Vinnerliste

Vi var noen kamerater som reiste på fjeltur i helgen og fisket og koste oss, Ante fred og ingen fare helt til en følte seg ganske uvel med faretruende symptomer på slag. Han gikk frempå en fjellknause for å finne dekning, og ringte til legevakten for å høre hva man burde gjøre i en slik situasjon. Den elskverdige damen i telefonen var ikke sikker, og ville konferere med en lege. Jeg ringer opp igjen sa hun. Etter en evighet på litt over ett minutt ringte telefonen. Det var ikke den hyggelige damen som ringte. 'Det er fra AMK sentralen, vi sender helikopter og henter deg' lød det. ' Hvor er du?' Joda, helikopteret kom og landet på en fjellknause like ved teltet 14 MINUTTER, 14 MINUTTER etter første telefon til legevakten. Det var 11 minutters flytur. Da gjenstår det 3 minutter til å håndtere henvendelsen, få helikopteret klart og i lufta!! På vei tilbake til sykehuset satt pasienten litt fuktig i øyekroken, takknemmlig og rørt, og tenkte på alt han har lest og hørt om hvor dårlig det er stelt med helsevesenet vårt. 1 lege og 2 pleiere var klar til å ta imot. Rett i CT bar det, blodprøver ble tatt, og alle resultater var klare innen en time etter han ringte til legevakten. Jeg tar av meg alle hattene jeg har, og bøyer meg så langt ned i støvet jeg kan. For et FANTASTISK TEAM. Jeg trodde ikke det var mulig Det hører med til historien at det hele endte bra.

Et problem som helsevesenet sliter med er at i dag så kan vi diagnostisere og behandle / helbrede veldig mye mer enn vi kunne for ca. en generasjon eller to siden. På grunn av dette så går vi til legen med alle mulige og umulige plager og forventer at helsevesenet skal hjelpe oss. Våre besteforeldre aksepterte nok mye mer plager som følge av høy alder enn det vi gjør i dag. Vi har allverdens maskiner som kan ta bilder både på utsiden og innsiden av kroppen og det er veldig bra, men disse maskinene trenger operatører og leger som kan tyde bildene. Folk lever lengre og lengre og presset på helsevesenet blir bare større og større. Jeg har selv en gutt som nå har passert 20 år, og uten et fantastisk helsevesen så hadde han høyst sannsynlig bare vert et minne. Ja, helsevesenet har utsatt ham for en del unødvendige tabber som kunne spart ham for mye unødvendig lidelse, men det er faktisk bare mennesker som jobber i helsevesenet også. De kan ikke trylle. Jeg kan være enig i at det er lettere å huske tabbene enn å huske de gangene det gikk bra, men min sønn er i hvert fall et levende bevis på at helsevesenet både kan og vil hjelpe når vi har problemer. Hvor mange millioner helsekroner min sønn har kostet det Norske samfunnet vet jeg ikke, men i løpet av hans 20 år lange liv så må vi nok regne med flere millioner og kanskje titalls millioner også. En ting er i hvert fall sikkert og det er at hvis vi hadde bodd i USA og jeg hadde vert arbeidsledig, så er jeg stygt redd for at jeg hadde vert nødt til å selge både hus og bil for lenge siden. Jeg tror at så lenge vi har et offentlig helsevesen som ikke konkurrerer med f.eks. oljesektoren når det gjelder lønn, så er nok flertallet av de som velger disse yrkene folk som gjør dette på grunn av at de ønsker å hjelpe andre, ikke på grunn av pengene.

Når skaren bærer til St. Hans, blir det en sen vår. Jeg tror jammen dette jungelordtaket får rett i år...

Ikke tenk på rovdyra på den måten. Ønske dere heller å få se dem!

Sendt deg PM om mine hemmelige teltplasser i Lutsivassdraget Andre steder som kan anbefales; som @REJOHN skriver, Røssdalen er finfint for smårollinger: http://ut.no/tur/2.2122/ fine teltplasser i starten av Fidjadalen forbi Månafossen, e.g. Friluftsgården Mån: http://ut.no/tur/2.8114/ Mange fine telt- og fiskeplasser på Høgjæren i området til 504 Fiskje: http://www.504fiskje.no Fine teltplasser i skogen like nord for Gramstadtjønn opp mot Dalsnuten: http://ut.no/tur/2.1968/ Mange fine telteområder rundt Veraland, mellom Lutsi og Tengesdalsvatnet: http://ut.no/tur/2.2090/

Tungt fottøy til fjellbruk er antagelig en ganske ny oppfinnelse. I eldre tider lå nok fottøyet nærmere sandaler enn Alfa Crispi Bever Pro Superhigh Maxigrip GTX Isogaisa Combat Pluss Og da bar de tungt.

Større oppslag om kampen mot vindkraft i gårsdagens NRK nordnytt - spennende innspurt. For de som har tenkt seg til Børgefjell etc - så gir innslaget også en pekepinn på snømengdene i år. https://tv.nrk.no/serie/distriktsnyheter-nordland#t=40s

Den vanlige plassen for "den første telt-turen" er ofte Røssdalen med "Parken". Se for eks. her: http://ut.no/tur/2.2122/

Strålende historie! Og ingen spør om han har råd til dette. Eller om han var dekket av forsikring. Dette gjelder alle, fattig eller rik. Jeg betaler min skatt med glede!

Ville tilbake til Himalaya igjen og fikk med meg noen eventyrlystne venner på turen, iallefall i to uker før de måtte gjøre vendreise for å fullføre sine eksamener. Denne gangen var det Annapurna som sto for tur. Vi skulle gå opp til Annapurna Base Camp, dele oss der. Mens de gikk ned igjen hadde jeg ett håp om å kanskje gå opp mot Mardi Himal eller få meg en annen topp. Vi fløy til Kathmandu (Trondheim-Oslo-Dubai-Dhaka-Kathmandu) med Norwegian, Emirates og Biman. Emirates var flotte saker å fly med! Biman derrimot... det starta med tekniske problemer i Dhaka, gikk en time over skjema mens de prøvde å finne feilen. Endte med at flyvertinna ba en bønn over høytalerne og så var vi i lufta! I Kathmandu var det tordenvær som det ofte er, og sikta var skjeldent over 3000m (som det skal være om de skal lande der) men flyet gikk hardt men fint i bakken uten å skli av som Turkish Airline gjorde ei uke tidligere! Kathmandu var det samme gamle (gamle som i 2011), det komplette kaos av en by. Jeg synes Kathmandu er spennende, mye å se å oppleve her. Det jeg la merke til som hadde forandret seg på 4 år var wi-fi, nå var det wi-fi i alle hoteller og restauranter. Annet som hadde forandret seg noe var forsøplinga, den var ille sist, men kan iallefall si at den ikke er i ferd med å reduseres. På fly over Dubai Durbar Square i Kathmandu, desverre ødelagt i jordskjelvet ti dager etter disse bildene ble tatt. Tiggere i Kathmandu Vi kom oss relativt fort igjennom Kathmandu og videre med buss til Pokhara, Nepal's nest største by og inngangsporten til Annapurna. Spennende busstur, 160km på 8 timer! Pokhara var helt klart en helt annen by enn travle Kathmandu, men her var det nesten flere turister enn lokale, iallefall ved Lakeside. Tok litt byvandring og kom meg opp til noen utsiktspunkter vest for byen. World Peace Stupa lå på 1100m. Der var det byggevirksomhet ettersom det hadde gått ett stort ras ned nordsiden av toppen den lå på noe som hadde gjort hele stupaen ustabil. Gikk opp ett stykke til ett fint utsiktpunkt på rundt 1200m og satt der mens sola sto opp over byen. Besøkte også ei grotte som lå midt i byen. For å komme meg ned i den måtte jeg gå inn i ett kjøpesenter helt til det gikk ned steintrapper ned i undergrunnen. Måtte betalt 200 rupees (16kr) for å få adgang. Grotta var såpass ombygd at det var lite naturlig å se her. Sikkert spennende for de som aldri har vært i andre grotter før. Det som var å se var selve inngangen til hula, flott arkitektur! Det lå også ett tempel hundre meter inn i grotta. Helt innerst (så langt folk fikk gå iallefall) rant ei elv inn i grotta fra dagen og fortsatte ned i grottesystemet. Det var selvfølgelig forbudt å gå videre og utforske på egen hånd her, noe jeg hadde vanskeligheter med å respektere! Venta til det ikke var folk der og klatra over for å ta noen litt nærmere bilder... Da vi dro til Pokhara var det elendig sikt. Flott vær og varmt men vi så knapt Fishtail før søvidt ved solnedgang. På returen derrimot hadde kaldluft og tordenvær rydda lufta og utsikten til Himalaya var flott dagene lange da jeg var i Pokhara. Soloppgang over Pokhara Sarangkot (1600m) med Himalaya i bakgrunnen Lakeside, Pokhara Machapucharé aka Fishtail (6993m) Paraglidere ned fra Sarangkot Nepal kan være ett stort søppeleventyr til tider Inngang til grotte i Pokhara Lys fra dagen inn i grotta Tordenvær På bussturen mellom Kathmandu og Phedi ble vi kjent med to norske brødre som skulle trekke i noen dager. Vi joina lag og fikk ned priser på overnatting i Pokhara og transport med Jeep fra Pokhara og opp til Phedi der vi starta fra. Vi gikk fra Phedi relativt tidlig på dagen, det var iallefall få eller ingen trekkere som hadde gått før oss. Realiteten traff noen av oss, for stien startet stupbratt. Vi gikk opp på ryggen og fra 1600m gikk stien over i vei som vi fulgte igjennom bygda Dhampus forby en liten militærleir og en check point for å vise ACAP og Trekking Permit. Mens vi fikk signert våre beviser kom det to Israelere og gikk fint forby. Vi hilste å sa at her måtte vi vise permits. Da lo de høyt og fortsatte videre! Det tok ikke mange sekundene før vakta kom løpende og ropte dem inn i huset igjen. De hadde ikke permits og fikk klar ordre om å snu! Vi fortsatte fra Dhampus på sti oppover til vi igjen endte opp på en vei som vi fulgte opp til 2200m til en liten samling lodger på ryggen. Her delte stien seg, ned til Landruk for oss som skulle til ABC (Annapurna Base Camp) og videre oppover ryggen mot Mardi Himal, en nyere trekking rute som er i ferd med å øke i popularitet. Tok en pause her og tok fram kortstokk, geitost og whiskey. På noen minutter eksploderte skyene irundt oss å straks lyna det i alle kanter mens det hagla ned. Vi fortsatte og spille kort i håp om at det bedret seg etter hvert, vi hadde jo fortsatt flere timer lys. Det endte med at vi måtte sove der! Iallefall våkna vi dagen etterpå til et mye flotter panorama enn nede i Landruk! Vi gikk til Landruk, mens de to norske brødrene vi traff gikk opp mot Mardi Himal. På veien til Landruk ble vi stoppet av tre barn som blokkerte veien med pinner. For å passere måtte vi gi dem sjokolade. Vi gav dem ingenting og skulle til å gå over pinnene. Da "angrep" hun eldste jenta oss og prøvde å åpne alt som var av glidlåslommer og sekkeåpninger hun klarte å få tak i før vi fikk dytta hun unna. Hun klarte å få tak i vannflaska som hun mista så den falt 10m ned på terrasseåkeren på siden av veien. Heldigvis var dette de eneste virkelig ufordragelige barna vi møtte på, men det er synd å se at turismen fører til slik oppførsel. Tok lunsj i Landruk og sendte en snap til Norge da det var wi-fi her. Wi-fi var det i nesten alle bygdene oppover, dog det kostet penger å bruke det etter Landruk. Det eksisterte ikke sist jeg var i Nepal i 2011... Vi gikk videre ned til New Bridge på 1300m. Like før hengebrua fant vi en flott idyllisk foss som en av oss måtte bare ta en dusj i med skoene på! Ett kvarter seinere, måtte skoa av. En blodigle hadde funnet veien neddi skoa og blodet skulle renne lenge! Dagen endte i Chuli på 1780m. Dag tre gikk videre opp til 2200m og gjennom Chomrong (den siste permanent bosatte bygda) ned og til ei hengebru på 1900m. Så gikk det opp til 2550m før det gikk ned igjen til Bamboo på 2300m. Bamboo var ikke en spesielt trivelig plass å være, det var ett høl i jungelen egentlig. Men jeg og en til våkna med ei forkjølelse i Chuli, rett og slett ikke vant til å gå opp og ned med slike temperaturer! Vi tok derfor kveld i Bamboo selv om vi vurderte å gå videre til Dobhan. Flott sti igjennom bygdene Tibetansk-ættede barn i Dhampus Barn som blokkerte stien og forlanga sjokolade Dag fire gikk opp igjennom Dobhan, Himalayaog til Deurali(3200m). Mellom Hinku Cave of Deurali passerte vi det første store snøraset som hadde gått kanskje en uke tidligere. Klokka var ikke mer enn 14-15.00 da vi kom til Deurali, så vi vurderte om vi skulle fortsette til MBC (Machapucharé Base Camp). Vi endte opp med å velge det tryggeste alternativet. Det var stor snøskredfare og det er utover dagen at det raser oftest. Mens gjengen slappa av og venta på middag tok jeg en liten timers tur irundt lodgene. Da jeg skulle ta ett panorama kanskje 100 høydemeter over Deurali lukta jeg noe råttent. Snudde meg å så ned på en død snøleopard som lå en halvmeter fra meg. Var vanskelig å finne noe dødsårsak, men var spennende å faktisk få se noe så skjeldent som ett sånt dyr, selv om den var nylig avdød. Våkna tidlig og gikk fra Deurali. Den største stien går vest for elva, men denne var stengt på grunn av snøras i den første renna ned fra Hiunchuli. En midlertidig sti kryssa elva og gikk øst for elva over ett annet stort snøras som hadde gått ned ei renne fra Machapucharé. Stien kryssa elva tilbake til hovedstien og vi fortsatte over flere store men gamle snøras. Rett før den første lodgen på MBC kryssa vi et ganske stort ras som hadde gått bare noen timer før oss. Vi bestemte oss for å bli i MBC å fortsette opp til ABC dagen etter. Vi tok en tur opp i fjellsidene mot 3900m før tåka kom inn. En time senere var tordenværet ett faktum og det regna tungt ei stund. Det gikk over i snø men gav seg utpå kvelden. Jeg våkna kl 03.00 for å gå ut å prøve noen nattbilder av stjerneklar himmel, men da jeg kom meg ut var det skyer og kuling. La meg igjen å sto opp kl 06.00 for å fortsette opp til ABC. Da hadde det begynt å snø. Jeg hadde også fått høy feber av forkjølelsa jeg pådro meg langt neddi der så det ble til at jeg ble i MBC hele dagen mens de andre gikk opp på ABC. Snøen lava ned mye av dagen og vi fikk rundt 30cm nysnø. På kvelden letta det derrimot. Jeg hadde blitt bedre i løpet av dagen og sto opp kl 05.00 for å gå opp til ABC. Da var det -15c på MBC og krystallklart ute! Som førstemann gikk jeg i nysnøen oppover. Begynner jo å kjenne det på kondisen her oppe, så ting gikk ikke så fort som jeg er vant til. Fulgte stien 1/3 del før jeg bestemte meg på å prøve å klatre opp på moreneryggen for ett mer episk panoramabilde mens jeg gikk. Tungt var det, med 20-30cm nysnø oppå 1m med råtten snø over grov ur. Falt igjennom hundre ganger og brukte sikkert 15min på 20 høydemeter, bare på å gå fra stien og opp på ryggen! Brukte mye lengre tid på å følge ryggen også, var umulig å se igjennom nysnøen hvor det var stein eller sjakt, men akkurat sånt terreng har jeg gått så mye på at det går helt fint! Men utsikten var fenomenal og jeg fulgte ryggen nesten helt opp til ABC før jeg gikk ned på stien igjen. Sola kom opp og temperaturen føk til værs på få minutter. Ble på ABC i nesten 8 timer i tidenes påskevær. Ble både lunsj og en dyr cola på boks (300 rupees = 24kr, dobbelt så mye som ett rom i en lodge koster). Returen gikk betraktelig raskere enn oppoverturen. Brukte fire timer ned til Bamboo fra ABC, og passerte mange av de som gikk fra ABC to go tre timer før meg! Det ble altså 21km, 610 høydemeter opp og 2150 høydemeter ned den dagen. Sov i Bamboo igjen og gikk videre til Chomrong og til Tadapani neste dag. Det ble veldig mye opp og ned igjen, og litt for lang avstand på den dagen (16km) store deler på steintrapper som mine knær ikke liker så godt i lengda. Så etter den dagen hadde jeg vondt i knærene. Kom til Tadapani veldig seint også, tenkte å stopper i lodgene før det, men de var fulle. Fullt var det også i Tadapani, men klarte til slutt og finne meg ett lite rom i en kjeller med en Vannbøffel i naborommet som lagde rare lyder langt utpå natta! Større snøskred som gikk 3 timer før vi passerte Snøfoss ned fra Machapucharé Machapucharé Base Camp Annapurna Base Camp (4130m) Panorama fra ABC Viewpoint, fra venstre: Hiunchuli (6441m), Moditse (7126m), Fang (7647m), Annapurna I (8091m), Singu Chuli (6501m), Tent Peak (5660m), Annapurna III (7555m), Gandharwa Chuli (6248m) og Machapucharé (6993m). Fra Tadapani forlata jeg stien og den store turiststrømmen som fortsatte mot Poon Hill eller Ghandrup. Jeg gikk opp til ett lite og kaldt sted på nordsiden av Mulde Peak (3647m) og sov i Dobate. Her ble jeg i tre dager da været var ganske dårlig den første dagen. Var oppe på Mulde Peak begge morgener for å se og få tatt noen bilder fra utsikten. Hvorfor i alle dager går ikke flere folk opp hit når den knuser Poon Hill i alt! Kan vel ikke si for mye, droppa å gå ned til Poon hill, men Mulde Peak er 500m høyere, gir en langt bedre panoramautsikt enn Poon Hill. Og fortsatt er ikke Mulde Peak særlig vanskeligere, bare litt tyngre pga høyden. Etterpå gikk jeg ned til Ghandruk, men sov første natta på ett gjestehus som het Little Paradise Lodge oppe på en topp. Flott utsikt herfra, men det som var det beste var selve gjestehuset! Dette var virkelig ett paradis! Sov også en natt i Ghandrup for å få sett litt av den byen. Nå var jeg tom for penger så turen gikk tilbake til Pokhara og tilslutt Kathmandu. På flyturen tilbake til Norge ble det en liten snartur innom Dubai for å se på skyskraperne, imponerende det også! Turistbygda Ghorepani (2800m) omringet av fargerike Rhododendro-skoger Soloppgang over Dhaulagiri (8167m) Fishtail på natta Annapurna South (7219m) og Hiunchuli (6441m) Uvær over Fishtail Bygda Ghandrup Little Paradise Lodge Det var det, beklager om noen av bildene er litt over kanten photoshoppa. Er bare litt gøy å holde på!

Noen som vet om det er bart rundt mogen/kalhovd?

http://www.outnorth.no/klean-kanteen/800ml-kanteen-classic-w-spor-18637#BrushedSteel

Har jaktet i området siden 76. Riktignok ikke hvert år. Har sett spor og møkk etter bamsen men aldri sett han sjølve. Vi mennesker bråker og lukter for mye tror jeg. For et par år siden lå vi i Jyltingmarka i lavvo under jakta og bjørnen slo bikuber ca 800 meter fra oss i luftlinje men til oss kom han ikke. Har aldri vert engstelig. Det samme sier de som bor i området Men det hadde vært en flott opplevelse å få sett den.

Jeg har en glad gjeng på snart 8 Siberians i alderen 8 uker til 7 år. Vi er på fotturer, trekkturer, kløvturer samt at jeg også drar på utstillinger med de og selvsagt har mye lek og moro. Her er gjengen når de fortsatt var 4, Møsvatn i påska 2013

Hilleberg Soulo

Campx Backpacker 2 telt til podene. Istedenfor lekebutikkstelt. Forhåpentligvis gjevt nok til å vekke interessen for friluftsliv for alvor

Har både syn mat og down mat i UL LW versjonen ikke brukt syn mat på vintern men bruker da down mat, Er fantastiske å ligge på men vær forsiktig med skarpe kanter, lagde en stor rift i mitt down mat med stål kanten på skia da jeg skulle ha det med meg på isen..selvfølgelig klønete av meg, det fine med disse er at de er veldig enkle å lappe med repkit som følger meg, ville gått for syn mat med engang:)

Absolutt! Ikke misforstå, var mest for å høre.

Ah -- tusen takk for tipset, @Oddbjørn; regner med jeg hadde blitt så smått fortumlet om jeg ikke var forberedt på undervannssti.

Tror ikke snø er det største problemet, men vannføringen kan nok være veldig høy så mulig det er problemer å krysse. I ura ovenfor månvannet kan en krysse litt lengre opp dersom det er for mye der stien går. (bildet er fra mai i fjor, regner med det kan være enda mer vann nå)

Sport1 har tilbud på Bergans Helium 55l til 999.- ut uka. Ordinær pris er 1700,-

Tenker meg oppover Fidjadalen på fisketur på lørdag: Har noen (én eller annen, @REJOHN) en peiling på hvordan det er med snø oppover mot Blåfjellenden den veien? Egentlig så trenger jeg ikke svar -- jeg starter bare uansett ved Månafossen, og går så langt det er forsvarlig

I forhold til andre einmannstelt med liknande romløysing, som Helsport Ringstind og Hilleberk Akto som har ei stang, har Soulo 3 stenger. Det gjer at desse telta er i kvar sin ende av skalaen for korleis dei taklar vind, men det gjer også at Soulo er tyngre. For at Soulo ikkje skal bli veldig mykje tyngre, er Hilleberg valgt å spare litt på plassen i forhold til dei lettare einstangstelta. 170cm gjer sjølvsagt teltet meir romsleg enn for mine 190cm. Og det er gjerne forskjellen mellom mi erfaring med at det er supertrangt og di erfaring om at det er god nok plass. Du kjem nok til å bli fornøgd med teltet.

Vi testet forøvrig Unna også, og det var også for kort til meg. Akto var det eneste som faktisk var langt nok!

197 var kanskje litt voldsomt, er ikke høyere enn 189! Fortsatt alt for lite telt da! :/

Får vel ta med teltet og stanga og prøve da - takk for tipsene!

OK da, ad Lutsi: Generelt -- dersom man har kano eller kajak -- er Lutsi et eldorado hvor man egentlig kan finne teltplasser omtrent rundt hvert eneste nes og holme. Til fots er det adskillig vanskeligere, om man ikke er veldig glad i å slåss seg gjennom krattskog.. poenget med Lutsivassdraget er jo at selv om det for hytteeiere er paradis på jord, er det for oss vanlige dødelige litt vanskelig å finne fine plasser: Hele nordsiden av vassdraget er stort sett tett i tett med hytter: Her er det fjell i ryggen mot nordavinden, og åpent mot sol fra sør. Sørsiden av vassdraget er langt mere glissent bebygd, men desto mere vind og skygge, også mye tett skog som skygger for sola. Jeg har mange ganger campet med kano i juli på sørsiden, med kone og barn, med to lag ull og vindtette regnjakker hele dagen, mens vi kan skimte det lovede land på nordsiden, hvor hyttefolket bader og ligger og soler seg... Husk forøvrig at Lutsi knapt er "villmark"; særlig i sommersesongen kan det være mye ungdommer med heftige anlegg som fester til langt på natt i hyttene på nordsiden. Fred og ro får man finne i Femundsmarka. Et lite utvalg av fine/OK teltplasser: Blå områder er (lettest) tilgjengelig med kano, røde områder er OK å gå til. Den lengst øst er nesten rett ved veien, lett tilgjengelig. De tre stedene på langholmen er ca. 30 minutters gange fra veien.

http://www.rovdata.no/portals/Rovdata/LiveContent/9787/Images/Individer%20i%202014%20n136.jpg Svaret er vel teoretisk sett ja, men sjansen i praksis er nok liten. I så fall, nyt synet!

Det kan godt tenkes at den ikke heter Ws. Buksene i butikken var merket MAN og WOMAN og min var merket MAN. Den var litt trang rundt livet, men det er min egen feil siden det siste året har vert preget av alt for lite aktivitet både på beina og på sykkel.

Rundt Lutsi er det nok mange fine teltplasser. Jeg har ikke noen tips, siden jeg som oftest padler med kajakk der. Du kan låne en kano av f.eks. Kronen Gård og paddle litt innover, da er det mye fine plasser å finne. Men uten kano/kajakk er jeg usikker. Ut i Naturen leier også ut kajakker, hvis det er ønskelig fremfor kano. God tur! Alternativt kan dere parkere på Brekko og gå litt derfra, mange fine plasser der også.

Det vil uansett ikke stå en lapp med "du valgt riktig!" på det teltet som dukker opp hjemme hos deg. Vurder grundig og bestem deg i løpet av sju pust som det heter. Så kan du uansett selge det for en god pris og prøve noe annet etter en stund.

Kjøpte meg drikkeflaske i titan for en stund siden fra Vargo Outdoors: http://www.vargooutdoors.com/titanium-water-bottle.html Middels stor åpning (mer som en iste-flaske), rommer ca 0.6l. Passet perfekt på toppen av vargos mini-titan-ovn om man tar med et par fondue-gafler eller grillspidd i metall å sette i sporene som rist. For de som har den så kan man også få passende neopren-trekk til de ved å skaffe seg glassflaske fra Hadeland Glassverk av denne typen - de var til salgs på Glassmagasinet for en stund siden i alle fall. Den koster litt da, da det er et nisje-produkt, og vektbesparelsen i forhold til en tilsvarende aluminiums-flaske er minimal (umerkbar), bare så det er nevnt.

Var det disse oppsynsmennene? http://www.engerdal-fjellstyre.no/dokumenter/Bilder%20i%20pdf/Femundsmarka%20juni%202015%20II.pdf Er mulig å få fisk selv om det kaldt og tidlig! Men var oppover i nærområdet der for et par uker siden selv. Hadde ett napp på 3 dager.

Kan skrive under på denne. Kjøpte nylig Exped SynMat UL 7 LW fra fjellsport, til 1279,- med fjellforumrabatten. Fikk en skikkelig aha opplevelse med tanke på liggekomfort. 1279,- er ikke av de rimeligste, men jeg syns kombinasjonen av vekt, pakkvolum, størrelse og ikke minst komfort forsvarer prisen. Har du hund i teltet bør du kanskje ikke gå for UL, men istedet et med litt mer robust stoff, f.eks exped synmat 7 m/LW.

Vårt hus i Røyken er til salgs. Det ligger i skogen med over 2 mål tomt og vi har masse fugler og av og til rådyr, ekorn og rev på besøk. Elg og grevling har også blitt observert. Flott utsikt mot Kjekstadmarka og mot en foss. Overkommelig prisklasse, vestvendt, i nærhet av togstasjon, kantareller på egen tomt. Jeg kan anbefale området. Generelt rolig og lite trafikkstøy. Bra med skiløyper, blåbær og sopp.

Spander på deg et Exped-underlag med en gang. Det er verdt hver eneste krone! Skulle ønske jeg fant ut av det for mange år siden. Da hadde jeg spart meg mange netter med dårlig søvn på tynt underlag. Er du over 180 lang ville jeg vurdert LW-modell. Jeg er 190 og ligger helt supert på LW. http://www.fjellsport.no/catalogsearch/result/?q=exped+synmat Fjellforum medlemmer får 15% rabatt hos Fjellsport.

Alt er relativt og "rimelig" for en trenger ikke være det for en annen Hva med å kombinere det du har i dag med ett oppblåsbart fra Magasinet , det er rimelig i alle fall. Så man går ikke konkurs om man skulle ønske seg noe annet om ikke så lenge. Det er ikke oppgitt noen r-verdi på det, så da går jeg ut i fra at det ikke er all verden. Så det isolerer muligens dårlig fra bakken, oppblåsbare underlag uten noen form for fyll gjør visst det har jeg lært nå (derav kombinere med det du har) Ellers var min første post også om liggeunderlag, fikk gode tips der. Merk deg det med R-verdi ... jeg måtte selvsagt teste det jeg hadde funnet, det er bredt som ei seng, godt å ligge på .. og isolerer dårlig Det har kommet et nytt nå med r-verdi 4,4 sannsynligvis et bedre valg Koster nesten like mye å få sendt det fra USA som selve liggeunderlaget koster. Neste gang jeg skal kjøpe skal jeg gå for et som har høy(ere) r-verdi, og som har pumpe/ passer til en pumpe .. får trent lungekapasiteten på å blåse opp liggeunderlag.

Hvis du gjør som i dette tilfellet og ringer legevakten så er det ikke godt å vite hva som skjer. De som tar telefonen på legevakten kan være alt fra en sekretær til en erfaren sykepleier, men hvis du ringer AMK (113) så er du sikker på at du treffer kvalifisert personell. Jeg ringte også legevakten en natt for ca. 20 år siden, og det ble mye "vent litt" og "setter deg over til . . . . ." osv. før jeg traff kvalifisert og handlekraftig personell. Den gang ble det "ulebil" med full musikk og "diskolys", skalpeller og personer med grønne klær og munnbind, og før hanen gol så var jeg blitt far, 11 uker før planen. AMK er en ting, men hvis luftambulansen kommer inn i bildet så kan du også være sikker på at du møter " the best of the best of the best". Jeg har flere ganger i løpet av min tid i Røde Kors Hjelpekorps opplevd at " Those Magnificent Men in their Flying Machines" har kommet oss til unnsetning når liv stod på spill. En av mine kamerater spurte en gang flyveren om hvor stor plass han måtte ha og hvordan vi burde markere landingsplassen hvis de skulle lande helikopteret ute i naturen. Svaret var: "Hvis du klarer å parkere snøscooteren din så skal jeg klare å lande helikopteret mitt."

Det er ingenting steinalder over dette. Men bevares, utrolig imponerende at han orker! Om målet virkelig er å få frem kunnskapen om hvordan man overlever i villmarka, så har han glemt det aller viktigste mennesket har lært gjennom vår lange historie, nemlig å samarbeide. Det sosiale er helt grunnleggende for å forstå hvordan mennesket har klart å overleve i alle slags miljøer.

Absolutt. Men potensielt problem med metallspenne som kan lage hull i sekken eller pakkposer den ligger mot. En strikk vil gjøre samme nytta. Må kanskje bytte ut strikken for hver tur. Forøvrig synes jeg det er ok å putte kokeutstyret i en liten pose så det ikke griser til annet innhold i sekken om det er sot, fastbrente ting eller noe matrester igjen et eller annet sted

Etter noen år som Hilleberg- ambasadør har jeg mange Hilleberg- telt. Jeg bruker Unna som aleinetelt opp til skoggrensa på barmark der bål skal brukes. . Jeg bruker Nallo 2GT som viddetelt på barmark og der det kan tenkes at jeg vil fyre litt.. Jeg bruker Staika som et rent vintertelt (aleine) med påsydde stormatter, men to fortelt syns jeg da er litt unødvendig og som tomanns syns jeg det er for lite vinterstid. Soulo ser ut for meg som et kompromiss som kan brukes som 4- sesonger aleine i alle miljøer, selv om det kan bli litt trangt vinterstid. Allikevel er dette sikkert ikke noe dårlig valg for den som klarer utnytte egenskapene. Det hele handler litt om personlige preferanser og hva man har i boden fra før. Man får sjelden ett telt til alt. Så jeg syns det ser ut som en bra investering: Løp å kjøp J-EP

xxl selger La Sportiva Trango Hike til 799.- nå, det er rimelig. Lett og god sko til lettere fjellturer. De erstattet mine Salomon 3D-mid gtx som var altfor myke til annet enn bruk på gode stier. Trango Hike er stivere og godt egnet til litt mer ulendt terreng. Tror vanlig pris er 12-1300 kroner. http://www.xxl.no/villmark/fjellsko-og-jaktstovler/fjellsko/la-sportiva-trango-hike-goretex-tursko/p/1100487_1_style

Enkeltkroker kjøpes i poser på 10 som vist på bildet i lenken jeg viste deg. Jeg får tak i mine her. Jeg bruker str. 2. Ta av treblekroken og erstatt med enkeltkrok. Et tips er gjerne å benytte en ekstra splittring mellom sluk og krok. Noen mener fisken vanskeligere vil slå seg av kroken med to splittringer. Jeg kan ikke dokumentere det og bruker både vanlig én og to splittringer avh. av tid og sted jeg erstatter treblekroken. Jeg bruker også enkeltkrok på ferskvannsslukene mine.

En liten oppdatering for de som er interessert.. Jeg og bikkja hadde testtur for to uker siden. På denne turen gikk alt som kunne gå galt galt. Men vi fikset på ting og hadde ny testtur nå i pinsehelgen. Der gikk alt strålende Gikk fra Sjunken i Romeriksåsen - Tryvannsstua og tilbake igjen. 8 mil på tre dager. Veldig fornøyde, og absolutt klare for den store turen mtp form og utstyr. Nå må vi finpusse på ruta, planlegge inn depoter og få dem ut. Vi starter på turen om nøyaktig 1 mnd idag Følg oss på hjemmesiden vår.

Jeg husker godt da jeg var liten. De øyeblikkene jeg fikk ha pappa for meg selv. Jeg og pappa på tur, det var stas. Det var som en barndomsdrøm for meg. Denne gang står jeg på andre siden og er den som er far og min sønn er den som er med...Håper og tror han liker de stundene like mye som meg. Er noe med det å knytte bånd mellom far og sønn sterkere og når vi deler den samme interessen for friluftsliv og fiske er det ikke vanskelig. Dette er ikke en historie om den uka vi vasset rundt på Hardangervidda eller vandret rundt i Femnundsmarka. Nei dette er en liten ettermiddagstur, far og sønn med fiskestanga og en liten sekk med noe godt i. Turen begynner supert med sol og 17gr når vi kjører hjemmefra. Når vi nærmer oss Snappen i Andebu, ser vi faretruende skyer som driver rett mot oss. Guttungen spør: Drar vi selv om det kommer regn? Jepp, har med poncho så vi skal på tur sier jeg. Har bare med en men vi deler så godt vi kan. Ingen dråper enda. Men de er ikke langt unna... Plutselig dundrer det løs. River opp ponchoen fra sekken og bærer den over hodene på oss frem til vi søker dekning underet stor og tett grantre. Det fortsetter å øse ned. Mengden øker og det er ganske utrolig at det går an å regne så kraftig. Litt lei av å stå under treet gir jeg sønnen min ponchoen så trer jeg en jakke på meg, så labber vi de siste 200m bort til vannet vi tenker å fiske i. Og regnet det fortsetter... Men stanga må brukes og både far og sønn rigger opp. Kan tru jeg ble våt her. Våt helt inn på huden, men det er som guttungen sier: Det er jo litt kult og deilig og pappa. Blir litt nedkjølt i håret og det er deilig. Joda han har rett i det. Jeg har alltid likt ekstremvær. Endelig gir regnet seg og varmen og sola kommer etter hvert tilbake. Vi prøver tre forskjellige vann og det ender med tre små ørreter til far med fluestang og null til gutten med slukstanga. Nå vil jeg og ha fluestang var det jeg fikk slengt etter meg da... På veien hjem prater vi løst om alt mulig før han plutselig sier; Jeg har hatt det kjempe fint selv om jeg ikke fikk fisk. Jeg vet du heller ville at jeg skulle fått fisk og du ingen men sånn er det bare. Det er så fint i skogen nå og jeg gleder meg så til overnattinga på Skrim i sommer pappa. Jeg blir ei lita tåre våt i øyekroken uten at han ser det selvfølgelig, jeg er jo mann. Hahaha. Jeg blir så glad av slike ord. Han gleder seg til neste gang og det betyr utrolig mye for meg. Du skal vite det gutten min at det gjør jeg og. Tusen hjertelig takk for turen sønn.

Årets første! Kaldt? Næsj! Damtjern, Sørum.

Bortsett fra det med vid åpning, så er det lite som slår Imsdal-flaskene. Ikke koster de all verden heller.

Vi bruker ofte å gå turer til en liten veifast øy som heter Kvaløya. Her er det både buldreterreng og fjære - ungene kaller det lek å klatre i skjæringene Tapatalk

For et års tid siden måtte jeg spørre meg selv om hobbyen min var å dra på tur - eller å shoppe turutstyr. Nå er det lenge siden jeg har brukt penger på tur-/fiskeutstyr. Regner da ikke med "forbruksvarer" som sluker, sene og lignende. Klart det kribler litt i fingrene når det dukker opp nytt super-dupert fancy utstyr på markedet, men jeg tenker jeg får klare meg med det jeg har - nesten så det går sport i å ha mest mulig elendig/slitt utstyr... Nå driver jeg å bygger nytt hus da, så det er ikke noe problem å bli kvitt pengene. EDIT: Nå kom jeg jo på da, at det ble en ny Beastmaster UL + Sedona 500 i sommer, men det var et slikt latterlig godt tilbud at tanken på å ikke kjøpe det rett og slett ikke kunne forsvares. Men stort har det vært slik at hvis jeg har satt av litt penger til nytt utstyr, så ryker ett eller annet på bilen. For eksempel girkassa. Det skjer hver gang. Så problemet løser seg nesten selv...

Fisk opptil 300g "skårer" jeg hel. Jeg skjærer 4-5 tversgående kutt i fisken og steker den hel. Da trenger den mindre steketid og blir ikke tørr. Større fisk fileterer jeg og deler filetene i passe stykker. Jeg har alltid med meg stekemel på tur. Jeg blander hvetemel, passe med salt, pepper og litt piffi i en plastpose. Når fisken skal stekes, rister jeg den i melposen så den får et tynt mel/krydderlag. Stekes i smør! Bankers! Blir det fisk til overs, strør jeg et tynt lag med finsalt i buk og utenpå og legger den i en plastpose. Neste dag er den klar til å trekkes. IKKE KOKES! Man trenger ikke salt i vannet. Ellers kan man jo varmrøyke fiskefileter på en steinhelle tett ved bålet. Man kan enten salte på forhånd eller strø litt finsalt på rett før røyking. Dette er i hvert fall varianter nok for meg. Blir aldri lei av fisk som turmat!