Vinnerliste

En nydelig dag på fjellovergangen mellom Sirdal og Setesdal. En god runde sydover og retur via Håhellaren. Nå har jeg gått sommerskitur på Suleskard hver juni i 30 år, men aldri sett slike snømengder på denne tiden. Satser på en St. Hans tur i samme området. På ski, selvfølgelig.

Var på en liten fisketur med en kompis på fredag i området rundt Vestertana i Finnmark. Det var dårlig med fisk og været var ganske skiftende. Men så litt av hvert på turen, tre stoore ørner (havørn eller kongeørn), en gjøk, og en meget territoriell hann rype som landa kun 2 meter fra oss. Gikk vel rundt en mil på den turen, men det er godt å få starta tursesongen.

En gylden regel er at alle riksveier som har tettsteder har også en bussforbindelse. Enkleste er å finne ett tettsted langs strekket du er ute etter, så søke "buss tettsted" på google. Da vil du få opp alt av bussforbindelser ganske kjapt. Jeg trives veldig godt med kollektivt. Det er viktig å ha roen, og ikke planlegge for mye. Å starte en lang vandring etter en stressende reise er ikke noen bra start. Å ta en natt før avmarsj som @Larsdx sier er en bra start. Toglinjene er det første jeg ser etter når jeg planlegger fjellturer. Mange av turplanene mine har faktisk toglinjene som utganspunkt, så har jeg sett etter mulige turer derfra. Dette er gjerne turer hvor jeg har litt dårlig tid, som ved langhelger osv. I fjor tok jeg toget fra Oslo S til Lønsdal i Saltfjellet for 300kr + komfort fra trondheim til 90kr. Det er nesten 1100km til 390kr inkl masse kaffe og aviser Og da gikk vi av midt i fjellheimen. Helt innertier! Hadde jeg tatt fly til f.eks. Bodø, måtte jeg først tatt tog fra oslo - gardermoen, så fly, så måtte jeg overnattet i Bodø, før jeg hadde tatt tog eller buss i trondheim. Ville kostet minst 1500kr, og tatt like lang tid. Å reise kollektivt har jo den fordelen at man kan krysse fjellområder uten å måtte reise tilbake til startsted. Dette synes jeg er mye mer givende enn å gå i en diger sirkel.

Hadde en liten tur opp i Nordmarka i går. Ble tidlig ferdig på jobb og vinden var nesten fraværende som betyr vakende ørret. Fikk 4 fisker på land, 3 pinner og en fin 400 grammer

Tur til Birkenes i Aust Agder i kveld. Var innom den imponerende Mollestadeika. Den nest største eika i landet. Over 1000 år gammel og endåtil vert for ei lita gran oppe i ei tørrgrein. Under denne eika fikk en følelse av bare å være et lite glimt i evigheten.......

Vært på tur i Lommedalen i dag. Ble en tur Fra Burudvann over Tjæregrashøgda og ned til Burudvann igjen. Hadde forventet at det skulle være mye våtere i skogen nå enn det faktisk var, Så selv om jeg gikk med joggesko klarte jeg med noen hopp å sprett og holde meg tørr på beina hele turen Utsikten på toppen pleier å være ganske fin , men det er vanskelig og se nå som alle tærne har fått på seg grønnpynt

Har vedlikeholdt min egen Ally samt Kongsberg og Omegn Turistforenings 5 utleieallyer i en del år. Alle 6 kanoene er mye brukt. Min erfaring er at det eneste felles stedet disse er slitt er i overgangen mellom baug og kjøl, akkurat der kanoen tar nedi når du padler den opp på ei strand. Alle kanoene har rikelig med lapper, men bortsett fra nevnte plass er det på forskjellige steder. Skadene er helst stikkskader etter skarpe ting, slitasje langs sida etter å ligget inntill bratt fjell og slitasje på rellingen etter å ha ligget opp ned på biltak. Skulle jeg ha kjøpt meg ny Ally i dag, ville jeg bare begynt å bruke den og lappa de stedene som blei slitt etter hvert. Å lime slitestriper under hele kanoen er totalt bortkasta. Skal du gjøre noe med en ny kano, så lim ei kort stripe i overgangen mellom baug og kjøl.

Du har jo 14 dager angrerett. Med rabatt koster den 7400. På XXL koster den 6500,-

Var på Storeknuten i går. Fremdeles mulig å stå på ski helt ned til hyttene, men snøen er litt glissen under 700 moh. Snølaget bærer ganske godt nå selv om det er noen områder med råten snø. Det er mye vann i bekkene nå og snøbroer begynner å smelte bort også i høyden. Bildet viser Bergebekktjørna på 787 moh. I det minste så snør det ikke så mye lengre

Ikke første gangen jeg har vært her og ikke blir det den siste heller Link til turen på UT.no

Hørte nettopp på radioen at en fluefisker som hadde postet bilder av stor fisk fra hemmelig vann på facebook, var blitt forsøkt overvåket av noen som ville vite hvor dette vannet lå. En Iphone med GPS sporing var blitt festet under bilen hans. Utrolig hva folk finner på bare for et bra ørretvann. http://www.hooked.no/artikler/fluefisker-forsokt-sporet-pa-vei-til-hemmelig-vann

Fjellforum er beste stedet for slik informasjon. Dit.no er / var ganske bra, men tjenesten er nedskalert til en mobilapp nå etter at NRK trakk seg ut. Selv reiser jeg også stort sett kollektivt. Det er mer styr, og det blir enda mer styr om man må bytte buss etc. Hvis jeg skal til Femundsmarka foretrekker jeg for eksempel å ta tog til Røros på kvelden, sove på hotell og ta morgenbussen enn å bruke åtte timer på å komme meg til Elgå. Det hadde vært fint med en tråd hvor vi kartla hvor det er enkelt å komme seg til fjells med kollektivtransport, med lenker til ruetider, selskaper som driver ruta, anslag på taxipriser, etc.

Faen vi nordmenn er heldige som har så mye penger mellom hendene.

For et knapt år siden begynte vi (min far og jeg) og spøke med hvor spennende det hadde vert og gå fra Trondheim og opp til hytta som ligger i Stugudal, Tydal. Det er ca 13,5 mil og kjøre dit og vi bruker i underkant av 2 timer. Vi kikket litt på kart og kom fram til at det var ca 120km og gå til hytta ut i fra den ruta vi tenkte på. Ut på våren ble vi enige om at det kansje var i overkant og gå 120km i villmark uten noen form for sti også vidre.. Og vi bestemte oss smått for og gå Trondheim Turistforenings "Norge på tvers" tur. Stjørdal - Stugudal 120km. Hytte til hytte. Merket sti. Men så i slutten av Mai sa fatter'n: Ok, vi tar villmarka! Ordene: "Å gå ut i ferie" har fra nå av en annen betydning for oss. 17. Juli 2011. Vi parkerer på parkplassen ved inngangen til Brungmarka som ligger i Klæbu eller rettere sagt Brøttem for de som er lokalkjent. 20min fra Tr.Heim sentrum. Sekker hives på ryggen, ca 22kg hver. Lesset opp med nok mat for en uke. Bikkja en Alaska Husky som lyder under navnet Kaijaq får kløven på seg med teltet og maten sin pluss litt diversse. Ca 10kg. Vi tusler innover grusveien før vi svinger bratt oppover i Brungmarka. For de som aldri har hørt om Brungmarka kan jeg fortelle at det er Trondheims nærmeste svar på uberørt villmark med vidstrakte skoger, fjellvider og fjell som rager opp mot tusen meter. Det går skogsvei innover Brungmarka med bom ved brøttem som vi gikk litt på i starten men som vi gikk av for en kortere tur inn i marka, men når vi kommer oppå platået på ca 350 moh så møter vi veien igjen som vi følger innover så langt vi klarer før vi møter skogene og fjellene. Der gjør vi en rast men vi kikker på kartet. Kaijaq ligger imellom oss og hviler, løs. Plutselig kommer en rein tuslende bare par og 20 meter i fra oss. Heldigvis fikk jeg øye på den før bikkja. Rein i Brungmarka?? De som kjenner polar rasene vet hvor morro det er når bikkja har fått teften av enten sau, rein eller annet vilt.. Vi går.. 20min seinere støter vi på elg ku med kalv, ca 150-200m fra oss. Snakk om flott start på turen. Siste rast for dagen tengte vi og ta ved en gammel setervoll. Drakstvollen. Sauemor med to lam satte en stopper for det. Kom Kaijaq, vi går.. Tangvollsjøen nåes på sein ettermiddagen pga mye knoting de siste 2 kilometra, 14,7km er unnagjort idag. Ikke dårlig med mye oppakkning. Og litt 'utavformkropp'. Denne kvelden kommer vinden, sur og kald. Ingen fisking.. 18. Juli 2011. Sånn passe stiv og støl kommer vi ut av teltet i halv ti! tida. Vi skulle egentlig opp åtte. Halv tolv er vi i gang etter en kraftig frokost. Turen går oppover lia og i rettning av Storsand tjenna. Vi passerer grensa til Selbu kommune. Turen oppover fjellet går trått. Rett før Storsand tjenna kommer vi til ett slakt fossefall av utløpet til tjenna. Der tar vi en rast og driker vann rett fra bekken. Når vi først er over går nedturen ganske bra. Livet ser lysere ut nå. Plutselig står vi der, nede i dalen på andre siden. Elv. Ser ut som den er noen meter dyp. Ei skikkelig renne altså. Skal vi gå og se om vi finner noen plass vi kan komme enkelt over? Kom Kaijaq vi går.. Her kan vi krysse kommer det fra far. Rundt halv metern dypt. Vi tar av skoene og sokkene, trekker buksa godt over knærne og gjør oss klar til og vade. Jeg knyter skoa i løkke og henger de rundt halsen. Far tar en titt (uten brillene formodner jeg) og sikter på land og kaster den første skoa.. dunk, dunk, plask! Faen..lyder det fra fatter'n. Jeg bryter ut i latter. Skoa flyter heldigvis ikke lengere enn at vi får tak i den igjen. Gravtjennin blir camplassen i dag. 4km kortere enn regnet med. Ca 11km idag. Vakker solnedgang nytes med en brennheit kaffe før soveposen finnes fram. 19. Juli 2011. Endelig. Været er topp. Vi er oppe i rett tia. Og formen er upåklagelig. Vi sikter i rettning Fjelltjenna. Gårsdagens egentlige mål og dagens rasteplass. Turen dit foregår i 600-700m høyde. Mange myrer. Moltmyrer. Og det er myyye. Vi fråtser der det er mulig. En av naturens pærler. Fra høyden vi går på kan vi beskue Sørungen mot nord-øst. Sørungen er et stort vann på 7,24kkm. Etter rasten ved Fjelltjenna som forøvrig er ett kjempe fint vann kikk ferden mot Storlifjellet. På vei opp dit gikk vi forbi det som er det snodigste synet jeg har sett på fjellet ihverfall, en inngjerdet parkeringsplass for én bil med grønt stakkitt gjerde. Inni stod det parkert en Porsche cab.. Etter det passerte vi to kommune grenser. Midtre Gauldal og Holtålen. Auntjønnan ved Storlihøgda blir dagens leirplass. Rundt 17km unnagjort i dag. Knapp mnd før er det registrert sauekadaver tatt av bjørn noen 100m fra leirplassen vår. Mon tro om bamse ennå er i nærheten. Om kvelden står vi ned i vannkanten og pusser tenna da vi hører noe på den andre siden av vannet. Vi stopper opp og titter. En rødrev kommer tuslende rett mot oss. Vi står musestille. Reven kommer tuslende forbi og stopper på en liten høyde knapt 15-20m fra oss og viser seg helt i siluett, han titter ned og vi får øye kontakt. Perfekt. 20. Juli 2011. Vi setter kursen mot Langen og Bælingfjellet. Dagen skal vise seg og by på utfordringer. Etter en fin marsj over Turen kommer vi til noe på kartet som heter storbekken. I følge kartet er nedstigningen bratt, kansje litt i bratteste laget?! Jeg sier, la oss fortsette litt til. Mindre bratt lenger framme. Far sier, vi kan gå ned her. Far leder an. Jeg stopper opp drikker litt vann, nyter utsikta og venter..Lyden fra litt lenger nede, her var det for bratt! Kaijaq vi går.. Etter en liten omvei og mange akrobatiske øvelser senere er vi endelig nede i "stygg"dalen. Og jaggu skal vi ikke rett opp igjen. Vi ankommer Langen, ett langt vann som navnet tilsier. Her rastes det. Og to slitne mennesker og en hund ligger i lyngen. Ved Langen ligger det noen hytter og den første "veien" vi har sett på en stund. For og spare litt tid trasker vi bortover grusveien som skal være hele 1,4km. Walk in the park. Etter 400m møter vi en flokk sauer på veien. Noen i følget vårt det plutselig en anelse travelt. Kaijaq springer, far er festet til bikkja. Etter 700 slitsomme meter kommer vi ved veien som går opp til toppen av Bælingfjellet hvor det står master og diversse sendere. Her møter vi ett eldre ektepar, deres datter og hennes sønn. De er ute på bærtur. Vi forteller om hvor fine moltene er lenger inn på fjellet. Praten flyter lett og det er morro og se folk igjen. Det viser seg at damen har selv en malamute og er veldig interesert i og hilse på vår hund. Hell i uhellet. Det viser seg at vi mangler ett kart. Nemlig Holtålen kartet. Både i papirutgave og på gps'en! Krise. Heldigvis har den eldre mannen vi møtte et eksemplar som vi får titte litt i og orientert oss. Vi peker ut retningen og leirplassen. Kaijaq vi går. Vi sier farvell til bærplukkerne. Vi trasker oss forbi Litj-bælingsjøen som er demmet opp og kraftig nedtappet. Vi følger fossefallet/bekken som renner ned fra Bælingfjellet. I følge kartet vi tittet på tidligere ligger det ett vann litt lengere oppe. Midtibælingsjøen, som hittil blir den flotteste leirplassen. Ca 11,3km idag. Middag inntaes på en liten høyde ca 60-70m fra teltet, for en utsikt. Ord blir fattige. Ved Midibælingsjøen testes den nye fiskestanga. 30min med fisking og vi gir opp. Slitne og trøtte tusler vi tilbake til teltet. gjeeesp. 21. Juli 2011. Min fødselsdag nr 25! Gratulerer med dagene kommer det i fra han som nettopp har stått opp i teltet. Kikker ut og forteller at været er grått! Takk for det. På gps'n har vi ikke kart. Vi vet faktisk ikke nøyaktig hvor vi er men vi har lagt inn sjekkpunkter i gps'n, og neste punkt har vi kalt for "ta til venstre". Følger vi det så skal vi komme inn på en sti som går fra Græsli på Tydal sida og over til Nordpå på Holtålsida. Turen går rett opp mot Stor-bælingsjøen som ligger på 948 moh, en sjø som også er demmet opp og regulert. Når vi ankommer tar vi en liten pust i bakken eller rettere sagt pust på Bælingsbu. Været er grått og skodda ruller inn. Vi går langs Store-bælingsjø. Ingen tvil om at det er en del lemen som har overvintret oppe på fjellet. Store mengder lemen lort. Sikkert flere tonn. En annen gledelig overraskelse er større flokker med rype kyllinger. 2-3 voksne individer og opptil 8-10 kyllinger. Helt klart at smågnager året har hjulpet rypa og vokse fram. Vi så faktisk bare den ene reven ved Auntjenna. Da vi passerer toppen Bukkhåmmåren ligger tåka tjukk rundt oss, knapt 30-40 m sikt. Vi holder tett og sikter oss inn på Tverråtjennan. Straks vi begynner på nedstigninga fra fjellet går vi igjennom tåkelaget og dalen kommer til syne. Vakkert landskap med mange heier. Mens vi rastet litt lenger nede i dalen kom det en Røyskatt hoppende bare ett par meter ifra oss. Tror den ble litt forskrekket da den så oss. Den stakk av ihverfall fort igjen. Det var en fryd og komme inn på stien som gikk ned til Nordpå, da var det bare 3,5km dit. Kartet var tilbake på gps. I følge gps'n skulle stien ende ved turist hytta Nordpå som er avmerket med spiseplass merke på kartet. Vi gikk og drømte om varme kjøttboller i brun saus og en iskald pils som bursdagsfeiring. Nedtur. Da vi ankom Nordpå var det ikke en sjel og se. Stengt. Vi tok oss lik så gjerne til rette på platten deres og lagde oss lunch. Og få sitte i en stol var ikke så verst det heller. Nordpå ligger i Aunegrenda, ei lita grend rett nord for Ålen og Nord-Øst for Haltdalen. Men vi hadde ingen planer om og bli lenge i sivilisasjonen. Planene vår var og følge grusveien som går igjennom Aunegrenda og opp til Råen. Vi skifftet til lette hikingsko og satte fjellskoene i sekken. Ca klokken 20.00 er vi oppe på snaufjellet igjen. Over tregrensa. Vi finner ei gammel bu og bruker denne som skydd for vind og tåka som kommer rullende ned fjellsida. En fin bekk sidenav bua dekker behovet for vann. Vi koker selvfølgelig alt vann fra mindre bekker og små tjern. Vi er rett syd for Raudhåmmåren. 22km unnagjort. Real turmat inntaes etterfulgt av en breinheit Friele Instant kaffe og en cognac. Vi feirer bursdagen med måtehold. Kaijaq har sovnet alt, det gjør vi og snart. 22. Juli 2011. Jeg våkner og er stiv i begge beina. Vi har enda ca 30km forran oss. Hvordan skal dette gå? Real turmat Frokost og Voltaren inntaes før avgang. Kjølifjellet neste. En liten bom på stien fører oss forbi Råen en gammel setervoll hvor vi finner ett sauekadaver. Vi tar bilder og tar med oss øremerkingen på sauen. (Etter turen ringte jeg SNO og fikk opplyst at kadaveret var oppdaget tidligere, 7. Juli. Årsaken var ukjent.) Turen innover til foten av Kjølifjellet er forholdsvis enkel og vi raster ved elva Ysterholda. Etter rast, tar vi på regnbukse og regntrekk på sekken for det kommer tunge skyer og vi skal opp på 1100-1200 moh. Tåka ligger tett der oppe. Kryssinga av Kjølifjellet blir av den kjølige typen, frisk vind og regn pisker oss i trynet! Far sliter med rein i ny og ne. Skikkelig morro og gå på glatt fjell når bikkja prøver og stikke. Endelig Kjølihytta i sikte. Jeg kniper tenna sammen, har vondt i foten nå. Den høyre. Vi ankommer Kjølihytta rett før kl 16.00 Det skal bli godt og komme innahus. Regnet bøtter ned og det blåser kuling. Vell innlosjert i "Hundehuset" (aneks/vedskul med to sengeplasser hvor det er lov og ha med hunden inn), fyres det godt i den gamle Dovre ovnen. På menyen ikveld står Risengrynsgraut laget på tørrmelk. Smaker fortreffelig! En annen ting vi har spart på som vi egentlig skulle ta på bursdagen min er en cola boks hver. Den smaker virkelig fortreffelig! Ut hyler vinden, inne på golvet sover Kaijaq tungt. Ca 16km idag. På kvelden har vi kontakt med omverdenen og får nyhetene om det forferdelige som har skjedd i oslo og på utøya. Det legger en demper på stemmninga og alt annet blir ubetydelig. Vi diskuterer såklart hendelsene utover kvelden. Og våre tanker går til ofrene og de etterlatte. 23. Juli 2011. Siste dagen på tur. Foten er blitt vondere. En voltaren og to panodil zapp går ned rett etter avgang. Vi starter etappen i regnklær og regn, men vinden har gitt seg. Utover dagen blir været bare bedre og bedre. Til slutt må vi ta en liten stopp og bytte klær. Og det er ikke hvilken som helst stopp heller, for 100km er nettopp passert. Det er stort for begge to. Like etter klesskifte får vi oss en skikkelig latterkule. Kaijaq som synes at det og ta knerten på lemen er selve essensen i livet tar vell kansje i litt vell hardt da han fyker ut til sida da et stakkars lemen viser seg fram. Det ender med at Kaijaq går over ende og blir liggende på ryggen med kløven under seg oppi ei blaut myr og kommer seg ikke opp. Lemmenet finner det for godt og tar like så gjerne en spasertur over magen til Kaijaq. Nå snakker vi panisk bikkje, alle fire labber går like fort og ulinga er ubeskrivelig. Lemmenet tar ett par runder og stikker av, Kaijaq ligger igjen og må hjelpes på rett kjøl. Selfølgelig etter at vi har kommet oss fra latter krampa. Endelig på kjente trakter, nå er det ikke lenge igjen. Nede ved Lijtvoltjønna venter mor og mormor på oss med ferskt brød, sjokolade og kald cola. Bare sjarmør etappen igjen. Fra vola er det bare nedover, det vet vi. Her har vi gått mange ganger før, opp og ned. Vi følger Kjøli stien ned mot Stugudal, under 4km igjen bare. Når vi begynner og nærme oss hytta virker det som om Kaijaq blir stoltere og stoltere. Halen og hodet er rett til værs og man kan nesten se smilet hans. Hånd i hånd kommer far og sønn inn på hyttetunet som ligger i øvre stugudal. En liten triumf for oss. Ca 15km har vi gått fra Kjølihytta. Gps'n viser 106,4km totalt. Snakk om og gå ut i ferie! Kald pils har sjeldent smakt så godt. Etter-tanke. Jeg har veldig lyst til og gå turen om igjen, men ha bedre tid og kunne fiske på alle de fine vannene og de fine elvene vi har passert. Og det var jo det som var tanken, men vi hadde rett og slett ikke krefter til det etter lange dagsmarsjer med tung oppakning. Foten er fortsatt ikke helt bra. Har måttet innom fysioterapeaut for og sjekke og. Mulig avrevet muskelfiber i leggmuskelen etter den lange dagsetappen på 22km. Og 31km påfølgende 2 dager hjalp sikkert ikke. Håper dere vil like denne tur-rapporten og at den kansje vil inspirere flere til og gjøre lignende forsøk. Hilsen Chris B.

Karakter: 4 Nettsted: http://www.zpacks.com/clothing.shtml Positivt: lätt, materialet är starkt, hög kvalitet i tillverkningen, vattentätt Negativt: pris, önskar "magisk" pustefunksjon Pris: 3600 Första intryck och korta test av Zpacks Challenger Rain Jacket och Pants. Stoffet verkar vara väldigt kraftigt och hållbart i förhållande till vikten, när jag först kände på kläderna trodde jag omöjligt att vikten uppgiven på Zpacks sidor kunde stämma, men de var till och med enstaka gram lättare än angett. Har hittills brukt dem under en kort men intensiv regnskur, knappt en timma, det klarade de med glans. De är också gott vindtäta. Subjektivt kan jag inte säga att jag upplever bättre andasfunktion med eVent-stoffet än diverse Tex-kläder jag testat. Byxorna känns helt ok även vid ansträngning, men jackan börjar kännas lite klam. Jag beställde pit-zips, vilket rekommenderas då det eliminerar detta problemet så länge man inte gör extrema ansträngningar. Reglerbara ärmar och benslut fungerar fint, liksom midjan på både jacka och byxor. Huvan har både plus och minus, man måste dra ner dragkedjan en bit för att ta den av och på, men detta gör också att huvan följer gott med när man vrider huvudet åt sidorna. Huvan släpper igenom ljud bra. Totalt sett är det en huva jag inte tycker om, vilket är en god karaktär, då jag brukar se på huvor som djävulens påfund. Totalkaraktär blir 4 av 5, men om de håller sig täta och pustar som nu över tid kan detta rent av gå upp till toppkaraktär. Priset från Zpacks brukar Joe "skriva ner" när han sänder packer, så importkostnaden blir minimal.

Jepp, du er sprøere enn ostepop, Larsdex, men du er i godt selskap Er det ikke bare å omfavne galskapen, samle likesinnede og starte 'Den Store Teltsamlertråden (inkludert hengkøyer, tarper og lavvoer)'?

i forhold til temperatur så er det slik at om det står t-lim 0 grader, så gjelder det for menn, og det er da ca 5 varmegrader for damer. en sånn pose som du nevner det kan nok fint holde, det er litt avhengig av om du fryser lett eller ikke. mest sansynlig vil heller ikke gradestokken tippe under 0 grader heller. og det går alltid ann og ha på seg litt ull inni posen for varmens skyld. om en har et av de billigste liggeunderlagende krever det mye mer av posen fordi varmetapet til bakken vil bli stort. har du et ajungilak bamse underlag i steden for de billigste blir varmetapet lite.

Og det tar du hvorfra? Hverken trådstarter eller andre i tråden har nevnt "lett", bortsett fra en antydning om at de største sameknivene kan være i tyngste laget. For øvrig er kanskje jeg eneste kjente lettpakker som har med tre knivblad på tur. Hvilket jeg får velfortjent pepper for. Uansett duger ingen av dem som brødkniv og har ingenting i tråden å gjøre. @Larix Sant nok, den trenger ikke å veie spesielt mye, men hvis kniven skal brukes mye, så er det vel verdt med noen ekstra gram. De mest skrapa designene er veldig spesialiserte - eller nesten ubrukelige.

Veien opp fra Langeid er en bomveg. Noen få hytter deroppe. Tvilsomt om de låner ut nøkkel. Det så ut som det lå en del snø oppe på heia der. Et par mil lenger nord var det kun ski som holdt i dag. Så ut som det var mindre snø i austheiene. Store bare partier.

Skrev heldigvis noe feil der, ferien er etter 13. juli

Synesvarden Søndagsmorgen og tur på lørdagen. Var det tilrådelig å ta en søndagstur? Et forslag som kjapt ble nedstemt av bestyrerinnen, var å ta med barnebarn til Steinkjerringå. Det var noe med en fødselsdag for minstegutten som kom i veien. Bestyrerinnen hadde ikke hengt opp dagseddel, så dette kom litt plutselig på…. Men siden bestyrerinnen var oppe, kunne vi jo like godt ta en tur. Og hun foreslo at vi tok turen til Synesvarden og ikke Steinkjerringå, men i følge med andre. Og vi ble tre på tur denne søndagsmorgen. Det ble litt turstemning, med kaffe som skulle på termosen. Saft i flasker og pakking av sekk. På vei oppover fikk vi en skikkelig regnskyll på oss, og det så mørkt ut i vest. Nå ja, siden vi alt var på vei, og tross alt hadde med regnklær, burde vi i hvert fall forsøke oss oppover. Vi kunne jo snu om det ble for ille… Det var ikke spesielt mange biler på parkeringsplassen. Regnet hadde nok skremt vekk en del. Været var bra det. Skyene for over himmelen og det blåste, men de slapp ikke noe vått innhold i hode på oss turgåere. Vinden fikk vi bakfra oppover mot Synesvarden. Sporene viste at det var andre på tur, eller allerhelst på joggetur. Det var helst spor etter joggesko. Og det kom noen joggende mot oss. Denne turen er kort. Det blir ikke mer enn vel 30 minutter opp og noe tilsvarende nedover. Nå var det ikke meningen at det skulle bli en langtur. Det tar nok fortsatt tid før jeg er i form til det. Likevel er det kjekt å være ute, og i godt selskap med bestyrerinnen og Gørild. Det ble pratetempo og tid til å se seg rundt. Det gikk noen regnbyger inne i landet, og det kom skyer seilende helt nede mot varden på Synesvarden. Vi fikk sett oss rundt, drukket kaffe og slappet av i le av varden. I vinden var det kaldt. Ikke så kaldt at det var nødvendig med vinterklær, men så pass at jeg brukte fingervanter. Nede ved Holmavatn var det ikke flere biler enn da vi kom. Vinden og tempoet gjorde at jeg knapt var svett. Jeg tok likevel på en tørr ullbluse – vi skulle tross avslutte turen på Karlsbua. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Skal opp til Lyseknuten i kveld så kan se hvordan det ser ut der stien går inn. På torsdag var det lite forskjell fra bildet jeg tok for en drøy uke siden. Bør nok belage deg på enten en litt skummel snøbro over Fossebekken eller at det er såpass mye vann at det går godt over skoene. Men litt våte føtter går jo bra

nydelige bilder. Har aldri gått opp der før, kun vært opp i Røssdalen, men det blir definitivt en tur opp der etter å ha sett bildene dine

Forhørte meg med prod.leder på 71°N akkurat nå, og han sa at det ikke har vært noe problem med sekkene til Bergans. Jentene har brukt både 110l samt "jentesekkene". Men som de sier bør du prøve de ut i butikken. Spør etter en som faktisk har vært på tur, eller som har blitt kurset i bruk av sekk.

Kort tur i finvær. Tålmodighet er en dyd – jeg ikke har mye av. Etter å ha hatt problemer med akillesen i nesten enn 2 måneder, burde det være tid for en kort og enkel treningstur. Legene er enige om at det er kun «avholdenhet» som gjelder. Det vil si at senen skal være uten belastning til den er god, og det tar tid. Fysioterapeuten er nesten like sikker på at det ikke er nødvendig med helt opphold i treningen, men at det kan trenes så fremt det kan skje uten smerte. Men alle er enig om at det er "slow, heavy resistance"-trening som får senen bra. Vanskelig å vite hva som er rett, og enda verre å sitte rolig. Når det for en gangs skyld er bra vær en søndag, og det endelig er fremgang å spore, ble det skikkelig vanskelig å «holde igjen». Broderen og bestyrerinnen spurte begge om det ville være lurt å ta på tur. Uten sekk og bare begrenset lengde må kunne gå – i finværet en søndag i slutten av mai. Broderen kunne tenke seg en tur på høgjæren. Vi avtalte å møtes på Holmavatn. Der var det ikke mye folk. Mange var nok på 7 nuts marsjen i Sandnes. Oppover mot Synesvarden er det god sti. Selv om det hadde regnet mye i uka, var det forholdsvis tørt i stien. Og bra var det. Jeg hadde kjøpt nye sko for anledningen. Lave spasersko med gore-tex… Stiv såle og godt grep, gjorde at jeg valgte et par Salomonsko. Det var en ny opplevelse å ta i bruk lette sko. De veier jo nesten ingen ting i forhold til mine vanlige ALFA Walk King. Nå er det alltid et spørsmål om sko passer. Om de gir gnagsår. Og i mitt tilfelle, om de er brukende med en akilles-skade. Nå var turen ikke lang eller tung. Det skulle den da heller ikke være. Muligens ikke lang nok til å si noe fornuftig om skoene. Etter en times tur, virket de helt Ok. Ingen ømme plasser. Ikke behov for Compeed eller plaster. Og best av alt – det virket ikke som hælen hadde hatt vondt av turen med nye sko. Jeg hadde i hvert fall hatt godt av noe som endelig smakte av tur. På Synesvarden takket broderen for turen og fortsatte videre mot Steinkjerringå, mens jeg tok en liten pause. Det var tid for noen små tilbakeblikk. En gang for omtrent 30 år siden sto jeg også på Synesvarden og kikket nedover mot kjerringå. En søndag i mai, med flott vær. For første gang alene. Jeg spurte en annen om det var langt ned. (Ja, jeg var ny på stedet og hadde nettopp startet å gå tur etter et langt opphold pga familie.) Jeg fikk til svar at det ville ta litt over en halv time. Det var langt. Det fikk bli en annen gang…. Det er mange turer siden. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Godt at det gikk godt med beina. Har brukt Salomon sko i et par år nå og er veldig fornøyd med både stabilitet, vanntetthet, tørkeevne og ikke minst at de er så lette. Denne type Gore-Tex sko anbefales

Google Maps begynner å bli veldig bra, både for bil, men også for kollektivtrafikk. https://www.google.no/maps

Det er ikke noe galt med prinsippet, men fordi de fleste mobiltelefoner har en ladestrøm på 1A eller mindre, og har batterier fra 1 AH til 3 AH vil det ta fra 1 time til 5-6 timer å lade telefonen, å brenne gass, parafin eller bensin så lenge medfører ett ganske stort forbruk av brennstoff, og brennstoffet veier som kjent en god del. Forøvrig er det ikke særlig effektivt å bruke en brenner på 2-3 kW til å lage 5 W med lading. (Bare for å presisere, dette gjelder kjelene som er diskutert i denne tråden http://www.fjellforum.no/topic/35833-lad-din-iphone-med-termoelektrisk-kokekar som det er linket til ovenfor.) Akkurat når det gjelder den gjeldende ovnen som det er linket til i begynnelsen av tråden så kan den jo tenkes brukt til å varme opp lavvoen eller lignende, men man må altså fyre en stund for å få ladet mobilen. Men den er uansett ett bedre valg enn kjelene fordi man ikke trenger å drasse med seg masse drivstoff.

Vi gikk til Gaukhei i fjor, med våre to tvillinger som da var akkurat blitt 5 år. Vi gikk ikke fra Bortelid men fra Ljosland. Så jeg kan ikke si noe om veien fra Bortelid, men fra Ljosland var det en super tur! Vi tok båten over Langevatn og sparte oss da for tre timer med gange. Det er en grunneier der som kjører dere over vannet for en billig penge. Setesdalsheiene er rett og slett nydelig. Dere får nok en super tur! Sekk, jeg ville anbefalt en Osprey sekk (vi har gode erfaringer med de). Drikkeblære i sekken gjør underverker, det er et must! Da kan voksne og barn drikke når de vil og på den måten holde humøret på topp hele turen uten at hele gruppen må stoppe i tide og utide for å fikle med flasker som må ut og inn av sekkene osv osv. Ellers vil jeg anbefale å starte de lange turdagene med en varm porsjon REAL turmat havregryn, de er veldig energirike og gir veldig god energiboost til alle mann. Gaukhei er jo en nydelig hytte, jeg vil anbefale dere å legge inn mere enn en natt der. Og det er mobildekning på fjellet bak hytta, hvis dere trenger det.

Ta på en longs?

Marmot Scree har modellar for både menn og kvinner .http://marmot.com/products/details/womens-scree-pant Eg har sjølv ei Scree bukse, den er romslig i beina og ganske elastisk.. Har brukt mi i 3.5 år og er veldig fornøgd med den. Veit ikkje om den er til salgs i Norge lenger,men eg har tidlegare sett den i nettbutikkar. Sjølv kjøpte eg mi frå Campsaver.

Jeg har ikke gått denne turen på lenge,men gikk den nå på videregående for 15 år siden. Det er et fint område der oppe. Det er det ingen tvil om. I forhold til sovepose så er det fjellområde og ville da hatt soveposer som kan takle ned til 0 grader eller litt under. Liggeunderlag finns det veldig mye å velge mellom og budsjett avgjør mye. Det enkleste og billigste er og kjøpe et godt skumunderlag som isolerer godt. Ikke like behagelig som de nyeste oppblåsbare,men de gjør jobben og du mister ikke varme til bakken. På sekkefronten så er det mye å velge i mellom. Dyrebsekker takker ofte mere vekt eller er meget lette. Hva som passer til dine barn er avhengig av hvor mye de skal bære. En person bør ikke bære noe spesielt over 20% av kroppsvekten sin på tur. Så det kan kanskje hjelpe i forhold til størrelse på sekk

Phew! Jeg har kun en/ett av alt, og føler meg frisk som en fisk!! Dette made my day en regntung tirsdagsmorgen

Da blir det vel minst fem poeng til meg?

Har gått kjerringa i follestaddalen (ørsta) med malamute, anbefales om du føler du og bikkja har kontroll "Terra Polar quiet Trotter"

Kjører forbi Langeid i morgen. Regner med snøen ligger ganske høy inne på heia. Skal på skitur fra Suleskardvegen og nordover. Snøsmeltingen i høyereliggende Setesdalsheiene har nesten ikke startet enda.

Det ble ikke tur over Romsdalseggen, den står fortsatt på lista mi

Har blitt en liten vane på turene mine at jeg tar et bilde av meg selv hver dag kl 12:00 og lager en video av dem, resultatet for Baekdudaegan kan sees her: http://vimeo.com/129536657

Vårtur til Indre Troms Etter en lang og mørk vinter med mye innesitting kjente jeg igjen fjellene kalle Ut måtte jeg, lenge, kjentes det som. Jeg begynte å legge en plan, det måtte bli fjelltur på innlandet, litt sent på skisesongen. Siden jeg ikke har bil og "alle" rundt her sier at skal man komme seg på tur her oppe må man ha bil, gjerne sin egen... Opplegget ble da altså å få gjort en fjelltur på rundt en uke + i et område man kan nå med kollektivtransport. Lenge har jeg hatt lyst til å gå opp på fjellet Njunis helt øverst i Dividalen. Etter litt frem og tilbake ble planen som følger: Buss fra Tromsø til Setermoen og skolebuss derifra til Strømslia, (et stykke på vei mot Innset/Altevatn) og gå derifra til Njunis, gjøre topptur og gå videre til Skjold for buss hjem igjen. Turen skulle være grovt regnet 10 mil, siden det er lenge siden jeg var aktiv på vinterfjellet satt jeg av 10 dager til turen, så skulle jeg slippe å stresse, la ting ta sin tid, rutiner komme tilbake og generelt bare ha god tid. Forberedelser ble satt i gang, utstyr ble laget/reparert/kjøpt inn, og tenkte jeg, egen dehydrert turmat ville jeg satse på. Dermed ble forumet gjennomsøkt for gode tips og selvfølgelig Youtubeakademiet flittig besøkt. I flere uker er kjøkkenet, komfyren, radiatorovnen, vinduskarmen, strykebrettet, tørkestativet, lampettene og flere kleshengere et eneste virvar av råvarer, gryter til blanchering/dampkoking, ting som tørker i ovn, tredd på snor, lagt utover til ettertørking, lagt på glass, i boks, i papirposer. Oppvasken bare vokser og leiligheten ser ut som et slags produksjonsområde, heldigvis bor æ aleina... Den planlagte menyen ble som følger: Frokost, som hjemme, havregrøt, linfrø, rosiner. Lunsj, Rugbrød, surdeig, ost, honning og peanøttsmør Middag: -2xBlomkål/brokkoligryte, med linser og bygg -2xGrønnsaksuppe, med linser og ris -2xFalafel med potetmos og grønnsaker -I tillegg har jeg med diverse grønnsaker, potetmos, gulrot, brokkoli, rødbeter, samt ris, bygg og linser. I tillegg lager jeg godteposer 100g nøtter, sjokolade, rosiner, kjeks og marsipan pr dag, samt en stor mengde tørket fukt er med. Porsjoner blir beregnet og matposen fylles... Dag 1: Avmarsj En solfylt Tirsdag 14 April, klokka 10 tar æ bussen fra byen, og etter litt venting på Setermoen blir æ plukka opp av Tore som kjører skolebussen, vi har hatt kontakt flere ganger pr telefon for å forsikre meg om avgang og avreisested. Det er merkbart kaldere enn i byen når æ går av bussen litt over 15. Feller på, ut å gå, ganske fort oppi bakken innser æ at æ har ikkje med klokka, så det blir opp med menyen på kamera kvær gang æ vil vite ka den e. Det e overskya, og idet æ klatre opp over den første åsen kjenner æ at det blåser mer enn nede i dalen, etter en par tre kilometer slår æ leir. Teltet e helt nytt, det e bare slått opp en gang førr å teste det hjemme, så æ e litt spent på om det fungerer som æ håpe. Mens æ sett det opp kommer æ på å ta forteltet til sides sånn at æ kan stå oppreist å grave kuldgrop, æ elske ei rommelig kuldegrop, kjenne æ bynne å like teltet Primusen, den trofaste 111 begynner under forvarminga å lekke tennveske fra overtrykksventilen, den har stått lenge i boden, men e prøvefyrt på verandaen før avmarsj, æ lot forvarminga brenne ut, lot den kjøle sæ og innså at æ hadde overfylt tanken i halvmørket, den tømmes og fyres på nytt. Den brenner helt fint, og flyter ikke over, men ventilen fortsetter å være våt, det løser seg etter at ventilen er tatt løs, rengjort og tørket. Dag 2: "All of me, loves all of you, love your curves and all your edges, all your perfect imperfections." Neste mårra finner æ ei kreftkjuke som æ bare må tygge på.... dermed knekker ei hjørnetann, damnit! Vel, den e allerede rotfylt, så den bør ikkje begynne å verke med det første tenker æ, dessuten, står det å lese i dagboka: "Siste utvei, har tang og speil, kan trekke sjøl. " Harpiks samles fra en furugubbe, tygges mykt og brukes som fylling i tanna, Turen kan fortsette! Æ går innover Doulljevuopmi, en par kilometer bred dal flankert av Goarralatgaisi/Skinskardtinden og Galggoaivi/Lappsksardtinden, det e kaldt og godt med sol. Det går ikke lenge før æ innser korr lenge det e sia æ har vært nødt te å bruke kart og kompass, så store deler av denne dagen går med te å oppfriske gamle kunster, og kose mæ med en iskald østavind. Æ e endelig over tregrensa når æ begynner å leite etter leirplass, østavinden e der enda, ikkje så sterk, men æ går i djupe dala som hjelpe vinden å få fart, æ finn et elveleie i le uten for høye skavler der æ slår leir. Med verdens beste utsikt prøve æ mæ på turens første hjemmekomponerte middagsrett; Blomkål og brokkolisuppe, en ting æ glemte å gjøre hjemme, teste porsjonsstørrelser, Nesten ei hel gryte full, æ et å et, og har sikkert mat te 2,5 person... Men godt! Utdrag fra dagboka: -Seriøst! Blomkål og brokkoligryte, vilt godt, stort sett økologisk, utenom byggen. Real kan bare gå hjem å lalle. Før æ kryp i posen e æ ute på naturens vegne en tur, det e kaldt og klart og nordlyset danser på himmelen over fjellan, vinden har snudd no, og siger ned igjennom dalen fra nord, treffer leveggen og reiser videre uten å lage nevneverdig bry. Dag 3: "It always looks impossible until it's done" Den tredje dagen e det så varmt at æ åpne det som åpnes kan av glidelåsa, sneen e tung og våt og pulken har mest lyst å være ubåt virker det som, det blir en tung bakke opp til Duolljevaggi/Skinskardet, men der oppe finnes deilig swixføre, med god glid og bare velstand. Det her bli dagen for oppfrisking på veivalg, basert på info fra kart opp i mot terrenget, etter stigninger og fått ny utsikt gjør jeg noen innsikter som hadde spart meg en del unødig arbeid, vel vel... Dagboka: "Æ har tatt 2 urutinerte eller uerfarne avgjørelsa i dag, det medførte ekstra slit og unødig risiko. På en så lang tur e man nødt te å kjøre safe hele veien, gå gjerne litt ekstra, vesst det e tryggere, i dag viste det sæ at det hadde vært fornuftig og spart en masse ekstra gåing" Pulken, en gammel svenske, har bambusdrag,https://youtu.be/bN0vnXpzyJk og i dag prøver jeg ut taudrag, som jeg finner mye mer behagelig på flata, jeg kjører på, men da jeg senere står i fjellsiden opp i mot Grytefjellet, kjenner jeg meg ikke høy i hatten når pulken til stadighet ønsker å kjøre karusell, det var moderat snøskredfare da jeg la ut, så jeg regner med at akkurat her er det kanskje litt høyere iom at sola har stått på hele dagen, terrenget heller ikke så mye, men jeg har plutselig et noe brattere parti under meg, så jeg kommer meg over og skifter tilbake til bambus. Turens kritiske punkt er et lite skar på 900moh som lar en gå ned i Cunovaggi/Altevasskardet, jeg har ikke vært der før, men ifølge kartet ser det ut som det kan være mulig å komme seg ned der. På en idyllisk flekk av en vannrett leirplass, på vatnet rett oppunder skaret, ligger jeg i posen og planlegger en rekognoseringsrunde uten pulk neste morgen for å sjekke mulighetene. Dag 4 "Rypedagen" Tidlig neste morgen våkner jeg av fjellrypas monotone sang utenfor duken, utpå mårran snur vinden, øker på og kommer med sne, sikten reduseres og det blir flatt lys. Av latskap tar jeg pulken med meg på rekkerunden, sånn i tilfelle det går. Det blåser ganske friskt nå, og når jeg begynner å gå nedover på andre sida må jeg bremse en del for å ike gå for langt, jeg finner det utspringet som skal være ganske seif, og begunner å lure meg nedover. Det går sakte fremover, langs med kanten er det avblåste partier, en sten stikker opp her og der, så det er greit å gå der. Etter en stund ser jeg at det blir for bratt lenger fram, det kommer også et parti med mye snø i 30¨ jeg må passere litt for nærme. Dagboka: Æ tok en god avgjørelse i dag Denne: jeg snur, eneste aberet er at jeg står et stykke ned i fjellsia med en pulk på slep... det ble en del esktra trekking men det e vel sånn æ e nødt te å lære. Tebake bar det, æ sku selvfølgelig ønske at pulken sto igjen på toppen, vel,vel. Deretter blei det turen ned dalen Gasasvaggi og rundt fjellet Njuolladas denne dagen, været va prega av til dels mye vind og lite sikt, utpå ettermiddagen va æ klar for å krysse over te dalen Luotnavaggi der æ ville slå leir. Her blåste det opp så æ te tider måtte gå på kompasskurs. Vel nede i dalen var det dårlig sikt, og økende vind så æ fant det best å lage en levegg og sette opp teltet i le av noen steina på en liten rygg. Utpå kvelden snur vinden og kommer inn på tvers av teltet, så æ må ut å lage levegg i hele teltets lengde før æ kan innta soveposen, natta tilbringes med å våkne kvær gang det kommer ei rossa som røske litt ekstra i teltet. Dag 5: "She just cant be chained, to a life where nothing's gained, and nothing's lost, at such a cost" Dag 5 kommer, med litt opphold i vinden, lite sikt og mildt, æ bestemme mæ førr å holde kviledag, fjelltjenesten kjører forbi 2 ganga på skuter, æ ligg førr det meste i teltet, utpå dagen rehydrerer æ falafelmixen og lager Fjellfalafel, med potetmos, brokkoli, rødbeter og tomat, Himmelrik så godt, æ kommer nok en gang i tanker om å lage ei turkokebok... Dag 6: "Tror jeg blir hjemme i dag" Dagboka: ¨Dag 6, Søndag (skrevet mandag)¨ «På lørdagskvelden blåste det opp, så mye at æ lå våken hele natta, ett var for mye bråk i teltduken, mens det andre var frykt for hvor mye teltet skulle tåle. (Det skulle vise seg å tåle en hel del)»https://youtu.be/qu24snebWoA Lang historie kort: Mye vær, til tider vanskelig å stå oppreist ute, 0-10-100 meter sikt, ca 0 grader, sneføyk, sliten og trøtt, ikke hørt værmelding, vet ikke hvor lenge det skal vare eller øke på, ligger i en dal, dalen ender i en skog, der ligger en DNT hytte, avgjørelsen tas, pakk i hop alt inne i teltet, vent å se om vinden minker, bryt leir, gå ned. Jeg pakker ned alt, inkludert innerteltet, tar pulken inn i teltet og pakker der, etterpå kommer jeg på at jeg har ikke spist eller laget vann, så jeg sitter i teltet å fyrer primus, spiser lunsj og koser meg på sett og vis, anorakken blir litt tørrere den og. Klokka 14 er jeg klar til å bryte leir, jeg tar teltet ned over pulken og får pakket det bort uten dramaitikk. Deretter går jeg ned, ca en mil. Gleden er stor når jeg treffer på skogen igjen, det er en del vind her nede og, men ikke sammenlignbart, vel inne på hytta kjenner jeg en sånn takknemlighet for at disse hyttene står rundt omkring, fyrer opp i ovnen, henger opp utstyret og det tar ikke lang tid før jeg lukker øynene å reiser langt inn i drømmeland. Dag 7: "Hjem" Mandagen kommer og jeg gjør opp status for turen, den ble langt fra som jeg hadde planlagt, det er ok, jeg kjenner meg klar for å avslutte turen nå, snakker med brodern (for på hytta er det dekning), han kjører gladelig 3 timer for å hente meg. Dermed gjenstår bare en liten mil langs med Altevann til Innset, så er det pizza på Jokern og telttørk hjemme til kvelds -Senere fikk jeg vite at "en hel masse folk" var hentet ned av fjellet den helga.

Takk for fin rapport. Jeg har vært oppe på Espedalsstølane noen ganger, men ikke tidlig på våren. Fjelltoppen har jeg ikke fått med meg. Den håper jeg å kunne ta engang.....

Tørt? Jeg synes det var rimelig vått i marka jeg : Fra gårsdagens treningstur for Marka24, fra Sognsvann til Sollihøgda. Grått og regn i starten, så lettet det og ble en flott dag.

Presale hos http://www.downskis.com/ for de som gleder seg til vinteren. I år også med pakkepris på bindinger og feller, og plutselig ble det litt enn planlagt av feriepengene som forsvant

OK, då bur eg eit godt stykke utanfor

Litt på siden av diskusjonen om mange telt (Jeg har bare 4), så passer det muligens å minne om han som sa at han hadde brukt 90% av formuen på biler, kvinner og drikke. Resten hadde han sløst bort... En sunn holdning.

Vært på en liten rundtur i Skrimfjella med fiskestanga! Enormt vått i området, men blei en fin tur. 2 små ørreter på 3-4 hg og 1 på rettt under kiloen. Fin tur i et område jeg aldri har besøkt tidligere ☺️

Har ikke vært på tur i dag, men tirsdag 2. Juni tok jeg og en kompis skiene på sekken og tok turen opp i østrenna på Stabben (Tustnastabben) i Aure kommune. Skikjøring i juni er ikke dårlig på ytre Nordmøre.

Hei - her er mange gode råd Selv nådde jeg toppen for snart 10 år siden! Jeg vil bare legge til at det er deilig med snacks/sjokolade i lomma ... og ta gjerne med et lett fleeceteppe for kalde netter, kalde stoler i messeteltet - og gi det bort før du drar til Zanzibar Da er det bare å glede seg masse til turen - nyte hver dag, gå sakte sakte (pole, pole!), drikk ofte små slurker vann! Lykke til

Jeg kjøpte vannrensetabletter til min tur til Killi, de har jeg fortsatt alle som en. Første dag har du med kjøpevann, du kan selvsagt ta med til dag to også, første dag er normalt kortere så du greier fint å bære litt ekstra. Men jo høyere du kommer, jo mindre dyreliv, og sjansen for at det er noe i vannet blir mindre. De koker vannet før du får det, så det skal ikke være noe problem. Vannkvaliteten opplevde jeg som så bra at jeg ikke så noen grunn til å rense det.

Arnøyene i Gildeskål sør for Bodø 16. mai 2015:

Sunndalsøra mellom fjellene