Vinnerliste

Søndag (31.05) gikk jeg Topp 7 Turen i Finnemarka/Drammen (jeg mangler nettilgang hjemme for tiden, derfor blir dette bare en kort bildehistorie istedet for en lengre rapport):

Kanskje jeg formulerte meg litt dårlig, men poenget var dilemmaet: du går opp på et fjell for å være der en uke og fiske, men kommer frem og ser at det er helt ufiskbart en uke eller to fremover. Og da mener jeg ikke at det bare var tregt fiske og dårlig vær. Været er strålende! Du velger å gå til vassdraget bortenfor som "trolig" er fiskbart", men det tilhører et annet kort. Ville du gått ned igjen fra fjellet i fire timers marsj, ordnet nytt fiskekort, og gått opp igjen? Eller fortsatt videre uten kort? Problemet med ordningen i dag, med alle grunneigerlagene, er at det oppstår så utrolig mange dilemmaer, spesielt for de som er veldig interesserte og fisker mye. De fyker etter vær og vind og prøver febrilsk å være på rett plass til rett tid, noe det ikke er helt enkelt å planlegge. Så er du i et område i en ukes tid, der du har mulighet til å fiske i tre fire forskjellige kortsoner, må du altså kjøpe fire forskjellige fiskekort for å være fleksibel i forhold til å kunne fiske der man tror det er best til en hver tid. Du har også dilemmaene med parkering. Jeg drar ofte og leter etter nye vann og vassdrag, men da aner jeg ikke hvor lenge turen varer. Det kan være fra tur retur samme dag, til en uke. Skal jeg da betale 500,- kroner i parkering "just in case", og fiskekort for tilsvarende? Det synest ikke jeg. Min søken ut i naturen handler mye om frihet og det enkle livet. Og veldig ofte har jeg behov for å la være å ta valg, av den enkle grunn at jeg ikke har bestemt meg. La nå meg få jage litt etter vinden... Hvorfor kan ikke staten ekspropriere all grunn som blir brukt til friluftsformål som jakt og fiske? Det burde jo være mulig. Da har alle i det minste en sjanse til å få være med, både på reinsjakt og fiske i de beste laksevaldene. I stedet for som nå, da stadig mere blir privatisert og de pengesterke får råde. Vi i norge lider av grunneigermyelitis. En skikkelig nissesykdom. På New Zealand klarer de det. Der koster det 580,- for å fiske fra 1.april til 30.september. Hvor? Over hele landet. Her snakker vi system! Hvorfor kan ikke vi? https://www.mpi.govt.nz/travel-and-recreation/fishing/fishing-rules/ http://www.fishandgame.org.nz/content/fishing-licence-info

Har en Boxer som fyller 9 år i Oktober. Vært en kjempe flott turkompis i alle år, og har fremdeles masse energi og barnslig så det holder

Jeg tar ikke med fiskestang på tur, uten å samtidig ha med gyldig fisketillatelse. Enket og greitt.

Var på en ukestur rundt Kalhovd i fjor og kjøpte da fiskekort på inatur for området av Maarfjell Fiskerlag. De skulle ha 600 kroner for en uke med fiske for 1 mann med 1 fiskestang. Hadde jeg skulle fisket med garn og båt m/motor så kunne jeg vært med på den prisen, men ikke for stangfiske fra land. Og når jeg i tillegg måtte ut med over 400 kr i parkering så koster det meg altså over 1000 kr for å parkere bilen og dyppe sluken 1 ukes tid. (Hvis man da vil ta båten over Mår så kan man jo legge på noen 100-lapper til) Dette er nesten ran på høylys dag spør du meg!! Dette gjør at jeg vurderer andre områder eller dropper fiskekortet neste gang...

Vi har en golden retrievervalp på 6 mnd. Vi skal på blodsporkurs til helgen. Har vært med på hyttetur og lavvoturer og masse fisketurer. Hun er blitt svært glad i småørret gleder oss til hun blir litt eldre og kan være med på litt lengre turer. Men nå blir turene lagt opp etter hennes premisser.

Japp! En liten yorkshire terrier. Her er min lille lykkeball og turvenn Han nyter solnedganger... men liker ikke regn.. og han sovner på soppturer. Han rekker ikke så høyt over bakken, ...Sånn bortsett fra når han er på toppen av Snøhetta da

Jeg har selv benyttet Brynje Super Themro i mange år, både privat og utlevert i forsvaret. Super Thermo er som tidligere beskrevet syntetisk, har også prøvd Brynjes Wool Thermo (ullnetting) men jeg liker Super Thermo produktene best. Fukttransporten er bedre enn i ullnetting, jeg har aldri blitt kald i disse produktene. Bruker de både til trening og tur. Har flere venner som guider for ulike selskaper, disse har benyttet produktene på Grønland og på Sydpolen (og mange andre kalde steder). Årsaken er den gode fuktransporten og luftlaget nettingen skaper. adde den syntetiske nettingen vært ubrukelig og man hadde blitt kald, hadde nok disse aldri benyttet produktene, heller ikke forsvaret. Men i dag er det mange som mener at ull er enste som gjelder. Er enig at ull er topp, men utenpå en syntetisk netting.)

Fikk ikke brukt skiene denne helgen pga heller skralt vær, men fikk et ganske godt inntrykk av snømengdene. De er enorme for årstiden Så ut som det kom en god dose nysnø i helgen. Snøgrensen i de ikke solvendte sidene ligger omlag på tregrensen, ca 650-700. Var inne i Blådalen, der er det dessverre ikke brøytet, det går å kjøre til hyttegrenden på staffivatnet/jamtelandsvatn. Derfra er det mye snøklatter i vegen, så ut som en del av og på med ski. Noen bilder. 1) Fra Malmangernutn mot Bjørndalen, kom ned i Bjørndalen i slutten av april i fjor, da var det mindre snø 2) Geitadalstind og Ulvanosa i Uskedalen 3) Melderskin og Juklavasskruna fra fergen. 4) Gygrastolen Ser ut som om skisesongen varer en stund til

Fra en topptur til Værnestinden i Rødøy kommune 30. mai 2015

Det ble dessverre ikke Fjorda-tur og Fjellforumtreff denne helga, men vi kom da oss en tur innover i Losbyvassdraget med kanoen, og det var en flott tur. To voksne og to fireåringer. Det ble sent, men vi hadde heldigvis strålende vær innover på fredag. Var vel i gang med padlingen i 19-tiden tenker jeg. Kom oss raskt ut til en øy i Geitsjøen vi har vært mange ganger før på. Kvelden gikk fort og plutselig var klokka 22 og vi forsøkte overtale ungene til at soving var neste på agendaen. De hadde andre planer, vi hadde jo ikke fisket ennå! Fiskestang ble rigget, jeg husker ikke hva slags sluk det var, men vi har vel aldri hatt så små forventninger til fiske noen gang. Ungene derimot, var supertent. Og hva skjedde? Joda, Aurora på 4 år dro inn sin første fisk, en nydelig ørret. Den ble raskt omgjort til kveldsmat som ble inntatt i soveposen. Lørdag våkna vi til regnvær. Og regnet ga seg ikke. Brøyt leir raskt og kom oss ut i en fei. Det som er artig er at ungene gir jo blanke i hva slags vær det er - de er vant til all slags vær fra barnehagen og klager ikke. Utrolig gøy. På vei ut igjen trillet vi en gjørmete kano på veien nedenfor Losby Gods. Vi så nok ganske våte og kalde ut da en hotelansatt kom mot oss og spurte om vi kanskje ville ha litt kakao og vafler. Det ville vi selvsagt! Inne på hotellet ble vi tatt i mot med håndkler og vist ned i garderoben så vi kunne få tørket oss litt og oppe i restauranten ventet fire vafler og fire kopper kakao. Direktøren kom og kunne fortelle at hotellet spanderte. For en utrolig hyggelig ting å gjøre! Og ikke nok med det: Den gjørmete, våte kanoen vår fraktet de likegodt det siste stykket og de satte den fra seg i gangen utenfor restauranten slik at vi bare kunne kjøre bilen inntil hotellet! Stjerner i boka til Losby Gods med andre ord, takk for en super avslutning på en fantastisk fin tur.

Har ofte tenkt å lage en tråd der vi kan legge inn bilder fra småturene man går til daglig. De fleste av oss går jo småturer i nærområdet vårt - kanskje andre vil se hvor du bruker å gå, sykle, padle, ro eller løpe eller fly? Post gjerne på direkten - kanskje nevne hvor du er og hvor langt du har gått - kanskje en lokal fjelltopp? Edit 1 31 Juli 2016: Om du har gått en lang tur over flere dager og har mange bilder setter vi pris på om du heller skriver en vanlig turrapport. Da vil du kunne plotte turen på turkartet og det er lettere å søke seg frem til for andre senere. Edit 2 31 Juli 2016: Har opprettet et emne som heter "Jeg har oppdatert bloggen min" - post oppdateringer i bloggene her fra i dag av..

Min farfar var glad i friluftsliv hele sitt liv, og han var særlig glad i å tilbringe fritiden på Dovre og i Jotunheimen med Hurrungene. Noen av turene er behørig dokumentert med fotos, - de eldste fra 1890-årene. Før dette har jeg tegningene hans å forholde meg til. Jeg har bl.a. en skisseblokk med blyant- og tusjtegninger fra 1885. Farfar var da 23 år gammel og startet ferieturen på Oppdal. Det neste jeg vet sikkert, er at han overnattet på Åsåren skysstasjon i Ottadalen. De neste bildene viser Glittertind, Memurutindene, Galdhøpiggen og Stygghø. Men det er ett bilde jeg ikke klarer å plassere. Er det noen som kjenner igjen dette motivet? http://www.fjellforum.no/gallery/image/3483-/

I sommer tok jeg og fruen fatt på en av de flotteste kanoturene på sørlandet. Vi ville padle fra Straumsfjorden og ned til Tovdal. Gjennom den flotte Årdalen. Vi ble kjørt opp til Mjåvatnet i Valle hvor vi startet turen. Vi fikk satt ut kanoen og padlet avsted. Endelig er vi i gang på en tur vi har snakket om i hele vinter. I enden av Mjåvatnet er det en liten bæring på 150 m for å komme til Straumsfjorden. Dette er et stort vann som strekker seg over 8 km. Her er mange padlemuligheter med flere vann i grei bæreavstand. Vi skulle padle ca 7,5 km her. Strålende sol og vindstille. Fisken var bitevillig, så det ble noen greie stekefisk til middag. Siden vi kom litt sent avgårde, passet det å slå leir i sørenden av Straumsfjorden. Vi så 2 reinsdyr med kalv som beitet i krattet langs vannet Neste dag våknet vi til strålende sol. Tok oss god tid til frokost og kaffi. Vi pakket ned i kanoen og padlet videre sørover. I sørenden av Straumsfjorden er en stor fløtedemmning. Her åpnet de slusene når tømmeret skulle fløtes ned til Kristiansand. Imponerende arbeid disse karene holdt på med. Herfra og ned til Hjellevatn er det en bæring på 300 m. Liten høydeforkjell. I enden av dette er en bæring på 500 m og høydeforskjell på 60 m. langs en fin foss ned til Svoletjørn. Herfra er det ett par små bæringer ned til Kilsvatn. Her fikk vi tatt oss en lunsj og badet litt. Fra Kilsvatn og ned til Vånarosen er det en bæring på 300 m i fin sti (DNT) ca 40 høyde meter. Kilsfossen renner stor og fin ved siden av. Vi tenkte vi måtte begynne å planlegge middagen og kasta ut sluken i Vånarosen. Satt en på første kastet! Når vi var i enden hadde vi 3 stk. Nå kom en ny bæring på 400 m ned til Kjætebuvatnet. Litt tett kratt men kun 40 høydemeter. Mens vi padlet over dette vannet dro vi opp 2 fisk til. Da hadde vi nok til middagen i kveld også Fra Kjætebuvatnet og ned til Topsæ er en drøy bæring på 400 m og 50 høydemeter. Tett skog og litt opp ett par tverrdaler. Siste delen er bratt fjell når vi holdt oss nærme fossen. Mulig det erbedre å holde seg lenger inne i skogen. Topsæ er et stort vann på ca 4 km. Vi tenkte vi padlet over dette før vi slo leir for kvelden. Det var fortsatt ikke ett vindpust og strålende sol. Vi så en liten øy etter 3 km. Vi tenkte dette blir en fin leirplass. Og gjett om det var! Øya er dekket med ett teppe av krekling, så her var det bare å hive seg ned Med nystekt fisk og stekte poteter fra gårsdagen satt vi og kikket over Topsæ som lå blikkstille i kveldssola. Sola forsvandt og knotten kom. Vi krøp inn i teltet og sovnet raskt etter dagens bæringer. Neste morgen våknet vi til sol og en nydelig utsikt over Topsæ. Bare å få i gang kaffikjelen mens vi spiser frokost. Så forlater vi kreklingøya for å ta fatt på siste og fineste etappe. Årdalen! Når vi kom til enden av Topsæ så vi en gammel fløtehytte på østsiden. Vi tenkte vi ville prøve å bære på den siden, men fant fort ut at vi måtte over til vestsiden. Det var en slags sti her også. Er 1,3 km å bære, men vi linet kanoen de siste 500 m. Ved litt større vannføring og litt friskere mot, kunne nok dette stykket padles. Er ikke mer enn ca 25 m i høydeforskjell fra Topsæ og ned til Årdalstøl. Når vi hadde padlet ut Sveigshyl bærte vi opp på veien, over brua og ned til Bjoruvshyl. En bæring på 1,2 km og 20 høydemeter. Etter å padlet over Bjoruvshyl var det på tide med lunsj og bading! Vi nøt sol og sommer en god time før vi skulle inn i den varme skogen. Fortsatt ikke ett vindpust og sola steiker. Da er det varmt å bære sekk og kano... Det er en bæring på 1,7 km og 70 høydemeter for å komme forbi Åraksfossen. Og den renner i ett juv så vi måtte gå godt inn i skogen for å finne en egnet vei å bære. Dette var en av de tyngste bæringene. Når vi endelig kunne legge ut kanoen igjen var det stykkevis veldig grundt, så vi måtte ut noen plasser å dra. Vi padler inn i naturreservatet mens elva som slynger seg idyllisk nedover Årdalen. Litt nedenfor Videstøyl slår vi leir for siste natt. Middag og kaffi smaker nå! Det har kommet noen skyer og når vi har rigget oss til for natta, kommer det noen regndråper. Sovner fort til den trommingen. Neste morgen er det strålende sol! Det kan ikke bli en finere avsluttning. Siste delen av Årdalen er vanvittig flott med smal elv som slynger seg nedover langs gammel skog og store myrdrag. Mellom Sveigshyl og Ånebjør er det en liten bæring på 100 m forbi en foss. Etter Ånebjør er det også en liten bæring på 200 m. før vi padler ned mot Rjukanfossen. Vi drar i land ved Bjøkholdthylen for å slippe bæringer i det trange juvet før fossen. Nyter en lang lunsjpause ved Rjukanfossen før vi tar fatt på den siste lange bæringen på 3 km. ned til Dale i Tovdal. En fantastisk fin kanotur er ved veiens ende. Farvel Årdalen! Vi sees igjen

Kort tur i finvær. Tålmodighet er en dyd – jeg ikke har mye av. Etter å ha hatt problemer med akillesen i nesten enn 2 måneder, burde det være tid for en kort og enkel treningstur. Legene er enige om at det er kun «avholdenhet» som gjelder. Det vil si at senen skal være uten belastning til den er god, og det tar tid. Fysioterapeuten er nesten like sikker på at det ikke er nødvendig med helt opphold i treningen, men at det kan trenes så fremt det kan skje uten smerte. Men alle er enig om at det er "slow, heavy resistance"-trening som får senen bra. Vanskelig å vite hva som er rett, og enda verre å sitte rolig. Når det for en gangs skyld er bra vær en søndag, og det endelig er fremgang å spore, ble det skikkelig vanskelig å «holde igjen». Broderen og bestyrerinnen spurte begge om det ville være lurt å ta på tur. Uten sekk og bare begrenset lengde må kunne gå – i finværet en søndag i slutten av mai. Broderen kunne tenke seg en tur på høgjæren. Vi avtalte å møtes på Holmavatn. Der var det ikke mye folk. Mange var nok på 7 nuts marsjen i Sandnes. Oppover mot Synesvarden er det god sti. Selv om det hadde regnet mye i uka, var det forholdsvis tørt i stien. Og bra var det. Jeg hadde kjøpt nye sko for anledningen. Lave spasersko med gore-tex… Stiv såle og godt grep, gjorde at jeg valgte et par Salomonsko. Det var en ny opplevelse å ta i bruk lette sko. De veier jo nesten ingen ting i forhold til mine vanlige ALFA Walk King. Nå er det alltid et spørsmål om sko passer. Om de gir gnagsår. Og i mitt tilfelle, om de er brukende med en akilles-skade. Nå var turen ikke lang eller tung. Det skulle den da heller ikke være. Muligens ikke lang nok til å si noe fornuftig om skoene. Etter en times tur, virket de helt Ok. Ingen ømme plasser. Ikke behov for Compeed eller plaster. Og best av alt – det virket ikke som hælen hadde hatt vondt av turen med nye sko. Jeg hadde i hvert fall hatt godt av noe som endelig smakte av tur. På Synesvarden takket broderen for turen og fortsatte videre mot Steinkjerringå, mens jeg tok en liten pause. Det var tid for noen små tilbakeblikk. En gang for omtrent 30 år siden sto jeg også på Synesvarden og kikket nedover mot kjerringå. En søndag i mai, med flott vær. For første gang alene. Jeg spurte en annen om det var langt ned. (Ja, jeg var ny på stedet og hadde nettopp startet å gå tur etter et langt opphold pga familie.) Jeg fikk til svar at det ville ta litt over en halv time. Det var langt. Det fikk bli en annen gang…. Det er mange turer siden. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

De fleste synes det er greit å betale for fiskinga, og fiskekultiveringa som gjøres. Men det må bli mer felleskort for naturområdene. Til en fornuftig pris, ikke som i feks Maarfjell sameige. Da er problemet minimalisert ang folk som ikke ønsker å kjøpe kort. Folk som gir eff er uansett overalt så noen vil komme til å fiske ulovlig okke som. Når jeg har vært på Hardangervidda går jeg der jeg sjøl vil gå, jeg går knapt forbi hytter da jeg skyr slike steder som pesten. Altfor mye folk og ufrihet. Jeg kjøper fiskekort der det faller seg naturlig. Kommer oppsynet kjøper jeg kort av den eller de personene. De skal nemlig tilby deg å kjøpe kort før de evt bøtlegger/anmelder deg om du da på tilbud ikke vil kjøpe kort. Vil de anmelde deg uten å tilby deg kort så påminn dem om det for det er den praksisen som skal utvises. Det er dog ulovlig å ikke gi dem navnet ditt om de skal anmelde deg. Men de kan jo ikke gå løs på folk heller om de ikke gir fra seg navnet (Jeg gir dog ikke navnet mitt frivillig fra meg...)

Helt klart det som burde vært gjort. Problemet er bare at alt går i feil retning i så måte... Money talks... Til og med i Finnmark der nesten alt har vært statlig grunn så driver Finnmarkskommisjonen på med å utrede hvorvidt områder med dertil hørende jakt- og fiskerett skal privatiseres. Et annet paradoks til diskusjonen er følgende: Hvis man går ned i ei lakseelv uten fiskekort eller utfor sesongen og slenger uti sluken så får man virkelig smekk på pung, uten å ha gjort noen som helst skade. Mens det i andre enden vedtas at hele laksebestanden i Repparfjordelva skal utslettes med et pennestrøk fordi gift fra gruvedrift skal dumpes rett ut i fjorden for kortsiktig profitt for storkapitalen. Det er sinnsykt! Og det hever ikke akkurat min "moral" rundt fiskekort. Man skulle jo da tro at gruveselskapet måtte betale "bot" for skadene det påfører... Men det er tilsynelatende ikke så viktig med fiskeretten likevel sålenge noen kan tjene seg skikkelig rik på å ødelegge den... Men nåde den fattige stakkaren som "tjuvfisker" seg en laks...

Har kun hatt selkjøtt på tur, lettere med tørrfor da:)

Rart ingen har svart deg her ennå. Jeg kan komme med litt kanskje. Har kun én kanotur i området omtrent som den svarte ruta du har skissert. Ellers har jeg noen fotturer. Strekket mellom Øvre Storfisktjønn og L. Vonsjøen er omtrent 2km. Ikke særlig sti. Et tråkk her og der. Blir nok tungt. Mellom L. Vonsjøen og Våndåhåan er det mye stein. Finnes en klopp over reingjerdet øst for utoset. Elva fra L. Vonsjøen renner "under" bakken og ses sjelden. Skikkelig villmarkspreg dette området. Bruk en natt eller to ved L. Vonsjøen. Villmarkssjø og med finfin kvalitet på fisken. Bare røye der. Mulig også abbor. Det skal finnes et bæretråkk fra L. Vonsjøen sør til Vonsjøen. Kvalitetsfisk skal finnes i Vonsjøen. Herfra via Läsjön til Bredåsjön og så videre til Rogen. Bærestien går nær Bredån. Tror det blir bare kav og tungt å bære småtjønnene du skisserer med blå rute. Tror Läsjön er privat og forbudt fiske? Svart rute du skisserer er enklest å ta ved å padle lengst sør i Käringsjön og så bære over til tjønnet nordvest for Hån (tydelig sti). Derfra enkleste vei (dvs. over der det er kortest bærestrekk) nordvestover mot Öster-Rödsjön. Bærer ned til Rogen langs elva på tydelig sti. Fra Revsjøen velger dere å bære mellom småsjøene der det på kartet ser kortest ut. Der går bærestien. Be om tips når dere betaler fiskekort/parkering på Käringsjön. Der får dere også vite hvilke vann som er forbudt å fiske i. Les gjerne om mine turer i området på bloggen min

Svalbard Flex1 er ei fin allroundbukse, men som Steinar sier kan den bli litt varm på de fineste sommerdagene. Du kan jo ha med en shorts for de dagene. Svalbard Flex1 er ikke vanntett, men den tåler noen regndråper uten at du blir våt. Til gjengjeld tørker den veldig fort, og den puster mye bedre enn ei skallbukse, Min favorittbukse til turer i tørt og ikke for kaldt vær er Norrøna Fjørå - den er lett (tynnere enn Svalbard), har veldig god lufting og er god å gå i. Men den er heller ikke vanntett. Vanntette bukser blir fort alt for klamme i tørt vær.

5-600kr har jeg betalt for taxi til spranget.

Har obs og Janus i Trondheim. Kjøpte Janus til min mann som brukte den hver dag på jobb (jobber ute med stive arbeidsklær) og Janus (buksa) gikk i hvertfall i stykker.. Så har mye å si hva man har utenpå for å si det slik...

Magne Landrø har en 412s i Lillestrøm

I motsetning til ran, er det heilt frivillig å fiske.

Hmm. På tunnelteltene til Hilleberg kan du velge med og uten balkong også.

Nå er vel Norge ett av de landa hvor det både er best tilgang til ferskvannfiske og det jevnt over til meget rimelige priser. Synes ikke denne ordningen er så mye å sutre over jeg. I de aller fleste vann er det bare tull å snakke om at hvermansen blir priset ut slik at man ikke har råd til å fiske. Og å klage over at forholda viste seg å være dårlige blir bare for dumt. En ting kan imidlertid bli mye bedre mange steder og det er organiseringen. Lappeteppe av fiskekortområder er en uting og gjør det vanskelig for de som ønsker å fiske lovlig.

Jeg tror nøkkelen til problemene ligger i de få setningene over. Og så tror jeg du har misforstått begrepene "familieråd" og "diplomati". Men spøk til side, Miamaria har et godt innspill over. En femtenåring med familien på ferie?? Om han gidder i det hele tatt å bli med, burde du juble av lykke - dersom det er familieferie du ønsker. Er ikke mange år igjen til du er nødt for å ta soloturer! Ville vurdert et nytt "familieråd" med litt ånkli diplomati. Kanskje det heller blir noe annet crazy som alle vil prøve?

Hvis den minste er femten er jeg imponert over at den eldste i det hele tatt kan tenkes å ville være med på ferie. Jeg protesterte høylytt da jeg måtte være med mine foreldre på ferie da jeg var 16, bare fordi et søskenbarn giftet seg. - Så kanskje benytte anledningen mens den ennå er der, og da er det antagelig deres behov som bør dekkes først og mest. Det er uansett neppe lenge til det er bare du og kjerringa som må finne fellesnevner.

Har hatt unga med på mange turer, alltid uten egen seng, så jeg skjønner ikke helt spørsmålet. Tenker du på om de ramler ut? Unger er utrolig enkle på tur, så lenge de føler seg trygge og er mette/varme/tørre. Her er noe av det vi har gjort: På hytte: -sovet på madrass på gulvet -samsovet i en køye (fungerer supert, ungen innerst mot veggen) -i egen seng men bygget opp en "vegg" av klær/teppe/dyne for å forhindre å trille ut. -aldri i øverkøye... I telt; -som oss, gjerne i en litt mindre sovepose. Hvis kaldt; barnepose inni voksenpose. -Ungen ved hodeenden til voksne, evt i midten. -Godt med klær, ull, om ungen vrir seg ut av posen ila natta. -Når ungen er mindre, bygget et "reir" av klær rundt for å trygge/ ligge roligere. -Hatt stor og romslig sovepose, gjerne med ekstra kile, og samsovet i soveposen. Alt etter barnets dagsform og utetemperatur. På kortere turer hvor vi hadde med bæresjal (evt knappetelt-duk fra forsvaret) hengte vi det opp som hengekøye mellom to trær for de korte midt-på-dagen-lurene. Det er kjekt å ta med de små på tur! Lykke til, og god tur!

Ha på deg mindre når du går, og ha pauseplagg lett tilgjengeleg øverst i sekken. Ta på deg pauseplagget når du stoppar, ikkje når du har sitte ei stund og er i ferd med å bli kald. Vær også konsekvent med å ta av deg pauseplagget før du byrjar å gå att, ikkje vent til du vert for varm. Dun eller ull som pauseplagg? Sjølv er eg ikkje i tvil, eg vel ull i den våte årstida. Dun misstar alle gode eigenskapar med ein gong det vert fuktig. Og det er når det er vått og kaldt at ein treng dei varme kleda som mest. Dun brukar eg kun om vinteren.

Jeg vil anbefale deg en Jervenduk Hunter mens du tar deg lengre pauser i Finnmarks sommeren. Du slipper mye av og på med masse klær når du vandrer/stopper. Tok meg pause der en sommer oppe i 400 meters høyde med alt av klær på meg, men frøs etter kort tid uten fjellduk.

Hvis du skal ha noe som er skikkelig holdbart av undertøy, så skal du kjøpe Brynje Super Thermo. Neida, det er ikke ull, men det fungerer faktisk bedre enn ull. Holder deg varm når det er kaldt, både når det er tørt og når det er vått. Du føler deg langt mindre våt med Brynje nærmest kroppen. Tro meg, jeg vet for jeg svetter mye når jeg går på tur. Jeg kjøpte for syv år siden (fant kvitteringen her om dagen) 5 stk slike T-skjorter med kort arm. Siden har jeg kjøpt 4 nye, men de er i en litt annen farge, så jeg ser når jeg tar de gamle eller de nye. Saken er at jeg går hver eneste dag fra september til mai i disse skjortene (hvis jeg ikke er på tur og har langarmete plagg). Ikke ett av dem viser det minste tegn på slitasje. Jeg skifter t-skjorte en tre ganger i uka ca, bare hiver den i skittentøyet. Så skjer det en hemmelig prosess og noen dager etterpå er t-skjorta vaska og i skapet igjen. Kona har etter hvert blitt så lei av å se Brynjemerket i halsen, at hun kjøper gensere og skjorter som er slik at de dekker brynjemerket. Til turbruk har jeg langarmede skjorter og også lange underbukser i samme Brynje Super Thermo. Nå har de kommet med gylf, og det er det neste jeg skal skaffe. Kun ett plagg har tegn på slitasje, og det er armbåndsuret som har forårsaket på en av de langarmede skjortene.

En sommerdag var jeg på Magerøya, det var 6-7 grader, kald vind og skikkelig guffent. Dagen etter var jeg i Tana, det var 29 grader, vindstille og lummert. Så varmt at jeg måtte inn på en butikk og kjøpe meg ei tynn hvit T-skjorte, jeg hadde bare sorte med meg - de ble for varme Klimamessig kan kyst-Finnmark og innlands-Finnmark være totalt forskjellig.

Syns det virker som om du har godt med klær i utgangspunktet - men skaff deg en stillongs Sånn ellers kan du forvente temperaturer fra 0 til 30 grader, så det kan være greit å kunne brette opp buksa. Min erfaring er også at det er veldig greit med vindjakke, ikke bare skall, da vind er et større problem enn regn, og skall kan bli klamt. så - tynn longs og tynn ullsinglet/ull-tskjorte - og vind/myggtett bekledning med god lufting. Mygghatt eller caps og myggnett er og et must.

Betalte i forrige uke 300 kroner for å fukte sluken i et vann i Trollheimen i helga. Vannet som var mål for turen skal inneholde virkelig svære ørret-kubber. Vannet er tappet ned til det groteske av TrønderEnergi (for andre år på rad leser jeg på nett.) Det påstås at "sikringsarbeider" er årsak. Brygga til venstre på bildet er brygga der turistbåten Trollheimen II som nå har en høyst usikker fremtid la til i "gamle dager" da det var vann i sjøen. Riktignok kan ikke bygdeallmenningen lastes direkte for hva rabiate kraftselskap klarer å grine seg til av dispensasjoner men det blir for drøyt å kreve penger for å få subbe rundt til knes i gjørme titalls og hundrevis av meter fra "land". Slike opplevelser gjør lite for å opprettholde motivasjonen til å kjøpe dyre fiskekort. I alle fall ikke "usett og uprøvd".

Fin tur du planlegger! Har du sett på elvene som kanskje skal passeres? Det trenger ikke bli noe problem, men kan være OK å ha det i bakhodet. Det kan jo bli en kald sommer og da kan elvene bli ganske store om det blir varmt/regn en periode. Et par tips: Det er Taxi for busspris fra Namsvatnet ved tog til/fra Namsskogan stasjon. Tilbringertjeneste fram til Namsvatnet (drosje/buss til busstakst), bestilles på tlf 07417 eller snakk med konduktør på toget. Når det gjelder rutebåten - er det vel Kurt Vollmo som er kontaktperson - Lenke Det er ellers veldig lettgått inn fra Svensk side - veien ligger jo der i samme høyde som resten av fjellplatået rett ved grensen.

Jeg har vel litt av samme utfordring som deg, men ungene er heldigvis så små foreløpig at de blir med på hva som helst. For min del løser jeg det ved å si fra i god tid. "Neste sommer skal jeg til Pasvik, jeg tar med ca halvparten av ungene" og da blir det sånn. Har innsett at noen ferier må jeg ta alene, og noen tar vi sammen. Fungerer egentlig veldig fint. Så mitt tips er: Dra alene!

Spar Kjøp har på Sveberg har også Janus, om du bor nærmere det området. Har solgt Janus barn for noen år siden, var ihvertfall bra kvalitet på det.

... og jeg har diplom, t-skjorte og veldig støle bein som gevinst etter dagens tur. Sleipt og gjørmete i lang kø, men det er en egen tilfredstillelse i å fullføre 35 km og 2400 høydemeter uansett http://www.bergen-turlag.no/album/album77/7Fjellsturen_1.jpg http://www.bt.no/sprek/Knall-og-fall-og-perfekt-turvar-3371556.html http://www.ba.no/__Dette_er_det_beste_jeg_har_gjort_p__lenge-5-8-85103.html

Har ullunderställ av märket Janus, köpt på Coop Obs. Vet inte om det finns i Trondheim? Antar att det finns någon i alla fall. Har hållit länge, törs inte säga ännu om det är mycket bättre än andra märken, men det häller minst lika bra och kostar betydligt mindre än halva priset mot de flesta mer kända märken, så köp två och de håller dubbelt så länge til samma eller fortsatt mindre peng.

Kom hjem i går fra en virkelig fin overnattingstur med kjekk ungdom!

Hva er en god kniv? Jeg har mange kniver, mellom 50 og 60 dersom jeg skal være ærlig. Amerikanske med fulltange og flåblad du knapt kan spikke en seljefløyte med til typiske norske tollekniver. Og noen har jeg laget selv. Det er dyre kniver og rimelige jeg har funnet brukt for å pusse de opp. Jeg ser at det er nok åtte av de som roterer i mitt bruk. Noen ganger en Hallingdal av eldre modell (stor tung og traust) noen ganger en lett kort kniv. Skal jeg fiske er valget et annet. Men de jeg bruker er alle gode for meg. De ligger godt i hånden som et godt verktøy skal. Kniver er personlig. Prøv de, kjenn hvordan det føles. Finn ut hvilket til hvilket bruk du skal ha kniven til. Lykke til med valget.

http://nwwoodsman.com/Articles/TarpSetUp.html Det er en del tips på YouTube, men selv har jeg brukt denne en del ganger.

Altså... WOW! Dette ble overdose med øyegodt Svimlende bra rapport og bilder, greit å dra på en slik reise rett fra kontorstolen! Rett og slett inspirerende, takk for opplevelsen

Som vanlig utrolig fine bilder, @Þróndeimr.

Skiver på: Storhornet, Godøya, Giske kommune (th) Signalen, Valderøya, Giske kommune (tv)

Start på Finse, det er det mest dramatiske utgangspunktet. Gå øst for Hardangerjøkulen om du ikke har veldig god tid. Gå sørover, med sola i ansiktet. Jeg har ikke gått på østvidda, tror terrenget er enklere og flatere, men vestvidda gikk jeg i fjor. Gikk via Hadlaskard og Hårteigen til Haukeliseter. Det var en flott rute, med passe kupert og dramatisk landskap.

Dette er direkte latterlig og igrunnen lavmål for dette forumet; voksne folk som mener det er helt OK å ta seg tilrette på annen manns eiendom. Om en er uenig i det at grunneier EIER ALLE rettigheter på sin grunn, inkludert fiske får en jobbe politisk for å endre dette. Av nokså åpenbare grunner kan en ikke selv velge hvilke lover og regler en ønsker å følge. Tjuvfiske er for alle normale mennesker akkurat like uakesptabelt som å naske i butikken eller forsyne seg i frimerkekassa.

Sov i bilen på en avsidesvei på Dovre forrige uke. Ble vekt av heftig knurring som viste seg å være en gjeng fjellrever som lekte 5m fra bilen. Telte 6-8 hvalper og to voksne. Ble tatt mange bilder!

Ber om at flyvraket får ligge i fred en stund til. Mitt navn er Roger Jernæs, og jeg er sønn til flyveren, Gullik Jernæs som forulykket med LN-HHM 23. mai 1978. Vi pårørende, har ikke vært klar over at vraket ikke ble fjernet med en gang havarikommisjonen var ferdig med sin jobb. Jeg fikk greie på det via en gammel klassekamerat for to år siden, som lurte på om jeg hadde vært der og sett vraket. Han hadde jaktet med folk som var kjent i området. Ble ganske satt ut da jeg fikk høre dette. Har brukt litt tid på å fordøye og tenke på hva eller hvordan dette skulle gripes an. Har helt siden 1978 hatt et ønske og trang til å oppsøke stedet, men har latt det bero i solidaritet med resten av familien. Min mor, sliter fortsatt med dette, og har en stor sorg i seg den dag i dag. Fikk greie på dette forumet for et par uker siden, og håper at vraket kan få ligge i fred en stund til. Vi har et stort ønske om å ha en minnestund ved vraket før vi setter igang og sørger for at det som er igjen av vraket blir ryddet opp. Vi i familien vil helst at dette foregår i vår egen regi. Dette skal vi gjøre så raskt vi kan. Takker på forhånd for den respekt dere viser min fars minne. Med vennlig hilsen Roger Jernæs Ps: Kan treffes på tlf: 92826391 Hører gjerne fra dere som har interesse eller fakta vedrørende saken.