Vinnerliste

De interessante bitene er markert med overskrifter og et kart ved siden av kan være greit. Muligens lese fjorårets rapport først, Nedtur i Østmarka. Start fra Tomter med kurs for Lillestrøm kl 0830. Grei skuring gjennom søndags,- og morgenstille tettsted. I stedet for å svømme i lysløype til Gaupesteinhytta skulle jeg nå gå veien helt inn. Veldig greit, bare pass på når veien gjør en sving og deler seg. Tenker du som meg at den som forsvinner ut til venstre er en sidevei for tømmer, så havner du pent på en av de lokale toppene, jeg frykter at det kan ha vært Høgbråten, altså nok et bevis på min berømmelige stedsans. Skylder på at det var tett skog og overskyet helt til toppen. Men det var i grunnen starten på en grei snarvei. Peiling på Mjærskaukollen og ned på tømmerveiene og så opp til nærmeste stikryss. De to golfspillere på Østmarka golfbane bommet på gressplenen, men traff grana ved siden av meg. Ytre Enebakk skal visstnok ha merket sti, men den så jeg fint lite til. Trodde lenge jeg var på riktig spor, men den forsvant i skiløyper og plutselig var det intet nordgående løp. Endte med å gå østover og kom ned på en nedlagt gård rett nord for Svenneby. Fin sti, med klopper og merking av historiske steder, men var den på kartet? Neida. Gamle stier Tøffer oppover veien forbi Granerud og denne gangen skal jeg finne veiskillet. Vel, første vei til høyre etter Granerud er en overgrodd bomvei – ikke en fortsettelse av «hovedveien». Så jeg er klar til å se at neste vei til venstre er like overgrodd, dog uten bom. I fjor så jeg meg blind på 'samme standard som hovedveien' og gikk forbi. Nå går veien pent over i sti gjennom litt myr og over en kolle. Så inn på stien til Sætertjerna som jeg fikk et lite glimt av denne gangen. Nå er jeg spent. I følge hukommelsen er veien til Vikstjernet lang og vanskelig og et sted der gikk jeg vill og endte natten på det første gjestmilde stedet jeg fant på høyde 230 litt sør for Vikstjernet. Tja. På kartet er strekningen fra Sætertjerna til Vikstjernet omtrent 500 meter. I praksis ikke særlig krevende med grei sti og litt myr. Vikstjernet ser jeg nederst i dalsøkket med masse grønt gress. Men hvor var det jeg tok feil i fjor? For dette er greit. Faktisk mangler store deler av minnet om fjorårets tur på samme plass. Ser at det går å rote seg opp til høyde 230 og at det kommer en bred sti derfra, men jeg gikk opp en slags renne – et tørt bekkeleie. Nå ser jeg bort på Vikstjernet og klokken er 14 og ikke 21 – er det virkelig så stor forskjell på natt og dag? Vel, med hodelykten på rødt er tjernet bare en svart skygge i natten. Stien fortsetter opp til høyre og det lille, utvaskede skiltet som med godvilje sier «Grusbekken» skal du ha flaks for å se i dagslys. Så på denne umerkede, men utmerkete stien finner jeg tiden og terrenget. Steinete, mer myr og jevn stigning... opp og bortover i nordvestlig kurs. Etter en liten halvtime går stien skrått oppover til venstre – steinete og tidvis trangt. Dette ser kjent ut. Dette kan være der jeg «gikk feil» - fortsatt på stien. Så kommer et skille. Steinet og trangt terreng fortsetter rett frem og ser ut som et gammelt bekkeleie. Men i en skarp sving oppover går stien. Og noen har nylig saget over et lite nedfall som har ligget i den svingen. Javel, vi burde kunne finne ut av dette raskt. En sving til og vi er på toppen av en åsrygg som allerede ser kjent ut og der har vi teltplassen. En rot som stikker rett ut i stien holdt teltpluggen til døra på plass og bakken var plan bare i dårlig lys. Så jeg var på Grusbekken, ikke Vikstjernet da jeg i fjor la i vei til Andersrudåsen. Ja, stemmer godt det. Mens jeg følte at hodelykta var fin og ting gikk greit, så var det altså egentlig ikke så bra. På tre punkter ville bedre lysbruk gjort en forskjell. I kryss og skarpe svinger er det verdt å ta en ekstra kikk på omgivelsene både nært og lenger unna. Det ville vært nyttig hundre meter unna Vikstjernet. Kanskje ville jeg ha sett tjernet, det gamle skiltet og at dette er et stikryss. Av disse ville tjernet ha vært mest til hjelp. Men et stikryss som ikke er på kartet seint på kvelden, sliten og sulten... Videre til Raudsjø og Øvresaga. Hvordan vet du at du snart er på Raudsjøen? Bikkjeglam. Her kom litt yr og ved rast under en gran dukket jammen knotten opp. Skjorta med permatin fikk være i fred, men ikke hodet mitt. Litt myggmiddel fortsatt nødvendig. En syklist og en gjeng kanofolk før jeg hoppet inn på første og beste sti nordover. Som var skiløypa. Som kan anbefales siden den er flat og rett til den møter blåstien. Samme kan ikke sies om første del av blåstien fra Raudsjøen. Rot og tap Et eldre turfølge inne ved Dælisætra. Følger skiløypa/bekken nordover til Søndre Kytetjernet... som jeg ikke ser... så når stien kommer til en vik i Søndre Krokvannet tror jeg at det er Søndre Kytetjernet. Forstyrrer en fisker og hans hund og vandrer helt ut på odden før jeg skjønner hvilket vann det er og hvor deilig er det ikke å klyve i bratta mellom kampestein og nedfall. Kommer meg tilbake til viken og tar den riktige stien gjennom sumpen og opp i fjellsiden. Kronglete er et greit ord på denne delen av stien. Tydelig, men jevnt med klyving opp og ned. På en sjelden flate tar jeg en pause og oppdager at den ene gåstaven er borte. Går tilbake og leter, men frykter at den falt av på andre siden av vannet. Så om du ønsker deg 1 stk Locus Gear CP3 med Gossamer Gear mod, så legger du turen til Søndre Krokvannet og tråler vestsiden av odden mellom berg og vann. Lykke til. Finner du den, så behold den og vær en mindre slumsete eier enn meg. Staven ble antagelig hektet i en grein, men feilen ligger hos han som ikke festet den skikkelig i sekken. Litt nedfor, men veien videre til Midtre Kytetjernet er dog grei. Stien oppfører seg pent etter splitt etter meget tydelig vik og veien går til leirplassen i nordenden av tjernet. Under intense angrep fra blodsugere kommer hengekøya opp og det er tid for middag kl 20. 'Sweet and sour pork with noodles' fra Fuizion smakte bedre enn jeg trodde og lover godt for årets turer. Oppdaget at jeg ikke hadde pakket sovesokkene. Trengte dem ikke for varmens skyld, men som føttene mine savnet ullsokkene sine likevel. Traff ikke helt med hengekøya denne gangen. Det ser fint ut (for en gangs skyld), men jeg endte opp langt nede i fotenden. Etter andre justering av lengden på hovedtauene var det sånn halvveis brukbart og gav hvile nok. Men lett å finne soveplass i skauen når jeg bare trenger to trær omtrent 4 meter unna hverandre. Mandagen kom med tiltagende sol og sjokoladefrokost underveis. Passerer verdens beste kantarellsted og noterer enda et gammelt navigasjonsmysterium som løst. Ingen å se før jeg kommer ut på veien etter Delingsmyra og prater litt med en kar som lager snuplass for tømmerbilen med duk og stein. Er visst på rett vei, som jeg følger opp til Setertjernstua, som stengte for servering i går. Ja, ja, har noen smuler i sekken og formen er god. Stien går forbi flere eksempler på hvorfor en sti er nødvendig for å komme frem i Østmarka. Ikke et terreng hvor du kan gå på tvers. En perfekt plassert fuglekasse er alt som er igjen av Ramstadseter – det er i alle fall hva jeg liker å innbilde meg – og et par unge ekorn minner om at det faktisk finnes annet enn fugler i skogen. Ramstadslottet er 300 meter unna, men får være for denne gangen. Topptur er ikke min greie, i særdeleshet ikke når toppen er full av furu. Oppe i Bjønnåsen dukker dagens første fotgjengere opp i form av dame med to små løshunder. Fint det, passerte akkurat et kull trostunger og de har såvidt greid å få dreis på flyvning i rett linje med full flaps og understellet ute. På den annen side, det er gaupe og ulv i området... Bjønnåsen er markert med varde, hus og sikteplate med utsikt til blant mye annet, Gaustatoppen med striper av snø ned hele siden av skroget. Godt det tar mesteparten av juli før jeg kommer så langt. Nå går det rakt nedover i en jevn strøm av folk på vei til toppen. Fra Sandbekken passerer jeg en fotballbane, en parkeringsplass og en skole inn i lysløypa og turens siste utfordring. Det mangler ikke på stier i Rælingsåsen. Her kan du gå i dagesvis uten å komme av flekken og aldri kjenne deg igjen, men takket være min nå så kjente retningssans er denne labyrinten null problem. Spretter ut av skogen på toppen av en samling hoppbakker og har hovedveien i sikte. Turens siste lærdom: bakken er glatt når den er dekket av fuskepels. Avsluttet på vanlig vis. Spurver er frekke. Vel hjemme var det rett i dusjen med klærne på. Gjørme, det er Østmarka, det.

Har sendt deg en PM. Jeg er fiskeren med hund, og gikk samme veien ett par timer etterpå. Staven din ligger hjemme hos meg

Påstand: Om nordmenn hadde brukt like lang tid på å bestemme seg for om de vil kjøpe en bolig som de gjør når de skal bestemme seg for kjøp av telt hadde man halvert antall klagesaker.

Jernstiger i fjellet bryter med den flotte norske tradisjonen for mest mulig sporløs ferdsel, og kravet om brukerbetaling i fjellet (dette er ikke tenkt som et gratis tilbud til folk flest, men en attraksjon en betaler for å gå med Guide) er et farlig kompromiss med allemannsretten! Ikke minst (!!!) er det mulig med guidede klatreturer på steder som dette uten slike inngrep!!! Hvordan kan det være at deler av turistnæringen - som er blant de som lovpriser den unike norske naturen mest av alle - samtidig er blant de som bidrar mest til å ødelegge denne enestående naturen? Hvorfor etablerer et mini-alpene, når det me har et unikt fjellandskap, nettopp på grunn av fraværet av stålmaster, ståltau og andre massive inngrep? 1500m (1,5km!!!) med fast installert ståltau og tilhørende stålbøyler som i Setesdal, er rett og slett voldtekt av naturen. Via Ferrata er en uting... hvem vedlikeholder dette, slikt det er sikkert om 20år og?? I alpene (som Norge åpenbart så gjerne vil bli som) ned-monterer de Via Ferrata i stor stil, og flere "kommuner" har forbudt nye inngrep bla. med ønsket om mer natur-turisme som argument... 98% av slike "ruter" vil en kunne gå på egenhånd etter et innføringskurs i fjellklatring - uten ståltau og uten å etterlate spor i naturen!

Som du kanskje allerede har sett så er det mange meninger blandt brukerne og du vil aldri få noe definitivt svar her. Mitt råd vil være å spørre litt rundt i familie og vennkretsen om det er noen som har utstyr å låne deg. Det ligger mye utstyr i bodene rundt omkring i landet som blir lite eller aldri brukt. Etter noen få turer vil du relativt fort se hva du trenger og hva du ikke trenger, og en fin måte å få en oversikt over dette er å føre en pakkliste og deretter skrive ned hva som ikke ble brukte og hva du savnet. I tillegg får du på en billig måte testet deg selv litt for å se hvor dedikert du kommer til å bli og hvor mye penger du ønsker å legge i turutstyret. ( så slipper kanskje du å bli en av dem som har boden fullt av turutstyr som aldri blir brukt ) Det sagt så mener jeg du starter litt i feil ende med å først fokusere på ryggsekk. Etter å ha hatt madamen med på tur noen ganger, så har jeg hittil identifisert de to viktigste områdene for at hun skal trives på tur. 1. At hun ikke fryser - (sovepose og klær) 2. At hun sover komfortabelt. (sovepose og liggeunderlag) At hun har bært tungt, eller at sekken kanskje har vært justert litt feil, mygg, bållukt, regn, + alt det andre, har vært sekundært og ikke blitt nevnt noe særlig når hun har reflektert og kommentert turene. Ville også fulgt @Kristian123 sitt råd om å bruke søkefunksjonen, da det finns masse tråder om "newbees" som ønsker råd om utstyr. Så en subjektiv observasjon; mange her vil anbefale utstyr som de selv har, i mange tilfeller er det fordi utstyret er bra og tilpasset bruksområdet det blir anbefalt for, i andre tilfeller vil det være for å rettferdigjøre eget kjøp av utstyr til en dyr penge... Åja, til slutt; Western Mountaineering har awsome soveposer til hinsidige priser!

Jeg har aldri skjønt vitsen med våtservietter på tur. Dårlig for miljøet, ekstra drass på vei tilbake, dyrt og eh...ja. Det meste. Har fått tak i et rimelig turhåndkle fra Coop, klippet det opp i størrelse "små kluter". Har skrevet navn på til alle i familien med sprittusj på sine respektive kluter. Kombinert med smilefjes (ansikt/kropp) og surefjes (rumpe...) I butikken finnes små frysebegere, gjennomsiktige med blått lokk, ganske små. Oppi der ligger klutene samt en minisåpe. Vaskebalje, kluter og såpe er kjapt klart til bruk. Voila! Genialt med barn på tur, eller til litt enkel voksenhygiene dersom man gidder det. Usigelig praktisk på lengre vinterturer, lunka vann i vaske"begeret" til unga gjør susen!

Vel, slik jeg tolker tråden skal vi ikke finne ut hvem som overlever av en mann og en bjørn. I så fall er jo svaret gitt for lengst, bjørnen vil drepe deg, bjørnen er overlegen menneske i rå muskelkraft. Og hvis du skal være redd ville jeg heller vært redd andre mennesker. De utgjør en mye større fare for deg, og det er jo det som er interessant å vite. Hva er sannsynligheten for at en bjørn dreper deg. Ellers kan du lese mer her. http://www.wwf.no/dette_jobber_med/norsk_natur/norske_rovdyr/sporsmal_og_svar_om_rovdyr/

Du kan begynne med en sekk som rommer ca.15% av kropsvekten din. Noe særlig mer trenger du ikke å dra på til å begynne med. De fleste sekkene som selges til rund tusenlappen er helt greie sekker til dagsturer, hytte til hytte, eller helgeturer med en til to overnattinger. Det viktigste er at sekken passer. Det er med ryggsekk som med sko. Det er viktig at den passer og den trenger ikke ha en masse smarte innstillinger, da blir du bare gående å justere sekk hele turen, og spesielt når du begynner å bli litt sliten. Prøv alltid en ny sekk med vekt i. Hvis ikke butikken har vektmateriale, sandsekker eller lignende, til å legge i sekken så er det enklest å gå til en annen butikk. Det som tar mest plass i sekken er ofte soveposen og derfor kan det være greit om sovepose og telt kan festes på utsiden av sekken. Ta en titt på disse sidene: http://www.xxl.no/tips/hvordan-velge-riktig-ryggsekk http://artikkel.ut.no/slik-velger-du-rett-ryggsekk-1.8013117 http://www.oslosportslager.no/magasinet/ryggsekk--hvordan-finne-riktig-rygglengde-593.aspx http://www.fjellrevenshop.no/a_velge_ryggsekk Telte bør ikke veie mer enn ca, en kilo per person som skal sove i det. For enmannstelt og tomannstelt så må du kanskje legge til en halv kilo ekstra. Telt er dyrt og du kan spare en del penger hvis du kjøper brukt, men da skal du helst vite hva du ser etter. Her er et greit 3 manns telt hos XXL til en helt akseptabel pris: http://www.xxl.no/villmark/telt-og-lavvo/telt/helsport-nordmarka-3-camp-telt/p/1013719_1_style#details http://www.xxl.no/tips/villmark/valg-av-telt Så må du ha et kokeapparat. Hvis du satser på vår - sommer - høst med bra vær så ville jeg valgt en gassbrenner med slange mellom brenneren og gassboksen. Jeg foretrekker kokeapparat med en stor brenner. Dvs. at den delen der gassen kommer ut bør ha så stor diameter som mulig. Da ungår du at f.eks. stekepanna bare blir varm i et lite område midt på. Kokeapparat er også ganske dyrt hvis du skal ha litt kvalitet, men det er med kokeapparater som bed biler. Du betaler en del for navnet. Her er en god brenner med forvarming på gassen. Forvarming trenger du bare når gradestokken kryper ned mot- og under 0 gader. http://highpoint.vikingweb.no/friluftsutstyr/gass-og-kokeustyr/gravity-ef-gassbrenner.html Men velger du et rimelig alternativ så kommer du langt med Biltema. http://www.biltema.no/no/Fritid/Friluftsliv/Primus/Kokeapparat-26-kW-2000033193/ Her har du min favoritt for dagsturer og helgeturer når jeg bare trenger å varme vann og kanskje steke en fisk. http://www.fjellforum.no/topic/34015-enkelt-lite-feltkj%C3%B8kken/ http://nyttig.org/produkt/friluftsliv/bal-leir-tur/lett-gassbrenner Det kan være greit med en vindskjerm rundt brenneren. Vind stjeler veldig mye varme fra brenneren. http://www.klikk.no/helse/trening/tester/article448065.ece http://www.fjellforum.no/topic/35096-sm%C3%A5-lette-turkj%C3%B8kkenbrennere/ Sko: Til å begynne med ville jeg satset på en lav og litt stødig sko pluss et sett med høye gamasjer. Det finnes mye bra på markedet som ikke koster en arm og et øye. Det er en del tråder her på forumet som tar for seg de forskjellige tingene du trenger, men husk at folk som har drevet med denne "galskapen" en stund ofte bruker utstyr med dyr prislapp. I begynnelsen kan det være lurt å starte litt forsiktig og heller satse på at en julepresang eller fødselsdagspresang kan inneholde noe av det utstyret som du ikke har råd til selv. "Never trust a man with shiny gear" (Gammelt jungelordtak")

Egentlig er lista bra, den, men om du skal ned i vekt så er det de tre første på lista som kan slankes med ca 1,5 kg uten for store utgifter: tanken er å komme på maks 3 kg for de 3. For din del er det mest å hente på teltet. Doruller og drikkeblærer blir flisespikkeri når målet ditt er å komme under 15 kg - noe jeg ikke tror du greier uten utskifting av de tre store og en grundig kikk på matbudsjettet. Behold dunmatta - har prøvd en sånn og hvis du synes det er verdt vekten og volumet, så skjønner jeg deg godt Men med den i bunnen og fullt ullundertøy kan du trygt satse på en lettere sovepose. Og det kan være interessant for deg å prøve de alternativene som alt er foreslått - mye bra for oss som ikke orker en centimeter skumgummi. Teltet er ikke "superlight" andre steder enn i Helsports katalog. Her kan du spare et sted mellom 1 til 1,5 kg, men du må nok selge Ringstind først. Vanskelig å gi noe råd uten å vite hva du må ha i et telt, men nevner dette her som et eksempel http://zpacks.com/shelter/triplex.shtml - palass på 650 gr. Støvlene er 800 gr pr stykk, altså 1600 gr for paret? Det er tungt, men om det har seg slik at du har prøvd dem og vet de passer og du ellers har trøbbel med å finne gode støvler, greit. Hvis ikke, ut å prøve og veie støvler. Burde gå greit å bli kvitt 2-300 gr her, noe som betyr betydelig mer for turen enn noe annet. Vekten av 1 støvel x 2 x 5 = tilsvarende vekt på ryggen. Sånn omtrent. Ser poenget ditt med drikkeblæra, har brukt en sånn selv og det er veldig kjekt helt til den skal fylles opp. Ut med blæra, behold Imsdal og legg til en av iste-flaskene til Tine. Stor åpning, liten nok til å få plass i en sidelomme og veier mindre. En hel rull dopapir for fire dager? Med mindre du vet det blir diaré, mål opp normal bruk pluss litt og legg i noe vanntett. Ved krise er ormegress og mose gode alternativer. For å være sær, det er en ting jeg ville lagt til: en billig engangslighter. Verd sin vekt i gull når fukten har tatt ripeflata på fyrstikkesken.

Topptur til Alnestind ved Trollstigen på randoneski i dag. Fin kontrast til helgens telttur med fiskestanga.

Hei der ute! Jeg har bestemt meg for å bruke naturen på en litt annen måte enn før, så nå skal jeg investere i telt, ryggsekk m.m for første gang,- gleder meg allerede! Så nå lurer på hva jeg skal se etter i en ryggsekk? Å hvor mange liter trenger man? Hvilket merke er av ok kvalitet? trenger ikke det beste av det beste !

Ta en titt på telt fra Hilleberg, de er enkle å sette opp, har gode praktiske løsninger og de har flere teltmodeller i helt i toppkasse hva styrke angår.

Her er et bilde fra idag, tatt fra andre siden av Hardangerfjorden. Fjellene fra venstre: Gygrastolen,Hestbottpynten (tror jeg), Juklavasskruna, Bjørndalstinder,Laurdalstind, Omnetind og Melderskin. MYYYYE snø i fjellet

Vi er 5millioner mennesker her i landet nå, men vent til vi er 6milloner... Mennesket er det farligste og mest uforutsigbare dyret som noengang har eksistert. Daglig skjer det hendelser med dissa dyra, burde ha regulert bestanden litt Men ja, det kan bli problematisk for folk og bjørn om bestanden blir for stor - men informasjon må til for å kunne leve med en levedyktig bjørnebestand ikke skremselspropaganda.

Selvfølgelig gjør den det. Jeg er jo nabo til Vistehola. Randaberg er i allefall ikke nordvest landet...

Alt med måte. Ferrata på Stetind eller Romsdalshorn ville nok være bra for turistnæringa men en dødssynd mot naturen. Straumsfjellet i Setesdal har nå fått stige og det synes jeg er helt topp..!! http://www.ckk.no/aktuelt/2014/ny-via-ferrata-i-setesdalen.aspx

For å kommentere, terrenget er/kan være forholdsvis lett å gå i (en velger jo løypa selv). Det du trenger å organisere er; transport ut og hjem igjen (snøscooter/båt), kjøpe/leie våpen, skremmeutstyr, nødpeilesender, pulk (hvis du ikke har), isbjørnvarsleutstyr, søknader. Resten av utstyret/mat er det du trenger til vintertur i Norge. Hvis du forbereder turen, kjøper inn utstyr etc over 1-2 år så er det kun tapt arbeidstid igjen (hvis du ikke tar hele ferien da). Mat er det vel det eneste du trenger å kjøpe til turen (unntatt "spesial"-utstyret). Fremdeles laaangt igjen til 90.000,-

Hvis 90' er 90.000,-, er det jo penge nok til å ta seg fri en måned fra jobben og å planlegge turen selv og stadig ha penge til å betale selve turen...

Verden fikk nettopp et lite skjær av rosa og fuglene synger ekstra vakkert. PM sendt

Da ser det ut som jeg snart kan legge ned prosjektet Kartverket skriver: "For allmenheten legges det til rette for gode utskrifter fra Kartverkets nettkart. Her vil det være mulig å få med tilleggsinformasjon, eksempelvis rutenett, slik at utskriften blir omtrent som dagens papirkart, og man kan velge utsnitt selv. Dette gjelder både land- og sjøkart." http://kartverket.no/Om-Kartverket/Nyheter/Kartverket-blir-heldigitalt/

Jeg er litt uenig med å handle brukt som posteren over sier hvis du er helt ny. Brukt kan være bra hvis du har god oversikt over priser og utstyrsmarkedet, men mange selger bruktutstyr til høyere pris enn man kan betale ved å velge en billig nettbutikk eller handle på tilbud. Etter min mening er brukthandel best hvis man vet hva man vil ha og følger med på bruktmarkedet over tid for å se om det dukker opp et godt tilbud. Det er viktig å finne ut hva slags turgåer du er, noe som ikke alltid er lett i starten. De største motpolene i utstyrsfilosofi er "lettpakking" og "tungpakking". Lettpakkere liker i større grad å bevege seg over større avstander og bruker leirplassen til å sove i og lage mat før han/hun legger seg. En tungpakker går typisk ikke like lange avstander og er mer fokusert på å kose seg på leirplassen. En god ide i starten er å ha en oversikt over hva som er viktig å bruke mye penger på, og hva som kan være billig. Gode telt kan være svært billige. Hovedforskjellen på et dyrt og billig telt er vanligvis materialer som veier mindre. Et billig telt er ofte like tørt og solid som et dyrere telt. Hva slags telt du trenger kommer også an på hva slags turer man skal på. Ofte trenger man ikke telt og kan sove under åpen himmel eller under en tarp. Mange legger en del penger i en god sovepose. Dunposer anses som best da de er lette og kan komprimeres svært mye. Hvis du skal kjøpe en dunpose kjøp med dun på 850+ cuin (dunspenst). Gode dunposer koster en god del, men du kan spare mye hvis du importerer fra f.eks www.roberts.pl Alternativet er soveposer med syntetfiber som er mye billigere enn dunposer. Disse er typisk tyngre og mindre komprimerbare, men noen produsenter har kommet med nye lettere fibertyper som kan konkurrere i vekt med dunposer med dun i middels dunspenst. Ryggsekker kan du også spare en del på avhengig av hvilken produsent du velger. Det er mange gode, og lette sekker til rundt 1500 kroner. Størrelse på sekk avhenger avhenger i stor grad av på størrelse på telt og sovepose. Det kan være lurt å kjøpe dette før du kjøper sekk for å vite hva slags sekk du skal ha. Liggeunderlag er svært billige hvis man bruker skumunderlag, men mange foretrekker oppblåsbare liggeunderlag pga komfort (unngå selvoppblåsbare). Gode, og lette underlag koster mye mer enn skumunderlagene. Se etter therm-a-rest sine underlag hvis dette er aktuelt. Kjøkken kan være svært enkelt. Det går fint å klare seg med liten alkoholbrenner og en kjele på en halv liter hvis du kun skal koke vann til frysetørket mat og kaffe. Dette koster nesten ingenting. Tallerken trenger du bare hvis du skal steke. Hvis du skal steke bør du ha en litt mer solid gassbrenner med bredt hode. Turkniv kan også være billig, men det kommer an på hva du skal gjøre med den. Hvis du bare trenger å åpne pakninger, så velg den minste kniven du kan finne. Hvis du skal sløye fisk så kan du velge en som er litt større. Hvis du skal håndtere ved så bør du ha en kraftig kniv, eller ta med øks. Med mindre du skal ha en kniv til å overleve i villmarken over lang tid, så vil billige kniver klare jobben uten problemer. Billigkniver til 20 kroner som man kan se på enkelte butikker gjør vanligvis en god jobb, men jeg ville unngått disse da de kommer med slirer som ikke holder kniven godt nok. Til å bære vann er brusflasker noe av det beste man kan bruke. Se forøvrig denne tråden for tips til billig og lett turutstyr: http://www.fjellforum.no/topic/35661-superlett-og-superdyrt-mytknusing/page-5

Før du kjøper masse ting du ikke trenger anbefaler jeg å investere litt tid i å sette seg inn i lettvekts tankegang. Hvis du ser på videoene i første post i denne tråden får du mye fin gratis informasjon. Han i videoen har tatt det mye lenger enn du må gjøre, men da ser du hvor lite man egentlig trenger. Mine tips til en førstegangskjøper er Kjøp så mye som mulig brukt til å begynne med. FInn.no er en gullgruve Ikke tro på alt selgerne i sportsbutikken sier Ikke tro at "Norsk" nødvendigvis er best (eller skandinavisk for den saks skyld) Lag ting selv Ikke kjøp kjekt å ha ting for de kommer du aldri til å bruke

Hei Anbefaler Gausdal Vestfjell. Start fra Liomseter. Mange muligheter og åpne buer. Forholdsvis lettgått for "barneføtter! God tur! jenspetter

Bra liste egentlig. Så først på Downmat. Den kan byttes i Synmat UL. Jeg har brukt det i flere år og bikkja har tråkket på det mange ganger uten noen skade. Bare pass på å gjøre evt kloklipp noen dager før tur så klørne blir slitt litt runde igjen. Her sparer du vel fort 600gr eller noe. Sovepose er greit nok, du kan spare noen hundre gram her men det vil koste en del. Telt for en pers pluss hund er greit med 2 kilo. Kjekt med litt plass. Du kan fint spare 1 kilo til f.eks et Ringstind 1-2 superlight men det koster en del, trangere enn jeg elv ville foretrekke er det hverfall. Så veier kameraet en del kontra et mindre kompakt eller speilløst. Men er bilder viktig så bruk det du har. Litt usikker på om du trenger så mye ekstra strøm på bare 4 dager at du må ha med 2 powerbanks. Jeg skrur av mobil om natta og mye av dagen da holder den en ukes tid. Canon speilrefleks jeg har holder batteriet fint til 4 dager så lenge jeg ikke skal bruke blitz mye. Innebygget blitz gir ikke så bra bilder heller så jeg bruker den hvertfall lite. Trenger du gps på en slik tur? Kart og kompass har du jo. Så understøtte evt med kart og gps på mobil ved behov(hvis din mobil har slike funksjoner da). Selv bruker jeg sjendel drikkeblære på slik tur, mer til trening. Har heller en lett drikkeflaske. På fjellet er det som regel mulig å fylle på vann jevnlig. Men generelt en god pakkliste med godt innhold uten at det blr for tungt. Selv har jeg sjelden under 20 kilo når jeg drar avgårde.

Enig med Grimner, om du skal under 15K må du nok bytte ut en eller flere av de 3 store (sekk,telt,pose) Synes uansett ikke lista de inneholder mye unødvendig, men skal man kutte vekt må man være kreativ eller invistere i lettere utstyr

Spør som koffar2; trenger du kart, gps og telefon? Jeg ville brukt kart og kompass og sjekket med mobilen hvis jeg var i tvil og lagt igjen GPS hjemme. Du har jo også Inreach hvis du må tilkalle hjelp. Jeg bruker å kopiere kart på fargekopimaskin og putte det i zip-pose fra IKEA. Trenger ikke kartmappe da og sparer ca. 100g Som vannflaske kan du bruke Imsdal 0,5l av den høye smale typen. De tåler en trøkk og veier bare 24g. Fryser du en natt kan du fylle varmt vann i den og putte den i soveposen. Det gjør jeg og klarer meg med en pose som er 0,6kg lettere enn den du har. Enig med der som ble skrevet om salt og pepper ovenfor. Ta med røde og blå poser fra kantina eller stamkafeen. Hvis ikke du får tak i slike så fyll salt og pepper på en bit sugerør og tape igjen endene.

Omsider etter langt om lenge. Nyttig informasjon for de som kunne ønske seg å gjennomføre Baekdudaegan, hele eller deler av ruten: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/06/baekdudaegan-nyttig-informasjon.html Vandrebånd blafrende i vinden på toppen av Hyeongjebong. Tarjei

Too late... Har sett på de i etterkant. Frister med en HMG Ice Pack til skisekk, men det får bli når jeg vinner i Lotto.

Har alltid hatt med våtservietter på tur. Lettvint " renhold " når man er ute på tur i noen dager. Kaster de aldri fra meg, men tar de med hjem sammen med annet søppel. Litt ut av tråden: Gikk fra Spiterstulen til Galdhøpiggen søndag. Var mye snø, men ei ganske lang ur som var snøfri. Både her og der lå det toalettpapir. Papiret forsvinner nok etter hvert, men kanskje de som stikker det halvveis under en stein burde tenke på om de hadde syntes det var koselig å sette seg ned for en sjokoladebit eller ei brødskive med brukt toalettpapir rundt omkring. Våtserviett eller papir, ta det med hjem!

Anbefaler sterk Gausdal Vestfjell. Mange åpne hytter man kan benytte og veldig godt terreng å gå i. Vi skal gå inn til nordre Langsua nå i sommer, og tar sikte på 4 overnattinger i telt. 2,5 mil hver vei, så blir nødt til å dele det opp såpass pga. minstemann på 5,5 år.

Tur i "nabolaget" over Haverkleiva, 345 moh - ca 9 km gjennom skog/myr-områder. En av Kjentmanns http://www.kjentmann.no/ "5 på Topp" hefte 3 i Stjørdal. Det regnet i går formiddag (igjen), og jeg er normalt tålmodig mtp vær og slikt, men opplever for tiden snev av værsyke. Så jeg spurte ei venninne om tur på vår ene fridag, tross regn, og vi bestemte oss for en ettermiddag/kveldstur. Tok ut i 18-tiden i faktisk oppholdsvær og gløtt av sol. Optimistisk la jeg solbrillene i lomma, og vi tråkka i vei. Først et par kilometer langs grusvei, og så opp en forholdsvis bratt stigning. Oppover i kleiva og på toppen hadde vi fin sikt utover dalen. Nydelig natur! Det var endel fuktige myrområder, men det gikk helt greit å komme seg frem. Idet vi skal bikke nedover igjen, ser vi noen mørke "klædder" på himmelen som nærmer seg faretruende, og vi skjønner hva vi har i vente... Det begynte å dryppe litt, men det holdt seg med duskregn en stund, også mens vi avsluttet turen og kom ut i sivilisasjonen i kanten av et jorde med kuer på. Når kuene nærmet seg, var jeg glad jeg hadde min venninne der - de fulgte etter oss, riktignok på avstand, men jeg er pysete med store dyr. Synes det er rart at det legges opp til en merket turløype gjennom et inngjerdet jorde... Jaja, vi overlevde, og ikke lenge etter åpnet himmelen seg, og vi fikk de siste kilometrene i øsende regnvær. Godt vi er vanntette! Men det var godt å komme seg på tur, ja!

Alltså, även om björnen oftast är snäll, försök att undvika att slåss med den. Jag har inte hört talats om någon som provat det och vunnit.

Det ble en liten fjelltur på finnmarksvidda i helga. Mye gåing og ikke spesielt godt fiskebitt, men noen pene fisk ble det jo. Ferie om to uker og da blir jeg nesten boende på vidda. GLEDER MEG MAKS!

Topptur til Novola (960 moh) og Storvollhøgda (1016 moh). Min første topptur etter kneoperasjonen

Da er siden oppe igjen. Som @afe nevnte var det pga overgangen fra toporaster2 til toporaster3. Det er nå mulig å skrive ut uten fjellskygge og oppløsningen kan velges. Jeg synes det er veldig kult at mange liker tjenesten. Den er ment som et "proof of concept" og jeg håper at fjellforum, ut.no eller kartverket lager en bedre løsning.

Nedtur fordi dette ble en kort erstatning for min årlige tur fra Storlien. Ventet på nytt telt, skadet foten i mellomtiden, jada, jada. Nuvel, start fra splitter nye Tomter stasjon gjennom et boligfelt og så vei og sti til Gaupesteinen. Underveis fikk jeg mitt første møte med noen innpåslitne, skittengule fluer som ikke lot seg affisere av et håndslag, fløy dårlig, var nesten flate og... mistet vingene? Regner med at dette var den berømmelige hjortelusflua, som jeg døper om til hjorteflatlusflua. Flust av dem på vei til Ytre Enebakk, mindre jo lengre nord jeg kom, men om man ikke liker tanken på ekle fluer på jakt etter blooood, så sjekk alle kroppsområder med tett, kort hår, som f.eks bak ørene og i nakken. Ingenting tydet på at de fant blodet mitt appetitvekkende når de først hadde kommet seg i stilling. Møtte mye av en annen dyresort, men det blir som med fine fiskevann, det snakker man ikke om. Ikke akkurat kø. Av de tre møtene med folk kan nevnes han som hadde med seg en feltseng fra XXL. Den stakk ut med 40-50 cm på hver side av topplokket på sekken. Jeg vet ikke hva den veier, men han sa den var lett. Jeg nikket, smilte og sa den så fin ut. UD må gjerne ta kontakt om de har en ledig ambassade. Kom ned på Ytre Enebakk golfbane. Ut fra tidligere observasjoner av golfere, vil jeg hevde at de ser like ut uansett hvor de dytter på vognene sine. Senere studier ved Losby bekreftet teorien. Kort istestopp på Shell. Ikke mye fristende vann på den tilbakelagte strekningen, varmt var det og det var jo greit å teste en av disse flaskene som folk skryter så av. Litt trasking gjennom boligfelt igjen. Elendig tilpasset for fotgjengere med svinger i alle retninger. Radig opp til Tjernsli. Her greide jeg på ett eller annet vis å overse et veikryss og kom til enden på den østre veien. Skulle vært på den vestre veien som går over i en sti. Ingen fare. Rett nok er skogen tett og skumringen på god vei, men 500 meter rett nord over stein og under greiner går fint. Her merker jeg faresignaler som burde ha fått meg til å gå kommando, men pytt, det går sikkert fint... (se nederst under "Testet utstyr" for de grusomme detaljene). Kom rett ned på snuplassen i enden av tømmerveien og der lå stien videre nordover. Klokken var åtte og her skulle jeg ha slått leir og spist middag; flatt som et stuegulv og klukking av vann. Den gang ei. Ikke langt til Sætertjerna som jeg av en eller annen grunn trodde var en bedre leirplass. Mulig at det er det, men i mørke og skog så jeg aldri noe tjern. Vått, mørkere og tettere skog. Frem med hodelykta. Rødt lys fungerte overraskende godt. Tross dårlig rekkevidde var det nok lys til å se hvor jeg satte føttene og nattsynet ble ikke ødelagt. Men farten må ha gått kraftig ned, for klokka nærmet seg raskt ni uten at jeg så snurten av tjern. Nede i en trang dal med mye myr virket det som om stien gikk oppover. Helt greit. Jeg regnet med at samme hvor denne stien gikk (ganske overbevist om at jeg var på villspor), så hadde jeg bedre sjanse på leirplass høyere opp enn nede i grøten i dalbunnen. Skrått oppover på grei sti med mye sleip stein... eller på et nesten uttørket bekkeleie som sluttet et godt stykke lengre opp. Da var klokken over ni. Fremfor å gå ned i mørke på glatt og løs stein fortsatt jeg oppover. Store trappetrinn, men på en av disse hyllene må det da være mulig å slå seg ned? Ikke før på toppen. Fant fort en fin plass og slo opp teltet. Den fine plassen viste seg å ha 2 cm jordsmonn inkludert lyng og mose. Pluggene fant feste i en og annen rot, men like greit at det var vindstille. Forbausende nok var bakken jevn og fin å ligge på, noe jeg sjelden greier å finne selv lenge før mørket senker seg. Månen kom med lys og skygger i teltduken. Et og annet fly passerte og litt unna gjødde en hund og middagen ble en liten kornbarre. Fornøyd med å ha gått med hodelykt, fått opp nytt telt og kommet meg under teppet uten ulykker. Ut å finne vann ville strekke flaksen for langt. Underholdningen i teltet var å bli kvitt hjortelusene som hadde slått seg ned i bakhodet mitt. Sjekket tilfeldigvis skjorta og under ventilen i ryggen kravlet fem av krekene. De lar seg kverke ved rulling mellom fingrene. Morgenen rant og teltet stod plutselig i en tydelig sti. Tja, hvis bikkja på Bjørnholt gjødde, så er jeg på topp 230 nordvest. Og ca 400 meter unna Vikstjernet. Jepp, stemte, det. Ti minutters gange, så stod jeg på enda en snuplass, denne med benk, bålplass og en fin bekk. Vikstjernet så jeg ingenting til, men hytta er nå der sammen med to stikryss. Tok merket sti/skiløype til Grusbakken... hvor jeg må ha krysset en vei uten å merke det, for mest som jeg ser rart på klokka dukker en tømmervei og en kraftlinje frem. Jaha... da kan det være... litt lengre ned i veien kommer en annen kraftlinje og jeg er dermed rett nord for Andersrudåsen. Ikke helt hvor jeg hadde tenkt å være, men nå har jeg i alle fall vei frem til Raudsjø. Hvor det er en fisker, en jetskigjøk, en skoleklasse og en dugnad på DNT-hytta m/hyggelig fårehund. Kort pause før stien opp mot Dælisetra. Som jeg er på vei ned lia mot krysset ved Dælisetra og lurer på muggen som spiser soppen, så kommer en biolog på registrering av sopp i naturreservatet... noe som visstnok ikke har vært gjort før. Ja, ja, muggen hadde sin helt hverdagslige forklaring. Bare meg som ikke har vært på rett sted til rett tid. Videre går det slag i slag uten feilskjær. Her har jeg jo gått meg bort før. Tips: skaret mellom Tonekollen og Strusåsen er farbart om natten, men det hjelper å være to. Middag eller sen lunsj på svaberget i nordenden av Tonevannet. RT Chilli con carne blir bedre med en god dose pepper, men hva ER de grå bitene? Hakkete ullsåler? Isteflaska er et hyggelig bekjentskap. Lett å fylle og passe stor. Varmt nok i sola til at jeg lengter etter å gå videre i skyggen under trærne. I enden av veien ved Røyrivannskoia har Losby bruk satt opp en gapahuk (vel, beiset tømmerkoie med tre vegger, torvtak og bålrigg). Strake veien opp mot Losby. Fine hytter og hus langs vannet. Gikk raskt forbi områdets faste leirplass som var full av hundeslagsmål, gråtende unger og helårstelt. Svingte østover langs golfbanen og noterte at golfere ser like... vel, før jeg svingte opp til Djupdalen var det et par innbitte sykkelister og en ulykkelig jogger. Frydet meg over at ståket fra leirplassen dempet seg jo lengre opp i dalen jeg kom. Begynte å se etter leirplass, fast bestemt på ikke å rote rundt i mørket. Ikke plagsomt mye å finne før jeg kom til Djupedalshytta med stor, fin gressplen. Litt vel nært en hytte etter min smak, men ingen der, så teltet kom opp i stealthmode i øverste kanten av gressplenen. Lettere å sette opp teltet enn forrige natt, men det ble vått og kaldt utpå natta. Kjapp pakking i morgenduggen med risting av teltet og snuing av sokkene for å få hullene på oversiden. Brr. Grei skuring frem til Åmotdammen. Område med mye ferdesel. Intet problem å fylle dagskvoten av natursvinsøppel. Pause på solsiden av Åmotdammen med selskap av ekorn og ender. En og annen jogger kom også forbi. Gikk overraskende lett å finne veien ned til Lillestrøm stasjon. Rart hvordan minner strøymar på gamle trakter. Anbefaler Boulangerie Garçon som avslutning på en nordgående Østmarkatur. Testet utstyr: Zpacks Hexamid Solo plus. Egen rapport. Railriders Bone Flats skjorte (hvit). Skjønn i sola, varm nok på morgenkvisten med nedbrettede ermer. Meget behagelig stoff. Ikke det værste syntetiske stoffet når det gjelder lukt, men det kommer etter noen dager. Senere testing høyt til fjells i slutten av september bekrefter dette. Høy grad av vindtetthet. Isteflaske. Svær åpning, lett å fylle, slank og fin i en lomme på sekken. Smaker ekstra godt ved første gangs bruk. Løpeshorts fra G-Sport. Idéen er fra Skurka og da jeg så dem på tilbud hos G-Sport tenkte jeg det kunne være artig å prøve. Tunge, men luft rundt beina på varme dager er fint og stoffet transporterer fuktighet som bare det. Det holdt i fire timer, men så gjorde de grove stingene midt i skrittet seg gjeldende (Design by Imbesils); ynkelig sårt på baksiden av en tynnhudet og følsom del av den mannelige anatomi. Jeg liker fortsatt idéen, men skal se etter shorts som er laget for og av folk som løper langt.