Vinnerliste

Jeg har fått en Optimus Vega i bursdagsgave av min kjære

Fyrte bålpanne i Haugesund sentrum i dag. Det er første gang jeg har gjort!

Telltur.no er et artig påskudd til å gå litt nye stier i nærmiljøet: http://telltur.no/velg-friluftsrad Dagens tur ga 7 poeng, Storrunden opp mot Breitind (Syv Søstre), over Einangsfjellet og ned i Søvikskaret. Knappe milen lang, nydelig utsikt mot Vistenfjellene, Finnkneet, Vega.

Gårsdagens tur ble en "bli bedre kjent i nærområde" tur, 17 km på skogsbilvegene i Bogeråsen, innom vannene Bogerfløyta og Bogersjøen. Rett ut døra og 5 minutter gange så er man i skogen, selv om jeg bor klask pladask midt i sentrum. Det sier vel kanskje mest om Kongsvinger som by Gjennom et boligfelt og ut i skogen. Skigruppa tilrettelegger sitteplasser/bålplasser og tydeligvis også utedoer midt ute i skogen. Grana blomstrer i år Det bare er noe med vann, fint å avkjøle bena i Bogersjøen men er nok en stund til det er badetemperatur.

Bygg i høyden i byene!

Det ble en liten fisketur igår kveld. Årets første fjelltur. Drar på en ny en etter jobb idag!

Kjapp ettermiddagstur i skjørtekanten til Søstrene:

Har ikke vært på tur i dag, men tirsdag 2. Juni tok jeg og en kompis skiene på sekken og tok turen opp i østrenna på Stabben (Tustnastabben) i Aure kommune. Skikjøring i juni er ikke dårlig på ytre Nordmøre.

Ettermiddagstur til Rafjellet I dag ble det en ettermiddagstur til Rafjellet. Rafjellet er Kongsvingers høyeste topp 576 meter over havet, og turen er enkel og grei. En fin ettermiddagstur. Bilen parkerer man ved Sveivenkoia og derfra er det to mulige veier å ta seg til toppen av Rafjellet (eller ta det som en runde) . Jeg har bare gått den «korte bratte» som riktignok er kort, men så veldig bratt er den nå ikke. Uansett, 1,6 km fra der stien starter + noen hundre meter på skogsbilveg først. Det blir vel ca. 2 km hver vei. Er man av typen som mener turen er ødelagt om man ser et hogstfelt er ikke denne turen noe for deg, for det er hogd mye her. Ellers er det fortsatt mye vann i skogen så det er greit med noe vanntett på bena enn så lenge i alle fall. Gjennom et svært hogstfelt, opp ei lita kneik hvor man nesten kan få litt «gammelskogfølelse» og så er man på toppen. Her har Hokåsen utmarkslag satt opp ei hytte som står åpen til fri benyttelse. Har aldri kommet så langt at jeg har sovet der, ta med fyrstikker og godt liggeunderlag (kun sengebrisker) Det står på planen en gang … Branntårn og hytte Ellers er det et gammelt branntårn på toppen. Det var i bruk frem til 1977 og er i metall, solid og med gode stigtrinn. All klatring på eget ansvar, men utsikten fra toppen er upåklagelig. Her kan man se milevis utover Glåmdalen og innover Finnskogene. Skog så langt øyet kan se, er det noe vi har nok av i Hedmark er det trær ... Retur samme veg, eller man kan ta den andre veien ned igjen så har man fått en fin runde. I dag rakk jeg akkurat turen mellom 2 regnskurer og fikk en flott regnbue som belønning

Fra en topptur til Værnestinden i Rødøy kommune 30. mai 2015

Har brukt både reconpack i min ungdom og den "nye" recon syncroflex i voksen alder. Begge har fått juling og blitt ufrivillig brukt som både akebrett og airbag uten skade. Solide er de så absolutt selv om enkelte synes egenvekta er for høy. Gode på ryggen er de også selv om børen er i tyngste laget en del turer (typ 35kg eller så når jeg skal unne meg uforbeholden luksus i camp samt har med både jaktvåpen og ammunisjon m.m.). På "langturene" mine begrenser jeg gjerne vekta en hel del grunnet en del vandring og har da mye plass til overs uten at jeg ser poenget med å bla opp penger til en ekstra sekk av den grunn. Sekken fungerer til alle mine turer og da er jeg fornøyd.

Det er ofte med sekk som med sko. Det er veldig individuelt hva som passer den enkelte. Det viktigste med sekken, hvis du skal gå i flere dager med full oppakning, er at sekken passer til din rygg uten for mange justeringer. Det er du som skal ha sekken, du kjøper ikke en sekk som skal pass til flere enn deg selv. Prøv sekken med vekt i butikken. De fleste butikkene med respekt for seg selv har sandsekker eller lignende som du kan ha i sekken. Gå litt rundt i butikken og gjerne opp og ned en trapp hvis dette er mulig. Jeg har opplevd å få tilbud om å prøve en sekk en hel helg, men dette er ikke noe du trenger å regne med hvis du ikke er godt kjent i butikken. Det som begynner å komme mer og mer på litt større sekker er at hoftebeltet kun er festet til sekken i et punkt midt på. Dette gjør at hoftebeltet beveger seg vertikalt i takt med hoftebeinet når du beveger deg. Hvis du løfter kneet høyt for å stige opp på en stein så beveger også hoftebenet seg oppover og da følger hoftebelte med uten at sekken vrir seg på ryggen. Riktig tilpasset sekk er viktigere enn om det er en damesekk. Anbefalt vekt i sekken er 15% av kroppsvekta for damer og 20% for menn. Så kan du legge til eller trekke fra alt etter som om du har mye eller lite trening i å bære sekk i ulendt terreng. Et lite triks, spesielt når du går på ski med sekk, er å justere toppreimene etter kroppsholdningen. Hvis du går i motbakke så kan du slakke toppreimene noe slik at du kan gå litt foroverbøyd uten at sekken følger med. Den står da mer loddrett og du får mer vekt på hoftene enn på resten av ryggen. Når du går eller kjører nedover så strammer du toppreimene slik at sekken sitter bedre inn mot ryggen. Da unngår du overraskelser av den typen hvor sekken beveger seg mer sidelengs enn kroppen og du risikerer å miste balansen. http://www.oslosportslager.no/magasinet/ryggsekk--hvordan-tilpasse-ryggsekken-329.aspx http://artikkel.ut.no/ryggsekk_-slik-unngar-du-vond-rygg-1.8010024 http://www.hvordan.no/26340/hvordan-justere-og-tilpasse-ryggsekk http://www.newswire.no/art/10014 http://nettbutikk.bergans.no/Ryggsekker/B%C3%A6resystemer

Bergans bæremeis av eldre årgang til 50 kroner på FINN Burde være uproblematisk å ta av litt ting så man får en passende pakkramme. Eller fikk jeg ca 265 treff på bæremeis til under 2000,- Masse å velge i.

Har nettopp diskutert fiskeutstyr med naboen. Han er på jakt etter et lettspinn sett til å ha med på fjellturer. For to dager siden kunne han opplyse at XXL og G-Max på Forus syd for Stavanger hadde salg på fiskeutstyr. Jeg vet ikke om dette også gjelder andre steder, men du kan jo sjekke. Når disse butikkene har salg på fiskeutstyr så har jeg selv opplevd å få utstyr til halv pris. Ellers angående vektklasse på stang til sjøørret. Ser at Lompa nevner vekt helt ned mot 3 gr. Dette mener jeg er for lett til sjøørret. Dette fisket foregår jo ofte langs sjøen, strender og svaberg, og da kan det være en fordel med noe kraftigere utstyr. Selv bruker jeg en Kinetic Discovery 10' stang med slukvekt 20 - 60 gr. Snelle Tica GD 3559. Dette utstyret passer meg bra til dette fisket, men jeg anbefaler ikke samme utstyret for deg. Verken snella eller ringene tåler sjøvann spesielt godt, og spolen på snella har, etter kun et par års bruk, stygge korrosjonsmerker på spolen. Ringene på stange er ikke heller like blanke lenger og dette kommer av at snøret drar med seg litt saltvann og når dette tørker så ligger saltet igjen og tærer på metallet. Jeg har også hatt en lettspinn stang av samme merket, men den knakk tuppen av under en fjelltur. Så fikk jeg ny i butikken, men denne holdt bare et par sesonger før den øverste delen knakk i tre deler. Jeg har et par Shimano beastmaster stenger og de er jeg veldig godt fornøyd med. Men disse har jeg kun brukt i ferskvann. Har sjekket litt på nettet og fant denne som så ganske ok. ut. http://www.skittfiske.no/Avdelinger/FISKEUTSTYR/Fiskesett/Haspelsett/Berkley-Phazer-10-6-20-50-Cardinal-SX60-Sj%C3%B8-Laks-combo149102-p0000132061 Denne snella har bremsen på toppen av spolen. Dette gir en mindre og lettere snelle enn hvis den sitter under snella. Om du liker det ene eller det andre er vel en vanesak, men jeg liker best at bremsen sitter på spolen på de små snellene, men når du kommer til denne vektklassen så synes jeg at det stort sett er det samme hvor den sitter. Jeg bruker stort sett lange slanke sluker som f.eks. Tobis fra Jensen i forskjellige farger, men imitasjoner av børstemark fisker også bra. Hvis du treffer når børstemarken gyter så kan du få en flott opplevelse. Da har sjøørreten fest og er ganske lett å få. http://blogg.vm.ntnu.no/polychaeta/2013/05/09/svermende-borstemark/ http://fiskebloggern.blogg.no/1394564861_brstemark.html

Husk enkeltkrok. Du får langt bedre samvittighet med å bruke det; sluken får en lettere gange, mindre rusk og rask på kroken, færre bunnapp, enklere C&R ved mindre skader på fisk....

Ville oppsøkt butikk, fks. har Skitt Fiske også butikk i Sandefjord og du har XXL m.m. i området du bor. Selv om det langt fra sier alt så får man et visst inntrykk av stanga ved å "tørrfiske" litt. På Gero i Lillestrøm fikk jeg gå utenfor og prøve. Forøvrig vil det normalt være stor kvalitetsforskjell på et sett til 500.- vs. 2500.- For ca 1500 vil du få et bra sett.

Gikk på nok en smell....Therm-a-Rest NeoAir XTherm Large Hadde ikke trengt så langt, men Regular er så forbanna smalt at armene ligger på bakken ved siden av

Til midten. Så går man ut av skogen

Gasbox för engångsbruk används till gasen är slut och ska sedan kasseras, i motsats till för exempel oxygenflaskor som töms, fylls på med nytt surstoff och töms igen. Det spelar ingen roll hur många kokningar/matlagningar du gör från att boxen är full tills du tömt den. Om gas eller sprit (eller ett annat bränsle) är bäst beror på vad du har för behov. Gas är enkel att hantera, ger snabba uppkok, man kan ställa in temperaturen på lågan och (i Norge i alla fall) finns gasboxar att köpa "överallt". Gas är också bökigt att använda när det är kallt, boxen är tung (metallvikten alltså), gas är dyrt och de lättaste brännarna och kastrullerna med värmeväxlare är tyngre än de lättaste spritbrännarna och kastruller utan värmeväxlare. Sprit är enkelt att packa med exakt mängd som behövs (förutsatt att man vet hur mycket bränsle som går åt till varje kokning), på korta turer blir sprit (ofta) lättare i packningen, sprit brinner tyst, enklare att hantera kalla dagar och spritbrännare innehåller stort sett inget som kan gå sönder. Sprit värmer också maten/vattnet långsamt, det är fler som bränner sig allvarligt med sprit (grunnet dålig hantering), samma antal gram sprit innehåller ungefär halva mängden energi jämfört med gas, sprit som läcker ut i ryggsäcken luktar, sölar ner och är inte minst brandfarligt. Detta är några av för- och nackdelarna med respektive bränsle, så som vanligt i livet är det behoven som avgör vad som är bäst. Jag använder omväxlande gas, sprit och bensinbrännare beroende på var, när och hur jag ska ut på tur, ambitioner vid matlagning, om jag går solo eller i grupp, syfte och mål med turen och mycket annat.

Etter altfor mye nøling/sondering av markedet/osv har jeg endelig bestilt: Hilleberg Allak, Hilleberg Tarp 10, Osprey xenith 105 og Fjellreven keb buksa. Gleder meg virkelig til å teste dette utstyret

Kjapp ettermiddagstur i skjørtekanten til Søstrene:

Her er et bilde av bjørnen som ikke lot seg skremme. Trygve heter den, og ble velkjent som en skikkelig ramp etter innbrudd både i hytte og baren i Pyramiden.

Det er enkelt å få lånt hund der. Blandt annet vet jeg Svalbard Villmarkssenter låner ut enkelthunder til turbruk. Det er omgjengelige og trivelige hunder. Du får nok en grei innføring i camplivet med hund før du drar hvis du låner av noen. Den helt klare "ulempen" hvis du tar med hund, er at det aldri vil bli det samme å dra på tur igjen uten:)

Søndag (31.05) gikk jeg Topp 7 Turen i Finnemarka/Drammen (jeg mangler nettilgang hjemme for tiden, derfor blir dette bare en kort bildehistorie istedet for en lengre rapport):

Det ble dessverre ikke Fjorda-tur og Fjellforumtreff denne helga, men vi kom da oss en tur innover i Losbyvassdraget med kanoen, og det var en flott tur. To voksne og to fireåringer. Det ble sent, men vi hadde heldigvis strålende vær innover på fredag. Var vel i gang med padlingen i 19-tiden tenker jeg. Kom oss raskt ut til en øy i Geitsjøen vi har vært mange ganger før på. Kvelden gikk fort og plutselig var klokka 22 og vi forsøkte overtale ungene til at soving var neste på agendaen. De hadde andre planer, vi hadde jo ikke fisket ennå! Fiskestang ble rigget, jeg husker ikke hva slags sluk det var, men vi har vel aldri hatt så små forventninger til fiske noen gang. Ungene derimot, var supertent. Og hva skjedde? Joda, Aurora på 4 år dro inn sin første fisk, en nydelig ørret. Den ble raskt omgjort til kveldsmat som ble inntatt i soveposen. Lørdag våkna vi til regnvær. Og regnet ga seg ikke. Brøyt leir raskt og kom oss ut i en fei. Det som er artig er at ungene gir jo blanke i hva slags vær det er - de er vant til all slags vær fra barnehagen og klager ikke. Utrolig gøy. På vei ut igjen trillet vi en gjørmete kano på veien nedenfor Losby Gods. Vi så nok ganske våte og kalde ut da en hotelansatt kom mot oss og spurte om vi kanskje ville ha litt kakao og vafler. Det ville vi selvsagt! Inne på hotellet ble vi tatt i mot med håndkler og vist ned i garderoben så vi kunne få tørket oss litt og oppe i restauranten ventet fire vafler og fire kopper kakao. Direktøren kom og kunne fortelle at hotellet spanderte. For en utrolig hyggelig ting å gjøre! Og ikke nok med det: Den gjørmete, våte kanoen vår fraktet de likegodt det siste stykket og de satte den fra seg i gangen utenfor restauranten slik at vi bare kunne kjøre bilen inntil hotellet! Stjerner i boka til Losby Gods med andre ord, takk for en super avslutning på en fantastisk fin tur.

Jeg er født og oppvokst i Indre Østfold, og her, helt mot grensa til Sverige, ligger Trømborgfjella. Det er et stort område med mange småvann og turstier. Min mann humrer alltid når jeg nevner Trømborgfjella - de fjella er nemlig maks 250 meter høye! Skoleturene da jeg var barn, gikk alltid hit. Minnene mine derfra er sørgelige - uendelig trasking i vonde gummistøvler, i myrer og regnvær, og leirplassen vi kom frem til var alltid kjedelig. Og så var det orientering, som stort sett foregikk i myrer. Så, det var med blandede følelser jeg lot min bror bestemme turmålet da vi skulle på tur sammen - han og samboeren er glade i å ferdes i nevnte fjell, og jada, Hakatjern i Trømborgfjella ble målet. Men - med årene får man mer erfaring, og innstillingen endrer seg. Turen ble flott den, bare se! Et lite glimt av alt som skal pakkes for to netter i telt. Vi kjører til Østfold. På veien plukker vi opp min mor, som skal være med oss den første kvelden, og her møter vi også min bror Espen og hans samboer Lise. Ved Lundebyvannet i Hærland tar vi av E18 og bare et par minutter senere parkerer vi i skogen. Så er det bare å legge i vei! Sigurd har kosedyrene trygt plassert i sidelommen på sekken. Å passere vann uten å gå oppi, det er ikke noe alternativ når man er en 5 år gammel bajas. Å gå på tur med barn handler om å ikke velge de tyngste, lengste rutene, ta seg god tid og bevilge så mange pustepauser som barnet vil, så lenge det går fremover. Sørge for å være god og mett før turen starter, ha vannflaske og myggmiddel klart. Og et lite krisesenter som lokkemiddel dersom det stopper helt opp. Krisesenteret heter selvfølgelig Smurfegodt. Når vi omsider er oppe de lange, trauste bakkene, går det lettere fremover. Og når Hakatjern kan sees, letter humøret enda noen hakk, og beina blir lettere både på store og små. Snart fremme! Onkel er straks fremme med fiskestanga,og en abbor måtte bøte med livet, til Sigurds store begeistring. Fisk og kryp, det er gøy! Det skal undersøkes og studeres. Tidlig krøkes! Å lære seg kunsten å fiske, gjør store ting med selvtilliten! Sunniva kan kunsten fra før, dette er noe hun liker. Der borte skinner sola...og det gjør den jo ikke her... Og en og to og tre, så var vi på et annet sted! Herlig å nyte solas siste timer. 3 generasjoner Kosestund med onkel. Ablegøyer! Morgenstund. Lite som er mer kos enn å dra sovepose og liggeunderlag ut i solvarmen og nyte natur og fin utsikt. Her inne befinner syvsoverne seg! Dag 2. I dag går vi på utforskertur, og vi ender opp ved et vann rett i nærheten. Vi fisker, spikker fine pinner, synger, og tar livet med ro. Etter et par timer legger vi i vei hjem igjen. Små ben blir ekstra slitne over å løfte beina høyt over lyngen, og må ta en rast. Sigurd i velkjent stil! Regnet har begynt å falle, og ungene blir stappet inn i teltet til tante og onkel. Jeg nyter et par stille timer under tarpen med bok. Det er en oase i en travel hverdag! Etterhvert får jeg også lov til å komme inn i teltet. Det blir koselig og intimt med 5 mennesker i et tremannstelt! Men det er gøy, og jammen har onkel kinderegg på lur til ungene. Vi leker min båt er lastet med, leser og synger. Og plutselig har det gått nok tid til at vi må tenke på litt kveldsmat. Mine iherdige forsøk på å lage sunn biffmiddag på tur fører ikke hjem hos ungene. De blir reddet av onkel og tante igjen, som har med seg pølser! Når skal jeg lære? Turmat = pølser, basta bom! Så var det sengetid igjen! Det regner ute, og når du hører trommingen på teltduken, er det ikke vanskelig å sovne. Jeg forteller det jeg husker av Da teskjekjerringa ble kråkedronning, og så er det natta. Ungene sovner på et blunk! Jeg koser meg med bok til øyelokkene blir tunge...morgenen etter er det jeg som våkner først, og finner igjen frem boka til ungene våkner klokken syv. Det er luksus å ta livet slik med ro. Frokost ute i det fri. Regnet har begynt å lette, men det kommer litt yr nå og da. Plutselig skinner sola gjennom, og vi kan stadig skimte mer og mer blå himmel. Det er herlig å våkne opp til en slik morgen. Alt er ekstra grønt etter en våt natt. Vi får besøk av en liten venn! Den nye bestevennen til Sigurd! Geniale løsninger på oppheng av tarp, av Maria. Så var timen slagen for hjemreise. Alt pakkes, kosedyrene (våte siden de måtte jo bade!) festes behørig på sekkene, og vi legger i vei. Turen tibake til bilen blir atskillig mer kortvarig, nå er det bare nedoverbakker. Opp den siste (og eneste) bakken, og der var bilen. Takk for turen!

Har en 6 mnd gammel blanding mellom alaska husky og finsk lapphund. Litt tilfeldig at jeg endte opp med ham, men ville ha en som takler litt utendørsaktiviteter og kan være med på lange turer. Han er allerede en superbra turkompis! 4 mnd her:

Jeg har en Siberian husky valp, som skal bli min faste turkamerat Birk heter han