Vinnerliste

Tenkte jeg skulle gi en liten rapport fra mitt første møte med Fjellforum, noe som viste seg å bli en knall helg. For min del ble dette tatt veldig på sparket. Jeg sitter hjemme en mandags kveld, funderer litt på hva jeg skal til helgen, jeg har jo fri og ingen planer på tapeten! Begynner jo å titte litt på forumet samtidig som jeg er pålogget chatten, litt sånn på impuls ender det opp med at jeg bestiller meg en billett til festivalen Rondaståk, etter å ha hørt og lest meg fram til at dette skal være morsomme saker. Det går en dag til og det slår meg at jeg kanskje burde ta en titt på denne traktoren til en bil jeg har stående, ikke noe som helst liv i den er konklusjonen. Hva gjør man da? Jo man er ikke mer freidig enn at man logger seg på facebook sidene til rondaståk og spør om skyss der mot betaling bestående av en slump penger, 1 kald en på kvelden og noen røverhistorier på vei opp. Og svar fikk man! Det var et stykk kvinne som da tar kontakt som sier at, joda, hun skulle kjøre fra seljord til Rondaståk og kunne fint plukke opp meg i Oslo by. Jeg takker så meget og står klar på fredagen med sekken pakket full av godsaker til festival, hun møter opp, noe sen vel og merke men jeg klager ikke! Hva som møter meg når jeg blir hentet er en voldsom HiLux med utallige 1000metere, kugrill og stigtrinn og det som verre er. Får lempa sekken oppå planet og på vei er vi! Vi kommer oss fram i et drivende godt tempo og med varierende musikk på platespilleren, en minneverdig tur, skal sies. Endelig framme ved Rondablikk takker jeg for turen og avtaler at senere den kvelden er en kald en på meg. Men først skal jeg få møtt noen FF'ere, så jeg begynner å tusle meg litt oppover for å se etter et banner, ser til slutt et banner men ingen mennesker. Jeg har jo aldri møtt noen av dere før, så jeg ante jo ikke hvordan noen så ut så jeg plukker opp telefonen og taster nummeret @tronn som ikke svarer. Neivel tenker jeg, så jeg begynner å finne meg en teltplass i nærheten. Så ringer telefonen, Tronn ringer og sier at de snart er på vei opp og jeg sier de får se etter en nett lita kar med blå lue. Plutselig ramler dem inn, alle mann alle! Hilsninger blir gitt og mens jeg såvidt får ned noen teltplugger før Oslo Ess skal spille er moroa i gang. Etter dette så gikk det slag i slag med det som hører festivallivet til så her trengs det ikke utdypes noe mer, om ikke noen av de andre har lyst til å tilføye noe:) Lørdagen er over oss, jeg får såvidt ramlet ut av teltet, tidspunkt er uvisst men det er før kl 10 for da skulle denne solide gjengen med friluftsmennesker bestige en eller annen topp. Jeg tenker i mitt stille sinn at jeg er ikke der, hodet mitt hadde nok å kverne med her og nå, alternativet med en liten dram fristet ikke men det var noen som måtte ty til den løsningen. Dagen gikk med til mest sløving for oss som ikke var med å bestige dette voldsomme fjellet, praten gikk løst om ingenting og formen ble bedre etter man fikk i seg litt mat og drikke. De andre kom seg ned igjen etter en strabasiøs ferd mot sukkertoppen hvor det visstnok hadde vanket en belønning i form av en Døl øl, noe lokale greier visstnok, skjønte at dette hadde vært godt på toppen. Så begynte rabalderet igjen, med konserter og festival liv til morgenkvisten. Jeg og @tronn fikk smakt på noe lokale greier som var kamferlikør eller noe. Dette var noe av det merksnodige vi skulle klare å få smakt i løpet av denne kvelden, så smaksopplevelser var det også mange av der oppe. (Kremt, neste gang tar vi bare 1 mokkabønne om gangen, ok?) og dropp den hælvetes jellypop sjokoladen. Trenger ikke utdype denne kvelden noe særlig mer, man møter nye mennesker, kanskje ikke alle blir livslange vennskap men der og da så er det moro å møte nye individer. Søndagen er over oss, jeg har fått haik med en FF'er så da kom jeg meg jo hjem igjen også, ser man det! Kan vel sies at formen var heller redusert på søndagen men jeg var heller ikke den eneste men dette er jo ting som hører med:) Men en ting er sikkert, jeg skal på flere Fjellforumtreff, en skikkelig bra gjeng med folk dette. Kombiner dette med konserter, god drikke og en eller annen gåtur/foredrag så har du Rondaståk! Takker for en knall helg folkens, håper vi hvertfall ses neste år på Ståk, jeg skal nemlig ditt! (om vi ikke ses før da) Det skal sies, denne posten her er en smule sensurert men var mest for å gi et inntrykk av hvordan et førstemøte med fjellforum kan være, på festival vel og merke. Jeg har ikke noen bilder, men det ligger vel noen i den andre Rondaståktråden her på forumet. Erik

De siste ukene har det blitt en del dagsturer med kamera og fiskestang. Haspeluttsyret har blitt brukt både i ferskvann og i sjøen. Fisket har stort sett vært ganske bra, både (ferskvanns)ørreter og diverse saltvannsfisker har blitt landet. Men en ting har manglet, nemlig sjøørret. Og jaggu har jeg prøvd. All slags sluker og strategier har gitt dårlig resultat. Tusenvis av kast uten et eneste eksemplar av det som kalles "blink" oppe i nord. Men i går var det endelig min tur. En flott sjøørret akkurat over minstemålet lå sprellende i fjæra etter en ganske så beskjeden kamp. Nå kan jeg endelig si jeg har fått sjøørret i år. Så håper jeg på at større eksemplarer vil la seg lure i fremtiden. Legger ved en noen bilder fra de siste ukers turer. Årets første og sikkert siste sjøørret for min del. Det har vært mange fine dager med sjøen. En Knurr. Ikke akkurat det vi var ute etter. Makrellen har begynt å bite igjen. Kaffipause ved Svartløken. Det har blitt en del Svartløk-ørreter så langt i sommer. Spettmeis som samler inn mat til sine små. Hadde reir rett ved leiren. Bålet venter på land mens vi tar noen siste kast fra kanoen. Villmarksstemning ved Andestadvatnet. Sommeren har latt vente på seg og vi har ikke akkurat vært bortskjemt med været. Oppe i fjella er det fortsatt mye snø, så jeg er veldig spent på når det blir fiskeklart der oppe. Det er ikke så mye annet å gjør enn å vente. Om bare ei uke drar vi til Femundsmarka, det blir bra. Det skal bli godt å komme tilbake til de krokete furuskogene. Lukten av tyri og bål. Og ikke minst vakende, og forhåpentligvis bitende fisk. God tur til oss. Vis artikkelen på bloggen

Uff den traff midt i mellomgulvet. Med 4 jenter under 10 år, så ga du meg kaffegrut rett i øyet ....

Jøss, så både Asia og Estland holder til i samme fabrikk? Fascinerende!

Følger opp med noen bilder fra testing hjemme, på bensinprimus og gassgrill. Anbefales når du slipper å bære langt, til hjemmebruk...på hytta. Helt ideell størrelse ca 20x40 cm eller 8,5x15,5 tommer. dsk

Jeg har fortsatt ikke satt meg inn i artikkelen. Men for meg er den av mindre viktighet, jeg bare griper sjansen til å lange ut mot den moderne friluftskulturen som er ganske naturfiendtlig. Folk som er handicapet på en eller annen måte skal jeg for all del ikke rakke ned på. Men det er knefallet for kreative hjerners "fantastiske" nytenkning og abnorme krav til komfort og standard i alle sammenhenger jeg ikke tåler. Og nå blir jeg sikkert sett på som jævla arrogant av en god del her inne, men det får jeg tåle, og jeg har ingen planer om å henge med i diskusjonen som en klegg som for eksempel Tom i sine velmaktsdager i perioden 2003-2008. Jeg står for alt jeg skriver uansett! Jeg mener altså det at inne på et fjellforum burde det herske bred enighet om verdier som ekte naturkjærlighet. Om noen blir opprørt over overdreven tilrettelegging eller forferdelige inngrep så skal man ikke måtte regne med å bli møtt av massiv motbør her inne. Det er nok en grunn til at jeg har forlatt arenaen her, jeg ble mot-opprørt over de som ble opprørt over meg. Følte det som om jeg likegodt kunne prøvd å prate om naturglede foran gutta på gølvet eller i militæret sjøl om det også var støtte å få. Ellers er jeg jo mer opptatt av å skrive turrapporter enn av å diskutere... Det viktigste vi kan lære våre etterkommere er ekte kjærlighet til naturen, og det mener jeg betyr at man er var for skjønnhet og stemninger og uten å mukke aksepterer at ting skal koste litt eller ganske mye målt i fysisk slit. Naturen er i utgangspunktet for alle (spesielt siden mange uansett ikke har interesse av den!), men betingelsen må være at man respekterer den og innretter seg deretter. Det er en uting at alt skal være så tilgjengelig koste hva det koste vil. Det er ingen menneskerett å komme seg over alt i naturen. Orker man ikke å bestige en topp uten helikopter (men renne ned igjen kan man...) har man ikke noe der å gjøre, bare som et eksempel. Jeg tør ikke ta sjansen på Mount Everest, og derfor har jeg ingenting der å gjøre. Alle kan finne naturglede på sitt nivå. Men det er uansett naivt å tru at alle sjeler er så edle, så den generelle norske tankegangen om at jo flere man får ut jo bedre er det bør være åpen for revisjon!

@Nikke Hvis du i post #1 hadde åpnet med denne posten (#24) og bildet du sakset fra Dagbladet hadde nok tonen og stemningen i denne tråden fortonet seg annerledes. Du hadde sikkert fått større forståelse for den vinklingen du mener er latskap. Din infallsvinkel er sikkert kun basert på friske pengesterke som kjøper seg fri fra å bære selv. Jeg er selv syk og kjenner flere som er det og tenker derfor på dette også fra en annen vinkel. Men når du understreker at funksjonsdyktighet ikke betyr noe for ditt syn virker det som om du ikke synes funksjonhemmede har noe blant funksjonsdyktige å gjøre - at friluftsliv er forbeholdt de sterke og umerkede. Minner meg om noe var populært en peridode for 70-80 år siden. Da din første post er uten noe særlig info velger jeg å tro den gjelder DNT hytter. Det er vel omtrent 10km mellom hyttene i DNTs system i snitt. Det du beskriver over er i mine øyne dårlig oppdragelse og holdning hos foreldrene. Tror ikke bagasjetransport har noe å si til eller fra for disse barna. Men om de gidder å gå 10km i fjellet hver dag er det jo håp for dem. Det er værre med dem som sitter hjemme i leiligheten hele dagen og underholdes av Ipad'n. Frakt av fiskere/ jegere med fly inn i terreng er ikke jeg heller noe fan av, men det er langt fra det til frakt av bagasje mellom hytter. Testtur alene ? Med meget tung sekk. Uforsvalig er det første jeg tenker. Med mindre all vekta kom fra en hjertestarter. Team Monsen på tur er nettopp det - team. Det er i mine øyne akkurat det samme som dette er; man får hjelp til å kunne gjennomføre en tur. Det gjelder sikkert "pengesterke" som kommer til å benytte seg av dette - de har kanskje ikke noen erfaring, men er i stand til å gå en mil uten sekk. Konklusjon: Det er forsjell på folk - toleranse.

Friluftsliv i Norge har i "alle tider" vært noe folk har gledet seg over, uten behov for anlegg og tilrettelegging. Men i de nye anleggsonene skal det tilrettelegges for "friluftsliv", står det i kommuneplanen. Eksemplene er som nevnt over; anlegg for skileik, ballfelt, klatreanlegg og sykkeltraseer. I dagens argumentasjon fra stat og kommune blir det stadig vanligere å ta begrepet “friluftsliv” til inntekt for tilrettelagte og anleggskrevende aktiviteter. I en pressemelding i vinter kalte kommunalminister Jan Tore Sanner aktivitet i alpinanlegg for “friluftlivsaktivitet”. Også idretten har kastet sin elsk på begrepet “friluftsliv”, og benytter det stadig oftere som beskrivelse på sine anleggs- og ressurskrevende aktiviteter. Det er viktig at vi forbeholder begrepet “friluftsliv” det friluftsliv er, nemlig naturnær aktivitet uten behov for anlegg og tilrettelegging.

At leggene blir sure er vel som det skal være om du er på dine første turer. Utholdenheten øker etter hvert. Det er for enkelt å tro at man kan kjøpe seg ut av melkesyra. Med erfaring lærer du noe om hva du må ha med i sekken og hva du kan la ligge hjemme. Du lærer også noe om farten du kan holde i ulike typer terreng.

Hvis alternativet er at hun kjøper en veske i ekte lær til 10 000+, så slipper du egentlig billig fra det

Helt enig med The Lone Wolf! Ikke bare fordi vi er barndomsvenner, men fordi han har helt rett! Sporer kanskje av nå, men det er relevant. Det utspiller seg rett og slett tragedier i en del norske skoger for tida fordi dagens skikultur har blitt en omtrent like stor trussel mot skogen som skogbruket er. Det verste er at skifolket flest tar imot nye løyper som lages ved å maltraktere urørt natur med åpne armer. For eksempel kan en ekte Finnemarkaentusiast godt defineres som en som elsker de flotte skiløypene som er der. Men fikk vedkommende med seg raseringa av skauen rundt omkring? Eller at det finnes en fylling opp den breie løypebakken som egentlig var ei urørt li? Hva så? Folk vil ha treningsarena og glemmer verdiene Fønhus og Børli sto for. Og klager man på utviklinga er man visst både bakstreversk, gledesdreper og misunnelig (jf skuterdebatt ( ååå så "misunnelig" jeg er...)) Å være glad i naturen som ekte naturromantiker finnes det snart ikke rom for tydeligvis. Det er positivt at folk som respekterer naturen kommer seg på tur. Men det er ikke alle som kommer seg på tur som respekterer naturen. Da hadde forsøpling og vandalisme vært ikke-eksisterende. Det er iallfall ganske dekadent å skulle få kjørt sekken fra hytte til hytte. Ikke satt meg inn i artikkelen, håper det dreier seg om utkantområder i fjellsammenheng hvor veier er lett tilgjengelig. For det er jo stygt å si det, men naturen er som den er med kronglete og tøffe partier, og dermed er ikke alle naturområder for alle.

På tur i går. Vestlandssommaren på sitt beste og verste. Haram på tvers. 4 fine kysttoppar med super utsikt over Sunnmørsfjell og øyriket langs kysten. Grautskodde på siste to toppane og behov for seriøs navigering.

Vi var noen kamerater som reiste på fjeltur i helgen og fisket og koste oss, Ante fred og ingen fare helt til en følte seg ganske uvel med faretruende symptomer på slag. Han gikk frempå en fjellknause for å finne dekning, og ringte til legevakten for å høre hva man burde gjøre i en slik situasjon. Den elskverdige damen i telefonen var ikke sikker, og ville konferere med en lege. Jeg ringer opp igjen sa hun. Etter en evighet på litt over ett minutt ringte telefonen. Det var ikke den hyggelige damen som ringte. 'Det er fra AMK sentralen, vi sender helikopter og henter deg' lød det. ' Hvor er du?' Joda, helikopteret kom og landet på en fjellknause like ved teltet 14 MINUTTER, 14 MINUTTER etter første telefon til legevakten. Det var 11 minutters flytur. Da gjenstår det 3 minutter til å håndtere henvendelsen, få helikopteret klart og i lufta!! På vei tilbake til sykehuset satt pasienten litt fuktig i øyekroken, takknemmlig og rørt, og tenkte på alt han har lest og hørt om hvor dårlig det er stelt med helsevesenet vårt. 1 lege og 2 pleiere var klar til å ta imot. Rett i CT bar det, blodprøver ble tatt, og alle resultater var klare innen en time etter han ringte til legevakten. Jeg tar av meg alle hattene jeg har, og bøyer meg så langt ned i støvet jeg kan. For et FANTASTISK TEAM. Jeg trodde ikke det var mulig Det hører med til historien at det hele endte bra.

Ikke alle har en kropp som kan bære sekk f.eks. Da er jo dette en glimrende mulighet for å komme seg på tur allikevel. Er da bedre at folk kommer seg ut på tur uten sekk enn at de ikke kommer seg på tur i det hele tatt.

50 liter Drygolin Oljedekkbeis

Ok, så torsdag kjøpte jeg Hilleberg Soulo og fredag kjøpte jeg LEILIGHET. Så sånn sett har jeg fått meg både hytte og hus, livet leker!

Kan ikke helt se at det skulle være noe forskjell på råtten snø og fersk snø, i forhold til mineraler og sporstoffer. Det er nok større sjans for forurensing i råtten snø, så koking eller filtrering kan vurderes. Men generelt at det er mindre mineraler i snø enn i vann som har runnet over fjell vil jeg nok tro kan stemme.

Jeg har gått en del turorientering i det siste og var med på Marka24, og må si det er skremmende hvor mye ødeleggeser det er med løypekjøringen til skiforeningen. Spesielt i utsatte/flate områder hvor det i utgangspunktet er noe bløtt, så blir det ekstremt bløtt når telen går og problemet vedvarer lenge og det blir stygge sår i naturen. Jeg er av den mening at man ikke får bedre folkehelse av trikkeskinner, trikkeskinner med skøytespor ved siden av osv. det holder leeeenge med enkle spor kjørt med snøskuter og sporkalv. Bruk heller grusveiene som allerede eksisterer til dobbelspor og skøytespor, det er mangenok kilometer med grusveier til dette, og det trengs ikke legges enda mer til rette i "uberørt" natur for at kondomdressene skal tilfredstilles.

Ferieshopping på sydentur hittil: Helsport Norefjell dunjakke (Fra helsports Outlet) og har sendt noen hjemmefra innom G-sport for å handle et McKinley Vega 2-mannstelt slik at poden kan få telte ute i hagen uten at jeg må være redd for at pus lager store fæle hull på det "ordentlige" teltet. For 199,- har jeg råd til å lappe sammen de hullene som måtte dukke opp med tape. Holder det uten altfor mange hull kan det være det kan brukes om kompiser finner ut at de vil være med på turer etter hvert også.

Ja, i den grad du ønsker å betrakte jordkloden som en fabrikk. Det er jo faktisk ikke så lett å sette fingeren på hva en fabrikk er, så hvorfor ikke helgardere.

Ta en titt her: http://www.senorge.no/

Hvis han følger stien fra Senjabu og inn Tromdalen så krysser han nok Nord-Kaperdalen i nærheten av tunellen, videre over Istind og ned i Sør-Kaperdalen. Etappen fra tunellen og opp på Istinden er nordvendt så her er det nok masse snø. Var på Ringvassøya tidligere i denne uka og snøen er ganske grei å gå på. Tror forholdene på Senja ikke er så ulikt. Uansett rutevalg så hadde det vært moro med bilder fra turen.

Sjokkerende tråd. Grenser til diskriminerende. Håper for TS sin del at han aldri havner i en situasjon hvor han ikke er 100% selvforsynt. Tror det er mer forstyrrende for faunaen at man slår opp teltet sitt og oppholder seg i et område i 10-20 timer enn bare å vandre gjennom. Når ølflaskene og hermetikken ligger i bagasjen som fraktes fra hytte tyil hytte ender jo søpla opp på hytta hvor de har organisert avfallsdeponering/ gjenvinning. Bedre det enn de rasshøla som tror man bare kan legge en stein oppå så er det borte så fort man ikke ser det lenger.

Jeg har skrevet litt om dette temaet i det siste, men det er kanskje greit å få en samletråd om det. Plukking og ribbing av dun fra levende fugler er grotesk dyreplageri. Ikke bare brutal håndplukking, men det brukes også en slags høytrykksspyler for å fjerne dun fra fuglen. Det er selvsagt svært smertefullt og traumatiserende for fuglene. Tortur er vel en riktig beskrivelse. Gjess blir også ofte tvangsforet med trakt ned i halsen for at de skal vokse fortere, og dermed produsere mer dun. (Det er forøvrig også en teknikk brukt av de som produserer gåselever). Jeg regner med at alle friluftsfolk er sterke motstandere av slik behandling av levende fugler., og det er da også forbudt i USA og EU. Likevel er det bekreftet at slik plukking foregår i noen land i Europa, bl.a. i Polen og Ungarn - og i Kina. Mange forbrukere er blitt bevisst på dette, og vil ikke kjøpe produkter med dun plukket fra levende fugler. De fleste seriøse produsenter av dunprodukter har derfor satt i verk tiltak for å sikre at dunen de bruker kommer fra leverandører som garanterer at dunen kommer fra etisk forsvarlig dyrehold, og plukkes av døde fugler. Disse produsentene opplyser om dette på nettsidene sine. Jeg anbefaler alle som skal kjøpe dunprodukter om å sjekke om produsenten uforbeholdent garanterer at dunen kommer fra etisk forsvarlig dyrehold, og at den ikke er plukket fra levende fugler. Selvfølgelig kan useriøse produsenter lyve (siden de vet at mange er opptatt av dette), og fortelle at de er helt sikker på at leverandørene deres driver etisk dyrehold, men jeg tviler på at anerkjente, seriøse produsenter tør å bløffe åpenlyst. Skandalen kan bli stor dersom det kommer ut at de likevel bruker dun fra uetisk dyrehold. Hvis produsenten ikke opplyser om hvordan dunen deres er produsert, regner jeg med at de har noe å skjule. Bildet er fra en demonstrasjon ( http://photos.mlive.com/grandrapidspress/2012/11/peta_protesting_live_goose_dow.html ). Jeg orket ikke å poste bilde av levende gjess som ser slik ut, det ble for ille.

Lettere og med mindre lasteevne, raskt oppsummert, og kanskje ikke like slitesterk. Dette at man må bruke pumpe må sjekkes nærmere ut, da mister den jo lettvektspoeng... Sett bort fra pumpa, så blir den ideell å bære med seg inn på fjellet, eller inn i skogen for å komme seg ut på vannet. Ikke fullt så bra til befraktning med oppakking. Slitestyrken kan være litt annerledes, men med godt nok matriale, så er det jo ikke noe problem å patche små hull i operasjon heller. Kult at det kommer utfordrere. Jeg kommer til å ta meg turen for å ta meg en nærmere titt... Kanskje ta med en treblekrok ?

Synes dette er ett kjempebra tiltak. Kanskje vi burde svartmale en del produsenter med det samme? (Vi kan jo kalle det opplysningstjeneste?) Min datter på 15 år ville på død og liv ha Canada Goos jakke i vinter. (For det hadde jo alle) Hun måtte pent sitte og se hvordan de jakkene produseres. Og etter det var ikke den jakken spesielt interessant lenger. Var kanskje veldig brutal mot ho men det har gjort ho veldig mye mer opptatt av hvordan og av hvem klær er laget. PS! Noen tips om hvordan jeg kan overtale ho til å ikke kjøpe ei designer veske i plast til 3K?

Hele hytteprosjektet til DNT er vel basert på latskap da? Jeg har veldig mange døgn i telt, og for 3-4 uker siden meldte jeg meg inn i DNT og bodde på ei hytte for første gang, ganske deilig egentlig... men jeg kommer ikke til å kaste teltet av den grunn, jeg tror faktisk at det blir flere døgn på tur for meg pga det. Ja, jeg skal innrømme at jeg har "sett ned" på folk som MÅ ha hytte for å komme seg ut i fjellet, men det har nok forandret seg i det siste

Jeg har eTrex og det fungerer utmerket. Det er 2 metoder. Enten installer du kartet på PCen og overfører via Basemap. Eller så laster du ned *.img filen og legger den rett i garmin mappen på intern minne eller minnekortet. Hvis det er noe som mangler på kartet, eller har for lite detaljer som du vet om. Kan du tegne det inn via Openstreetmap.org. Det er her frikart.no henter alle sine kartdata fra. Jeg har lagt til de lokale stier, gapahuk o.l. som mangler. Det tar ca. 1 uke før forandringen dukker opp på frikart.no

Hei, fungerte helt fint på 62cs. Fila fra frikart dekker hele norge så det tok litt ti å overføre med usb-kabel men det funka uten kluss. Frikart er rasterkart uten skygger men det funker helt fint. Overgang til garmin-kart virker å være helt eksakt der jeg har sjekket (gps-en prioriterer garmin-kart der dette er lagt inn). Lykke til!

Jeg var oppe til toppen på 828 moh som ligger på stien inn til Vinjakula i går. Er bare noen små fenner igjen og det var greit å gå. Hadde tenkt å gå til Vinjakula, men snudde pga lavt skydekke.

Søndag 21. juni gikk jeg opp slalombakken og videre T-løypa innover. Jeg gikk til Finndalsfjellet som ligger forbi Skrivarnuten. Det var en veldig fin tur og det var ganske tørt i terrenget. Traff på noen mindre snøflekker ved Skrivarnuten, men ingen problem å gå over eller rundt. Lenger nord var det mer snø, men det var fullt mulig å gå lenger enn jeg gjorde. Om man kommer helt til Gaukhei er jeg usikker på, men sannsynligvis med litt omveier. Hør med Turistforeningen hvis dere har tenkt dere så langt. Det er flott i fjellet nå. God tur Et par foto tatt fra Finndalsfjellet. Ett sørover mot Skrivarnuten og ett nordover mot Glymsknuten og toppene rundt Gaukhei.

Det er ikke mer enn et par år siden det ble avdekket helt grusomme forhold i dunproduksjonen i flere europeiske land, bl.a. polen, hvor.dyra levde under helt forferdelige forhold og der foregikk ribbbing av levende fugl (vet ikke hvem.som kjøpte dun av disse produsentene) Jeg har kontaktet bl.a. cumulus, og de garanterer for skikkelig.forhold for dyra. Fult mulig det stemmer, men.vanskelig å vite hva de legger i at dyra behandles bra.. Jeg tror likevel det skal mye til før folk dropper å kjøpe kvalitetsting til en billig penge selvom dyr må lide for det. Det ser man jo i andre bransjer også, hvor dyr utnyttes.

Hei, Jeg var på en fjelltopp med utsikt mot Vinjakula i helga (Skuta). Ikke noe snø å se på toppen av Vinjakula fra min vinkel. Bare noen spredte fenner rundt toppnuten. Noen fenner vil der nok være på stien, men jeg så folk ved varden, så det går nok helt greit å ta turen dit nå.

Å dra veldig lang utfor allfarvei uten å ha med tilstrekkelig utstyr til å berge seg dersom man blir overrasket av uvær eller kommer ut for ei ulykke er på generelt grunnlag aldri så veldig smart akkurat.... Spørsmålet her er vel om det er snakk om dispensasjon til motorisert ferdsel i områder der det i utgangspunktet ikke skal være motorisert ferdsel eller om det går helt vanlige bilveier til de aktuelle hyttene. Hvis dette fører til økt motorferdsel i utmarka så er det helt klart negativt, dersom det er snakk om vanlige bilveier mellom hyttene så spiller det mindre rolle.

Real blir ganske så dyr frokost på så mange innholdet er jo bare havregryn eller noen andre kornprodukter. Kjøp vanlige pakker vei opp porsjoner og bland med tørket frukt rosiner etc.

Her inne var det mye elendighet å se. Vet ikke om jeg orker å se disse bildene igjen på lenge, det er for deprimerende. Får lyst til å si som fattern: Til helvete med all idretten!! Og for å være usaklig er det kun fotball som interesserer meg av idrett. Når man ser hvordan skiidretten ødelegger Norges vakre skogsnatur er det fristende å støtte fotballen til å snappe opp alle unggutter- og jenter som vil satse på ski. Skauen har ikke godt av skiinteressen som den er nå til dags. Hovlandsfjellet er en makaber historie. Og toppen av frekkhet er å hevde at har man investert i dyre maskiner må man bruke dem. Det er iallfall ikke mitt eller andre naturvenners problem at de absolutt skulle investere i faenskapet, og de bør ikke gjøre det til vårt problem ved å ødelegge naturen heller! Vet ikke om det hadde vært en ide å få Monsen på banen med krasse uttalelser mot denne form for vandalisme, kanskje enkelte da kunne fått øya opp for elendigheta og skammens skikultur?

Hei @JonnyR og velkommen til forumet Tilfeldigvis har jeg boka "Grensesømmen - en rute fra Halden til Treriksrøysa" av Per Roger Lauritzen/DNT liggende på skrivebordet her. Den er helt sikkert mulig å få tak i enda. De fleste som går turen har benyttet dnt sitt nettverk så langt det lar seg gjøre tror jeg.

Nei det er ikke utelukkende positivt; resultatet er mer slitasje og press på natur, dyr og fugl i naturen, mindre ro, mer bråk, mer søppel. Det er heller ingen beviselig sammenheng mellom økt bruk av naturen med økt naturvern, Sverige har svakere friluftskultur enn Norge - likevel har de vært mye, mye bedre på naturvern enn Norge. Ift vår friluftskultur burde vi da ha verna mye mer og hatt en mer naturvennlig friluftskultur, men det er i endring - til det verre - alt skal være så bekvemmelig, skiløyper i marka blir planerte med maskiner osv. Er en tråd for inngrep i Nordmarka her på forumet om bla slik løypelaging, og vi ser nå store planer for utbedring og planering av skiløyper her i Drammensmarka/Finnemarka også, det sprer seg. Om folk ikke gidder, eller faktisk ikke klarer, så må en innrette seg etter naturen og ikke innrette naturen etter oss, da resulterer det i at naturen reduseres til en opparbeida park. Om ikke folk kan respektere naturen og føre et naturnært friluftsliv får de finne andre interesser, så enkelt er det. Å få pargaset sitt frakta rundt med bil fra hytte til hytte gir et unødvendig stort karbonavtrykk bare pga folks bekvemmelighet. Om det finnes mer forurensende feriereisealternativer legitimerer ikke dette opplegget her presentert i denne aktuelle linken!

(Det jeg synes er latskap er å ikke skrive en lengre tittel på tråden.) Uansett: Tolker deg slik at du ser negativt på dette. Jeg synes dette er helt innafor for barnefamilier som ikke har lyst til å bære tung sekk i mange dager. For meg er det viktigere at folk benytter seg av naturen, enn at de må bære sekken selv. Konsekvens? At flere kommer seg ut på tur, noe som utelukkende er positivt. Og de kunne jo ha valgt å kjørt fra hotell til hotell, noe de ikke velger å gjøre.

Jeg ville ikke byttet så mye utstyr. Brenneren er flott til vinterturer og turer hvor du skal lage mye mat. Om du kjøper en biltemabrenner er det for å ha en lett, toppmontert brenner til turer hvor du bare spiser real o.l. Det er jo en bra storsekk du har, selv om du kan finne noe lettere, men storsekken får du kanskje bruk for til seinere. Om den passer ryggen din ville jeg beholdt den. Teltet ditt er kanskje litt stort til soloturer på sommerne, men du vil ha glede av det på vinteren og om du skal ha med deg flere på tur. Du kan låne et litt lettere telt av meg om du vil. Og en superlett brenner, om du vil teste det. Og kanskje sekk også... Ellers er jeg 90% sikker på at du kan få hjelp til å få ned vekten på sekken litt om du legger ut en fullstendig pakkliste her på forumet.

Lørdagen ble benyttet til en tur til Lihodet i Leirfjord. 848 moh. Full vinter fra ca 600 moh. Jeg har hatt noen turer i disse fjellene de siste 40 år, men aldri sett så mye snø rundt St Hans.

Fine kontraster mellom sommer og vinter i Hunnedalen for tiden. Dagens tur gikk til Hallbrekknuten.

Jeg er en lite erfaren turovernatter, så i det siste har jeg tatt småturer ut på kvelden, bare for å få litt erfaring med å slå leir og sove ute til neste morgen. I går kveld stresset jeg med å rekke bussen til Nipedalen i Laksevåg - såpass stresset jeg at jeg glemte min kombinerte stav/monopod/trekpod/teltstang. So be it, tenkte jeg etter å ha bannet lavt for meg selv - da får jeg løse ting på annet vis. Gikk fra Tennebekktjørna i Nipedalen opp til Nipetjørna, så til branntomta etter Viggohytten, og passerte toppen på Gravdalfjellet (350 moh). Der fant jeg en fin plass å henge opp innerteltet mellom to trær. Det var bare et lite nordavindsdrag, 10 m til et lite tjern og masse tørrkvist etter den gretne Ninas herjinger blant trærne, så jeg tok sjansen på å fyre for første gang i den kinesiske LittlBug-kopien (fra nå av benevnt PirateBug) jeg kjøpte på eBay. Ikkeno matlaging eller noe sånt, kun for trivselen Her er det ikke lenge før jeg legger meg: Solen sto jo fortsatt høyt, utrolig nok er det jo bare få dager til den "topper". Mens jeg nippet til litt vin, leste jeg i Arto Paasilinnas "Den klønete skytsengelen" inntil jeg sovnet. Våknet på tidligmorgenen, og kunne knapt se noe som helst - det viste seg å ikke være metanol i vinen, derimot lå jeg da inne i noen lave skyer. Føltes litt fuktig, men ikke mye. En ting jeg faktisk så, var en bitteliten flått på nettingen rett for ansiktet mitt, som gjorde fortvilte forsøk på komme igjennom - to av beina var på innsiden, men resten var umulig å få inn, gitt Jeg knipset den videre til andre jaktmarker, før jeg sovnet igjen, og våknet ikke før i 10-tiden til mye klarere vær. Da hengte jeg opp sovepose og innertelt i det ene treet for å få luftet ut litt fuktighet, så fyrte jeg opp PirateBugen igjen, og varmet litt kaffevann. Det gikk fort og greit, gitt! PirateBugen var helt flat når den var umontert før jeg fyrte første gang, men etter å ha stått bøyd i varmen fikk sidene permanent bueform. Og da skjønte jeg hvorfor den originale LittlBug har kjelestøtter som også har bueform, i motsetning til PirateBugen som har to rette stålflater som tres til et kryss. Det er definitivt enklere å pakke sammen 4 buede metallflater, enn to buede og to rette slik jeg må. Men verdens undergang er det jo ikke, bare litt heft. Etter å ha pakket sammen (med en liten tarpoppsetningsøvelse trigget av mørke skyer), gikk ferden ned fra Gravdalsfjellet, tok av fra stien og gikk over noen myrer og ulendte knatter til oppstigningen til Olsokfjellet (354 moh), og fra toppen derfra var det jo ikke lange veien til Damsgårdfjellet (317 moh) og derfra var det ikke lange veien hjem. En overnattingserfaring rikere, og en fin tur (Etterskrift: Tror kanskje jeg har funnet en løsning for å redusere krumningen på PirateBug og gjøre pakking litt enklere. Finn en tømmermannssag på 20-22'', ofre plastbeskyttelsen over sagtennene ved å dele den i to like deler. Hold PirateBugs to krumme sideplater dobbelt, bend dem rettere og tre inn og klips plastbeskyttelsen på plass på begge sider. Man får platene fortsatt ned i nylonposen, og den blir da såpass trang at den bidrar til å holde plasten på plass, og krumningen blir såpass liten at det ikke lenger er særlig problematisk å få ned de rette kjelestøtte-platene i samme posen. Veier 12-14 g ekstra.)

Det var gråvær og snø i høyden i helga, så det fristet ikke å ta turen opp i høyden. I stedet ble det en tur inn til Dødesvatnet og området der. Der inne ligger snøgrensa på ca 600 moh. Med en kald helg var det lite snøsmelting, og det kom nysnø oppe i høyden på ca 7-800 moh. Ellers er det mindre snø øst for Dividalen en vest. Noen bilder: Østover fra Dødesvatnet. En skal ikke så langt opp i høyden før det blir tungt å gå til fots. Vest for Dividalen sett fra småvatna på ca 400 moh ved Dødesvatnet. Alappen og fjellene mellom Kirkesdalen og Dividalen sett fra Andsfjellet på mandagen. Det er lett å se på snøgrensa at temperaturen har vært stabilt lav i det siste. Om værmeldingene slår til ser det ut til at det vil begynne å skje noe i løpet av de neste dagene, og bli en god helg med mye snøsmelting. Med en stor porsjon optimisme kan det være lov å håpe på forhold for å gå til fots til Anja eller Dærta om en uke eller to, men vil trolig være en del snøflekker rundt om, og våte partier. Litt mer usikker på isen i høyden.

Har Oslomarka like stort opplevelsespotensiale som andre, langt mer villmarkspregede naturområder? Fra 16. mars til 16. april gikk jeg inn for å gi barndomsskogen den ultimate testen: En måneds langsom vandring fra Sørmarka i sørøst til sydspissen av Hurumlandet i sørvest. Sistnevnte regnes riktignok ikke vanligvis ikke som medlem i Oslomark-klubben, men er en finfin siste etappe etter å ha passert gjennom Østmarka, Skjettenåsen, Gjelleråsen, Lillomarka, Nordmarka, Krokskogen, Vestmarka og Kjekstadmarka. En siste, liten skål etter en lang og god middag. Turen skulle bli relativt upretensiøs. Målet var å være ute. Daffe fra bålplass til bålplass, se dagene komme og gå, fiske og ta avstikkere etter dagsform og værskifter. Stort sett alene, men med et par dagers velkomment besøk. Noen regler hadde jeg: Ingen netter skulle tilbringes innendørs og ikke en centimeter av turen skulle gjennomføres ved hjelp av motortransport. Men ellers, frie tøyler. Til å oppsøke både velkjente attraksjoner og gjemte perler. Og innfridde Oslomarka? Så absolutt. Til tross for at disse områdene altså ligger som nærmeste nabo til landets desidert største befolkningskonsentrasjon, er det lett å finne høydepunkter her. Store vernearealer med lenge urørt skog, fantastiske utsiktspunkter, dype juv og kløfter, langstrakte åser og vann hvor du kan sitte på stjerneklare netter uten å høre annet enn fuglenes vårsang og lav bekkesildring. Oslomarka er faktisk en god del større enn villmarker som Børgefjell og Femundsmarka, og selv om den ikke har like store sammenhengende ødemarker, er det mer enn nok plass her til å finne områder der du knapt møter andre mennesker. Dette gjaldt særlig på denne årstida, i slumringsrommet mellom ski- og vandresesongen. En fyldig turrapport fra eventyret ville blitt monsterlang. Derfor tenkte jeg å stoppe omtrent her. Men siden ett bilde visstnok sier mer enn 1000 ord (uten at det noengang er fastslått nøyaktig hvor mye mer), sier kanskje denne serien mer enn 40 000: (bilder med bildetekster ligger forresten her: http://manepe.no/osl...lomarka-turmix/ )