Vinnerliste

Ok, så torsdag kjøpte jeg Hilleberg Soulo og fredag kjøpte jeg LEILIGHET. Så sånn sett har jeg fått meg både hytte og hus, livet leker!

Topptur til Novola (960 moh) og Storvollhøgda (1016 moh). Min første topptur etter kneoperasjonen

Lørdagen ble benyttet til en tur til Lihodet i Leirfjord. 848 moh. Full vinter fra ca 600 moh. Jeg har hatt noen turer i disse fjellene de siste 40 år, men aldri sett så mye snø rundt St Hans.

Jeg er en lite erfaren turovernatter, så i det siste har jeg tatt småturer ut på kvelden, bare for å få litt erfaring med å slå leir og sove ute til neste morgen. I går kveld stresset jeg med å rekke bussen til Nipedalen i Laksevåg - såpass stresset jeg at jeg glemte min kombinerte stav/monopod/trekpod/teltstang. So be it, tenkte jeg etter å ha bannet lavt for meg selv - da får jeg løse ting på annet vis. Gikk fra Tennebekktjørna i Nipedalen opp til Nipetjørna, så til branntomta etter Viggohytten, og passerte toppen på Gravdalfjellet (350 moh). Der fant jeg en fin plass å henge opp innerteltet mellom to trær. Det var bare et lite nordavindsdrag, 10 m til et lite tjern og masse tørrkvist etter den gretne Ninas herjinger blant trærne, så jeg tok sjansen på å fyre for første gang i den kinesiske LittlBug-kopien (fra nå av benevnt PirateBug) jeg kjøpte på eBay. Ikkeno matlaging eller noe sånt, kun for trivselen Her er det ikke lenge før jeg legger meg: Solen sto jo fortsatt høyt, utrolig nok er det jo bare få dager til den "topper". Mens jeg nippet til litt vin, leste jeg i Arto Paasilinnas "Den klønete skytsengelen" inntil jeg sovnet. Våknet på tidligmorgenen, og kunne knapt se noe som helst - det viste seg å ikke være metanol i vinen, derimot lå jeg da inne i noen lave skyer. Føltes litt fuktig, men ikke mye. En ting jeg faktisk så, var en bitteliten flått på nettingen rett for ansiktet mitt, som gjorde fortvilte forsøk på komme igjennom - to av beina var på innsiden, men resten var umulig å få inn, gitt Jeg knipset den videre til andre jaktmarker, før jeg sovnet igjen, og våknet ikke før i 10-tiden til mye klarere vær. Da hengte jeg opp sovepose og innertelt i det ene treet for å få luftet ut litt fuktighet, så fyrte jeg opp PirateBugen igjen, og varmet litt kaffevann. Det gikk fort og greit, gitt! PirateBugen var helt flat når den var umontert før jeg fyrte første gang, men etter å ha stått bøyd i varmen fikk sidene permanent bueform. Og da skjønte jeg hvorfor den originale LittlBug har kjelestøtter som også har bueform, i motsetning til PirateBugen som har to rette stålflater som tres til et kryss. Det er definitivt enklere å pakke sammen 4 buede metallflater, enn to buede og to rette slik jeg må. Men verdens undergang er det jo ikke, bare litt heft. Etter å ha pakket sammen (med en liten tarpoppsetningsøvelse trigget av mørke skyer), gikk ferden ned fra Gravdalsfjellet, tok av fra stien og gikk over noen myrer og ulendte knatter til oppstigningen til Olsokfjellet (354 moh), og fra toppen derfra var det jo ikke lange veien til Damsgårdfjellet (317 moh) og derfra var det ikke lange veien hjem. En overnattingserfaring rikere, og en fin tur (Etterskrift: Tror kanskje jeg har funnet en løsning for å redusere krumningen på PirateBug og gjøre pakking litt enklere. Finn en tømmermannssag på 20-22'', ofre plastbeskyttelsen over sagtennene ved å dele den i to like deler. Hold PirateBugs to krumme sideplater dobbelt, bend dem rettere og tre inn og klips plastbeskyttelsen på plass på begge sider. Man får platene fortsatt ned i nylonposen, og den blir da såpass trang at den bidrar til å holde plasten på plass, og krumningen blir såpass liten at det ikke lenger er særlig problematisk å få ned de rette kjelestøtte-platene i samme posen. Veier 12-14 g ekstra.)

Hei dere Denne helga ble jeg turfrelst, ble med på telttur med en overnatting ved et lite vann i Nordmarka. Dette kan bli en bra hobby, tenkte jeg i mitt stille sinn, men da må man jo ha utstyr... og der kommer den store utfordringen inn. Hva trenger man? Jeg ser for meg at jeg i starten bare kommer til å gå her i Oslo-marka. Helst vil jeg overnatte, og da trenger man jo telt, liggeunderlag, noe å lage mat med osv. Jeg kommer definitivt ikke til å luske ute i skogen når det er kaldt, da jeg er en frysepinn, så det blir nok mest sen vår, sommer og tidlig høst som er sesongene jeg vil være ute. Hvor mye må jeg regne med å bruke sånn i starten? Og hva er det verdt og bruke litt penger på, og hva kan man kjøpe billig? Jeg har skjønt at jeg trenger en ordentlig ryggsekk, planen er å gå innom sportsforretninger til uka å kikke. Men jeg vet ikke helt hva jeg trenger der heller, skikkelig nybegynner ser dere Hvor mange liter? Sekken må vel bli veldig stor om jeg skal ha plass til sovepose, liggeunderlag og telt? Eller skal alt tjores fast på utsiden? Tror dere det er lurt om jeg starter med en real investering i en bra ryggsekk, eller burde jeg spre pengene så jeg har råd til ryggsekk, liggeunderlag, telt, kanskje til og med en primus (selv om akkurat det virker ganske skummelt)? Jeg har rundt 4-5 000 jeg kan bruke på dette, men jeg vil jo helst ha det rimelig om det går. Forbarm dere, turguder, over et stakkars surrehue som vil ut på tur igjen så fort som mulig

To innlegg som nok har en og annen nyttig vinkling : Sekkeguide Superlett og superdyrt - MYTEKNUSING

Ble en tur fra Sachsen og rennene til Kongens Dam og derfra opp på Jonsknuten. Kjempeflott utsikt. Litt komisk at det er min første tur opp der, har bodd i Kongsberg i snart tjue år uten å ta turen. Kunne se ganske mange topper (mer eller mindre) som jeg har vært på de siste årene: Blenuten, Åklinuten, Store Ble, Gaustadtoppen, Blåtjønnfjell, Himingen, Østeinnatten, Røysdalsnuten, Jøronnatten og Styggemann. Snøkledd Gaustadtoppen, Vindeggen, Brattefjell og lengst til venstre Heksfjell, Blåtjønnfjell og Mælefjell. Beina til dama, tar henne dit hun vil! Har ikke vært på Brattefjell, Heksfjell, Mælefjell eller Troganatten, alle fjell man mer eller mindre kunne se fra Jonsknuten. Det får bli sommerens mål. Mangler egentlig bare noen ok beskrivelser av hvordan man kommer seg dit.

En flaske kan som nevnt brukes til mer en å være "en beholder for å ha en svett vann på tur"... En metallflaske gjør den allsidig, kan jeg ta med en 110g metallflaske, så kan jeg la LiTek kjelen på 206g(uten lokk) ligge igjen hjemme. Og ikke alt på forumet trenger å ha senario : "2ukers fjelltur over tregrensa" som utgangspunkt, som jeg også har nevnt jeg har brukt å kommer sikkert til å bruke for den sags skyld 0,5l nye tullebrusflasker som ikke klarer stå oppreist av seg selv og som deformeres når de får kokende vann i seg... Takker til de som har funnet alternativer i Norge, jeg klarte ikke finne de selv. Er vist blitt dårlig på å finne ting.

Ny tur til Hallbrekk i dag. Smeltet litt på 10 dager. Fremdeles grei snøbro over Nonsbekken.

Første tur til Blåfjellenden sommeren 2015. Det var ikke langt fra at det ikke ble tur til Blåfjellenden i juni 2015. Store mengder snø og dårlig fot har stoppet alle forsøk på å nå inn til hytta så langt. Skulle det i det hele tatt bli en overnatting i juni måtte det bli fra torsdag til fredag. Resten av måneden er “opptatt” - bestyrerinnen har lagt planer. Det ble mye sjekking av værmelding og webkamera i begynnelsen av uka. Forholdene ville langt fra være gode torsdagskveld, men selv med en halvdårlig værmelding, og snø nesten over alt, så fant jeg ut at det burde bli tur. Broderen hadde god lyst til å bli med, og heldigvis ordnet det seg slik at vi ble to. Torsdag klokka to, startet vi fra jobben. Etter en time var vi på parkeringsplassen i Hunnedalen. Med regn og yr på bilruta nesten hele turen oppover. Vi var heldige og slapp nedbør den første timen på turen innover mot Blåfjellenden. Vi hadde ikke tanke for at det kunne være andre “galninger” på tur i heia en torsdagskveld, men det var faktisk spor i snøen. Ved første stidele tok sporene av mot Stutaheia og Sandvatn. Med de snømengdene som fortsatt finnes oppe i høyden (og med tanke på været vi hadde), så håpet både broderen og jeg at folkene foran, både hadde med godt utstyr og GPS. For vår del fortsatte vi mot hytta, og plumpet gjennom snøen ned i en grop. Uten skade, men mye mer forsiktig videre. Av en eller annen grunn synes jeg det er vesentlig mer krevende å gå på fenner enn å gå i vanlig sti. På snø er det mulig å gå rett over, og holde grei kurs, men det er likevel krevende. Det var det også mulig å se på tidsforbruket. Det tok tid innover. Oppe i høyden fikk vi været i fjeset. Det var vind, regn og yr. Skikkelig surt syntes broderen. For egen del var det ikke verre en at det gikk greit. Nedover går greit på snø…. Hytta var tom, også for vann. Broderen gikk ned til elva for å hente de sårt tiltrengte dråpene, mens jeg fikk varme i ovnen. Det tok ikke lang tid før det var varm te på bordet. Frem kom også rosinbollene og de smaker ekstra godt med mye smør. Ovnen begynte å buldre, og slukte store mengder ved. Varmen bredde seg i rommet, og det ble for første gang i sommersesongen en hyggestund i stua på Blåfjellenden. Nå ble kvelden kort. Vi var begge trøtte etter en lang dag. Først jobb og så tur. Men det ble ikke mye kveldsstemning ellers. Det er dagslys til langt på natt, og det ble ikke skikkelig mørkt i det hele tatt. Tidlig til sengs betyr tidlig opp. Klokka var ikke mye over 8 da frokosten kom på bordet. Etter en omgan med kost og klut, ble det avgang mot bilen. Det gikk smått og forsiktig opp de bratte fennene. Vi traff ingen andre og så ikke folk, men det kan tenkes at noen først starter senere på dagen. De får en tur i mye snø… Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Snakket med 3 som hadde gått Tveitabrekka i dag. De måtte bære skia 80-100 høydemeter, men derfra var det fint skiføre.

Hei Maren. Flott at du har blitt turfrelst. Til turer i Nordmarka på sommerføre kan du gjerne se på telt i Helsport sitt billigste segment. Kjøp gjerne et 2-mannstelt, siden jeg antar at du av og til eller alltid vil gå sammen med noen. Liggeunderlag kan gjerne være en billig skummatte. De er ofte store og må bindes utenpå sekken. Jeg synes det er en uting å ha alt mulig annet på utsiden. Kjøp gjerne en sekk som er romslig nok. Til 1 person på en helgetur med telt delt på 2 stykker, må du tenke på 17-18 kilo inklusiv sekkvekt. Sekken kan gjerne rømme 65 liter eller litt mer. Om du ikke kjøper det letteste og mest kompakte utstyr, trenger du en sekk med litt plass og det er kjipt å ha for lite plass. Du kan forresten også se på ettduks telt. Normalt skulle jeg ikke anbefale det, siden det lett gir kondens, men hvis du drar mest på korte turer i bra vær, er kanskje ikke litt kondens noe problem. Ettduks er lett og tar mindre plass i sekken. Men du får vurdere det. Sekken må sitte behagelig. Når du er i butikken, bør du fylle den med tunge ting, f. Eks. Telt og gå rundt med den. Den må sitte godt rett opp og ikke henge bakover. Du må ikke være nødt til å gå krumbøyd med sekk. Til kokeapparat kan du vurdere et gassbluss. Lettvindt og effektivt om sommeren. Soveposen: dun et lett og litt dyr. Syntetisk er billig og tyngre. Sjekk hva du har råd til. Kjøp en pose med komfort til litt under frysepunktet. Sammen med ullundertøy og en lue på er det i de fleste tilfeller varmt nok om sommeren. Linda

Kjenner igjen den følelsen. Jeg kom på min første tur på et par måneder forrige uke..

+1 for Helsport Husk å kjøpe teltene på salg eller outlet hvis det ikke haster. Er mye penger å spare når enkelte har 25% og teltene er blitt så dyre som nå. http://www.fjellforum.no/topic/35870-solotelt-til-vinterbruk/

Jeg har selv solgt alt mit spejlrefleks-udstyr og købt et Fuji x100s - det bliver vist ikke mere minimalistisk (objektivet kan ikke skiftes - så jeg har for evigt sagt nej til at købe nye objektiver) - men jeg nyder det ufatteligt meget. Jeg tager igen et rigtigt kamera med overalt - og billedkvaliteten er i top synes jeg. Jeg har ikke så mange erfaringer med Nikons mindre kameraer, men ville bare lige byde ind med min oplevelse

Jeg har kun et batteri, og har aldri opplevd å gå tom for strøm, men bruken er jo minimal . Telefonen går tom i løpet av vinteren, så jeg må lade før påske, men det er muligens normalt. Lader alltid før tur.

Jeg hadde samme problemstilling som deg for noen år siden og jeg valgte Kaitum 3GT fremfor Keron 3GT. Hovedgrunnen var at Kaitum 3GT er 25cm bredere i hodeenden i innerteltet enn Keron 3GT.

Numedals tur i helga og i dag ble det en aldri så liten topptur, målet var å finne høyeste topp på egen eiendom, og den fant vi jo, hendig når dem ligger langs merka tursti 1296 meter over havet, navnløs ser det ut til på kartet men like ved Storegrønut (1289 moh) som er høyeste topp i Rollag kommune. Så da var vi jo bortom der en tur også. Har ikke tatt med noen minnekortleser så det blir bare mobilbilder i dag, de andre ligger trygt på kamera. Fin tur, litt lenger enn planlagt da vi fant ut at vi skulle gå en snarvei ned igjen. Det var ikke det for å si det sånn ...

Styggemannshytta akkurat nå!

Øyvann ser ut som ett populært navn i marka... Øvre og nedre Øyvann ligger ved Langvann/Elvann, det er de to mindre vannene til venstre for Langvann http://www.skiforeningen.no/marka/steder/?id=555 Øyvannet er lengre sør og vest i marka http://www.skiforeningen.no/marka/showpoi.cgi?id=56 Er du mer enn litt fiskeinteressert så bør du kjøpe Ofa's kartbok som gir oversikt over fiskebestander i alle vann og info om teltplasser rundt mange vann http://ofa.no/Nettbutikk/tabid/91/ProdID/3/Kartbok.aspx

Hvis poenget er å sette søkelys på korrupsjon i små kommuner så tror jeg ikke at det er kommunens størrelse som er avgjørende, men hvis det er bare behandlingen av konsesjoner til vindkraftutbygging så er jeg enig i at tittelen kanskje skulle vert en annen. Men når det gjelder korrupsjon så liker vi vel å si at dette ikke er noe problem her hos oss, men da tror jeg nok at man vender det døve øret til, eller ser med det blinde øyet eller hva det nå heter. Når vi snakker om korrupsjon så ser sikkert de fleste for seg penger i en brun konvolutt som skifter eier over eller under et bord, men dette er ikke den eneste måten man kan drive med slike ting på. Er det noen som har hørt om "relasjonskorrupsjon"? Dette er nok mye mer vanlig enn mange tror. (I scratch your back and you scratch mine.) Dette har jeg flere eksempler på fra kommuner som jeg har bodd i. F.eks. så skulle det bygges en ny vei som var planlagt over min tantes eiendom, noe ingen i den familien likte noe særlig. Dette var landbruksjord som mange mente måtte spares. Dette var selvfølgelig ikke det eneste alternativet, men det som ville gripe minst inn i landbrukseiendommer som var i drift. På min tantes eiendom hadde det ikke vert drift de siste femti år. Når det endelige alternativet ble valgt så resulterte dette i at naboeiendommen ble så berørt av utbyggingen at videre landbruksdrift var umulig. Mange med meg syntes dette var merkelig, men min tantes kommentar var bare at "Vi har jo våre folk i kommunens styre og stell". Selv sitter jeg nå midt i en byggesak hvor en av mine naboeiendommer skal bebygges. Forslaget til utbygging ble blankt avvist i kommunen og et flere siders dokument forklarte hvorfor. Nybygget var stikk i strid med både reguleringsplan og naboenes innvendinger. Men så ble plutselig kommunens saksbehandler skiftet ut og da ble helle saken snudd på hodet. Utbygger kunne da, før saken var behandlet i kommunen, informere naboene om at det ikke var noen vits i å protestere for prosjektet ville bli godkjent uansett. Ny saksbehandler laget da et flere siders dokument med begrunnelse for at det måtte gis dispensasjon fra alle punkter i reguleringsplanen, og naboenes innvendinger ble blankt avvist. Prosjektet ble til slutt stoppet av fylkesmannen, men noen få uker senere forelå en ny byggesøknad med akkurat de samme tegningene. Det eneste som var forandret var datoen. Kanskje vi skulle fulgt litt mer med på disse kommuneansatte og hva de gjorde på fritiden og hvem sine julebord de gikk på. Jeg tror dette er mye mer vanlig i store kommuner enn i mindre kommuner. Småkommuner er ofte mer "gjennomsiktige" enn store kommuner.

Nu har jag beställt kartpacke för Rondanestien samt inReach från DNTs nettbutikk. Kartpacke är till mig, så jag finner vägen, inReach är mest för konas själsfrid, hon kan hålla styr på var jag är samt vi kan alltid nå varandra. Fast det är såklart till mig eftersom den ska med på min tur.

Norrøna Falketind Windstopper Hybrid bukse. Kommer tilbake med omtale/erfaringer i løpet av sommeren.

Med en sånn "høyenergi hund" i hus blir det i grunnen ganske mange hverdagsturer, i dag ble det start på veteransenteret på Bæreia, til enden av vannet og når vi først var i gang fortsatte vi forbi neste vann, Holerfløyta også. Vanligvis drar jeg på en koloss av et kamera, i dag fant jeg ut at jeg skulle legge det igjen hjemme .. skulle alltids klare meg med telefonen. Så da slår det jo ikke feil at jeg i dag så både Kanadagjess med kyllinger og rådyr som beitet i vannkanten. Ja, jeg savnet 400 mm objektivet mitt.. *sukk*

Søndagtur i Estenstadmarka. Veldig lenge siden sist, men det er sikkert slik det blir med et kne under opptrening som krever utallige timer på treningssenteret + at vi har kjøpt hytte og stort sett tilbringer helgene der.

Jg har en teleskopstang fra Shimano. Kostet rundt 800 for 5 år siden, og er fortsatt med på tur. Det du må passe på er å være forsiktig med leddene, ikke dra eller røsk. Min er 7" så litt kort, men kaster greit langt forde, den veier 94g.

Det er en vanesak, dette å pakke sammen utstyret raskt. Når du har gjort det en haug ganger så går det utrolig kjapt. Jeg har den exage minitelen, og jeg har flere tre og firedelte stenger til ulikt buk. Jeg bruker kanskje et minutt lenger på å montere ei vanlig stang. Hvis du skal forflytte deg litt i tett skog uten å pakke utstyret helt ned, så kan man ta av sluken, hekte svivelen i toppringen og dele stanga i to, tre eller fire, og gå med den i handa sånn. Da er det bare å sette den sammen og sette på sluken igjen på noen sekunder. Mye raskere enn å pakke ned den exage-stanga. Hvis det er meitefiske du skal bedrive, så kan en gammeldags langteleskop være aktuell, men de er tunge og håpløse til annet enn meiting.

ÅRETS TREDJE TUR TIL FEMUNDSMARKA NY TURKAMERAT OG NY INNFALLSPORT Da kalenderen viste september, og det gode sommerværet vedvarte, var det på tide å klippe vekk fotlenkene som jobbhøsten hadde festet rundt føttene til en stakkars villmarksentusiast. For en stakket stund, om ikke annet. En slags siste krampetrekning for en som synes tur- og leirliv er det beste som fins, men som ikke trives så godt i teltet etter at snøen har lagt seg. Dermed ble det en langhelg i Femundsmarka igjen. Når man har bare en langhelg tilgjengelig, er det best å dra et sted hvor man er litt kjent, synes jeg. Da slipper man unna mye forarbeid. Og jeg skal ikke forsøke å stikke under en stol at jeg trives svært godt i Grøtådalen, som igjen ble turmålet. Til dere som først og fremst leser turrapporter pga bildene: Slutt å les nå. Det ble knapt nok tatt bilder på denne turen, dessverre. Jeg har lovd meg selv at jeg skal ta mer bilder i framtida. Mobilkamera er erstattet av nytt kompaktkamera - det er i hvert fall ett steg nærmere gode turbilder. Nytt denne gangen var først og fremst at min nylig anskaffede bedre halvdel skulle utgjøre turfølget mitt. Hun trives god på tur, og var blitt litt nysgjerrig på denne Femundsmarka, som jeg ustanselig hadde mast om siden vi møttes. Jeg var overlykkelig for at hun ville bli med. En fordel med å dele telt med sin partner er jo at man kan krype litt ekstra godt inntil dersom man blir kald om natta. Det skal være relativt livstruende, og vel så det, før jeg kryper inntil Arne, min vanlige turkamerat. Vi (jeg) hadde bestemt oss for å prøve en ny innfallsport til nasjonalparken denne gangen. Man må jo variere litt for å bli bedre kjent. Dermed ble det båttaxi fra Femundshytten til Storvika. Dette er utvilsomt den letteste måten å komme seg inn i Grøtådalen på, og det er greit å velge den enkleste løsningen når man har lite tid til rådighet. Båtskyss ble bestilt via sms uka i forveien. Tommy på Femundshytten lovde oss skyss, både fram og tilbake, ikke noe problem. 300 kr tur/retur, pluss noen småkroner for parkering, er det ingenting å si på etter min mening, særlig ikke med så god service. Vi parkerer på Femundshytten tidlig torsdag kveld. Lukten av nybakte kanelsnurrer velter ut av døra mens vi står på trappa og venter på at Tommy skal komme ut for å skysse oss over Femunden. Turen over tar et kvarters tid, og vi rekker å bombardere Tommy med et utall spørsmål om alt fra ruta opp til Rødvola til hvordan det går med Klas og Milda Femundshytten. Han svarer velvillig på alt. I det vi blir satt i land i Storvika begynner det så vidt å mørkne. Vi gleder oss til marsjen innover. Det stiger godt i bakkene opp fra Storvika, men vi tar det med ro og koser oss. Etter en liten time kommer vi ut av skogen, opp på fjellet, og inn i nasjonalparken. Solnedgangen begynner å markere seg med nyanser av gult og rødt, og mørket senker seg over oss litt etter litt. Vi har lyst til å nå inn til Krokethåen denne kvelden, men vi vet ikke helt hvor lang tid det vil ta og hvilken rute vi bør følge. Omtrent på høyde med Rødvoltjønnan tar vi en god pause, og nyter utsikten. Fantastisk fint å vandre i skumringen, med solnedgangen og svarte, blanke vannspeil som utsikt. Det steinete, gråe, vidstrakte Femundslandskapet forsvinner på en måte i skumringen, og alt man ser er en og annen furukrone, noen vannspeil, og solnedgangen. Terrenget er flatt og fint, men mye stein gjør det litt vanskelig å gå i mørket. Det blir etter hvert helt mørkt, og vi har ingen holdepunkt i terrenget. Vi velger likevel å fortsette å gå, da jeg mener jeg har et brukbart bilde av terrenget i hodet mitt, slik at vi i hvert fall ikke går oss bort. Planen var å holde høyden lenge nok til at vi bare kunne ta til venstre og slippe oss ned i dalen når vi mente vi var på høyde med Krokethåen. Før eller siden måtte vi treffe en sti. Dette blir lettere sagt en gjort, da mangelen på holdepunkt gjør det vanskelig å vite hvor langt vi har kommet. En liten stund hersker det rådløshet, men vi velger å fortsette videre på samme høyde. Etter hvert kommer vi til en sti som vi velger å følge nedover til venstre, og jeg blir etter hvert trygg på at denne leder ned til Krokethåen. Vi hører bekkesildring, og jeg er sikker på at dette er Grøtåa. Vi kommer fram til bekken, som viser seg å ikke være Grøtåa, men en betydelig mindre bekk. Vi har nå gått i noen timer, og orker ikke lengre å vase rundt i mørket uten å egentlig vite hvor vi er. Teltet blir slått opp på en fin flekk ved den lille bekken. Kveldsbål blir fyrt, og vi koser oss skikkelig i mørket en stund før vi kryper inn i posene. Jeg merket at det var en fin følelse å krype inn i teltet i stupmørket, ved en bekk ute i villmarka, uten å helt vite hvor vi befant oss. Hjelpesløs og isolert i mørket, men trygg allikevel. Jeg var uansett sikker på at vi ikke var langt fra Grøtåa eller Krokethåen. Vi våknet til strålende solskinn den neste dagen. Etter en bedre frokost bestående av risgrøt kokt med tørrmelk (en nyoppdaget vinner som kommer til å bli mye benyttet på framtidige turer), fortsatte vi på stien vi fulgte i mørket kvelden før. Etter mindre enn hundre meter var vi ved Krokethåen. Vi hadde altså truffet relativt godt. Det ble smått med fiske i Krokethåen, da den er svært grunn og med mye bunnvegetasjon i nord-/østenden. Dette er fluefiskerland. Vi utforsket området rundt Grøtåas utløp. Området bar preg av å være velbrukt, men jeg vet ikke om jeg vil kalle det slitasje. Det er fremdeles vakkert og med villmarkspreg. Dette gjelder egentlig for hele sør-/østsida av Grøtåa; det er mange bålplasser og en del velbrukt terreng, men det er lite folk å se, og området har bevart villmarkspreget i mine øyne. Vi vadet over bekken helt nede ved utløpet. Fottøyet måtte av, og vannet var herlig høstkaldt og forfriskende mot svette føtter. Dagen oppover langs Grøtåa ble en høydare, med strålende solskinn, klar og frisk høstluft, høstfarger og bitevillig småfisk i bekken. Ikke en sjel å se, og ikke et insekt i lufta. Bare oss to, sola, Grøtåa, lukten av lyng, og majesteten Svuku på vår høyre side. Enkelt friluftsliv - rett og slett rekreasjon. Vi tok en fiskerunde på vannene på nordsiden av Grøtåa - helt opp til Djupholet. Null bett; det var vel litt for sent på året. Men det gjorde i grunnen ikke så mye på denne turen. Vi bestemte oss for å benytte leirplassen ved Sætertjønna - igjen. Dette er blitt "hjem" for meg i Grøtådalen. Vi avslutten dagen med et besøk på setra. Her var det like folketomt som ellers i marka. Neste dag startet med risgrøt og det samme fantastiske været. Den obligatoriske runden rundt Kratltjønnan skulle gjennomføres i dag. Vi la turen direkte over mot den innerste Kratltjønna, med en pause på det høyeste punktet for å nyte utsikten tilbake mot Grøtådalen, utover Kratlland, og ned mot Vonsjøen i det fjerne. Madammen lå i den tørre lyngen og sløvet mens jeg fisket. Lunsjbål ble fyrt ved Rundtjønna. I Titjønna tok en abbor på trekvart kilo kroken. Vi bestemte oss for å legge runden helt bort til Larsholm. Her ble nok et lunchbål fyrt og en porsjon Real og en kaffekjel konsumert, før vi trasket over mot Stormyrtjønnan i Grøtådalen. Enda vi hadde nådd Rundhåen var det mer eller mindre stup mørkt. Noen småørreter ble kroket i Seterlona, før vi tok siste etappen ned til teltet. En fantastisk fin dagstur, som virkelig anbefales for alle som vil slå i hjel en dag her inne. Flerfoldige gode fiskevann, med muligheter for storruggen i Kratltjønnan, og hyggelig trøstefiske etter småørret i Grøtåa dersom ruggen uteblir. Å vandre nedover Grøtådalen i tussmørket med fiskestang i handa, uten andre tanker i hodet enn hvilken kulp du skal fiske i, er friluftsliv helt etter min smak. Siste dag på tur startet med vading av Grøtåa like nedenfor teltplassen vår. Ikke noe problem å krysse her, med lav vannføring og bred elv. Det gode været vedvarte. Vi valgte å gå på andre siden av Grøtåa nedover, for å få sett enda litt mer av dalen. I utgangspunktet hadde vi et lite håp om å rekke en tur opp på Svuku, men det utgikk grunnet gnagsår og tidsramme. I stedet tok vi oss en lang og god rast ved Rødvoltjønna etter å ha krysset Djevelens dansegulv. På det første kastet var en stoooor ørret eller røye etter sluken helt inn til land. Jeg skvatt til da jeg så den i det klare vannet. Den må ha sett meg og blitt skremt, for tross i utallige kast i samme område, var den ikke å se igjen. Vi lagde et måltid på gass, og tok en liten dupp på berget ved Rødvoltjønna, før vi tok siste etappe ned til Femunden. Rødvoltjønnan gjorde virkelig inntrykk, og jeg bestemte meg for at neste tur inn i Femundsmarka skal ha base her. Det eneste jeg har å utsette, er at bålfyring er umulig her, da det ikke finnes vegetasjon. Fiskemessig er vel Rødvoltjønnan nesten drømmeland. Vel nede på den lille brygga i Storvika fikk såre føtter dyppet seg i kaldt Femundsvann. Utrolig deilig. Jeg valgte lette hikingsko på denne turen, men erfarte vel at det steinete terrenget krever litt kraftigere skotøy, da trykksmerter gjør seg gjeldende fort på disse stiene. Madammen hadde splitter nye, kraftige Alfasko, men manglende "innkjøring" gav skikkelige gnagsår. Akkurat i det jeg holder på å duppe av på den gyngende brygga, dukker en kar og en fuglehund opp. Det viser seg å være Tommys bror (karen, ikke hunden), som skal frakte oss tilbake over vannet. Han har kommet fra Oslo, og har vært innover mot Røa for å undersøke hvordan den nært forestående rypejakta tegner til. Han uttrykte bekymring, da det hadde vært lite observasjoner og svært tørt terreng, som er problematisk for hundenes poter. Vi ble trygt loset over til Femundshytten, hvor vi gjorde opp, takket for oss, og startet kjøreturen hjem. Takk for turen til min bedre halvdel, og takk for god service til alle på Femundshytten. Jeg gleder meg allerede til neste tur. I skrivende stund ser det dessverre ut til å bli en stund til neste tur hit, da våren lar vente på seg. Men; 26. juni går turen nordover til Anarjohka og Lemmenjoki nasjonalparker. Som jeg gleder meg!!! Følg gjerne planleggingen av turen på den beskjedne bloggen jeg har opprettet her inne.

Tilbake fra en flott, men fiskeløs tur i Etnefjellene denne helga

Jo større plakat på parkeringsplassen om hvordan du kjøper fiskekort, jo mindre fisk er det i vannet...

Leste denne tråden for en liten uke siden og i dag MÅ jeg svare deg. I dag fant jeg vannet mitt. Jeg har over flere år prøvet å finne det vannet jeg kan holde for meg selv. Jeg ønsket å finne et vann som var fult mulig å nå på kveldsturer. Jeg har slavisk gått etter vann som ligger en halv-time eller kortere unna vei. Bare så jeg rekker å få fisket på kveldstid etter jenta har lagt seg. Jeg har vært i alle slags former av vann og finner ut at det absolutt IKKE er en fasit på hvordan vannet skal være. I dag hadde jeg hele dagen på meg. Jenta vår var til farmor og farfar og fruen var på politiskkurs. Jeg hadde funnet meg et vann ca 30m gange fra veien. og skulle fiske meg bortover til en bekk der jeg skulle gå opp til et tjern. Største vannet var det noe småfisk og etter det jeg betraktet , et godt vann. Kombinert grus og stein. dypt og grundt. Vannet var unormalt klart. kjempefin gytebekk. Når jeg kom opp til tjernet var det blikkstille på vannet. ikke et eneste vak. Vannet hadde myr hele veien rundt og bunnen så myrete ut. (jeg hadde allerede mistet troen) Gjengrodd bekk med lite vann. Jeg tenkte for meg selv at her er det bare små svart ørret. Jeg fisket i 30 min på samme plass. Fikk ikke noe. Hørte et vak litt lengre oppe og gikk ditt. 5 min etter har jeg tatt 3 killos ørret på 4-5 kast. Det roer seg ned. Jeg begynner å tenke over hva som har skjedd,faller en liten gledeståre. Endelig har jeg funnet vannet (mitt) Mitt råd til deg. Ikke tenk på forhold. du klarer ikke å se balansen uansett.

Ble tur til Hallbrekknuten i Hunnedalen i går. Trolig sesongens siste skitur i Hunnedalen, men føret var veldig bra i går og vi fikk totalt ca 700 høydemeter med skikjøring.

Det finnes epoksylakk i hermetikkbokser, og det vil du helst ikke ha i deg. Vet ikke om det gjelder alle typer bokser.

Har alltid ei tyriflis hengende på ildstålet. Skaver da bare av litt spon, som antenner lett fra gnistene.