Vinnerliste

Ikke første gangen jeg har vært her og ikke blir det den siste heller Link til turen på UT.no

Hvor er det store tre-firemannsteltet og hvor er lavvoen for 4-6 og den store lavoen? Det er noen huller i samlingen her.

Vært på tur i Lommedalen i dag. Ble en tur Fra Burudvann over Tjæregrashøgda og ned til Burudvann igjen. Hadde forventet at det skulle være mye våtere i skogen nå enn det faktisk var, Så selv om jeg gikk med joggesko klarte jeg med noen hopp å sprett og holde meg tørr på beina hele turen Utsikten på toppen pleier å være ganske fin , men det er vanskelig og se nå som alle tærne har fått på seg grønnpynt

Har dere noengang møtt en frimerkesamler som bare har ETT frimerke?

Trenger ikke kaste bort penger du kan kjøpe ett nytt telt for, på psykolog. Madamen (lege, jobber med alderspsyk) har allerede bekreftet at det er en lidelse, dog etter observasjoner og diagnosering av meg som bare har 5 telt. Unngikk med nød innleggelse etter at jeg solgte ett telt nylig siden jeg kom over ett godt tilbud for noen måneder siden og dermed hadde 6 telt en kort stund. Jeg setter pris på at du la inn dette innlegget, da jeg vil bruke det aktivt i prosessen med å overbevise madamen om at det er helt normalt å ha 4 til 5 packs av hver ting i friluftsutstyrssamlingen.

Klager? Hva med å spørre samme innledende spørsmål på kvinneguiden forumet, og se hva du får til svar der?

Du har ikke en lidelse; du har en lidenskap Har jeg for mange soveposer? 1 yttertrekk for sovepose 2 lakenposer 2 sommersoveposer (eller var det 3?) 2 vintersoverposer 2 musucbags Pleier mye å fryse om natta, så hvis jeg kler på meg musucbag innerst, etterfulgt av lakenpose, så sommerposene, så vintersoveposen, så ekstremvintersoveposen, så yttertrekk for sovepose rundt hele herligheten, blir det vel bra. Da ender jeg vel opp som en lun vårrull, tenker jeg.

Vært på en liten rundtur i Skrimfjella med fiskestanga! Enormt vått i området, men blei en fin tur. 2 små ørreter på 3-4 hg og 1 på rettt under kiloen. Fin tur i et område jeg aldri har besøkt tidligere ☺️

Tur til Birkenes i Aust Agder i kveld. Var innom den imponerende Mollestadeika. Den nest største eika i landet. Over 1000 år gammel og endåtil vert for ei lita gran oppe i ei tørrgrein. Under denne eika fikk en følelse av bare å være et lite glimt i evigheten.......

Kjapp tur tatt i dag, nye triks testet - og de håndsydde festene gjorde jobben, de Poor mans half a TrailStar Må forresten nevne at jeg ikke sydde de nye festene helt etter vanlig "rytme", da skulle de hatt en avstand som gjorde bakveggen og "dørstokken" 175 cm brede - jeg sydde dem i stedet med avstand 205 cm. Senker med det høyden litt, og vinner litt bredde.

Det er litt forskjellige ting dette. Ski og andre forbruksvarer ser eg bare som ein fordel å alltid ha litt meir enn eg har bruk for. Ved å kjøpe når det er tilbod, treng eg ikkje kjøpe til full pris når behovet dukkar opp, og eg kan tyne litt ekstra livstid ut av utstyret ved å bruke det gamle utslitte til uvand bruk og spare det nyaste. Telt reknar eg derimot at skal halde i lang tid¹, og då har eg mindre att for å ha fleire enn naudsynt, men årstidene sett så ulike krav at eg likevel må ha fleire telt til ulik bruk. ¹Vinterteltet og vår-/haustteltet håpar eg at skal vera i rimeleg god stand når arvingane skal rydde opp etter meg.

Har vedlikeholdt min egen Ally samt Kongsberg og Omegn Turistforenings 5 utleieallyer i en del år. Alle 6 kanoene er mye brukt. Min erfaring er at det eneste felles stedet disse er slitt er i overgangen mellom baug og kjøl, akkurat der kanoen tar nedi når du padler den opp på ei strand. Alle kanoene har rikelig med lapper, men bortsett fra nevnte plass er det på forskjellige steder. Skadene er helst stikkskader etter skarpe ting, slitasje langs sida etter å ligget inntill bratt fjell og slitasje på rellingen etter å ha ligget opp ned på biltak. Skulle jeg ha kjøpt meg ny Ally i dag, ville jeg bare begynt å bruke den og lappa de stedene som blei slitt etter hvert. Å lime slitestriper under hele kanoen er totalt bortkasta. Skal du gjøre noe med en ny kano, så lim ei kort stripe i overgangen mellom baug og kjøl.

Litt på siden av diskusjonen om mange telt (Jeg har bare 4), så passer det muligens å minne om han som sa at han hadde brukt 90% av formuen på biler, kvinner og drikke. Resten hadde han sløst bort... En sunn holdning.

Regner med at alle som klager på forbruket mitt bor innenfor ring 3 og bruker sykkel og kollektivtransport, ikke bil.

Jeg har 6 kajakker jeg...... Og hengekøye® Så noen telt for mange er for meg helt innafor

Hver gang jeg finner ut at jeg har for mye utstyr ( hva nå det enn måtte være.....) tenker jeg på dem som kjøper ny bil som taper seg mer i verdi på ett år, enn alt mitt utstyr koster tilsammen. Da føler jeg at jeg er ganske spartansk.

Og jeg har en bråte primuser, men føler ikke at jeg har noen lidelse av den grunn. Kun interesse for sånt, og da blir det jo slik. Så hvorfor ikke ha mange telt? Er bare glad for at jeg ikke samler på kanoer og kajakker, jeg. Og forresten så har jeg tre-fire telt selv også. Eneste problemet, om jeg skal nevne noe, er at det tar litt ekstra tid før jeg kommer meg avgårde på tur fordi jeg alltid sliter med å velge hvilken primus jeg skal ha med.

Vårtur til Indre Troms Etter en lang og mørk vinter med mye innesitting kjente jeg igjen fjellene kalle Ut måtte jeg, lenge, kjentes det som. Jeg begynte å legge en plan, det måtte bli fjelltur på innlandet, litt sent på skisesongen. Siden jeg ikke har bil og "alle" rundt her sier at skal man komme seg på tur her oppe må man ha bil, gjerne sin egen... Opplegget ble da altså å få gjort en fjelltur på rundt en uke + i et område man kan nå med kollektivtransport. Lenge har jeg hatt lyst til å gå opp på fjellet Njunis helt øverst i Dividalen. Etter litt frem og tilbake ble planen som følger: Buss fra Tromsø til Setermoen og skolebuss derifra til Strømslia, (et stykke på vei mot Innset/Altevatn) og gå derifra til Njunis, gjøre topptur og gå videre til Skjold for buss hjem igjen. Turen skulle være grovt regnet 10 mil, siden det er lenge siden jeg var aktiv på vinterfjellet satt jeg av 10 dager til turen, så skulle jeg slippe å stresse, la ting ta sin tid, rutiner komme tilbake og generelt bare ha god tid. Forberedelser ble satt i gang, utstyr ble laget/reparert/kjøpt inn, og tenkte jeg, egen dehydrert turmat ville jeg satse på. Dermed ble forumet gjennomsøkt for gode tips og selvfølgelig Youtubeakademiet flittig besøkt. I flere uker er kjøkkenet, komfyren, radiatorovnen, vinduskarmen, strykebrettet, tørkestativet, lampettene og flere kleshengere et eneste virvar av råvarer, gryter til blanchering/dampkoking, ting som tørker i ovn, tredd på snor, lagt utover til ettertørking, lagt på glass, i boks, i papirposer. Oppvasken bare vokser og leiligheten ser ut som et slags produksjonsområde, heldigvis bor æ aleina... Den planlagte menyen ble som følger: Frokost, som hjemme, havregrøt, linfrø, rosiner. Lunsj, Rugbrød, surdeig, ost, honning og peanøttsmør Middag: -2xBlomkål/brokkoligryte, med linser og bygg -2xGrønnsaksuppe, med linser og ris -2xFalafel med potetmos og grønnsaker -I tillegg har jeg med diverse grønnsaker, potetmos, gulrot, brokkoli, rødbeter, samt ris, bygg og linser. I tillegg lager jeg godteposer 100g nøtter, sjokolade, rosiner, kjeks og marsipan pr dag, samt en stor mengde tørket fukt er med. Porsjoner blir beregnet og matposen fylles... Dag 1: Avmarsj En solfylt Tirsdag 14 April, klokka 10 tar æ bussen fra byen, og etter litt venting på Setermoen blir æ plukka opp av Tore som kjører skolebussen, vi har hatt kontakt flere ganger pr telefon for å forsikre meg om avgang og avreisested. Det er merkbart kaldere enn i byen når æ går av bussen litt over 15. Feller på, ut å gå, ganske fort oppi bakken innser æ at æ har ikkje med klokka, så det blir opp med menyen på kamera kvær gang æ vil vite ka den e. Det e overskya, og idet æ klatre opp over den første åsen kjenner æ at det blåser mer enn nede i dalen, etter en par tre kilometer slår æ leir. Teltet e helt nytt, det e bare slått opp en gang førr å teste det hjemme, så æ e litt spent på om det fungerer som æ håpe. Mens æ sett det opp kommer æ på å ta forteltet til sides sånn at æ kan stå oppreist å grave kuldgrop, æ elske ei rommelig kuldegrop, kjenne æ bynne å like teltet Primusen, den trofaste 111 begynner under forvarminga å lekke tennveske fra overtrykksventilen, den har stått lenge i boden, men e prøvefyrt på verandaen før avmarsj, æ lot forvarminga brenne ut, lot den kjøle sæ og innså at æ hadde overfylt tanken i halvmørket, den tømmes og fyres på nytt. Den brenner helt fint, og flyter ikke over, men ventilen fortsetter å være våt, det løser seg etter at ventilen er tatt løs, rengjort og tørket. Dag 2: "All of me, loves all of you, love your curves and all your edges, all your perfect imperfections." Neste mårra finner æ ei kreftkjuke som æ bare må tygge på.... dermed knekker ei hjørnetann, damnit! Vel, den e allerede rotfylt, så den bør ikkje begynne å verke med det første tenker æ, dessuten, står det å lese i dagboka: "Siste utvei, har tang og speil, kan trekke sjøl. " Harpiks samles fra en furugubbe, tygges mykt og brukes som fylling i tanna, Turen kan fortsette! Æ går innover Doulljevuopmi, en par kilometer bred dal flankert av Goarralatgaisi/Skinskardtinden og Galggoaivi/Lappsksardtinden, det e kaldt og godt med sol. Det går ikke lenge før æ innser korr lenge det e sia æ har vært nødt te å bruke kart og kompass, så store deler av denne dagen går med te å oppfriske gamle kunster, og kose mæ med en iskald østavind. Æ e endelig over tregrensa når æ begynner å leite etter leirplass, østavinden e der enda, ikkje så sterk, men æ går i djupe dala som hjelpe vinden å få fart, æ finn et elveleie i le uten for høye skavler der æ slår leir. Med verdens beste utsikt prøve æ mæ på turens første hjemmekomponerte middagsrett; Blomkål og brokkolisuppe, en ting æ glemte å gjøre hjemme, teste porsjonsstørrelser, Nesten ei hel gryte full, æ et å et, og har sikkert mat te 2,5 person... Men godt! Utdrag fra dagboka: -Seriøst! Blomkål og brokkoligryte, vilt godt, stort sett økologisk, utenom byggen. Real kan bare gå hjem å lalle. Før æ kryp i posen e æ ute på naturens vegne en tur, det e kaldt og klart og nordlyset danser på himmelen over fjellan, vinden har snudd no, og siger ned igjennom dalen fra nord, treffer leveggen og reiser videre uten å lage nevneverdig bry. Dag 3: "It always looks impossible until it's done" Den tredje dagen e det så varmt at æ åpne det som åpnes kan av glidelåsa, sneen e tung og våt og pulken har mest lyst å være ubåt virker det som, det blir en tung bakke opp til Duolljevaggi/Skinskardet, men der oppe finnes deilig swixføre, med god glid og bare velstand. Det her bli dagen for oppfrisking på veivalg, basert på info fra kart opp i mot terrenget, etter stigninger og fått ny utsikt gjør jeg noen innsikter som hadde spart meg en del unødig arbeid, vel vel... Dagboka: "Æ har tatt 2 urutinerte eller uerfarne avgjørelsa i dag, det medførte ekstra slit og unødig risiko. På en så lang tur e man nødt te å kjøre safe hele veien, gå gjerne litt ekstra, vesst det e tryggere, i dag viste det sæ at det hadde vært fornuftig og spart en masse ekstra gåing" Pulken, en gammel svenske, har bambusdrag,https://youtu.be/bN0vnXpzyJk og i dag prøver jeg ut taudrag, som jeg finner mye mer behagelig på flata, jeg kjører på, men da jeg senere står i fjellsiden opp i mot Grytefjellet, kjenner jeg meg ikke høy i hatten når pulken til stadighet ønsker å kjøre karusell, det var moderat snøskredfare da jeg la ut, så jeg regner med at akkurat her er det kanskje litt høyere iom at sola har stått på hele dagen, terrenget heller ikke så mye, men jeg har plutselig et noe brattere parti under meg, så jeg kommer meg over og skifter tilbake til bambus. Turens kritiske punkt er et lite skar på 900moh som lar en gå ned i Cunovaggi/Altevasskardet, jeg har ikke vært der før, men ifølge kartet ser det ut som det kan være mulig å komme seg ned der. På en idyllisk flekk av en vannrett leirplass, på vatnet rett oppunder skaret, ligger jeg i posen og planlegger en rekognoseringsrunde uten pulk neste morgen for å sjekke mulighetene. Dag 4 "Rypedagen" Tidlig neste morgen våkner jeg av fjellrypas monotone sang utenfor duken, utpå mårran snur vinden, øker på og kommer med sne, sikten reduseres og det blir flatt lys. Av latskap tar jeg pulken med meg på rekkerunden, sånn i tilfelle det går. Det blåser ganske friskt nå, og når jeg begynner å gå nedover på andre sida må jeg bremse en del for å ike gå for langt, jeg finner det utspringet som skal være ganske seif, og begunner å lure meg nedover. Det går sakte fremover, langs med kanten er det avblåste partier, en sten stikker opp her og der, så det er greit å gå der. Etter en stund ser jeg at det blir for bratt lenger fram, det kommer også et parti med mye snø i 30¨ jeg må passere litt for nærme. Dagboka: Æ tok en god avgjørelse i dag Denne: jeg snur, eneste aberet er at jeg står et stykke ned i fjellsia med en pulk på slep... det ble en del esktra trekking men det e vel sånn æ e nødt te å lære. Tebake bar det, æ sku selvfølgelig ønske at pulken sto igjen på toppen, vel,vel. Deretter blei det turen ned dalen Gasasvaggi og rundt fjellet Njuolladas denne dagen, været va prega av til dels mye vind og lite sikt, utpå ettermiddagen va æ klar for å krysse over te dalen Luotnavaggi der æ ville slå leir. Her blåste det opp så æ te tider måtte gå på kompasskurs. Vel nede i dalen var det dårlig sikt, og økende vind så æ fant det best å lage en levegg og sette opp teltet i le av noen steina på en liten rygg. Utpå kvelden snur vinden og kommer inn på tvers av teltet, så æ må ut å lage levegg i hele teltets lengde før æ kan innta soveposen, natta tilbringes med å våkne kvær gang det kommer ei rossa som røske litt ekstra i teltet. Dag 5: "She just cant be chained, to a life where nothing's gained, and nothing's lost, at such a cost" Dag 5 kommer, med litt opphold i vinden, lite sikt og mildt, æ bestemme mæ førr å holde kviledag, fjelltjenesten kjører forbi 2 ganga på skuter, æ ligg førr det meste i teltet, utpå dagen rehydrerer æ falafelmixen og lager Fjellfalafel, med potetmos, brokkoli, rødbeter og tomat, Himmelrik så godt, æ kommer nok en gang i tanker om å lage ei turkokebok... Dag 6: "Tror jeg blir hjemme i dag" Dagboka: ¨Dag 6, Søndag (skrevet mandag)¨ «På lørdagskvelden blåste det opp, så mye at æ lå våken hele natta, ett var for mye bråk i teltduken, mens det andre var frykt for hvor mye teltet skulle tåle. (Det skulle vise seg å tåle en hel del)»https://youtu.be/qu24snebWoA Lang historie kort: Mye vær, til tider vanskelig å stå oppreist ute, 0-10-100 meter sikt, ca 0 grader, sneføyk, sliten og trøtt, ikke hørt værmelding, vet ikke hvor lenge det skal vare eller øke på, ligger i en dal, dalen ender i en skog, der ligger en DNT hytte, avgjørelsen tas, pakk i hop alt inne i teltet, vent å se om vinden minker, bryt leir, gå ned. Jeg pakker ned alt, inkludert innerteltet, tar pulken inn i teltet og pakker der, etterpå kommer jeg på at jeg har ikke spist eller laget vann, så jeg sitter i teltet å fyrer primus, spiser lunsj og koser meg på sett og vis, anorakken blir litt tørrere den og. Klokka 14 er jeg klar til å bryte leir, jeg tar teltet ned over pulken og får pakket det bort uten dramaitikk. Deretter går jeg ned, ca en mil. Gleden er stor når jeg treffer på skogen igjen, det er en del vind her nede og, men ikke sammenlignbart, vel inne på hytta kjenner jeg en sånn takknemlighet for at disse hyttene står rundt omkring, fyrer opp i ovnen, henger opp utstyret og det tar ikke lang tid før jeg lukker øynene å reiser langt inn i drømmeland. Dag 7: "Hjem" Mandagen kommer og jeg gjør opp status for turen, den ble langt fra som jeg hadde planlagt, det er ok, jeg kjenner meg klar for å avslutte turen nå, snakker med brodern (for på hytta er det dekning), han kjører gladelig 3 timer for å hente meg. Dermed gjenstår bare en liten mil langs med Altevann til Innset, så er det pizza på Jokern og telttørk hjemme til kvelds -Senere fikk jeg vite at "en hel masse folk" var hentet ned av fjellet den helga.

Fantastisk bra rapport

Mål bredden på beltet så du vet hvilken bredde du skal ha. Se også etter om strammingen ligger i selve klipset, eller bare beltet ligger rundt og det er en egen strammeanordning. Jeg har tidligere kjøpt nye Helsport strammere på XXL

Fin turrapport

Jeg synes diskusjonen er fin, jeg. Det at man har litt ulike meninger er bare som det skal være på et debattforum. En ting er hvor mange telt man har (evt skipar, fluestenger, soveposer, kameraer osv), en annen ting er hvor mye det er i bruk. Jeg har venner og familie som låner av meg når de trenger det. Særlig lavvoen har vært mye rundtomkring uten meg inni. Er enig i at det er relevant å se på sitt totale forbruk når man diskuterer dette. Bilkjøring, sydenturer, unødvendige flyreiser, oppussing av hus som ikke trenger det osv.. I en sånn sammenheng er et ekstra telt eller to ikke så mye. Hilsen syklist innenfor Ring 3 (som allikevel har bil til turbruk).

OK, då bur eg eit godt stykke utanfor

@Larsdx, den ble erstattet av en rød en i silnylon... En vinterkøye, en sommerkøye, en til kona, en til dattera. Sånn ca.

5 tarper, 4 hengekøyer, 2 telt og 1 telt/tarp (trailstar med innertelt) (terp? talt?) Synes du er helt innenfor jeg.

Det pleier å være relativt greit nå allerede, men pga det store snøfallet og sen smelting, er det veldig seint i år. For å være helt sikker, bør man kanskje vente til midten av juni-begynnelsen av juli.

Har ikke vært der, men skal også dit i sommeren og har lest meg mye opp det siste halvannet året på området. Dagsturer som ofte blir anbefalt er blant annet: Half Dome fra Yosemite Valley (krever tillatelse, og her er det mye folk) Mist trail fra Yosemite Valley (mye folk her også, men du trenger ikke tillatelse for dagstur) Clouds Rest fra Tenaya Lake (mindre folk denne veien, beste utsikspunktet i Yosemite) Catedral Lakes fra Tuolumne Meadows (mye folk, men ikke kø) Lyel Canyon fra Tuolumne Meadows (mye folk, men ikke kø) Grand Canyon of Tuolumne fra Tuolumne Meadows (toppen) eller White Wolf (bunnen) Det er også mange fine turer om du drar litt utenfor parken. F.eks kan du kjøre til Mammoth Lakes og videre til Devils Postpile Monument. Herfra kan du ta dagsturer til Thousand Islands Lake, Minaret Lake og mange andre fine områder. Vil du overnatte ute i villmarka er det fullt mulig å få en tillatelse på sparket, men da må du være litt fleksibel på hvor du starter. De mest populære "trailheads" er det mye rift etter. (60% kan som regel forhåndsbookes, mens 40% går på oppmøte vet å stille seg i kø før de åpner). Det er generelt lettere å få overnattingstillatelse fra trailheads i Mammoth området. Du får også leid bjørneboks (som er påkrevd) i Yosemite Valley og Tuolumne Meadows visitor center. Sjekk ut caltopo.com og https://awhite4777.pythonanywhere.com/SierraMapperAlpha/default/start for kart og ruter i området.

@Larsdx, jag tror inte det handlar om någon lidelse, men prioriteringar och lidenskap. Troligt att du kommer över spärren att behålla alla tält så småningom. Jag har arbetat som skidinstruktör i många vintrar och hade som mest 8 par slalomskidor, 3 snowboards och ett par telemarkskidor och tyckte att jag inte klarade mig utan något av dessa. Nu blir det bara 2-3 veckor per år för tillfället och jag har sålt bort en del, nu är det bara 3 par slalom och en snowboard kvar, men det tog ett par år innan jag började sälja av.. Tält har jag 4 stycken och lika många tarpar, det är väl helt normalt för någon som är passionerat upptagen av friluftsliv. Så bor jag innanför ring 3 och åker kollektivt eller går, så då är det lov!

Jag har bara varit där när det varit snö, men med tanke på höjden(ca 1450 MSL) och att tjernen ligger precis nedanför en rasbrant där det sannolikt var bre så sent som för 200 år sedan gör att jag misstänker att det är sten till förbannelse på platsen. Det brukar vara det på den höjden och ännu värre nära rasbranter. Är bara syftet att campa ett par dagar så skulle jag föreslå östra änden på Bessvatnet. Finare plats och mjukt fint gräs.Nackdelen är att det är lite längre att gå dit och mer uppförsbacke. Mer folk är det också, men knappast så det stör.

Ring til Spiterstulen og hør, da får du også høre siste førerapport og hvor mye snø som ligger igjen. Vil tro det fremdeles er i grenseland for om det er ski eller fjellsko som er best egnet. Siden det enda er mye snø i fjellet kan det være lurt å ha med gps hvis dere ikke går i guidet gruppe. Da kan dere følge samme spor tilbake igjen om dere må snu pga tåke og whiteout (norgeskart på telefonen med offline kart kan være et alternativ). Ellers pleier jeg alltid ha med meg vindsekk, dunjakke, vindvotter, lue og en fleecejakke i sekken på denne tiden. Går som regel i skallbukse og skalljakke så lenge det er snø, hvis ikke har jeg med regntett bukse og jakke i sekken.

Jeg har to telt, et fjellreven foxlite kjøpt i 1999, 16år sia altså, og et hilleberg akto fra 2005, det er nye(!) teltet mitt. Begge fungerer utmerket, vel kunne luftinga ha vært bedre i foxliten, som er reservetelteltet mitt - men ett kilo tyngre enn akto. Dog noe bedre plass da. Vintern holder det med en presenning kjøpt for under 100lappen i skauen. Det folk nå kaller tarp er for dyrt og "tungt" ift presenning som er lettere og ikke er så farlig om gnister ødelegger. Får etterhvert kjøpe meg et solid vinterfjelltelt. Et lett sommertelt med ok plass og et godt vintertelt med god plass på vinteren bør holde. Familieliv gjør nok teltvalga noe mer omfattende, men jeg er heldigvis singel Nordhauk er inne på noe, vi har mye penger mellom henda - kanskje for mye(?) - har man ikke så god råd kan man ikke kjøpe telt i eninga og man setter kanskje større pris på det utstyret man har fordi det ikke er noen selvfølge å stadig kjøpe noe nytt. I et miljøperspektiv ift forbruk så er det betenkelig med det utstyrsjaget mange har, den enkleste innsatsen en sjøl kan gjøre for miljøet er å ikke kjøpe noe til stadighet - noe mer nytt som stadig må produseres. Tom penger kan en sjøl spare på å redusere kjøpetrangen sin. Det var moraliseringa fra meg i natt (sålangt iallefall;-))

En tom propanboks er ikke spesialavfall. Hvis den blir punktert på en eller annen måte så kan den kastes sammen med glass og metall. Jeg er så gammel at jeg husker når Coca Cola begynte med metallbokser. Disse boksene hadde ikke en slik ring på toppen til å åpne boksen med, men man fikk med, eller kunne kjøpe et lite verktøy som man festet på kanten av boksen og bøyde oppover. Da laget den et trekantet hull i toppen på boksen. Jeg tror jeg har et slikt verktøy et sted. Kanskje den også kan brukes til å lage hull i bunnen på propanboksene. Utrolig hva jeg har i kjelleren. Jeg klarte ikke å lage hull i bunnen på gassboksen, men det gikk greit i siden. Men ikke gjør dette inne, i hvert fall ikke like utenfor døren til soverommet når konemor akkurat kommer for å legge seg. Det stinker råtne egg (hydrogensulfid) eller noe i den retningen selv om boksen er tom.

Kjenner meg godt igjen her. Jeg har kommet til det punktet at jeg måtte gå over hva jeg faktisk brukte og ikke. Det som var kjekt og ha men ikke ble brukt har enten blitt solgt eller gitt bort. Hvis noen andre kan ha glede av utstyret jeg har, istedenfor at jeg har det liggende og kanskje blir brukt hvert 5 år, ja det er mye bedre tenker nå jeg.

Jeg er enig med deg i det du skriver Fenriken! En fin inngangsport er fra Brokke-Suleskard eller Berg! Jeg har gått litt i Austheiene nå i mai og det er snøfritt opptil Granbustøyl i alle fall. Nordover kan det nok være enkelte partier med snø hvor man går gjennom. Men det er koselig å gå her også! Bare vær klar over at det er ganske mye myr og blaute partier. Jeg var glad jeg kunne tørke skoa sånn halvveis på hytte i alle fall Hvis du skal gå i Austheiene er det vel så greit å komme inn fra Åmli-sida

Nei da, tror ikke du har noen kognitiv svikt, så noen diagnose får du nok ikke. Har det sammen med brennere. Noen ganger sitter jeg ute i hagan og koker vann og har en drink og lyden fra brenneren får fram gamle minner.

Synes ikke dette er en lidelse, selv om mine nærmeste er uenige. Når barna skal "drite" meg ut foran venner, spør de "hvor mange telt har du pappa" Har et bitte-lite 1-manns fra Coleman, Hilleberg Nallo 3 GT, Hilleberg Rajd til bruk i sommer med vandrestavene mine. Har også Helsport Nordmarka 2 tilfelle ungene eller noen andre ønsker å låne, hehe (jeg har brukt det selv også). Har også solgt 4 tidligere telt. Så kommer selvfølgelig alle soveposene. 3 i dun til forskjellige årstider. Ditto i synt, fordi det kjøpte jeg først. Liggeunderlag... samme der. Med og uten luft, med og uten dun, lett og tung Brennere og fyringsmuligheter... plenty... Fordelen med alt dette er at jeg kan bruke timesvis på å plukke det rette til de ulike turene jeg skal på. Jeg kan "skreddersy" utstyret til turen og værforholdene.

Nå er i det minste alle vann i Nordmarka isfrie. God tur

Gårsdagens tur ble en "bli bedre kjent i nærområde" tur, 17 km på skogsbilvegene i Bogeråsen, innom vannene Bogerfløyta og Bogersjøen. Rett ut døra og 5 minutter gange så er man i skogen, selv om jeg bor klask pladask midt i sentrum. Det sier vel kanskje mest om Kongsvinger som by Gjennom et boligfelt og ut i skogen. Skigruppa tilrettelegger sitteplasser/bålplasser og tydeligvis også utedoer midt ute i skogen. Grana blomstrer i år Det bare er noe med vann, fint å avkjøle bena i Bogersjøen men er nok en stund til det er badetemperatur.

Telltur.no er et artig påskudd til å gå litt nye stier i nærmiljøet: http://telltur.no/velg-friluftsrad Dagens tur ga 7 poeng, Storrunden opp mot Breitind (Syv Søstre), over Einangsfjellet og ned i Søvikskaret. Knappe milen lang, nydelig utsikt mot Vistenfjellene, Finnkneet, Vega.

Fyrte bålpanne i Haugesund sentrum i dag. Det er første gang jeg har gjort!

Det ble en liten fisketur igår kveld. Årets første fjelltur. Drar på en ny en etter jobb idag!

Kjapp ettermiddagstur i skjørtekanten til Søstrene:

Jeg har også dette settet og brukt det siden i høst. En tur på Hardangervidda i fjor høst med kuling og regnvær hele dagen. Holdt meg da helt tørr. Har også brukt den på endel toppturer i vinter og den holder bra i snø, sludd og regn og foreløpig har jeg ikke merket noe tegn til slitasje. Puster også minst like bra som Norrøna og Bergans jakkene jeg har, men er mer vanntett. Gir jakka 5 av 5. Buksa har de samme egenskapene, men passformen er litt dårlig. Er ikke formsydd i knærne og jeg opplever at den henger litt på lårene (jeg burde muligens hatt min en størrelse større, men da hadde den blitt vel baggy). Buksa får 3 av 5 som turbukse, men som overtrekksbukse i tillegg til annen turbukse fungerer den helt utmerket.

Jeg husker godt da jeg var liten. De øyeblikkene jeg fikk ha pappa for meg selv. Jeg og pappa på tur, det var stas. Det var som en barndomsdrøm for meg. Denne gang står jeg på andre siden og er den som er far og min sønn er den som er med...Håper og tror han liker de stundene like mye som meg. Er noe med det å knytte bånd mellom far og sønn sterkere og når vi deler den samme interessen for friluftsliv og fiske er det ikke vanskelig. Dette er ikke en historie om den uka vi vasset rundt på Hardangervidda eller vandret rundt i Femnundsmarka. Nei dette er en liten ettermiddagstur, far og sønn med fiskestanga og en liten sekk med noe godt i. Turen begynner supert med sol og 17gr når vi kjører hjemmefra. Når vi nærmer oss Snappen i Andebu, ser vi faretruende skyer som driver rett mot oss. Guttungen spør: Drar vi selv om det kommer regn? Jepp, har med poncho så vi skal på tur sier jeg. Har bare med en men vi deler så godt vi kan. Ingen dråper enda. Men de er ikke langt unna... Plutselig dundrer det løs. River opp ponchoen fra sekken og bærer den over hodene på oss frem til vi søker dekning underet stor og tett grantre. Det fortsetter å øse ned. Mengden øker og det er ganske utrolig at det går an å regne så kraftig. Litt lei av å stå under treet gir jeg sønnen min ponchoen så trer jeg en jakke på meg, så labber vi de siste 200m bort til vannet vi tenker å fiske i. Og regnet det fortsetter... Men stanga må brukes og både far og sønn rigger opp. Kan tru jeg ble våt her. Våt helt inn på huden, men det er som guttungen sier: Det er jo litt kult og deilig og pappa. Blir litt nedkjølt i håret og det er deilig. Joda han har rett i det. Jeg har alltid likt ekstremvær. Endelig gir regnet seg og varmen og sola kommer etter hvert tilbake. Vi prøver tre forskjellige vann og det ender med tre små ørreter til far med fluestang og null til gutten med slukstanga. Nå vil jeg og ha fluestang var det jeg fikk slengt etter meg da... På veien hjem prater vi løst om alt mulig før han plutselig sier; Jeg har hatt det kjempe fint selv om jeg ikke fikk fisk. Jeg vet du heller ville at jeg skulle fått fisk og du ingen men sånn er det bare. Det er så fint i skogen nå og jeg gleder meg så til overnattinga på Skrim i sommer pappa. Jeg blir ei lita tåre våt i øyekroken uten at han ser det selvfølgelig, jeg er jo mann. Hahaha. Jeg blir så glad av slike ord. Han gleder seg til neste gang og det betyr utrolig mye for meg. Du skal vite det gutten min at det gjør jeg og. Tusen hjertelig takk for turen sønn.

Se på følgende link for å se hvordan jeg løste mitt drag. http://www.utsidan.se/forum/showthread.php?t=75809&highlight=Paris+pulka

En aldri så liten turrapport. Vært innom Øvre Pasvik Nasjonalpark med ski og pulk. Et kjempeflott område som jeg absolutt skal tilbake til når det blir sommer. Gikk innover parken med ski og pulk, sammen med en venn av meg. Vi hadde lagt opp en rute for de syv dagene turen skulle vare, men det viste seg raskt at ruten ikke lot seg gjennomføre pga mye snø. Utenfor gamle scooterspor gikk vi i puddersnø opp til knærne de første dagene, så vi forsøkte å følge scootersporene så langt det lot seg gjøre. Det gikk forholdsvis greit å følge sporene, men vi mistet dem ved hvert småvann, brukte mye tid på å forsere vannene, og fant som regel sporet igjen på andre siden av vannet. Dag 4 slo været om og vi fikk som meldt 5 varmegrader. Da jeg gikk og dro på pulk hadde jeg hel-feller på skiene. Denne dagen klabbet det noe helt for jævlig på skiene, og på det meste må jeg ha hatt 10 cm med snø under skiene. Gjorde et forsøk på å ta av fellene og smøre skiene i stedet, men da kom jeg meg ikke forover da pulken (paris-pulk) ble for tung i all snøen. Vi gikk mellom 4 og 6 timer om dagen. Det ble fisket noe, uten annen fangst enn en liten abbor. Så desverre ingen bjørn, men bjørnespor som så ut til å være noen dager gamle. Vi gikk sørover fra Vaggetem og ned til Ellenvannet. Videre sør-vestover mot grensen mot Finland, og videre nord-østover og i retur mot Vaggetem. Koiene i Pasvik er et kjempetilbud, og vi benyttet oss av et par av disse. Ellenkoia var kjempebra. En kjempetur som absolutt anbefales! Noen stemningsbilder fra turen: Paris-pulken veltet innimellom, og måtte da løftes på plass igjen. Ellenvannet sett fra nord, et par hundre meter unna ellenkoia. På vei sørover over Ellenvannet. På vei sørover over Ellenvannet. Ski med hel-feller som klabber. Grensa til Finland. Stemningsbilde av teltet, Exped Orion extreme.