenge i foten, og det ble tatt kontakt med AMK. Vi fikk de første fortellinger om ulykken, alt av de første som kom i mot oss. Lengre inne traff vi på kjente og stoppet. Det ble igjenn snakket om ulykken. De vi traff hadde nettopp snakket med AMK og etterlyst helikopteret. Broderen (som da heldigvis var med) tok for sikkerhets skyld kontakt med AMK for en oppdatering. Vi var omtrent på den siste plassen med telefonforbindelse…. Og fikk opplyst at det så langt ikke var planlagt noen flytur inn. Det skyldes delvis at det ikke var helikopter tilgjengelig og at været ikke var bra. (Redningshelikopter hadde avgjort at de ikke ville ta turen – skaden var ikke alvorlig nok. En avgjørelse basert på opplysningene de fikk, sammen med bilder av skaden.) Dette kunne vi ikke slå oss til ro med, fyren som var skadd satt en god time unna og viste ingen ting om situasjonen. Det ble en del samtaler og oppdateringer før vi fikk beskjed om at nå ville helikoptert forsøke å ta seg inn til den skadde. Nå løste dette seg antakelig. AMK overtok problemet og ville hente vedkommende. Men jeg sitter igjen med en følese av at vi (broderen) i denne saken faktisk gjorde vårt til at det ble tatt en avgjørelse og at den skadde fikk hjelp. Så rådet må bli å alltid dobbeltkontrollere hvilke tiltak som vil bli iversatt. Ikke bare rapporter, men også kontroller at saken er rett oppfattet og at tiltak vil bli gjort. Etter en lengre pause på grunn av denne saken, kunne vi snu nesa mot sør og Hunnedalen. Det ble en fin tur nedover. Sola kom igjennom og det ble skikkelig varmt enkelte plasser. Fossebekken hadde tydelig steget i løpet av det få timene vi hadde vært innover. Det ble noen hopp og sprett for å komme tørrskodd over – på lave sko. Vi km oss ikke helt inn til hytta, men det var egentlig heller ikke planen. Det får bli litt senere på året… Om nå bare sommeren virkelig kommer. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Sitter nå ved Røosen ved femunden etter en liten rundtur der oppe i marka. Første natta ble ved skogtjønna ettee å ha gått opp fra haugen gård. Kan melde om mye folk og lite fisk på røvolfjellet på fredag (pga mye vind bl.a.) Tok meg derfra til Roasten via vassviktjønna der jeg blåste opp packraften og padlet litt rundt og fisket. Ikke såpass som et napp å kjenne men en liten hval av en Harr veltaseg i overflata ikke engang 2m unna meg. Stakk også oppom Littlsjøen.Før jeg endte med å ta natt nr 2 ved nordbredden av nedre roasten. Fikk meg der en påminnelse om at oppblåsbare underlag ikke liker glør. Det gjelder til info myggspiraler også! Padlet ned til utoset og gikk derfra ned dnt-stien i dag og sitter nå altså ved Røoset og venter på båten i morgen tidlig. Finfin 3-4 dagers dette her!

I helga har eg vært på værlandet og besteget Alden.

Hunnedalen – Blåfjellenden. Det er fortsatt en god del snø øverst, og fenne var fortsatt lange, men snøsmeltingen er godt i gang, og fenne vil minke fort. Selv om det er mye snø, så er det greit å gå, og det er heller ikke særlig problem med å finne veien. Vardene viser, men enkelte plasser er det langt mellom de. Det var en god del som tok turen denne helga. Fossebekken kan nok fortsatt by på problemer for noen. Spesielt om kravet er å komme over uten å bli våt på beina… Søndag kom jeg tørr over på lave sko, men da med litt hopp og spett. Jeg tror ikke Fossebekken kommer til å bli svært mye større om det ikke blir regn og varme samtidig. Flørli – Blåfjellenden. Det har gått folk denne veien. Jeg møtte folk søndag som hadde tatt turen dagen før. De kunne fortelle at det også hadde gått en familie med unger på omtrent 10 år. De hadde brukt 10-11 timer. Det er fortsatt mye snø på heia, og spesielt et stykke høyest oppe hvor stien går i en skråning som ender i Øvre Flørlivann og et indre tjønn, var vanskelig. Her tok gjengen jeg snakket med opp på heia og så ned til stien litt nærmere Blåfjellenden. Et fornuftig valg spør du meg. Ellers kunne de melde om at det var litt utfordrende å finne stien. Det var lite av merker som viste øverst, så det var nødvendig å bruke kartet, og holde seg oppdatert hvor de befant seg. Mån/Eikeskog – Blåfjellenden. Det har kommet folk opp dalen i flere uker. Snøen er ikke noe problem, men snøsmeltingen gir utfordringer. På lørdag hadde to turgåere problemer med å komme over elva ved Grønatjødnå – omtrent halvveis mellom Månvann og Fidjavannet. Her gikk elva så pass stor at de hadde vansker med en hund de hadde med. I tillegg var vannet så pass høyt, at de vasset langs fjellveggen ved Fidjafossen. Det skal ikke mye mer vann til før det blir vanskelig og farlig å gå dalen. Med varme og regn de nærmeste dagene, vil jeg anbefale at turen utsettes. Det var ellers ingen nye store ras som laget problemer, og karene hadde sett mye fisk i Fidjavannet. Med tunge sekker hadde det tatt tid. Røssdalen/Vindalen – Blåfjellenden. Disse rutene er ikke merket. Fra Vinddalen til Fossejuvet er det god sti, og sauene blir drevet fra Vinddalen og ned mot Korvabu, så her bør stien være lett å finne. Videre er tråkket forholdsvis greit å følge, men det forsvinner delvis helt øverst. Ned mot Blåfjellenden kan det være vanskelig å følge stien (som går på sør/vest siden av elva, men målet er klart i sikte. Røssdalen kan være en utfordring, enten ved at elva krysses i ura med store steiner og vanskelige passasjer eller ved at elva krysses ved parken på et lite trinn. Her kan vannet være så høyt at det kan være vanskelig. I følge folk som har tatt turen fra Vinddalen til Blåfjellenden er det bart. Problemet her er elva som i snøsmeltingen kan være utfordrende. Den vanligste måten å komme fra nordsiden og over til stien fra Mån, er å først krysse Blåstølånå, og så krysse Leitesånå omtrent der disse møtes. (Det var her det skjedde en dødsulykke for mange år siden.) Ved stor vannføring krysses elva litt ovenfor Fidjstølen, der elva er bredest. Her har jeg sett folk komme over selv om vannet har gått omtrent til livet. Alternativet er å gå opp til Jomfruvannet, krysse Nordånå, og ta stien ned til den nye brua. Dette har blitt gjort et par ganger som jeg vet om. Det er en omvei på nesten et par timer i dårlig vær. Sandvatn og Langavatn – Blåfjellenden. Jeg har ikke fått ferske opplysninger om hvordan forholdene er pr i dag. Ut fra erfaring kan jeg si at det vil være snøbart til oppe i Blåstøldalen på veien mot Langvatn, men at det fortsatt er nærmest skiføre fra Rundevatn og til hytta. Over Stutaheia er det mye snø, og merker og varder vil være under snøen. For å gå denne ruta, kreves det kunnskap om kart og kompass, og helst bra vær. Jeg anbefaler å vente med turen over heia en stund til.

Kan ikke si jeg føler meg som et miljøsvin selv om jeg bruker strøm. Det blir helt meningsløst å komme med slike kommentarer. Dette er jo nærmest en blanko fullmakt på tilrettelegging i naturen. For man vil jo aldri klare å gjøre større inngrep enn staten. De har E6, fylkesveiene, riksveiene, flyplasser, vannkraft osv.osv.

Synes argumentene begynner å bli verre og verre. Det tar altså for lang tid å klatre veggen, hele dagen, så da må det lages en stige slik at de som "liker" å være ute i naturen ikke bruker mer enn et par timer. Tror det er ganske mange vegger i Norge som ville hatt en Via Ferrata hvis dette argumentet holdt mål. Hvorfor skal alt gå så kjapt? Jeg synes det er helt greit at noen aktiviteter er forbeholdt de få som er villig til å ofre det som kreves. Dersom man har et brennende ønske om å klatre opp en vegg så synes jeg man kan ta seg bryderiet med å skaffe seg nødvendig kunnskap. For alle andre så kan man ty til guiding/fjellføring som har lange tradisjoner i Norge. Jeg er selv glad i gå toppturer, men ikke like begeistret for å gå i skogen. Enkelte fjell jeg ønsker å bestige har en innmarsj på flere timer. Kanskje jeg skulle skaffet meg en ATV, fordi da kunne jeg bestige toppen og enda ha masse igjen av dagen til andre gjøremål. På Stetind i Nordland så guides det til toppen etter normalruta. Hvor stort ville ikke markedet vært dersom man satte opp en via ferrata? Tror det hadde blitt en turistmagnet av de sjeldne. Håper og tror at det aldri vil skje. Man kan ikke la markedet styre vern av naturen.

Jeg er samme årgang som deg og har også en kone som ikke følger meg på mine mange turer. Men jeg er nordmann og gjør ting på nordmanns vis. Altså jeg går på tur alene. I den alderen som vi er kommet i så er vi nok ikke så lette "å gå i bås med", og dette blir nok ikke enklere når den andre part har en helt forskjellig kulturbakgrunn. Jeg har en kamerat som har kone fra Fillepinene. Hennes største problem til å begynne med var ensomhet og da ble det mange og lange telefonsamtaler hjem til venner og familie. For en tid siden var jeg i Thailand. Ikke som turist, men som invitert gjest i forbindelse med dronning Sirikit sin 60 års dag. I denne forbindelsen møtte jeg gjester fra de fleste land i Asia, Kulturforskjellene er veldig små dem i mellom, men mellom oss og dem er det stor forskjell. Det som er hovedforskjellen i denne forbindelsen er nok at de er vandt til å være mange sammen når de har fri fra jobb eller skole. Den litt rare formen for fritid som nordmenn har, den som går ut på å søke stillheten og ensomheten er det ikke så mange utlendinger som forstår. I Thailand gikk ingen ut på tur uten at de var mange sammen og så passet de alltid på å lage mye støy. Enten så ristet de på tomme colabokser med småstein i eller så spilte de musikk på en radio. En del av turen lå vi i telt ute i en stor speiderleir og der hang det høyttalere i trærne som spilte musikk fra tidlig morgen til sent på kvelden. Disse folkene var veldig overtroiske. De var livredde for ånder og demoner som fantes over alt og spesielt når det var mørkt. Utlendinger som kommer til Norge har ofte lag og foreninger hvor de som har samme nasjonalitet samles og har diverse aktiviteter sammen. Jeg har venner og bekjente fra både Frankrike, Nederland, Island, Polen, Romania, Finland etc.etc. og alle disse har en eller annen nasjonal forening hvor de treffer sine landsmenn og driver med forskjellige typer aktiviteter. En arbeidskollega fra en jobb noen år tilbake hadde en kone fra Thailand. Hun var med og drev en forening for andre i samme situasjon som henne, at de var gift med norske menn. Hun var høyskoleutdannet i Sverige og det var der hun hadde truffet sin norske mann. Hun kunne fortelle at det var mange thailandske jenter som kom til Norge med norske menn og som fikk problemer på grunn av at de ikke kjente noen andre enn mannen de var gift med, de kjente ikke til det norske systemet og visste ikke hvordan de skulle forholde seg hvis det ble problemer. Mitt råd vil være at, hvis dere ikke allerede har kontakt med en slik forening, forsøker å få kontakt med andre filipinere og begynner å gjøre ting sammen med dem. Delta på arrangementer med mange deltagere, gjerne i regi av Turistforeningen, men mest av alt tror jeg at din kone vil sette stor pris på å få være sammen med andre i samme situasjon. Hvis du liker sangen til nattergalen så må du oppsøke den der den er og lytte til sangen. Hvis du setter fuglen i bur så vil du hver dag kunne se en nattergal, men du vil aldri høre den synge.

Det var meldt oppholds fra morgenen, og strålende sommervær utover dagen, så vi (jeg og mellomste guttungen på 9 år) hadde som mål å nå Storskarven i "Skarvan og Roltdalen nasjonalpark". Men det ble mye våt myr, vi gikk litt feil (ser jeg i ettertid), og på "toppen" der vi kom opp fikk jeg totalt melt-down. Har lavt stoffskifte, og der møtte jeg plutselig veggen. Så å presse seg i ihvertfall 3 km til med forsering av snø og andre utfordringer, så jeg svært mørkt på. Så turen endte der, og vi satte igang med returen, selv om guttungen nok kunne løpt opp og ned enda en gang og ihvertfall nådd toppen av Skarven (hva pokker er den ungen laget av??). Men for en turkamerat!! Forståelsesfull og empatisk fortsatte han hele turen ned på samme måte som opp, med ukuelig optimisme, strålende humør og full skravlings. Men, vi fikk MASSE sol og vakker natur, vi "måtte" vade over en elv (kunne kanskje komme over tørrskodd lenger opp - vi sjekket ikke), gutten var strålende fornøyd med å få gå på snø barbeint (og med sko), vi fant et bein (reinsdyr?), eggeskall, steiner, og spiste store mengder kjeks og sjokolade (i tillegg til mat da). En fantastisk tur alt i alt!! Og ifølge Runkeeper var vår tur på snaut 19 km, der vi også "klatret" ca 700 høydemeter på tur opp. Så må jo være fornøyd... Utsikt fra "toppen" vi kom til Guttungen (og jeg) er litt nysgjerrig - noen som kan fortelle oss hva slags dyr dette stammer fra?

Kombinert padle og fjelltur i Ulstein i går. Flott terreng og ein nydeleg sommardag! Meir om turen i bloggen.

Topptur til Alnestind ved Trollstigen på randoneski i dag. Fin kontrast til helgens telttur med fiskestanga.

I det sluken landet var det bom stopp. Jeg jordet et rykk for å få løs sluken. Da begynte sena å skjære gjennom vannet. En rolig plog skar tvers over den lille myrdammen, rett mot en stein på andre siden. Da plogen traff steinen ble det fart på både fisk og blodpumpe. En grov kubbe gikk i lufta to ganger før hylet av snellebremsen fylte stillheten på fjellet. Sørøya. Norges fjerde størst øy ble akkurat som jeg håpet. Rekke på rekke med fristende fiskevann helt for meg selv. Grønne daler og snøflekker oppe i høyden. Med kaldt vann, og is i kantene på mange av vannene var fisket litt treigt, men jeg hadde ingen problemer med å spise meg mett. Den største fisken var en kubbe av en ørret på 1,4 kilo som tok sluken i en liten myrdam. Ellers ble det både små og store ørreter, og et par kilosfisker som hoppet i lufta og spyttet ut sluken. Her er noen bilder fra turen. Jeg satte opp teltet to ganger på turen. Ved Gjertrudvannet hadde jeg hovedleir to netter, og gikk dagsturer rundt om. På vei ned mot fjorden fra Gjertrudvatnet mot Offervatnet. Mye av fisken jeg fikk var «svartørret». Sikkert fordi bunnen av vannet var mørk. På Jutulvatnet lå det is ved kanten innerst, og fisken var så sky at vakene forsvant med en gang sluken landet i vannet. Stor Ørret fra en liten pytt. Teltet ved Gjertrudvatnet Et lite ST. Hans bål på fjellet fyrt på bjørkekratt. Når stekepanna blir for liten vet du at du fortsatt kommer til å være stapp mett når du våkner neste morgen. Frokost. Utstyret klart for riving av telt og pakking av sekk. Et av de mange navnløse vannen jeg var innom. Dette lå på ca. 250 moh og jaggu var det en bitevillig halvkilosørret rett ved iskanten. Historien fra turen får komme senere en gang, for nå pakkes sekken for en uke i Femudnsmarka. Vis hele artikkelen

Sverige utsetter innfasing av DAB og utskifting av FM båndet på ubestemt tid, grunnet usikkerhet om dekningsgrad og national sikkerhet! Flere land i Europa har innført DAB, men ingen av dem har faset ut FM båndet. Kanskje norske politikere burde tenke seg om en gang til og ikke kun se på kostnader. http://www.tek.no/artikler/sverige-dropper-dab/191031 Tror dette er diskutert her tidligere, men søke ikke etter den gamle tråden. Håper på at folket her tar en ny diskusjon, for å få litt blest om saken. Det er jo ikke bare utkantområder, som trolig vil lide på grunn av det norske vedtaket. Men veldig mange av de som ferdes i skog og fjell, vil ikke kunne motta værmeldinger/nyheter. Og ennå viktigere er er vel, at det er en national sikkerhetsrissiko ved kriser, katastrofer og krig! Selv strømforskyning kan falle ut (eller saboteres) og da hjelper det lite å varsle "lytt på radio" via sivilforsvarets anlegg. Tviler sterkt på at det vil bli en 90 % dekning med DAB, verken ved utfasing av FM, eller seinere. Hva koster det å beholde FM båndet som det er og innføre DAB som et ekstra tilbud. Antat da at færre vil gå over til DAB, men hva så? Usikker på om dette er plassert på rett sted.

Ja det finnes rene nødpeilesendere, fastfind f.eks forhandles jo av nautiske butikker men kan også benyttes på fjellet .. http://www.nautiskfritid.no/products/mc-murdo-fast-find-220-personlig-nodpeilesender2, krever tillatelse fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) til bruk. Du må vel utløse disse også selv regner jeg med, noe annet ville vel være upraktisk. Men ja, Inreach kan brukes på samme måte, kun som sikkerhet og ikke til å kommunisere med omverden om man ikke ønsker det.

Her har jeg lagt ved et bilde av teltet sånn det ble satt opp. Det er kanskje ikke så lett å se bardunene, men det er nå uansett et fint bilde av teltet Jeg er ikke så veldig praktisk anlagt av meg jeg heller, he he. Men opplegget ga litt ekstra stabilitet og fikk brukt alle seks pluggene. Tilfeldigvis funket det bra med regntrekket på også. Aner ikke hvordan vindstabiliteten er ved sterk vind. Vurderer uansett å ta det med på Hardangervidda nå senere i sommer, men får tenke litt på det og se an værmeldingen. Har i tillegg et Hilleberg Jannu som vinter-/dårlig vær-telt, men det veier jo 1.4 kg mer. Kjipt at bardunene allerede begynner å gå i oppløsning.. Får ikke håpe dette er representativt for kvaliteten av resten av teltet. Uansett, teltet virker å være mye for pengene! De 1000 kronene vi sparte tjente på å bestille tidligere i år er allerede brukt til å legitimere et impulskjøp av en tresesongs dunsovepose

Og da har du kanskje ikke fått med deg at forumets medlemmer har en egen rabattkode hos Fjellsport som f.t. gir 20%. Du finner koden (og mer info om rabatten) når du er pålogget her og titter i underforumet "Om Fjelforum". Om du ikke slår til på tilbudet fra "USSR" (som var lettere å skrive ) - så er et annet tips å følge med på hjemmesiden til Helsport, de har en outlet-webshop der - der de bl.a. legger ut demobrukte telt og annet utstyr, men det spørs dog om du finner noe der i den prisklassen du nevner.....

Sikkert bedre å fly en gang for mye..!

Gikk opp rondeslottet ifjor, brukte mengder potesalve, men glemte sokker og endte opp med blodige poter på toppen. Skal du gå mye i steinrøys anbefaler jeg hvertfall hundesokker og salve.

Hvis man ser på nordmenn generelt, så er det rimelig få som liker å dra på telttur. I min vennekrets, så er det faktisk ikke en eneste en som gjør det. Endel venner drar på hyttetur, og noen få går på fjellturer. Å tro at det bare er asiater som er anderledes er litt rart i mine øyne. Gikk på en tur arrangert av DNT som 7-åring, og det var veldig sosialt, samtidig som man fikk oppleve fin natur. Turen gikk fra hytte til hytte, så ikke noe telting og det var store fellesmiddager osv. Du må nok inngå noen kompromisser hvis du vil ha med deg kona på tur.

Sea to summit myggnetting for 2 personer, eurax, en spork (fordi den var rød ) og ei pakke adventure food med mince beef hotpot. Aldri testa det merke før så...

DAB är gamal teknik. Framtiden är att sända via Nätet med TCP/IP6 eller annat i den stilen. Via mobilnätet eller på annat sätt. Vill man ha bra täckning billigt så är det bättre med kortvågsradio. Med tanke på hur kvaliteten har gått i länder med DAB så lär kvaliteten inte bli specisllt mycket sämre med kortvåg... Fördel med kortvåg: - Billigt - Säkert - Ger mottagning, men med mer brus, under dåliga förhållanden. DAB ger antingen mottagning eller inte. Kort sagt: DAB var en bra idé när det var nytt. För 20 år sedan. Inte nu.

Det blir påsker uten radio og værmelding på Blåfjellenden. Ingen dekning for telefon.... 5 dager uten værmelding inne på vinterfjellet ser jeg mørkt på

En ganske gammel en. Vet ikke hvor mye informasjonsverdi den har, men: http://www.helgetur.net/photo_album29.html

Mulig dette funker

Jeg prøvde den på bomull i 97, var tett til 09. Bruk svam for å jobbe stoffet inn i duken.

Når det er sagt er jeg en stor fan av HammockGear og har både hel (0' Incubator) og 3/4 (40' Phoenix) fra de og tilsvarende Burrows.

Ehh, nei, begynner med den. Takk.

Har du startet med å kikke i denne tråden? http://www.fjellforum.no/topic/26874-den-store-quiltprodusenttr%C3%A5den-dun-eller-synttepper/

Rundt Skjellbreia til Grønlia lørdag i fantastisk vær. Henriksåsen til Storheia søndag i like nydelig vær. Var litt i tankene å stikke oppom Elgsethytta for en brus i varmen, men med en million fluer på slep ble det is og brus på 7eleven på vei hjem isteden. De der fluene har gått skikkelig bananas her i Trøndelag den siste uka, ikke hjalp det om man drepte en million heller, en ny million sto klar til å ta over.

@Hulderjenta Det er nok ingen dyr, men et fjærkre av type Li- eller Fjellrype som har lagt igjen godsakene sine

Jeg regner med at det for trådstarter ikke dreier seg om å bare være mørkeredd, siden det også er dagen som gir rom for fritiden, men muligens i tillegg selve redselen mot objekter som kan forflytte seg rundt omkring og gjøre ugagn. Er nabolaget fritt for kriminalitet/pøbler, da mener jeg at det er fritt fram ut døra. Ulv, elg og bjørn er de mest vennligsinnede kammerater du kan ha med i skauen på tur, men pass deg for flåtten.

Selvfølgelig er via ferrataen bygget for å tjene penger - og intet andet! Det er 100% kommersiell bygget for a) å tiltrekke flere turister til området. i sin egenart å skape en omsetning. Folkene bag uttaler selv, at dei håper på 1000 mennesker i ruta om året - for at dette skal gå rundt. Dette er ikke for "folk flest" eller med en ideologisk tanke bak (jo økonomiskvekst idelogi), 1) de tager seg betalt, 2) de påstår at det ikke er tillat å bruke denne uten om de guidede turer - og ekskluderer alle andre end deres kunder. VIKTIGST av alt! Det er fullt mulig å "gi en luftig klatreopplevelse med lav terskel" på denne plass UTEN stål i veggen! Klatreføring blir praktisert mange plasser rundt om i Norge på alle nivå - uten å etterlate et eneste spor i naturen. Veggen her er blitt klatret mange ganger tidligere! Men uansett om tanken bag er økt omsetning eller "idelogi", så hører ikke dette hjemme i naturen. Lurer på hva klatre-miljøet i Valdres siger til dette, om det fortsatt eksisterer. Blir det akseptabel å gjøre inngrep i naturen, med det ene argument, at der er inngrep fra før, og/eller at det åpner naturen for en "ny" brukergruppe, da er naturen fortapt. Steg for steg kan inngrepene ta til, for der er jo andre inngrebb rett rundt hjørnet, og der vil alltid finnen en bruker gruppe som ikke har adgang til naturen slikt den skapt. Nei(!) til flere naturinngrep, uansett om det er vasskraft, hyttebyer, turistveier (for bil eller fot) eller stål i fjellveggene. Edit: (jeg har vanskelig ved å lese svensk, så med forbehold for misforståelser): Ved inngrep i naturen kan ikke de lokale få styre som de vil! Der er mange eksempler på at folk ser seg blinde i sine egne små prosjekter, og tenker og resonerer med $$-briller, uten et helhetlig, langsiktet og bærekraftig perspektiv. "Folk utefra" må da trå til på naturens veiene i spillet om omsetning vs. natur. I min kommune (Luster), ville vi hatt asfaltveier og turistbusstrafikk langt inn i Jotunheimen om de "lokale" hadde fått bestemme - argumentene: der er utbygging fra før (vasskraft), "flere" vil få adgang til området (Styggedalstindmassivet), og $$$ i lokale lommer. Heldigvis kom der "folk" ute fra, og ytret mostand for dette(!).

Jeg ville satset på lystbetont friluftsliv I starten. Altså leie hytter eller bruke båt eller kano. Få en gradvis tilvenning til det enkle friluftsliv. Det med å holde formen og være I aktivitet sammen er vel også et argument for at dere skal fortsette med dette I lag

@Vrimmel sa Jeg har verdens mest pysete engelsk setter. Hun begynner ikke å bjeffe eller knurre av lydene, men skjelver i skrekk. Nye uvante lyder gir den samme reaksjonen f.eks rutefly i himmelen over teltet (skulle tro hun var vant til det i og med at vi bor i en by), tømme liggeunderlag for luft, mekaniske gjenstander. Hvis det på vanlig luftetur høres et høyt smell et stykke unna så begynner hun å skjelve og vil hjem. Hun er også mørkredd og vil ikke gå tur der det ikke er gatelys når det er mørkest på høsten. Hadde en gang en engelsk setter. Trivelig venn men hun ble skuddredd. Tok meg to år å få plukket det av henne. Rådet var: gå med hunden og utsett henne for smell langt av gårde. Først med ktuttlapp-pistol så etter en stund med startpistol. Stadig nermere. Det viktigste var at jeg som sjef og flokkleder ikke skulle trøste eller vise smellene noe oppmerksomhet. Gå videre som om ingen ting var hent. Klarte det som sagt etter to sesonger. Hun ble aldri noen stor jakthund men en god venn som ikke var redd skudd. Det er med mennesker som med dyr, få de til å føle trygghet. Dersom du er mørkeredd gå turer med noen som ikke er. Føl tryggheten slik at du blir mer sikker på deg selv. Flytt grenser, ikke mye men litt avgangen. Bruk tid på dette, for tid har vi jo?

Kloke ord. Men, husk at du har hunden som trygghet og det har ikke TS.

Handlet bare noe småtteri i dag Myggmelk 2 par vanlig tennissokker (svart) 1 Dry Bag ny type jeg ikke har sett før.. virker veldig solid! http://www.backpacking-united.com/no/sea-to-summit-stopper-dry-bag-8-l-blue?gclid=CLHNx-aZwMYCFWTecgodjssFeQ kjøpte på XXL, men finner den ikke på nettsiden dems....

Det ble en løpetur til Oslos geografiske midtpunkt idag, ved Nedre Blanksjø, så litt løping videre i skauen rundt. Veldig få mennesker i sentrum av Oslo idag gitt. Løpeturen startet fra Havnabakken. Ett vann i sentrum av Oslo.

Hei! Da er sekken min så og si pakket Jeg har fiklet med pakkelisten min i hele vår. Tror det var på rundt 11 kg i starten, så jobben har helt klart gitt noen resultater. Vil takke @Tor Magnus for god hjelp http://lighterpack.com/r/94ko85

Tur i "nabolaget" over Haverkleiva, 345 moh - ca 9 km gjennom skog/myr-områder. En av Kjentmanns http://www.kjentmann.no/ "5 på Topp" hefte 3 i Stjørdal. Det regnet i går formiddag (igjen), og jeg er normalt tålmodig mtp vær og slikt, men opplever for tiden snev av værsyke. Så jeg spurte ei venninne om tur på vår ene fridag, tross regn, og vi bestemte oss for en ettermiddag/kveldstur. Tok ut i 18-tiden i faktisk oppholdsvær og gløtt av sol. Optimistisk la jeg solbrillene i lomma, og vi tråkka i vei. Først et par kilometer langs grusvei, og så opp en forholdsvis bratt stigning. Oppover i kleiva og på toppen hadde vi fin sikt utover dalen. Nydelig natur! Det var endel fuktige myrområder, men det gikk helt greit å komme seg frem. Idet vi skal bikke nedover igjen, ser vi noen mørke "klædder" på himmelen som nærmer seg faretruende, og vi skjønner hva vi har i vente... Det begynte å dryppe litt, men det holdt seg med duskregn en stund, også mens vi avsluttet turen og kom ut i sivilisasjonen i kanten av et jorde med kuer på. Når kuene nærmet seg, var jeg glad jeg hadde min venninne der - de fulgte etter oss, riktignok på avstand, men jeg er pysete med store dyr. Synes det er rart at det legges opp til en merket turløype gjennom et inngjerdet jorde... Jaja, vi overlevde, og ikke lenge etter åpnet himmelen seg, og vi fikk de siste kilometrene i øsende regnvær. Godt vi er vanntette! Men det var godt å komme seg på tur, ja!

Det ble en liten fjelltur på finnmarksvidda i helga. Mye gåing og ikke spesielt godt fiskebitt, men noen pene fisk ble det jo. Ferie om to uker og da blir jeg nesten boende på vidda. GLEDER MEG MAKS!

En norrøna recon Pack. Tung sekk til langtur

Jeg endte med å kjøpe Marmot Tungsten 1p og har prøvd det på en enkel tur uten regn. Liker det veldig godt på mange måter: det er god plass inne, ganske høyt under taket, praktisk med lommer rett innenfor døren hvilket er genialt for et rotehode som meg. Jeg har et liggeunderlag som er 65cm bredt, da er det ca 15 cm igjen. Jeg kan ligge i sjøstjerneformasjon uten problem

Her er en liste over produsenter av dun og synttepper (quilts). Noen av disse er hengekøyespesifikke da de lager (kun) bunntepper. Flere forslag mottas med takk og vil bli lagt til i denne posten. Arrowhead Equipment Cumulus Enlightened Equipment Feathered Friends HammockGear Jacks'R'Better Katabatic Gear Mountain Laurel Designs Nemo Equipment Nunatak Tewa Underquilts UKhammocks Underground Quilts Warbonnet Outdoors WildernessLogics ZPacks

Sykkelen er, etter min mening, en av menneskets største oppfinnelser. Den kan ikke ta oss til månen eller ned på havets bunn, men ellers går den stort sett over alt. Med større eller mindre tilpasninger så løser den de fleste transportbehov.