Vinnerliste

Skrim - Omholtfjell Jeg har aldri helt fått helt taket på Ørret eller Brunørret om du vil, denne prikkete luringen av en rovfisk som har forbauset og trollbundet sportfiskere i generasjoner. Jeg har heller hatt mer lykke på den salte versjonen som freser rundt langs kysten vår året rundt. Fra neglsprekk og ising i ringene om vinteren til solbrent nakke og klamme lår om sommeren, har jeg alltid fått Sjøørreten til å bite på - til tider bra eksemplarer. Men Ørret i ferskvann, til skogs eller til fjells, har jeg sjeldent fått noe voldsomt ut av. En stekepinne eller to på noen hundre gram har det blitt, men aldri noe mer. Nå skal det sies at jeg aldri satser så besluttsomt etter Brunørret som jeg gjør etter Sjøørret, jeg tror at det er fordi det er en annen setting når jeg er på tur hvor jeg gjør andre ting og ikke kun er på fisketur. Men nå skulle jeg på en dedikert fisketur etter Prikkepetter på Skrim, og med ørretentusiast Jørn så satset jeg på at dette skulle bli bra Vi hadde satt av en tredagerstur til Omholtfjell området på Skrim, der er det mange gode fiskevann som ligger i kort avstand til hverandre. Jeg har vært på vandretur på Skrim flere ganger før og vet hvor flott det er der oppe, med variert terreng fra myr til trollskog til fjell. Jørn hadde ikke vært her oppe før og gledet seg stort til å besøke fjellet, vi hadde studert kartene og lagt en plan på hvilke vann som skulle besøkes. Sekkene ble pakket med alt det nødvendige samt godsaker til bålkosen, det er viktig å kose seg når man er på tur og skal man ikke gå altfor langt er det rom for litt ekstra vekt Vi kjørte på opp Lågendalen til Passebekk og inn til Skrim Nord hvor vi parkerte på parkeringen i enden av veien, turen tar ikke mer en drøy time med bil fra Sandefjord. Vi hiver på sekkene og starter å gå på grusvei langs Stulstjernet mot Omholtsetra, masse vak fra Ørret som plukker insekter fra vannoverflaten ønsker oss velkommen til fjells. Jeg kjenner på kroppen at jeg har lyst til å ta noen kast, men alt er pakket ned i storsekken så vi får vente til vi kommer frem til målet. Jørn er litt svett i luggen og stiller som modell etter vi har gjort unna kneika opp til platået. Etter noen kilometer er vi fremme ved vannet hvor vi skal ha leiren vår, Fjellsetertjernet. En skikkelig flott plass med helt geniale flate svaberg som stikker seg ut i vannet og danner en naturlig fiskeplattform hvor man kan fiske alle veier, vi ser umiddelbart noen vak og får trua med en gang. Jeg har stort håp om å perse på Ørret her oppe, noe som ikke er så veldig vansklig siden den er på fattige 300 gram Og vi vet at det er mye Ørret her oppe og flere av fin størrelse opp mot kiloen også. Vi får rigget leir og det er akkurat plass til hvert av teltene på hver side av odden - noe sparsomt med mykt dekke for å banke ned teltpluggene, men det er ikke meldt vind av dimensjoner så det går. Vi har begge selvstående kuppeltelt som vi flytter rundt på får å få utnyttet plassen best mulig, jeg har blitt veldig glad i denne type telt. Er så kjekt å kunne løfte det rundt og sette det ned der det står perfekt De veier relativt lite og liten plass tar de også, min Husky Sawaj 2 ligger på 2,5 kg og Jørn sin Helsport Reinsfjell Superlight 2 ligger på 2 kg. Min plass til venstre og Jørn sin til høyre, herlig å ligge så nærme vannet Pakket ut og ferdig rigga så setter vi oss ned og tar en ankerdram mens vi studerer vannet og ser på vak, det ser ut på flere av vakene at det kan være større fisk. Etter en liten stund så tar vi tak i fiskestengene og gjør unna noen nødvendig kast med favorittslukene for å få unna de verste abstinensene. Vi kjenner noen napp, men ingen fast fisk. Magen sier ifra at den vil ha føde så jeg fester en markklyse på duppen og hiver den uti, den får ligger der mens vi tar oss litt å spise. Jørn hygger seg med en liten en etter ankomst Etter litt mat så fisker vi oss rundt hele Fjellsetertjernet, vi overlapper hverandre mens vi går langs kanten og kaster systematisk på vak og plasser hvor fisken kan gjemme seg. I andre enden av vannet er det en gjeng fluefiskere som har gjort leir, de vader rundt på grunna og pisker fluene sine i håp om at Ørreten har lyst på insektimitasjonene deres. Sikkert irritert på vår blydenging og forstyrrelse av stillheten rundt dem så går vi videre forbi dem og fortsetter fiske på andre siden av campen deres. Etter en god runde så har vi nesten kommet oss rundt vannet før det smeller på hos Jørn, han vinker fornøyd til meg som står litt unna og indikerer at det blir Ørret til middag ikveld En fin steikefisk på rundt 400 gram blir landet i håven. Jørn sjekker ut en kulp rett ved Fjellsetertjernet uten hell Smørstekt Ørret sammen med vårløk og potetmos med bacon oppi til middag = nam ! Etter en heidundrende god middag så samler vi brensel til et kveldsbål, vi finner en lang furustokk som noen har hogd på fra før samt noen granstokker. Den blir sagd opp i passe lengder og kløyvd opp til ved, den er full av harpiks og den gode lukta av tyrived brer seg i nesa. Kvelden senker seg over Skrim og himmelen blir farga rød mens vi koser oss med bål, kaffe og attåt Morgenen etter bråvåkner jeg klokka seks og må ut av dunposen og teltet, det er grådig varmt. Jeg drar opp glidlåsen på teltet og ser en blå himmel med steikende sol på et blikkstille vann, det er morgenstund slik som vi vil ha det. Jeg rusler bort til teltet til Jørn og leker apekatt utenfor for å vekke han, jeg hører en liten latter og så har har han fått opp øyene. Idag skal det bli tur og fiskes hele dagen i alle vannene området har å by på, er rimlig klar for å få en fin Ørret til å bite på. Blikkstille morgen. Vi har planen klar og etter frokost pakker vi dagstursekken med fiskeutstyr, mat og drikke og setter kursen for Øyangen. Det er et godt ørretvann med tilhørende kultiveringsarbeid i en bekk hvor det lagt ut gytegrus og tilrettelagt for et godt ørretsamfunn, slikt gleder en fisker på tur. Vi kjører samme taktikken her ved å fiske oss rundt vannet og overlappe hverandre mens vi fisker langs kanten. Vi stopper på potensielt gode plasser og odder hvor det er bra å fiske fra. Jørn fisker fra en fin plass ved Øyangen i bildet til venstre og verdens største maurtue på 18 meter i bildet til høyre. Halveis rundt vannet kommer vi til en gammel bålplass hvor det er en holme uti vannet, det skaper et sund mellom land og holmen. Jeg tenker inne i meg at mellom der står fisken jeg er ute etter! Jeg stikker snuta ned i slukboksen og finner en klassisk Lilleauren 12 gram i sølv med røde og grønne detaljer. Jeg gjør et kast og sluken lander midt i det smale sundet, noen meter med sveiving etter den vanngjennomtrenging smeller det til i sluken. Jeg gjør mothugg og der sitter han endelig, jeg blir litt stressa men får finstilt bremsen slik at fisken får jobbe. Jørn er like bak meg og står klar med håven, rolig nå sier han og la den slite seg ut litt. Etter litt fighting og kjøring av fisk så glir den pent inn i håven til Jørn, en ny pers er satt på 520 gram Deilig! Denne blir middag ikveld Så glad kan bli av en halvkilos - meg selv og Prikkepetter. Etter vi har kommet oss rundt Øyangen så fortsetter vi ferden gjennom skog og myr til vannene Fiskelaus, Krokvannet, Taraldsvannet og Svarttjern før vi returnerer tilbake til leiren vår ved Fjellsetertjernet. Gode ni timer bruker vi på fisketur og resultatet totalt blir 9 fisk fordelt på oss to med 2 på meg og 7 på Jørn. Jeg tar nok en pers hvor vekta stopper på 600 gram. Den største til Jørn er drøye 600 gram den og. Dette var en skikkelig deilig turdag med masse fisking og utforsking i fantastisk natur Jørn er enig med meg at det er utrolig fint her oppe hvor ørretvannene ligger tett i tett som perler på en snor. Her fisker vi i Fiskelaus, ikke la deg lure av navnet Og her prøver vi å lure Ørreten i Svarttjern, fisk ble det her også. Ørret fra Fjellsetertjernet Etter en lang dag på tur så rusler jeg bort til en kulp bak en stein hvor vi har plassert noen kalde bokser med himmelsk godt innhold, plukker opp et par og slenger en bort til Jørn. Det må være den beste halvlitern jeg noen gang har smakt, Jørn er ikke uenig med meg i den saken. Etter litt mat og drikke blir vi litt sløve og tar en oss en liten siesta på luftunderlaget, det er deilig å sløve i skyggen av teltduken i et nydelig vær. Venstre: Jørn nyter til de grader en kald en. Høyre: Mine trofaste Viking Vetti II støvler har nok en gang gjort unna et godt stykke arbeid og holdt meg tørr på beina gjennom myr og gjørme. Resten av denne dagen går med til å fiske i Fjellsetertjernet og kose oss i campen. Vi fyrer bål til kvelden igjen og hygger oss til kroppen har lyst på sovepose. Dagen etter er det retur og på vei hjem stopper vi ved en minnestein som er satt for å hedre Tor Stenersen - jeg lar bildet under fortelle historien og lar det bli avslutningen på denne turrapporten fra Skrim Takk for følge.

Ved Alstahaug Prestegard finnes at se Syv Søstre som fletter sine lokker i sne Syv Damer og alle så hvite (Petter Dass)

Jeg anbefaler gjerne å starte i Signaldalen og gå noen få timer i lett terreng (men litt stigning) til svenskegrensen. Der ligger Gappohytta som du tydeligvis har vært på. Herfra kan du gå inn i Sverige og følge den spesielle morenenryggen ned til Pältsa (der du har gått før). Men i stedet for stien til Pältsa vil jeg anbefale at du heller går vestlig og dreier sørover gjennom den fascinerende Isdalen, her det det nesten bare stein og noen irrgrønne vann. Når du kommer ut av Isdalen får du en fantastisk utsikt over det flate landskapet øverst i Rostadalen og inn i Sverige. Her er alle muligheter åpne, men en tur i lettgått terreng til Stor-Rosta via Moskanjavri er å anbefale, her er fiskevann hvor du enn snur deg. Fra Stor-Rosta kan du gå inn Dærtavagge til Dærtahytta, eller gå inn i Sverige og følge grensa sørover, og evt. gå inn i Norge ved Havgajavri eller litt lenger nord. Men som Nordhauk sier er mulighetene mange. Det er stort sett lett terreng, og uansett hvilken rute du velger er det ikke "feil" - det er like flott overalt. Indre Troms er et fantastisk turområde, med forholdsvis lite folk. Men hysj - ikke si det til noen

Hva med en Trailstar? Den kan settes opp lavt med alle sidene mot bakken hvis været skulle være ille. Med alle 10 pluggene i bakken er dette muligens the mest stormsikre du kan plassere deg under. Dersom det er varm så er det bare å sette den høy og få utsikt hele veien rundt. Er du mer sosial så setter du en av hjørnene opp istedet for en av sidene.

Etter at jeg fant denne i en kinesersjappe i Benidorm, har jeg ingen problemer med nakke, søvn eller mareritt. Puten er fylt med microisopor og er myk, god og behagelig -. også å se på

Snø bør ikke være noen faktor. Det er jo x-antall muligheter i alle retninger. Du kan jo ta utgangspunkt fra f.eks Altevatnet, innerst i Dividalen, Kirkesdalen eller Rostadalen og så bare vandre på kryss og tvers hvor du enn måtte ønske.. Fiskevann og vassdrag er det overalt, og naturen er uovertruffen uansett hvor du drar. Fra eldgammel barskog i Dividalen til nakne fjellvidder i grensetraktene mot Sverige. Vanskelig å peke ut noen områder, egentlig. Ett tips kan jo være å la hovedaksen din ligge rundt DNT's stinettverk, og så ta stikkere ut derfra til steder du måtte finne interessante underveis.

Evt. denne typen: http://www.tarptent.com/protrail.html

Optimalisering av fyllmenge er umogleg når trådstartar spør etter ein sovepose som skal fungere for 3 årstider. Det kan fort bli over 30°C forskjell på det varmaste og det kaldaste soveposen skal brukast. Då er glidelåsen einaste løysing. Sjølv har eg både sumarsovepose og vår/haust-sovepose ettersom eg ikkje synest det er optimalt med same posen over så stort temperaturområde

Det beste er vel en kombinasjon av disse to?

Det burde en kjøpe før en forlover seg. Å sette opp og padle en Ally sammmen er den ultimate forholdstest! Tandemkano kalles jo skilsmissebåt...

Har ikke vært på tur i dag, men tirsdag 2. Juni tok jeg og en kompis skiene på sekken og tok turen opp i østrenna på Stabben (Tustnastabben) i Aure kommune. Skikjøring i juni er ikke dårlig på ytre Nordmøre.

Ettermiddagstur til Rafjellet I dag ble det en ettermiddagstur til Rafjellet. Rafjellet er Kongsvingers høyeste topp 576 meter over havet, og turen er enkel og grei. En fin ettermiddagstur. Bilen parkerer man ved Sveivenkoia og derfra er det to mulige veier å ta seg til toppen av Rafjellet (eller ta det som en runde) . Jeg har bare gått den «korte bratte» som riktignok er kort, men så veldig bratt er den nå ikke. Uansett, 1,6 km fra der stien starter + noen hundre meter på skogsbilveg først. Det blir vel ca. 2 km hver vei. Er man av typen som mener turen er ødelagt om man ser et hogstfelt er ikke denne turen noe for deg, for det er hogd mye her. Ellers er det fortsatt mye vann i skogen så det er greit med noe vanntett på bena enn så lenge i alle fall. Gjennom et svært hogstfelt, opp ei lita kneik hvor man nesten kan få litt «gammelskogfølelse» og så er man på toppen. Her har Hokåsen utmarkslag satt opp ei hytte som står åpen til fri benyttelse. Har aldri kommet så langt at jeg har sovet der, ta med fyrstikker og godt liggeunderlag (kun sengebrisker) Det står på planen en gang … Branntårn og hytte Ellers er det et gammelt branntårn på toppen. Det var i bruk frem til 1977 og er i metall, solid og med gode stigtrinn. All klatring på eget ansvar, men utsikten fra toppen er upåklagelig. Her kan man se milevis utover Glåmdalen og innover Finnskogene. Skog så langt øyet kan se, er det noe vi har nok av i Hedmark er det trær ... Retur samme veg, eller man kan ta den andre veien ned igjen så har man fått en fin runde. I dag rakk jeg akkurat turen mellom 2 regnskurer og fikk en flott regnbue som belønning

Kjøpte Ace 38 til min på 9, og jeg liker den foreløpig veldig godt. Har ikke prøvd den på mange og lange turer enda, men tror den skal holde lenge til ham. Jeg er litt for stor for at den sitter godt på meg rundt midjen men utover det passer den fint til meg også, så han har nok forhåpentligvis sekk en lang stund. (Så håper jeg bare iveren fortsetter slik den har gjort hos ham, for da må vi kjøpe ny fordi han sliter den ut før den blir for liten. )

Det beste er å ligge under åpen himmel, med en tarp spent over hodet, på et skumplastunderlag, på en seng av granbar og inntil et stort bål. På bålet koker en svartkjele og kanskje har man en liten knert. Det er komfort. Men har lite med dyre liggeunderlag å gjøre. På høyfjellet kan oppblåsbart være greit om man sover dårlig. Jeg foretrekker, som jeg sikkert har gjentatt uendelig mange ganger, et relativt lett skumplastunderlag og et lett oppblåsbart, ettersom oppblåsbare fort kan bli ødelagt. .

Kan fint anbefale roberts.pl så får du sydd posen som du selv vil ha den Der kan man fint velge forskjellig stoff også

Det var vel litt bastant? Og kanskje ikke helt sant? Jeg har større tro på at en trailstar står av været enn et hvilket som helst telt.

Man kan jo komme ganske nært et telt med en standard flat tarp også: https://youtu.be/yMAtpWQdVbY Tarpen i videoen tror jeg er denne, som for meg ser ut som mye tarp for pengene. Vindstabiliteten er vel helt avhengig av tre ting; hvor sterkt er tarpmaterialet, hvor høyt setter man den opp, og hva har man å feste bardunene i - både på tarpen og i moder jord. Jeg er definitivt i en læringsfase på dette

Da var det avgjort, det ble en Xero 300, Fjellsport har 30% på dem nå. Tok også med en Rab silkelakenpose som bør kunne hjelpe litt på komforttempen når vi er i grenseland, samt en Exped UL-pute i large. Så nå har jeg lite unnskyldning for å ikke campe ute i dette trønderske ruskeværet som saboterer sykkelføret for tida.

Kanskje ikke crazy, eller særlig spektakulært, obskurt eller veldig bortgjemt men visuelt har jeg veldig sansen for Dønnamann

Først så skannet bare fort gjennom denne flotte rapporten, men måtte stoppe å se om det var bålet ditt som var kommet ut av kontroll, men heldig vis så var det bare en perfekt solnedgang. Flott lesning på en kjedelig dag hvor jeg akkurat har fått beskjed om at Turistforeningen har behov for hyttevakt noen uker i juli og august. Kanskje jeg skulle ta en uke et sted hvor det er brukbare fiskemuligheter. Det fristet litt etter denne rapporten.

Osprey har lansert en ny barne/ungdoms-serie kalt ace. Den kommer i en 50liters variant som burde passe bra. Det samme med deuter fox 40. Disse har gode bæresystemer, men er litt tyngre. Talon i kort utgave er jo lettere og passer muligens bra og, uten at jeg har barn som har prøvd dette. Burde vel prøves i butikk.

Jeg har aldri vært noen ihuga fisker men jaggu meg; nå frister det å finne fram både slukstang og fluestang igjen! Takker for en flott rapport @Martin HJ.

Fantastisk flott rapport og for noen lekre bilder!

Helt fantastisk rapport med fantastiske bilder! Når jeg ordner meg bil, blir skrimfjella endelig innen rekkevidde!

Flott rapport og som alltid høy bildekvalitet!

Komfort er sterkt overvurdert.

Spiller kanskje liten rolle hvordan gamasjene ser ut når man har hvite sko med grønne såler

@7homas påsen till Neoair är som du märkt helt värdelös son pumppåse. Detta är lätt ordnat, ta bara vilken som helst packpåse, linerpåse, plastpåse eller svart sopsäck som är av någorlunda storlek, sväng den i luften så den luftfylls och knip ihop öppningen över ventilen i liggunderlaget med ena handen och tryck luften från påse till liggunderlag med den andra. Gillar du att ha ett hårt uppblåst liggunderlag får du nog använda munnen till ett eller två pust på slutet, men det tycker jag är helt ok. Alltid bra med lite multibruk.

Hvis det kommer ut mye luft når du åpner ventilen til Exped, så er det best å rulle av underlaget før du åpner. Da har du mindre trykk. Jeg har overhode ikke problem med det på mitt exped downmat 9. Jeg tror jeg kunne giftet meg med det underlaget. Det beste jeg noensinne har eid! Er ellers enig i at det blir bedre med pute. Jeg pakker litt klær inni soveposetrekket eller en pakkpose. Utenpå den trer jeg ei t-skjorte, og så stapper jeg dette inni hetta på soveposen. Da ligger det på plass hele natta.

Stemmer også for opplevelser. Det gir varige minner F.eks. billetter for to til Færøyene

En tur til Svalbard for dere to?

Kjøpte akkurat en beastmaster 3-14g, du har deler nok til å bygge både 8 og 9". Veldig fornøyd til nå, men prisen er 1400ish. Det er kjekt å kunne kaste langt, men det viktigste er om du klarer å kaste dit du ønsker.Vel så ofte står fisk nærme land, og noe av det morsomste jeg vet er å gå i tett skog hvor man kaster noen meter fra land. Deretter går man nærme kanten og kaster fra den ene siden til den andre.

Lawson norwegian er et veldig godt kjøp for tida ja. Denne utgaven bør passe: http://www.agdars.no/fiskeutstyr/slukfiske/slukstenger/awson-norwegian-series-haspel.html Dette er litt avhengig av hvilken snelle du har også. Hvilken størrelse? Er snella kraftig bør du ikke velge for lett stang, ettersom den sitter på en stiv stang er det ikke utenkelig at snella er litt kraftig. Og en kommentar til slutt. Selv er stiv og dårlig stang er mulig å kaste langt med, det kan derfor virke som om det er andre problemer enn kun stanga. Lite snøre på snella? Tykt snøre?

Hvis du ikke har kjøpt enda, ville jeg tatt Jetboil Joule med i vurderingen.

En nydelig dag på fjellovergangen mellom Sirdal og Setesdal. En god runde sydover og retur via Håhellaren. Nå har jeg gått sommerskitur på Suleskard hver juni i 30 år, men aldri sett slike snømengder på denne tiden. Satser på en St. Hans tur i samme området. På ski, selvfølgelig.

Mine to cent. Windpro er laget for å tåle myyye wind, men koketiden er lengre enn reactor og jetboil. Jeg har hatt en jetboil flash og den fungerte greit til den ble borte for meg. Reactoren som ble kjøpt inn er jeg veldig fornøyd med. Det jeg dog har savnet er det de endelig har gjort med minimo. En bredere variant det går bedre å kokkelere i om man ønsker iten å måtte ha lang skje eller halve armen ned i kjelen. Koketiden er vel best på minimo men windpro tåler all vind du tåler og litt til.

Tur til Birkenes i Aust Agder i kveld. Var innom den imponerende Mollestadeika. Den nest største eika i landet. Over 1000 år gammel og endåtil vert for ei lita gran oppe i ei tørrgrein. Under denne eika fikk en følelse av bare å være et lite glimt i evigheten.......

Tørt? Jeg synes det var rimelig vått i marka jeg : Fra gårsdagens treningstur for Marka24, fra Sognsvann til Sollihøgda. Grått og regn i starten, så lettet det og ble en flott dag.

Fikk en liten presang fra min bedre halvdel som jeg kan leke med noen uker framover med nå. Et lite ekkolodd. Funker fint med packraften,så nå kan jeg sjekke hvor det kan ligge noen groper og hvor vannet er meget grunt

Fyrte bålpanne i Haugesund sentrum i dag. Det er første gang jeg har gjort!

Bygg i høyden i byene!

Det ble en liten fisketur igår kveld. Årets første fjelltur. Drar på en ny en etter jobb idag!

Kjapp ettermiddagstur i skjørtekanten til Søstrene:

Søndag (31.05) gikk jeg Topp 7 Turen i Finnemarka/Drammen (jeg mangler nettilgang hjemme for tiden, derfor blir dette bare en kort bildehistorie istedet for en lengre rapport):

Fra en topptur til Værnestinden i Rødøy kommune 30. mai 2015

Med utgangspunkt ved Oldevatnet i Oldedalen i Stryn, kommer du deg iløpet av noen bratte høgdemeter opp til områdene ved sunde seter. belønninga e visuelle inntrykk i verdensklasse.

Gjorde en slags remake inspirert av fjorårets fjellforumtur gjennom Nordmarka fra Grua. Med overnatting i nærheten av Kikut: Erfarte vel at jeg skal gå for helt vanntett fottøy på neste tur. Og ikke typen "pustende". Veldig mange grantrær rikere, og ikke minst syklende kvinner og menn i fargerike trikoter

Dere kan fort få et litt spesielt klientell på det treffet der... Som kan bli ganske skuffet når det bare kommer menn med rart fottøy...

Skulle nesten trodd det hadde blitt sommer når en ser alle bildene her Klamrer meg fremdeles fast til skisesongen og prøver å få et par turer i uken. Her er noen bilder fra de siste turene. Verjesteinsnuten, Haukelifjell Lyseknuten, Hunnedalen Grubba, Sirdal Røseknuten, Hunnedalen

Det kommer mange spørsmål knyttet til kjøp av ny sekk her inne. Jeg har tatt meg friheten (forsåvidt med admin og moderatorenes velsignelse) til å forsøke å lage en guide til hvordan man skal gå frem for å kjøpe sekk. Den er generalisert, men det må det nok bli. Hvis ikke det kommer mange protester så er målet at dette kan bli en sticky i starten på denne tråden. Kommentarer og forslag til endringer/forbedringer mottas med takk og bakes inn etterhvert. Etter en stund låses tråden og det endelige resultatet blir liggende igjen. Kanskje også uten kommentarer, det vil tiden vise. Så her er forslaget: Sekkeguide – hvilken sekk passer til meg? Skal du ha ny sekk? Enten du er ekspedisjonsdeltager eller sofagris, vi har alle behov for å bære når vi skal ut på tur. Det kan være en liten tur i parken der du trenger matpakke, drikke og en ekstra genser. Kanskje skal du litt lenger og vil tilbringe natten i hytte, eller en 14 dagers vandring med alt av mat og utstyr for kalde vinternetter og usikre isforhold. Denne gjennomgangen vil ta for seg det grunnleggende du bør se på når du skal ha ny sekk. I all hovedsak henvender den seg til deg som skal ha tursekk. Løpesekker, transportbagger, skredsekker osv. beskrives ikke. Innholdet deles inn i følgende kategorier: 1. Formål med sekken 2. Sekketyper 3. Hvordan prøve sekk Formål med sekken Jasså, du skal ha ny sekk! Hva skal du bruke den til da? Skal du har en stor eller liten sekk? Sekken skal brukes til å bære det du trenger. Da må du vite hva du skal ha med deg, og hvor stor plass dette tar. Skal du bære langt og tungt trenger du en helt annen støtte og konstruksjon enn hvis du bare skal ha termos og matpakke. Sekker kommer i alle størrelser. Som regel måles volumet i liter, der 10 liter er en liten sekk, type barnehagesekk, mens 120 liter ligger et stykke over hva de aller fleste trenger. En sekk på 40 – 50 liter vil romme det meste du trenger for en hytte-til-hytte tur i fjellet. For den bevisste lettpakkeren er dette nok for teltturer, men vanligvis kan en 70-liter vurderes hvis telt og sovepose skal med. Andre faktorer er om du har små barn og skal bære for flere, skal du ha mulighet til å feste ting på utsiden, som ski eller fiskestang? Trenger du en sekk som tåler vann? Noen sekker er laget for å bære tungt. Når det er sagt så er det viktig å få med seg at sekken også har en egenvekt. Det kan være et vesentlig moment for å ta stilling til hvor mye man klarer å bære. Veier sekken fire kilo før innhold kan dette gi utslag på turens komfort fremfor en sekk som veier en kilo. Samtidig kan det være at en lett sekk er vond å bære med innhold over 12 kg, mens firekilossekken kan hjelpe deg å frakte 30 kg reinsdyr ned fra fjellet etter en vellykket jakt. Du må også ta stilling til hva slags bevegelser du gjør når sekken er på ryggen. En stor sekk med et bredt hoftebelte vil ofte være i veien for bevegelsene mens du sykler. Skal du gå fort på ski ønsker du kanskje en smal sekk som gir armslag. Skal du ha med deg mye smått som må være tilgjengelig hele tiden trenger du andre åpninger enn han som bare skal frakte noe fra A til B. Å velge sekk er altså ikke bare å ta den første og beste du ser i butikken, men en definisjon av hva du skal bruke den til. Ingen sekker dekker alle bruksområder. Sekk er noe du skaffer deg når du vet hva du skal ha oppi. Noen tanker om hva du skal bruke sekken til, kan hjelpe deg til å finne frem i jungelen. Sekketyper Sekker kommer i mange forskjellige utforminger. Vi kan skille mellom størrelse, type ramme eller om det ikke er ramme i det hele tatt, eller spesielle bruksområder. Størrelse Små sekker, opp til 30 liter, er typiske dagstursekker. Ryggen er gjerne stiv, og det kan være brystreim og magereim for at sekken skal sitte nærme kroppen og ikke hoppe fra side til side ved fysisk aktivitet. For turbruk er dette gjerne sekker som kan brukes ved mer aktivitet enn ren gange, som løpe/sykkel/intensiv utfoldelse. Mellomstore sekker, fra 30 til 60 liter, er gjerne laget for vekt opp mot 15 kg. Dette er sekker for de som skal gå hytte til hytte, eller teltturer om sommeren med begrenset lengde. Her finnes alt fra sekker uten hoftebelte, til de som har store hoftebelter for overføring av tyngde. Store sekker, fra 70 liter, er laget for store og tunge bører, 16 kilo og oppover. Disse har god overføring av tyngde til hoftebelte, gjerne kraftig materiale som veier mer, og noen har også utvendige rammer for virkelige tunge løft. Bæresystem Med bæresystem menes det som ligger i sekkens rygg, og som er bygget for å overføre vekt fra skuldre til hoftebelte, og som alt annet er festet til. Pakkrammesekker har en ramme i aluminium eller lignende som ligger utenpå sekken. De aller største sekkene har dette. Slike bæresystemer er meget stive for at vekten ikke skal påvirke forholdet mellom hoftebeltet og skulderreimene. Disse sekkene lar deg ofte stille på avstand mellom hoftebelte og skulderreim, men rammen begrenser mulighetene for individuell tilpasning. Anatomiske sekker har rammen innebygget i ryggen. Dette systemet er det aller mest brukte på sekker fra middels til stor størrelse. Her kan man på noen sekker stille på individuell skulderlengde, vinkel på hoftebelte, på noen sekkemerker kan man bytte ut hoftebelte og skulderreimer slik at det som passer deg best brukes. Rammeløse sekker har ingen avstivning i ryggen, og er avhengig av at brukeren pakker slik at ryggen blir stiv. Dette gjøres gjerne med bruk av sitte-/liggeunderlag som avstivning. Disse sekkene skiller seg også ut i at de veier betraktelig mindre enn ellers. Bruksområde Det skilles også mellom bruksområde for sekkene i forhold til utforming. Du kan gjerne kjøpe en sekk du liker som er laget for en annen aktivitet enn den du bedriver, men husk at du da får med særskilte funksjoner som du ikke trenger. Eksempel: Klatre- og bresekker har gjerne kraftigere løftestropper, mange løkker til feste av utstyr på utsiden og eget feste til isøks. Toppturentusiaster og randonéfolket vil gjerne ha gode festemuligheter for ski eller snøbrett, og utforming som egner seg godt for hjelm. Har du med deg mye fotoutstyr ønsker du kanskje mange forskjellige rom tilpasset objektiver. Kanskje du ønsker at sekken skal ha innebygget stol i ryggen. Som nevnt i innledningen er det bare du som vet hva du skal bruke sekken til. Jo bedre du definerer bruksområdet, jo lettere er det å finne frem til den rette sekken. Hvilken sekk? Når du så vet hva slags tur du skal på og har tatt en runde i butikken for å se hva som frister, husk at sekken må prøves skikkelig før du kjøper. Dette gjøres ved: A. Finne en sekk som passer til din rygg B. Tilpasning av sekken til din rygg C. Prøving av sekken med høvelig vekt D. Prøving av sekk i trapper/ujevnt underlag Når du spør venninnen din om anbefaling av sekk så sier hun sikkert at “den sekken er utrolig god å bære”. Husk da at den sekken er god for henne, men det betyr ikke at den er god for deg. Vi har alle litt forskjellige rygger. Når sekken er mellom kroppen din og lasten du har med deg på tur, er det vesentlig at den er god for DIN rygg. Den knalldyre sekken alle andre sier er så bra, hjelper deg fint lite når du etter et par dager på tur kryper til nærmeste bussholdeplass med tannverk i nakke, skuldre, rygg, hofter og knær. Derfor må du finne den rette sekken, og vite hvordan du stiller den inn for din rygg. A. Finne en sekk som passer til din rygg Når du skal finne ut hvilken sekk som passer deg, tenker jeg ikke på størrelsen på sekkeposen, men formen på bæresystemet og om denne lar seg tilpasse din rygglengde. De fleste seriøse ryggsekkprodusenter snakker ikke lengre om sekker tilpasset etter kroppslengde, men rygglengde. Rygglengden finner du ved å trekke en loddrett strek fra toppen av hoftekammen og opp til topp skulder/ryggvirvelen C7. Denne lengden er rygglengden din. Du kan være nesten to meter høy og ha sekk med kortere rygg enn en på 1,70. Noen merker (Eksempelvis Arc`teryx) har egne ryggskinner som skal bøyes til slik at de passer svaien i ryggen din. Dette merket har også egne tabeller som viser hvilken sekkestørrelse som passer deg. Et annet merke, Osprey, har en egen telefonapp for at du skal finne egnet rygglengde. B. Tilpasning av sekken til din rygg Når du skal prøve sekker er det viktig å gå frem likt hver gang. Start med å løsne alle reimer. Ta så i) hoftebeltet. La dette ligge slik at midten av beltet treffer på toppen av hoftekammen. Dette er selvfølgelig individuelt ut fra kroppsfasong, men en slik innstilling er en god huskeregel. Stram til sånn at det sitter fast og følger kroppen når du beveger deg ii) skulderreimene. Disse skal følge skulderen. Festet for skulderreimene skal ikke være over toppen av ryggen, men ligge slik at reimen følger skulderen helt rundt. Videre skal skulderreimen går rundt hele skulderen slik at strammespennen ikke ligger mot skulderen men kommer under armhulen. Når du strammer skulderstroppene skal ikke strammingen føre til at du løfter opp hoftebeltet, eller “komprimerer” ryggen. Bruk gjerne et speil slik at du ser at du gjør det likt fra gang til gang. Skulderreimenes funksjon, hvis du har et godt hoftebelte, er å holde sekken inntil ryggen, ikke å bære særlig mye vekt. Ømhet/gnagsår på toppen av skuldrene er derved ikke et tegn på en tøff tur, men et signal om feil tilpasning eller bruk av sekken. iii) toppstrammerne. Disse skal strammes slik at sekken ikke henger løst, men ikke slik at toppen av sekken presses inn mot nakken mens bunnen blir trukket ut. Toppstrammerne er til for å regulerer sekkens stilling når du går. Ved tunge motbakker kan de slakkes på slik at tyngdepunktet til sekken kommer lenger bak og mot baken/hofta. Tilsvarende kan de strammes når du går nedover for å motvirke sideveisrotasjon av vekten på sekken, vekk fra den veien du vil gå. iv) brystremmen. Denne skal ikke gå så høyt at den presser på halsen. Den skal heller ikke trekke skulderreimene mot midten, men holde de på plass. C. Prøving av sekk med høvelig vekt Når du så har fått stilt inn ryggen rett og funnet rett størrelse på bæresystemet, må du for all del ikke kjøpe noe før du har prøvd sekken med last. En tom sekk er alltid behagelig å ha på og det kan være nok prøving det, om du skal ha sekk som står til fargen på joggeskoene dine. Men vi skal ut på tur, så prøv med last i sekken. Er det en storsekk du skal kjøpe, så be om å få minst 20 kg balast i butikken. Tenk uansett på hva du skal bruke den til og prøv å tilpasse prøvevekt til dette. Når du har fått vekt i sekken og satt den skikkelig på ryggen (med hoftebeltet på samme sted som før) kan du: D. Prøve sekk i trapp/ujevnt underlag Gå rundt i butikken i fottøyet du skal ha på turen. Finn en trapp, skritt over kasser og benker, tenk deg frem til hindre i butikken som kan ligne det du finner ute. Tramp i vei med vekt i sekken for å se hvordan den kjennes ut når du beveger deg. Sitter sekken godt? Hvor fritt kan du bevege degg? Gnager det noe sted? Kanskje du skal prøve en annen sekk? De sekkeinnstillingene du finner i butikken, må sitte når du skal på tur også. Selv kjøpte jeg en kjempefin 100-liters sekk for de lange turene. Brukte opp alt av sparepenger på kjøpet. Etter noen turer viste det seg at rygginnstillingen ikke holdt seg på plass. Lite hjelp i stor fin sekk når turen går med til forargelse over en sekk som ikke virker! Den eneste måten å finne en sekk som passer deg er ved å prøve den så realistisk som mulig. Skal du kjøpe en ny lenestol til stuen, da prøvesitter du den i butikken før du handler. Du prøver gjerne bukser også. Men hverken lenestolen eller buksene er i stand til å påføre like mye smerte som en feil sekk. Tenk over dette når du skal kjøpe sekk; så blir den din beste venn på tur!