Vinnerliste

Første tur til Blåfjellenden sommeren 2015. Det var ikke langt fra at det ikke ble tur til Blåfjellenden i juni 2015. Store mengder snø og dårlig fot har stoppet alle forsøk på å nå inn til hytta så langt. Skulle det i det hele tatt bli en overnatting i juni måtte det bli fra torsdag til fredag. Resten av måneden er “opptatt” - bestyrerinnen har lagt planer. Det ble mye sjekking av værmelding og webkamera i begynnelsen av uka. Forholdene ville langt fra være gode torsdagskveld, men selv med en halvdårlig værmelding, og snø nesten over alt, så fant jeg ut at det burde bli tur. Broderen hadde god lyst til å bli med, og heldigvis ordnet det seg slik at vi ble to. Torsdag klokka to, startet vi fra jobben. Etter en time var vi på parkeringsplassen i Hunnedalen. Med regn og yr på bilruta nesten hele turen oppover. Vi var heldige og slapp nedbør den første timen på turen innover mot Blåfjellenden. Vi hadde ikke tanke for at det kunne være andre “galninger” på tur i heia en torsdagskveld, men det var faktisk spor i snøen. Ved første stidele tok sporene av mot Stutaheia og Sandvatn. Med de snømengdene som fortsatt finnes oppe i høyden (og med tanke på været vi hadde), så håpet både broderen og jeg at folkene foran, både hadde med godt utstyr og GPS. For vår del fortsatte vi mot hytta, og plumpet gjennom snøen ned i en grop. Uten skade, men mye mer forsiktig videre. Av en eller annen grunn synes jeg det er vesentlig mer krevende å gå på fenner enn å gå i vanlig sti. På snø er det mulig å gå rett over, og holde grei kurs, men det er likevel krevende. Det var det også mulig å se på tidsforbruket. Det tok tid innover. Oppe i høyden fikk vi været i fjeset. Det var vind, regn og yr. Skikkelig surt syntes broderen. For egen del var det ikke verre en at det gikk greit. Nedover går greit på snø…. Hytta var tom, også for vann. Broderen gikk ned til elva for å hente de sårt tiltrengte dråpene, mens jeg fikk varme i ovnen. Det tok ikke lang tid før det var varm te på bordet. Frem kom også rosinbollene og de smaker ekstra godt med mye smør. Ovnen begynte å buldre, og slukte store mengder ved. Varmen bredde seg i rommet, og det ble for første gang i sommersesongen en hyggestund i stua på Blåfjellenden. Nå ble kvelden kort. Vi var begge trøtte etter en lang dag. Først jobb og så tur. Men det ble ikke mye kveldsstemning ellers. Det er dagslys til langt på natt, og det ble ikke skikkelig mørkt i det hele tatt. Tidlig til sengs betyr tidlig opp. Klokka var ikke mye over 8 da frokosten kom på bordet. Etter en omgan med kost og klut, ble det avgang mot bilen. Det gikk smått og forsiktig opp de bratte fennene. Vi traff ingen andre og så ikke folk, men det kan tenkes at noen først starter senere på dagen. De får en tur i mye snø… Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Skrim - Omholtfjell Jeg har aldri helt fått helt taket på Ørret eller Brunørret om du vil, denne prikkete luringen av en rovfisk som har forbauset og trollbundet sportfiskere i generasjoner. Jeg har heller hatt mer lykke på den salte versjonen som freser rundt langs kysten vår året rundt. Fra neglsprekk og ising i ringene om vinteren til solbrent nakke og klamme lår om sommeren, har jeg alltid fått Sjøørreten til å bite på - til tider bra eksemplarer. Men Ørret i ferskvann, til skogs eller til fjells, har jeg sjeldent fått noe voldsomt ut av. En stekepinne eller to på noen hundre gram har det blitt, men aldri noe mer. Nå skal det sies at jeg aldri satser så besluttsomt etter Brunørret som jeg gjør etter Sjøørret, jeg tror at det er fordi det er en annen setting når jeg er på tur hvor jeg gjør andre ting og ikke kun er på fisketur. Men nå skulle jeg på en dedikert fisketur etter Prikkepetter på Skrim, og med ørretentusiast Jørn så satset jeg på at dette skulle bli bra Vi hadde satt av en tredagerstur til Omholtfjell området på Skrim, der er det mange gode fiskevann som ligger i kort avstand til hverandre. Jeg har vært på vandretur på Skrim flere ganger før og vet hvor flott det er der oppe, med variert terreng fra myr til trollskog til fjell. Jørn hadde ikke vært her oppe før og gledet seg stort til å besøke fjellet, vi hadde studert kartene og lagt en plan på hvilke vann som skulle besøkes. Sekkene ble pakket med alt det nødvendige samt godsaker til bålkosen, det er viktig å kose seg når man er på tur og skal man ikke gå altfor langt er det rom for litt ekstra vekt Vi kjørte på opp Lågendalen til Passebekk og inn til Skrim Nord hvor vi parkerte på parkeringen i enden av veien, turen tar ikke mer en drøy time med bil fra Sandefjord. Vi hiver på sekkene og starter å gå på grusvei langs Stulstjernet mot Omholtsetra, masse vak fra Ørret som plukker insekter fra vannoverflaten ønsker oss velkommen til fjells. Jeg kjenner på kroppen at jeg har lyst til å ta noen kast, men alt er pakket ned i storsekken så vi får vente til vi kommer frem til målet. Jørn er litt svett i luggen og stiller som modell etter vi har gjort unna kneika opp til platået. Etter noen kilometer er vi fremme ved vannet hvor vi skal ha leiren vår, Fjellsetertjernet. En skikkelig flott plass med helt geniale flate svaberg som stikker seg ut i vannet og danner en naturlig fiskeplattform hvor man kan fiske alle veier, vi ser umiddelbart noen vak og får trua med en gang. Jeg har stort håp om å perse på Ørret her oppe, noe som ikke er så veldig vansklig siden den er på fattige 300 gram Og vi vet at det er mye Ørret her oppe og flere av fin størrelse opp mot kiloen også. Vi får rigget leir og det er akkurat plass til hvert av teltene på hver side av odden - noe sparsomt med mykt dekke for å banke ned teltpluggene, men det er ikke meldt vind av dimensjoner så det går. Vi har begge selvstående kuppeltelt som vi flytter rundt på får å få utnyttet plassen best mulig, jeg har blitt veldig glad i denne type telt. Er så kjekt å kunne løfte det rundt og sette det ned der det står perfekt De veier relativt lite og liten plass tar de også, min Husky Sawaj 2 ligger på 2,5 kg og Jørn sin Helsport Reinsfjell Superlight 2 ligger på 2 kg. Min plass til venstre og Jørn sin til høyre, herlig å ligge så nærme vannet Pakket ut og ferdig rigga så setter vi oss ned og tar en ankerdram mens vi studerer vannet og ser på vak, det ser ut på flere av vakene at det kan være større fisk. Etter en liten stund så tar vi tak i fiskestengene og gjør unna noen nødvendig kast med favorittslukene for å få unna de verste abstinensene. Vi kjenner noen napp, men ingen fast fisk. Magen sier ifra at den vil ha føde så jeg fester en markklyse på duppen og hiver den uti, den får ligger der mens vi tar oss litt å spise. Jørn hygger seg med en liten en etter ankomst Etter litt mat så fisker vi oss rundt hele Fjellsetertjernet, vi overlapper hverandre mens vi går langs kanten og kaster systematisk på vak og plasser hvor fisken kan gjemme seg. I andre enden av vannet er det en gjeng fluefiskere som har gjort leir, de vader rundt på grunna og pisker fluene sine i håp om at Ørreten har lyst på insektimitasjonene deres. Sikkert irritert på vår blydenging og forstyrrelse av stillheten rundt dem så går vi videre forbi dem og fortsetter fiske på andre siden av campen deres. Etter en god runde så har vi nesten kommet oss rundt vannet før det smeller på hos Jørn, han vinker fornøyd til meg som står litt unna og indikerer at det blir Ørret til middag ikveld En fin steikefisk på rundt 400 gram blir landet i håven. Jørn sjekker ut en kulp rett ved Fjellsetertjernet uten hell Smørstekt Ørret sammen med vårløk og potetmos med bacon oppi til middag = nam ! Etter en heidundrende god middag så samler vi brensel til et kveldsbål, vi finner en lang furustokk som noen har hogd på fra før samt noen granstokker. Den blir sagd opp i passe lengder og kløyvd opp til ved, den er full av harpiks og den gode lukta av tyrived brer seg i nesa. Kvelden senker seg over Skrim og himmelen blir farga rød mens vi koser oss med bål, kaffe og attåt Morgenen etter bråvåkner jeg klokka seks og må ut av dunposen og teltet, det er grådig varmt. Jeg drar opp glidlåsen på teltet og ser en blå himmel med steikende sol på et blikkstille vann, det er morgenstund slik som vi vil ha det. Jeg rusler bort til teltet til Jørn og leker apekatt utenfor for å vekke han, jeg hører en liten latter og så har har han fått opp øyene. Idag skal det bli tur og fiskes hele dagen i alle vannene området har å by på, er rimlig klar for å få en fin Ørret til å bite på. Blikkstille morgen. Vi har planen klar og etter frokost pakker vi dagstursekken med fiskeutstyr, mat og drikke og setter kursen for Øyangen. Det er et godt ørretvann med tilhørende kultiveringsarbeid i en bekk hvor det lagt ut gytegrus og tilrettelagt for et godt ørretsamfunn, slikt gleder en fisker på tur. Vi kjører samme taktikken her ved å fiske oss rundt vannet og overlappe hverandre mens vi fisker langs kanten. Vi stopper på potensielt gode plasser og odder hvor det er bra å fiske fra. Jørn fisker fra en fin plass ved Øyangen i bildet til venstre og verdens største maurtue på 18 meter i bildet til høyre. Halveis rundt vannet kommer vi til en gammel bålplass hvor det er en holme uti vannet, det skaper et sund mellom land og holmen. Jeg tenker inne i meg at mellom der står fisken jeg er ute etter! Jeg stikker snuta ned i slukboksen og finner en klassisk Lilleauren 12 gram i sølv med røde og grønne detaljer. Jeg gjør et kast og sluken lander midt i det smale sundet, noen meter med sveiving etter den vanngjennomtrenging smeller det til i sluken. Jeg gjør mothugg og der sitter han endelig, jeg blir litt stressa men får finstilt bremsen slik at fisken får jobbe. Jørn er like bak meg og står klar med håven, rolig nå sier han og la den slite seg ut litt. Etter litt fighting og kjøring av fisk så glir den pent inn i håven til Jørn, en ny pers er satt på 520 gram Deilig! Denne blir middag ikveld Så glad kan bli av en halvkilos - meg selv og Prikkepetter. Etter vi har kommet oss rundt Øyangen så fortsetter vi ferden gjennom skog og myr til vannene Fiskelaus, Krokvannet, Taraldsvannet og Svarttjern før vi returnerer tilbake til leiren vår ved Fjellsetertjernet. Gode ni timer bruker vi på fisketur og resultatet totalt blir 9 fisk fordelt på oss to med 2 på meg og 7 på Jørn. Jeg tar nok en pers hvor vekta stopper på 600 gram. Den største til Jørn er drøye 600 gram den og. Dette var en skikkelig deilig turdag med masse fisking og utforsking i fantastisk natur Jørn er enig med meg at det er utrolig fint her oppe hvor ørretvannene ligger tett i tett som perler på en snor. Her fisker vi i Fiskelaus, ikke la deg lure av navnet Og her prøver vi å lure Ørreten i Svarttjern, fisk ble det her også. Ørret fra Fjellsetertjernet Etter en lang dag på tur så rusler jeg bort til en kulp bak en stein hvor vi har plassert noen kalde bokser med himmelsk godt innhold, plukker opp et par og slenger en bort til Jørn. Det må være den beste halvlitern jeg noen gang har smakt, Jørn er ikke uenig med meg i den saken. Etter litt mat og drikke blir vi litt sløve og tar en oss en liten siesta på luftunderlaget, det er deilig å sløve i skyggen av teltduken i et nydelig vær. Venstre: Jørn nyter til de grader en kald en. Høyre: Mine trofaste Viking Vetti II støvler har nok en gang gjort unna et godt stykke arbeid og holdt meg tørr på beina gjennom myr og gjørme. Resten av denne dagen går med til å fiske i Fjellsetertjernet og kose oss i campen. Vi fyrer bål til kvelden igjen og hygger oss til kroppen har lyst på sovepose. Dagen etter er det retur og på vei hjem stopper vi ved en minnestein som er satt for å hedre Tor Stenersen - jeg lar bildet under fortelle historien og lar det bli avslutningen på denne turrapporten fra Skrim Takk for følge.

Nu har jag beställt kartpacke för Rondanestien samt inReach från DNTs nettbutikk. Kartpacke är till mig, så jag finner vägen, inReach är mest för konas själsfrid, hon kan hålla styr på var jag är samt vi kan alltid nå varandra. Fast det är såklart till mig eftersom den ska med på min tur.

Vi var noen kamerater som reiste på fjeltur i helgen og fisket og koste oss, Ante fred og ingen fare helt til en følte seg ganske uvel med faretruende symptomer på slag. Han gikk frempå en fjellknause for å finne dekning, og ringte til legevakten for å høre hva man burde gjøre i en slik situasjon. Den elskverdige damen i telefonen var ikke sikker, og ville konferere med en lege. Jeg ringer opp igjen sa hun. Etter en evighet på litt over ett minutt ringte telefonen. Det var ikke den hyggelige damen som ringte. 'Det er fra AMK sentralen, vi sender helikopter og henter deg' lød det. ' Hvor er du?' Joda, helikopteret kom og landet på en fjellknause like ved teltet 14 MINUTTER, 14 MINUTTER etter første telefon til legevakten. Det var 11 minutters flytur. Da gjenstår det 3 minutter til å håndtere henvendelsen, få helikopteret klart og i lufta!! På vei tilbake til sykehuset satt pasienten litt fuktig i øyekroken, takknemmlig og rørt, og tenkte på alt han har lest og hørt om hvor dårlig det er stelt med helsevesenet vårt. 1 lege og 2 pleiere var klar til å ta imot. Rett i CT bar det, blodprøver ble tatt, og alle resultater var klare innen en time etter han ringte til legevakten. Jeg tar av meg alle hattene jeg har, og bøyer meg så langt ned i støvet jeg kan. For et FANTASTISK TEAM. Jeg trodde ikke det var mulig Det hører med til historien at det hele endte bra.

Norrøna Falketind Windstopper Hybrid bukse. Kommer tilbake med omtale/erfaringer i løpet av sommeren.

Eg er enig i alt utanom dette: Det er då ingen problem å fylle ei flaske med stor åpning. Eg har i alle fall aldri opplevd det. Når det er kaldt, foretrekk eg flaske med større åpning, ettersom det går raskare å fylle og ein vert ikkje så frossen på fingrane. Er bekken veldig liten, kan det derimot vera vanskeleg å få vatn ned i ei vanleg brusflaske fordi flaska må stå på hovudet for at vatnet skal nå opp til åpningen. Då er det greit med ein større åpning slik at flaska kan ligge meir horisontalt. Etter eige minne vil eg også påstå at brusflasker ikkje har vore eigna til slik bruk så lenge som 40 år. For 40 år sidan var brusflaskene av glass, og det var bare dei største som hadde skrukork.

Slår ett slag for vanlig brusflaske... Brusflasker 0,5 og 1,5 . Finnes ikke bedre, mer funksjonelle, robuste og lette flasker til 2-3 kr. Har vært igjennom ymse drikkeposeløsninger (Camel, platyus m.m.) , tut flasker og alskens aluminium/plastflasker (naglene...), men lander altså på det trauste for mer seriøse turer. Hvorfor: Prøv å velte ei flaske, med stor åpning har du ett millisek før den er tom. Prøv å fylle ei flaske med stor åpning fra liten bekk, maks kvartfull eller du må bruke kopp i tillegg. Prøv en tutflaske med varmt vann i soveposen Prøv drikkeposer hvor pakningen og ymse koplinger ikke helt holder mål Prøv å tråkke på en drikke pose når den ligger på stein Prøv å tine en nedfrosset drikkepose i vannkjelen. Poenget er at enkle flasker, robust plast og med god tetning og minimalt med deler garanterer problemfrie turer. De kan fryses ned, lett å tine i kjele, lett å tine om korken er frosset (hold munn eller hender rundt korken og de kan åpnes lett). Is i toppen hakkes enkelt bort. Aldri opplevd "pakningstrøbbel", aldri opplevd skruing som overdras, aldri opplevd at de lekker i sovepose om vinteren eller at de har lekket om de har ligger å slengt rundt i kano, kajakk eller pulk sammen med andre ikke flaske vennlige saker. Aldri opplevd at de har sprukket eller punktert dersom de har blitt tråkket på eller satt i sekken, og de er enkle å vaske. Og etter bruk kan de returneres og man kanstarte med ny for kr 0. De er de eneste som har kommet feilfritt igjennom 40 års turliv! Men de heter ikke "ultra_turbo_rehydration_extreme_bottle_for_maxium_nature_experience" da, og det teller kanskje mest for noen...!?

Mitt råd er å kjøpe det teltet du VIL ha, økonomien er selvsagt en avgjørende faktor, men sjansen for å angre blir mye mindre. Hilleberg har løsninger og en kvalitet som gjør de overlegne. Husk Fjellforumsrabatten hos Fjellsport, dessverre har de akkurat denne uka justert prisene (til samme nivå som de andre butikkene har). Brukås sport hadde 25% på Hilleberg for en uke siden, nå er det bare 15%. Sportsnett har teltdag på lørdag, bor du i nærheten og kan stikke innom får du sett mange telt med egne øyne og det er minimum 20% rabatt på telt.

I denne saken støtter jeg samene 100 %

Hennessy Hammock Explorer Deluxe Asym

I etterkant av møtet er det kommet frem at moren til grunneieren skjendet det samiske flagget i forkant av møtet på Terråk. Dette har opprørt de som var der. Hun er i tillegg Høyrerepresentant i Kommunestyret og som sådan en offentlig person. I denne saken har jeg virkelig sympati med samene - og det var en helt unødvendig og respektløs handling som la en stein til byrden. Etter som man skriver ble ingen på møtet ønsket velkommen til kommunen av ordføreren, så det kan jo bli unødvendige fronter når man ikke følger vanlig folkeskikk.

Jeg har en glad gjeng på snart 8 Siberians i alderen 8 uker til 7 år. Vi er på fotturer, trekkturer, kløvturer samt at jeg også drar på utstillinger med de og selvsagt har mye lek og moro. Her er gjengen når de fortsatt var 4, Møsvatn i påska 2013

Hilleberg Soulo

Campx Backpacker 2 telt til podene. Istedenfor lekebutikkstelt. Forhåpentligvis gjevt nok til å vekke interessen for friluftsliv for alvor

Denne beskrivelsen krever at du er kjent med denne appen fra før. Jeg har brukt MotionX GPS i 5 år på iPhone og iPad (HD versjonen). Den dekker det meste, men kartene har ikke imponert. Litt kartforskning ga resultater, og løsningen er Custom maps. Custom maps kjøpes inne i appen, og koster 49 kr (engangsbeløp). Med Custiom maps kan du koble til Kartverkets åpne gratis-cache-tjenester, og kan også lagre kart for offline bruk! Du kan gratis laste ned så mange kartutsnitt du ønsker. Link (url) som må legges inn under Custom maps i MotionX GPS etter http:// opencache.statkart.no/gatekeeper/gk/gk.open_gmaps?layers=toporaster2&zoom=[Z]&x=[X]&y=[Y] Når linken er riktig skrevet (viktig med store og små bokstaver), vises kartet. For å få mulighet til å laste ned kartutsnitt, må du aktivere knappen Download map for offline use. Det finnes flere kart du kan legge inn. Prøv med å bytte ut teksten toporaster2 i linken over med topo2, topo2graatone, sjokartraster eller kartdata2 topo2 er samme kart som du finner på norgeskartet.no toporaster2 har større skrift og passer bra på iPhone (se bilde). sjokartraster vil nok imponere de som ferdes på sjøen. For mer info om tjenestene fra Kartverket: http://kartverket.no/Kart/Gratis-kartdata/Cache-tjenester/ Denne artikkelen har utfyllende info og linker til noen utenlandske karttjenester. http://tlcfaq.com/main/2013/08/motion-x-custom-maps/ Mulig en lignende fremgangsmåte kan benyttes på andre GPSapper. God tur!

Jeg har lenge fulgt kampen mot Vindkraftutbygging i Bindalsfjellene med spenning. Området er svært attraktivt for friluftsliv, men eies av kun en eier. Det er en av norges største eiendommer. Stor var overaskelsen når samene kom opp til beiteområdet nå på senvinteren. Man har plassert en enorm mast (80 meter høy) i beiteområdet, uten at de er blitt kontaktet eller hørt. Når man begynner å se på saksbehandlingen så viser det seg at formannskapet har gjort et ulovlig vedtak. Ikke bare det, men forslagsstilleren leder selskapet som senere fikk jobben med å reise masta(!) Eneste stedet saken har vært omtalt i er avisen "Sagat". Jeg har forsøkt å formidle dette til andre lokale aviser, men de vil ikke ta i saken så langt. Dette er hva Sagat skriver: Det hører med til historien at på et lite parti av veien er det i løpet av vinteren kommet en diger stein - flyttet dit av fjellet selv. Det bildet er ikke mitt - men tatt fra en side der motstanderne av denne store utbyggingen diskuterer saken - og som det sies der: "Hvis fjellet selv har lagt den steinen midt på veien,..er det kun en idiot som tørr å flytte på den!"

Snøringen i snøringskanalen er sydd fast i foret, sånn at du ikke får snørt fotboksen skikkelig igjen. Knappene virker løse, sånn at de lett går opp ved bevegelse ved gjøremål sånn som koking, lesing osv. Tynt for av ukjent fabrikant(syntetisk silke?!?) Min sovepose er en ultralamina som er limt sammen, og denne som er sydd med tykk nål virker vel godt ventilert. Fant hull i innerstoffet etter muligens en knapp har gnaget mot stoffet under transport.... Kanskje en ok sommer quilt for sørligere strøk enn Troms? http://www.fjellforum.no/gallery/image/3575-/

Man får kjøpt fiskekort ved avkjøringen opp til Skrim Nord fra Passebekk, rett på venstre side i krysset der grusveien begynner er det en kasse hvor man legger på en femtilapp God tur

Helsport svea 3 camp på xxl sin vennefest! 4199,- for teltet var ikke dårlig!

God lesing og inspirasjon til et skrimbesøk i helga Hvor får man kjøpt fiskekort til Skrim Nord? Jeg sjekket inatur, men de som ligger der i regi av Fritzøe ser ikke ut til å dekke dette området.. Her fant jeg noe: http://www.fritzoe-skoger.no/sider/tekst.asp?side=45&valgtmenypunkt=59

Jeg kom nettopp ned fra en tur til Blåfjellenden. Det er fortsatt mye snø. Vi vasset i snøen nesten hele veien over 700moh, Sti og merker er fortsatt ikke synlig mange plasser, og det vil ta tid før all snøen er vekk, Enkelte plasser er det vanskelig å følge stien. Fonna kan være for bratt, eller som ved vaet, der snøveggen var så høy at det ikke var mulig å gå den vanlige plassen, (Vi krysset bekken på snøbru.Peter Pan prinsippet . Bare lette tanker...)

Da er nok en ting jeg ikke trenger bestilt;) Faen...

Sett litt på MSR WindPro II, og ble kjøp hos XXL i går. Takket være @Omnilite ble det både prisløfte og Vennefest på denne.

Jeg har ikke kompetansen til å sette opp klare pluss og minus her, det kan man bruke google til. Men det jeg kan si er at jeg ikke har angret ett sekund på de ekstra tusenlappene jeg investerte i bolig da jeg kjøpte mitt Hilleberg Allak. Min far har et Helsport telt som har holdt i mange år og kommer til å holde i mange til, men finessen og løsningene er bedre i Hilleberg. Etter min mening. Mitt råd er å lukke øynene og kjøpe det teltet du har mest lyst på(om det lar seg gjøre rent økonomisk selvsagt). Så kan du ligge fornøyd og stolt som en hane inne i teltet når stormen herjer Lykke til

Ja. Det er hemper/løkker i taket på flere plasser.

Overkjørsel av lokaldemokrati er helt vanlig ifm vindkraftsaker i Norge. Private utbyggere og myndigheter turer fram. Kritiske røster taler for døve ører. Symbolpolitikken (som landbasert vindkraft er) veier ekstremt tungt for myndigheter og politikere, tydeligvis. Metodene som benyttes er i beste fall grumsete.

I følge far og datter Hilleberg trenger man flere telt!

Et problem som helsevesenet sliter med er at i dag så kan vi diagnostisere og behandle / helbrede veldig mye mer enn vi kunne for ca. en generasjon eller to siden. På grunn av dette så går vi til legen med alle mulige og umulige plager og forventer at helsevesenet skal hjelpe oss. Våre besteforeldre aksepterte nok mye mer plager som følge av høy alder enn det vi gjør i dag. Vi har allverdens maskiner som kan ta bilder både på utsiden og innsiden av kroppen og det er veldig bra, men disse maskinene trenger operatører og leger som kan tyde bildene. Folk lever lengre og lengre og presset på helsevesenet blir bare større og større. Jeg har selv en gutt som nå har passert 20 år, og uten et fantastisk helsevesen så hadde han høyst sannsynlig bare vert et minne. Ja, helsevesenet har utsatt ham for en del unødvendige tabber som kunne spart ham for mye unødvendig lidelse, men det er faktisk bare mennesker som jobber i helsevesenet også. De kan ikke trylle. Jeg kan være enig i at det er lettere å huske tabbene enn å huske de gangene det gikk bra, men min sønn er i hvert fall et levende bevis på at helsevesenet både kan og vil hjelpe når vi har problemer. Hvor mange millioner helsekroner min sønn har kostet det Norske samfunnet vet jeg ikke, men i løpet av hans 20 år lange liv så må vi nok regne med flere millioner og kanskje titalls millioner også. En ting er i hvert fall sikkert og det er at hvis vi hadde bodd i USA og jeg hadde vert arbeidsledig, så er jeg stygt redd for at jeg hadde vert nødt til å selge både hus og bil for lenge siden. Jeg tror at så lenge vi har et offentlig helsevesen som ikke konkurrerer med f.eks. oljesektoren når det gjelder lønn, så er nok flertallet av de som velger disse yrkene folk som gjør dette på grunn av at de ønsker å hjelpe andre, ikke på grunn av pengene.

HAhaaa . Ok, 187 da, nede fra min vinkel så du ut som du var minst 197. Kanskje lenger, det må være føttene

Større oppslag om kampen mot vindkraft i gårsdagens NRK nordnytt - spennende innspurt. For de som har tenkt seg til Børgefjell etc - så gir innslaget også en pekepinn på snømengdene i år. https://tv.nrk.no/serie/distriktsnyheter-nordland#t=40s

Vennefesten til XXL har alle fått med seg, men prismatchen er også genial... Var i butikken, hadde egentlig plukket med meg en Optimus Vega, men så fikk jeg matchet prisen på en MSR Windpro II mot en pris på 699,- hos outnorth.no så vips kostet den 525:-)

Hvis du gjør som i dette tilfellet og ringer legevakten så er det ikke godt å vite hva som skjer. De som tar telefonen på legevakten kan være alt fra en sekretær til en erfaren sykepleier, men hvis du ringer AMK (113) så er du sikker på at du treffer kvalifisert personell. Jeg ringte også legevakten en natt for ca. 20 år siden, og det ble mye "vent litt" og "setter deg over til . . . . ." osv. før jeg traff kvalifisert og handlekraftig personell. Den gang ble det "ulebil" med full musikk og "diskolys", skalpeller og personer med grønne klær og munnbind, og før hanen gol så var jeg blitt far, 11 uker før planen. AMK er en ting, men hvis luftambulansen kommer inn i bildet så kan du også være sikker på at du møter " the best of the best of the best". Jeg har flere ganger i løpet av min tid i Røde Kors Hjelpekorps opplevd at " Those Magnificent Men in their Flying Machines" har kommet oss til unnsetning når liv stod på spill. En av mine kamerater spurte en gang flyveren om hvor stor plass han måtte ha og hvordan vi burde markere landingsplassen hvis de skulle lande helikopteret ute i naturen. Svaret var: "Hvis du klarer å parkere snøscooteren din så skal jeg klare å lande helikopteret mitt."

Strålende historie! Og ingen spør om han har råd til dette. Eller om han var dekket av forsikring. Dette gjelder alle, fattig eller rik. Jeg betaler min skatt med glede!

Det første jeg gjorde etter jeg hadde kjøpt Hennesey Explorer var å kjøpe en ny tarp som dekker mer. Har aldri hatt problemer med vær inn i køya (utenom siste tur da jeg hang UQ suspension opp på whoopie hook'n så regnvannet rant forbi hook'n og ned UQ langs suspension. Det andre jeg byttet ut var Hennessey-suspension-opplegget med whoopies. Lettere, enklere å justere og uten fare for at vann renner ned i køya (iaf uten brukerfeil)

Sorry, jeg var for pysete til å ta ungene mine med dit da de var små. Var rett og lett redd for at jeg skulle miste oversikten over dem ute på platået. Jeg har vært der mange ganger og ungene mine også , på egenhånd , som tenåringer og siden. Noen av gangene når det er mange titalls turister, unger og hunder som vimser rundt ute på platået synes jeg rett og slett det er skummelt. Men det er nå meg...

Noe av poenget med tråden var vel å fullføre en tankeprosess om hvilke telt jeg skulle beholde. Etter mye grunning på dette har valget falt på at disse får et fortsatt liv i utstyrsboden: Scarp Tarptent 1 (Det er et nytt bekjentskap, det er passe lett og passe stort. Det har teltstenger og er derfor egnet til sykkelturer.) Golite shangri-la 5 (Eneste teltet som får plass til hele familien, og masse plass til meg + en unge eller to på tur. Uten innerteltet blir det superlett til bruk i skog og mark høst, vinter og vår.) Hilleberg Soulo (Jeg må bare innse at dette teltet ikke kommer til å bli mye brukt de neste årene, så jeg kommer til å vurdere salg. Men inntil videre kjennes det trygt å ha et telt jeg vet tåler alt av storm og vind.) Nanok Arxis Duo (Dette er vinterteltet mitt, det har fått litt blandede mottakelser, men jeg er fornøyd. Også fint som basecamptelt for toppturer, ikke at det blir så mye av det. Kanskje neste sommer.) Disse får nye eiere: Black Diamond Lighthouse (superlett og romslig, bra til korte vinterturer, men det blir for lite fjellskiturer til at jeg føler jeg kan rettferdiggjøre det.) Tarptent stratospire (ikke notch): Flott telt, men å ha to lettvektertelt blir overflødig og dessuten har jeg aldri blitt helt komfortabel med gåstaver. Kommer til å slå opp alle teltene for å sjekke tilstand kvelden 1. juli et eller annet sted på Ekeberg, om noen ønsker å ta en titt.

Jepp, du er sprøere enn ostepop, Larsdex, men du er i godt selskap Er det ikke bare å omfavne galskapen, samle likesinnede og starte 'Den Store Teltsamlertråden (inkludert hengkøyer, tarper og lavvoer)'?

Faen vi nordmenn er heldige som har så mye penger mellom hendene.

Borgern: Hunden din er nok heller unntaket for rasen. Alle huskyene (siberian) vi har hatt i familien opp gjennom årene har hatt et utpreget jaktinstinkt - og av en eller annen grunn trigger sauen det særdeles godt. Vi kjenner fler andre med samme rase og de har alle samme erfaring. Og som noen sier: Huskyen er den eneste sauesikre hunderasen som finnes. Du kan nemlig være sikker på at den tar sau om den får sjansen.

Planen var egentlig å ta en rundtur opp Fidjadalen, ned Røssdalen og tilbake til Frafjord igjen, men det var mye vann i elva og det fristet lite å krysse den. Allikevel en fin tur opp til Blåfjellenden. Mye vann i elva og vannet kom opp i ura nedenfor Månvannet. Honeystoven gjør jobben, men litt for tregt om man er kaffetørst Snøras i vinter har dratt med seg mye masse og kvestet mange trær Blåfjellenden Utsikt fra terrassen. Ble en times pause her i solveggen før jeg gikk tilbake igjen. Ingen folk på hytta, men møtte et par når jeg var på vei ned igjen rett ovenfor fidjafossen som skulle overnatte på Blåfjellenden.

Vår og sommer på en gang. Det var ikke vanskelig å planlegge en tur inn Fidjadalen med telt og utstyr. Det var sommertemperatur og ikke snakk om regn eller vind. Perfekte forhold.Og siden en telttur i Fidjadalen står i turplanene for 2014, ville det jo også være greit å få gjennomført utflukten. Det ble litt kaos i pakkingen. Hvem har rappet teltet, eller hvor i hekkan kan det ha gjort av seg. Det meste ordner seg. XXL har mange gode tilbud. På Eikeskog – parkeringsplassen var det en bil utenom min. Bakken opp til Mån er seig. Erfaringsmessig må den tas i rolig tempo for at det ikke skal bli alt for tungt på slutten. Det er ikke mange årene jeg har dratt på den tradisjonelle teltturen i Fidjadalen så tidlig som 26. april. Og det har vært en del år hvor det har vært mer vinter enn vår inne i dalen på denne turen. Jeg husker et år der jeg måtte skrape vekk snøen der teltet skulle stå. Dette året var det sommertemperatur, og for første gang –noe overraskende – var dunposen for varm. Jeg lå i posen uten klær, og selv da måtte jeg lufte beina. Turen innover dalen fredags ettermiddag, ble en tur i godt selskap med våren. Sol og varme, og bjørk som bare så vidt hadde fått blader. Grønnfargen er spesiell akkurat på denne tiden. Lys og gjennomsiktlig. Senere blir grønnfargen mørkere og mer ensartet. Det var ikke mer blader på bjørka enn at det var lett å se fjellrekka innover dalen. Hvite av snø mot toppene, og med knall blå himmel øverst. Postkort stemning. Og turen innover dalen ble selvsagt lydsatt av fuglekvitter og bruset fra elva. Den gikk stor, men det var ikke skikkelig snøsmelting fart i vannet. Mot normalt, steg vannet fra jeg la meg og til jeg sto opp. Med sommertemperatur nede i dalen var det ikke rart at snøsmeltingen tok fart oppe i høyden. Denne gangen prøvde jeg en ny variant når det gjelder middag. Jeg tok med en Fjordlandpakke. Det gikk selvsagt greit å varme denne på primusen, og også få maten på en tallerken. Folk kan få lov til å si hva de vil om Real Turmat, men Fjordland slår Drytec ned i støvlene på smak. Litt mer å bære på, men nesten like enkel å lage. Og ikke stort mer arbeid med renhold. Vannet som brukes til oppvarming av maten, egner seg godt til å vaske opp i. Som vanlig regnet jeg med å bli alene inne i dalen. Spesielt siden det var fredag, og værmeldingen var god for hele helga. Men ut på ettermiddagen kom det et par som slo opp teltet et stykke lengre inne på sletta. Jeg tok en tur bort og hilste på paret. De var fra Litauen, og hadde i utgangspunktet tenkt seg helt opp til Blåfjellenden. Med bare to dager til rådighet, ville det bli en svært lang dagstur, å gå opp til hytta for så å komme seg helt ned til bilen på lørdagen. Jeg tok det med ro på morgenkvisten. Stekte egg og laget te. En rolig stund for meg selv. Og for en gang skyld fikk jeg alt krimskramset opp i sekken med plass til overs. Helt til jeg kom på at jakken, den hadde jeg selvsagt på, også skulle i sekken. Det ble en rolig tur tilbake. Ura er ingen utfordring i tørt vær, men med 15 kilo på ryggen, så blir det likevel å sette foten litt forsiktig ned. Det skal ikke så mye til for å smelle kne eller ankel i en skarp stein. Og de er det mange av. Jeg traff ikke et menneske før helt nede ved garden på Mån. I bakken, på min vei nedover var det en hel del folk som klatret mot fossen. På parkeringsplassen masse bil.En tidlig telttur – uten flygende og stikkende gjester, og med sommertemperatur. Helt perfekt . Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Den typen flaske bruker jeg som tisseflaske om sommeren, så det ville skape utfordringer med logistikken........

Jeg er stor fan av iste flaskene til Nestea. De har en relativt stor kork, og i likhet med Imsdal, så koster de ikke mye, pluss at du får litt iste med på kjøpet

Leser akkurat nå "Den store sledereisen" av Knud Rasmussen. En bok i serien "Gyldendals reisebibliotek". Det er lenge siden disse bøkene var i salg, men hvis du ser en bok med et gullbånd over og under et rødt tittelfelt på en blå perm, så sjekk den. Noen av bøkene i denne serien var veldig gode. Fra sledeturen (år 1921) forteller Rasmussen om sitt møte med innlandseskimoen Igjugarjuk fra Barren Ground. Igjugarjuk kunne sammenfatte hele sin livsanskuelse i følgende: "All sann visdom finnes bare fjernt fra menneskene, ute i den store ensomheten, og kan bare nåes gjennom lidelser. Savn og lidelser er det eneste som kan åpne et menneskesinn for det som er skult for andre." Jeg tror mange av dagens forfattere har det for godt. Mange av de beste bøkene jeg har lest ble skrevet av helt ukjente forfattere. Men de ble skrevet i en annen tid. I en tid da virkeligheten var mye mer virkelig. I en tid hvor overfladiske politisk korrekte medier enda ikke hadde forflatet kulturen og menneskesinnene.

Alene med vidda med Peder W. Cappelen. Må bare leses. Et liv på Hardangervidda når sommeren kommer. Enkelt liv med tegninger av Hammarlund. En bok som klarer å fange opp det langsomme liv i ei bu på forsommeren. 3 bøker til i en trilogi. Men denn er den jeg liker best. Lest mange ganger