Vinnerliste

Et skilt jeg kunne tenkt meg plassert rundt omkring er "Snøscooterkjøring forbudt. Overtredelse medfører beslagleggelse av faenskapet".

Skrim - Omholtfjell Jeg har aldri helt fått helt taket på Ørret eller Brunørret om du vil, denne prikkete luringen av en rovfisk som har forbauset og trollbundet sportfiskere i generasjoner. Jeg har heller hatt mer lykke på den salte versjonen som freser rundt langs kysten vår året rundt. Fra neglsprekk og ising i ringene om vinteren til solbrent nakke og klamme lår om sommeren, har jeg alltid fått Sjøørreten til å bite på - til tider bra eksemplarer. Men Ørret i ferskvann, til skogs eller til fjells, har jeg sjeldent fått noe voldsomt ut av. En stekepinne eller to på noen hundre gram har det blitt, men aldri noe mer. Nå skal det sies at jeg aldri satser så besluttsomt etter Brunørret som jeg gjør etter Sjøørret, jeg tror at det er fordi det er en annen setting når jeg er på tur hvor jeg gjør andre ting og ikke kun er på fisketur. Men nå skulle jeg på en dedikert fisketur etter Prikkepetter på Skrim, og med ørretentusiast Jørn så satset jeg på at dette skulle bli bra Vi hadde satt av en tredagerstur til Omholtfjell området på Skrim, der er det mange gode fiskevann som ligger i kort avstand til hverandre. Jeg har vært på vandretur på Skrim flere ganger før og vet hvor flott det er der oppe, med variert terreng fra myr til trollskog til fjell. Jørn hadde ikke vært her oppe før og gledet seg stort til å besøke fjellet, vi hadde studert kartene og lagt en plan på hvilke vann som skulle besøkes. Sekkene ble pakket med alt det nødvendige samt godsaker til bålkosen, det er viktig å kose seg når man er på tur og skal man ikke gå altfor langt er det rom for litt ekstra vekt Vi kjørte på opp Lågendalen til Passebekk og inn til Skrim Nord hvor vi parkerte på parkeringen i enden av veien, turen tar ikke mer en drøy time med bil fra Sandefjord. Vi hiver på sekkene og starter å gå på grusvei langs Stulstjernet mot Omholtsetra, masse vak fra Ørret som plukker insekter fra vannoverflaten ønsker oss velkommen til fjells. Jeg kjenner på kroppen at jeg har lyst til å ta noen kast, men alt er pakket ned i storsekken så vi får vente til vi kommer frem til målet. Jørn er litt svett i luggen og stiller som modell etter vi har gjort unna kneika opp til platået. Etter noen kilometer er vi fremme ved vannet hvor vi skal ha leiren vår, Fjellsetertjernet. En skikkelig flott plass med helt geniale flate svaberg som stikker seg ut i vannet og danner en naturlig fiskeplattform hvor man kan fiske alle veier, vi ser umiddelbart noen vak og får trua med en gang. Jeg har stort håp om å perse på Ørret her oppe, noe som ikke er så veldig vansklig siden den er på fattige 300 gram Og vi vet at det er mye Ørret her oppe og flere av fin størrelse opp mot kiloen også. Vi får rigget leir og det er akkurat plass til hvert av teltene på hver side av odden - noe sparsomt med mykt dekke for å banke ned teltpluggene, men det er ikke meldt vind av dimensjoner så det går. Vi har begge selvstående kuppeltelt som vi flytter rundt på får å få utnyttet plassen best mulig, jeg har blitt veldig glad i denne type telt. Er så kjekt å kunne løfte det rundt og sette det ned der det står perfekt De veier relativt lite og liten plass tar de også, min Husky Sawaj 2 ligger på 2,5 kg og Jørn sin Helsport Reinsfjell Superlight 2 ligger på 2 kg. Min plass til venstre og Jørn sin til høyre, herlig å ligge så nærme vannet Pakket ut og ferdig rigga så setter vi oss ned og tar en ankerdram mens vi studerer vannet og ser på vak, det ser ut på flere av vakene at det kan være større fisk. Etter en liten stund så tar vi tak i fiskestengene og gjør unna noen nødvendig kast med favorittslukene for å få unna de verste abstinensene. Vi kjenner noen napp, men ingen fast fisk. Magen sier ifra at den vil ha føde så jeg fester en markklyse på duppen og hiver den uti, den får ligger der mens vi tar oss litt å spise. Jørn hygger seg med en liten en etter ankomst Etter litt mat så fisker vi oss rundt hele Fjellsetertjernet, vi overlapper hverandre mens vi går langs kanten og kaster systematisk på vak og plasser hvor fisken kan gjemme seg. I andre enden av vannet er det en gjeng fluefiskere som har gjort leir, de vader rundt på grunna og pisker fluene sine i håp om at Ørreten har lyst på insektimitasjonene deres. Sikkert irritert på vår blydenging og forstyrrelse av stillheten rundt dem så går vi videre forbi dem og fortsetter fiske på andre siden av campen deres. Etter en god runde så har vi nesten kommet oss rundt vannet før det smeller på hos Jørn, han vinker fornøyd til meg som står litt unna og indikerer at det blir Ørret til middag ikveld En fin steikefisk på rundt 400 gram blir landet i håven. Jørn sjekker ut en kulp rett ved Fjellsetertjernet uten hell Smørstekt Ørret sammen med vårløk og potetmos med bacon oppi til middag = nam ! Etter en heidundrende god middag så samler vi brensel til et kveldsbål, vi finner en lang furustokk som noen har hogd på fra før samt noen granstokker. Den blir sagd opp i passe lengder og kløyvd opp til ved, den er full av harpiks og den gode lukta av tyrived brer seg i nesa. Kvelden senker seg over Skrim og himmelen blir farga rød mens vi koser oss med bål, kaffe og attåt Morgenen etter bråvåkner jeg klokka seks og må ut av dunposen og teltet, det er grådig varmt. Jeg drar opp glidlåsen på teltet og ser en blå himmel med steikende sol på et blikkstille vann, det er morgenstund slik som vi vil ha det. Jeg rusler bort til teltet til Jørn og leker apekatt utenfor for å vekke han, jeg hører en liten latter og så har har han fått opp øyene. Idag skal det bli tur og fiskes hele dagen i alle vannene området har å by på, er rimlig klar for å få en fin Ørret til å bite på. Blikkstille morgen. Vi har planen klar og etter frokost pakker vi dagstursekken med fiskeutstyr, mat og drikke og setter kursen for Øyangen. Det er et godt ørretvann med tilhørende kultiveringsarbeid i en bekk hvor det lagt ut gytegrus og tilrettelagt for et godt ørretsamfunn, slikt gleder en fisker på tur. Vi kjører samme taktikken her ved å fiske oss rundt vannet og overlappe hverandre mens vi fisker langs kanten. Vi stopper på potensielt gode plasser og odder hvor det er bra å fiske fra. Jørn fisker fra en fin plass ved Øyangen i bildet til venstre og verdens største maurtue på 18 meter i bildet til høyre. Halveis rundt vannet kommer vi til en gammel bålplass hvor det er en holme uti vannet, det skaper et sund mellom land og holmen. Jeg tenker inne i meg at mellom der står fisken jeg er ute etter! Jeg stikker snuta ned i slukboksen og finner en klassisk Lilleauren 12 gram i sølv med røde og grønne detaljer. Jeg gjør et kast og sluken lander midt i det smale sundet, noen meter med sveiving etter den vanngjennomtrenging smeller det til i sluken. Jeg gjør mothugg og der sitter han endelig, jeg blir litt stressa men får finstilt bremsen slik at fisken får jobbe. Jørn er like bak meg og står klar med håven, rolig nå sier han og la den slite seg ut litt. Etter litt fighting og kjøring av fisk så glir den pent inn i håven til Jørn, en ny pers er satt på 520 gram Deilig! Denne blir middag ikveld Så glad kan bli av en halvkilos - meg selv og Prikkepetter. Etter vi har kommet oss rundt Øyangen så fortsetter vi ferden gjennom skog og myr til vannene Fiskelaus, Krokvannet, Taraldsvannet og Svarttjern før vi returnerer tilbake til leiren vår ved Fjellsetertjernet. Gode ni timer bruker vi på fisketur og resultatet totalt blir 9 fisk fordelt på oss to med 2 på meg og 7 på Jørn. Jeg tar nok en pers hvor vekta stopper på 600 gram. Den største til Jørn er drøye 600 gram den og. Dette var en skikkelig deilig turdag med masse fisking og utforsking i fantastisk natur Jørn er enig med meg at det er utrolig fint her oppe hvor ørretvannene ligger tett i tett som perler på en snor. Her fisker vi i Fiskelaus, ikke la deg lure av navnet Og her prøver vi å lure Ørreten i Svarttjern, fisk ble det her også. Ørret fra Fjellsetertjernet Etter en lang dag på tur så rusler jeg bort til en kulp bak en stein hvor vi har plassert noen kalde bokser med himmelsk godt innhold, plukker opp et par og slenger en bort til Jørn. Det må være den beste halvlitern jeg noen gang har smakt, Jørn er ikke uenig med meg i den saken. Etter litt mat og drikke blir vi litt sløve og tar en oss en liten siesta på luftunderlaget, det er deilig å sløve i skyggen av teltduken i et nydelig vær. Venstre: Jørn nyter til de grader en kald en. Høyre: Mine trofaste Viking Vetti II støvler har nok en gang gjort unna et godt stykke arbeid og holdt meg tørr på beina gjennom myr og gjørme. Resten av denne dagen går med til å fiske i Fjellsetertjernet og kose oss i campen. Vi fyrer bål til kvelden igjen og hygger oss til kroppen har lyst på sovepose. Dagen etter er det retur og på vei hjem stopper vi ved en minnestein som er satt for å hedre Tor Stenersen - jeg lar bildet under fortelle historien og lar det bli avslutningen på denne turrapporten fra Skrim Takk for følge.

Har tillverkat ett par Cuben-lårings. Ingen sying har trengts, sömmarna är 100% tejpade. Materialer är vit Cuben (0.80 oz/sqyd), dubbelhäftande tejp, Dyneema-hyssing och linlås från Yama Mountain Gear samt blå Cuben (0.51 oz/sqyd), 1/16 tum elastisk lina och blå Cuben tejp från Zpacks. Vikt nästan sjukt låga 33 gram!

Helt unødvendig med flåttfareskilt, spør du meg. Alle vet at det er flått i store deler av Norge (riktignok større mengder visse steder enn andre), men jeg ser meg litt litt lei på all tilrettelegging og påpassing og advarsler. Et problem kan være at mange tenker som så at her er det ikke flåttfareskilt, ergo er det antagelig ingen risiko å gå naken her i det høye fine gresset Folk må lære seg å bruke sunn fornuft, det virker som det er en egenskap mange burde trene opp,

De siste ukene har det blitt en del dagsturer med kamera og fiskestang. Haspeluttsyret har blitt brukt både i ferskvann og i sjøen. Fisket har stort sett vært ganske bra, både (ferskvanns)ørreter og diverse saltvannsfisker har blitt landet. Men en ting har manglet, nemlig sjøørret. Og jaggu har jeg prøvd. All slags sluker og strategier har gitt dårlig resultat. Tusenvis av kast uten et eneste eksemplar av det som kalles "blink" oppe i nord. Men i går var det endelig min tur. En flott sjøørret akkurat over minstemålet lå sprellende i fjæra etter en ganske så beskjeden kamp. Nå kan jeg endelig si jeg har fått sjøørret i år. Så håper jeg på at større eksemplarer vil la seg lure i fremtiden. Legger ved en noen bilder fra de siste ukers turer. Årets første og sikkert siste sjøørret for min del. Det har vært mange fine dager med sjøen. En Knurr. Ikke akkurat det vi var ute etter. Makrellen har begynt å bite igjen. Kaffipause ved Svartløken. Det har blitt en del Svartløk-ørreter så langt i sommer. Spettmeis som samler inn mat til sine små. Hadde reir rett ved leiren. Bålet venter på land mens vi tar noen siste kast fra kanoen. Villmarksstemning ved Andestadvatnet. Sommeren har latt vente på seg og vi har ikke akkurat vært bortskjemt med været. Oppe i fjella er det fortsatt mye snø, så jeg er veldig spent på når det blir fiskeklart der oppe. Det er ikke så mye annet å gjør enn å vente. Om bare ei uke drar vi til Femundsmarka, det blir bra. Det skal bli godt å komme tilbake til de krokete furuskogene. Lukten av tyri og bål. Og ikke minst vakende, og forhåpentligvis bitende fisk. God tur til oss. Vis artikkelen på bloggen

Turen i dag, dvs. i går, gikk til det godt kjente turområde øst for Sandnes sentrum. Jeg ble for rastløs av å være hjemme i det fine været så det ble en tur til Gramstad. Turen gikk til Bjørndalsfjellet, over Mattisrudla og Kuheia. (Jeg har alltid trodd at Mattisrudla hette Lutsifjellet, men kartet sier noe annet.) Jeg gikk min egen vei tilbake og stoppet i en skråning for å spise lunsj i det fine solskinnet. Det blir liksom ikke riktig tur uten bål eller primus, men det var veldig tørt i lyngen gresset og forholdsvis liten tilvekst av nytt grønt gress så jeg fant noe rent fjell til å sette primusen på. Bål ville være utenkelig under slike forhold. Men det ble i alle fall varm lunsj. P.s. Jeg skulle kanskje hatt en sånn selfistang jeg som går så mye på tur alene.

Dutchware Argon 1.6 11ft hengekøye Dutchware Argon vented sock

Hus !!!

Jeg synes ikke det bør skiltes med slik. Det kan gi en falsk trygghet, hvor vi etter hvert forventer at det skal stå skilt om det er noe å passe på. Kommunene har forskjellige måter å organisere dette på, i tillegg til at "faren" vil variere fra år til år. I tillegg vil det bli vanskelig å følge opp, i tillegg til å ha en "nasjonal standard" som angir hvilke grenseverdier det skal være for å sette opp skilt.

Det er rart hvordan den odden dere hadde teltene på trekker til seg gjester. Har hatt flere netter der og har sett videoer på forumet som også viser det samme. Det er et fantastiskt område både sommer som vinter. Relativt lite mennesker å møte der inne med tanke på at det er over 700 hytter i "hyttebyen" som bare er ca 40 minutters gange unna. Jeg er selv en av hytteeierne (sammen med banken). Min pers er 600 gram fra lille stølevann. Du har beskrevet området og de mulighetene som finnes der på en flott måte. Og det er plass til flere på Skrim/Omholtfjell et årskort koster kun 200,-. Takk for turrapporten.

Kan legge til at vi har en sekk på 85l og en på 130l. Fortsatt plass til kokkelering.

Vi har ingen problemer med kokkelering i forteltet under dårlig vær. Har skrevet litt om erfaringer med teltet her http://panneband.blogspot.no/2014/11/vare-erfaringer-med-hilleberg-allak.html

Da er Osprey Ace 50 bestilt, blir spennende å se om den funker bra:-)

Vet ikke om det er nødvendig med fareskilt, men har merket meg at antall observasjoner av hoggorm og bjørn stiger voldsomt på mine trakter når multesesongen er i gang...

Leste denne tråden for en liten uke siden og i dag MÅ jeg svare deg. I dag fant jeg vannet mitt. Jeg har over flere år prøvet å finne det vannet jeg kan holde for meg selv. Jeg ønsket å finne et vann som var fult mulig å nå på kveldsturer. Jeg har slavisk gått etter vann som ligger en halv-time eller kortere unna vei. Bare så jeg rekker å få fisket på kveldstid etter jenta har lagt seg. Jeg har vært i alle slags former av vann og finner ut at det absolutt IKKE er en fasit på hvordan vannet skal være. I dag hadde jeg hele dagen på meg. Jenta vår var til farmor og farfar og fruen var på politiskkurs. Jeg hadde funnet meg et vann ca 30m gange fra veien. og skulle fiske meg bortover til en bekk der jeg skulle gå opp til et tjern. Største vannet var det noe småfisk og etter det jeg betraktet , et godt vann. Kombinert grus og stein. dypt og grundt. Vannet var unormalt klart. kjempefin gytebekk. Når jeg kom opp til tjernet var det blikkstille på vannet. ikke et eneste vak. Vannet hadde myr hele veien rundt og bunnen så myrete ut. (jeg hadde allerede mistet troen) Gjengrodd bekk med lite vann. Jeg tenkte for meg selv at her er det bare små svart ørret. Jeg fisket i 30 min på samme plass. Fikk ikke noe. Hørte et vak litt lengre oppe og gikk ditt. 5 min etter har jeg tatt 3 killos ørret på 4-5 kast. Det roer seg ned. Jeg begynner å tenke over hva som har skjedd,faller en liten gledeståre. Endelig har jeg funnet vannet (mitt) Mitt råd til deg. Ikke tenk på forhold. du klarer ikke å se balansen uansett.

Var og kikka på sekk i dag, bergans rondane og helium, på sport 1 olrud. Helium 55l kommer vist på salg på mandag til 999:)

Et varsel om ekstrem myggfare i favorittfiskeområdet mitt ville vært en god ide om det begrenset antall folk der!

Det dukket opp et artig bilde av Søstrene fra en uvant vinkel, men dere tåler vel å se de vakre 7 en gang til?

If you are fishing for salmon and/or sea trout in fresh water you need to have a license. The first license you need is a license to the norwegian state. This wil cost you 247,- Nok. http://fiskeravgift.miljodirektoratet.no/ On top of that you have to buy a license / fishing card from the landownwer or from the local fishing club. If you are fishing for trout and char in the lakes and smal rivers without salmon, you dont need any license. In some areas the landowner may demand that you pay for a license, but then you'll usually see a sign that informs you about this. If you are a member of Stavanger Turistforening you can fish for free along all T marked trails and at their cottages.

You are required to buy a fishing license to fish almost all fresh water lakes or rivers in Norway. The website www.inatur.no is useful for buying such licenses.

Da endte jeg opp med en WM Summerlite kjøpt av en annen her på forumet. Virker som en skikkelig kvalitetspose. Takk for gode råde alle sammen.

Eieren av Mount Bear er jo @Bjørn-Ivar her på forumet Han var med på Lettvektstreffet i fjor, men har ikke meldt seg på i år. Har heller ikke sett han har skrevet noe på forumet på lenge, men ser han iallefall var innom for et par uker siden ifølge profilen hans. Ti tomler opp for bra service når du handler av ham :thumbsup: :thumbsup: :thumbsup: :thumbsup: :thumbsup:

Webkamera fra Østerbø viser helt bart, så det er sikkert greit. Jeg skal gå om to uker.

Hmm...rundt 2500,- kanskje Må hentes i Moss/ avtale levering på østlandet Selges selvfølgelig kun til person med godkjent våpensøknad på cal. 12

Med 50-60cm takhøyde i en spiss i midten, og alle sidene festet langs bakken (uten noe form for fast inngang?) tror jeg 2-3 værfaste dager blir rimelig stusselig, selv om oppsettet tåler været greit. Ingen mulighet til å sitte oppreist, og en duk som konstant blafrer/trykker mot kroppen. Når alle sidenekantene må klistres helt mot bakken begynner vel kondens å bli et problem også. Er vel ingen tvil om at telt er det mest praktiske og komfortable når det kommer til vind i høyfjellet. Jeg kjøper argumentet med lite vindfang, men ville fortsatt stolt langt mer på et telt laget for høyfjellet. Har enda tilgode å finne en filmsnutt av et tarpoppsett i storm på høyfjellet, og det tror jeg det er en grunn til.

Ingen tur er for liten! Noe av det beste som er, er når fredagen kommer og sola skinner. Da pakker vi bare ned mat, putter barna i bilen og fyker av sted til Preusserstranda, også kalt Tyskerstranda på folkemunne. Tyskerstranda ligger ytterst på Hurum, ved Tofte. Når man kjører ned dalen mot Tofte, tar man til høyre rett før man kommer til kystlinjen ved Tofte, skilt "Sandbukta". Kjør ca 2-300 meter til en gammel fotballbane, og parkèr der. Så har man bare et par hundre meter igjen til fots, før man er på stranden. Vi begir oss glade og helgeyre av sted! Litt mye stein og tjafs og rot etter en lang vinter hvor bølgene har herjet, men det blir ikke lenge til den pene pyntelige sanden har dekket over det hele. Tyskerstranda er langstrakt og med lange grunner. Tyskerstranda har fått sitt navn angivelig etter tyskerne som svømte i land etter at Blücher ble senket. Meeen det er et godt stykke fra Drøbaksundet og hit, så jeg tviler på at denne påstanden holder mål. Disse tyskerne svømte dessuten i land ved Frogn..noen har kanskje skrønet litt her? Her er små øyer å utforske både for liten og stor. Lysets nyanser i vannet er bare helt magisk å se på. Jeg kan betrakte det i timesvis! Pluss denne vakre snuppa her selvsagt! Liten gutt, stort hav. "Se mamma! Andefamilien!" Å kjenne sand og saltvann mellom tærne...underbart.. Ikke veldig varmt, men hvem bryr seg? HOPP!! Litt mat og kos må til etter masse bading og lek. Holde klærne tørre sa du? GLEM DET. Treet som gav skygge på stranda har omsider måttet gi etter. Det er vel ikke så greit når du må drikke saltvann. Så har det blitt klatrestativ for ivrige små barn istedet. En riktig god helg ønskes alle!

Misunner deg denne turen, så knallfint ut! Og veldig fine bilder og rapport.

fordi det ikke er plass inni?

Jeg vil også tro det er mulig å løpe med Osprey daylite. Denne blir kanskje litt liten med bare 13L, men prisen på sportsnett er ikke ille, 349,-

Alle over 16 år kommer vel fra det forrige århundre og årtusen. Men jeg klarer å se et bilde foran meg. Jeg er veldig glad for at kvinner på tur ikke lenger er pålagt å bruke skjørt.

Jeg har, igjen, latt være å kjøpe en hel butikk. Har gavekort på G-sport og er åpen for det meste hver gang jeg stikker innom der – men jeg klarer ikke å bli fristet nok av noe. Hva i all verden kjøper man på en G-sport?

@7homas, när jag modifierat säcken så jag är nöjd med den blir vikten runt 125 g istället (med midjerem, bröstrem, samt elastiska remmar att hålla fast liggunderlaget med). 2034 gram kan säkert ta knäcken på rygg eller knän så man får permanenta skador, eller i varje fall förvandla turen från njutbar vandring till ett svettigt, muskelpinat överlevelsedrama! Mer allvarligt talat, jag har fortsatt en del sparmöjligheter, några som jag inte kommer att utföra, då de går ut över komfort, men några som ger minst lika bra, men lättare alternativ, så jag hoppas slutliga packvikten hamnar på runt eller till och med under 1900 g. Mitt mål nu är numera förvandlat till under 10 pound (4536g) total skin-out packvikt. Per idag må alltså 101 g bort. Jag kan kanske gå med hela packningen under armen, så är det i box. 0 g är mycket mindre än den tunga MountBear-säcken! Väldigt kul att se en norsk producent av seriöst marknadsledande superlättvikt! Oväntat och spännande. Ska nog ta kontakt med dem och höra om modifikationer på denna säcken.

Klettane på Værlandet - små fjell, veldig kule, mange moglege vinklingar Lihesten/Gygrekjeften/Risnesnipa - flott fjellmassiv i Hyllestad Hornelen i Bremanger

Ble tur til Hallbrekknuten i Hunnedalen i går. Trolig sesongens siste skitur i Hunnedalen, men føret var veldig bra i går og vi fikk totalt ca 700 høydemeter med skikjøring.

Tarp i fjellet er kult så lenge det er rolig vær. Ikke fullt så kult når det bryter løs, og du trenger å søke ly. Bør tenkes nøye gjennom.

Jeg har brukt en 8"X10" cat cut silnylon tarp på fjellet i fjor, og støtter bathtup-forslaget, skjønt det gikk fint uten. Fikk problemer ved Vasstindbu som er en kraftig bardunert hytte etter at den forrige blåste bort, da vinden ble for drøy og festet i bakken for lite. Brukte store steiner, men de flyttet seg, blir voldsomme krefter i en slik tarp. Vinden skiftet retning i ett sett. Er du derimot ikke i følge med folk som insisterer på å campe midt oppe på de snaueste fjelltoppene, så er det ikke noe problem, tenker jeg. Anbefaler en Cat cut-tarp og gjerne bardunstrammere og rikelig med bardunlengde, da du har langt flere muligheter for feste på den måten. Et tyvek-laken under som ikke er for stort burde også verge greit mot vannet. Egentlig var jeg såpass fornøyd med tarpen at jeg burde gjenta det, men har gått til anskaffelse av en Zpacks Duplex for å øke komforten når vi er to eller været er meldt å være veldig vått.

Da blir du sikkert glad når du hører at å gå fra liggeunderlag til å bruke underquilt i køya er et nytt stort sprang i komfort.

Har blitt en liten vane på turene mine at jeg tar et bilde av meg selv hver dag kl 12:00 og lager en video av dem, resultatet for Baekdudaegan kan sees her: http://vimeo.com/129536657

Vårtur til Indre Troms Etter en lang og mørk vinter med mye innesitting kjente jeg igjen fjellene kalle Ut måtte jeg, lenge, kjentes det som. Jeg begynte å legge en plan, det måtte bli fjelltur på innlandet, litt sent på skisesongen. Siden jeg ikke har bil og "alle" rundt her sier at skal man komme seg på tur her oppe må man ha bil, gjerne sin egen... Opplegget ble da altså å få gjort en fjelltur på rundt en uke + i et område man kan nå med kollektivtransport. Lenge har jeg hatt lyst til å gå opp på fjellet Njunis helt øverst i Dividalen. Etter litt frem og tilbake ble planen som følger: Buss fra Tromsø til Setermoen og skolebuss derifra til Strømslia, (et stykke på vei mot Innset/Altevatn) og gå derifra til Njunis, gjøre topptur og gå videre til Skjold for buss hjem igjen. Turen skulle være grovt regnet 10 mil, siden det er lenge siden jeg var aktiv på vinterfjellet satt jeg av 10 dager til turen, så skulle jeg slippe å stresse, la ting ta sin tid, rutiner komme tilbake og generelt bare ha god tid. Forberedelser ble satt i gang, utstyr ble laget/reparert/kjøpt inn, og tenkte jeg, egen dehydrert turmat ville jeg satse på. Dermed ble forumet gjennomsøkt for gode tips og selvfølgelig Youtubeakademiet flittig besøkt. I flere uker er kjøkkenet, komfyren, radiatorovnen, vinduskarmen, strykebrettet, tørkestativet, lampettene og flere kleshengere et eneste virvar av råvarer, gryter til blanchering/dampkoking, ting som tørker i ovn, tredd på snor, lagt utover til ettertørking, lagt på glass, i boks, i papirposer. Oppvasken bare vokser og leiligheten ser ut som et slags produksjonsområde, heldigvis bor æ aleina... Den planlagte menyen ble som følger: Frokost, som hjemme, havregrøt, linfrø, rosiner. Lunsj, Rugbrød, surdeig, ost, honning og peanøttsmør Middag: -2xBlomkål/brokkoligryte, med linser og bygg -2xGrønnsaksuppe, med linser og ris -2xFalafel med potetmos og grønnsaker -I tillegg har jeg med diverse grønnsaker, potetmos, gulrot, brokkoli, rødbeter, samt ris, bygg og linser. I tillegg lager jeg godteposer 100g nøtter, sjokolade, rosiner, kjeks og marsipan pr dag, samt en stor mengde tørket fukt er med. Porsjoner blir beregnet og matposen fylles... Dag 1: Avmarsj En solfylt Tirsdag 14 April, klokka 10 tar æ bussen fra byen, og etter litt venting på Setermoen blir æ plukka opp av Tore som kjører skolebussen, vi har hatt kontakt flere ganger pr telefon for å forsikre meg om avgang og avreisested. Det er merkbart kaldere enn i byen når æ går av bussen litt over 15. Feller på, ut å gå, ganske fort oppi bakken innser æ at æ har ikkje med klokka, så det blir opp med menyen på kamera kvær gang æ vil vite ka den e. Det e overskya, og idet æ klatre opp over den første åsen kjenner æ at det blåser mer enn nede i dalen, etter en par tre kilometer slår æ leir. Teltet e helt nytt, det e bare slått opp en gang førr å teste det hjemme, så æ e litt spent på om det fungerer som æ håpe. Mens æ sett det opp kommer æ på å ta forteltet til sides sånn at æ kan stå oppreist å grave kuldgrop, æ elske ei rommelig kuldegrop, kjenne æ bynne å like teltet Primusen, den trofaste 111 begynner under forvarminga å lekke tennveske fra overtrykksventilen, den har stått lenge i boden, men e prøvefyrt på verandaen før avmarsj, æ lot forvarminga brenne ut, lot den kjøle sæ og innså at æ hadde overfylt tanken i halvmørket, den tømmes og fyres på nytt. Den brenner helt fint, og flyter ikke over, men ventilen fortsetter å være våt, det løser seg etter at ventilen er tatt løs, rengjort og tørket. Dag 2: "All of me, loves all of you, love your curves and all your edges, all your perfect imperfections." Neste mårra finner æ ei kreftkjuke som æ bare må tygge på.... dermed knekker ei hjørnetann, damnit! Vel, den e allerede rotfylt, så den bør ikkje begynne å verke med det første tenker æ, dessuten, står det å lese i dagboka: "Siste utvei, har tang og speil, kan trekke sjøl. " Harpiks samles fra en furugubbe, tygges mykt og brukes som fylling i tanna, Turen kan fortsette! Æ går innover Doulljevuopmi, en par kilometer bred dal flankert av Goarralatgaisi/Skinskardtinden og Galggoaivi/Lappsksardtinden, det e kaldt og godt med sol. Det går ikke lenge før æ innser korr lenge det e sia æ har vært nødt te å bruke kart og kompass, så store deler av denne dagen går med te å oppfriske gamle kunster, og kose mæ med en iskald østavind. Æ e endelig over tregrensa når æ begynner å leite etter leirplass, østavinden e der enda, ikkje så sterk, men æ går i djupe dala som hjelpe vinden å få fart, æ finn et elveleie i le uten for høye skavler der æ slår leir. Med verdens beste utsikt prøve æ mæ på turens første hjemmekomponerte middagsrett; Blomkål og brokkolisuppe, en ting æ glemte å gjøre hjemme, teste porsjonsstørrelser, Nesten ei hel gryte full, æ et å et, og har sikkert mat te 2,5 person... Men godt! Utdrag fra dagboka: -Seriøst! Blomkål og brokkoligryte, vilt godt, stort sett økologisk, utenom byggen. Real kan bare gå hjem å lalle. Før æ kryp i posen e æ ute på naturens vegne en tur, det e kaldt og klart og nordlyset danser på himmelen over fjellan, vinden har snudd no, og siger ned igjennom dalen fra nord, treffer leveggen og reiser videre uten å lage nevneverdig bry. Dag 3: "It always looks impossible until it's done" Den tredje dagen e det så varmt at æ åpne det som åpnes kan av glidelåsa, sneen e tung og våt og pulken har mest lyst å være ubåt virker det som, det blir en tung bakke opp til Duolljevaggi/Skinskardet, men der oppe finnes deilig swixføre, med god glid og bare velstand. Det her bli dagen for oppfrisking på veivalg, basert på info fra kart opp i mot terrenget, etter stigninger og fått ny utsikt gjør jeg noen innsikter som hadde spart meg en del unødig arbeid, vel vel... Dagboka: "Æ har tatt 2 urutinerte eller uerfarne avgjørelsa i dag, det medførte ekstra slit og unødig risiko. På en så lang tur e man nødt te å kjøre safe hele veien, gå gjerne litt ekstra, vesst det e tryggere, i dag viste det sæ at det hadde vært fornuftig og spart en masse ekstra gåing" Pulken, en gammel svenske, har bambusdrag,https://youtu.be/bN0vnXpzyJk og i dag prøver jeg ut taudrag, som jeg finner mye mer behagelig på flata, jeg kjører på, men da jeg senere står i fjellsiden opp i mot Grytefjellet, kjenner jeg meg ikke høy i hatten når pulken til stadighet ønsker å kjøre karusell, det var moderat snøskredfare da jeg la ut, så jeg regner med at akkurat her er det kanskje litt høyere iom at sola har stått på hele dagen, terrenget heller ikke så mye, men jeg har plutselig et noe brattere parti under meg, så jeg kommer meg over og skifter tilbake til bambus. Turens kritiske punkt er et lite skar på 900moh som lar en gå ned i Cunovaggi/Altevasskardet, jeg har ikke vært der før, men ifølge kartet ser det ut som det kan være mulig å komme seg ned der. På en idyllisk flekk av en vannrett leirplass, på vatnet rett oppunder skaret, ligger jeg i posen og planlegger en rekognoseringsrunde uten pulk neste morgen for å sjekke mulighetene. Dag 4 "Rypedagen" Tidlig neste morgen våkner jeg av fjellrypas monotone sang utenfor duken, utpå mårran snur vinden, øker på og kommer med sne, sikten reduseres og det blir flatt lys. Av latskap tar jeg pulken med meg på rekkerunden, sånn i tilfelle det går. Det blåser ganske friskt nå, og når jeg begynner å gå nedover på andre sida må jeg bremse en del for å ike gå for langt, jeg finner det utspringet som skal være ganske seif, og begunner å lure meg nedover. Det går sakte fremover, langs med kanten er det avblåste partier, en sten stikker opp her og der, så det er greit å gå der. Etter en stund ser jeg at det blir for bratt lenger fram, det kommer også et parti med mye snø i 30¨ jeg må passere litt for nærme. Dagboka: Æ tok en god avgjørelse i dag Denne: jeg snur, eneste aberet er at jeg står et stykke ned i fjellsia med en pulk på slep... det ble en del esktra trekking men det e vel sånn æ e nødt te å lære. Tebake bar det, æ sku selvfølgelig ønske at pulken sto igjen på toppen, vel,vel. Deretter blei det turen ned dalen Gasasvaggi og rundt fjellet Njuolladas denne dagen, været va prega av til dels mye vind og lite sikt, utpå ettermiddagen va æ klar for å krysse over te dalen Luotnavaggi der æ ville slå leir. Her blåste det opp så æ te tider måtte gå på kompasskurs. Vel nede i dalen var det dårlig sikt, og økende vind så æ fant det best å lage en levegg og sette opp teltet i le av noen steina på en liten rygg. Utpå kvelden snur vinden og kommer inn på tvers av teltet, så æ må ut å lage levegg i hele teltets lengde før æ kan innta soveposen, natta tilbringes med å våkne kvær gang det kommer ei rossa som røske litt ekstra i teltet. Dag 5: "She just cant be chained, to a life where nothing's gained, and nothing's lost, at such a cost" Dag 5 kommer, med litt opphold i vinden, lite sikt og mildt, æ bestemme mæ førr å holde kviledag, fjelltjenesten kjører forbi 2 ganga på skuter, æ ligg førr det meste i teltet, utpå dagen rehydrerer æ falafelmixen og lager Fjellfalafel, med potetmos, brokkoli, rødbeter og tomat, Himmelrik så godt, æ kommer nok en gang i tanker om å lage ei turkokebok... Dag 6: "Tror jeg blir hjemme i dag" Dagboka: ¨Dag 6, Søndag (skrevet mandag)¨ «På lørdagskvelden blåste det opp, så mye at æ lå våken hele natta, ett var for mye bråk i teltduken, mens det andre var frykt for hvor mye teltet skulle tåle. (Det skulle vise seg å tåle en hel del)»https://youtu.be/qu24snebWoA Lang historie kort: Mye vær, til tider vanskelig å stå oppreist ute, 0-10-100 meter sikt, ca 0 grader, sneføyk, sliten og trøtt, ikke hørt værmelding, vet ikke hvor lenge det skal vare eller øke på, ligger i en dal, dalen ender i en skog, der ligger en DNT hytte, avgjørelsen tas, pakk i hop alt inne i teltet, vent å se om vinden minker, bryt leir, gå ned. Jeg pakker ned alt, inkludert innerteltet, tar pulken inn i teltet og pakker der, etterpå kommer jeg på at jeg har ikke spist eller laget vann, så jeg sitter i teltet å fyrer primus, spiser lunsj og koser meg på sett og vis, anorakken blir litt tørrere den og. Klokka 14 er jeg klar til å bryte leir, jeg tar teltet ned over pulken og får pakket det bort uten dramaitikk. Deretter går jeg ned, ca en mil. Gleden er stor når jeg treffer på skogen igjen, det er en del vind her nede og, men ikke sammenlignbart, vel inne på hytta kjenner jeg en sånn takknemlighet for at disse hyttene står rundt omkring, fyrer opp i ovnen, henger opp utstyret og det tar ikke lang tid før jeg lukker øynene å reiser langt inn i drømmeland. Dag 7: "Hjem" Mandagen kommer og jeg gjør opp status for turen, den ble langt fra som jeg hadde planlagt, det er ok, jeg kjenner meg klar for å avslutte turen nå, snakker med brodern (for på hytta er det dekning), han kjører gladelig 3 timer for å hente meg. Dermed gjenstår bare en liten mil langs med Altevann til Innset, så er det pizza på Jokern og telttørk hjemme til kvelds -Senere fikk jeg vite at "en hel masse folk" var hentet ned av fjellet den helga.

Skal studere algoritmen din bedre og se om den kan implementeres her også. Den ser jo ved første øyekast veldig bra ut. Som nyfrelst friluftskvinne har det naturlig blitt en del store innkjøp i vår, men nå får det vel være stopp. Nå må det jeg har testes gjennom sommeren for å se hva som eventuelt ikke fungerer/mangler eller er kjøpt unødvendig. Det jeg ikke har kjøpt nå er turbøker, for jeg dro på biblioteket. (Men så kom jeg innom Ark på lørdag, da det var 50% på alle bøker... )

Tenkte dele noen erfaringer resultatet av denne prosessen: Lavvo: Har kjøpt en av god kvalitet, med meget lang livslengde. Brukandes under alle årstider, teknisk livslengd er lengre enn min Vindjakke: Tettvevd bomull, men er nødt å ha en plastjakke I tillegg grunnet seiling. Bomullsjakken tror jeg skal tåle 20 år. Bruker den til langren, tur og ... slalom. Det siste er gøy, for jeg ser ju ut som jeg kommer fra førrige århundradet, men kjører fortsatt fra de fleste Soveposer: To per familiemedlem, men oppbevares slik at de kommer å leve skikkelig lenge, dvs tørt, mørkt og ukomprimert Ryggsekk: Neppe en lettvekter, men den lever lengre en jeg vil gjøre Kniv: Kun en Fiskespø: Et for inland, et for hav Ikke kjøpt: Feltkaffekoker, masse kniver, mange ryggsekker, masse spøn, masse klær Tid: Det tog to år å velge lavvo. Kniven likaså, ryggsekk ett år, fiskespø 1 år, soveposer (de koster en del) samlet over fire år til familien. Alltså: Algoritmen medfør a) ferre kjøp; langsommere kjøp; c) oftest høy pris

Vi har ikke kjøpt et vintertelt. Sist helg var vi på skitur på Dovrefjell med MYE vind. Vi har en Kaitum som hold seg bra, men turfølget hadde alle sammen ekspedisjonstelt med kryssende stenger. Jeg har sjekket på nettet hva som fantes av ekspedisjonstelt for skikkelige vinterstormforhold. Det blir fort dyrt. Da kom vi på at vi også kunne skaffe et ekstra sett staver til Kaitum. Og deretter kom vi på at stavene til den gamle Nallo som vi har, har samme lengde som Kaitum. Dermed har vi kjøpt 1 ekstra stav og dermed har vi et helt sett ekstra staver, slik at teltet er mer robust. Brukt kr 330, men spart kr 5000 - 15000.

En aldri så liten tur med "Oppblåsbare Anna" langs med Nidelva igjen i dag. Packraft altså. Også denne gangen avrundet jeg en fin turdag i packraften med fast fisk. 36cm lang og 425 gram tung. Det holder akkurat til kveldsmat det. Surre med litt sjalottlauk i panna. Et par spiseskjeer rømme og noen dråper hvitvinseddik. Og voila. Just add flatbrød:

Lørdag 09.05 dro jeg opp til Øyungen i Nordmarka (Oslo). Ergerlig nok kunne jeg ikke dra etter jobben på fredag, tross nydelig vær. Tror jeg kom opp til vannet rundt klokka 10, og for et forferdelig leven jeg kom til To voksne (ene rundt 30ish, den andre kanskje rundt 35ish-40), den ene jublet og hoyet mens den andre hakket løs på et forsvarsløst tre rett ved vannkanten. Jeg spurte hva de drev med, de ble helt stille. Litt senere sa han ene at de skulle bruke det til noe. Jeg bare nikket og gikk videre. I ettertid var det dumt av meg at jeg ikke heller gikk rett forbi, tok frem telefonen og ringe til de som driver med stedet.... Etter en voldsom natt med masse regn under et tarp (neste gang skal jeg planlegge å ligge lengre inn ettersom regnet selvsagt måtte gå inn i åpningen jeg lå i, gikk jeg forbi stedet hvor de to jeg tidligere hadde møtt hadde vært. Bildene sier resten:

Liten tur i går i skogen på Sørumsand, Romerike. Knipset dette med mobilen.

Hatt ein liten turnè i Jotunheimen og på Myklebustbreen, Galdhøpiggen, Storebjørn og Snønipa vart vitja. Ei natt i tørr furuskog på Sjåk i mellom, og ein strandryddedag i kajakk på tampen (vart forøvrig så mykje søppel me måtte rekvirere båthjelp for å få frakta innatt). Salig blanding av mine og turfølget sine bileter.