Vinnerliste

Eg skal på tur.

Ettermiddagstur til Rafjellet I dag ble det en ettermiddagstur til Rafjellet. Rafjellet er Kongsvingers høyeste topp 576 meter over havet, og turen er enkel og grei. En fin ettermiddagstur. Bilen parkerer man ved Sveivenkoia og derfra er det to mulige veier å ta seg til toppen av Rafjellet (eller ta det som en runde) . Jeg har bare gått den «korte bratte» som riktignok er kort, men så veldig bratt er den nå ikke. Uansett, 1,6 km fra der stien starter + noen hundre meter på skogsbilveg først. Det blir vel ca. 2 km hver vei. Er man av typen som mener turen er ødelagt om man ser et hogstfelt er ikke denne turen noe for deg, for det er hogd mye her. Ellers er det fortsatt mye vann i skogen så det er greit med noe vanntett på bena enn så lenge i alle fall. Gjennom et svært hogstfelt, opp ei lita kneik hvor man nesten kan få litt «gammelskogfølelse» og så er man på toppen. Her har Hokåsen utmarkslag satt opp ei hytte som står åpen til fri benyttelse. Har aldri kommet så langt at jeg har sovet der, ta med fyrstikker og godt liggeunderlag (kun sengebrisker) Det står på planen en gang … Branntårn og hytte Ellers er det et gammelt branntårn på toppen. Det var i bruk frem til 1977 og er i metall, solid og med gode stigtrinn. All klatring på eget ansvar, men utsikten fra toppen er upåklagelig. Her kan man se milevis utover Glåmdalen og innover Finnskogene. Skog så langt øyet kan se, er det noe vi har nok av i Hedmark er det trær ... Retur samme veg, eller man kan ta den andre veien ned igjen så har man fått en fin runde. I dag rakk jeg akkurat turen mellom 2 regnskurer og fikk en flott regnbue som belønning

I fjor, på Stikkvannsmarsjen, traff jeg ei hyggelig og pratsom dame som vervet meg som turleder i Barnas Turlag. Jeg hadde lenge hatt lyst til å bidra med frivillig innsats i turlivet, og dette passet meg perfekt! Det er hyggelig å kunne bidra på en arena der jeg føler meg trygg, og kan gi andre, spesielt barn, turglede. Et sikkert vårtegn er det når kanoene inntar Hurummarka. Og i helgen var det Barnas Turlag som var med på å lage bølger i vannet. Sætre Speiderforening var så fantastiske at vi fikk låne kanoer av dem. Med åtte kanoer og alle plasser besatte satte vi kursen for Røskestadvann. Svein, den andre turlederen, hadde fått jobben med å frakte kanoene. Med gårsdagens triste regnskurer i friskt minne var det mange blide fjes som strålte om kapp med solen da vi møtte på oppmøtested. Her var det barn fra 4-10 år, alle klare for tur og med sine foresatte på slep. De aller fleste fra Hurum og Røyken, men vi fikk også besøk fra Oslo, og det var moro. Etter å ha losset kanoer, hilst litt og hatt en samling med info om turen, lastet vi kanoene med folk, dyr og mat, og padlet i vei. Det blåste litt, så vi måtte jobbe for å holde kanoene på rett kjøl slik at de ikke blåste avgårde. Barna hjalp ivrig til, det var mange som ville prøve å padle selv. Det tar ikke lang tid før vi er fremme ved demningen. Det blir litt køkjøring mens vi må vente på at den foran losser farkosten, og slik går det etter tur til alle er på land. Så bæres kanoene ca 50 meter opp til demningen ved Langvann. Det blir litt pusting og svetting på de voksne, men hva gjør vi ikke for de søte små? Humøret er på topp! Ungene syns det er gøy med demning. Det er mye vann,og det renner faktisk over sine bredder og bort til stien. Spennende! Vel oppe ved Langvann er det tid for drikkepause og tissepause, førvi legger utover. Vi padler rolig langs land, og finner oss en vindstille rasteplass der vi bukserer kanoene opp på land. Stormkjøkken, termoser og matpakker kommer frem, og det lekes og løpes. Det er steinkasting i vannet og utforsking, og ungene får hvert sitt turpass med stempel, det er populært. Magnus på fem år syns det er litt skummelt med så mange fremmede voksne og barn, men når han får det ærefulle oppdraget å passe på Turbo, som er maskoten til Barnas Turlag, tør han straks opp og påtar seg oppgaven med stort alvor. Turbo kan jo ikke svømme! Når alle er mette og ungene har løpt fra seg, er det tid for padling igjen. En liten vik og en øy blir utforskingsobjekter, og så padler vi en runde på vannet før vi venter nesa mot demningen igjen. Der er det igjen tid for litt muskelbruk, men det er enklere å bære ned enn opp, og snart er alle pent plassert i båtene igjen. Det ligger ei flyteøy her, som flytter seg til sør på vannet vinterstid, og tilbake sommerstid. Det syns mange er fascinerende. Vel tilbake hjelper alle voksne til med å få kanoene opp på hengeren igjen. Ungene er mette på inntrykk, og slitne i armer og ben er det på tide å ta farvel. Alle er enige om at vi har hatt en flott dag. Magnus leverer en tørr Turbo stolt tilbake, han har bestått oppgaven med glans og fått vist frem Turbo til alle. Takk for turen, vi sees igjen!

Det ble dessverre ikke Fjorda-tur og Fjellforumtreff denne helga, men vi kom da oss en tur innover i Losbyvassdraget med kanoen, og det var en flott tur. To voksne og to fireåringer. Det ble sent, men vi hadde heldigvis strålende vær innover på fredag. Var vel i gang med padlingen i 19-tiden tenker jeg. Kom oss raskt ut til en øy i Geitsjøen vi har vært mange ganger før på. Kvelden gikk fort og plutselig var klokka 22 og vi forsøkte overtale ungene til at soving var neste på agendaen. De hadde andre planer, vi hadde jo ikke fisket ennå! Fiskestang ble rigget, jeg husker ikke hva slags sluk det var, men vi har vel aldri hatt så små forventninger til fiske noen gang. Ungene derimot, var supertent. Og hva skjedde? Joda, Aurora på 4 år dro inn sin første fisk, en nydelig ørret. Den ble raskt omgjort til kveldsmat som ble inntatt i soveposen. Lørdag våkna vi til regnvær. Og regnet ga seg ikke. Brøyt leir raskt og kom oss ut i en fei. Det som er artig er at ungene gir jo blanke i hva slags vær det er - de er vant til all slags vær fra barnehagen og klager ikke. Utrolig gøy. På vei ut igjen trillet vi en gjørmete kano på veien nedenfor Losby Gods. Vi så nok ganske våte og kalde ut da en hotelansatt kom mot oss og spurte om vi kanskje ville ha litt kakao og vafler. Det ville vi selvsagt! Inne på hotellet ble vi tatt i mot med håndkler og vist ned i garderoben så vi kunne få tørket oss litt og oppe i restauranten ventet fire vafler og fire kopper kakao. Direktøren kom og kunne fortelle at hotellet spanderte. For en utrolig hyggelig ting å gjøre! Og ikke nok med det: Den gjørmete, våte kanoen vår fraktet de likegodt det siste stykket og de satte den fra seg i gangen utenfor restauranten slik at vi bare kunne kjøre bilen inntil hotellet! Stjerner i boka til Losby Gods med andre ord, takk for en super avslutning på en fantastisk fin tur.

Da var det dags for kanotreff v.2.0. Jeg hadde lite forventninger til oppmøte, men med noen trofaste forumtravere i bunn, var jeg sikker på at jeg ville slippe å padle mutters alene. For dette treffet ville jeg veldig gjerne prøve å få noen småbarnsfamilier på treff for å se hvordan det ville fungere. Det ble litt interesse, og når dagen kom, så viste det seg at det ville komme to familier med 3 barn seg imellom som ville holde oss underholdning på kveldstid. Planen for de aller fleste å reise til Fjorda etter jobb, skole og barnehage. De fleste kom fra Oslo-området, men vi hadde også en gjeng fra Hamar traktene. Tor Magnus med familie leide kano med alt utstyr på Vestland kanoutleie. Bjørn Erik stilte med egen Ally, og hjemmelaga kano til 7homas. Hengern kom med kajakk mens Mossy, jeg og resten av gjengen prøver å bygge allyen vi var så heldig å få låne av steingrd og kameraten hans. Så da la vi ut på det famøse Fjorda. Det hadde blåst og regnet hele tiden mens vi bygget kanoer, men rett før vi la ut stoppet uværet, og vi fikk en rolig og hyggelig tur til Hestesundet. Jeg tipper klokka var ca. 2100 når vi kom i land, og det tok ikke mange minuttene før vi fant en finfin leirplass og flotte teltplasser. Været forble helt greit denne første kvelden. Det ble pølser ved bålet, men før det ble veldig sent, kom Ullsokk med to små ullsokker på slep i kajakker. Barna ble lagt til slutt, og de voksne fulgte straks etter. Lørdag morgen stod vi opp til et regnvær som hadde holdt på store deler av natten. Det var heldigvis forholdsvis vindstille. De fleste tok frokosten i teltet, før vi etter hvert møttes rundt bålet under tarpene som vi hadde satt opp i løpet av natten. Det ble gjort litt justeringer på disse for å holde oss tørre gjennom dagen og kvelden. Det regnet mer eller mindre hele dagen, men vi hadde noen opphold. Bjørn Erik og jeg benyttet ett av disse oppholdene til å handle inn enda mer ved hos Vestland. Det ble skikkelig fyring gjennom hele kvelden men tilhørende digg mat og mye skrøning under ly av tarper og gapahuker. En riktig trivelig kveld til tross for mye regnvær gjennom hele dagen. Barna hadde hatt en kjempedag. De klarte stort sett ganske utmerket å aktivisere seg selv med alt mulig rart av prosjekter og fantestreker. Hengern måtte reise etter hvert. Lørdagen ble ikke like sen som fredagen. Jeg hadde fått min dose bålrøyk i øya, og var klar for en natt i Scarpen. Det var lite mygg i Fjorda denne helgen, så jeg kunne like gjerne bare ligget under tarp. Men på grunn av regnværet var det veldig greit å ha Superfly tarpen over teltet. Søndag var det noen regnbyger som kom og gikk. Vi fikk fort fyr i bålet, og ble sittende å spise frokost der før man veldig sakte men sikkert begynte å pakke sakene. Tor Magnus med familie var første man ut, så padlet resten mer eller mindre i samla tropp ut i 13-14 tiden. Litt motvind denne dagen, men alle kom seg tilbake til Vestland. Før vi reiste på fredagen hadde vi fått vite at de aller fleste kanoene var utleid for helgen. Og en del folk var det, men på langt nær så mange som vi hadde trodd. Vi hadde en skoleklasse eller to på andre siden av fjorden som lagde litt støy, ellers var det veldig rolig på Fjorda denne helgen. Alt i alt en veldig fin tur med en fin gjeng. Det er tydelig at drittvær ikke er noe problem for godt vante turfolk. Lite syting og masse smil kjennetegner disse forumturene. Det blir garantert flere kanoturer i FF-regi. Jeg er ikke helt ferdig med denne. Skal prøve å legge ut noen få bilder på søndagen, samt finskrive litt. Dere andre må gjerne legge ut bilder om dere har.

Jeg er ikke like rask til beins som i ungdommen nå lenger, så det er vel på tide å kjøpe fiskekort..

Jeg har også dette settet og brukt det siden i høst. En tur på Hardangervidda i fjor høst med kuling og regnvær hele dagen. Holdt meg da helt tørr. Har også brukt den på endel toppturer i vinter og den holder bra i snø, sludd og regn og foreløpig har jeg ikke merket noe tegn til slitasje. Puster også minst like bra som Norrøna og Bergans jakkene jeg har, men er mer vanntett. Gir jakka 5 av 5. Buksa har de samme egenskapene, men passformen er litt dårlig. Er ikke formsydd i knærne og jeg opplever at den henger litt på lårene (jeg burde muligens hatt min en størrelse større, men da hadde den blitt vel baggy). Buksa får 3 av 5 som turbukse, men som overtrekksbukse i tillegg til annen turbukse fungerer den helt utmerket.

Har ikke vært på tur i dag, men tirsdag 2. Juni tok jeg og en kompis skiene på sekken og tok turen opp i østrenna på Stabben (Tustnastabben) i Aure kommune. Skikjøring i juni er ikke dårlig på ytre Nordmøre.

2QZQ UQ P kom i posten i går.

Two weeks ago I spent 2 nights in the Moskusdalen canyon, sleeping in a tent on a "safe place" under the overhanging rocks. These overhanging rocks follows a curve line above the canyon which give a special light/view inside this canyon. The canyon is about 400 meters long and at the end the rocks above the canyon almost closed the canyon This is a awesome place to be, but can, depending on snowconditions, be a tricky place to visit. For more pictures of this canyon, see this picture video: https://youtu.be/5acagWB2yMA

Heisann, Interessen min for høye topper er stigende (pun intended), men jeg liker aller best turer der jeg kan ha med min firbeinte turkompis. Tolleren min er relativt godt fjellvant, men det er et par topper jeg er usikker på om egner seg med hund. Noen som har gått Romsdalseggen og Høgronden med hund?

Hei! Har tenkt en tur i Jotunheimen/Årdalsfjella i slutten av juli i år (2015). Vi har planer om å gå et par toppturer og har vurdert både Falketind og Hjelledalstind. Så har jeg lest en masse om begge toppene, derav om om bratte svaberg, breer og klyving og det som verre er. Selv er jeg ikke spesielt erfaren med toppbestigning og hvertfall ikke klatring (har ikke klatreutstyr av noe slag). Av topper jeg har vært på i Jotunheimen nevnes Galdhøpiggen, Besseggen, Kyrkja og topp 1822 ved Koldedalsbreen. Turistløyper mao(bortsett fra den siste ). Så det jeg da lurer på er hvorvidt det er lurt å prøve seg på noen av de to toppene når disse premissene ligger til grunn? Har ikke høydeskrekk, men hva man opplever ved å måtte klatre stupbratt nedover er vel ikke godt å vite. Man venner seg vel til høyden har jeg tenkt Hjelledalstind: Uten å ha annen kjennskap til disse toppene enn hva jeg har lest har jeg tenkt at Hjelledalstind kanskje er en god start. I alle turrapporter jeg har lest har folk gått opp fra Koldedalsvatnet. For vår del ville det ha vært bedre å gå fra motsatt side, fra Hjelledalen. Enten langs toppene (1822, Koldedalstind og videre til Hjelledalstind) eller rett opp dalsiden fra Hjelledalen til skaret mellom Koldedalstind og Hjelledalstind. Lurer selvsagt på om det er overkommelig å gå opp ra den siden eller om et kan være for løst og bratt? Eller er det uansett et bedre valg å gå opp fra Koldedalsvatnet? Så er det siste kneika opp til Hjelledalstind. Er det ikke verre enn at en uerfaren lett tar seg både opp og ned uten spesielt stor risiko (og uten å ha med noen form for klatreutstyr)? (på avstand ser det bratt ut ) Falketind: Har en følelse av at denne er litt verre, spesielt i dårlig vær (det er uansett uaktuelt å gå dit i dårlig vær). Jeg har skjønt at pionerruta går opp fra Andrevann (kan være glatt i dårlig vær, men er det lett å finne ruta/stien?) og over breen så til topps. Jeg har selvsagt ikke breerfaring (ikke min turkamerat heller), men vurderer etter å ha sett på kart om det kan la seg gjøre å gå langs breen på høyreside oppover. Så spørsmålet er det samme, er denne ruta til Falketind noe å anbefale for en uerfaren toppbestiger uten utstyr (hva slags utstyr trengs isåfall og kan det anbefales uten opplæring)? Kan selvsagt gå til innkjøp av tau, isøks og hjelm (å ta noe kurs er nok uaktuelt), men om det ikke er nødvendig så hadde det vært det beste Som nevnt har jeg liten erfaring med klatring og toppturer, men mye erfaring med lange fjellturer, telt, friluftsliv og fiskestang. Siden tid på tur er dyrebar så håper jeg å slippe å teste ut toppturer hvor jeg må snu uten å nå toppen Da går jeg heller andre enklere topper med god utsikt. De er det mange nok av Dog ser både Hjelledalstind og Falketind ut som spennende og utrolig vakre turmål med fantastisk utsikt. Takker så mye om noen har tid til å hjelpe med anbefalinger. Mvh Kjetil

Etter altfor mye nøling/sondering av markedet/osv har jeg endelig bestilt: Hilleberg Allak, Hilleberg Tarp 10, Osprey xenith 105 og Fjellreven keb buksa. Gleder meg virkelig til å teste dette utstyret

Kjapp ettermiddagstur i skjørtekanten til Søstrene:

Western mountaineering dunposer er å anbefale. Utrolig god kvalitet, og lette.

Er dere nybegynnere; tenk klær - ikke minst gode fjellsko. Gå de gjerne inn på forhånd.

Jeg har ingenting imot å støtte kultivering og betaler fiskekort i områder der jeg vet at det kultiveres, men å betale fiskekort langt inne på heia der det ikke kultiveres og kun er tusenbrødre-vann gjør jeg ikke Dette sjekkes opp i forkant av turen

Dette høres jo svært greit ut. Kiloprisen er jo litt stiv i forhold til mye annet på markedet. Den lave vekten er helt fantastisk og det ser ut til å ta veldig liten plass når den er lagt sammen. Det jeg lurer på hvordan en sånn jakke holder ut over tid, med tanke på skuldrene og midjen ved bruk av ryggsekk. Jeg kommer nok til å gå for ett sett som dette selv. Kontaktet Joe direkte angående import og moms da jeg bestilte noen andre produkter, og han fortalte meg også at han "senker prisen". God kundeservice hos Zpacks.

@7homas Kan hende du må vente litt da.

Det samme er min erfaring også, herrebukser som passer i lengda får jeg ikke over låra eller rompa (!) Så jeg ender ofte opp med bukser litt for lange, siden produsentene er så glade i å lage knepartier med anna farge så ser folk på laaang avstand at buksa mi er for lang da de partiene dekker mer av leggene mine enn der partiet skal være.. Sånn er det å være stuttbeint kar! Ei damebukse fra Bergans jeg hadde passa imidlertid perfekt i lengde og bredde på de "problematiske" partiene. Og fin i livet også. Buksa er er selvsagt gått ut av produksjon siden jeg eeeendelig fant ei bukse som var riktig passform for meg.... Har dessverre ikke noen forslag til modeller å komme med, men får prøve å følge med på forslagene folk kommer med siden jeg trenger(har lyst på ny) en turbukse..

Stikk innom Magasinet å se hva de har som passer. Har et par bukser derfra selv og de er ganske romslige. Jeg trenger også bukser som er store rundt lår. Modeller som er for "rette" blir som regel for store i livet for meg. De har f.eks en med kombo av softshell og bomull http://www.magasinet.no/bekledning/bukser/dovrefjell-active-komfortabel-turbukse Og en i softshell http://www.magasinet.no/bekledning/bukser/dovrefjell-softshell-bukse Du har og en Comfort fit damemodell men det er da uten softshell. Prismessig er det jo hyggelig å handle der.

Hvis dere synes Litlos blir litt for langt for en helgetur så er det mange fine vann bare 3-4 timer gange fra Haukeliseter. Følg T-stien mot Mannevatn. i området der er det flere gode vann (inkl Mannevatn). Fiskekort får dere kjøpt på Haukeliseter. Litlos området er nok regnet som hakket bedre fiskemessig, men det er en litt lengre tur.

Sykunnskapene strekker nok ikke til. Jeg begrenser meg til barnekostymer av typen Viking eller Ronja Røverdatter. Det vil si kostymer der det er helt greit at ting er skakt og skjevt.

Dersom du kan vente til over nyttår, er det meir kart å hente i Sverige http://www.lantmateriet.se/sv/Nyheter-pa-Lantmateriet/pressmeddelande-lantmateriet-slapper-smaskalig-kartinformation-fri/ Legg du inn eit filter på høgdekurvene omlag slik: NOT "HØYDE" % 20 får du redusert ekvidistansen til 20 meter. "HØYDE" må du sjølvsagt bytte ut med den eigenskapen som har høgdeverdien.

Ein må ikkje kjøpe jakke utan klaff over glidelåsen.

Jeg har hatt Keron 3 siden 2001, og jeg ville ikke nølt med å anbefale en større utgave til to voksne og to barn. Det finnes imidlertid mye å velge i der ute. Jeg ser selv på Holmeslet Explorer og Helsport Finnmark når vi nå trenger et større telt. Mest fordi jeg kan tenke meg større høyde i teltet, og fordi vi bruker kanoen mye. Du går uansett ikke feil med Hilleberg.

Jag är osäker på hur mycket som är fritt (har blivit bortskämd med tillgång till licenser). Översiktskartan på 1:250000 släpps i alla fall fritt i vektorformat första juli http://www.lantmateriet.se/sv/Kartor-och-geografisk-information/Kartor/Oversiktskartan/ Annars är geodataportalen ett bra ställe att leta på, men den fria datan där är kanske mindre relevant, även om där finns en del kul https://www.geodata.se/GeodataExplorer/index.jsp?loc=en

Heia. Over Finnmarksvidda gikk jeg uttelukkende langs scooterløypa, gjennom Finland gikk jeg nesten ikke i scooterspor, var veldig mildt da jeg startet og hadde noen dager da jeg virkelig lurte på hva jeg drev med, sank gjennom skaren og måtte gå bakover for å få ut skia, men etter som det ble kaldere ble føret veldig bra og var ikke til noen hindring. Nei ikke skrevet noen tur raport enda, sliter veldig med sånne ting, dyslektiker,ordblind og store konsentrasjonsvansker men jeg skal prøve å få det til. Ellers en veldig flott tur.

Afe og Johanna, tusen takk for innspillene deres

Då har packen från Zpacks kommit i måndags. Arc Blast ryggsäck 45L, med extra avtagbara lommer. Hexamid Solo Tent med ett par små modifikationer. Challenger Rain Pants och Jacket. Regntrekk i Cuben till ryggsäcken. Diverse materialer till olika projekt, som sovepåse till hund, lårings i Cuben, ska försöka sy mig tunna byxor i Pertex och en del annat. @Reeiss, här är ett första intryck av regntöy. http://www.fjellforum.no/topic/36097-zpacks-regnt%C3%B8y/#entry329231

Afe: Vær du sikker, de ARC'ene kommer jeg til å beholde til de går i oppløsning. Men jeg mistenker at jeg går i grava før den tid. De fjellskia har fått så mye medfart og juling i løpet av x-antall turer over mange år, hvor jeg trasker med de over myr, lyng og stein, gjennom vann, sørpe og is.. De har mange ganger stått i bue, når all vekta med meg+30kg ryggsekk har hvilt på midten mellom to kontaktpunkter i terrenget som treffer skiene ytterst.. Likevel, de har aldri svikta. Bunnsolide ski som virkelig tåler pryl i fjellheimen. Så behandler jeg de pent når sesongen er omme. Tørker de, rengjør de, tar av skifellene (som jeg har montert permanent på) og setter de inn med lagringsvoks. Da er de så fornøyde uti desember når jeg henter de fram igjen for en ny sesong med hard bruk. De trives med dette, mine tjukke og aldrende Atomic ARC med noget sløvede stålkanter..

Liten update, har nå kommet til Karasjok, begynner og bli litt lei av og gå langs E6, men bare 14mil igjen til jeg kan gå langs nordkalotten

Väcker liv i tråden igen, nu har jag fått mitt Solo (icke plus) och testat att spänna upp det. Storleken var bättre än förväntat, då bunndukens kanter inte går tvärt upp, så det blir 5-10 cm extra plats på bredden, det kan reduceras något genom att spänna fästena till bunnduken maximalt. Hur som helst, gott om plats till mig och hunden. Jag köpte till carbonstång 122 cm samt bardunsträckare från Zpacks standardsortiment. Modifikationer är extra bardunfästen mitt på kortsidorna samt en matlagningslucka. Extra bardun ger ca 10-15 cm extra takhöjd över huvudet (och fötterna också om jag skulle sätta en extra bardun där.) Matlagningsluckan håller mygg och knott ute medan jag håller en hand på köket och lagar mat. Vikt för det hela, inkluderat packsäckar för tältpinnar, tältstången samt tältet och tältpinnar (4 st MSR Groundhog Mini och 5 st Helsport Millenium) blir 614 gram.

Jag behövde inte all info så jag har inte identifierat alla lager men jag konstaterade iaf att Viiva är linjer, Alue ytor och Piste punkt data men det ser du ju på legenden också. VesiViiva är bäckar, VesiAlue sjöar och liknande, TieViiva vägar, KorkeusViiva är höjdkurvor, SahkoLinja tror jag är elledning, SuojmesaRaja tror jag är småvägar eller stigar, SuojaAlue och SuojeluAlue verkar vara olika typer av skyddsområden.

Thumbs up for initiativ med små barn, dette kan aldri bli feil

Hei! Leste en bok av Maria Grøntjernet om denne turen, som hun gikk i 2012. Mye av rutebeskrivelse og mange bilder ligger også på nett her: http://villmarksjenta.blogg.no/norge_p_tvers_2012.html Ruta hun gikk er lenket i en av blogginnleggene: http://www.lommekjent.no/ruter/1271918

Jeg har en kjenning som er grunneier på en fjellgård med store utmarksarealer. Slekta har bodd på gården i generasjoner og levd av det eiendommen hadde å gi. Herunder fisket. Naturalhusholdningen har stort sett opphørt i Norge. Og de som bor slik ønsker selvsagt å ha samme levestandard som andre. Løsningen blir naturlig nok at man tar betalt for at andre fisker og jakter der. Tror de fleste av oss ville gjort det samme. Og dette er situasjonen for mange av de som skjelles ut som grådige grunneiere.

Det finnes haugevis av unnskyldninger og måter å rettferdiggjøre tjuvfiske på. Skal vi prøve de samme argumentene på andre områder? -Det er så vanskelig og komplisert å levere søppel, det burde vært mer samordnet og bedre organisert. Derfor lar jeg søpla ligge igjen i fjellet. -Kjøpte et telt forrige dagen, men synes det var altfor dyrt. Bare rett å rimelig at jeg kan dra tilbake til butikken og stjele et til for å kompensere. -Var på elgjakt forrige høst, men det var veldig vanskelig å vite hvor grensene til jaktvaldet gikk, så vi skjøt de elgene vi så uten å bry oss om de var på nabovaldet eller vårt vald.

Fra en topptur til Værnestinden i Rødøy kommune 30. mai 2015

Kveldstur langs en grusvei ved hytta hvor vollene lå tett. Må jo gjøre meg kjent i området som ganske nybakt hytteeier

Del av flokk med villrein jeg ser en til to ganger om dagen. Møter de på tur eller på vei til jobb☺

Største problemet med ulv er vel at den truer folks illusjon om at vi har krav på å eie/kontrollere naturen. Den skremmer oss, den er slemmingen i eventyrene vi vokste opp med, og attpå til er den så frekk at den tar tamdyrene våre (som vi selv har vært dumme nok til å sende alene ut i naturen). Den gnager nok rett og slett litt på bortskjemtheten og arrogansen vår. Hadde disse skyteglade nissene som ønsker å utrydde ulv begynt å "jakte" på f.eks. flått eller andre arter som faktisk utgjør et reelt problem for helsa til dyr og mennesker, og som grunnet ymse ubalanser i deres økosystemer har hatt en uvanlig vekst i populasjonen, hadde nok både sauer, bikkjer og folk hatt det bedre.

Myklandsvatna - Froland En sen kveld ringer min svigerfar og spør om jeg har lyst til å være med på den årlige orrfuglleika, som han og en gjeng drar på i den siste uka i april. Det er noe jeg lenge kunne tenkt meg å være med på, siden det passet med friperiode fra jobb så takket jeg gledelig ja til denne turen. Noen dager senere sitter jeg på bussen fra Sandefjord ned til Arendal, for å bli plukket opp av svigers. Planen er å kjøre innover til Froland kommune og parkere på en lomme langs Evjeveien, ved starten av Langevatn, for så å padle med kano derifra. Jeg har aldri vært her inne, men har hatt lyst til å utforske disse sammenhengende vannene etter at jeg leste og så rapporten fra samme området til @Helge.R. At svigers, Tore er hans navn, skulle inn hit på orreleik passet jo helt ypperlig Vi var litt spente på været, for tidligere i uken var det meldt regn hele døgnet på utfartsdagen vår og da blir jo turen litt stusselig med øs pøs nonstop. Men for hver dag som nærmet seg, så meldte de bedre og bedre vær. Hele natten før vi skulle dra hadde det regnet og fuktet terrenget skikkelig, så vi kontakter brannvesenet og får konsesjon til å fyre kaffebål inne i Myklandsvatna området. Stedet har jo en trist skogbrann bak seg i 2008 som var ganske omfattende, med totalt 26000 dekar brannareal så er det faktisk den største skogbrannen i Norge i etterkrigstid. 40000 arbeidstimer, 15 helikopter og flere hundre mann måtte til for å slukke katastrofen som ble forårsaket av en gnist fra en skogsmaskin i et knusktørt terreng som hadde bare fått et par millimeter med nedbør på 38 dager. Jeg var spent på hvordan det så ut inne på branntomta nå snart syv år etter. Vi får kanoene på vannet og padler stille og rolig nedover Langevatn mens vi åpner oss hver vår kanoøl, en halv liter med svensk Blågul sterkøl fra systembolaget til ni kroner som var smuglet inn på en av harryrundene til Tore. Den smaker helt utmerket i det flotte været og det lille som er av vind avtar mer og mer til det blir helt stille. Jeg snur meg rundt og ser et bredt glis på 69 åringen som røper at han har det veldig bra bak der han sitter, dette er en kar som virkelig nyter det å være på tur og har en lang fartstid innen friluftsliv bak seg. Han har tonnevis med gode historier fra sine år på Svalbard til sitt jegerliv rundt om i det ganske land. Det er alltid en fornøyelse å høre om opplevelser som isbjørnangrep og vandrerliv med børsa på skuldra fra nært og fjernt. Han har opplevd mye, men er alltid sulten på nye eventyr Vi glir gjennom det stille vannet som en pil med hvert åretak vi tar, og etter en liten stund kommer vi inn i området hvor skogbrannen var. Terrenget er tydlig preget av brannen og det er en slags mystisk stemning her inne som jeg ikke kan sette fingeren på, men naturen holder på å restaurere seg selv og det er mye grønt blant de gamle svidde restene av katastrofen. Det er tilfredstillende å se naturen prøve å gjennopprette sitt virkelig vesen til sin naturlige tilstand. Jeg kjenner at det er en fryd å være på tur i denne perlen av et padleområde, trange passasjer og variert terreng i vannet med små holmer og skjær samt et yrende fugleliv gjør padleopplevelsen morsom. Etter å ha padlet oss gjennom Langevatn, Myklandsvatnet og et stykke inn i Ytre Langevatnet så finner vi frem til stedet vi skal gå i land og gjøre camp. Vi skal sove under en stor gapahuk som er rigget tidligere og blitt brukt før, skjellettet står igjen av den og vi trenger å trekke duken over og kamuflere den med kvist og kvast fra terrenget rundt. Den er plassert ved kanten av to forskjellige myrområder som det ofte skal være spill på, jeg er spent på om det dukker opp noen fugl på plassen vår. Området ser hvertfall veldig lovende ut, og på samme plassen ifjord var det masse liv. Etter å rigget ferdig gapahuken og gjort klar soveposen er det dags for å kose seg med bål, mat og drikke til en hyggelig prat med gjengen. Jeg tar en kjapp runde rundt bålplassen ved vannet og finner brensel, det er ikke akkurat vanskelig å finne ved her inne siden det er uendelig mengder med døde trær som har tørket ut og gått over ende. Tore er bålfyrer og får fart på kaffebålet, han rusler muntert ned til vannkanten og fyller svartkjelen sin og plasserer den nøysomt blant de gule flammene. Om litt er det kokekaffe og en liten en sier han og smiler lurt mens kan rister på lerka si, kan ikke nekte på at det smaker nå. Skumringen har startert, et par gjess lander elegant på overflaten av det blikkstille vannet som avslører en og annen Ørret som gir fra seg forsiktige vak i blåtimen som straks er over oss. Jeg nyter hvert minutt, morgen og kveld er den beste tiden på døgnet synes jeg Etter å ha spist oss mette, fått i oss nok å drikke og mørket faller på er det dags å falle tilbake i posen for å få seg noen timer søvn før forhåpentligvis spillet begynner. Plutselig suser det to sorte skygger rett over hodet på oss og innover myrområdet ved gapahuken vår, det er to Orrhaner som flyr inn på spillplassen og setter seg i toppen av noen nedbrente furuer. De starter med kveldsspillet og dette lover godt for morgenen når lyset kommer tilbake. Jeg sovner relativt fort til lyden av forskjellige snorkevarianter, men bare etter noen timer med søvn våkner jeg av kutring og sjoing fra Orrfuglene. Lufta blir helt fylt opp av langtrekkende "Tsjoo-yysch". Jeg stikker snuta frem gjennom åpningen av gapahuken og ser en tjukk graut av en tåke, men spotter flere fugler som sitter i toppen av trærne rundt. Men ingen fugl er nede på bakken og slåss, er ingen hunnfugler å se gjennom tåkehavet heller. Jeg drar frem kamera og får tatt noen bilder av den nærmeste fuglen som sitter å sjoer i et tre. Etter en stund så trekker vi ut av gapahuken og ut på plassen, fuglene har flyttet seg lenger vekk til et annet området kan jeg høre. Jeg blir ivrig og legger i vei med telezoomen under armen i håp om å få sett hanene i kamp og få tatt noen gode bilder av dem før leika er over. Jeg følger lyden av fuglene som virker som at de er nærmere enn de er, jeg går en god stund gjennom tåka mens jeg prøver å ikke lage for mye lyd. Men når jeg kommer frem til plassen så klarer jeg knekke en stor grein på bakken og fuglene blir skremt, de satt bare i toppene her og men uansett ergerlig. Jeg snur meg og skal gå tilbake men skjønner at jeg egentlig har rota meg litt vekk, tåka er tjukk og ser ikke mange meterne foran meg. Men jeg skimter sola og følger øst for å komme til vannet som jeg kan følge tilbake til bålplassen vår, etter en halvtimes tid ser jeg såvidt siluetten av hatten til Tore og fortsetter mot den. De er allerede igang med morgenbålet og er på frokosten, jeg kjenner at jeg er sulten selv og setter meg ned for å nyte en porsjon grøt mens jeg ser dagen lysne til og tåken lette på sløret sitt. Det ser ut til å bli en strålende dag idag og det er null vind, gleder meg som en unge til å ta fatt på kanopadlingen og gli gjennom et blikkstille vann. Vi pakker sammen og blir enig om at det kunne vært en bedre orreleik, men turen og været har vært helt upåklagelig. Vi setter kursen videre nedover med kanoene og ender tilslutt dagen tilbake til parkeringen og avslutter turen vår. Hit må jeg tilbake til ved en annen anledning og da skal jeg ha med fiskestangen og. Takk for nå

Her ser du utsikt fra hodeputen, telt om natta og teltet i oppsatt tilstand med ekstra bardun på midten (hvis noen har en bedre løsning på dette, tar jeg gjerne innspill

Jeg endte med å kjøpe Marmot Tungsten 1p og har prøvd det på en enkel tur uten regn. Liker det veldig godt på mange måter: det er god plass inne, ganske høyt under taket, praktisk med lommer rett innenfor døren hvilket er genialt for et rotehode som meg. Jeg har et liggeunderlag som er 65cm bredt, da er det ca 15 cm igjen. Jeg kan ligge i sjøstjerneformasjon uten problem

Ingen problem med hund opp til Møysalen.

Dersom du skal ha kortere enn inn til Rasletind, samtidig som det skal være populært har jeg følgende forslag: Da utgår Rondane. I randsonene til Jotunheimen står du igjen med: Nautgardstind - jevn, slak, ikke en typisk kjøretopp (for slak?), men i godvær en "trygg" topp. Loftet - populær, cruisetopp, men har ett pari opp som må vurderes eller omgås. Steindalsnosi - kortest?, ikke så populær som nabo Fanaråken. Lauvnostind - populær, lang jevn kjøring, store svinger. Kanskje den beste av de mer alpine toppene. Fra Leirungsdalden - flere topper med kort anmarsj, men snøforhold/rasfare må vurderes bedre, flere går på bre. Fra Spiterstulen - Keilhaus (fortopp til Galdhøpiggen) ett "trygt" valg etter Tinderennet, følg trasee. Fra Krossbu - Smørstabbsbreen og de snilleste toppene rundt. Valdresflya - lavere topper, bare å titte rundt seg og velge den man synes er fin og ser slak ut. Har vært mye vind i år, så jeg vil tro både loside (skare/is/avblåst) og leheng (mye snø) bør vurderes spesielt ved valg av tur. Lykke til

Hei Du trenger ikke verstingsoveposen før du kommer litt opp i høyden. Når du kommer over en 4000 meter så blir det merkbart kaldere. Ikke bare på grunn av lavere temperaturer, men kroppen din produserer ikke like mye varme. I tillegg så vil du nok drikke mye vann, som kroppen må varme opp, så du blir kaldere av den grunnen og. Jeg hadde med en verstingpose, rett og slett for at jeg ikke fikk tak i den posen jeg ville ha. Den posen jeg brukte har komfort ned i 30 tallet, og jeg frøs ikke en eneste natt, utenom den siste natt på 4900 meter. Men da var det ekstra kaldt, med snøvær og sur sur vind, temperaturer langt under frysepunktet. -10 pluss en ekstra fleezpose eller noe nede er nok, du kan ta på ullundertøy i tillegg. Klassifisere meg i samme klassen som deg, ikke så veldig frøsen, men jeg frøs siste natten, selv med tre lag på beina, tre pluss dunjakke på overkroppen. Vi måtte faktisk frem ullvotter og vindhansker, og den tjukkeste lua. Tror det var spesielt kaldt den natten vi gikk opp, men det kan skje igjen. Sko, der brukte jeg crispi besseggen hele veien, andre i gruppen brukte joggesko helt til siste natten. Det er smak og behag. Men siste natten må du ha gode sko, joggesko blir for kalde. Du bør også kjøpe ett par gamasjer til du skal ned, ellers blir det mange pauser for å tømme sko for stein og sand, og gnagsår vil det da bli. Noen få tips til deg: - Ta med en pakke real turmat du liker. Det kan hende du sliter med maten, og da vil en slik være redningen før toppnatta hvis du ikke får i deg noe. - Drops med sterk smak, smakssansen din kan bli litt rar i høyden, og du kan bli veldig veldig tørr i munn/hals. Drops er da godt, f.eks kamferdrops. - Energidrikke i pulverform som du kan blande ut. - Begynn å bære litt tung sekk nå, fyll den vannflasker. Så øker du vekten gradvis frem mot turen din. Da blir kroppen din vant til belastningen, du blir sterkere, og du har en litt bedre mulighet på toppen. - Ikke undervurder Killi, det er ikke en fottur, det er en utfordrene oppgave, de fleste klarer den, men funksjonsteste deg selv og utstyret før turen. Ingenting er mer irriterende enn å finne ut at den spenna på sekken presser på den knappen på jakke, som begynner å gjøre inn i helvete vondt etter noen dager. - Tynne ullhansker til å ha inni vottene, gir litt ekstra isolasjon hvis du trenger det. - Hodelykt må du ha til toppnatten. Til toppnatta så bør du ha med et eget sett med batteri som ikke skal tas frem før da. Petzel tikka er en knall en der, som også har rødt lys til bruk i teltet. Bruker mye mye mindre batteri, og du blender ikke den/de andre i teltet. - Staver kan være kjekt, jeg brukte delvis på toppnatta. - Ta med noen pakker med parazet og en pakke med ibux. Parazet fjerner hodepinen du kan få av høydesyken, ibuxen tar muskelsmertene. - Nyt turen, og bli med på så mange aklimatiseringsturer som mulig - Tenker du å bruke camel back, legg den igjen hjemme, den kommer bare til å fryse på toppnatta. Naglene flasker med stor åpning er kjekt. - Noe å snacke litt på den siste natta, det som funker for deg. Dere bør få tak i litt lokal valuta før dere kommer ned, minibankene er noen ganger tomme der nede. Jeg har noen hundretusen (ikke så mye som det høres ut som) liggende av den lokale valutan som dere kan få kjøpe til vanlig kurs om noen av dere er i oslo Lurer du på noe så kan du bare ta kontakt med meg, eller over en kopp kaffe i oslo.

Hei jeg har bare prøvd el-sykkel en enkelt gang, men min sønn er proff. sykkel mekaniker inkl. el-sykler. Han sir det samme som ovenfor: Billig el-sykler er ikke bra nok med batteri, motor mv. Og så trekker de som regel på forhjul. Så det lønner sig å kjøpe kvalitet her. Jeg prøvde med motor på forhjul, som er mulig å få til å skrense bare i grus. Til helårs bruk ville jeg klart velge med motor på bakhjul, innvendig gear, skivebremser og batteri montert midt på sykkelen. Er både motor og batteri bak, blir den veldig baktung. Googler du el-sykkel finner du flere test, se hva syklist forbundet skriver. Se også på Oslo sportslager. Hilsen Elgen

Vi møtte en god del hunder over Romsdalseggen. Mesteparten av turen er veldig grei. Tror de fleste trengte litt hjelp på et par punkter, men det bør gå bra.